SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

Transkript

1 SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg til den samme kundegruppe. De siste 5 år har jeg gjennom eget aksjeselskap, kun arbeidet med installasjon av lyd- og lysanlegg til diskoteker og restauranter. Den gang jeg begynte med diskotekanlegg mottok jeg også en rekke forespørsler om discjockeyer. En tid samarbeidet derfor det firma jeg arbeidet for med en utenlandsk impresario - Europa Booking. Etter Ønske fra discjockeyer og Europa Booking ble jeg i 1974 engasjert som representant for Europa Booking i Norge. Grunnet misnøye med Europa Booking i Danmark etablerte jeg meg som selvstendig impresario i 1976 under navnet Scan Booking. Jeg ble i brev av 26/ gjort oppmerksom på at Arbeidsdirektoratet hevdet at impresariovirksomhet av Direktoratet ble oppfattet som privat arbeidsformidling. Siden 1974 har det foregått en del korrespondanse mellom Arbeidsdirektoratet, meg selv og min advokat. Videre har jeg hatt en rekke møter med konsulent Eriksen i Arbeidsdirektoratet. I brev av 29/12-75 redegjorde min advokat for at min virksomhet ikke var i strid med sysselsettingsloven. I brev av 9/2-76 svarer Arbeidsdirektoratet at lovligheten av min virksomhet beror på en fortolkning av sysselsettingslovens prgr.26, og viser til NOU 1975:68. Den samme utredning, side 9 sier også: "Det dreier seg imidlertid her om en virksomhet (impresario) som er innarbeidet gjennom en årrekke og som i dag fyller et klart behov. Å stanse denne virksomhet uten videre ville medføre uheldige virkninger for musikklivet, og utvalget er derfor av den oppfatning at det gjennom et tillegg til prgr. 26 inntil videre bør gis gjemmel til en fortsatt impresarioformidling under myndighetenes kontroll." Forøvrig er NOU en utredning som forutsetter endel lovendringer. I mars 1976 hadde jeg et møte med konsulent Eriksen. Konsulent Eriksen uttalte da, at siden NOU 1975:68 foreslo forandringer i sysselsettingsloven, samt at privat formidling av oppdrag til artister etter nærmere regler (NOU 1975:68 side 13) mest sannsynlig ville bli tillatt, ville han akseptere at jeg drev en meget begrenset formidling inntil vilkår forelå som kunne medføre dispensasjon. Konsulent Eriksen studerte de kontraktsformularene jeg benyttet, og mente at disse var iorden. Kontraktenes utforming ble

2 SIDE 2 AV 5 forandret, samt skrevet på norsk og engelsk og trykket opp i nytt opplag. Jeg har siden drevet en meget begrenset virksomhet, og utvist stor vilje til et samarbeid med myndighetene. Sett i forhold til den utstrakte virksomhet som hele tiden har blitt drevet av andre impresarioer, har kravet fra konsulent Eriksen om begrensning av min virksomhet medført en betydelig reduksjon av min mulige inntekt. I mars 1977 ble så plutselig arbeidstillatelse nektet for noen av disc-jockeyene. Konsulent Eriksen forklarte da at årsaken var at kontraktene ikke spesifiserte feriepenger. Jeg studerte ferieloven, og mente at det ikke skulle være feriepenger for disc-jockeyer - som i henhold til kontraktene, samt lov om avgift for utenlandske musikere - er regnet som selvstendig næringsdrivende som utfører oppdrag. Min advokat mente også at det ikke skulle være feriepenger for artister som utførte oppdrag, han henviste til "Hybo-dommen. Min revisor mente bestemt at det ikke skulle være feriepenger for disc-jockeyene, han viste også til "Hybo-dommen", samt regler for avgift på utenlandske musikere. Til tross for uttalelsene fra min advokat, min revisor og henvisninger til "Hybo-dommen" og regler for musikeravgift, nektet konsulent Eriksen konsekvent å tillate arbeidstillatelse for disc-jockeyene før feriepenger ble spesifisert. Fra mars 1977 har jeg derfor spesifisert feriepenger. For ytterligere å vise velvilje til et samarbeid ble nye kontraktsformularer trykket, med spesifisering av feriepenger, samt ekstra kopi påtrykket "politi for å sikre at en kopi av hver kontrakt fulgte alle søknader om arbeidstillatelse og fornyelser. I mai 1981 ble en fornyelse av arbeidstillatelse nektet for en disc-jockey med engasjement i Sandvika. Politiet i Sandvika hadde konferert med Stein Ludvigsen i Musiker- og artistformidlingen (Arbeidsformidlingen) som uttalte at kontrakten inneholdt en ulovlig betingelse og at han derfor ikke kunne godta den. Politiet uttalte at de derfor ikke kunne innvilge arbeidstillatelse. Jeg ringte Stein Ludvigsen, som uttalte at de kontraktene jeg benyttet var "slavekontrakter" og at han ikke kunne godta de. Han sa også at han ikke hadde nektet politiet å utstede arbeidstillatelse, bare fortalt sin mening om mine kontrakter. Stein Ludvigsen var under denne telefonsamtalen direkte uforskammet, og benyttet seg av språkbruk og uttalelser som jeg anser som injurierende insinuasjoner om meg og min virksomhet. Stein Ludvigsen nektet å bekrefte sine uttalelser skriftlig, verken til politiet eller til meg. 28/6-81 mottok en restaurant en kopi av fraråing av arbeidstillatelse for en disc-jockey fra Arbeidsdirektoratet. Nektelsen var begrunnet med "Det synes her å dreie seg om

3 SIDE 3 AV 5 privat arbeidsformidling som er forbudt etter sysselsettingslovens prgr 26". Nektelsen oppfordrer også "bedrift og "musiker til å kontakte Musiker- og artistformidlingen (Arbeidsformidlingen). Jeg ringte konsulent Eriksen i Arbeidsdirektoratet som bestemt hevdet at impresariovirksomhet er privat arbeidsformidling og er forbudt". Ved spørsmål om hva restaurantbedrifter som ønsker artister skal gjøre svarer Eriksen "det er ikke mitt problem". Til tross for at Eriksen tidligere hadde stillet i utsikt "dispensasjon for enkelte impresarioer", med betingelser overfor meg, som jeg med sterkt begrenset inntekt hadde fulgt, samt at Eriksen indirekte har vært med på å utforme de kontrakter jeg har benyttet, ville han nå uten noe varsel stoppe min virksomhet helt. Eriksen ga videre uttrykk for at nå skal det være helt slutt på impresariovirksomhet i Norge". 1/7-81 klaget jeg på avgjørelse vedrørende arbeidstillatelse for disc-jockeyen til Justisdepartementet. 17/7-81 leverte jeg et tillegg til klagen. Pr 1/10 har jeg ikke mottatt svar. Siden juli har Arbeidsdirektoratet v/eriksen nektet alle søknader om arbeidstillatelse som gjelder disc-jockeyer som har fått oppdrag via Scan Booking. Ved alle tilfeller av nektelse har Arbeidsdirektoratet meddelt oppdragsgiver og disc-jockey at de kan opprette kontrakt via Arbeidsformidlingen. Siden Scan Booking ifølge Arbeidsdirektoratet er ulovlig, får aldri Scan Booking beskjed om nektelse - bare oppdragsgiveren. Arbeidsdirektoratet har ikke nektet arbeidstillatelse for artister som mottar oppdrag via utenlandske impresarioer. Ifølge konsulent Eriksen er dette "fordi det ikke er ulovlig å drive impresariovirksomhet i utlandet". Arbeidsdirektoratet v/konsulent Eriksen nekter med andre ord en norsk statsborger som betaler skatt i Norge å drive en ærlig virksomhet. Samtidig tillater Eriksen at utenlandske impresarioer, som i stor grad benytter seg av ulovlige forretningsmetoder og betaler null skatt i Norge, driver en ubegrenset virksomhet i Norge. Arbeidsdirektoratet v/konsulent Eriksen har ved å påstå i skriv til politikammere og en rekke restaurantbedrifter at jeg driver ulovlig virksomhet, satt min person i et meget dårlig lys. Utenlandske impresarioer benytter seg nå av nektelsene av arbeidstillatelser for disc-jockeyer tilknyttet Scan Booking i sin markedsføring, og til å underbygge sine påstander om at Scan Booking er en useriøs og dårlig virksomhet. Jeg har nå mistet en betydelig del av min inntekt, og blitt svertet overfor den kundegruppe som også handler anlegg fra mitt aksjeselskap. På grunn av at en stor del av kontakten

4 SIDE 4 AV 5 med kunder i restaurantbransjen også foregår via disc-jockeyer, risikerer jeg også å tape leveranser av anlegg. Undertegnede har i alle år arbeidet seriøst for å bedre forholdene i disc-jockeybransjen. Honorarene som Scan Booking har satt opp har vært blant de beste. Scan Booking har satt krav til standarden for kost og losji. Jeg har drevet en utstrakt service overfor discjockeyene, også de som ikke har vært tilknyttet Scan Booking. Jeg har fulgt de vilkår som ILO-konvensjonen nr 96 har satt som eventuelle vilkår for å drive musikerformidling. Det drives en utstrakt impresariovirksomhet i Norge av en rekke norske og utenlandske impresarioer. Det er på det rene at de fleste av disse i sin virksomhet gjør en rekke ulovligheter. En del utenlandske impresarioer: Betaler ikke skatt verken i Norge eller i hjemland. Ansetter utenlandske statsborgere som "salgsrepresentanter" i Norge. Disse betaler heller ikke skatt. Driver utstrakt salgsvirksomhet i Norge uten arbeidstillatelse. Benytter 2 sett kontrakter - 1 sett med honorar som kan godkjennes av Arbeidsdirektoratet - 1 sett med det lavere honorar som blir betalt til artisten. Leier ut "diskotekanlegg med disc-jockey", hvor anlegget innføres til fiktiv verdi, og avgifter, toll og investeringsavgift ikke blir svart for. Noen av de utenlandske impresarioene har også utnyttet en rekke discjockeyer og drevet en virksomhet som har ødelagt meget for både norske og utenlandske discjockeyer. Enkelte norske impresarioer benytter anonyme kontrakter, samt mottar honorarer direkte fra disc-jockey uten bilag. Ved å hindre en seriøs impresario å drive sin virksomhet oppfordrer Arbeidsdirektoratet v/konsulent Eriksen norske og utenlandske impresarioer til å drive en illegal virksomhet i Norge, med de forhold dette medfører for norske og utenlandske disc-jockeyer. Arbeidsdirektoratet v/konsulent Eriksen mener at all formidling av artister i Norge skal utføres av Arbeidsformidlingen. Skal Staten bestemme hvor artistene skal opptre? Skal alle artister ha lik lønn? Skal Arbeidsdirektoratets konsulenter besøke samtlige diskoteker og danserestauranter i Norge for å vurdere hvor hvilke artister passer best? Det er helt klart at hotell- og restaurantbransjen i Norge ikke kan drive uten artister, og da selvfølgelig ikke uten det konkurransemoment som flere kilder for artister medfører. Unntatt i de største byene i Norge finnes det neppe en hotell~ eller restaurantdirektør som tillater at den impresario han benytter også formidler oppdrag for hans bedrifts konkurrenter.

5 SIDE 5 AV 5 Det er derfor klart at restaurantbransjen i Norge er avhengig av impresarioer. Videre er musikkbransjen avhengig av impresarioer for å stimulere og drive frem artistene. Jeg mener at min impresariovirksomhet ikke er arbeidsformidling, men formidling av oppdrag til artister, og at den derfor er lovlig ifølge norsk lov. Jeg krever følgelig å få fortsette min virksomhet. Det bør kreves at myndighetene legger forholdene til rette for at seriøse norske impresarioer kan drive virksomhet, og at en kontroll innføres overfor utenlandske impresarioer for å hindre den høyst useriøse virksomhet som noen av disse driver. Bedre forhold i denne bransjen vil være til beste for både artistene og restaurantbransjen. Jeg håper at en bred offentliggjøring av de omtalte forhold kan medføre at de rette instanser straks setter en stopper for den groteske saksbehandling som konsulent Eriksen i Arbeidsdirektoratet er ansvarlig for. Videre håper jeg at jeg snarest kan rette opp igjen og fortsette den virksomhet som jeg har drevet seriøst i mer enn 7 år. Tor Tenden TOR TENDEN : TLF KONTOR PRIVAT