Norsk musikkråds innspill til Kulturutredningen mai 2012

Transkript

1 s innspill til Kulturutredningen mai 2012

2 Om Norsk musikkråd Norsk musikkråds medlemmer 33 norske musikkorganisasjoner utgjør Norsk musikkråds medlemmer. Til sammen har disse organisasjonene ca medlemmer. Fylkesmusikkråd Norsk musikkråd er representert i alle landets fylker med egne fylkesmusikkråd. Lokale musikkråd På kommunalt plan er Norsk musikkråd representert med lokale musikkråd i ca. 100 kommuner over hele landet. Norsk musikkråds formål Norsk musikkråd - musikklivets nettverk - er et samarbeidsnettverk og en interesseorganisasjon for musikklivet i Norge. Norsk musikkråd skal: Koordinere og initiere faglig og organisatorisk samarbeid innen musikklivet, lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Forvalte de offentlige økonomiske virkemidlene som organisasjonen til enhver tid disponerer til beste for musikklivet. Koordinere og initiere interessepolitisk samarbeid for musikklivet. Norsk musikkråd skal være den overordnede og samlende organisasjonen for musikklivet i Norge. Dette skal oppnås gjennom aktiv påvirkning av musikkpolitikken og frivillighetspolitikken, organisatorisk og faglig utvikling av musikklivet, og en ansvarlig forvaltning av offentlige midler som kanaliseres gjennom Norsk musikkråd. Med dette som bakgrunn skal Norsk musikkråd: Påvirke musikkpolitikken og frivillighetspolitikken i retning av forenkling, bedre synlighet og bedre økonomiske rammer. Påvirke nasjonale, regionale og lokale myndigheter slik at det legges til rette for at alle har tilgang til egnede lokaler til øving og fremføring av musikk i alle sjangere. Være en troverdig og relevant samarbeidspartner for offentlige myndigheter og medlemsorganisasjoner.

3 Viktigste endringer i kulturpolitikken etter Innføringen av momskompensasjon for frivillige lag og organisasjoner er en av de viktigste endringene i kulturpolitikken de siste årene. Det er viktig at løftet om en milliard i momskompensasjon i 2014 blir innfridd. - Økningen i ressurser de siste årene har ført til større aktivitet på kulturfeltet de siste årene. Den økte aktiviteten har igjen ført til flere jobber og oppdrag for musikere og kulturarbeidere. Det som er betenkelig er at jobbene ikke er blitt bedre betalt. Det kan virke som at politikere på diverse nivåer mener at kulturbransjen kan jobbe billig fordi de jobber med noe de syns er interessant. - Tilføring av flere ressurser skulle skapt mer dynamikk i arbeidslivet, men institusjonsjobbene er sementert pga lønns- og pensjonsvilkår. Den store økningen i pengeoverskudd har ikke endret på de forholdene. Levekår for kunstnere har ikke blitt bedre på tross av bedre økonomiske vilkår. Endrede arbeidsbetingelser for Norsk musikkråds medlemmer siden Strengere krav til rapportering, kontroll og lignende gjør at det brukes mer ressurser på administrering og mindre på faglig utvikling. Denne tendensen har blitt veldig forsterket det siste året. Selv om kulturfeltet nasjonalt har opplevd stor vekst de siste årene, ser vi at det er svært liten økning i midler til drift av frivillige organisasjoner. - Det frivillige musikklivet har ikke opplevd noen stor vekst de siste årene, mest institusjoner og lignende. Mye av grunnen til dette er at kulturloven ikke virker etter intensjonen. - Etter opprettelsen av Musikkutstyrordningen ble midlene til kompetanseutvikling flyttet til Norsk musikkråd og lagt inn i samme pott som Tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjon under navnet KOMP. Det er minimalt med midler som ble overført og derfor svært få som får tilskudd til kompetanseutvikling i forhold til antall søkere. KOMP bør flyttes til en egen post på budsjettet og økes betraktelig om man ønsker videre kompetanse- og repertoarutvikling på lokalplanet. Tilgang til kulturopplevelser - Det rytmiske feltet har fått nye arenaer og er styrket faglig og aktivitetsmessig i form av nye ledd (regionale kompetansesenter, regionale organisasjonsledd). Dette har bidratt til at tilgangen til kulturopplevelser har økt for folk flest. Opprettelsen av Musikkutstyrsordningen, de nasjonale scenene for folkemusikk og jazz samt festivalstøtten og musikerstøtten har også bidratt

4 positivt i forhold til dette. Opprettelsen av arrangørstøtteordningen har vært positiv for helårsarrangørene. Det er også viktig at denne er tilgjengelig for alle sjangere, men den må den styrkes ytterligere for at den skal kunne dekke behovet for arrangører i alle sjangere. - Det har skjedd mindre for andre felt og sjangere. Vi ser ikke den tilsvarende positiv utviklingen for kor, korps, orkester osv. Alle støtteordninger må bli universelle og gjelde for alle sjangere. Generelle innspill - Kulturlivet bør ses i en sammenheng mellom statlig, regionalt og lokalt nivå. Begreps- og innholdsmessig er det et problem at det opereres med forskjellige kulturbegrep på de tre nivåene. På kommunenivå er for eksempel idrett en del av kulturlivet, noe som virker tilslørende der økte bevilgninger til kultur i realiteten er en reduksjon som er større enn de statlige tilskuddene. I så måte går da an å spørre seg om kulturlivet hatt noen reell vekst siden For lokalt og regionalt nivå bør det komme en avklaring på hva som er idrettsformål og hva som er kulturformål i ressursbevilgninger. I tillegg bør statlige tilskuddordninger som går til lokale og regionale aktiviteter styrkes betraktelig. - Norsk musikkråd mener at det fremover må settes et sterkt fokus på lokaler til musikkformål. Investeringer i nye arenaer fra kommuner og fylker sin side, går til idrettsanlegg fordi støtteordningene gjør det til et naturlig valg. I kultursektoren investeres det for det meste i prestisjebygg, selv om det er stor mangel på tilrettelagte brukshus for kultur. Idretten har egne arenaer for forskjellige idretter, kulturen har ikke det. Dette er både et helsemessig problem og et kvalitetsmessig problem, da uegnede lokaler kan forårsake hørselsskader samt forringe kvaliteten og interessen for musikken. Når det gjelder akustikk, så behøver et korps en helt akustikk enn et kor eller et rockeband, men mange øver i lokaler med helt gal akustikk. Her kan mye kan gjøres med få grep, men det trengs ressurser til dette arbeidet. Skolebygg er viktige tilbydere av øvingslokaler for det frivillige musikklivet. Det er derfor viktig at skolens rolle som lokalmiljøets viktigste kulturhus tas hensyn til ved nybygg og rehabilitering. Når det gjelder tilgang til øvings- og framføringslokaler i kulturhus opplever mange av våre medlemmer at prisen blir for høy. - Det bør komme en avklaring i forhold til kulturskolene. I kulturløftet er det en prioritet å styrke kulturskolene, men de sliter fortsatt med høy pris og lange

5 ventelister. Det er uheldig at det ikke er kommet en avklaring på om kulturskolene er en kultursak eller en skolesak. - For å bedre kunstnere og kulturabeideres levekår bør staten bidra til etablering av forsikrings og pensjonsordninger som kan gjøres gjeldende for freelancemarkedet og deltid/sammensatte/brøkstillinger. - Det er en allmenn oppfatning at bibliotekene er den arenaen i samfunnet som har lykkes best med integrering. Bibliotekene har en utjamnende funksjon i samfunnet, tjenesten er gratis og tilgjengelig for ressurssvake grupper. På tross av at bibliotekene er et satsningsområde i kulturløftet 2, har det skjedd lite på området. Vil få mye igjen for ytterligere satsning og styrking av bibliotekene. - Dersom regjeringen og stortinget vedtar å endre tippenøkkelen slik det er foreslått, MÅ finansieringen til kulturen sikres. Mvh Norsk musikkråd Magnar Bergo (sign.) Daglig leder