Spillestedstøtten. en rytmepolitisk støtteordning i takt med tiden

Transkript

1 1 Spillestedstøtten en rytmepolitisk støtteordning i takt med tiden «Jeg ønsker at alle norske byer skal bli rockebyer med øvingslokaler og spillesteder for rocken.» TROND GISKE, AFTENPOSTEN APRIL 2007

2 2 Samstemt! Norgesnettet Jazzklubber Rock, pop og bluesklubber Folkemusikk

3 Innledning og sammendrag... 4 Sammendrag av forslaget Bakgrunn Hva sier Samstemt? Flere scener for den levende musikken Utredning om regionale kompetansesenter Norgesnettet Begrepsavklaringer Rytmisk musikk Spillested Klubber og arrangører Region Hvorfor spillestedstøtte? Norgesnettets virksomhetsrapport Dagens støtteordninger Eksempel på støtteordninger med suksess Festivalstøtteordningen Den danske spillestedsloven Bakgrunn for den danske spillestedsloven Omfanget av driftsstøtten Resultater og erfaringer Nye ordninger - ulike nivåer for støtte Spillestedstøtte Programmeringsstøtte Transport og turnestøtte til artister Prosjektstøtte Honorarstøtte Ny driftsstøtteordning for regionale spillesteder Ulike modeller for spillestedstøtte Regelverk, hvilke krav skal gjelde Forvaltning av ordningen Juridiske sider Forslag om ny spillestedstøtte Driftsstøtteordning for regionale spillesteder Klubbstøtteordninger og programmeringsstøtte for arrangører Transport- og turnestøtte artister Prosjektstøtte... 27

4 Innledning og sammendrag Norgesnettets styre vedtok på sitt styremøte den 27. oktober 2006 å nedsette en arbeidsgruppe som, sammen med Norgesnettets administrasjon skal utrede en ny driftsstøtteordning for spillesteder. Arbeidsgruppen har bestått av nestleder i Norgesnettets styre Kari Grete Jacobsen, styremedlem Espen Hille og daglig leder på Parkteatret Scene Martin Døving. Daglig leder i Norgesnettet Sigmund Valberg har vært gruppens sekretær og har deltatt i møtene på lik linje med de øvrige medlemmene. Arbeidsgruppen har arbeidet fra november 2006 til mars Gjennom prosessen har arbeidsgruppen og Norgesnettets administrasjon konsultert ulike aktører. Utredningen er gjort i nær forståelse med de andre organisasjonene i Samstemt, og utredningen er ment å utfylle Samstemtutredningen om Regionale kompetansesenter for rytmiske musikk. Utredningen er også presentert for ulike artistorganisasjoner, regionale og lokale organisasjoner, våre nordiske samarbeidspartnere og ressurspersoner som Norgesnettet aktivt har oppsøkt for å få tilbakemeldinger. Norgesnettet har også presentert forslaget for Norsk kulturråd, og vi viser i denne sammenhengen til at Kulturrådet ved flere anledninger har tatt til orde for bedre og mer overordnede støtteordninger for spillesteder, arrangører og klubber. 4

5 Sammendrag av forslaget Med bakgrunn i Samstemt 2006! ønsker Norgesnettet å komme med forslag om å innføre en ny driftsstøtteordning for regionale spillesteder for rytmisk musikk. I tillegg ønsker vi å foreslå at dagens støtteordninger for spillesteder, arrangører og klubber gjøres om. Vi ønsker å utvide og videreutvikle de sjangerbaserte støtteordningene som i dag eksisterer, samtidig som det opprettes en ny sjangeruavhengig programmerings-støtte for mer etablerte klubber og arrangører innenfor alle rytmiske sjangere. SPILLESTEDSTØTTEN Norgesnettets forslag er basert på dokumentet Samstemt 2006! Vi foreslår at det opprettes en ny spillestedstøtte. Ordningen skal være for spillesteder som opererer på et høyt kunstnerisk og faglig nivå, med sjangerbredde og som har en sentral funksjon i det lokale/regionale arrangements- og musikkmiljøet. Støtteordningen skal være kontraktsbundet over 3 år, forvaltes av Norsk kulturråd, og ha en finansiell opptrappingsplan på 10 millioner første år (2008) og nye 10 millioner i 2009 og Det er en forutsetning at spillesteder som mottar statlig støtte også mottar kommunal/ regional støtte. Spillestedstøtten skal gå til å sikre stabilitet og forutsigbarhet i driften av regionale spillesteder for rytmisk musikk over hele landet. Gjennom å få på plass faste ansatte i nøkkelfunksjoner, og sikre god økonomi i driften av spillestedene, tror vi at arrangørleddet vil heve seg i forhold til resten av næringskjeden i musikkbransjen. Dette er viktig for å sikre at artister og publikum har et godt kulturtilbud over hele landet. KLUBBSTØTTE OG PROGRAMMERINGSSTØTTE FOR ARRANGØRER Norgesnettets forslag er at de eksisterende sjangerbaserte klubbstøtteordningene videreutvikles og utvides. Samtidig opprettes det en ny sjangeruavhengig programmeringsstøtte som gir støtte til arrangører som programmerer lengre serier eller hele sesonger. De som mottar støtte fra den sjangeruavhengige programeringsstøtten kan ikke søke klubbstøtteordningene. 5 TURNE OG TRANSPORTSTØTTE FOR ARTISTER. Det vil fortsatt være et stort behov for en egen støtteordning til turnevirksomhet for artister innenfor alle de rytmiske sjangerne. Dagens ordninger bør videreutvikles og utvides.

6 1. Bakgrunn Norgesnettet har, både gjennom den musikkpolitiske alliansen «Samstemt!» og på egen hånd gjennom våre søknadsbudsjetter til Norsk kulturråd og vår strategi og handlingsplan, fremmet forslag ovenfor bevilgende myndigheter om at det innføres en støtteordning for spillesteder for rytmisk musikk i Norge. I tillegg har Samstemtorganisasjonene gjennom våre dokumenter fremmet forslag om at de eksisterende støtteordningene innenfor rytmisk musikk blir videreutviklet og utvidet. Dette gjelder både programmeringsstøtte (klubbstøtte), turnestøtte og prosjektstøtte. Det er et stort behov for gode og målrettede støtteordninger for alle typer arrangører innenfor det rytmiske feltet. 1.1 Hva sier Samstemt? Bakgrunnen for denne utredningen er dokumentet «Samstemt 2006». I kapittel i dokumentet foreslås følgende: Organisasjonene innenfor pop, rock, jazz og folkemusikk ønsker med basis i NorgesNettet å styrke de lokale arrangørene slik at tilbudet til artister og publikum kan bli bedre. 6 Norgesnettet er pr. i dag et nettverk bestående av 26 rytmiske spillesteder[ ]. Norgesnettets formål er å etablere, utvikle og sikre et landsomfattende nettverk av profesjonelt drevne og utstyrte spillesteder for rytmisk musikk. Spillestedene i Norgesnettet kan danne basis for et aktivt rytmisk arrangørnettverk, uavhengig av sjanger. Mange spillesteder har ikke i dag fast ansatte i nøkkelfunksjoner, og svært mye arbeid gjøres fremdeles av frivillige. Dette gir mindre stabilitet og for liten forutsigbarhet i driften av spillestedene. Det foreslås at utvalgte spillesteder i Norgesnettet gis status som felles regionale spillesteder og at det tilføres faste driftsmidler til disse. Dette skal sikre faste stillinger i nøkkelfunksjoner (servicefunksjoner), slik at service overfor artister og utøvere kan bli bedre, og publikum sikres et godt, kvalitativt programtilbud i alle sjangere. Etableringen av felles rytmiske spillesteder må sees i sammenheng med pkt. 1.1 Regionale jazz-, pop, rock og folkemusikksentra. Disse bør i den grad det er mulig samlokaliseres slik at hele det rytmiske miljøet samles og en får til en bedre utnyttelse av ressursene. I tillegg vises til positive erfaringene som er gjort med en tilsvarende driftsstøtteordning i Danmark. Videre foreslår «Samstemt 2006» at det opprettes programmeringsstøtteordninger for pop, rock og folkemusikk, og at Norsk Jazzforums klubbstøtteordning utvides. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2007 ble det vedtatt å opprette en klubbstøtteordning for pop og rock med en bevilgning på 1 million kroner for inneværende budsjettår.

7 1.2 Flere scener for den levende musikken Norgesnettets utgangspunkt er at det bør være like naturlig at det finnes en scene for rytmisk musikk i hver eneste by og større tettsted i Norge, som at det finnes kinoer, idrettshaller og fotballbaner. Norgesnettet mener videre at arrangørfeltet innenfor rytmisk musikk har vært nedprioritert, sammenlignet med andre kulturuttrykk. Norgesnettet mener den rytmiske kulturen ikke har den kunstneriske status som den fortjener. En statusheving må komme gjennom å etablere gode og velfungerende scener over hele landet. Scener som er tilgjengelige for alle typer artister og et bredt publikum innenfor både rock, pop, jazz og folkemusikk. 1.3 Utredning om regionale kompetansesenter I juni 2006 ba Kultur- og kirkedepartementet organisasjonene bak «Samstemt!» om å utrede behovet for regionale kompetansesenter for rytmiske musikk. Norgesnettet er svært positive til at departementet ønsker å se på dette viktige feltet. Norgesnettet ser likevel at opprettelsen og utviklingen av de gode kompetansemiljøene som finnes rundt om i landet må skje samtidig med utviklingen av gode scener for de rytmiske sjangrene. Egentlig er dette to sider av samme sak. I tillegg har vi en sterk tro på at det nettopp er på spillestedene at de sjangerovergripende prosjektene best kan utvikle seg. Det er på scenene kunsten blir presentert, og det er derfor viktig at arrangørleddet styrkes samtidig med at det tilføres midler til opprettelse og videreutvikling av de eksisterende, lokale kompetanseorganisasjonene. I Samstemt 2006 anbefales det at de regionale kompetansesentrene jobber sammen med regionale rytmiske scener. Norgesnettet har derfor satt i gang denne utredningen som et supplement til utredningen departementet har bestilt fra Samstemtorganisasjonene. Vi ser det som viktig at man arbeider med disse spørsmålene samtidig, slik at man kan se disse strukturendringene i en helhet Norgesnettet Norgesnettet ble opprettet som en ordning for scener innenfor rock og pop på midten av 1990-tallet. I begynnelsen var Norgesnettet et prosjekt innenfor organisasjonen «Samlet Norsk Rock», men ble i 1999 stiftet som en egen organisasjon og videreførte arbeidet med spillesteder og konsertarrangører innenfor nye rammer. I løpet av de siste årene har Norgesnettet gått fra å være en organisasjon som jobber for en sjangers interesser til mer å bli en sjangeruavhengig organisasjon, hvis formål er å favne over aller de rytmiske sjangrene. Norgesnettets formål er å etablere, utvikle og drifte et landsomfattende nettverk av profesjonelle spillesteder innenfor rytmisk musikk. Kort fortalt er Norgesnettets oppgave å få musikk ut til folket. Dette er en oppgave Norgesnettet tar på alvor og vi ser at det er et stort potensiale i svært mange spillesteder som i dag er utenfor nettverket, spillesteder som tradisjonelt har vært knyttet til andre sjangere enn rock og pop. Norgesnettet har som ambisjon å innlemme flere spillesteder hvert år. I dag er driften til organisasjonen knyttet til teknisk infrastruktur, og Norgesnettet gjør hvert år store investeringer i teknisk utstyr som utplasseres hos spillesteder over hele landet.

8 2. Begrepsavklaringer Det rytmiske feltet opererer med svært mange begreper som det erfaringsmessig ikke er en felles forståelse av. Norgesnettets arbeidsgruppe mener det i denne sammenhengen er naturlig å forklare hva vi mener med de ulike begrepene. 2.1 Rytmisk musikk Begrepet rytmisk musikk kan umiddeltbart være vanskelig å ta tak i. All musikk er jo på sett og vis rytmisk. Begrepet peker, slik Norgesnettet forstår det, mot moderne sjangere som ikke har sitt opphav i den klassiske musikken. Forenklet kan man si at rytmisk musikk består av rock og populærmusikk (i dette inkluderes undersjangere og sidesjangere som blues, R&B, soul, rap, metal osv.), jazz, verdensmusikk/folkemusikk og elektronika (herunder tekno, dance, støymusikk, elektronisk samtidsmusikk etc.). I denne sammenhengen er begrepet rytmisk musikk definert bredt og inkluderer alle under- og sidesjangere. Noen av disse sjangerne vil tangere mot den klassiske musikken, som for eksempel enkelte deler av samtidsmusikken. 2.2 Spillested Et spillested, eller scene, er et fysisk lokale hvor konsertarrangementer avvikles. Lokalene må være bygget og akustisk tilrettelagt for rytmisk musikk. Spillestedet vil også ha en driftsenhet som tilrettelegger ulike aktiviteter på scenen. Driftsenheten er også i mange tilfeller en arrangør Klubber og arrangører Begrepet klubber eksisterer både innenfor rock, pop og jazz. En klubb er ofte en forening, stiftelse eller annen organisasjon eller næringsvirksomhet som har som formål å presentere ulike arrangementer for publikum. Som regel innenfor en spesifikk sjanger, men det finnes også klubber som er sjangeruavhengige. Begrepet arrangør er noe løsere enn begrepet klubb. En arrangør kan være alt fra en privatperson til en større sammenslutning av foreninger og organisasjoner. Klubbene og arrangørene er de aktørene som i hovedsak sørger for innholdet og programmeringen av konserttilbud på et spillested. Det finnes både frivillige og profesjonelle arrangører. De fleste arrangører innenfor det rytmiske musikkfeltet er frivillige arrangører. Med dette menes at de som avvikler konsertene ikke har dette som sitt daglige virke. Det finnes også profesjonelle arrangører på mange ulike nivåer. Det er viktig å understreke at en profesjonell arrangør ikke nødvendigvis er enn kommersiell aktør. Samtidig er det viktig å understreke at aktører og arrangører som pr. definisjon er kommersielle, for eksempel aksjeselskaper, også kan være bygget opp på en idealistisk basis. Det er ikke lenger slik at man enkelt kan dele inn aktørene i kulturlivet ved å sette et skille mellom frivillige og idealistiske på den ene siden og kommersielle og profesjonelle på den andre. Svært mange av de profesjonelle arrangørene arbeider etter de samme idealistiske og kunstneriske mål som de frivillige arrangørene. 2.4 Region Begrepet region brukes i mange forskjellige sammenhenger, og det er nær sagt en definisjon pr. bruksområde. I vår sammenheng brukes begrepet utelukkende for å vise til et geografisk område, som i vår utredning ikke vil være nærmere definert. Dette er viktig å ha med seg nå vi snakker om regionale scener for rytmisk musikk.

9 9

10 3. Hvorfor spillestedstøtte? For å gi et best mulig grunnlag for å diskutere en fremtidig spillestedsstøtte, er det viktig å ha en god forståelse av den virkeligheten som spillestedene lever i. Vi har derfor brukt relativt stor plass på å beskrive dette gjennom en god statusrapport. 3.1 Norgesnettets virksomhetsrapport Norgesnettet har systematisert en virksomhetsrapportering for spillesteder innenfor nettverket. Denne rapporteringen skjer årlig og baserer seg på forskjellige parameter innenfor spillestedenes drift. Den siste tilgjengelige virksomhetsrapporten er fra 2005 og baserer seg på rapporter fra 23 av Norgesnettscenene. Denne rapporten viser at det i alt er 32 heltidsstillinger knyttet til driften av 23 spillesteder. Dette er en nedgang på 1 stillingshjemmel fra året før. Videre viser rapporten at antallet frivillige medarbeidere har gått ned med over 500 personer, fra 1850 til Til tross for denne nedgangen produserte spillestedene i Norgesnettet over 3050 konserter/arrangementer for over betalende publikummere i Dette er en økning på nærmere 30 % fra året før. Virksomhetsrapporten viser at de ansatte og frivillige på Norgesnettets scener skapte en total omsetning på 152 millioner kroner i 2005 (gjelder tilgjengelige årsregnskaper fra 20 av Norgesnettets spillesteder). 10 En skulle tro at disse tallene taler for at en driftsstøtteordning ikke er nødvendig all den tid det kan se ut til at spillestedene går så det suser. Det er likevel slik at bare rundt 25 % av spillestedene i Norgesnettet går i økonomisk balanse eller med overskudd. Av disse er det svært få, faktisk bare to spillesteder, som kan sies å ha et kommersielt potensial i en bedriftsøkonomisk forstand. Det viser seg at de 16 spillestedene i Norgesnettet som i 2005 gikk med underskudd har svært få faste ansatte. Noen har ingen, de fleste har en daglig leder i % stilling, og noen få har en fulltidsansatt daglig leder. Ingen av disse spillestedene har fast ansatt kunstnerisk ansvarlig (booking og programmering). Ingen har fast ansatt teknisk ansvarlig, men de fleste har en timeansatt tekniker da Norgesnettet krever dette i vår kontrakt. Det er heller ingen ansatte som jobber med markedsføring, promotering og informasjon til publikum. ANSATTE SKAPER MERVERDI Det som står klart for oss er at faste ansatte på spillestedene faktisk skaper merverdi. Faste ansatte sikrer stabil drift og stabile forhold både for artister, publikum og andre aktører. Faste ansatte skaper også en større sikkerhet for at de midler samfunnet bruker på ulike kulturtiltak blir godt ivaretatt og skaper ringvirkninger for andre næringsdrivende i lokalsamfunnet. Norgesnettets virksomhetsrapport viser helt tydelig at mangelen på faste ansatte er den største utfordringen for spillestedene. Denne økte merverdien som skapes gjennom faste ansatte vil selvsagt også ha ringvirkninger for samfunnet i form av økt skatteinngang. En undersøkelse gjort av organisasjonen spillesteder.dk i Danmark viser at det offentliges bevilgninger til de regionale spillestedene i Danmark forrentes med 114 % for samfunnet. Det vil si at spillestedene betaler tilbake vesentlig mer i form av skatter og avgifter enn hva de får i offentlig driftsstøtte. I dette regnestykket er indirekte verdiskapning gjennom underleverandører, artisthonorarer, hoteller, transportnæringen etc. holdt utenom. Den danske spillestedslovgivningen har med andre ord ført til en netto økning av den danske stats inntekter.

11 HVORDAN SNU TRENDEN? Man kan selvsagt mene at det kan være mulig å få til dette uten statlig driftsstøtte. Norgesnettet er derimot av den oppfatning at de spillestedene som går med underskudd vanskelig vil kunne snu den negative trenden uten at dette skjer gjennom tilføring av driftstøtte. Med unntak av noen få spillesteder i de store byene er det i dag ikke markedsgrunnlag for å drive spillesteder på kommersiell basis. Skal spillestedene overleve som konsertscener uten noen form for offentlig driftsstøtte, må de enten være villige til å øke fokuset på andre typer arrangementer som er mer kostnadssvarende, som for eksempel diskotek, eventarrangementer etc. - eller så er de avhengig av en rik eier som er interessert i og har muligheten til å fortsette driften til tross for at spillestedet går med underskudd. I norsk sammenheng kan man prise seg lykkelig for høgskolereformen på 1970-tallet som førte til at det kom studenter til mange små steder rundt i landet. Uten disse studentmiljøene ville det vært umulig å etablere konsertscener på de fleste av disse stedene. Det er et faktum at av Norgesnettets spillesteder er det bare én scene som verken ligger i en stor by eller er tilknyttet et studentmiljø. Dette bør være et tankekors for offentlige myndigheter som har som målsetning at det skal være et rikt kulturtilbud til befolkningen i alle deler av landet. Innenfor det rytmiske feltet er dette dessverre langt i fra tilfelle i dag. De nordiske velferdsmodellene blir ofte trukket frem som grunnlaget for at Norge og våre naboland scorer høyt på internasjonale målinger av levestandard og muligheter til et «rikt» liv i alle ordets betydninger. Tradisjonelt har man i disse modellene sett på kulturpolitikken som en del av den offentlige velferdspolitikken. Det har i Norge vært et uttalt mål, med stor grad av tverrpolitisk enighet, at kunst og kultur er noe som skal komme hele befolkningen til gode. Dette gjelder i stor grad innenfor mange kulturområder, men dessverre ikke innenfor den rytmiske kulturen. Ser man på rammevilkårene til den klassiske musikken, regionteatrene og andre kunst og kulturformer som museer og folkebibliotekene, ser man at den rytmiske kulturen sakker akterut. Målet med vårt forslag er å snu denne trenden. 11

12 12

13 4. Dagens støtteordninger Det finnes i dag en rekke offentlige støtteordninger innenfor det rytmiske feltet, både statlige, fylkeskommunale og kommunale. I tillegg mottar mange studentscener indirekte offentlig støtte gjennom utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene. Det som kjennetegner den offentlige støtten innenfor rytmisk musikk er i utgangspunktet 3 faktorer. For det første er den svært lav sammenlignet med andre kunstformer. Hvis vi ser til klassisk musikk og teatrene er disse svært godt ivaretatt sammenlignet med rock, pop, jazz og folkemusikk. Dette gjelder uavhengig om man bruker antallet arrangement, publikumstall eller driftsomsetning som måletall. Vi vil understreke at Norgesnettet på ingen måte mener at klassisk musikk og teatrene mottar for mye offentlig støtte dette er utelukkende en sammenligning for å vise forfordelingen som den rytmiske kulturen blir utsatt for. For det andre gis den offentlige støtten i all hovedsak som prosjektstøtte eller støtte til enkelt arrangementer eller turneer. Det store unntaket er festivalstøtten som også gis til generell drift. Dette fører til at arrangører, klubber og spillesteder befinner seg i det som av mange innenfor vårt felt omtaler som «prosjekthelvetet». Underforstått man må opprette prosjekter der hvor det hadde vært naturlig med fast stabil drift, for i det hele tatt å motta offentlige midler. Enkelte kommuner har de siste årene begynt å endre sin praksis i forhold til dette. Det er selvsagt bra, men dessverre ikke tilstrekkelig. Den tredje faktoren som vi mener er av betydning er at den norske støttepraksisen i for liten grad er tilpasset det faktum at arrangører, klubber og spillesteder på ingen måte er en homogen gruppe som vil passe inn i ett system. Det er en form for «one size fitts all» når det kommer til disse støtteordningene. Det er derfor ønskelig at det offentlige støtteregimet gjennomgås og at man sørger for at det finnes mange forskjellige støtteordninger som er tilpasset både små, mellomstore og store spillesteder, arrangører og klubber. Og at disse tilpasses hverandre slik at man sikrer at alle kulturaktører opplever å få nødvendig støtte av det offentlige. 13

14 5. Eksempel på støtteordninger med suksess Vi trekker her frem to ulike støtteordninger som vi mener det er relevant å sammenligne seg med. Det er den norske festivalstøtteordningen og den danske spillestedsloven. Festivalstøtten i Norge har ført til en oppblomstring av musikkfestivaler over hele landet til glede for hele befolkningen. Den danske spillestedsloven sikrer regionale spillesteder i Danmark en stabil grunnfinansiering som gjør driften forutsigbar og god. 5.1 Festivalstøtteordningen Den norske festivalstøtteordningen blir av mange, både i Norge og utlandet trukket frem som et eksempel på en vellykket offentlig støtteordning som absolutt har oppnådd sitt formål. Norge ligger på europatoppen i antall festivaler pr innbygger. Dette har selvsagt sammenheng med den gode støttepolitikken norske myndigheter har ført ovenfor disse viktige kulturformidlerne. Formålet med tilskuddet er å bidra til at musikkfestivaler på et høyt kunstnerisk og profesjonelt nivå kan opprettholdes og utvikles for å: 14 gjøre musikk av høy kvalitet tilgjengelig for flest mulig stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling ved å ta vare på, formidle og videreutvikle musikktradisjoner i Norge fremme bruken av samtidsmusikk formidle musikk til barn og unge bidra til at musikkfestivaler med et høyt kvalitetsnivå kan opprettholdes og utvikles stimulere til nyskaping med hensyn til formidling Ordningen gir tilskudd til musikkfestivaler som arrangeres årlig eller annethvert år med minst to dagers varighet, og som mottar offentlige tilskudd fra egen region. I fordelingen av midler prioriterer Kulturrådet festivaler som har offentlige konserter som sitt primære virkeområde, og som har et styre som er ansvarlig for drift og en organisasjon som sikrer kontinuitet. Festivalene vurderes ut fra de kvaliteter den enkelte festival kan vise frem. En rekke faktorer og kriterier har samlet sett ligget til grunn for tildelingen: kunstnerisk profil og program formidlingsevne og publikumsoppslutning vilje til å ta ansvar for de respektive sjangeres utviklingsmuligheter og evne til nytenking festivalens rolle som tradisjonsbærere og deres kunstneriske visjon festivalorganisasjonens soliditet, effektivitet, stabilitet og profesjonalitet festivalens betydning/forankring i egen region og geografiske beliggenhet Det ble i 2005 fordelt 23,8 millioner, i ,7 millioner og i 2007 er det fordelt 30 millioner i statlig støtte til musikkfestivaler. I tillegg har ni festspill/musikkfestivaler status som knutepunktinstitusjon og mottar totalt 40 millioner i støtte fra staten over kap. 323 Musikkformål, post 72. Av dette skal 10 millioner gå til festivaler innenfor rytmisk musikk.

15 Av tildelingene fra festivalstøtteordningen for 2007 finner vi at det er bevilget 16,3 millioner til musikkfestivaler innenfor rytmisk musikk. I tillegg kommer det ca 10 millioner direkte til knutepunktfestivalene, til sammen blir dette over 26 millioner kroner i støtte til norske pop-, rock-, jazz-, og folkemusikkfestivaler. I tillegg utløser disse midlene også kommunale og fylkeskommunale bevilgninger. Vi har ikke greid å få oversikt over hvor mye dette dreier seg om. Slik Norgesnettet ser det er det ingen tvil om at oppblomstringen av nye musikkfestivaler i Norge har skjedd på bakgrunn av festivalstøtteordningen. Dette har også ført til at publikum er blitt «oppdratt» til gode festivalpublikummere. Publikum har i dag vesentlig større forventninger til festivalenes gjennomføring og programmering enn man hadde tidligere. Flere har bemerket at helårsarrangørene taper i denne kampen, nettopp fordi de ikke har muligheten til å søke på de samme støtteordningene som festivalene og derfor blir hengende etter. 5.2 Den danske spillestedsloven Norgesnettet har i lengre tid vært i dialog med de danske organisasjonene ROSA og spillesteder.dk for å lære om hvordan deres driftsstøtteordning, som er nedfelt i musikloven, fungerer. Det har vært naturlig for oss å se til Danmark i denne saken. Selv om vi i Norge har en del andre forutsetninger, ikke minst med tanke på geografi og demografiske mønster, har vi samtidig mange likhetstrekk. Nordisk kulturpolitikk er egentlig svært lik, når det kommer til stykket Bakgrunn for den danske spillestedsloven Visjonen som ligger til grunn for den danske spillestedsloven er å gi den rytmiske musikken den anerkjennelse den fortjener som en egen, men mangfoldig kunstform, til glede for publikum, musikere og spillesteder. Gjennom spillestedsloven yter staten både økonomisk støtte men gir også politisk anerkjennelse til den viktigste og største kunstretningen i Danmark. 15 Den økonomiske støtten til spillestedene forvaltes av Kunststyrelsen (underlagt Kulturministeriet) gjennom Kunstrådets fagudvalg for musik. Det finnes to støtteordninger. Støtte til regionale spillesteder og Honorarstøtte til musikere. Begge støtteordningene tildeles direkte til spillestedene, og forutsetter at kommunene (og/eller amtene) tildeler minimum tilsvarende støtte. Honorarstøtten skal gå til musikerne, men fordeles gjennom spillestedene. Når det gjelder driftsstøtte til de regionale spillestedene tildeles denne etter en vurdering av Kunstrådets fagudvalg for musik, men det ligger føringer fra Kulturministeriet om at det både skal være en geografisk og genremessig spredning Omfanget av driftsstøtten Driftsstøtten til de regionale spillestedene utgjør totalt DKR ,- for budsjettåret Tilsagnet på driftsstøtte gjelder for perioden spillesteder mottar driftsstøtte i denne perioden. Av disse fikk 16 spillesteder også støtte i perioden , mens 4 spillesteder er nye. 2 spillesteder mistet støtten etter den nye vurderingen som fagudvalget for musik gjorde i oktober For disse blir støtten faset ut over ett år.

16 Den økonomiske støtten ligger for 75 % av spillestedene mellom en halv og en million kroner. Ett spillested mottar 1,2 mill., 3 andre spillesteder mottar rundt 1,5 mill, mens spillestedet Vega i København mottar 2 millioner kroner i driftsstøtte fra staten. De 20 spillestedene er fordelt over 13 byer i Danmark. Honorarstøtten utgjorde i overkant av 10 millioner kroner i Resultater og erfaringer I følge de danske organisasjonene som arbeider med rytmisk musikk, og som er involvert i arbeidet med konsertproduksjon på de ulike spillestedene, har loven hatt mange positive resultater. I første omgang kan man peke på at loven har ført til at man i dag ser på rytmisk musikk og konsertproduksjon som en del av kulturlivet, mens en tidligere så på dette som en del av utelivet og underholdningsindustrien. Det tales faktisk om en holdningsendring rundt dette. Man kan derfor si at visjonen bak spillestedsloven har blitt virkeliggjort. I tillegg ser man store forbedringer i at de aller fleste spillestedene som har mottatt driftsstøtte har kunnet utvikle et profesjonelt apparat for konsertproduksjon. Dette gjelder både i forhold til den tekniske produksjonen og den administrative delen av virksomhetene. Driftsstøtten sikrer at alle spillestedene har ansatte ledere og annet personale som kan holde orden i både de tekniske og ikke minst de økonomiske sidene av driften av slike spillesteder. Dette gjør at spillestedene, og bransjen for øvrig, blir tatt mer seriøst og dermed bedrer sitt renommé. 16 Driftsstøtten til de regionale spillestedene har også gjort det lettere å arrangere konserter utenfor de største byene. Man kan derfor si at spillestedsloven også har hatt en distriktspolitisk effekt. I sosialpolitisk sammenheng kan man peke på at spillestedene i dag ikke er like avhengig av inntekter fra bardrift, som man var tidligere. Dette fører også til at konserter blir mer tilgjengelig for en større andel av befolkningen, blant annet ungdom under 18 år. Et annet viktig utviklingstrekk, som har kommet som et resultat av spillestedsloven, er økt publikumstilstrømning. Dette til tross for at publikum er langt mindre «lojale» i forhold til valg av steder, nå enn tidligere. Spillesteder.dk gjennomførte tidligere i år en undersøkelse blant 110 av Danmarks spillesteder. I alt arrangeres det konserter i året med over 2 millioner publikummere. Spillestedsundersøkelsen er tilgjengelig på dk/nyheder.php?id=60. I følge Spillesteder.dk dekker bevilgningen på rundt 20 millioner i driftsstøtte ikke de behovene som spillestedene har. For 2005 ble det i alt søkt om over 32 millioner kroner, mens den statlige posten var på 20 millioner. Spillesteder.dk mener det derfor er nødvendig å øke rammen for driftsstøtte til de regionale spillestedene. Det er også en erfaring at kommunene ofte er mer villige til å øke den kommunale støtten enn det kulturministeriet har vært. Det neste steget for de regionale spillestedene er å få til gunstige støtteordninger i forhold til investering i teknisk utstyr. Danmark hadde tidligere en lignende ordning som det Norgesnettet forvalter nå, men denne ble avviklet. Nå ser spillesteder.dk på muligheten for å innføre en slik ordning igjen.

17 17

18 6. Nye ordninger ulike nivåer for støtte I denne utredningen tar Norgesnettet utgangspunkt i at det bør finnes støtteordninger innenfor rytmisk musikk på ulike nivåer. Vi tar utgangspunkt i 5 mulige støtteformer. Det er spillestedstøtte (drift), programmeringsstøtte, transport og turnestøtte, prosjektstøtte og honorarstøtte. 6.1 Spillestedstøtte Spillestedstøtten skiller seg fra de andre støtteordningene da denne også kan gå til å dekke faste lønns- og driftskostnader. Spillestedstøtten bør være på et bevilgningsnivå som gjør at den offentlige driftsstøtten faktisk utgjør en forskjell. Vi mener støtten bør ligge på rundt en halv million til i overkant av en million pr. spillested. Støtten skal selvsagt være basert på det behovet som spillestedene søker om å få dekket. Støtten bør gis på fast basis, med faste evalueringer hvert 3 år. Det bør også etter Norgesnettets mening stilles krav til at driftsstøtte forplikter spillestedene på en rekke områder, blant annet til å ha faste ansatte i alle nøkkelstillinger knyttet til driften av spillestedet. Slike stillinger er daglig leder, kunstnerisk leder, teknisk ansvarlig og markedsføring og informasjonsansvarlig. Dette må være profesjonelle som mottar lønn for arbeidet. 18 Det bør videre stilles krav til at scenene skal være tilgjengelige for alle rytmiske sjangere. Det å etablere regionale rytmiske scener, hvor alle sjangermiljøer som er lokalisert i området deltar, bør være et uttrykt ønske. Samtidig må slike krav ikke bli tvangstrøyer. Der hvor det ikke er mulig, eller hvor de ulike sjangermiljøene ikke ønsker en slik sammenslåing, må samarbeidet finne andre former. Regionale rytmiske spillesteder bør få en funksjon innenfor sitt nærområde som sikrer at deres kompetanse deles med flere. Dette kan gjøres gjennom at Norgesnettet etablerer kurs og seminarvirksomhet knyttet til disse stedene, eller at stedene selv får i oppgave å gjøre dette. Dette bør sees i sammenheng med utredningen om regionale kompetansesenter. 6.2 Programmeringsstøtte Det finnes i dag programmeringsstøtte innenfor alle rytmiske sjangere, ofte omtalt som klubbstøtteordninger. I tillegg oppfattes ofte TARP som en støtte til programmering, da arrangørene innenfor rock og pop ofte har blitt henvist til denne ordningen når de søker midler til konsertarrangementer. Jazzarrangører har både hatt gleden av Norsk jazzforum sin klubbstøtteordning og LOK-ordningen, som nå er lagt ned. Innenfor folkemusikken er det Norsk folkemusikkformidling og Den Norske Folkemusikkscena som står for den praktiske støtten. Erfaringene vi har trukket etter debatten rundt avviklingen av LOK-ordningen er at, til tross for at det i den store sammenhengen er snakk om små midler som «strøs» utover mange søknader, er det svært mange lokale arrangører som er helt avhengig av disse midlene. Det at mange ser seg nødt til å innskrenke virksomheten på grunn av avviklingen av ordningen viser at man på dette feltet får vesentlig mer igjen for pengene enn man gjør på mange andre samfunnsområder. Målsetningen må derfor være å få til et løft i de statlige programmeringsordningene, og strukturere disse slik at alle aktører kan føle at de mottar oppbacking av det offentlige.

19 6.3 Transport og turnestøtte til artister Norge er et kostnadskrevende land å dra på turne i. Det er derfor viktig at artister får redusert sine reisekostnader gjennom at det finnes gode støtteordninger til turnerende artister. I dag er TARP delt mellom artister og arrangører. Vi mener det er en fordel om dette skilles og at arrangørdelen av TARP flyttes til Norsk Rockforbunds klubbstøtteordning. 6.4 Prosjektstøtte Prosjektstøtte er en støtteform som, slik Norgesnettet ser det, ligger mellom driftstøtte og støtte til enkeltarrangement. Det er viktig at det finnes poster hvor ett eller flere spillesteder/arrangører/klubber kan søke penger til å realisere prosjekter som ellers ikke er mulig å virkeliggjøre. Siden prosjektarbeid defineres gjennom at det er tidsavgrenset arbeid med et spesielt formål, vil en slik arbeidsform kunne tiltrekke seg nye frivillige som ikke ønsker å gå inn i den ordinære driften, men som kan tenke seg å jobbe med et spesielt konsept over en tidsperiode. Det er derfor viktig at det finnes også slike støtteordninger. 6.5 Honorarstøtte I den danske spillestedsloven er det som tidligere nevnt også en honorarstøtteordning. Støtteordningen fungerer på den måten at spillestedene blir tildelt et antall «tariffer», som må brukes til å dekke honorar til artister som opptrer på spillestedet. Honorarstøtten er med andre ord en refusjonsordning, hvor spillestedet får refundert hele eller deler av honoraret fra det offentlige. Erfaringene med denne ordningen i Danmark er at den til en viss grad har ført til en generell økning i honorarene, og at den derfor ikke kan sies å ha nevneverdig innvirkning på spillestedenes økonomiske situasjon. 19 Dersom det innføres en slik ordning i Norge bør dette utredes nærmere av et kompetent organ.

20 20

21 7. Ny driftsstøtteordning for regionale spillesteder Norgesnettet mener en driftsstøtteordning til regionale spillesteder i Norge bør være på høyde med den ordningen som er innført i Danmark gjennom spillestedsloven. Her gir stat og kommune til sammen 40 millioner danske kroner i støtte. I tillegg ligger det inne rundt 10 millioner i honorarstøtte. 7.1 Ulike modeller for spillestedstøtte En offentlig driftsstøtteordning må være basert på både statlig og kommunalt bidrag. Dette er et prinsipp som man bruker innenfor flere andre felt i kulturlivet, og ordningen er godt utprøvd. I forhold til festivalstøtten stilles det krav om kommunalt/regionalt bidrag, men stilles ingen betingelser i forhold til andelen sammenlignet med den statlige satsingen. Vi mener det i denne fasen er rimelig at det samme gjelder for spillestedstøtten. Det kan stilles spørsmål ved om fylkeskommunene også bør bidra i denne sammenhengen. På grunn av manglende avklaring i regionsreformen velger vi likevel å holde disse utenom, men signaliserer at vi ikke er fremmed for at dette kan tas inn senere. Det er viktig at spillestedstøtten blir en ordning som sikrer at bidragsyterne (stat og kommune) faktisk får noe igjen. Det bør derfor inngås kontrakt med de spillestedene som tas inn i ordningen. Kontrakten bør være klar i forhold til hvilke forventninger offentlige myndigheter har til spillestedenes utvikling og funksjon både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er viktig at dette ikke bare er penger som blir tilført uten forpliktelser, men at de spillestedene som tas inn i ordningen må få en rolle og et oppdrag i forhold til å fasilitere for andre i arrangørmiljøet i sitt område. 21 Det bør videre stilles strenge krav til driften, og det må etableres kontroll og rapporteringsrutiner. Vi mener det er riktig at Norsk kulturråd, som forvalter av ordningen skal ha innsynsrett i spillestedenes drift. Hvordan denne innsynsretten skal praktiseres er et spørsmål som kan besvares senere. Men en mulighet er at kulturrådet årlig innkaller alle spillestedene til et styringsdialogmøte. Dette kan for eksempel skje i forbindelse med et fellesmøte for spillestedene. Det er viktig at en slik driftsstøtteordning blir gitt som en sikkerhet for fremtiden. Vi mener derfor det må være slik at tilsagn på driftsstøtte gis for 3 4 år av gangen. For å gjøre ordningen mer fleksibel bør det være årlige søknadsrunder. Dette vil gjøre at de spillestedene som faller utenfor det ene året fordi de ikke oppfyller kravene, kan slippe å vente i 3 4 år før neste sjanse er. Dette kan i praksis gjennomføres ved at man for eksempel setter en innfasingstid på 3 år. Det første året gis det tilsagn for 3 4 år for en tredjedel av spillestedene. Det neste året gis det tilsagn for 3 4 år for nye spillesteder som ikke kom med det første året. Det tredje året gis det tilsagn for 3 4 år for de siste spillestedene som tas inn i ordningen. Året etter dette vil tilsagnsperioden for de som fikk tilsagn første år være ute, og disse må søke på nytt. Da er det åpent for nye spillesteder som oppfyller kravene om å søke.

22 7.2 Regelverk, hvilke krav skal gjelde Det bør utarbeides klare retningslinjer og kriterier som må oppfylles for at en søknad skal bli vurdert og innvilget. Her er det mange forhold som skal passe inn. Norgesnettet mener at ordningen bør ta høyde for følgende: Det må være en geografisk spredning av spillesteder som mottar støtte. Det bør også tas hensyn i forhold til befolkningstette områder. Spillestedene som mottar støtte må forplikte seg i forhold til å avholde et visst antall konserter i året, være en profesjonell scene for turnerende artister og en aktiv støttespiller for lokale artister. Driftsstøtten skal være knyttet til kostnader som; faste ansettelser, teknisk drift av spillestedet og kunstnerisk programmering. Spillestedene må forplikte seg til å være sjangeruavhengige scener og tilby konserter innenfor alle rytmiske uttrykk. Spillestedene skal være en naturlig samarbeidspartner for andre lag og foreninger i sitt nærområde som har behov for tilgang til scene og lokaler. Spillestedene må inngå i en regional og nasjonal struktur, og forplikte seg til å bidra i disse. Det må etableres faste møteplasser hvor også andre aktører som sjangerorganisasjonene, Rikskonsertene, Nasjonal Jazzscene, Riksscenen for folkemusikk og folkedans, Opplevelsessenteret for pop og rock og de regionale kompetansesentrene deltar. Vi understreker at dette ikke er ment som en uttømmende liste over krav, retningslinjer og kriterier som skal gjelde. Her er det åpent for å tilpasse de hensyn som er naturlig ut i fra lokale forutsetninger Forvaltning av ordningen Norgesnettet er av den oppfatning at en slik driftsstøtteordning må være åpen, tilgjengelig og transparent. Vi mener videre at forvaltningen av ordningen og søknadsprosessen må følge de samme forvaltningsmessige prinsipper som ellers i det offentlige. Spørsmålet om ordningen skal forvaltes av et statlig forvaltningsorgan eller av organisasjonene innen musikkfeltet har vært grundig diskutert i utredningsgruppen. Norgesnettet er av den oppfatning at denne oppgaven bør ligge hos staten og aller helst hos Norsk kulturråd. Vi tror det er nødvendig at en slik støtteordning forvaltes av staten selv. Dette for å sikre at støtteordningen blir stilt i miskreditt hos andre aktører gjennom at parts- og interessegrupper selv styrer hvordan en offentlig støtteordning forvaltes. Vårt forslag er dessuten av et slik økonomisk omfang at det vil kreve store administrative ressurser. Kompetansen og ressursene finnes i dag hos Norsk kulturråd, og det er derfor naturlig å anbefale at ordningen forvaltes derfra. Om ordningen skal forvaltes av kulturrådet selv eller av et annet utvalg underlagt rådet er et annet spørsmål. Praksisen her er vel noe forskjellig og det er forhold som taler for begge alternativene. Norgesnettet mener at det bør opprettes et eget utvalg av uhildede personer som gjør selve vurderingen på bakgrunn av forskrift og regelverk gitt av Kulturdepartementet og Norsk kulturråd. Det vil i disse søknadsrundene være behov for aktiv oppfølging av så vel spillested som kommune og eventuelt også fylkeskommune.

23 7.4 Juridiske sider For Norgesnettet er det viktig at støtteordningene som innføres er åpne, transparente og oppleves som rettferdige av de søknadsberettigede spillestedene. Det er viktig for oss at støtteordningene ikke blir oppfattet som at enkeltaktører har privilegier andre ikke har muligheten til å få. Samtidig er det på det rene at alle former for støtte innenfor kulturlivet på sett og vis er forskjellsbehandling satt i system. Poenget skal være at noen får støtte og andre ikke får. Det er da enda viktigere at ordningene er åpne og transparente, både i forhold til regleverket som gjelder og i forhold til saksbehandlingen. Forholdet til konkurranseretten bør også avklares. For at driftsstøtten skal få den virkningen som vi ønsker anbefaler vi at det i kontraktene som inngås mellom forvalter og mottaker slås fast at tredjepart ikke har krav på andeler av støtten. Dette bør også avklares gjennom stortingets budsjettvedtak.

24 8. Forslag om ny spillestedstøtte Norgesnettet foreslår at det opprettes en ny støtteordning for spillesteder innenfor rytmisk musikk. I tillegg foreslår vi at dagens klubbstøtteordninger videreføres og at det opprettes en ny sjangeruavhengig programmeringsstøtte for semiprofesjonelle arrangører. Vi foreslår også at turne og transportstøtten for artister videreutvikles og utvides. 8.1 Driftsstøtteordning for regionale spillesteder Det opprettes en driftsstøtteordning med en finansiell ramme på kroner 30 millioner over statsbudsjettet. Støtteordningen går via Norsk kulturråds budsjettbevilgning. Støtteordningen forvaltes og administreres av Norsk kulturråd. HVEM KAN SØKE? Alle spillesteder i Norge bør ha rett til å søke støtte fra denne ordningen. Det bør heller ikke være vedtatte begrensninger i forhold til hvor mange spillesteder som kan motta støtte innenfor ett definert område eller by. Vi ser for oss at det i de største byene i Norge vil være naturlig å opprette flere rytmiske scener og at disse selv må finne en fornuftig arbeidsdeling seg i mellom. Det bør ikke stilles krav om en særskilt organisasjonsform for å være støtteberettiget. Fokuset bør ligge på behovet for driftsstøtte og hva støtten faktisk skal dekke. 24 For å bli vurdert som støttemottaker må søkeren dokumentere høy aktivitet og en konsertfrekvens tilpasset det lokale forholdene. Spillestedet må ha fokus på originalfremføringer og ikke kopifremføringer (coverband), og det bør også stilles kvalitative krav til deres programmeringsprofil. Det er en fordel at spillestedet allerede fasiliterer for flere rytmiske sjangere, og det bør være en forutsetning at spillestedet innen en periode gjør det klart ovenfor alle arrangørmiljøer i sitt område at de er villig til å samarbeide for å bli en scene for hele det rytmiske feltet. De regionale rytmiske scenene skal være proaktive i forhold til arrangørmiljøene innenfor både rock, pop, jazz og folkemusikk, der hvor det er mulig og naturlig. KRAV TIL STØTTEMOTTAKERNE Det bør følge klare begrensninger i forhold til hva driftsstøtten kan brukes til. I utgangspunktet er vår intensjon at driftsstøtten skal sikre faste ansatte i nøkkelfunksjoner. I tillegg bør det være rom for å kunne dekke andre driftskostnader. Det bør derimot foreligge klare begrensninger i forhold til muligheten for å bruke denne støtten til å sikre seg en bedre konkurransemessig posisjon i forhold til andre aktører innenfor samme bransje. De regionale rytmiske scenene skal være knutepunkt for andre konsertarrangører i sin region, og være en aktør som yter tjenester og bistand til disse. Vi ser for oss at de regionale rytmiske scenene må dokumentere slik aktivitet ovenfor forvalter i sine rapporteringer. Slike tjenester kan være tilbud om kurs og opplæring, møteplasser og det å gjøre sin infrastruktur tilgjengelig for andre aktører. Det kan tenkes at det bør stilles krav til antall konsertarrangementer i løpet av en søknadsperiode. Da konsertmarkedet er svært ulikt mellom store byer og mindre tettsteder, må slik krav baseres på skjønn. Det kan også tenkes at det bør legges inn spesifikke krav om andel arrangementer med fri aldersgrense. Det å gjøre spillestedene tilgjengelig for et større publikum er noe som er naturlig å forvente når man mottar

25 offentlige midler av denne størrelsen. Det kan også tenkes at man kan stille krav til at oppfølging av lokale artister og nye ukjente band. FORVALTNING AV ORDNINGEN Når det gjelder forvaltningen av driftsstøtteordningen foreslår Norgesnettet at denne forvaltes av Norsk kulturråd på samme måte som festivalstøtteordningen forvaltes i dag. Det bør settes ned et eget fagkyndig utvalg som innstiller til rådet om hvem som skal tildeles støtte. Utvalget bør være sammensatt av personer med ulike interesser og kompetanse. Norgesnettet mener det er naturlig at vi og/eller andre organisasjoner i Samstemt er representert i dette utvalget. Medlemmene av utvalget skal selvsagt være uhildet i all saksbehandling. Der habilitetshensyn tilsier det må medlemmene melde seg inhabil etter vanlige habilitetsregler i det offentlige. Norgesnettet foreslår at det i utarbeidelsen av retningslinjer til fagkyndig utvalg i Norsk kulturråd legges til grunn at det skal etterstrebes en god geografisk spredning, men at det også skal tas hensyn til befolkningstette områder. Vi mener en god balanse mellom by og land er det beste. Vi mener likevel de krav som stilles til kvalitet og profesjonalitet skal veie tyngst. SAMARBEID OG UTVIKLING AV SPILLESTEDENE Det bør etableres en egnet møteplass for de regionale rytmiske scenene. Norgesnettet mener det er naturlig at vi i samarbeid med de andre organisasjonene i Samstem organiserer dette. Det er også viktig at det etableres kontakt og samarbeid mellom de regionale rytmiske scenene og aktører som Rikskonsertene, Norsk kulturråd, Riksscenen for folkemusikk og folkedans, Nasjonal Jazzscene, Opplevelsessenteret for rock og populærmusikk, og de regionale kompetansesentrene for rytmisk musikk. 8.2 Klubbstøtteordninger og programmeringsstøtte for arrangører Når vi skal utvikle støtteordninger for kunstnerisk programmering er det naturlig å ta utgangspunkt i de eksisterende ordningene. De etablerte ordningene som finnes bør utvides og videreutvikles, mens innenfor de sjangerne som ikke har slike støtteordninger i dag, må det opprettes nye. 25 Vi er inneforstått med at Norsk kulturråd har startet en gjennomgang av dagens støtteordninger for rytmisk musikk og mener det følgende (punktene 8.2, 8.3 og 8.4) kan sees på som et innspill til denne gjennomgangen, og forslag til omstrukturering av støtteordningene på dette nivået. Vi foreslår at de eksisterende klubbstøtteordningene innenfor pop/rock og jazz videreføres og utvikles. I tillegg opprettes det en egen sjangerstøtteordning for folkemusikkarrangører. Disse støtteordningene er sjangerbaserte og forvaltes av bransjeorganisasjonene selv. Det kan også tenkes at denne forvaltningsoppgaven, eventuelt tildelingsmyndigheten legges til de regionale kompetansenettverkene innenfor de ulike sjangerne. På denne måten oppnår vi nærhet til støttemottakerne og kortere saksbehandlingstid. Disse støtteordningene skal gå til enkeltarrangementer lokalt, og et naturlig støttenivå pr arrangement vil være mellom kroner. I tillegg til disse sjangerbaserte klubbstøtteordningene foreslår vi at det opprettes en ny og sjangeruavhengig støtteordning for kunstnerisk programmering for alle de rytmiske sjangerne. Denne støtteordningen skal gå til arrangører som søker om støtte til å programmere større arrangementsekvenser, kortere programmer opptil ett helt år. Støtteordningen bør forvaltes sentralt av Norsk kulturråd etter innstilling av et eget utvalg oppnevnt av kulturrådet og bransjeorganisasjonene. Støttenivået på denne

26 støtteordningen bør ligge på mellom kroner pr. år. De som mottar støtte over denne ordningen kan ikke samtidig søke støtte fra de sjangerbaserte støtteordningene. Spillesteder som mottar statlig driftsstøtte fra Norsk kulturråd kan heller ikke søke støtte fra klubbstøtteordningene eller programmeringsstøtte. Vårt forslag til sjangerbaserte støtteordninger: POP OG ROCK Det ble i statsbudsjettet for 2007 satt av 1 million kroner til opprettelsen av en egen klubbstøtteordning for pop og rock. Norgesnettet foreslår at denne støtteordningen utvides gjennom at den delen av TARP-ordningen som i dag går til konsertarrangører (totalt ca, 3 millioner) overføres til denne klubbstøtteordningen, i tillegg til at den får en generell oppgradering på en million kroner. Støtteordningen vil da bli på totalt 5 millioner kroner for Det er fortsatt ikke avklart hvordan denne klubbstøtteordningen skal forvaltes, men vi forstår at KKDs holdning er at den best forvaltes av Norsk kulturråd. Norgesnettet støtter Norsk Rockforbund i det at denne ordningen bør forvaltes så nært støttemottakerne som mulig. I tillegg viser vi til at det samme er tilfelle i dag med Norsk Jazzforums klubbstøtteordning. Vi mener NJFs ordning fungerer etter hensikten og at det samme vil være mulig å få til innenfor pop og rock-feltet.