RISØR KOMMUNE Enhet for kultur

Transkript

1 RISØR KOMMUNE Enhet for kultur Arkivsak: 2015/ Arkiv: C00 Saksbeh: Jorunn Bøe Dato: Strategisk plan for kunst- og kulturformidling i Aust-Agder Høring Utv.saksnr Utvalg Møtedato 26/15 Kulturkomitéen Rådmannens innstilling: Strategisk plan for kunst- og kulturformidling i Aust-Agder tas til etterretning.

2 Vedlegg: 1 Strategisk plan for kulturformidling i Aust-Agder Kort resymé Aust-Agder fylkeskommune arbeider strategisk og målrettet for å ivareta og videreutvikle et godt og levende kulturliv som kommer alle innbyggerne i fylket til gode. Planarbeidet på området gir mulighet til å vurdere nye retninger og kulturpolitikken i tiden fremover. Retningen skal ha sammenheng med statlige og regionale føringer på feltet, og de skal være forankret lokalt. Strategisk plan for kulturformidling ble vedtatt i desember 2009 og revideringen av denne ble igangsatt februar Saksopplysninger I forbindelse med oppstart av planarbeidet ble en bredt sammensatt prosjektgruppe nedsatt og gruppa har gjennomført fire møter i løpet av 2014/2015. Gruppen hadde følgende sammensetting: - Kultursjef i fylkeskommunen- prosjektansvarlig - Kulturrådgiver Aust-Agder bibliotek og kulturformidling- prosjektleder og sekretær - Leder av Aust-Agder bibliotek og kulturformidling - Fire representanter fra kommunene i Aust- Agder, fordelt ut fra ulik kommunestørrelse; kommunene Arendal, Valle, Risør og Grimstad - En representant oppnevnt av Utdanningssjefen i AAfk - En representant for kunstnerne oppnevnt av Agder Kunstsenter - En representant oppnevnt av kulturinstitusjonene i Aust-Agder: Aust-Agder kulturhistoriske senter, Næs Jernverkmuseum, Grimstad bys museer, Setesdalsmuseet skal sammen oppnevne en representant - En representant for det frivillige kulturliv i Aust-Agder oppnevnt etter forslag fra Aust-Agder musikkråd - En representant oppnevnt av Norsk Kulturforum (NOKU) - En representant oppnevnt av fylkeselevrådet i Aust- Agder - En representant oppnevnt av eldrerådet i Aust-Agder Planen bygger på satsinger og hovedprioriteringer som følger av Regionplan Agder 2020, og som speiles i fylkeskommunens økonomiplan Valgte temaområder for planen skal gjenspeile hvilke områder fylkeskommunen ønsker å prioritere i den kommende fireårsperioden. Planen omfatter derfor ikke alle områder i kulturfeltet. Målet er at planen skal kunne brukes som et arbeidsredskap for fylkeskommunen, kommunene og andre aktører på kulturfeltet i Aust-Agder, både som et strategisk dokument og konkret handlingsplan. Det er et mål for Aust-Agder at kreativ virksomhet skal stimuleres, at det skal være fokus på samarbeid og kunnskapsdeling. Det er og et mål at flere skal ta del i kulturelle opplevelser. Ut i fra dette blir planens visjon: Aust-Agder- der vi skaper, deler og opplever kunst og kultur Økonomi Planen har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Planarbeid I Strategisk plan for kunst- og kulturformidling i Aust-Agder står det regionale samarbeidet sentralt. Regionplan Agder Med overskudd til å skape er det viktigste overordnede plandokumentet for regional utvikling og har vært et viktig dokument for hvilke retning Strategisk plan for kulturformidling i Aust-Agder har tatt. Planen gir en prioritering av viktige mål og gjelder for begge Agder-fylkene. Hovedmålet i planen er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er

3 attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Det viktigste grepet i planen er økt samhandling- fordi det bare er gjennom samarbeid vi kan nå ambisiøse mål. En nedsatt faggruppe som har bestått av representanter fra begge Agderfylkene har prioritert følgende saker: 1. Samarbeid og nettverksbygging mellom kulturaktørene 2. Talentutvikling 3. Uthavnene på Agder 4. Fellessatsing på idrett i Agder 5. Møteplasser og kunnskapsutvikling Strategisk plan for kulturformidling i Agder Planen har tre prioriterte innsatsområder: - Utvikling og samhandling - Deltakelse - Kunstproduksjon Under hvert innsatsområde prioriteres tre strategier, som tas videre i til sammen 17 tiltak. Om utvikling og samhandling sier planen: Samhandlingstemaet er tydelig i Kulturutredningen 2014 (Enger utvalget): Utvalget er overbevist om at grunnlaget for bred deltakelse i kulturlivet legges i den enkeltes lokalsamfunn. Det betyr at det må være en tilstrekkelig sammenheng i den lokale, regionale og nasjonale kulturpolitikken, slik at myndigheter på alle nivåer kan ha en rimelig forventning om at de tiltak de setter i verk når de mål de har satt seg. Planen fremhever at de regionale institusjonene er våre felles kraftsentra for kunst og kultur i landsdelen. Disse har latt seg realisere gjennom samarbeid mellom stat, fylkeskommunen og kommuner. Å fortsette utviklingen av disse, øke samarbeidet mellom dem og videreutvikle samhandlingen mellom den enkelte institusjon og kunst og formidlingsmiljøene, vil bringe Agder videre som kulturregion. Videre heter det: God samhandling blir stimulert av gode møteplasser. Faglig påfyll og nettverksbygging inspirerer til nytenkning og felles satsinger. Kulturansatte trenger kolleger og samarbeidspartnere, og delingskultur utvikles gjennom jevnlige og varierte treffpunkter. Planen trekker spesifikt Ungdommens Kulturmønstring, Den kulturelle skolesekken og Kulturskolen som satsinger som har mye å vinne på samhandling. Aust-Agder fylkeskommune skal ta en aktiv utviklingsrolle på kulturområdet. Samhandling mellom forvaltningsnivåer, institusjoner og andre aktører kan utvikles gjennom å inngå avtaler eller å arbeide med felles utviklingsprosjekter. Om deltakelse sier planen: En inkluderende kultursektor er en sektor der alle har like muligheter til deltaking og til å utvikle sine skapende ressurser, uavhengig av faktorer som sosialøkonomisk, kulturell eller religiøs bakgrunn eller funksjonsevne. Deltakelse i kulturlivet henger sammen med sosialøkonomiske variabler. Det er tendenser til økende klasseforskjeller i samfunnet vårt, og dette gjelder også for kulturlivet. Det kan være høy terskel å oppsøke enkelte kulturarenaer, og det handler både om økonomi, alder, kulturell tilhørighet og

4 kulturarenaens evne til å tilpasse tilbudet til ulike befolkningsgrupper. Det er en utfordring å få en mer inkluderende publikumsutvikling i kulturlivet, spesielt gjelder dette bruk av kulturinstitusjonene. Om den kulturelle grunnmuren sier planen: Den kulturelle grunnmuren kan forstås som den kulturelle infrastrukturen som gir hele befolkningen tilgang til kunst- og kulturfaglig kompetanse, deltakelse og opplevelse. Begrepet er hentet fra Kulturutredningen, og det peker samtidig på hvor fokuset for kulturpolitikken bør ligge i tiden fremover. Kunst- og kulturfag i opplæringen, kommunalt og frivillig fritidstilbud og lokalsamfunnets kulturelle arenaer trekkes spesielt frem som viktige hjørnesteiner. Barn og unge Barn og unge er viktige deltaker i det lokale kulturlivet og de må ha mulighet til både å oppleve og utøve. Viktige arenaer kommunene kan bruke og videreutvikle: - Den kulturelle skolesekken - Ungdommens kulturmønstring - Kulturskolen Formidling til nye målgrupper bør ha et tydelig fokus i planperioden. Dette gjelder både publikumsstrategier i institusjonen, men også formidling av profesjonell kunst og kultur i fylkeskommunal regi. Det skal tas hensyn til både språkbakgrunn, alder og sosioøkonomiske tilhørighet for å oppnå størst mulig deltakelse i kulturlivet. Om kunstproduksjon sier planen: Aust-Agder er et av fylkene i landet med lavest antall bosatte kunstnere. I følge Norsk Kulturindeks 2014 ligger Aust-Agder på 16.plass av alle fylker i landet, både i rangering av det totale kulturnivået og av antall bosatte kunstnere. Norsk Kulturindeks 2013 viser at andelen kunstnere bosatt i Aust- Agder ligger godt under landsgjennomsnittet. I Aust-Agder var det da denne undersøkelsen ble gjennomført 1,9 kunstnere per tusen innbyggere på landsbasis. Det fremkommer også at tildelingen fra Statens kunstnerstipend tildelt kunstnere bosatt i Aust-Agder ligger lavt når man regner kroner på. Innbygger. Søknadsmengden fra Aust- Agder er også lav. En av strategiene fylkeskommunene legger opp til er å tilrettelegge bedre for kunstnernes mulighet til å leve og arbeide i regionen. Det vil være nyttig å foreta en kartlegging av kunstfeltet i regionen for å danne et tydelig bilde av virkemiddelbruk og skape helhet i denne. Med en mer målrettet strategi på kunstfeltet i regionen kan en stimulere til økt tilflytting og dermed økt kunstproduksjon. Folkehelse og levekår Det er et sterkt fokus på folkehelse i fylkeskommunens kulturarbeid. I denne planen gjelder det spesielt i kapittel 3.2 om deltakelse. Om mangfold sier planen: Det kulturelle mangfoldet omfatter alle uttrykk, ideer, kompetanse og kulturarv som finnes hos enkeltmennesker og i ulike fellesskap i samfunnet. Kulturelt mangfold i kulturlivet handler om å fremme mangfoldet i ideer, tanker og holdninger, om å fremme et estetisk mangfold, og om å fremme deltakelse på tvers av sosial og kulturell bakgrunn. Denne forståelse ligger til grunn for dette planarbeidet, og mangfold vil være et gjennomgående tema. Vurderinger Planen har valgt 3 satsningsområder. Det gjør planen tydelig og dermed et godt verktøy for brukerne

5 av planen. Det samme kan en si om planens struktur, det er en tydelig fordeling mellom områdebekrivelse, utfordringer, strategier og tiltak. Listen bakerst over tiltak, gir oss en god oversikt over hva som skal prioriteres i perioden. Diskusjonen i plangruppen har vært frodig, og det har vært stor enighet om valgte satsningsområder: - Utvikling og samhandling - Deltakelse - Kunstproduksjon De valgte områdene har både et blikk i tiden, men har også tatt strategiske valg som virker riktige ut i fra regionens samlede tilstand. Rådmannens konklusjon Strategisk kulturformidlingsplan for Aust-Agder er et godt og omfattende arbeidsdokument. Planen tas til etterretning.