Kultursektoren i kommunene

Transkript

1 Kultursektoren i kommunene

2 I små kommuner bruker man hverandre til ulike tjenester. Vaktmestrene på skolene hjelper for eksempel til med å flytte materialer til konserter etc. Det er mye samarbeid på tvers av kommunegrensene og mye frivillig innsats fra lag- og foreninger. Kulturenheten er preget av stor bredde i tilbudet, og små deltidsstillinger med tildels komplisert saksbehandlerkompetanse. Dette gir en meget sårbar enhet. I en anstrengt kommuneøkonomi blir kultursektoren også gjenstand for kostnadskutt og nedbemanning. Kommuneøkonomien er under stort press. Både organisering, budsjett og bevilgninger er under lupen. Hva som vil skje i 2014 er ennå uklart. Foto forsiden: Ingvild F. Melien/ Motiv: Kulturhuset Stormen, Bodø NOKU, 1. opplag * 2014

3 Kultursektoren i kommunene Utover surveyundersøkelsen Kommunalt kulturliv i endring 1 som kom i 2010, finnes det lite tall og fakta om hvordan kultursektoren er organisert i kommunene, hvor mange kulturansatte det er og hvilke oppgaver som prioriteres. Norsk kulturforum sendte i vår ut en enkel spørreundersøkelse til landets kommuner. Vi ønsket å få svar på hvordan kommunene organiserer arbeidet og antall ansatte i kultursektoren. I tillegg ønsket vi noen overordnede opplysninger om hvilke kulturarenaer som brukes til kulturaktivitet. Vi har fått 171 svar, noe som sannsynligvis gir et skjevt bilde av hvordan det arbeides med kultur i kommunene som helhet. Surveyundersøkelsen Kommunalt kulturliv i endring viste at flertallet av kommunene ikke hadde egne kulturavdelinger, men var organisert sammen med andre sektorer eller kultur var direkte underlagt rådmannen. Hovedtrekkene i disse resultatene er sannsynligvis fremdeles gyldig. Svarene fordeler seg med flest svar fra kommuner med inntil innbyggere, noe som er naturlig ut fra dagens kommunestørrelse og fordeling generelt. Organisering Gjennomgangen av svarene viser interessante trekk i organisering og tilrettelegging av lokalt kulturliv. Det mest iøynefallende er det store mangfoldet. Vi forsøkte å organisere svarene etter følgende kategorier. Gjennomgangen viser imidlertid at kommuner med tilnærmet lik organisering har plassert seg i ulike kategorier. Dette kan skyldes at vi bruker begreper ulikt og omtaler de samme strukturene med ulike navn. Vår bruk av ordet etat ble kommentert av flere. Etter gjennomgangen av alle svarene ser vi at det kan være vanskelig å finne felles dekkende begreper for de ulike organisasjonsløsninger. Kommunene er organisert i både tonivå- og trenivåmodeller. Strukturene beskrives med ulike begreper som tjenesteområde, enhet, etat, avdeling, seksjon m.m. og det er ikke alltid like lett å se på hvilket nivå de ulike begrepene brukes. Mange kommuner har organisert arbeidet i egne kommunalavdelinger, andre i tilsvarende strukturer men under andre betegnelser, og atter andre i egne kulturavdelinger. Vi finner benevnelser som kultur og næring, - skole, kultur og barnehage, - kultur 1 Prosjektet Lokalt kulturliv i endring, i regi av Norsk kulturråd og gjennomført av Norsk senter for bygdeforskning i Trondheim og DIAFORSK ved Diakonhjemmets Høgskole i Oslo, har publisert rapporter, bøker og artikler der boken Lokalt kulturliv i endring som kom i 2009 og Serveyundersøkelsen Kommunal kultursektor i endring, som kom i 2010, sammenfatter resultatene. Serveyundersøkelsen viste at flertallet av kommunene organiserte kultursektoren sammen med andre sektorer, underlagt andre sektorer eller hadde kulturarbeidet direkte under rådmannen. 1

4 og samfunn, - opplæring og kultur, - oppvekst og kultur, - kultur, drift og byutvikling, - landbruk, kultur og miljø, - samfunnsutvikling, økonomi og service, - tekniske tjenester og landbruksforvaltning, - plan og drift, lokal utvikling med mer. Relativt mange har organisert kulturarbeidet i rådmannens stab, noen som egen avdeling, noen med en ansvarlig kulturrådgiver, andre i mindre stillinger, og ofte med kulturskole, bibliotek, barne- og ungdomsarbeid underlagt andre enheter/avdelinger, eller som selvstendige enheter. I kommuner med tonivå-modeller er kultursektoren ofte fordelt på en lang rekke selvstyrte enheter som bibliotek, kulturskole, ungdomsarbeid, museer og lignende. I noen tilfeller med en saksbehandler for kultur i rådmannens stab. Der det er egne enheter for kultur, er kulturskolen, i vårt materiale, i hovedsak organisert sammen med kulturlivet for øvrig. Relativt mange har kultur- og oppvekst/opplærings/ skoleavdeling med underliggende enheter, men også her er det variasjoner mht hva som plasseres hvor og hvordan. Flere kommuner oppgir samarbeid med andre kommuner, spesielt når det gjelder kulturskolen. Med andre ord, bildet er variert og mangslungent. I noen av de åpne svarene henvises det til stor grad av idealisme i det offentlige kulturarbeidet, samtidig som samarbeid med frivillig sektor trekkes fram som viktig og nødvendig. Ansatte Svært mange kommuner har kultursjef, biblioteksjef, kulturskolerektor og barne- og ungdomsarbeider. Noen steder er kultursjef og kulturskolerektor en person, andre steder kultursjef og biblioteksjef. Mange kommuner rapporterer om et bredt spekter av aktivitet spredt på mange små stillinger. Det er for øvrig også mange ulike titler i bruk for ledere i kultursektoren. Det er ikke mulig å sammenligne tallene for antall ansatte i de ulike kommunene ettersom det er store forskjeller innen den enkelte kategori. Antall stillinger antyder likevel noe om den økonomiske situasjonen i kommunene m.h.t. hvordan kultursektoren prioriteres. Annet Det er forskjell mellom kommuner som setter kulturpolitikken høyt på dagsorden og kommuner som nedprioriterer kulturarbeidet. Vi leser også ut av svarene at det foregår omorganisering i mange kommuner, noen tilbake til egen kulturavdeling, andre over til bredere kommunalavdelinger eller tjenesteområder. Vi har ikke spurt direkte om økonomi, men det framgår av flere av svarene at mange sliter med dårlig økonomi. Dette knyttes også til begrunnelse for pågående omorganiseringsprosesser. 2

5 I noen kommuner har kultursjefene etablert interkulturelt samarbeid der både kulturfaglige spørsmål, økonomi og planarbeid debatteres og konkretiseres. Noen av disse kommunene har meldt tilbake om nytten av slikt samarbeid. De etterspør kunnskap fra sammenlignbare kommuner m.h.t. økonomi, organisering og drift. Norsk kulturforums undersøkelse er generell og gir dessverre ikke grunnlag for bastante svar utover de som er gitt over. Hus for kultur Et av de mest grunnleggende spørsmålene for lokale kulturaktører er: Hvor skal vi være? Dette synes også å være tilfelle i mange av de kommunene som har svart på undersøkelsen. Vi har i undersøkelsen ikke bedt om oversikt over hvem som eier og drifter kulturlokaler. Svarene antyder imidlertid at mange, om ikke alle kommunene har med hele bredden av tilgjengelige kulturlokaler, uavhengig av om de er eid av det offentlige, av organisasjonene eller av andre. Mange av kommunene har kulturhus og noen planlegger å bygge, men bredden av hus som brukes til kultur spenner fra idrettsanlegg, skoler, samfunnshus, flerbrukslokaler og kirker til gamle industrilokaler. Det er stort spenn i svarene. Flere kommuner melder at de har både god oversikt og relativt god tilgang på egnede lokaler. Andre refererer til manglende planer, gamle hus, uegnede lokaler og mye arbeid med tilrettelegging av hvert arrangement for å kunne bruke tilgjengelige arenaer. Flere kommuner melder økende etterspørsel etter produksjonslokaler for profesjonelle. Det nevnes også etterspørsel etter rimelige lokaler som både frivillig sektor og profesjonelle aktører kan bruke. Ut fra svarene kan vi konkludere med at mange kommuner fremdeles mangler egnede og tilgjengelige lokaler for hele eller deler av kulturlivets aktiviteter. Samtidig synes forståelsen for behovet å være klart og noen steder også forankret i planer og strategier for både nybygg, ombygging og rehabilitering. Vilje til samarbeid og kreativitet i løsninger synes fremdeles å stå sentralt i mange kulturarbeideres hverdag. 3

6 Gode ideer fra Trondheim kommune Norges kulturkommune 2013 Trondheim kommune utvikler i 2014 et nytt datasystem for registrering av aktører, utlån av lokaler og tilskuddsbehandling. Datasystemet er 3-delt Aktørbasen- Register over frivillige organisasjoner og andre aktører Bookingbasen - Datasystem for utlån av lokaler Tilskuddsbasen - Datasystem for tilskuddsbehandling Målsetting med det nye datasystemet Det skal bli enklere å skaffe seg oversikt over frivillige organisasjoner og andre aktører Det skal bli enklere å søke om å låne kommunale lokaler og å søke om tilskudd Det skal bli enklere å administrere utlån av lokaler og tilskudd Aktørbasen Register over idrettsklubber, frivillige organisasjoner, fritidskulturlivet og profesjonelle kulturaktører. Aktørbasen skal bidra til at relevant informasjon om aktører i Trondheim samles på ett sted. Det skal erstatte oversikten over organisasjoner som finnes på Registeret baseres på informasjon i Enhetsregisteret/Frivillighetsregisteret i Brønnøysund. Aktørbasen blir levert samtidig med Bookingbasen. Bookingbasen Den nye Bookingbasen tas i bruk i løpet av I forbindelse med omleggingen er det innført et nytt reglement for utlån av kommunale lokaler. Utlånsordningen skal bidra til at frivillige organisasjoner og aktører kan låne kommunale lokaler gratis når kommunen ikke har behov for å disponere lokalene selv. Det nye datasystemet skal synliggjøre bedre hvilke lokaler kommunen kan tilby frivilligheten. Nye nettsider for utlånsordningen er under arbeid Tilskuddsbasen Det nye datasystemet for tilskuddsbehandling skal Bidra til at det blir lettere for innbyggerne å søke om tilskudd og å rapportere på mottatt tilskudd. Effektivisere saksbehandling av tilskuddsøknader, rapporter og klager. Effektivisere kommunikasjonen mellom søkere og kommunen. Prosjektledelse Prosjektet er et pilotprosjekt i program for Digitalt førstevalg 4

7 For idretten er anleggssituasjonen rimelig bra med 2 idrettshaller, 1 idretts- og fotballhall og kunstgressbaner. Vi har også under oppføring en ny barneskole med idrettshall. Kulturlivet bruker idrettshallene til framføringer, i tillegg til kirkene og forsamlingshuset. Ingen av lokalene er spesielt godt tilrettelagt for kulturens behov. Vi har 7 skoler der bare en har et rom spesielt tilrettelagt for kulturlivet. Dette rommet er lite og kan ikke brukes til større framføringer. Skolenes gymnastikksaler brukes ikke av kulturlivet. Størsteparten av tilgjengelige lokaler for kulturaktivitet er grendehus/ samfunnshus som eies og drives av frivillige organisasjoner og bygdelag. Noen er under opprusting og har grei standard. Noen skoler har gymsaler med scene og brukes som kulturlokale for både lokale arrangement og profesjonelle tilreisende. Kommuneøkonomien er under stort press. Både organisering, budsjett og bevilgninger er under lupen. Hva som vil skje i 2014 er ennå uklart. Kulturskolen har høy aktivitet, men forholdene pr i dag er kritiske for et felles arbeidsmiljø. Det gjøres kontinuerlig grep for å hjelpe på situasjonen. Hvor og når planlagt utbygging og etablering av nye lokaler vil gjennomføres er usikkert.

8 Tollbugt 17 Postboks 414, Sentrum, 0103 Oslo T: