Samstemt! innspill til statsbudsjettet 2010

Transkript

1 Samstemt! innspill til statsbudsjettet

2 Samstemt! fortsatt med på notene Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten til å bli så gode som de selv vil og har forutsetninger for. Vi vil jobbe for at færre norske musikkartister skal leve under FNs fattigdomsgrense! Vi vil jobbe for at publikum skal få varierte musikkopplevelser. Flere og bedre konserter, i mange sjangere, på flere og bedre steder over hele landet! Vi vil bedre tilgjengeligheten til innspilt norsk musikk gjennom styrking og kvalitetsheving av distribusjons- og produksjonsmiljø! Vi vil arbeide for spredning av kunnskap og økt kompetanse. Og vi vil gi entusiastene de frivillige ildsjelene en bedre oppfølging. Det skal bli lettere å legge til rette for opplevelser for andre! Samstemt! - innspill til statsbudsjettet 2010 Samarbeidet Samstemt! startet opp våren 2004 etter at musikkorganisasjonene ble direkte oppfordret av kulturpolitikere til å stå samlet om felles krav. Siden har Samstemt! levert innspill til statsbudsjettene og laget utredninger på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet. I kjølvannet av Løken-utvalgets rapport for musikkområdet (juni 2008) har det skjedd flere strukturelle endringer for det rytmiske musikkfeltet. Blant annet har flere støtteordninger blitt samlet innenfor Norsk kulturråd, og NorgesNettet og MVO har blitt slått sammen til Musikkutstyrsordningen. Sistnevnte har fått en betraktelig økning av midler til sitt felt. Samstemt! er glade for det som er gjort innenfor musikkfeltet, men peker på at de gode intensjonene på det rytmiske området også må følges opp finansielt. Ikke minst gjelder dette innkjøpsordningen for fonogrammer og den viktige utviklingen av digital distribusjon av norsk musikk. Digital distribusjon er et av de mest aktuelle og omtalte områdene på musikkfeltet i disse tider, og det er avgjørende for hele musikknæringskjeden at dette prioriteres nå. Oppbyggingen av dette notatet følger tidligere Samstemtdokument, men inneholder kun prioriteringene for Enkelte områdetitler og tall er oppdatert fra tidligere Samstemtdokumenter i forhold til hvor det rytmiske musikkfeltet står i dag. Samarbeidet Samstemt! består nå av musikkorganisasjonene Fono, Landslaget for Spelemenn, Norsk Folkemusikk- og Danselag, Norsk jazzforum, Norsk Rockforbund, GramArt og Ny Musikk. Vi vil realisere det store næringspotensialet som norsk musikk har! 2 3

3 Ta vare på og dyrke talentene! Regionale sentre og felles regionale kompetansenettverk På oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet laget Samstemt! i april 2007 et notat som pekte på verdiene i å utvikle regionale kompetansenettverk for rytmisk musikk i Norge, og planer for etableringen av slike nettverk. I notat defineres regionale kompetansenettverk som de regionale samarbeidsstrukturer som foreslås opprettet. Regionale kompetansesentre defineres som de eksisterende jazzsentrene, samt sjangersentrene som foreslås opprettet innenfor pop/rock og folkemusikk. I dag spiller de ulike kompetansesentrene en viktig rolle i de ulike regionene, og fungerer som en faglig møteplass, kontaktpunkt, og kompetansebank for både musikere og arrangører. Sentrene er en viktig støttespiller og tilbyr tjenester som produksjonskompetanse, kurs, bransjetreff og koordinering av kompetanse lokalt og regionalt. Velfungerende kompetansesentre er også en forutsetning for de nyetablerte kompetansenettverkene. I notatet foreslås det derfor en framdriftsplan i tre faser: Fase 1: etablering av kompetansesentre for pop/rock og folkemusikk, samt videreutvikling av de regionale jazzsentrene. Fase 2: tilskudd til drift av regionale kompetansenettverk. Fase 3: etablering av felles regionale strukturer på tvers av sjangere. I notatet sier Samstemt! at fase 1 og 2 må gå parallelt. For andre halvår 2009 har Kultur- og kirkedepartementet bevilget et mindre beløp for oppstart av rytmiske regionale kompetansenettverk. Disse midlene vil bringe enkelte regioner inn i fase 2, hvor samarbeidet kan starte. Videre finansiering av disse sjangerovergripende nettverkene bør komme suksessivt fra Foreløpig gjelder ikke denne utviklingen alle aktørene. Det mangler fortsatt nødvendig finansiering for etablering og videre utbygging av de regionale sentrene som fase 1 innebærer. Denne finansieringen må også komme i 2010, slik at det blir en helhetlig utvikling for alle sjangerne. Statlige tilskudd til regionale sentre og felles kompetansenettverk: pop/rock jazz folkemusikk felles kompetansenettverk SUM

4 Støtte til musikere og ensembler De to støtteordningene for musikere og ensembler, underlagt Norsk Kulturråd, er viktige og nødvendige for å gi musikere forutsigbare levekår og gode rammevilkår for kunstnerisk utvikling. Den nye Musikerstøtteordningen skal dekke prosjekt- og turnévirksomhet og kunstnerisk utvikling for profesjonelle musikere på en sjangeruavhengig måte, og ensemblestøtten skal gi etablerte profesjonelle ensembler og band en basisstøtte for å sikre kontinuitet og kunstnerisk utvikling. Levekårsundersøkelsen for kunstnere (2008) viser likevel at kunstnere generelt og musikere spesielt overhode ikke har fulgt med på lønnsveksten i Norge de siste årene. Tiden er derfor inne for å rette opp i dette, og de to aktivitetsorienterte støtteordningene vil, med en nødvendig økning, være et bidrag til en slik vekst. Ut i fra søknadsbeløpene til den nye musikerstøtteordningen og den etablerte ensemblestøtten, er det behov for en betraktelig økning av ordningene fra Samstemt! påpeker i denne sammenhengen viktigheten av sjangeruavhengighet innen alle ordninger innen det rytmiske musikkfeltet, også Ensemblestøtten. I tillegg til en økning av støtteordningene, bør det vurderes en tillemping av regler for de selvstendig næringsdrivende innenfor kulturfeltet. Man bør ta utgangspunktet i de nåværende småforetaks-ordningene, som det i alle tilfeller er et behov for å gjøre noe med. Vi viser til at blant annet billedkunstnerne allerede har visse tillempinger i forbindelse med selvangivelsen, og foreslår en lignende tillemping også for musikere. Det er også behov for flere faste musikerstillinger i fylke og kommune. Levende musikk til alle! Gi spillesteder og arrangører forutsigbarhet Samstemt! har som mål at levende musikk innen for de rytmiske sjangrene skal være tilgjengelig for hele befolkningen, hele året, uavhengig av hvor i landet man bor. For at denne målsetningen skal realiseres er det helt nødvendig å fortsette satsningen på spillesteder, scener, klubber og konsertarrangører, slik at disse får forutsigbarhet og profesjonalitet i sitt arbeid med å tilby musikk til publikum over hele landet. Samstemt! er glade for den nyopprettede, sjangeruavhengige Arrangørstøtteordningen i Norsk kulturråd, og målet er at Arrangørstøtteordningen skal opp på samme nivå som Festivalstøtteordningen, som i dag er på 30 millioner. Et slikt nivå er i tråd med søknadsbeløpene fra helårsarrangørene i 2009 og nødvendig for å imøtekomme interessen og etterspørselen for norsk live-musikk. Samstemt! presiserer i denne sammenheng kravet om Arrangørstøtteordningens sjangeruavhengige profil, og at Ny Musikk nå er en del av Samstemt!- felleskapet innenfor det rytmiske musikkfeltet. Støtte til arrangører Støtte til musikere Støtte til ensembler 18, SUM 28,

5 Større tilgjengelighet for norsk musikk! Innkjøp og distribusjon av fonogrammer fysisk og digitalt «Vi vil legge til rette for en satsing på norsk musikk. Innkjøpsordningen for nye norske fonogrammer må utvides både i antall innkjøpte enheter og mottakssteder. Digital formidling vil bli viktigere og viktigere, her vil vi at Norge skal være i front.» kulturløftet, pkt 6 (2005) En robust innkjøpsordning for fonogrammer, både fysisk og digitalt, har lenge vært et sentralt mål for Samstemt!, og i statsbudsjettet for 2010 ønsker vi at innkjøpsordningen løftes frem. Norsk produksjonsmiljø for musikk står i fare for å forvitre som følge av forverret økonomi, hovedsaklig grunnet ulovlig nedlasting/fildeling. Et svekket produksjonsmiljø vil være en trussel for kvaliteten og mangfoldet i produksjonen av musikk i Norge, og er dermed en stor kulturpolitisk utfordring. Tiden er derfor inne for et kraftig offentlig engasjement med moderne virkemidler, for å ivareta norsk musikk som kulturbærer, og det haster med tiltak som kan gi forutsigbarhet i fonogramproduksjonen i Norge. En utvidet innkjøpsordning, der norsk musikk kjøpes inn uavhengig av format og tilbys publikum gjennom utlån og streamingtjenester, er et slikt tiltak. Modell for en digital ordning En digital innkjøpsordning må ha som formål å: tilby publikum tilgang til norsk musikk av god kvalitet. bidra til å sikre et framtidig livskraftig produksjonsmiljø for norsk musikk. sikre at konsum av norsk musikk skjer ved publikums bruk av lovlige digitale tjenester, dvs. hvor rettighetshaverne får vederlag for bruken Det er vesentlig at lovlig og (for publikum) gratis digital distribusjon fungerer som et utlån av musikk, på samme måte som å låne en bok eller en CD på biblioteket. En offentlig finansiert digital løsning skal ikke erstatte publikums kjøp av musikk, digitalt eller ved fysiske produkter, men vil bidra til økt kjennskap til og interesse for norsk musikk, og dermed også kunne bidra til økt salg av musikk digitalt eller fysisk. Samstemt! foreslår å bygge en digital innkjøpsordning på LåtLån-modellen, dvs. en streaming-løsning. Denne løsningen gir stor grad av kontroll med bruken, er lett målbar og medfører ingen problemer for brukerne mht. plattform, DRM-problematikk eller lignende. Vi er likevel åpne for en nedlastingsløsning av lydfiler med begrenset levetid, slik det blant annet er valgt i Danmark. Forutsetningen for dette er at systemet oppleves som brukervennlig av publikum. Økonomi Et annet økonomisk nivå En fullgod ordning vil kreve at man kjøper inn all norsk musikk som holder kvalitetsmessig mål. Til dette kreves det nye midler anslagsvis 30 mill., som muliggjør innkjøp av 400 utgivelser à kr. Til sammenligning har et innkjøp i bokbransjen en verdi av kr. Samstemt! mener verdien av musikkinnkjøp bør økes på sikt, for å utjevne forskjellene mellom innkjøp av musikk og bøker. Etablering av musikkbruksvederlag I forbindelse med en ny digital ordning bør det også etableres et musikkbruksvederlag, på linje med biblioteksvederlaget, som honorerer bruken av musikken i offentlige institusjoner. Denne vederlagsordningen må dekke bruk av både nyinnkjøpt musikk og katalog. Etableringen av en digitalisert musikkatalog og vederlag for bruken av denne i offentlige sammenhenger, vil være en egen forhandling mellom bransjen og staten.* 8 9

6 Innkjøp av flere formater En digital innkjøpsordning må komme i tillegg til den eksisterende ordningen for innkjøp av fysiske produkter. CD og vinyl dominerer fortsatt markedet for salg av musikk, og det er derfor viktig at innkjøpsordningen for fysiske produkt også videreføres og styrkes. Samstemt! foreslår at en bredt sammensatt og høyt kvalifisert innkjøpskomité tar stilling til hvor vidt en utgivelse skal kjøpes inn både i digital form og som fysisk produkt, eller kun i ett av formatene. Teknisk plattform Samstemt! foreslår videre at det etableres en egen database med digital musikkdistribusjon til det offentlige som (eneste) formål. Oppbyggingen av basen vil i stor grad være en engangskostnad, men det må påregnes at basen skal oppdateres og driftes i årene fremover. Det er også mulig å tenke seg andre utnyttelsesformer av en slik base, hvor blant annet Rockheim og lignende sentra kan være aktuelle brukere. Forventning Samstemt! forventer at dette etterlengtede krafttaket tas i form av at de nødvendige midler bevilges over statsbudsjettet 2010, og henviser til St.meld. nr 21 ( ) Samspill, hvor regjeringens egen målsetting uttrykkes som følger: Innkjøpsordningen for fonogram har en innretning tilsvarende innkjøpsordningene på litteraturområdet, og bør hete Innkjøpsordningen for musikk. Ordningen skal også omfatte innkjøp og distribusjon av digitalisert musikk. - Departementet vil styrke og utvide ordningen. Innkjøpsordningen for fysiske fonogrammer Digital innkjøpsordning for norsk musikk 16,9 mill 20 mill 25 mill - 30 mill 40 mill Musikkbruksvederlag Forhandles* Forhandles* Realiser det store næringspotensialet! Eksportretta tiltak Samstemt! ser det som viktig at eksportfeltet innen musikk styrkes, samkjøres og spisses de neste årene. Slik Samstemt! ser det, bør dette gjøres gjennom å videreutvikle Music Export Norway (MEN) til å bli et reelt ressurssenter for norsk musikkeksport. I dette ressurssenteret bør det bygges opp kompetanse på eksport av norsk musikk i alle former, slik at MEN kan fungere som et kraftig verktøy for alle aktører som jobber med eksport av norsk musikk. Det vil også være hensiktsmessig å samordne støtteordningene på eksportfeltet, for å styrke feltet som helhet. Den nye organiseringen av norsk musikkeksport må gjøres i tett dialog med brukerne, og det bør opprettes brukerforum eller referansegrupper i forbindelse med utvikling. Det nye eksportkontoret bør også sikre en tett dialog med de regionale kompetansesentrene. Samstemt! mener også det er helt nødvendig å ta hensyn til to likestilte områder i arbeidet med eksport av norsk musikk: Ett område for musikk med kommersielt potensial rettet mot et bredt marked, og ett område for det smalere kultur- og kunstbaserte musikkfeltet. Disse områdene krever ulike verktøy for å lykkes internasjonalt, noe som må gjenspeiles i de strategier og tiltak som utføres. Slik kan en bidra til å bygge kultur som næring og utløse næringspotensialet til norsk musikk, samtidig som en bidrar til kunstnerisk utvikling og stimulans for sjangere som ikke overlever på markedet alene. Samstemt! vurderer det reelle behovet for økning på norsk musikkeksport til å være 15 millioner allerede fra Eksportretta tiltak *egen forhandling mellom bransjen og staten 10 11

7 FONO - tlf Landslaget for Spelemenn tlf Norsk jazzforum tlf Norsk Folkemusikk- og Danselag tlf Norsk Rockforbund tlf Ny Musikk tlf Gramart tlf SAMSTEMT 2009