RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

Transkript

1 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2016/447-1 Arkiv: L12 Saksbeh: Heidi Rødven Dato: Endring av reguleringsplan for Risør sentrumforslagsstiller: Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 31/16 Miljø- og teknisk komité /16 Bystyret /16 Bystyret Rådmannens innstilling: Saksprotokoll i Miljø- og teknisk komité Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Som saksordfører ble oppnevnt Paal E. Salvesen, A. Miljø- og teknisk komites innstilling til bystyret:

2 Saksprotokoll i Bystyret Det ble fattet følgende enstemmige vedtak: Saken utsettes. Saksprotokoll i Bystyret Innstillingen fra Miljø- og teknisk komite ble enstemmig vedtatt. Vedtak:

3 Vedlegg: 1 Reguleringsbestemmelser og retningslinjer for gjeldende plan Kort resymé Reguleringsplanen for Risør sentrum er vedtatt I forkant av vedtaket pågikk det en langvarig prosess som startet på 1970-tallet og skapte en forståelse for hvor viktig vern av Risør sentrum er for byen, næringslivet og kulturminnevernet. Planen er i daglig bruk og er fremdeles brukbar, men årene som har gått har medført at kunnskapen om hvorfor det er viktig å verne Risør har blitt dårligere blant mange. I tillegg er det behov for å endre planen på flere måter, i form av tydeligere arealbruk og tydeligere bestemmelser. Det er også temaer som nå er aktuelle å belyse som ikke var det i Rådmannen fremmer herved en sak om oppstart for planendringen i samsvar med vedtatt planstrategi. Planarbeidet skal utføres med bruk av kommunale ressurser, men med ulike former for medvirkning og faglig støtte. Saksopplysninger Gjeldende bestemmelser og retningslinjer er lagt ved til orientering. For plankart henviser vi til kommunens hjemmeside kart. Planen regulerer hele sentrumsområdet med formålet spesialområde bevaring etter gammel plan- og bygningslov av I tillegg har den ulike formål som bolig/forretning/kontor, bolig, næring, veier, grøntarealer osv. Den regulerer ikke sjøarealene. Foreløpig er det nedsatt en intern arbeidsgruppe som består av byantikvar, samfunnsplanlegger og enhetsleder for plan- og byggesak. Det er avholdt et arbeidsmøte. Hovedmålet med planendringen er å fokusere på byutvikling og vern samt å revidere bestemmelsene til planen. Det er mange temaer som kan være ønskelig å belyse i planprosessen, herunder: Strategier for sentrumsutvikling vern/utvikling, grøntområder/friområder, parkering/sykkelparkering, tilgjengelighet/universell utforming, næring, fortetting etc. Differensiering av vernehensyn, vurdere soner. Hensynssoner for støy. Planavgrensning bør området utvides. Smau og smett sikring av gamle ferdselsårer. Nedgravde søppelanlegg. Randsoner. Konsekvenser av framtidig havnivåstigning. Brannsikring. Etc. Punktlisten er ikke uttømmende. Planarbeidet bør ha en god medvirkning uten at det stopper framdriften. Det må vurderes om det skal være en tradisjonell oppbygging med styringsgruppe, prosjektgruppe, arbeidsgruppe og bruk av referansegrupper. Prosessen må avklares med tanke på møtevirksomhet utad. Hvilke type møter er det behov for, hvor langt skal man gå i å involvere innbyggerne og andre viktige grupper og hvor mye tid skal man bruke på dette.

4 Økonomi Rådmannen ser for seg å bruke egne ressurser på planarbeidet i likhet med hvordan administrasjonen jobber med mange andre planer for øyeblikket. Vi har høstet god erfaring med denne typen å jobbe på framfor å benytte mye konsulenter. Erfaringen er at det er interessant å jobbe på tvers i organisasjonen, at kompetansen internt øker og at eierforholdet til planene styrkes. Dersom det underveis i arbeidet blir tydelig at det er fagområder kommunen ikke selv kan dekke og konsulent blir nødvendig, vil rådmannen måtte ta dette opp politisk og foreslå finansiering. Kommuneplan Risør skal vokse og være attraktiv, både for fastboende og gjester. Risør by er en svært viktig del av kommunens merkevare som trekker både turister og fastboende. Derfor er det avgjørende å forvalte byen på en faglig god måte samtidig som den skal kunne utvikles. Verneplanen er moden for en revidering og ikke minst er prosessen med å endre planen viktig fordi den setter søkelys på hvorfor og hvordan vi ønsker å verne og utvikle byen vår. Folkehelse og levekår Disse temaene må belyses i planbeskrivelsen. Klima og miljø Dette vil bli et eget tema i planbeskrivelsen. Næringsperspektiv Som nevnt ovenfor er byen vår viktigste merkevare og derfor avgjørende i et næringsperspektiv. Men noen ganger legger vernet hindringer i veien for næringsutvikling. Kunsten er å finne de gode kompromissløsningene uten at vernet blir skadelidende i for stor grad samtidig som næringslivet kan utvikles. Dette vil bli et viktig tema i planbeskrivelsen. Vurderinger Rådmannen foreslår følgende organisering: Styringsgruppe Miljø og teknisk komité. Møter holdes Prosjektgruppe Næringssjef, repr. fra rådmannens stab (folkehelse), enhetsleder eiendom og teknisk, samfunnsplanlegger, kommunalsjef, byantikvar, kultursjef og enhetsleder plan og byggesak. Møter holdes Arbeidsgruppe Byantikvar, repr. fra enhet for eiendom og tekniske tjenester (vei, vann og avløp), repr. fra enhet for plan og byggesak, enhetsleder plan og byggesak. Jevnlige møter. Sånn rådmannen ser det bør det avholdes et bredt forankret oppstartsmøte. Denne typen møter holdes hver gang en reguleringsplan skal startes opp for at ulike fagområder skal vurderes tidlig i prosessen. Vanligvis deltar eier, plankonsulent, brannvesen, enhet for eiendom og tekniske tjenester og enhet for plan og byggesak. I tillegg til disse anbefaler rådmannen en bredere forankring hvor også fylkeskommunen, fylkesmannens beredskapsavdeling, veivesenet, barnas representant, kommunelegen, byantikvar, samfunnsplanlegger, RTA og Friluftsrådet Sør deltar. Av andre bidragsytere underveis i prosessen vil rådmannen fremheve Historielaget, Reiselivslaget, Gårdeierforeningen, Verneforeningen, Fortidsminneforeningen, velforeninger i sentrum,

5 Handelsstandsforeninger og Risør by as. Her kan det trolig også være flere som kan være aktuelle. Listen er ikke uttømmende. Av formelle råd må Eldrerådet, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Barne- og ungdomsrådet involveres. Hvorvidt det skal avholdes temamøter/folkemøter må vurderes. Tidsperspektivet for arbeidet bør strekke seg over ca. ett år. Prosessen er viktig i dette planarbeidet og det anbefales ikke å jobbe så raskt at viktige diskusjoner blir skadelidende. Planen skal fremmes som en detaljreguleringsplan med juridisk bindende kart og bestemmelser. Det betyr at samtlige eiere innenfor planområdet skal tilskrives og er part i saken. Også organisasjoner som f.eks. Verneforeningen er part i saken. Arbeidet er med andre ord svært omfattende. Det må i samsvar med plan- og bygningslovens kap. 4, utarbeides planbeskrivelse og risiko- og sårbarhetsanalyse. Det må vurderes om det er krav til planprogram og konsekvensutredninger. Rådmannens konklusjon Arbeidet med endring av verneplanen igangsettes i medhold av 12-14, jfr i plan- og bygningsloven.