Innspill til Kulturutredningen 2014

Transkript

1 Innspill til Kulturutredningen 2014 Norsk kulturforum har tidligere kommet med innspill i forhold til våre medlemmers utfordringer. Norsk kulturforum ønsker med dette innspillet også å formilde egne erfaringer som nasjonal kulturorganisasjon. Hvilke effekter har politikken etter 2005 hatt mht. kulturpolitiske mål om tilgang til meningsfull egenaktivitet og gode kulturopplevelser? Det er ingen tvil om at kulturlivet i Norge har blomstret etter Tilbudene er bredere og bedre, og kvalitet og profesjonalitet er økende. Den positive utviklingen knytter seg til enkeltinstitusjoner, enkeltorganisasjoner, enkelttiltak og enkelttema. For disse er det gjennomgående økte og tilgjengelige ressurser. Vi har fått et bredt spekter av kompetente kunstnere og kulturarbeidere, gode prosjektledere, iverksettere og utviklere. Det er kommet flere gode utdanninger knyttet til ulike fagområder som i dag er nødvendig for å arrangere og produsere aktiviteter og tiltak. Freelancemarkedet kan være en utfordring for mange, men bidrar til høy kvalitet og stor bredde. Utfordringene knytter seg til at de ulike vellykkede satsingene ikke er satt inn i en større sammenheng. Dette har kanskje hemmet nødvendig samarbeid, bedre ressursutnyttelse og muligheten for å ta ut mereffekten av satsingene. At det heller ikke er satt av midler til dem som er opptatt av helhet og sammenheng gjør at vi i dag er i ferd med å miste viktig kompetanse, spesielt lokalt, men også regionalt og sentralt. Det er også en utfordring at den statlige kulturpolitikken er fordelt på relativt mange departement, der hvert departement har sine egne mål og strategier. Kulturdepartementets ev rolle som koordinator fungerer etter vår vurdering dårlig. På hvilke måter har politikken etter 2005 bidratt til å endre arbeidsbetingelsene for Norsk kulturforum? Norsk kulturforum var en av de sentrale aktørene i arbeidet fram mot Kulturloven. Dette arbeidet startet med et samarbeid i Fellesforum for kulturorganisasjoner og Ti bud for kulturen, tilbake til begynnelsen av 2000-tallet. Norsk kulturforum koordinerte og la til rette for vesentlige deler av dette arbeidet. Fellesforum for kulturorganisasjoner mistet etter 2005 mye av sin kraft. Dette har mange forklaringer, men en viktig årsak var Kulturløftet 1 og etter hvert Kulturløftet 2, som delte kulturpolitikken opp i enkeltelementer, og med det bidro til å ta fokuset bort fra helhet og sammenheng i kulturlivet. Ettersom de fleste organisasjonene i Fellesforum for kulturorganisasjoner har fokus på avgrensede temaområder, ble det for mange både enklere og mer lønnsomt å operere på egen hånd, eller sammen med like organisasjoner. Insentivene for samarbeid ble borte. Norsk kulturforum passer ikke inn i Kulturløftets sjanger- og temaoppdeling. Vårt fokus er gode rammevilkår for lokalt kulturarbeid i hele sin bredde og dybde. Vi er opptatt av overordnede problemstillinger knyttet til gode rammevilkår, egnede lokaler, kvalitet i innhold og form og kompetanse for alle deler av kulturlivet. Kultur og samfunnsutvikling er en god overskrift for mye av vårt arbeid. 1

2 Våre medlemmer, og spesielt kommunene, rammes av de samme utfordringene som Norsk kulturforum nasjonalt. Når fokuset forflyttes fra helhet og sammenheng til uavhengige enkeltsatsinger, flyttes også kompetansen fra overordnet tilrettelegger og utviklerkompetanse til fagspesifikk kulturkompetanse. Dette har gitt mange kommuner mye ny og nødvendig fagkompetanse, og innbyggerne nye tilbud og aktiviteter. Men når kommunene mister dem som har kunnskap om helheten, og kompetansen for å binde sammen og utløse mereffekten av alle satsingene, blir det lokale kulturlivet fragmentert og uoversiktlig for alle. Endringene i kommunene har hatt direkte konsekvenser for Norsk kulturforums arbeid. Flertallet av kommunene mangler i dag det vi kaller overordnet tilrettelegger- og utviklerkompetanse. Dette sammen med stramme kommunale kulturbudsjett gjør kommunikasjon og samhandling vanskelig. Norsk kulturforum rammes på en måte dobbelt. Vi passer ikke inn i de statlige støtteordningene, og våre medlemmer har ikke økonomi for høyere medlemskontingent enn den som har vært de siste 6 årene. Samtidig opplever Norsk kulturforum økt etterspørsel etter vår kompetanse, vårt materiell og våre møteplasser. Kommunenes stramme kulturbudsjett gjør imidlertid at vi heller ikke kan ta betalt for de reelle kostnadene i disse tjenestene. Norsk kulturforum har siden 2008 hatt et nært og godt samarbeid med KS. Dette er naturlig ut fra at vi organiserer de samme medlemmene og har de samme overordnede innfallsvinklene. KS har i dag ikke, verken fokus eller fagkompetanse på kultur. Norsk kulturforum blir derfor den eneste nasjonale strukturen med generell kunnskap om kulturliv og kulturpolitikk i kommunene. I tillegg til kommuner og fylkeskommuner, er også offentlige og halvoffentlige organisasjoner og institusjoner medlemmer hos oss. Dette gjør at vi skiller oss fra KS mht bredde og innfallsvinkler til lokal samfunnsutvikling. Norsk kulturforum er for øyeblikket den organisasjonen i Norge som har best oversikt over utfordringene i lokalt kulturliv generelt. Samtidig er vi en av organisasjonene med minst ressurser. Vi har en samlet basisfinansiering på ca 2 millioner kroner i året, hvorav medlemskontingenten utgjør 60% av inntektene. Forholdet mellom forvaltningsnivåene. Kulturfeltet har de siste årene vært preget av lite og tilfeldig kontakt mellom nivåene. Dette gjør at kunnskapen om hverandre er svært liten på det enkelte nivå. Det er også en utfordring at kommuner og fylkeskommuner på kulturfeltet, må forholde seg til mange departement med ulike innfallsvinkler og strategier. Dette bidrar til økt byråkrati og detaljert rapportering. Kontakten mellom nivåene oppleves tilfeldig og lite målrettet. Med sin innretning på institusjoner, organisasjoner og enkelttema har Kulturløftet 1 og 2 bidratt til å usynliggjøre fylkeskommunenes og kommunenes plass og rolle i kulturpolitikken. Når tilskuddene går direkte fra staten til den enkelte uten at verken kommuner eller fylkeskommuner er involvert eller informert, mister disse både kunnskap og oversikt. Dette gjelder både offentlige, frivillige og private tiltak og aktiviteter. Det finnes få krav til rapportering for måloppnåelse for kultursektoren. Dette gjør at den generelle kunnskapen om lokalt og regionalt kulturliv i beste fall er fragmentert, i verste fall helt fraværende. Dette sammen med manglende forskning og utredning på lokalt og regionalt kulturliv, gjør at vi i dag har svært lite samordnet kunnskap om lokalt. 2

3 Fylkeskommunene har i dag gjennomgående god fagkompetanse på hele bredden av kulturoppgaver som ligger til dette nivået. Ettersom mange av fylkeskommunenes oppgaver er delegert fra staten, eller knyttet til samfinansierte tiltak og aktiviteter, er deres fokus i stor grad rettet oppover mot staten. Det er en utfordring at fylkeskommunene er svært ulikt organisert, der kulturoppgavene kan være fordelt på flere avdelinger og med ulike innfallsvinkler til arbeidet. Dette gjør samarbeidet mellom fylkeskommunene krevende og kommunikasjonen mellom fylkeskommunen og staten vanskelig. Fylkeskommunenes samarbeid med kommunene på kulturområdet er varierende. Fylkeskommunenes regionalutviklingsarbeid skal i utgangspunktet også omfatte kultur, men ettersom ansvaret for dette arbeidet er lagt til ulike avdelinger i fylkeskommunene, varierer innfallsvinklene mye fra fylke til fylke. For fylkeskommunene er det også en utfordring at flertallet av kommunene mangler kulturfaglig tilrettelegger-, utvikler- og plankompetanse. Norsk kulturforum i dette bildet Norsk kulturforums medlemmer er kommuner, fylkeskommuner, regionale og nasjonale offentlige og halvoffentlige institusjoner og organisasjoner. Vi har fylkeslag i de fleste fylkene. Fylkeslagene samler alle medlemmene i eget fylke til konferanser, møter og studieturer. Fylkeskommunene deltar både som medlemmer og som samarbeidspartnere i regionale arrangement, og noen fylkeskommuner finansierer hele eller deler av samlingene for våre fylkeslag. Norsk kulturforum har et tett og godt samarbeid med fylkeskultursjefkollegiet og deltar på kollegiets AU-møter og felles samlinger. Fylkeskultursjefkollegiet er tilknyttet KS, som deltar på de samme møtene. Norsk kulturforum møter gjennom egne nettverk og samarbeidspartnere kulturaktører på alle forvaltningsnivå. Kulturlovens betydning Norsk kulturforum har hatt et sterkt og systematisk fokus på forankring og bruk av kulturloven i kommuner og fylkeskommuner. Vi har utgitt tre hefter knyttet til forståelse, utvikling og bruk. Det er gjennomført flere konferanser og holdt et stort antall foredrag på lokale, regionale og nasjonale konferanser. Likevel må en konstatere at det er langt igjen før kulturloven er en lov med gjennomslagskraft i og for norsk kulturliv. Loven er kort og overordnet og egner seg godt for dem som ser muligheter og kan formulere planer og strategier. Men så lenge det ikke er noen form for krav om rapportering og oppfølging, blir kulturloven ikke tatt helt alvorlig. Selv om staten tar inn intensjonene i formålsparagrafen i relevante dokumenter og meldinger har staten i liten grad satt direkte fokus på forankring av kulturloven i offentlig politikk. Offentlig kulturpolitikk har de siste årene også fått sterkere innslag av prosjektorientering og finansiering, noe som kanskje har tatt fokuset bort fra den helhetlige og langsiktige kulturpolitikken som fokuseres i kulturloven. Arbeidet med kulturloven bør forankres i planstrategiene for kommune- og fylkesplaner i forbindelse med planstrategiarbeidet hvert fjerde år, og forankres i kommuneplanens samfunnsdel og handlingsdel, slik det er for den nye folkehelseloven. 3

4 Behov for endringer? Behov for et lokalt kulturløft De store økningene på kulturbudsjettet etter 2005 har ført til et bredere og sannsynligvis også bedre kulturtilbud til folk flest. Sett fra Norsk kulturforums innfallsvinkel er det forbedringspotensiale i måten en jobber med lokalt og regionalt kulturliv. Uansett innfallsvinkler og tema er all kulturaktivitet knyttet til et lokalsamfunn. Store institusjoner og nasjonale satsinger har også en lokal forankring. Når mye av midlene etter 2005 er kanalisert til slike institusjoner og tiltak vil også de kommunale kulturbudsjettene øke der disse er samfinansiert mellom stat, fylkeskommune og kommune. Når staten øker sine bevilgninger må fylkeskommuner og kommuner gjøre det samme ut fra en gitt fordelingsnøkkel. Disse bevilgningene gir seg utslag i KOSTRAtall som viser at også kulturbudsjettene i kommunene øker. Men det står likevel ikke så bra til i mange kommuner. Bibliotek, kulturskoler, barne- og ungdomsarbeid og en lang rekke lokale tiltak eksisterer mer på tross av enn på grunn av regjeringens kulturløfter. Dette skyldes at det i mange kommune ikke finners frie midler til lokalt kulturarbeid når samfinansierte institusjoner og store byggeprosjekter har fått sitt. Det kuttes i stillinger og det kuttes i tiltak. Når det gjelder hus for kultur har kulturlivet et vesentlig større etterslep enn idretten. Det mangler imidlertid oversikt over faktiske behov, noe som gjør det vanskelig å framskaffe tall og fakta. Dette skyldes i stor grad Kulturdepartementets håndtering av disse ordningene over tid. At det er bygget mange nye kulturhus i mange kommuner er ikke ensbetydende med at kulturlivet har egnede hus for kulturaktivitet. Ingen hus egner seg til alt, og det rapporteres om at mange nye kulturhus er for dyre for dem de er ment å være hus for. Lokalt kulturliv er mangefasettert. I en videre satsing bør det settes et sterkere og bredere søkelys på lokalt kulturliv og kulturpolitikk. For å få fram hele bredden i utfordringene bør det også fokuseres på regional kulturpolitikk både samarbeid mellom kommuner og forholdet mellom kommuner og fylkeskommuner. Kulturlovens intensjoner bør forankres i kommune- og fylkesplaner og følges opp med rapportering og forskning Det er behov for et lokalt kulturløft der bredden i lokale kulturtilbud og aktiviteter fokuseres Kommunene må tilføres fagkompetanse for helhetlig og overordnet kulturplanlegging Det er behov for et nasjonalt løft for flere og bedre kulturarenaer tilpasset hele bredden av lokal kulturaktivitet både for innøving, utøving og formidling. Kulturorganisasjonenes plass og rolle i kulturlivet? Norsk kulturforum er en av svært mange nasjonale kulturorganisasjoner. Kulturorganisasjonene er viktige aktører i norsk kulturpolitikk og mange har makt og gjennomslagskraft på sine områder. Det finnes i dag likevel liten oversikt over hvem vi er, hva vi gjør og hvordan vårt arbeid er koblet opp mot nasjonal, regional og lokal kulturpolitikk. Dette skyldes delvis at vi har forankring mot ulike departement, kulturråd, direktorat eller andre, men også at den statlige kulturpolitikken primært har hatt fokus på enkelttema og tiltak siden

5 Det offentliges sterke fokus på prosjektstøtte har bidratt til manglende oversikt. Mange organisasjoner legger egne strategier og tiltak opp mot tilgjengelige støtteordninger, og bruker mye tid og arbeidskraft på å få prosjektmidler og rapportere for disse. Det offentlige skal ikke styre de nasjonale organisasjonene, men dagens støtteordninger bidrar til en viss grad likevel til dette. Det er legitimt at det offentlige ønsker å bruke egne midler til egne mål, men da bør det offentlige også ha oversikt over totaliteten i disse bevilgningene. Dette er ikke tilfelle i dag. Det ligger mye kunnskap i mange departement og andre statlige institusjoner knyttet til rapportering fra nasjonale kulturorganisasjoner. Selv for små prosjekter ligger det ofte fyldig dokumentasjon for mål, strategier, økonomi, samarbeidspartnere med mer. Dette materialet brukes i liten grad av departementene selv. Her ligger det mye god kunnskap som burde underlegges forskningsmessig behandling. Hva vil vi med den nasjonale kulturpolitikken? Nasjonal kulturpolitikk er summen av kommunal, fylkeskommunal og statlig politikk. Det er i dag vanskelig å få øye på en nasjonal ramme rundt norsk kulturpolitikk. Forvaltningsnivåene mangler kunnskap om hverandre. Midler fordeles til enkeltprosjekter, tiltak og institusjoner og sees sjelden i sammenheng på tvers av innsatsområdene. Vi mangler kunnskap om helheten. Tilgjengelig forskning er fragmentert og lite sammenlignbar på tvers av tema og innfallsvinkler. Norsk kulturliv fortjener at de siste årenes store satsing på kulturopplevelser og aktiviteter, på kompetansebygging og kvalitet, samordnes til en helhet og forankres i en overordnet politikk for kultur og samfunn. Norsk kulturforum ønsker å være aktør i en slik overordnet og helhetlig tilnærming. Oslo Med vennlig hilsen Norsk kulturforum Jorunn Bøe Styreleder Åse V Festervoll generalsekretær 5