Oslo 3. november 2008

Transkript

1 Dagens Næringsliv v/ Finansavdelingen, Trond Sundens Mail: Sivilombudsmannen Att: Ola Berg Lande Mail: Oslo 3. november 2008 Klage på saksbehandling ved Statsministerens kontor Vi ber Sivilombudsmannen undersøke saksbehandlingen ved Statsministerens kontor i forbindelse med vår innsynsbegjæring vedrørende notat forfattet av Statssekretær Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. 1. Bakgrunn for klagen Dagens Næringsliv ved journalist Kristian Skard begjærte per e-post til Statsministerens kontor 20. oktober 2008 innsyn i alt skiftlig materiale som SMK oversender Kredittilsynet. Vi har allerede fått SMS mellom Bjerke og stm. Jeg ber spesielt om innsyn i referatet Schjøtt- Pedersen har laget om samtalene med Bjerke. Samme dag avslo Trude Måseide ved SMK begjæringen. Vi avslår innsyn i interne dokumenter med henvisning til offentlighetsloven, paragraf 5, første ledd. Av avslaget fremgikk det ikke at meroffentlighet var vurdert. 23. oktober mottok DN, uten å ha bedt om dette, nok et skriftlig avslag i form av et brev stilet til TV2. I e-posten het det Vi behandler din forespørsel på samme måte som tilsvarende forespørsel fra TV2. Vedlagt svar. DN ved journalist Trond Sundnes tok neste dag kontakt med Statsministerens kontor og informerte om at vi hadde innsigelser mot det opprinnelige avslaget, og at vi ville be om en vurdering av meroffentlighet. Dette ble muntlig formidlet til informasjonssjef ved SMK Trude Måseide. Måseide mottok samme dag en klage på avslag om innsyn per e-post. I samtalen ble det fra DNs side gjort klart at dette ikke var en klage til Kongen i Statsråd, men en innsynsbegjæring til SMK som vi ønsket å få individuelt behandlet, med henblikk på

2 meroffentlighet. Måseide har i ettertid opplyst til DN at hun ikke kan erindre detaljene i det som ble sagt i denne samtalen. Vårt utgangspunkt var at vi ville ha våre konkrete anførsler vurdert, og at vi mente en summarisk behandling av flere ulike innsynsbegjæringen ikke var formelt riktig saksbehandling. Videre at meroffentlighet ikke var vurdert i det opprinnelige avslaget. Vi argumenterer i vår klage konkret mot de anførsler som SMK har gjort gjeldende overfor TV2. Vi ba videre om en konkret vurdering av meroffentlighet basert på våre anførsler. Disse anførslene avvek forøvrig fra de anførslene TV2 hadde kommet med i sin klage, og svaret TV2 hadde fått var dermed ikke et svar på våre anførsler. Vi viser i den anledning til svaret som TV2 fikk oversendt fra SMK 23. oktober. Her heter det: På samme måte som TV2 her klaget, og fikk sin klage behandlet av SMK, ønsket vi å få vår klage på manglende vurdering av meroffentlighet behandlet. Vi påpekte i vårt brev til SMK at vi mente SMK ikke hadde oppgitt en tilstrekkelig begrunnelse for sitt avslag. Vi hadde derfor all mulig grunn til å tro at SMK faktisk ville behandle vår klage. Siden dette var en sak av stor offentlig interesse var vi opptatt av saksbehandlingen. Siden vi tok det for gitt at SMK behandlet klagen vår spurte vi aldri om hvem som behandlet klagen og hvordan den var tenkt behandlet. I ettertid kan vi imidlertid konstatere at vi ga SMK flere anledninger til å opplyse om dette. Eksempelvis sendte vi en e-post til informasjonssjef ved SMK Trude Måseide med følgende spørsmål: Vet du når jeg får svar på innsynsbegjæringen om notatet? Svaret fra Måseide samme dag klokka var:: Saken er under behandling, og vi kommer tilbake til deg på dette. 30. november sendte DN en ny mail til Måseide med følgende korte spørsmål:: Noe nytt? Om saksbehandlingen vedrørende notatet? Svaret fra SMK kom og lyder: Nei T Basert på både muntlige og skriftlig kontakt med SMK, var vi av den oppfatning at SMK behandlet vår innsynsbegjæring. Vi ble derfor svært overrasket da vi fredag 31. oktober så at vår henvendelse hadde blitt behandlet som en klage i Kongen i Statsråd. Senere har vi fått muntlig opplyst fra SMK at saken ble behandlet som en klage i Kongen i Statsråd fordi det sto Klage i vår e-post til SMK. Videre at vi konkret argumenterte mot konkrete anførsler fra SMK i vår henvendelse til SMK. Når vi har bedt SMK om et svar på hvorfor vår sak ble sendt til Kongen i Statsråd til tross for at vi muntlig formidlet at saken skulle behandles hos SMK

3 har vi fått beskjed om at det uansett ikke ville spilt noen rolle, siden det var andre medier også som hadde klaget. 2. Forholdet til Forvaltningslovens veiledningsplikt Av Forvaltningslovens 11 første ledd fremgår det at: Forvaltningsorganene har innenfor sitt sakområde en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte. I andre ledd heter det videre: Forvaltningsorganer som behandler saker med en eller flere private parter, skal av eget tiltak vurdere partenes behov for veiledning. Etter forespørsel fra en part og ellers når sakens art eller partens forhold gir grunn til det, skal forvaltningsorganet gi veiledning om: a) gjeldende lover og forskrifter og vanlig praksis på vedkommende sakområde, og b) regler for saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter og plikter etter forvaltningsloven. Om mulig bør forvaltningsorganet også peke på omstendigheter som i det konkrete tilfellet særlig kan få betydning for resultatet Det var i denne saken av vesentlig interesse for DN for å kunne ivareta sitt tarv å vite at saken skulle legges frem for Kongen i Statsråd. Hadde DN vært kjent med dette forholdet hadde klagen blitt trukket umiddelbart. Det må her legges til grunn at SMK kan ha hatt en særlig interesse i å få saken behandlet i Statsråd, for på den måten å avskjære Sivilombudsmannens mulighet til å behandle saken. Med utgangspunkt i vår muntlige og skriftlige korrespondanse med SMK ber vi Sivilombudsmannen undersøke om SMK har brutt Forvaltningslovens veiledningsplikt ved ikke å opplyse oss om den faktiske behandlingen av saken som fant sted, og at saken skulle forelegges Kongen i Statsråd. Vi ber Sivilombudsmannen undersøke om SMK på generelt grunnlag bryter veiledningsplikten ved ikke å informere en klager om at en sak blir oversendt for behandling av Kongen i Statsråd. Videre ber vi ombudsmannens syn på om et forvaltningsorgan generelt bør informere en klager om konsekvensene av en behandling i Kongen i Statsråd: Nemlig at en slik behandling fratar klager muligheten for å bringe saken inn for Sivilombudsmannen. Dette fremstår etter vårt syn som vesentlig for å kunne ivareta sin tarv. 3. Forholdet til utredningsplikten I Forvaltningslovens 17 heter det: Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Gjennom vår henvendelse til SMK av 24. oktober gjør vi gjeldende flere forhold som vi mener må tillegges vekt i behandlingen av saken. Blant annet skriver vi: Statssekretær Schjøtt-Pedersen har i flere intervjuer den siste uken grundig redegjort for sin kontakt med DnB Nors konsernsjef Rune Bjerke. Han har også gjort det klart at han har forklart alt om innholdet i telefonsamtalene med Bjerke. Dersom dette stemmer vil det bety at innholdet i de omtalte notatene allerede er offentlig kjent. Da fremstår det som meningsløst å fortsatt unnta disse.

4 At opplysningene i notatet allerede fremstår som kjent for offentligheten må være et sentralt moment i vurderingene av meroffentlighet. Av dokumentet som er fremlagt for Kongen i Statsråd, og som danner grunnlaget for avgjørelsen av saken, fremgår det imidlertid at dette momentet ikke nevnt blant de anførsler som blir tillagt Dagens Næringsliv. VI kan heller ikke se at dette er drøftet i konklusjonen i vedtaket. Vi skriver også at: Skulle SMK mot formodning finne å fortsatt unnta dokumentet bes det som at det oppgis en saklig grunn for unntaket. En slik begrunnelse må vise hvorfor Statsministerens Kontor mener at disse notatene har et innhold som gjør at de må unntas etter offentlighetslovens 5. Vi konstaterer at dette heller ikke er et moment som er tatt med og forelagt Kongen i Statsråd. I vedtaket blir det på ingen måte gitt noen saklig grunn for dette unntaket. Det konstateres kun at dette er et internt dokument. Ved en tilsynelatende utelatelse av to av våre sentrale klagemoment kan det virke som om SMK ikke har sørget for at Kongen i Statsråd var tilstrekkelig opplyst om innholdet i vår klage, og at det derfor ble fattet et vedtak på sviktende grunnlag i Statsråd. Vi ber Sivilombudsmannen vurdere om dette kan være et brudd på forvaltningslovens bestemmelser om forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt. 4. Likebehandling Vi konstaterer at TV2, etter en innledende innsynsbegjæring, fikk behandlet en innsendt klage hos SMK. Vår tilsvarende klage med ytterligere kommentarer ble ikke behandlet, men sendt videre til Kongen i Statsråd. Overfor DN er det gjort gjeldende at vår e-post av 24. oktober inneholdt ordet klage og at normal saksgang da tilsier at denne automatisk går til avgjørelse i Kongen i Statsråd. Dette tyder på at TV2 og Dagens Næringsliv har fått ulik behandling ved SMK. Vi ber Sivilombudsmannen undersøke om dette kan være et brudd på det grunnleggende prinsippet om likebehandling i forvaltningsloven. 5. Forholdet til en god saksbehandling og kontradiksjonsprinsippet Utgangspunktet for vår innsynsbegjæring (klagen) var at vi ønsket en konkret vurdering av våre anførsler og av meroffentlighet, slik TV2 hadde fått noen dager tidligere. Vi var fullt ut kjent med at en behandling i Kongen i Statsråd ville frata oss muligheten for å få saken prøvd for Sivilombudsmannen. Dette var også bakgrunnen for at vi muntlig gjorde det klart at SMK måtte vurdere vår klage. Vi var av den oppfatning at vi ikke kunne henvende oss til Sivilombudsmannen med et brev stilet til TV2. Vi viser til Sivilombudsmannens hjemmeside der det heter: Finnes det en klageinstans eller et tilsyns- eller kontrollorgan i forvaltningen som kan behandle saken, må klagen først rettes dit. Sivilombudsmannen skal ikke behandle en sak før den er endelig avgjort i forvaltningen. Vi ville først ha en formell behandling av vår sak og våre momenter og så henvende oss til ombudsmannen. Slik denne prosessen utartet seg ble vi fratatt denne muligheten. Grunnleggende i forvaltningsretten er kontradiksjonsprisnippet, som innebærer at berørte parter skal gis mulighet for å forsvare sine interesser.

5 I Forvaltningslovens 17 heter det: Partene bør også for øvrig gjøres kjent med opplysninger av vesentlig betydning som det må forutsettes at de har grunnlag og interesse for å uttale seg om, og som parten etter 18 jfr. 19 har rett til å gjøre seg kjent med. I Forvaltningslovens 33 om saksforberedelse i klagesak heter det: Klageinstansen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. I Forvaltningslovens 34. (klageinstansens kompetanse) heter det. Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. DN ble ikke på noe tidspunkt gjort kjent med hvilken vurdering SMK hadde gjort av de forhold vi tok opp i vår henvendelse til SMK. Vi ble dermed ikke gjort kjent med opplysninger av vesentlig betydning for den klagen som uten vår kunnskap ble forelagt kongen i statsråd. Vi fikk ikke på noe tidspunkt imøtegå SMK sin vurdering av våre anførsler, og ble slik vi oppfatter det, fratatt muligheten for å argumentere for vårt syn. Kontradiksjonsprinsippet ble etter vår oppfatning dermed brutt. Og vi ble heller ikke infomrert om at saken skulle behandles av Kongen i Statsråd. Vi ber Sivilombudsmannen vurdere om SMK faktisk gjorde klager kjent med opplysninger av vesentlig betydning, og om saken var så godt opplyst som mulig, i tråd med forvaltningslovens bestemmelser da vår sak ble sendt direkte til kongen i Statsråd. 6. Forholdet til varslingsplikten I forvaltningslovens 16 heter det: Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. DN ble ikke på noe tidspunkt gjort kjent med at det forelå en klage som skulle behandles for Kongen i Statsråd. Vi hadde derfor heller ingen mulighet til å kunne gi vår uttalelse før denne behandlingen. DN ber Sivilombudsmannen undersøke om SMK dermed har brutt Forvaltningslovens varslingsplikt. 7. Om selve vedtaket: Om nedtegnelser Vi ber også Sivilombudsmannen se på SMKs vurdering av meroffentlighet av selve notatet. Siden vi ikke ble gitt anledning til å kommentere alle SMKs anførsler før klagebehandlingen i Kongen i Statsråd, vil vi kort gjennomgå våre synspunkter her. Vi mener primært at nedtegnelsene gjort av Karl Eirik Schjøtt-Pedersen under/etter samtalene med DNB Nor-sjef Rune Bjerke ikke kan oppfattes som et internt dokumentet. Vi viser her til Forvaltningslovens 11 som lyder: I den utstrekning en forsvarlig utførelse av tjenesten tillater det, skal en part som har saklig grunn for det, gis adgang til å tale muntlig med en tjenestemann ved det forvaltningsorgan som behandler saken. Dersom en mindreårig er part i saken og blir representert av verge, gjelder dette også den mindreårige selv. Blir det ved muntlige forhandlinger, konferanser eller telefonsamtaler av en part gitt nye opplysninger eller anførsler av betydning for avgjørelsen av saken, skal de såvidt mulig nedtegnes eller protokolleres. Det samme gjelder iakttakelser tjenestemannen gjør ved befaring m.m.

6 Slik saken er blitt fremstilt av SMK hadde Rune Bjerke en saklig grunn til å ta kontakt med SMK. Videre ble det i disse samtalene mellom Bjerke og Schjøtt-Pedersen utvekslet informasjon som kan ha hatt betydning for saken. Schjøtt-Pedersen var derfor forpliktet tilå gjøre nedtegnelser fra samtalen. Disse nedtegnelsene er da ikke å oppfatte som interne. Skulle SMKs lovforståelse bli lagt til grunn vil det kunne føre til at private aktører og offentlige tjenestemenn i utstrakt grad vil kunne benytte seg av telefon, for på den måten å omgå offentlighetslovens bestemmelser. 8. Om selve vedtaket: Justisdepartementets veileder Av vedtaket i Kongen i Statsråd fremgår det at hovedbegrunnelsen for å nekte innsyn er at dokumentene er å anse som interne fordi de er oversendt et klage- og kontrollorgan. Dette baserer seg på en tolkningsuttalelse avgitt fra Justisdepartementet i Her heter det: Ved oversending av interne arbeidsdokumenter til klageinstansen etter forvaltningsloven, til andre klageorganer (typisk Sivil-ombudsmannen eller andre ombud) eller til andre særskilte kontrollorganer, kan dokumentene fortsatt unntas fra offentlighet etter 5 første ledd. Det er ikke gjennomført et enkeltvedtak etter forvaltningsloven ved SMK som Kredittilsynet behandler. Så vidt vi kan se er Kredittilsynet i denne saken derfor ikke en klageinstans etter forvaltningsloven for SMK. Videre kan vi ikke se at Kredittilsynet er et særskilt kontrollorgan. Kredittilsynet fremstår som et helt normalt forvaltningsorgan, underlagt Finansdepartementet. Følgende tidligere saker kan belyse hva Justisdepartementet har ment når det har beskrevet særskilte kontrollorganer : Justisdepartementets uttalelse av om Spørsmål om offentlighet for interne dokumenter ved oversendelse til granskningsutvalg I dette tilfellet kommer problemstillingen opp ved eventuell oversendelse av organinterne dokumenter fra Helse- og omsorgsdepartementet til det såkalte E.coli-utvalget. NOU 2007 Nr. 9 om den såkalte Rosenborg-saken. Her heter det: Lov av 19. juni 1970 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) kommer til anvendelse på utvalgets arbeid. Utvalget er imidlertid å anse som særskilt kontrollorgan, og har på den bakgrunn besluttet at Kunnskapsdepartementets interne notater som er oversendt utvalget unntas offentlighet i medhold av offentlighetsloven 5 første ledd, jf. Justisdepartementets veileder i offentlighetsloven (G-0354) punkt siste ledd. Det er ikke funnet noen referanser til at Justisdepartementet mener at vanlige permanente forvaltningsorganer er å anse som særskilte kontrollorgan. Dersom SMKs tolkning av denne tolkningsuttalelse skulle være korrekte ville det innebære at ethvert statlig organ som har en eller annen kontrollmyndighet vil bli omfattet av denne hjemmelen. Det fremstår som tvilsomt at dette har vært lovgivers intensjon.

7 9. Generelt om saksbehandlingen av denne saken Til grunn for vedtaket i Kongen i Statsråd lå det tre klager. En av disse var fra oss. Vi har gjennom denne klagen redegjort for at vi ikke visste at vår sak skulle bli behandlet i Kongen i Statsråd. DN er kjent med at de to andre klagere, TV2 og VG har sendt inn sine klager på saksbehandlingen ved SMK. VG skal etter det vi forstår mene at de heller ikke kjent med at klagen lå til behandling i Kongen i Statsråd, og at meroffentlighet ikke var vurdert av SMK. TV2 på sin side gjør gjeldende at de planla å trekke klagen, men fikk beskjed om at dette ikke ville ha noen betydning for saken siden det allerede lå inne to klager. Alt i alt gir dette inntrykk av en uryddig saksbehandling ved Statsministerens kontor, og den kan etterlate et inntrykk av at SMK bevisst har kjørt et løp for å avskjære Sivilombudsmannen muligheten til å realitetsbehandle en klage fra Bergens Tidende som SMK visste lå inne til behandling hos ombudsmannen. At SMK var kjent med denne muligheten fremgår klart av det brev SMK sendte til Sivilombudsmannen 31. oktober. 10. Konklusjon Dagens Næringsliv ber Sivilombudsmannen gjøre en vurdering av alle sider av SMKs saksbehandling i denne saken basert på våre anførsler. Vi ber også Sivilombudsmannen vurdere hvilke konsekvenser eventuelle brudd på Forvaltningsloven i saksbehandlingen bør ha for vedtaket som er fattet i Kongen i Statsråd.. Med vennlig hilsen Trond Sundnes Journalist Dagens Næringsliv Vedlegg: 1. Kongelig resolusjon av 31. oktober 2. Innsynsbegjæring og avslag, 20. oktober 3. Oversendelse kopi av avslag til TV2, 23.oktober 4. Kopi av avslag til TV2, 23. oktober 5. DNs klage på første avslag, 24. oktober 6. Tillegg til klage, 24. oktober 7. Korrespondanse saksbehandling, 28. oktober 8. Korrespondanse saksbehandling, 30. oktober