Fosnes kommune Fellesfunksjoner Møteinnkalling Utvalg: Fosnes kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Øvre kommunehus Dato: 28.04.2016 Tidspunkt: 19:15 Møtet starter med en orientering om Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og pensjon ved kunde- og salgsleder Jøran Østom. De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig til ordfører Trygve Sandvik på telefon 916 46 433. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trygve Sandvik ordfører Toril Ofstad Holthe sekretær -1-
Sakliste Utvalgssaksnr PS 32/16 Innhold Opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet) PS 33/16 Intensjonsavtale Midtre Namdal + PS 34/16 Valg av medlem til valgkomite Salsnes Industribygg AS PS 35/16 Kompetanseplan for helse- og omsorgspersonell 2016-2019 PS 36/16 RS 28/16 RS 29/16 RS 30/16 RS 31/16 RS 32/16 Referatsaker: Prosjekt flerbrukshall Orientering fra MN samkommune Kommunereformen Spørsmål og svar i møtet Protokoll fra generalforsamling i Namdalshagen AS RS 33/16 Referat fra møte i Region Namdal 01.04.16 RS 34/16 Høringssvar FoU-strategi fra Region Namdal RS 35/16 Partnerskapsmøte 2016 i Partnerskapet EiNa/HiNT, 7. mars 2016. Referat/møtebok. RS 36/16 Melding om vedtak - Interkommunal legevakt og legevaktstelefon RS 37/16 Nyhetsbrev fra Distriktskonservatorene - mars 2016 Lukket -2-
Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2016/2362-2 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet) Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes Eldreråd 4/16 12.04.2016 Fosnes formannskap 21/16 13.04.2016 Fosnes kommunestyre 32/16 28.04.2016 Rådmannens innstilling Kommunestyret i Fosnes anbefaler innbyggerne i kommunen til ikke å stemme for at Fosnes kommune skal bestå som egen kommune. Behandling i Fosnes Eldreråd - 12.04.2016 Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes Eldreråd - 12.04.2016 Kommunestyret i Fosnes anbefaler innbyggerne i kommunen til ikke å stemme for at Fosnes kommune skal bestå som egen kommune. Behandling i Fosnes formannskap - 13.04.2016 Forslag i møte fra ordfører Trygve Jonny Sandvik: Formannskapet tar rådmannens utredning til orientering og sender saken over til kommunestyret. Votering: Forslaget ble holdt opp mot rådmannens innstilling. Innstillingen ble vedtatt med 4 mot 1 stemme.. -3-
Innstilling i Fosnes formannskap - 13.04.2016 Kommunestyret i Fosnes anbefaler innbyggerne i kommunen til ikke å stemme for at Fosnes kommune skal bestå som egen kommune. -4-
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 10.03.2016 Kommunereformen - viktige utfordringer ved opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet) S 25.03.2016 Opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet) X 01.04.2016 Særutskrift Kommunereformen - viktige utfordringer ved opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet) X 04.04.2016 Selvstendighetsalternativet Vedlegg: 1 Selvstendighetsalternativet Saksopplysninger Ved revidering av prosessplan for kommunereformen i Fosnes kommune vedtok kommunestyret 25.06.2015 at det skulle igangsettes utredningsarbeid om opprettholdelse av egen kommune som i dag. Utredningsarbeidet skulle gjennomføres av egen administrasjon. Utredningen av opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune selvstendighetsalternativer - ligger vedlagt saksfremlegget. Faktagrunnlag er hentet fra kunnskapsinnhenting Midtre Namdal - kommunereform, www.nykommune.no, samfunnsplan, økonomiplan, folkehelseplan, KOSTRA, annen statistikk SSB, innbyggerundersøkelser, vurderinger fra nøkkelpersoner (rådmannens ledergruppe) og kommunenes egen SWOT-analyse, samt sluttrapport Kriterier for god kommunestruktur utgitt av Kommunal og moderniseringsdepartementet. Fosnes formannskap vedtok 16.03.2016 at Fosnes kommune skal gjennomføre en rådgivende folkeavstemning om kommunereformen. Folkeavstemningen skal forgå 23. mai. Samme dag skal det være folkeavstemning i Flatanger kommune, Høylandet kommune, Namdalseid kommune og Overhalla kommune. Namsos kommune skal ikke ha folkeavstemning. Stemmeseddelen vil ha to valgmuligheter og velgeren skal sette kryss for det alternativet han/hun vil stemme for. Alternativene er: Jeg ønsker at Fosnes kommune skal bestå som egen kommune Jeg ønsker at Fosnes kommune skal slå seg sammen med kommunene: Flatanger, Høylandet, Namdalseid, Namsos og Overhalla -5-
Vurdering Fosnes kommune har følgende hovedmål i sin samfunnsplan: Kommunen vil legge til rette for gode levevilkår i alle livets faser gjennom et godt og variert botilbud, gode oppvekstsvilkår, sikre arbeidsplasser, gode og tilgjengelige helsetjenester, brukertilpasset offentlige tjenester og et godt og variert fritidstilbud for alle. Rådmannen mener at gjennomførte kartlegginger og analyser i utredningen tyder på at det ikke er mulig å nå målene om likeverdig og gode tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftig og økonomisk robust kommune med et styrket lokaldemokrati med fremtidens utvikling av innbyggertallet i Fosnes kommune. Videreføring av selvstendighetsalternativet vil måtte bety et stort antall lovregulerte vertskommunesammarbeid eller annet interkommunalt samarbeid. Samtidig vil SSB sine prognoser for folketallsutvikling bety et synkende inntektsgrunnlag i årene framover, noe som vil medføre behov for nedskalering av lovpålagt tjenesteproduksjon og svært begrenset støtte til ikke lovpålagte oppgaver. Det vil bli svært vanskelig å oppfylle intensjonene i kommunens hovedmål. Rådmannen anbefaler kommunestyret til å råde innbyggerne i kommunen til ikke å stemme for opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet). -6-
Selvstendighetsalternativet Utredning av opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune Side 1 17-7-
Innhold: Om kommunereformen 1 Data om Fosnes kommune 2 Befolkningsutvikling 3 Arbeidsmarked, næringsstruktur og utdanningsnivå 4 Interkommunalt samarbeid 5 Kommuneøkonomi 6 Lokaldemokrati 7 Kommunens fire roller og kriterier for god kommunestruktur 8 Vurdering 9 Konklusjon Side 2 17-8-
Om kommunereformen Stortinget har trukket opp fire mål for kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati I forarbeidet er det understreket at kommunereformen er en velferdsreform som handler om å utvikle bedre tjenester der folk bor. Gjennom reformen skal det skapes bedre forutsetninger for mer likeverdige tjenester, særlig overfor de som trenger det mest som utsatte barn og unge, rusavhengige og mennesker med psykiske helseutfordringer. Kommunereformen er samtidig en reform som skal styrke hele den kommunale virksomhet, ikke bare kommunen som tjenesteprodusent, men også som myndighetsutøver, som samfunnsutvikler, og ikke minst som økonomisk og demokratisk enhet. I den nasjonale reformen er det forutsatt at alle landets kommuner skal vurdere sin egen virksomhet i forhold til ti ulike kriterier for god oppgaveløsning: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Denne utredningen består av en faktadel, kapittel 1 til 7, vurdering kapittel 8, samt rådmannens konklusjon vedrørende opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune. Side 3 17-9-
1. Data om Fosnes kommune: Visjon: Gjennom service, kvalitet og medvirkning skal Fosnes være en attraktiv kommune for bosetting og næringsutvikling Hovedmål: Kommunen vil legge til rette for gode levevilkår i alle livets faser gjennom et godt og variert botilbud, gode oppvekstsvilkår, sikre arbeidsplasser, gode og tilgjengelige helsetjenester, brukertilpasset offentlige tjenester og et godt og variert fritidstilbud til alle Fosnes er en kommune i Namdalen i Nord-Trøndelag. Den grenser i nord mot Nærøy, i øst mot Høylandet, i sør mot Overhalla og Namsos. Kommunen består av øyene Jøa og Elvalandet og fastlandet Salsnes østenfor. Administrasjonssenteret Dun ligger midt på Jøa Tabellen under viser kommunenes totalareal, jordbruksareal, produktivt skogareal og vernet areal, samt andelen av totalen i prosent. Areal totalt km 2 Jordbruksareal Produktivt skogareal Vernet areal km 2 andel i % km 2 andel i % km 2 andel i % 544 8,4 1,5 108,8 20 0,2 0,0 2. Befolkningsutvikling: Fosnes kommune har en befolkningsstruktur med litt færre barn og unge og litt flere eldre enn fylkes og landsgjennomsnittet. Kommunen har totalt hatt en nedadgående befolkningsutvikling de siste førti årene. I 2012 var det imidlertid en liten vekst. Fra 1998 og fram til i dag har Fosnes kommune hatt en befolkningsnedgang på 20,7 %. Det er tatt utgangspunkt i SSBs statistikkmateriale. Det må her generelt tas forbehold om at SSBs framskrivninger kan være høyst usikre for så små kommuner. SSBs befolkningsframskrivinger tilsier slik de foreligger at det mest sannsynlige scenariet er fortsatt befolkningsnedgang i årene fram til 2040. Tabellen nedenfor viser denne utviklingen pr. år fra 2014 til 2040: 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Fremskrevet folkemengde 2014-2040 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 1-19 år 67-0ver 90 år 20-66 år Side 4 17-10-
Framskrevet folkemengde 2014-2040 250 200 150 100 50 0 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år eller eldre SSBs framskrivninger av befolkningens alderssammensetning innebærer store utfordringer for framtidig tjenesteproduksjon og balansert samfunnsutvikling. Andelen yrkesaktive vil i perioden fram til 2040 nesten bli halvert, mens andel barn og unge, samt eldre opprettholdes. I tillegg til antall innbyggere er også forholdet mellom aldersgruppene av interesse. Tabellen under viser utviklingen i aldersbæreevne for kommunene i Nord-Trøndelag pluss Osen. Aldersbæreevne viser forholdet mellom yrkesaktive og den eldre delen av befolkningen. Befolkningsframskrivingene for de ulike aldersgruppene viser at gruppen eldre fra 67 og oppover er rimelig stor i dag (31,3 %), og vil utgjøre en enda større del av befolkningen i fremtiden. I 2040 er det estimert i gruppen 67 79 år og 80 år og eldre vil utgjøre 48,8 % av den totale befolkningen i kommunen til sammen. 62,0 60,0 58,0 56,0 54,0 52,0 50,0 48,0 46,0 44,0 42,0 40,0 Framskrevet folkemengde statistikkvariabel (MMM). Andel av befolkningen 20-66 år 2014 2020 2030 2040 Side 5 17-11-
3. Arbeidsmarked, næringsstruktur og utdanningsnivå: Tabellene viser noen nøkkeltall og beregninger om folketall, sysselsetting og pendling. Folketall Arbeidsplasser Sysselsatte Innpendlere Utpendlere Antall Antall Andel av folketall Arbeidsplassoverskudd Antall Andel av folketall Antall Antall Andel av folketall Arbeidsplassdekning i % Andel av antall arbeidsplasser 630 246 39,0 81-58 304 48,3 56 22,8 114 18,1 37,5 4. Ungdom flyttet for å gå på videregående skole og ta høyere utdanning. Arbeidsinnvandringen er stor og utgjør en betydelig del (8,4 %) av befolkningen i Fosnes kommune. Fosnes kommune har ingen flyktninger/asylsøkere. Kommunestyret har gjort vedtak om bosetting av 10 flyktninger i 2016. Andel sysselsatte i prosent av befolkningen 15 74 år er 63,5 %. Snittet i Nord-Trøndelag er 67,8 % og landsgjennomsnittet 68,6 %. Arbeidsledigheten er svært lav. Ca. 50 innbyggere er uføretrygdet. 48 % av total sysselsetting er i offentlig sektor. Dette er en forholdsvis stor andel og i stor grad innenfor kommunal sektor med administrasjon, helse og omsorg og barnehager og undervisning. Over 50 % av befolkningen i alderen 16 år og oppover har videregående utdanning som høyeste oppnådde utdanning, mens 20 % har høyere utdanning. Sysselsettingen innen privat sektor utgjør 52 % av antall sysselsatte. Omsetning pr. innbygger i detaljhandel utgjør ca. 20.000 kroner, mens Namsos som har nest størst omsetning pr. innbygger i Trøndelag (kun slått av Røros) ligger på 106.103 kroner pr. innbygger. Anslått fremtidig tjenestebehov pr. 1000 innbyggere 20 66 år: Tjenesteområde 2015 2020 2040 Barnehage 22,9 33,1 33,9 Grunnskole 35,9 30,1 46,6 Pleie og omsorg 84,0 105,4 161,0 Side 6 17 Andel av antall arbeidstakere -12-
4. Interkommunalt samarbeid: Under følger en oppstilling over interkommunalt samarbeid som Fosnes kommune deltar i: Tjeneste Type samarbeid Ansvarlig Andre involverte leverandør Region Namdal Politisk samarbeid Osen Midtre Namdal samkommune (MNS) Samkommune etter kom.1 kap. 5B Hjemmel tas vekk i 2020 MNS skatteoppkreveren Samkommunen MNS Flatanger MNS kommuneoverlege Samkommunen MNS Flatanger og Osen MNS legevakt (ettermiddag) Samkommunen MNS Flatanger og Osen LINA (kveld, natt, helg) MNS Alle Namdalskommunene MNS barnevern Samkommunen MNS Flatanger MNS IKT Samkommunen MNS Flatanger MNS PPT Samkommunen MNS Flatanger MNS lønn og regnskap Samkommunen MNS MNS NAV Samkommunen MNS MNS miljø og landbruk Samkommunen MNS MNS utvikling Samkommunen MNS Sentralbord Samkommunen Namdalseid Brann og redningstjeneste (ledelse) Namsos KomRev Trøndelag IKS IKS Sammen med 18 andre kommuner KomSek Trøndelag IKS IKS Sammen med 18 andre kommuner Krisesenteret i Nord-Trøndelag IKS IKS Sammen med 15 andre kommuner Senter mot incest og seksuelle Sammen med 17 andre kommuner overgrep Overgrepsmottak Trondheim Sammen med flere kommuner i Nord og Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 110-sentral Sammen med 16 andre kommuner Skogbrannavtale i Nord-Trøndelag MNA IKS IKS Namdal rehabilitering IKS IKS Sammen med kommunene i ytre og indre Namdal og Bindal kommune EiNa 10 kommuner, HiNT og HNT Skjenkekontrollen i Namdalen Sammen med ytre Namdal og MNS Namdal IUA Innkjøpssamarbeid Sammen med 8 kommuner og NTFK Museet Midt IKS IKS Sammen med 4 andre kommuner Nam Namdalen AS AS Sammen med 6 kommuner Visit Namdalen SA Sammen med 10 kommuner Midtre Namdal kirkelige fellesråd Sammen med 3 kommuner Opplæringskontoret for fag i Sammen med 4 kommuner kommunal sektor Jordmortjenesten i Midtre Namdal HNT Sammen med 4 kommuner Partnerskap Namdal Sammen med Namdalskommunene og HINT I tillegg deltar Fosnes kommune i nettverkssamarbeid innen oppvekst, rus og psykiatri og ulike andre helsefaglige områder. Fosnes kommune har sammen med sine naboer en lang tradisjon med å løse oppgaver i felleskap. Interkommunalt samarbeid har vært absolutt nødvendig. Samkommunen som samarbeidsform skal tas ut av kommuneloven og vil dermed ikke bli en lovlig kommunal samarbeidsform etter 1.1.2020. Selvstendighetsalternativet vil kunne bety full splitting av tjenestene, samarbeid med nabokommuner ved vertskommunesamarbeid med eller uten felles folkevalgt nemnd, kjøp av enkelttjenester eller IKS-ordninger. Side 7 17-13-
5. Kommuneøkonomi: Et synkende innbyggertall fører til at inntektsutviklingen ikke følger utgiftsnivået. Kommunen har over flere år hatt et nedskaleringsbehov. 80000 Utvikling diftsinntekter/driftsutgifter 60000 40000 20000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salg- og leieinntekter. Driftsinntektene er på ca. 121.000 kroner pr. innbygger 2015. I f.eks. Overhalla kommune er driftsinntekten ca. 78.000 kroner pr. innbygger, den store forskjellen kan delvis forklares med at Overhalla kommune ikke mottar småkommunetilskudd. Netto driftsresultat er en hovedindikator for den økonomiske balansen i kommunene. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommunene har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Akkumulert resultat vil tilsvare et regnskapsmessig mer/mindreforbruk. Dette vil si sammenlignet med det vedtatte, balanserte budsjettet. Hovedtallene siste år 2011 2012 2013 2014 2015 Driftsutgifter (mill.kr) 62,7 71,6 74,8 76,5 71,9 Driftsinntekter (mill.kr) 63,5 70,6 74,6 76,0 73,9 Årsresultat (mer-/ mindreforbruk ) (1000 kr) 1 859 170 909 1 901 1 098 Brutto driftsresultat (1000 kr) 841-1 057-274 -473 2 041 Netto driftsresultat (1000 kr) 868-872 -233 206 1 918 Netto driftsresultat (%) 1,4-1,2-0,3 0,3 2,6 Side 8 17-14-
Kommunen hadde ved utgangen av 2015 et disposisjonsfond på 3,2 millioner kroner, noe som utgjør 4,3 % av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntekter for samme kommune. Utvikling over tid Kommunens lånegjeld (mill. kr) 55 42 40 42 32 33 33 32 32 33 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatteform og i praksis den eneste store inntektskilden som kommunene selv kan påvirke. Eiendomsskatten på faste eiendommer i hele kommunen er fra og med 2016 på 7 promille. Inntektene fra eiendomsskatten er øremerket til å betale drift, avdrag og renter på ny svømmehall/flerbrukshall. 6. Lokaldemokrati: Ved kommunestyrevalget i 2015 stilte Arbeiderpartiet, Fellesliste for Senterpartiet og Kristelig Folkeparti og Grønt Forum lister. Antall seter i kommunestyret ble justert ned fra 15 til 13 i forhold til valget i 2011. Valgdeltakelsen økte til 67,2 % mot 63,0 % ved forrige valg. Inndelingsloven kreverat kommunene bør innhente innbyggernes synspunkter om kommunesammenslåing. Kommunen bør ta utgangspunkt i lokale forhold når den velger måter å involvere på. Fosnes kommune har involvert innbyggerne gjennom folkemøter og en innbyggerundersøkelse tidligere. Felles innbyggerundersøkelse for kommunene i Nord- Trøndelag ble gjennomført ved telefonundersøkelse i slutten av mars 2015. Av en populasjon på 642 personer i Fosnes kommune ble 420 personer kontaktet og det ble gjort 94 intervjuer. Dette utgjør en svarrespons på 22 %. Disse tre spørsmålene ble stilt i alle kommunene: I svært stor grad I ganske stor grad Verken eller I ganske liten grad I svært liten grad Opptatt av kommunesammenslåing 31 % 25 % 30 % 6 % 8 % Svært positiv Ganske positiv Verken eller Ganske negativ Svært negativ Positiv eller negativ til sammenslåing 4 % 19 % 29 % 21 % 26 % I svært stor grad I ganske stor grad Verken eller I ganske liten grad I svært liten grad Vil involveres i prosessen 31 % 29 % 20 % 10 % 8 % Side 9 17-15-
Kommunespesifikke spørsmål: Fosnes kommune vurderer å slå seg sammen med flere nabokommuner. Hvilket alternativ mener du er best: Fosnes kommune fortsetter alene, slår seg ikke sammen med noen andre kommuner: 55 % Alle kommunene i Midtre Namdal slår seg sammen: 37 % Alle kommunene i Indre og Midtre Namdal slår seg sammen: 5 % Annen gruppering/ingen av disse/vet ikke: 3 % Hva er den viktigste grunnen til at du synes dette er det beste alternativet: Fosnes kommune fortsetter alene: Fosnes vil bli en «utkant» i en stor kommune Arbeidsplasser lokalt Lokaldemokratiet Fordi det er bra slik det er nå Nærhet til tjenestene Alle kommunene i Midtre Namdal: Har allerede et etablert samarbeid Samkommune lenge og det fungerer veldig bra Mer robust Mer blir for stort Blir mer fagkompetanse Alle kommunene i Indre og Midtre Namdal: Det er for mange kommuner Det vil gi bedre økonomi God løsning at alle kommunen står sammen Det bør bli bedre kultur av å være større 7. Kommunens fire roller og kriterier for god kommunestruktur: Kommunen er tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Den kommunale tjenesteytingen skjer både direkte fra kommunens ansatte, gjennom interkommunale samarbeidsordninger eller ved at kommunen kjøper tjenester av andre kommuner eller private aktører. Mange av kommunens tjenester til befolkningen forutsetter brukerbetaling. Kommunen driver myndighetsutøvelse på flere områder. Det vil si at det fattes vedtak i medhold av lover og forskrifter og i forhold til bestemmelser i kommunens egen planer. Kommunens rolle som samfunnsutvikler skjer i mange sammenhenger, men det er i forbindelse med kommuneplanen hvor hovedpremissene for samfunnsutviklingen blir lagt. Den demokratiske arena er viktig for å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Side 10 17-16-
Med utgangspunkt i disse fire rollene har ekspertutvalget foreslått et sett med kriterier knyttet til hver av disse fire rollene: Samfunnsmessige hensyn Kvalitet i tjeneste Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Rettssikkerhet Helhetlig ivaretakelse av areal og transportinteresser tilpasset klima og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktivt lokal politisk arena Kriterier Tjenesteyting Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Myndighetsutøvelse Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Samfunnsutvikling Demokratisk arena Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring 8. Vurdering: Hvor godt klarer kommunen å stå alene i et 20 30 års-perspektiv? Det handler om å se langsiktig på hvilken struktur og organisering som gir best muligheter for å påvirke samfunnsutviklingen og levere relevante og gode nok tjenester i et sterkt lokaldemokrati. Rådmannen vurderer det slik at i tiden som kommer vil kommunikasjonen bli bedre, næringsstrukturen vil være under forandring og ifølge SSB vil bosettingsmønsteret fortsatt endre seg. Omfanget av og innhold i offentlige tjenester vil bli flere og mer komplekse. Kravene til fagkompetanse og tverrfaglig samarbeid vil øke både i tjenesteytingen og forvaltningen. Det er også forventet at kommunene skal kunne ta imot og løse nye oppgaver for staten. Forventningene til innbyggere og næringsliv vil være noe helt annet enn i dag. I utredningsansvaret skal kommunen utrede sterke og svake sider ved gjeldene struktur. Rådmannens ledergruppe har foretatt en SWOT-analyse av kommunens fire roller. SWOTmetoden er en strategisk analysemetode som benyttes for å identifisere styrker(s), svakheter(w), muligheter(o) og trusler(t). Oppsummering av SWOT-analyse over alternativet med Fosnes som fortsatt egen kommune 1) følger nedenfor: Side 11 17-17-
1) samkommunale ordninger er avviklet Kommunen som tjenesteyter: Styrker i dag Nærhet til bruker Korte avstander i beslutningsprosessene og mellom tjenesteområdene Effektiv og fleksibel organisasjon God gjennomføringsevne og helhetstenking God på videreutdanning/tilleggsutdanning og videreutvikling Muligheter framover Rekruttere relevant kompetanse innen egne rekker Målrettet, langsiktig rekruttering Nytte ny teknologi Fastlandsforbindelse Kjøp av tjenester Kommunen som myndighetsutøver: Styrker i dag God lokal kunnskap før vedtak og ved veiledning Muligheter framover Rekruttere relevant kompetanse innen egne rekker Målrettet, langsiktig rekruttering Nytte ny teknologi Kjøp av tjenester Kommunen som samfunnsutvikler: Styrker i dag Utvikling er lokalt relatert Følt fellesskap gir dugnadsånd Identitet/eierskap gir engasjement Kunnskap og nærhet til andre lokale samfunnsaktører, geografi og lokalsamfunn Muligheter framover Være innovative Kultur for frivillighet «kjenner det lille i det store» Kjøp av tjenester Kommunen som demokratisk arena: Styrker i dag Tre lister til årets kommunestyrevalg Politikere fra mange og ulike yrkesgrupper og aldre Hyppige møter, mange saker til behandling, oppnår fortere eierskap Muligheter framover Store muligheter for påvirkning innad i kommunen Enkeltpersoner kan gjøre en forskjell Legge til rette/styre mot ønsket utvikling med relativt enkel grep Svakheter i dag Sårbar i nøkkelroller Begrenset fagmiljø Noen ganger for nært brukerne Større andel eldre arbeidstakere enn i andre sammenlignbare kommuner Trusler framover Sårbar økonomi, begrenset handlingsrom Rekruttere kvalifisert arbeidskraft (små stillinger/lite fagmiljø) Kombinasjonsstillinger Lavt innbyggertallet Avvikling av interkommunale samarbeidsordninger Svakheter i dag Noen ganger for nært brukerne Lite fagmiljø på flere områder Ikke tilfredsstillende saksbehandlingstid innen enkelte områder Trusler framover Manglende kapasitet og kompetanse Nedgang i innbyggertallet Avvikling av interkommunale samarbeidsordninger Svakheter i dag Lite tid til utviklingsarbeid Avhengig av fleksibilitet Lite fagmiljø på flere områder Trusler framover Sårbar økonomi, lite handlingsrom Liten innflytelse utad Avvikling av interkommunale samarbeidsordninger Svakheter i dag Bevissthet på roller Manglende rekruttering Sårbar økonomi, begrenset handlingsrom Trusler framover Sårbar økonomi, begrenset handlingsrom Ingen eller liten rekruttering Nedgang i innbyggertallet Kjøp av tjenester Side 12 17-18-
Selvstendighetsalternativet med Fosnes som fortsatt egen kommune skal vurderes i forhold til ekspertutvalgets kriterier og rådmannen har med bakgrunn i faktagrunnlag og SWOTanalysen gjort følgende vurderinger: Tilstrekkelig kapasitet: Kommunen må ha tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang på relevant kompetanse. Å få en stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlag for et faglig godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle fagområdene Fosnes kommune vil kunne ha tilstrekkelig kapasitet til å løse standardiserte velferdsoppgaver innenfor barnehage, skole, pleie og omsorgs og primærhelsetjeneste i en tid fremover, men vil møte store utfordringer når det gjelder kapasitet til å løse krevende forvaltningsoppgaver, spesialisert tjenesteproduksjon og langsiktig samfunnsutvikling. Mulighetene framover for å bestå som egen kommune ligger i målrettet, langsiktig rekruttering, nyttiggjøring av ny teknologi og kjøp av tjenester. Relevant kompetanse: I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor kommunenes rolle som demokratisk arena kan en kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokaldemokratisk styring er det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre. Å få en stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlag for et faglig godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle fagområdene Fosnes kommune vil ha relevant og riktig kompetanse på mange lovpålagte oppgavefelt i en tid fremover, men vil mangle fagmiljøer og nødvendig kompetanse for å ivareta kompliserte oppgaveområder i egenregi. Mulighetene framover for å bestå som egen kommune ligger i målrettet, langsiktig rekruttering, nyttiggjøring seg av ny teknologi og kjøp av tjenester. Tilstrekkelig distanse: Kommunen må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal habilitetsreglene sikre tilliten til kommunen og beskytte den enkelte saksbehandler mot utidig press. Side 13 17-19-
Fosnes kommune høster en rekke smådriftsfordeler knyttet til nærhet mellom innbyggerne og beslutningstakerne og har en kommuneorganisasjon med god oversikt over lokale behov. Kommunen vil samtidig møte utfordringer knyttet til habilitet og rettssikkerhet fordi kommunen skal ivareta mange krevende oppgaver og mange roller i lokalsamfunnet hvor det vil være en fordel med en viss avstand til den enkelte innbygger. Muligheten framover for å bestå som egen kommune ligger i kjøp av tjenester. Effektiv tjenesteproduksjon: Større kommuner vil legge bedre til rette for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. Bosettingsmønsteret i kommunen og hensynet til innbyggernes ønske om nærhet til tjenestene kan gjøre det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler på alle tjenestene i kommunen. Men det vil trolig være effektiviseringsgevinster på enkelte områder slik som i den overordnede styringen og planleggingen av sektoren. Fosnes kommune vil kunne ha en gjennomgående god tilpasning av tjenestetilbudet til innbyggernes behov. Utfordringene vil være knyttet til lav kostnadseffektivitet som følge av skala ulemper. Økonomisk soliditet: En viktig forutsetning for at enkelte kommune skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunen har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelse. Kommuner med sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere uforutsette hendelse uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Små kommuner er mer sårbare enn større kommuner i slike situasjoner, fordi de har et mindre budsjett å omdisponere innenfor. Fosnes kommune har en liten og sårbar økonomi. Kommunenes økonomi er avhengig av folketallet. Dette har på kort sikt ikke sammenheng med mulige endringer av kommunenes inntektssystem, men innretning av både dagens og kommende inntektssystem, hvor innbyggertall er en viktig premissgiver. Skal kommunen klare å opprettholde sitt inntektsnivå over år, forutsetter dette befolkningsvekst og da på høyde med landet forøvrig, det vil si med ca. 1,3 % pr. år (8-9 personer med dagens folketall). Det må derved stilles spørsmål ved gjennomføringsevne kommunen vil ha på de ulike områdene kommunene har ansvaret for og om kommunen greier å nå de mål den har satt seg. Kommunen har hatt og har et nedskaleringsbehov, som henger sammen med at synkende innbyggertall har ført og vil føre til at inntektsutviklingen ikke følger utgiftsnivået. Faglige og kapasitetsmessige utfordringer vil bli ekstra store fordi finansieringssystemet medfører krav til kontinuerlig nedskjæringer når folketallet i kommunen synker. Vår kommunalordning har i prinsippet ingen nedre grense for antall årsverk og økonomisk ramme som er nødvendig for å finansiere lovpålagte oppgaver med likeverdig kvalitet. Side 14 17-20-
Valgfrihet: Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgmuligheter innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner. Fosnes kommune kan ikke tilby stor grad av valgfrihet i det lokale tjenestetilbudet i dag, rådmannen vurderer det slik at dette fortsatt vil være en utfordring. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder: Kommunen må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig innenfor areal og transportområdet. De siste tiårene har det vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling, slik at kommunene i mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Erfaring tilsier at kommunene hver for seg har sterke insentiver for å ivareta egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale, verken i planlegging eller implementeringen av planene. I mindre sentrale strøk vil kriterier som kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling være viktige når kommunesammenslåing skal vurderes. Fosnes kommune har gjennom samkommuneordningen blitt vant til at mange oppgaver og utfordringer har store fordeler ved å tenke på tvers av kommunegrensene. Innbyggerne i Midtre Namdal samkommune har en felles bo og arbeidsregion. Fosnes kommune vil være avhengig av sine nabokommuner også i fremtiden for å finne tilfredsstillende løsninger i mange spørsmål på tvers av kommunegrensene. Ved å fortsette som egen kommune, vil mulighetene framover ligge i innovasjon, samspill med frivilligheten og kjøp av tjenester. Høy politisk deltakelse: Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivning og at innbyggerne har mulighet til å sin stemme hørt mellom valgene. Større kommuner legger i dag i større grad til rette for deltakelse mellom valgene, og de har oftere ulike former for medvirkningsorgan. På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst i de minste kommunene og flere innbyggere i små kommuner har vært i kontakt med ordfører enn i større kommuner. Men analysen viser at for noen av disse indikatorene har resultatet mer å gjøre med kjennetegn ved innbyggerne enn at kommunen er liten. Det er vanskelig å se for seg er lokalt engasjement hvis man ikke vil få innflytelse og medbestemmelse i viktige saker. Med behov for kjøp av en del tjenester gjennom interkommunale ordninger, vil interessen for politisk deltakelse kunne avta. Det kan bli utfordringer knyttet til at innbyggerne inviteres til deltakelse i et lokaldemokrati som i for stor grad preges av økonomiske nedskjæringer. Side 15 17-21-
Lokal politisk styring: Det er avgjørende for lokal styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunen bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger ordninger for å levere lovpålagte velferdstjenester. Noe av styrken i dagens lokalsamfunn er nærheten til beslutninger og til tjenestene, trygghet for den enkelte og forutsigbarhet om hva som kan forventes av felleskapet. Det vil i utgangspunktet være store muligheter for påvirkning innad i kommunen, enkeltpersoner kan gjøre en forskjell og man kan legge til rette/styre mot ønsket utvikling med relativt enkle grep. Kommunestyret vil i fremtiden imidlertid mangle økonomisk handlingsrom, noe som vil bety få virkemidler og påvirkningskraft i forhold til næringsutvikling og kommunens rammebetingelser og tjenestetilbud. Lokal identitet: Det er etter utvalgets vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunen må vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytting til et område og felles identitet med andre områder. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større kommuner, enten det gjelder til kommunehuset, lokalpolitikerne eller tjenester, vil med stor sannsynlighet bli opplevd som problematisk og utfordrende av de berørte innbyggerne. En slik opplevelse vil kunne bli forsterket dersom dagens politiske og administrative system ikke tilpasses nye forutsetninger. Resultatet vil kunne bli et svekket lokalt demokrati. Utvalget tar også som utgangspunkt at det vil være lettere å gjennomføre sammenslåinger med kommuner som i stor grad opplever å ha interkommunal identitet, enn mellom kommuner som ikke har det. Stedsidentiteten i lokalsamfunnene i kommunen vil antagelig være ganske uavhengig av framtidig kommunestruktur. Det vil etter rådmannens vurdering ikke være et reelt alternativ å fortsette med dagens kommunegrenser uten et godt utviklet interkommunalt samarbeid. Fosnes kommune vil være avhengig av en eller flere nabokommuner for å gode og likeverdige velferdstjenester til sine innbyggere. Av Fosnes kommune sine totale driftsutgifter i 2015 utgjør samkommunale ordninger 11,3 %. Ordningene omfatter skatteoppkrever, utviklingsavdeling, miljø og landbruk, IT, lønn og regnskap, barnevern, legevakt, kommuneoverlege, sentralbord, NAV, PP-tjeneste og ulike tekniske samarbeid. Ordningene har riktig og relevant kompetanse på lovpålagte oppgavefelt, samt fagmiljøer som kan ivareta kompliserte oppgaveområder. Selvstendighetsalternativet er i realiteten ikke et nullalternativ, i og med at avviklingen av samkommunen vil gi økte kostnader for deltakerkommunene, samtidig som det vil utfordre kompetanse, kapasitet, distanse og valgfrihet i den enkelte kommune. Det er også slik at uavhengig av kommunestruktur vil samkommunesamarbeidet avvikles. Hvor omfattende kan et interkommunalt samarbeid være før samarbeidsulempene blir større enn fordelene? Gevinstene ved interkommunalt samarbeid er styrket fagmiljø, redusert sårbarhet og bedre effektivitet. Ulempene er mer indirekte styring og en mer Side 16 17-22-
kompleks forvaltning. Samarbeid med nabokommuner må etter 1.1.2020 skje gjennom vertskommunesamarbeid med eller uten felles folkevalgt nemnd, kjøp av enkelttjenester eller IKS-ordninger. De ulike former for samarbeidsløsninger forutsetter at nabokommunene også ønsker eller har behov for slike løsninger. Lokal politisk styring og et levende folkestyre vil bli utfordret. Stortinget har fastslått at kommunereformen bygger på generalistkommuneprinsippet. Det vil blant annet si at alle kommuner har samme ansvar for oppgaver, og at kommunene i mest mulig grad skal være i stand til å løse sine oppgaver selv. Det er også en uttrykt målsetting at kommunereformen skal redusere behovet for interkommunalt samarbeid. Økonomien vil være den største og mest iøynefallende utfordringen hvis man velger å bestå som egen kommune. Samtidig som inntektsgrunnlaget er synkende, basert på SSB sine prognoser om folketallsfremskrivning, vil kommunene være avhengig av å kjøpe tjenester innenfor en rekke områder, for å kunne gi sine innbyggere gode og likeverdige tjenester. Rådmannen ser på nåværende tidspunkt ikke hvilke muligheter som kan bidra til å snu den negative folketallsutviklingen og derved kommunenes økonomiske spillerom. Det kan forutsettes at kjøp av tjenester i en større grad enn tidligere, vil være kostnadsdrivende og lite bærekraftig for kommunens helhetlige tjeneste-yting. Lovpålagte oppgaver må prioriteres, men må også effektiviseres uavhengig av f.eks. bosettingsmønster. Oppgaver som ikke er lovpålagt innen samfunns - næringsutvikling, folkehelse, kultur, idrett og frivillighet vil ikke kunne tilgodeses med samme økonomiske støtte som i dag. I tillegg vil kommunen ikke være i stand til å opprettholde et økonomisk handlingsrom. Mulighetene for å håndtere uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne vil være svært små. 9. Konklusjon Kommunene skal i årene framover som tjenesteyter gi gode og likeverdige velferdstjenester til sine innbyggere over hele landet. Det skal være tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse, tjenesteutøvelsen må være effektiv og rasjonell og kommunen må inneha en økonomisk soliditet som gjør den i stand til å møte nye og uventede krav. Kommunen bør også være i stand til å tilby valgfrihet i tjenestene og ta imot og løse nye oppgaver for staten. Rettsikkerhet er et sentralt hensyn i kommunenes myndighetsutøvelse. Gjennom høy politisk deltakelse og lokal politisk styring skal innbyggerne sikres påvirkning og innflytelse. Ut fra en totalvurdering basert på innholdet i denne rapporten vurderer rådmannen det slik at kommunestyret bør anbefale innbyggerne i Fosnes kommune å ikke velge selvstendighetsalternativet. Side 17 17-23-
Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2016/2805-2 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Intensjonsavtale Midtre Namdal + Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes Eldreråd 5/16 12.04.2016 Fosnes formannskap 22/16 13.04.2016 Fosnes kommunestyre 33/16 28.04.2016 Rådmannens innstilling Kommunestyret i Fosnes vil med bakgrunn i «Intensjonsavtale Midtre Namdal +», intensjonsavtale for utvikling av en ny kommune bestående av dagens kommuner Høylandet, Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla, anbefale innbyggerne å stemme ja til sammenslåing av de 6 kommunene ved rådgivende folkeavstemning 23.05.2016. Behandling i Fosnes Eldreråd - 12.04.2016 Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes Eldreråd - 12.04.2016 Kommunestyret i Fosnes vil med bakgrunn i «Intensjonsavtale Midtre Namdal +», intensjonsavtale for utvikling av en ny kommune bestående av dagens kommuner Høylandet, Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla, anbefale innbyggerne å stemme ja til sammenslåing av de 6 kommunene ved rådgivende folkeavstemning 23.05.2016. Behandling i Fosnes formannskap - 13.04.2016 Forslag i møte fra ordfører Trygve Jonny Sandvik: Kommunestyret i Fosnes anbefaler med bakgrunn i «Intensjonsavtale Midtre Namdal +, intensjonsavtalen som alternativ til selvstendighetsalternativet ved rådgivende folkeavstemning 23.05.2016. Votering: Forslaget ble holdt opp mot rådmannens innstilling. Innstillingen ble vedtatt med 4 mot 1 stemme. -24-
. Innstilling i Fosnes formannskap - 13.04.2016 Kommunestyret i Fosnes vil med bakgrunn i «Intensjonsavtale Midtre Namdal +», intensjonsavtale for utvikling av en ny kommune bestående av dagens kommuner Høylandet, Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla, anbefale innbyggerne å stemme ja til sammenslåing av de 6 kommunene ved rådgivende folkeavstemning 23.05.2016. -25-
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X 22.03.2016 Underskrevet intensjonsavtale Midtre Namdal + S 25.03.2016 Intensjonsavtale Midtre Namdal + Vedlegg: 1 Underskrevet intensjonsavtale Midtre Namdal + Saksopplysninger Intensjonsavtale for utvikling av en ny kommune bestående av dagens kommuner Høylandet, Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla ble undertegnet av ordførerne i kommunene 18.03.2016. Forhandlingen ble gjennomført i tidsrommet 8.2.2016 til 18.03.2016. Det ble avholdt 5 forhandlingsmøter. Forhandlingsutvalget i Fosnes kommune bestod av følgende: Ordfører Trygve Jonny Sandvik (Sp) Formannskapsmedlem Baard S. Kristiansen (Ap) Kommunestyremedlem Frode Bjøru (Grønt Forum) Rådmann Rønnaug Aaring Som observatør for de tillitsvalgte Ingunn Duun Forhandlingsutvalget har drøftet forslagene til avtalen underveis i forhandlingsperioden med referansegruppen, som har vært formannskapet. Ved inngangen til forhandlingene presenterte forhandlingsutvalget i Fosnes kommune følgende: Særtrekk Verdier Fordeler med MN + Hva er viktig for oss? Avhengig av ferge Kulturell aktivitet God fagkompetanse Krevende demografisk utvikling «klarer å se det lille i det store» Gode levevilkår i alle livets faser Brukertilpasset offentlige tjenester Allsidig og gode fagmiljø med spisskompetanse Enklere rekruttering til større fagmiljø, mindre sårbar ved fravær, vakanser ol. Bedre utvikling av kvalitet og kompetanse Enklere tjenesteproduksjon på fastlandet Økt intern og ekstern utviklingskraft /stort uforløst potensiale innen reiseliv og turistnæringen Effektiviseringsgevinster MNS-ordningene vil bli kostbare og faglig utfordrende å avvikle Opprettholde tjenestestruktur og lokale avtaler innen primærtjenesten (oppvekst og kultur, helse og omsorg) Tilgang på bredbånd til alle innbyggere Kompensere reduksjon av kommunale arbeidsplasser innen administrasjon ved lokalisering av felles arkiv på Jøa Arbeide for en bruløsning til Jøa -26-
Om innholdet i intensjonsavtalen: Hovedmålsettingen med å etablere en ny kommune er 1. å bygge en ny, helhetlig kommune med større vekst og utviklingskraft enn dagens kommuner hver for seg 2. å sette innbyggeren i sentrum og skape bedre tjenester og gode bo og levevilkår for innbyggerne i alle deler av kommunen Dette skal gjøres ved: I felleskap utvikle den nye kommunens samlede ressurser som kompetanse, kulturelle og materielle verdier og utviklingsmuligheter Bygge på det beste i hver kommune Sikre tjenester med god og riktig kvalitet og effektiv ressursbruk Skape vekstkraft og være attraktiv for innbyggere og næringsliv Være framoverlent og innovative Være en foregangskommune innen miljø og klimatiltak og bidra aktivt i det grønne skiftet Utvikle Namsos som regionby for hele Namdalen Styrke samfunnssikkerhet og beredskap Avtalen slår fast at stedsavhengige tjenester, som barnehage, skole, SFO, kulturskole, bibliotek, sykeheim og hjemmebasert omsorg, legekontor, fysioterapi og helsestasjon skal bygge på dagens struktur. Innbyggerne skal kunne møte kommunen på servicetorg på Lauvsnes, Namdalseid, Jøa, Høylandet og i Overhalla og Namsos. Andre tjenester og funksjoner (stedsuavhengige tjenester) skal fordeles mellom sentrene i Flatanger, Namdalseid, Overhalla, Namsos. Høylandet og Fosnes. Post og arkivfunksjonen søkes lagt til Fosnes kommune. Det har vært viktig gjennom hele prosessen å slå fast at ingen ansatte skal miste jobben som følge av sammenslåingen. Effektiviseringstiltak gjennomføres gjennom naturlig avgang. Selv i en sammenslått kommune vil det være utfordringer knyttet til økonomi, men en større kommune er bedre rustet til å møte disse utfordringene. Det slås fast at effektiviseringsgevinsten i en sammenslått kommune skal tas ut så raskt som mulig etter sammenslåingen for å skape handlingsrom til utvikling og til å øke kvaliteten på tjenestene. Den nye kommunen skal være en aktiv samfunnsutvikler som satser på livskraftige lokalsamfunn, næringsutvikling og infrastrukturbygging i hele kommunen og være en aktiv medspiller og døråpner mot eksterne kunnskapsmiljø. Intensjonsavtalen sier at den nye kommunen skal ha som mål å utvikle et godt lokaldemokrati gjennom en representativ struktur som sikrer innbyggerne påvirkning på tjenestetilbud og utvikling av eget lokalsamfunn. Kommunestyret bør ha 57 representanter. Vurdering 6 kommuner er blitt enige om hvilke intensjoner og retninger som skal ligge til grunn for arbeidet ved en eventuell kommuneslåing. Avtalen gir et reelt, godt og grundig vurderingsgrunnlag. Rådmannen er fornøyd med resultatet av forhandlingene og finner i avtalen igjen det meste av Fosnes kommune sine punkter i presentasjonen ved inngangen av forhandlingene. -27-
Fosnes formannskap vedtok 16.03.2016 at Fosnes kommune skal gjennomføre en rådgivende folkeavstemning om kommunereformen. Samme dag skal det være folkeavstemning i Flatanger kommune, Høylandet kommune, Namdalseid kommune og Overhalla kommune. Namsos kommune skal ikke ha folkeavstemning. Stemmeseddelen vil ha to valgmuligheter og velgeren skal sette kryss for det alternativet han vil stemme for. Alternativene er: Jeg ønsker at Fosnes kommune skal bestå som egen kommune Jeg ønsker at Fosnes kommune skal slå seg sammen med kommunene: Flatanger, Høylandet, Namdalseid, Namsos og Overhalla Rådmannen vurderer den fremforhandlede intensjonsavtalen til å være et godt grunnlag for en kommunesammenslåing og anbefaler kommunestyret å råde innbyggerne i kommunen til å stemme ja til sammenslåing av de 6 kommunene ved den rådgivende folkeavstemningen. Miljømessig vurdering En kommunesammenslåing vil kunne medføre noe mer transport enn i dagens 6 kommuner. Enkelte ansatte vil kunne få et annet kontorsted og innbyggerne vil i enkelte tilfeller ha behov for å reise noe lengre for å få utført tjenester. Rådmannen vil i denne sammenheng peke på at alternativet til en kommunesammenslåing vil i være enda større grad av interkommunalt samarbeid. Dette vil også føre til økt behov for transport. Det er derfor stor grunn til å anta at en kommunesammenslåing ikke vil medføre mer transport, og dermed økte utslipp, sammenlignet med et alternativ med seks frittstående kommuner og økt interkommunalt samarbeid. I intensjonsavtalen er det også blitt enighet om at internkommunikasjonen i den nye kommunen skal forbedres. Godt veinett, gode kollektivtilbud, bybuss til Skage, bru Lauvsnes Sitter er viktige element i dette. -28-
-29-
-30-
-31-
-32-
-33-
-34-
-35-
-36-
-37-
-38-
-39-
Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2015/6466-44 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Valg av medlem til valgkomite Salsnes Industribygg AS Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre 34/16 28.04.2016 Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. -40-
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 14.04.2016 Valg av medlem til valgkomite Salsnes Industribygg AS Saksopplysninger I forbindelse med valg av styreleder, styremedlemmer og revisor under kommende generalforsamling for året 2015 i Salsnes Industribygg AS, vil det bli nedsatt en valgkomite. Da valgkomiteen bør konstituere seg og komme i arbeid relativt raskt for å rekke å ha en innstilling ferdig til generalforsamlingen, ber daglig leder at Fosnes kommune oppnevner et medlem til komiteen snarest. Fosnes kommune eier 16,67 % av aksjene i Salsnes Industribygg AS. -41-
Fosnes kommune Fosnes helse og omsorg Saksmappe: 2016/3455-1 Saksbehandler: Jane Tingstad Saksframlegg Kompetanseplan for helse- og omsorgspersonell 2016-2019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre 35/16 28.04.2016 Rådmannens innstilling Fosnes kommune godkjenner kompetanseplan for helse- og omsorgspersonell i perioden 2016 2019. Planen skal være retningsgivende for kursvirksomhet, grunn-, etter- og videreutdanning i helseog omsorgsavdelingen så fremt etterspurt opplæring passer med de studier som tilbys og innenfor de rammer Fosnes kommune evner å disponere til slikt formål. Hjemmel for vedtaket er: -42-
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 15.04.2016 Kompetanseplan for helse- og omsorgspersonell 2016-2019 X 15.04.2016 Kompetanseplan for helse- og omsorgspersonell 2016-2019 Vedlegg: 1 Kompetanseplan for helse- og omsorgspersonell 2016-2019 Saksopplysninger Fosnes kommune har siden 2001 hatt en plan for kompetanseheving innenfor helse- og omsorgsavdelingen. Planen revideres årlig som et samarbeid mellom ansattes tillitsvalgte og ledelsen ved avdelingen. Planen er to-delt med en tekstdel som beskriver bl.a. utfordringer og tiltak samt en registreringsdel. Registreringsdelen innbefatter både den kompetansen vi har registrert hos våre ansatte i dag og de behov man ser for seg å ha fremover i tid. Kompetanseplanen danner grunnlaget for statlige kompetansetilskudd som administreres av Fylkesmannen. Avdelingen har brukt planen til systematisk kompetanseheving slik at de aller fleste av våre sykepleiere nå innehar en eller flere videreutdanninger innenfor ulike områder. I tillegg til hvilke grunn- og videreutdanninger innenfor helse- og omsorgsfeltet vi satser på tar planen også for seg hvilken opplæring vi trenger av kortere varighet. Vurdering Planen skal være retningsgivende for den kompetanseheving som skjer i kommende fire-års periode. Den høye aktiviteten vi har hatt på etter- og videreutdanning av høyskolepersonell vil reduseres noe de kommende år. For det første har vi nå veldig god dekning innenfor de fleste aktuelle områder, og for det andre er det slitsomt for avdelingen som helhet å ha et så høyt trykk på utdanning over så mange år som vi nå har hatt. Det er krevende for den som tar utdanning ved siden av jobb, men det er også ei utfordring for de som er igjen og skal holde hjulene i gang. Vi kommer derimot til å satse mer på opplæring av kortere varighet, gjerne lokalt slik at mange flere kan ha nytte av den opplæringen som gis. -43-
Fosnes kommune -44-
Fosnes kommune - Kompetanseplan for helse- og omsorgspersonell 2016 2019 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 NASJONALE MÅLSETTINGER... 3 2.1 NASJONALE TILTAK... 3 2.2 SAMHANDLINGSREFORMEN... 4 3 FOSNES KOMMUNE - MÅLSETNING... 4 4 LOKALE UTFORDRINGER... 4 5 TILTAK... 5 5.1 KOMPETANSE... 5 5.2 UØNSKET DELTID... 7 5.3 ARBEIDSMILJØ... 7 6 KOMPETANSEKARTLEGGING..7 7 EVALUERING.14 2-45-
Fosnes kommune - Kompetanseplan for helse- og omsorgspersonell 2016 2019 1 Innledning Det norske helsevesen står overfor store utfordringer. Ulike medisinske fremskritt, behandlingsmetoder, medisiner og så videre har sammen med generell økonomisk vekst skapt økende etterspørsel etter behandling og pleie. I tillegg har Stortinget gjennom flere store helsereformer også kommet med pålegg som medfører økt krav til bemanning og kompetanse. Det stilles altså stadig større krav til både kvalitet og kvantitet innenfor helse- og omsorgssektoren i årene som kommer. 2 Nasjonale målsettinger Tilveksten av helse- og sosialpersonell har ikke holdt tritt med etterspørselen. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor kommet til at det må arbeides systematisk på mange plan med organisasjons- og personalspørsmål over en lengre periode for å møte de kommende utfordringer i sektoren. 2.1 Nasjonale tiltak Kompetanseløftet 2015 er videreført i kompetanseløft 2020. Det er 6 delmål som skal oppnås ved hjelp av kompetanseløft 2020: Sikre god rekruttering og stabil bemanning av helse- og sosialfaglig personell. Sikre at grunn- og videreutdanningene har god kvalitet og er tilpasset tjenestenes behov. Heve kompetansen hos de ansatte med mål om styrket forskning, innovasjon og kunnskapsbasert praksis. Legge til rette for tjenesteutvikling, teamarbeid og innovasjon. Bidra til god praksis, faglig utvikling, større faglig bredde og kunnskapsspredning. Bidra til bedre ledelse gjennom målrettet satsing på økt lederkompetanse. 3-46-
Fosnes kommune - Kompetanseplan for helse- og omsorgspersonell 2016 2019 2.2 Samhandlingsreformen I juni 2009 ble Stortingsmelding nr. 47 (2008 2009) Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen, fremlagt. Reformen trådte i kraft 01.01.2012. Målet med samhandlingsreformen er å forbedre samhandlingen mellom nivåene i helsevesenet og dermed benytte ressursene på en bedre måte enn i dag. Samhandlingsreformen skal sikre pasientene bedre behandling der de bor, det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparere i ettertid. Regjeringen vil satse mer på å unngå at folk blir syke og vil sørge for at det lønner seg for kommuner og sykehus å samarbeide. 3 Fosnes kommune - målsetning Fosnes kommunes målsetting er til enhver tid å ha det personalet tilgjengelig som vi trenger for å løse de oppgaver vi står overfor på en best mulig måte. Strategien for å oppfylle dette er flerdelt: forutse nasjonale utfordringer og målsettinger på et tidligst mulig tidspunkt kartlegge kommunens egne utfordringer på kort og lang sikt planlegge hvordan vi kan bli best mulig rustet til å møte framtida Gi kommunens innbyggere kvalitetstjenester som er best og tryggest mulig. Gi ansatte trygge og stabile arbeidsforhold, arbeidsglede og sikkerhet i jobben sin. Etter en samlet vurdering må vi så forutse framtidig behov for tjenester og kompetanse og legge planer for hvordan vi skal tilrettelegge for å møte de framtidige behovene. Vi trenger bredt sammensatt fagkompetanse, maksimal ressursutnyttelse og opplæring/kompetanseheving. 4 Lokale utfordringer Dersom helsetjenesten i kommunen skal holde et tilfredsstillende kvalitetsnivå, samt være beredt til å møte de utfordringer som vi ser kommer, må andelen av faglært personell innen de ulike satsningsområdene øke. Fosnes størrelse gir oss spesielle utfordringer. Ved å være liten har man store fordeler ved oversiktlighet og nærhet til brukerne, men samtidig er det færre 4-47-
Fosnes kommune - Kompetanseplan for helse- og omsorgspersonell 2016 2019 ansatte å fordele oppgaver og ansvar på. Det fordres derfor at alle ansatte innen tjenestene må ha generelle basisferdigheter og kunnskaper innen sine arbeidsområder. Med få ansatte har man også færre å fordele spesialkompetansen på. For at ansatte skal kunne spille på og dra nytte av hverandres ferdigheter må vi derfor vurdere personellgruppene med sikte på en bredere sammensetning i den faglige kompetansen. Kravet om spesialisttjenester kan delvis innfris ved å inngå interkommunale samarbeidsavtaler og delvis ved å ansette eget personell. Et nytt tiltak som kommer som en følge av Samhandlingsreformen er kommunal øyeblikkelig hjelp for gruppen rus og psykiatri. Dette er et område som vi har lite kompetanse på i egen kommune. 5 Tiltak Fosnes kommune har periodevis problemer med å rekruttere eksternt, spesielt fra høgskole- og universitetsgruppene. Dette har man gjennom flere år satset på å bøte på ved å oppmuntre egne ansatte til å ta utdanning, både på grunnplanet og gjennom etterog videreutdanning og fagrettede kurstilbud. Stikkordene er: omstillingsevne, tilpasningsdyktighet, samarbeidsvilje og helhetstenkning. Kanskje finnes en god del av arbeidskraften allerede i systemet, det gjelder mange ganger bare om å finne måter å benytte den på. Kvalifisering av ufaglærte og etter- og videreutdanning av personell med videregående opplæring er prioritert. Likeledes bør spesiell fagkompetanse for høyskoleutdannet personell fortsatt fordeles på flere av våre ansatte. Kunnskap er næring for sjelen Platon 5.1Kompetanse Kompetanseplaner er nyttige for mange nivå. Her må man systematisere intern kompetanse samtidig som man går igjennom hvilket personalbehov vi ser for oss i de nærmeste årene. Samtidig gir arbeidet viktige signaler både overfor ledelsen, de tillitsvalgte og alle ansatte om at kommunen for det første ønsker å oppmuntre til at de ansatte skal skolere seg, og dernest for å gi signaler om i hvilken retning kommunen ser at vi kommer til å få et kompetansebehov. 5-48-
Fosnes kommune - Kompetanseplan for helse- og omsorgspersonell 2016 2019 Kommunen har god erfaring med å motivere egne ufaglærte ansatte til å ta fagutdanning. Dette arbeidet vil det være viktig å fortsette med for å opprettholde kompetansen i årene som kommer. Helsefagarbeidere kan utdannes via normalt løp som innebærer 2 år på videregående skole og 2 års læretid etterpå. De siste to årene har vi utdannet 2 nye helsefagarbeidere som har fått fast stilling i kommunen etterpå. Dette er god og viktig rekruttering for oss. Har vi aktuelle lærlingekandidater som vil bli i kommunen også etter endt utdanningsløp må terskelen for å ansette disse fortsatt være lav. Den andre muligheten for fagbrev som helsefagarbeider er å være praksiskandidat. Dette er mest aktuelt for dem som har arbeidet noen år og som har en del realkompetanse. Disse må ta tverrfaglig eksamen enten som ledd i voksenopplæring eller som privatister. Utover dette kreves det 5 års praksis tilsvarende 100 % stilling for å få ta fagbrevet. For noen av våre ansatte er dette en aktuell vei å gå og vi må sørge for at motivasjonen for å fullføre opprettholdes. Gjør du det du alltid har gjort, kommer du akkurat dit du er nå. EiNa-planleggeren For høyskolepersonell er situasjonen den at flere av våre fast ansatte sykepleiere har gått på et utdanningsløp etter å ha arbeidet en stund hos oss som ufaglærte. Dette har vi god erfaring med. Pr i dag har vi 2 fast ansatte som holder på med sykepleieutdanning, i tillegg til en vikar som vi bruker jevnlig. Disse skal etter planen være ferdig med sin utdanning våren 2017, men en av de faste ansatte har fått utsatt sitt løp med et år pga svangerskapspermisjon og vil da være ferdig våren 2018. Det er også utlyst desentralisert vernepleieutdanning i Namsos fra høsten 2016, og en av våre ansatte vurderer å søke den utdanningen. Vi har svært lite vernepleiekompetanse i kommunen så det vil være et kjærkomment supplement. Behovet for sammensatt fagkompetanse i pleie- og omsorg blir mer og mer tydelig. Ved enhver ledighet i stilling bør kommunen vurdere å ta inn høyskoleutdannet personell, og da i særlig grad sykepleiere. 6-49-
Fosnes kommune - Kompetanseplan for helse- og omsorgspersonell 2016 2019 Etter-/ og videreutdanninger har vi hatt stort fokus på de senere år. Det har medført at nesten alle våre sykepleiere nå har videreutdanning. Vi har fått dekning på de fleste områder som vi har behov for ved å utdanne eget personell og ved rekruttering av nye sykepleiere. Det er også flere av de ansatte med grunnutdanning på videregående skoles nivå som har tatt etterutdanning innenfor flere områder. Vi har tilbudt flere, men foreløpig har det ikke vært aktuelle søkere. Vi har også erfaring med hospitering. Alle sykepleierne fikk tilbud om hospitering på sykehuset for noen år siden. Nå tenker vi på nytt hospitering, men denne gang har vi lyst til å sende alle ansatte og da på hospitering i pleie og omsorgstjenesten i en nabokommune. Vi tenker det kan være nyttig og se hvordan mulighetene og utfordringene kan se ut andre plasser også. Vi har mye større fokus på intern opplæring enn vi tradisjonelt har hatt tidligere. Mange ansatte har gjennomført demensomsorgens ABC, og målet er at alle asnatte skal gjennom disse permene. Arbeidsmetoden med gjennomgang av stoffet i grupper der man kan diskutere teorien sett i lys av den praksisen vi går er svært lærerik. Vi har også internundervisning på andre aktuelle tema samt temadager med aktuelt tema årlig for alle ansatte. 5.2Uønsket deltid En ny kartlegging av omfanget av uønsket deltid ble gjort i februar 2012. Det skjer stadig endringer slik at det burde nok bli gjort en ny kartlegging av uønsket deltid. Dette planlegges slik at vi har nye tall før neste rullering av planen. I løpet av de siste årene har en del utskiftninger i arbeidsstokken gjort at noen har fått økt sin stilling. Uønsket deltid vil si at man ønsker seg heltid, det er ikke veldig mange som ønsker seg heltid som ikke allerede har det, men det er en del ansatte som ønsker seg en større deltidsprosent. 5.3Arbeidsmiljø Kvalitet i tjenestene har også noe med stabilitet blant de ansatte å gjøre. Stabilitet blant de ansatte blir i mange sammenhenger understreket av mottakerne av tjenestene som en avgjørende faktor for kvalitet. Skal kommunene greie å rekruttere og holde på personell i 7-50-
Fosnes kommune - Kompetanseplan for helse- og omsorgspersonell 2016 2019 pleie- og omsorgsyrkene, er det viktig at de ansatte har et forsvarlig arbeidsmiljø. De ansatte må tas vare på og arbeidsplassene må legges til rette slik at en fremmer trivsel. Arbeidsmiljø er et prioritert område. Helse- og omsorgsavdelingen arbeider derfor kontinuerlig med tiltak for å fremme trivsel og godt arbeidsmiljø, og har gjennom et nært samarbeid med Arbeidslivssenteret satt fokus på motivasjon og arbeidsglede. Det ble på våren 2015 gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse innenfor helse og omsorg. I etterkant av dette er det lagt ned mye arbeid med å utarbeide en handlingsplan for arbeidsmiljøet. Dette har vært en lang prosess hvor alle ansatte har vært involvert og vi har hatt en nært samarbeid med både Nav Arbeidslivssenter og bedriftshelsetjenesten. Kompetanse er handlingsorientert. Sagt med andre ord: Kvalifikasjoner har man - kompetanse utøver man 6 Kompetansekartlegging helse og omsorg i Fosnes kommune I tabellene under finner man hvilken formell kompetanse ansatte i helse- og omsorg i Fosnes innehar. I tidligere versjoner av planen har dette vært mye mer nyansert også med tanke på realkompetanse med bakgrunn i erfaring, kortere kurs osv. Denne er fortsatt med, men mindre spesifikk enn tidligere. Antall kursbenevnelser er kortet kraftig ned da det er umulig for oss å forutsi hva det blir tilbud om av kurs, og våre behov kan snu seg fra en dag til den andre omtrent. Pasientgrunnlaget vil til enhver tid være avgjørende for hva vi trenger av kompetanse. Prioriterte tiltak fremover vil være innenfor psykiatri, rus og demens. Vi vil også ha fokus på hverdagsrehabilitering og mestring. Det samme gjelder velferdsteknologi. 8-51-
Fosnes kommune - Kompetanseplan for helse- og omsorgspersonell 2016 2019 KOMPETANSEKARTLEGGING I HELSE OG OMSORG FOSNES KOMMUNE 2016 KOMPETANSEKARTLEGGING: Videreutdanning fagskole utdannet: Utdanning: Kode: Utdanning: Kode: Klinisk sykepleie 1 Geriatri: 1 Psykisk helsearbeid 2 Rehabilitering: 2 Miljøarbeid/ vernepleie: 3 Kreftomsorg: 3 Lindrende/ Eldreomsorg: 4 smertebehandling: 4 Kreftomsorg/ lindrende pleie: 5 Diabetes: 5 Habilitering/ rehabilitering: 6 Rus og psykisk helse: 6 Annet 7 Lungesykepleie: 7 Helserett: 8 Motiverende intervju: 9 Veiledning og konsultasjonsmetodikk: 10 Administrasjon og ledelse: 11 9 Videreutdanning høgskole/ universitetstudiepoengbelagt -52-
Fosnes kommune - Kompetanseplan for helse- og omsorgspersonell 2016 2019 NAVN: FØDT: KJØNN: ST:% ØNSKER: DIFF % GRUNNUTD VIDEREUTD: Administrativt: Anne Johanne Lajord 1965 K 1 Sykepleie 1,11 Jane Tingstad 1972 K 1 Sykepleie 8,10,11 Eva Solem 1970 K 1 Vernepleie 6 Pleie- og omsorg: Høgskolegruppen: Tonje Nygård 1974 K 1 Sykepleie Kjerstin Sandberg 1970 K 1 Sykepleie 2 Vebjørg Pettersen 1958 K 1 Sykepleie 1 Ingunn Duun 1957 K 0,8 Sykepleie 1 Marit K. Elden 1959 K 0,75 Sykepleie 2 Ellen Tømmerås 1987 K 0,75 1 0,25 Sykepleie 7,10 Anne Rosenvinge 1952 K 0,59 Sykepleie 2 Mona Iversen 1977 K 0,59 Sykepleie 3 Aslaug Helgen 1963 K 0,75 Sykepleie 3 Mette Wagnild 1961 K 0,59 Sykepleie Videregående skole nivå: Jackelyn Canete 1981 K 0,68 Helsefagarb. Ann Veronica Mathisen 1971 K 0,5 0,8 0,3 Omsorgsarb. Edel Skreddernes 1954 K 0,25 Omsorgsarb. Ann Karin Sandvik 1956 K 0,66 1 0,34 Helsefagarb Monica Leithe 1973 K 0,5 0,75 0,25 Hjelpepleier Marianne Leirvik 1985 K 0,5 0,85 0,35 Hjelpepleier Kjersti Faksdal 1965 K 0,5 Hjelpepleier Synnøve Leirbekk 1961 K 0,9 1 0,1 Omsorgsarb. 1,2 Silje F Sandvik 1993 K 0,59 Helsefagarb Marit Nordhus 1957 K 0,75 Omsorgsarb. 1 Remi Hansen 1980 M 0,59 Hjelpepleier Ambulansefag Assistenter i pleie: Mette Dille 1954 K 0,5 0,75 0,25 Assistent 10-53-
Fosnes kommune - Kompetanseplan for helse- og omsorgspersonell 2016 2019 Evelyn Skålvik 1978 K 0,5 Spl.stud Malita Pakdeepanchai 1974 K 0,25 Assistent Edith Traas 1956 K 0,55 Assistent Andrea Hrolfsdottir 1963 K 0,5 Assistent Kristine Schei 1992 K 0,5 Spl.stud Elisabeth Nufsfjord 1965 K 0,5 Assistent Kari Kvalstad 1960 K 0,12 Assistent Trine Mohrsen 1985 K 0,12 Assistent Hjemmehjelp: Lisa Leithe 1976 K 0,15 Assistent Christin Schiemann 1980 K 0,35 Assistent Helseavdelingen: Cathrine Ø. Forås 1972 K 1 Sykepleier 5,10 Linda Aglen 1978 K 0,5 Helsesøster Mari-Ann Geving 1975 K 0,14 Lege Jan Kristian Kjøren 1973 M 0,1 Fysioterapeut 11-54-
Fosnes kommune - Kompetanseplan for helse- og omsorgspersonell 2016 2019 KOMPETANSEKARTLEGGING HELSE OG OMSORG FOSNES KOMMUNE 2015 Planlagte og prioriterte grunn- og videreutdanninger (det året man er ferdig med utdanningen står øverst) Ufaglærte/ assistenter: 2016 2017 2018 2019 Videregåendeskoles nivåskole nivå: Fagbrev helsefagarbeider 1 1 1 Klinisk sykepleie Psykisk helsearbeid 1 1 Miljøarbeid/ vernepleie: Eldreomsorg: 1 Kreftomsorg/ lindrende pleie: 1 Habilitering/ rehabilitering: 1 Annet Høgskole/ Universitetsnivå: Grunnutdanning sykepleie: 1 1 Grunnutdanning vernepleie: 1 Geriatri: Rehabilitering: Kreftomsorg: Lindrende/ smertebehandling: 1 Diabetes: Rus og psykisk helse: 1 Lungesykepleie: Helserett: Motiverende intervju: Veiledning og konsultasjonsmetodikk: Avansert klinisk sykepleie: 1 Administrasjon og ledelse: 1 Annet: 12-55-
Fosnes kommune - Kompetanseplan for helse- og omsorgspersonell 2016 2019 KOMPETANSEKARTLEGGING HELSE OG OMSORG FOSNES KOMMUNE 2016 Kompetanse/kunnskap/ erfaring Vi har Behov 2016 2017 2018 2019 Saksbehandling/ administrativt X X X Dokumentasjon/rapportering X X X X X X Kommunikasjon X X X X X X Førstehjelp/ HLR/ hjertestarter X X X X X X Brannkurs X X X X X X Katastrofeberedskap - lokal gjennomgang X X X X Forebyggende virksomhet - helsestasjon X X X X Terminalpleie X X X X Sorg og sorgarbeid X X X X Miljøarbeid X X X X Medikamentkurs hjelpepleiere/ omsorgsarbeidere X X X X X X Medikamentkurs sykepleiere/ vernepleiere X X X X X X HMS X X X X Etikk X X X X X X Fagsystemer (Notus, profil, IPLOS m.v) X X X X X X Kvalitetsutvikling X X X X Psykiatri X X X X Fagrettede kurs X X X X X X Hygiene X X X X X X Demensomsorgens ABC X X X X Noklus/ labratoriearbeid X X X X Velferdsteknologi X X X X X X Rehabilitering X X X X Ernæring X X X X E-Læringskurs X X X X X 13-56-
Fosnes kommune - Kompetanseplan for helse- og omsorgspersonell 2016 2019 7 Evaluering / oppfølging Lokal kompetanseplan skal rulleres årlig og legges frem til politisk behandling. Rulleringen foregår ved at planen gjennomgås av ledere og tillitsvalgte innenfor avdelingen i fellesskap. De tillitsvalgte er en selvfølgelig del av dette arbeidet for å sikre arbeidstakernes rettighet til medvirkning. Vi ser også at behovene endres stadig i forhold til nye oppgaver og behovet for kompetanse varierer i takt med dette. Kommunene tillegges hele tiden større ansvar for innbyggernes helsetilbud noe som krever at vi øker vår kompetanse i takt med nye utfordringer og krav. 14-57-
PS36/16Referatsaker RS28/16Prosjektflerbrukshall RS29/16OrienteringfraMNsamkommune RS30/16Kommunereformen RS31/16Spørsmålogsvarimøtet -58-
LCVd3 PROTOKOLL FRA GENERALFORSAMLING I NAMDALSHAGEN AS NAMLIALSHAGE AS Aretsgeneralforsamling fant sted i møterom Dahlslett i Namdalshagen, Namsos firsdag den 15. mars 2016, klokka 13:00. 1. Apning av møte med styreleder og opptak av fortegnelse over møtende aksjeeiere. I tillegg møte følgende: - Daglig leder Olav Weglo - Styreleder Sigurd Pettersen 2. Valg av møteleder og protokollunderskrivere Vedtak: Til møteleder ble valgt: Til protokollunderskrivere ble valgt: Sigurd Pettersen Frode Finstad og Hany Bøe 3. Godkjenning av innkalling og agenda Vedtak: Innkalling og agenda ble enstemmig godkjent. -59-
4. Godkjenning av styrets beretning 2015 Vedtak: Styrets beretning 2015 ble gjennomgått og enstemmig godkjent. 5. Godkjennelse av årsregnskap med balanse og revisors beretning for 2015 Vedtak: Selskapets årsregnskap med balanse ble gjennomgått og ble enstemmig godkjent. Revisors beretning ble tatt til etterretning. 6. Fastsettelse av utbytte Vedtak: Generalforsamlingen besluttet enstemmig at det ikke skal utbetales utbytte for driftsåret 2015. 7. Fastsetting av godtgjøring til styrets medlemmer og valgkomite Vedtak: Generalforsamlingen besluttet følgende godtgjøring: Styret: - Styreleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Varamedlem Varamedlem SUM Sigurd Pettersen Toril Fjær Solbakk Ull Tove Rråed Svein Egil Ristad Per Olav Tyldum Mariell Toven Eva Flått Frode Finstad Randi Dille - Fast 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000. 5 3 4 4 1 4 4 4 0 5 100 % 60 % 80 % 80 % 20 % 80 % 80 % 80 % 0 % 55 000 12 000 16 000 16 000 4000 16 000 16 000 16 000 151 000 Valgkomite: Leder Medlemmer 4 000,- 3 000,- -60-
- 8. Godkjennelse av godtgjørelse til revisor Vedtak: Revisors honorar fastsettes i samsvar med krav i henhold til regning. 9. Valg av styre Nytt stvre: Eva Flått Torhild Fjær Solbakk Sigurd Pettersen Svein Egil Ristad Bjørn Bratt Jon Johansen Harry Bøe Varamedlemmer til styret: 1. Frode Finstad 2. Randi Dille (styremedlem) (styremedlem) (styreleder) (styremedlem) (styremedlem) (styremedlem) (styremedlem) valgt for 1 år valgt for 1 år ikke på valg ikke på valg valg for 1 år valgt for 2 år valg for 2 år valg for 1 år valgt for 2 år 10. Valg av valgnemnd til neste generalforsamling Valqnemnd: Jon H Solum (leder) - Marte Landsem - Jahn Taraldsen Generalforsamlingen ble hevet klokken 13.22 Namsos den 15.03. 2016. (7U. c Frode Finstad K11714) Har Bøe -61-
NAMDALSHAGE AS Fosnes kommune 7856 Jøa Namsos den 16.mars 2015 Protokoll fra ordinær generalforsamling i Namdalshagen AS Vedlagt følger protokoll fra generalforsamlingen i Namdalshagen AS den 15. mars 2016. 1 Med ) x//. P ig. sen Olav We lo Daglig leder Mobil: 99 51 00 15, E-post: olav.weglonamdalshag m Adresse: Søren R Thornæs veg 10, 7800 NAMSOS Organisasjonsnurnmer 986 380 906 MVA, Kontonummer: 4448 12 96541-62-
Region Namdal Referat fra møte i Region Namdal 01.04.2016 Sted: Kommunestyresalen, Fosnes kommune Tilstede: - Vikna kommune - ordfører Amund Hellesø - Overhalla kommune - ordfører Per Olav Tyldum - Røyrvik kommune - ordfører Hans Oskar Devik - Fosnes kommune - ordfører Trygve Sandvik - Namsos kommune - ordfører Arnhild Holstad - Flatanger kommune - ordfører Olav Jørgen Bjørkås - Namdalseid kommune - ordfører Steinar Lyngstad - Lierne kommune - ordfører Bente Estil - Nærøy kommune formannskapsmedlem Johannes Sandstad - Namsskogan kommune - ordfører Stian Brekkvassmo - Grong kommune - ordfører Skjalg Aakerøy - Osen kommune ordfører John Einar Høvik Forfall: - Leka kommune ordfører Per Helge Johansen - Høylandet kommune - ordfører Hege Nordheim-Viken Tilstede andre: - Inge Ryan, Fylkesmann i Nord-Trøndelag - Roar Leirset, rådmann i Osen kommune - Gunnar Lien, rådmann i Namsos kommune - Rønnaug Aaring, rådmann i Fosnes kommune - Haldor Holien, kommuneoverlege i MNS - Elin Skage Knappe, prosjektleder legevakt - Lars Petter Langaas, Namdalshagen AS - Grethe Aarseth Nordbøe, daglig leder Kystgruppen - Siv Merethe G. Belbo, rådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune - Aina Hildrum, daglig leder partnerskapet, Nord Universitet - Tor Brenne, sekretær Region Namdal - Ragnar Prestvik, prosjektleder -63-
1. Velkommen til Landet i eventyret. Ordfører Trygve Jonny Sandvik ønsket velkommen til møte i Region Namdal med ord fra Olav Duun og en kort presentasjon av Fosnes kommune. 2. Lina og ny akuttmedisinforskrift. Kommuneoverlege i Midtre Namdal samkommune og prosjektleder for legevakt Elin Skage Knappe presenterte LINA-samarbeidet, ny akuttmedisinforskrift og et utviklingsprosjekt. LINA (legevaktsamarbeidet i Namdalen) organiserer legevakt på natt for alle kommunene i Region Namdal med unntak av Leka og Bindal). I tillegg har vi samarbeid om legevaktsentral 24/7 gjennom en avtale med HNT. Det er innført felles legevaktnummer 116117. Ny akuttmedisinforskrift er kommet med krav til kompetanse, tilgjengelighet, lokaler, utstyr, og sikkerhet. Dette gir utfordringer for legevaktene både i kommunene, de regionale og fellesvakta i LINA. Det er også utfordring med lokaler for legevakt som fortsatt er i midlertidige lokaler i en brakke. Det er planer om permanente lokaler i det nye kombinasjonsbygget PP-presentasjonen gjøres tilgjengelig på hjemmesiden. (link: Region Namdal) 3. Status for næringshage flyktninger Presentasjon av status v/ragnar Prestvik og Lars Petter Langaas fra Namdalshagen AS Region Namdal hadde et vedtak i novembermøtet etter forslag fra Fylkesmannen om å initiere et arbeid for å etablere en næringshage for flyktninger. Det er startet et samarbeid med Namdalshagen om dette, og et forprosjekt er finansiert. Forprosjektet skal være ferdig i løpet av april. Namdalshagen har arbeidet ut en skisse for hvordan en slikt prosjekt kan være. PP-presentasjonen gjøres tilgjengelig på hjemmesiden (link: Region Namdal). 4. Regnskap 2015 og budsjett 2016 Saksframlegg framlagt i møtet følger vedlagt referatet. Vedtak Regnskap 2015 og budsjett 2016 vedtatt. 5. Oppsummering/evaluering og oppfølging av felles kommunestyre. Innledning v/ragnar Prestvik Skriftlig oppsummering av felles kommunestyremøte utdelt i møte. Gjennomført Questback-undersøkelse som det var 114 svar på, er oppsummert i notatet. Svarene fra gruppene er også oppsummert i notatet. Notatet legges med referatet. Tilbakemeldinger fra møtet: Må ha mer tid til «smalltalk» i et slikt møte. Bli kjent med politikere fra andre kommuner og hva de er opptatt av. Generelt positive tilbakemeldinger om viktigheten av møtet. Planen om nytt tilsvarende møte i 2017, som en del av byregionprosjektet, skal avholdes. -64-
6. Strategisk kart med handlingsplan for 2016. Innledning v/ragnar Prestvik med presentasjon av det nye reviderte strategiske kartet. Det strategiske kartet sendes ut sammen med referatet. Formulering om lokalsykehuset innarbeides under politisk samhandling. Det er åpning for innspill fra ordførerne. Vedtak Strategisk kart med de mindre justeringer som påpekt vedtas og sendes ut sammen med referatet. 7. Hva skal Region Namdal bli? Forankring av Region Namdalens ståsted/posisjon, arbeid og prosjekter a. Arnhild Holstad innledet til debatt. Region Namdal må se framover i det strategiske bildet som vi nå ser med kommunereform og sammenslåing av Trøndelagsfylkene. Det blir viktigere enn noen gang å stå sammen som en enhet, jobbe smartere. For å få styrket kraften, kan det være nødvendig og nyttig å involvere rådmennene. Flere har tatt opp dette som en utfordring, men fremst en mulighet. b. Hvordan involvere rådmennene i Region Namdal? Innspill fra rådmann i Fosnes, Rønnaug Aaring, og rådmann i Namsos, Gunnar Lien. Utfordringen kommer når Region Namdal øker ambisjonsnivået med igangsetting av prosjekter som har økonomiske og/eller administrative konsekvenser. Rådmennene bør få følge og involveres i debatten når store saker og saker som har økonomisk/administrative konsekvenser. Involvering av rådmennene vil kunne forsterke argumentasjonen i saker. Fra debatten: Dersom Region Namdal vil utvikle seg til det nye felles regionrådet, har rådmennene sin naturlige plass i utformingen av dette. Det er generelt behov for å øke samhandlingen mellom det politiske og det administrative nivået. Med økte ambisjoner vil interesse og ansvarsområder bli utfordres. Utfordringen er om det har betydning for «det politiske verkstedet» og størrelsen på forumet. Vedtak Saken tas opp igjen i juni-møtet der rådmennene også inviteres med til å delta. AU forbereder saken. 8. Status i komiteene, aktuelle saker det jobbes med. a. Helsekomiteen Helsekomiteen har hatt dialogmøte med Namdal rehabiliteringssenter. Videre var også ny direktør i HNT Torbjørn Aas invitert. Nyttig bli kjent-møte. Har også behandlet uttalelse til plan for ambulanseflytjenesten. b. Næringskomiteen: i. Heimkjær. ii. Skogpådriverprosjektet. -65-
Det er laget strategier som er behandlet i næringskomiteen. Forslag om at de sendes ut på brevmøte slik at saken kan oversendes kommunene for videre behandling. Region Namdal gir sin tilslutning til denne framgangsmåten. iii. Mineralutredning. Saken settes på vent til at to pågående prosjekt (kartleggingsprosjekt og sluttrapport mineralprosjektet INR) er ferdig. iv. Koordinering og profesjonalisering av næringsapparatet (del av byregionprosjektet). Næringskomiteen har laget en foreløpig framdriftsplan og starter med en kartleggingsstudie i regi av prosjektleder og Anne Wally Ryan (Nord Universitet) c. Samferdselskomiteen i. Faglige innspill til Nasjonal transportplan er lagt fram og sendt ut på høring. Inneholder flere forslag som med betydning for Region Namdal. 1. E6-midlene er ramlet ut. Samferdselskomiteen vil ha flere politisk aktiviteter i forhold til dette bl.a. med å framsnakke en Namdalspakke. 2. Flyruter ii. Samferdselsplan og fylkesveiplan. Innspillsperiode i vår som vil skje regionvis. Anmodning om å ta med Region Namdals vedtatte strategier inn i disse møtene. iii. Luftfartsforum Namdal restartet etter valget. iv. Jernbaneforum Nord. d. Utdanningskomiteen. i. Partnerskapsavtalen med Nord Universitet ii. Studietur til Mo i Rana for å se på hvordan de har arbeidet med utvikling av campus Helgeland som en del av målsettingene i partnerskapsavtale om å utvikle Campus Namdalen. iii. Paramedics Ny bachelorutdanning under planlegging. Søkt om pilot fra 2017. iv. Simuleringssenter. Fellesprosjekt Olav Duun (ambulansefag), Nord (paramedics) og HNT. v. Bioøkonomistrategien hvordan operasjonalisere. 9. Høringsuttalelse om regional FoU-strategi, forslag framlegges fra utdanningskomiteen. Region Namdal vedtok følgende uttalelse: Høringsuttalelse om FoU-strategi for Trøndelag Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) er viktig for all utvikling. Både offentlig og privat sektor må kontinuerlig jobbe for bedre og mer effektive løsninger, og nye produkter og tjenester som møter morgendagens behov. Region Namdal mener det er positivt at det utarbeides en FoUstrategi med ambisjoner om å øke FoU-aktivitet i hele Trøndelag. Hvor bevisste offentlig sektor og privat næringsliv er på mulighetene og gevinsten av FoU-arbeid i dag, varierer. Sannsynligvis er nærhet og kjennskap til forskningsmiljøene en av flere faktorer som har betydning. Ser en på antall søkere på virkemidler til FoU-arbeid, kommer områder som -66-
Namdalen dårlig ut, selv om det også her er potensial for gode FoU-prosjekter. Dette gjelder både offentlig og privat sektor. Det må derfor jobbes aktivt med å skape bedre relasjoner mellom regioner som Namdalen og relevante FoU-miljø. For Namdalen er Nord universitets campus i Namsos en viktig koblingsaktør. Vi har gode eksempler på at møter mellom bedriftsledere og representanter fra FoU-miljøene har resultert i nye utviklingsprosjekter. Vi er derfor fornøyde med at den første av fem valgte strategier nettopp går på mobilisering og kvalifisering. I aktivitetsplanen framgår mange gode tiltak, blant annet å koble bedrifter og kommuner med relevante forskningsmiljø. Her vil vi framheve betydningen av å ta med representanter fra FoU-miljøene ut til bedriftene som har potensial for slike prosjekt. Bedriftene utgjør en av flere gode arenaer for å skape relasjoner mellom bedriftsledere, kommuner og representanter fra FoU-miljøene (trippel helix). For en bedrift uten kjennskap til FoU-miljøene kan terskelen for å oppsøke slike miljø være større enn det er for kunnskapsleverandørene å oppsøke bedriftene. Det er også viktig å øke kjennskapen til tilgjengelige virkemidler, slik det fremgår av strategi 2. Bedre koordinering av ulike virkemidler er viktig, men det avgjørende er om informasjon om virkemidler når alle deler av Trøndelag godt nok. I det partnerskapet som etableres, bør en i tillegg til å ha representanter fra KS med, også ha med representanter fra ulike kommuner rundt om i Trøndelag. På denne måten sikrer en kunnskap om hele regionen inn i det strategiske partnerskapet. Næringskonsulentene i kommunene er også viktige aktører som kjenner næringslivet i sin kommune godt. Å sikre at disse har god kunnskap om virkemidlene er et viktig tiltak i tiltaksplanen som støttes. I tillegg bør næringskonsulentene ha god kunnskap om FoU-miljøene, og hva disse kan bidra med til bedriftene. Næringskonsulentene er ypperlige «mellomromsaktører». Region Namdal tror også det ligger et stort potensial for praksisnær FoU i regioner som Namdalen, og ønsker denne strategien velkommen. Studenter fra Trøndelags utdanningsinstitusjoner (og landet forøvrig) kan være en viktig ressurs for å få opp FoU-aktivitet også ute i distriktene. For studentene kan det også være spennende å få gjøre oppgaver som har praktisk verdi for noen. Slike oppgaver kan også være en viktig inngangsbillett til arbeidslivet etter endte studier. For kommunene kan dette også være en mulighet til å få markedsført sin kommune som et mulig framtidig bosted. Å koble studenter med relevante oppgaver i distriktene kan dermed være en vinn-vinn situasjon. Region Namdal støtter strategien. Strategi 5 går på koordinering og samspill. Som før nevnt, mener Region Namdal det er viktig å ta med representanter fra hele Trøndelag inn i partnerskapet. Det sikrer god kunnskap i de strategiske diskusjonene. I tiltaksplanen står det at fylkeskommunen skal samordne regionens strategiske partnerskap for FoU i et strategisk partnerskap for Trøndelag. Å videreutvikle «innovasjonsinfrastrukturen» er en stor oppgave mange er del i, og som det vil være naturlig at flere er ansvarlige for. Begrepet «innovasjonsstruktur» brukes også, men kunne med fordel vært definert tydeligere. Vi mener at både kommuner og f.eks. næringsforeninger vil være en naturlig del av en innovasjonsstruktur. Region Namdal mener dette utkastet er et godt grunnlag for en FoU-strategi som vil være et nyttig redskap i arbeidet med å øke FoU-aktiviteten i hele Trøndelag, også i Namdalen. -67-
10. Åpen post. a. Refleksjon fra Amund Hellesø: Region Namdal har behov for å være med på å forsterke opp næringslivets behov og standpunkter på overordnet nivå. Er en del av byregionprogrammet. b. Bente Estil inviterer til neste møte i Lierne. Tor Brenne Referent Referat sendes til: - Namdalskommunene - Osen kommun - Bindal kommune - Fylkesmannen - Nord-Trøndelag fylkeskommune - Nord Universitet - INR - YNR - NA - TA -68-
Region Namdal Regnskap 2015 og budsjett 2016 Regnskap 2015 Regnskapet for 2015 fremgår av tabellene under. Ansvar Tjeneste Regnskap Region Namdal År 2015 Prosjekt 9000 10000 4109 Region Namdal 2 014 2 015 Art Tekst Merknad 10xxx Lønnsutgifter 7 208 0 11xxx og 16xxx Drift (Bevertning, reise, kontorutgifter o.l.) 29 953 68 393 13700 Kjøp av tjenester 194 678 195 000 Sekr. MNS 15500 Avsetning til bundet driftsfond 201 325 17XXX Refusjoner -215 441-464 718 Medlemsavgift og salg av tjeneste 19500 Bruk av bundet driftsfond -16 398 Beholdning bundet driftsfond 270 328 471 653 Ansvar Tjeneste 9000 10000 4110 Infrastrukturprosjektet 2014 2015 Art Tekst Merknad 10xxx Lønnsutgifter 664 428 248 014 Prosjektleders lønn aga, ppr og feriep. 11xxx Drift (Bevertning, reise, kontorutgifter o.l.) 316 780 33 882 13700 Kjøp av tjenester 13 134 0 17xxx Refusjoner -263 314-155 099 Regionrådene, fylkeskommunen, sykep. 17500 Refusjon fra andre kommuner 19500 Bruk av bundet driftsfond -731 025-126 797 Beholdning bundet driftsfond 149 378 0 Rest overført til 4700 og 4111 Ansvar Tjeneste 9000 10000 4111 Namdalen i lag 2014 2015 Art Tekst Merknad 10xxx Lønnsutgifter 308 437 Lønn prosjektleder 11xxx Drift (Bevertning, reise, kontorutgifter o.l.) 89 796 13700 Kjøp av tjenester 75 000 Strategier skog 15500 Avsetning til bundet driftsfond 768 17xxx Refusjoner -474 000 Staten, fylkeskommunen og regionale fond 19500 Bruk av bundet driftsfond Beholdning bundet driftsfond 18 783 Ansvar Tjeneste 9000 10000 4700 Byregionprosjektet 2014 2015 Art Tekst Merknad 10xxx Lønnsutgifter 0 11xxx Drift (Bevertning, reise, kontorutgifter o.l.) 15 371 4 565 13700 Kjøp av tjenester 500 000 34 629 HiNT 15500 Avsetning til bundet driftsfond 34 629 17xxx Refusjoner -550 000 KMD 19500 Bruk av bundet driftsfond -39 194 Rest overført fra 4111 Beholdning bundet driftsfond 34 629 0 Kommentarer Prosjekt Prosjekt Prosjekt -69-