Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om?

Transkript

1 Avslutningskonferanse for REGUT Distriktskommisjonens utfordringer til regionalforskerne Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om? v/johan Petter Barlindhaug Leder av Distriktskommisjonen

2 Foredraget Premisser og målsettinger for kommisjonen Regionalisering som hovedgrep for økt verdiskapning Trenger Norge en styringsreform? Kunnskapsbehovene

3 Hvorfor ble distriktskommisjonen nedsatt? Vedvarende sprik mellom mål og virkelighet Opplevelse av at landets verdiskapingspotensiale ikke utløses Følelse av at symbolpolitikk prioriteres fremfor en ambisiøs og helhetlig satsing

4 Målsettinger En distrikts- og regionpolitikk som: Er helhetlig, forutsigbar og ærlig Utvikler sterke, stolte og verdiskapende lokalsamfunn og regioner basert på naturgitte- og stedegne fortrinn, kulturelle særtrekk og relevant kompetanse Vekst basert på forskjellige fortrinn og forutsetninger Styrker den demokratiske deltagelse i beslutningsprosessene Folkevalgte organer med reell makt

5 Behov for et nytt begrep Gjennom mange år har distriktspolitikken hatt som mål å hindre fraflytting. Det gir assosiasjoner om Trusler som skal motvirkes Bevaringsverdige områder som må støttes Distriktskommisjonen mener at politikken må ha som mål å utvikle samfunn som: Er attraktive Har utviklingskraft Er verdiskapende Distriktskommisjonen har derfor valgt begrepet En politikk som skaper tilflytting

6 To politikkområder I den norske debatten brukes uttrykk som den smale (lille) distriktspolitikken og den brede (store). Disse begrep bør erstattes med to tydelige politikkområder Regionalpolitikken som skal føre til at Hele landet tas i bruk og samle by og land Gjøre landets verdiskapningskake større på den globale konkurransearena Distriktspolitikken som skal Kompensere for naturgitte veksthindringer

7 Et sterkt regionalt forvaltningsnivå I regionalpolitikken vil det regionale nivå være den viktigste aktøren. Dette for å: Ha fokus på: Det regionale vekstpotensiale Rammebetingelser for regional vekstkraft Oppgaver som egner seg for ulikhet Sikre helhet og større forutsigbarhet i det offentlig tjenestetilbud

8 Regional makt og legitimitet Sterk regional makt forutsetter regioner med: Stor forhandlings- og forvaltningskompetanse Naturlige grenser for å utøve ulikhet Ressurser for å inngå partnerskap (uten ressurser, ingen interessant partner) Regional makt krever legitimitet for beslutninger fra: Statlig nivå storting, regjering, sektorer og foretak Kommunalt nivå periferikommuner og de store byer Regionalt nivå en utviklingspartner med beslutningsmakt

9 Eventuelle nye grep i oppgavefordelingen Regionale styringsdokumenter med overordnet fokus på hvordan skape regional og lokal vekstkraft Fra statlig delegering til helhetlig regionalt bestilleransvar for vesentlige deler av Infrastrukturen Innovasjon og FOU Fra rent statlig plan-, miljø- og verneansvar til statlig/regionalt ansvar Juridisk bindende planer Planlov med regionale forskrifter Vern gjennom fornuftig bruk Kommunale overføringer Fra klientfokus til incentiver for vekst og verdiskapning Fra fokus på offentlig sysselsetting til fokus på lovpålagte oppgaver og tilrettelegging for vekst Fra landbrukspolitikk til helhetlig bygdepolitikk Kan landbruksoverføringene deles i to politikkområder ett for primærproduksjon og ett for en mer næringsnøytral bygdeutvikling

10 Offentlige oppgaver - en ny ansvarsfordeling? I. Forvaltningsoppgaver 1. Person- og rettighetsbaserte ytelser hvor: o Likhet er resultatkrav Stat 2. Person- og rettighetsbaserte tjenester hvor: o Produktet kan ha lokal/regional tilpasning 3. Bærekraftig utvikling o Planansvar, ressursforvaltning og vern med økt regionalt fokus Region II. III. IV. Statlige tjenester 1. Territoriell samordning av den regionale og sektorielle stat o Bestilleransvar Prioriteringer med fokus på verdiskapning 1. Næringspolitikk med vekt på regionale fortrinn 2. Målrettet innovasjonspolitikk 3. Infrastruktur for internasjonal konkurransekraft 4. Kultur og kompetanse for kreativitet og global konkurranseevne Distriktspolitikken 1. Synergi med regionalpolitikken 2. Vekstskapende og individfokusert

11 Har Norge behov for en styringsreform? De største nasjonale utfordringene synes å ligge i: Regionalpolitikken som politikkområde Å flytte reell beslutningsmakt og ansvar for helhet nærmere de det angår Av dette følger at: Nye distriktspolitiske tiltak og prioriteringer ikke er det viktigste, men En gjennomgripende styringsreform Har vi kunnskapsgrunnlaget for en slik utfordring?

12 Kunnskapsbehovene Vi har mye kunnskap om: Den historiske utvikling Sterke og svake sider ved dagens system Hva som skjer i andre land Alternative modeller for deler av samfunnet Men hvor relevant er dette for de nye utfordringer? Vi mangler tung faglig argumentasjon for helhetlige og nye nasjonale styringsmodeller Rolledeling mellom nivåene På tvers -prioriteringer mellom sektorer på samme nivå Samspillet mellom nivåene Geografiske sammenhenger

13 Beslutningsrisikoer Vi risikerer at politiske valg treffes: Uten stor faglig tyngde På basis av delevalueringer På primært ideologisk grunnlag Det regionale forvaltningsnivå skal vurderes med basis i evalueringer av fylkeskommunen og nye forsøksordninger Den vedtatte tidsplanen er for sen Kunnskapsnivået er for smalt Hvordan kan vi både øke kunnskapsnivået og øke beslutningshastigheten?