Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid



Like dokumenter
Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport

Sykling og betydningen av topografi, arealbruk og reisetid. SINTEF Teknologi og samfunn. Terje Tretvik. SINTEF A7057 Åpen RAPPORT

FORFATTER(E) Terje Tretvik OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen Vegdirektoratet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Sykkelbyundersøkelse 2008 Region sør

Solveig Meland 10

Rapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Sykkelbyen Sandefjord

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge

Rapport. Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning

Nordmenns fritidsreiser

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

sentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum.

Syklist i egen by Nøkkelrapport

SINTEF A Åpen Forfatter SINTEF Teknologi og samfunn

Modellering av fart for vanlig sykkel og elsykkel

Sykkelbyprosjektet i Region sør

STF50 A06093 Åpen RAPPORT. Førundersøkelse sykkelbyer Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging

Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune

Tanja Loftsgarden Aslak Fyhri TØI rapport 1101/2010

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling Marit Espeland, Vegdirektoratet

Sykkelbyundersøkelsen i Region Sør 2010

Sykkelundersøkelse 2015 Stavanger Kommune. Desember 2015

Nasjonal Reisevaneundersøkelse

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

2018: Åpen. Rapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør Forfatter. Terje Tretvik. SINTEF Byggforsk Digitalisering i transport

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak

Reisevaneundersøkelser -en

Sykkelundersøkelsen Stavanger kommune 2013

Rapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør Forfattere An-Magritt Kummeneje Terje Tretvik

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Regional interaksjon på Østlandet. Langpendling og intercitytogenes rolle

SINTEF A Åpen RAPPORT. Sykkelbyundersøkelse 2010 Region øst. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportforskning

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø

Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig

RVU-analyse sykling i Bergen

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009

Sykkelbruk og sykkeltiltak i Oslo

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Sykkelundersøkelsen 2017 Stavanger Kommune

1. Hvilken by bor du i?

Sykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegevesen

Reisevaner i Region sør

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

Sykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegvesen

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data. Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17.

Hvordan får vi flere til å sykle?

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

Omfang av gåing til holdeplass

ATP Modellen og sykkelplanlegging Lasse Andreassen

SINTEF A Åpen. Rapport. Sykkelundersøkelse 2015 Osloområdet. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning

Reisevaneundersøkelsen foreløpige tall for de ni største byområdene

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene

NTP-Transportanalyser

REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN

Sykkelbyen Sandefjord

Etterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Transportforum 2018

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Trafikk- og parkeringsmuligheter i Lillehammer. Njål Arge, Civitas 8. juni 2015

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet

ATP-analyser for sykkelplanlegging

Bomringens siste leveår. En spørreundersøkelse i Trondheim høsten SINTEF Teknologi og samfunn. Terje Tretvik. STF50 A05245 Åpen RAPPORT

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

Hva sier reisevanene oss?

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i Området det ble varslet oppstart over vises under:

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

NTP Nasjonal sykkelstrategi

VINTERSYKLINGSKAMPANJE 2017/2018 RAPPORT

Innbyggerundersøkelse i Nome

Nasjonal transportplan Nasjonal sykkelstrategi

Institutt for byforming og planlegging

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

år Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kongsberg Historisk utvikling. Tallmaterialet er utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra NHO

Intro om ATP-modellen

Omtrent 15 prosent av syklingen foregår utenfor vegnettet

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Løsningsforslag Matematikk 2, 5-10, Våren 2013

Handleposen. Resultat fra en handleundersøkelse november 2015

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan

Kongsberg Næringspark

Oppgave 1 (25 %) Resultater fra QM: a) Maximin = 0 ved ikke å lansere. b) Maximax = for produkt 2.

Strategi for sykkelhotell ved norske togstasjoner. Sefrid L. Jakobsen, Leder Stasjoner og Eiendom

Regionalt sykkelbynettverk

8. Tidsbruk på ulike steder

Transkript:

Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid Frokostmøte Dokkhuset 29. september 2009 Terje Tretvik SINTEF Transportforskning Teknologi og samfunn 1

Sykling i Norge et internasjonalt perspektiv Teknologi og samfunn 2

Sykling i Norge og årstidsvariasjon Sykkelbyundersøkelsen 2008 Region sør: To av tre (60-80 %) hadde syklet i løpet av et år De som hadde syklet hadde følgende årstidsvariasjon: Når bruker du sykkelen? 100 % 75 % 50 % 25 % 0 % 97 % 74 % 60 % 16 % Vår Sommer Høst Vinter Kongsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Notodden Bamble Grimstad Mandal Totalt Vår (mars, april, mai) 70 % 73 % 74 % 70 % 67 % 77 % 77 % 81 % 74 % Sommer (juni, juli, aug) 99 % 97 % 97 % 96 % 98 % 95 % 95 % 98 % 97 % Høst (sept, okt, nov) 62 % 59 % 57 % 56 % 56 % 60 % 61 % 66 % 60 % Vinter (des, jan, feb) 11 % 13 % 14 % 14 % 4 % 10 % 20 % 36 % 16 % Teknologi og samfunn 3

Sykling og hensikt med sykkelturene Til hva bruker du sykkelen på denne tiden av året? 60 % 40 % 58 % 20 % 31 % 46 % 30 % 0 % 9 % Til og fra jobb Til og fra skole På tur i fritiden Steder/ærend i fritiden Som trening Teknologi og samfunn 4

Kan bydelsutforming påvirke reisevanene? Ikke alle er like troende, se f.eks. Crane, R. and R. Crepeau (1998): DOES NEIGHBORHOOD DESIGN INFLUENCE TRAVEL? A BEHAVIORAL ANALYSIS OF TRAVEL DIARY AND GIS DATA, Transpn Res.-D, Vol.3, No. 4, pp. 225-238. Teknologi og samfunn 5

Teknologi og samfunn 6

Casestudie Skedsmo (Lillestrøm) og Tønsberg Medlemmer i Syklistenes Landsforening kåret høsten 2008 Lillestrøm til Norges sykkelby nr 1, tett fulgt av Tønsberg. Grunnlaget var egne opplevelser av standard på sykkelvegene, fremkommelighet, trygghet, sykkelparkering og skilting. Teknologi og samfunn 7

RVU-dataene for Skedsmo og Tønsberg Kommune Skedsmo Tønsberg Sum Datakilde og antall bosatte respondenter: Nasjonal RVU 2001, basisutvalg Nasjonal RVU 2001, regionalt tilleggsutvalg PROSAM Akershus/Oslo 2001 Lokal RVU Vestfold 2001 Sum 103-383 - 486 83 102-1591 1776 186 102 383 1591 2262 Alle turer utført av bosatte respondenter: Antall turer totalt Antall turer pr respondent Antall sykkelturer Andel sykkelturer Antall sykkelturer pr respondent Kun kommuneinterne turer: Antall sonerelasjoner Antall turer Andel sykkelturer Kun kommuneinterne turer som ikke er soneinterne: Antall sonerelasjoner Antall turer Andel sykkelturer 1641 3,38 114 6,9 % 0,23 702 929 10,1 % 675 865 10,1 % 6627 3,73 527 8,0 % 0,30 2298 4765 8,2 % 2221 4263 8,2 % 8268 3,66 641 7,8 % 0,28 3000 5694 8,6 % 2896 5128 8,7 % Teknologi og samfunn 8

Sone-til-sone data for relasjoner med sykkelturer Bokommune Sone-til-sone data Skedsmo (N=83) Tønsberg (N=319) Gj.sn. Min Maks Gj.sn. Min Maks Avstand (m) 1727 330 5340 3276 210 11560 Høydeforskjell (m) 6 0 82 10 0 47 Stigning (promille) 5 0 100 5 0 47 Bosatte 791 395 1637 1166 125 2572 Arbeidsplasser 1113 19 3298 854 17 3514 Sysselsatte 315 48 658 360 1 1201 Studenter og elever vgs 39 5 93 67 0 247 Befolkningstetthet (bosatte/da) 2,3 0,2 4,7 1,5 0,0 6,1 Nesten fire ganger så mange sonerelasjoner med sykkelturer på i Tønsberg Avstandene med sykkel er vesentlig kortere, særlig i Skedsmo Høydeforskjellene er også mindre. Skedsmo nå minst med gj.sn. 6 m, mot Tønsberg 10 m Teknologi og samfunn 9

Andel sykkel og avstander mellom sonene Skedsmo Tønsberg Begge kommunene 0,250 0,250 0,200 0,200 Andel sykkel 0,150 0,100 Andel sykkel 0,150 0,100 0,17 0,050 0,000 0-1 km 1-2 km 2-3 km 3-4 km 4-5 km 5-6 km 6 km + 0-1 km 1-2 km 2-3 km 3-4 km 4-5 km 5-6 km 6 km + 0,050 0,000 0-1 km 0,12 1-2 km 0,11 2-3 km 0,09 3-4 km 0,08 4-5 km 0,07 5-6 km 0,04 6 km + Teknologi og samfunn 10

Andel sykkel og høydeforskjell mellom sonene Skedsmo Tønsberg Begge kommunene 0,250 0,250 0,200 0,200 Andel sykkel 0,150 0,100 Andel sykkel 0,150 0,100 0,050 0,050 0,14 0,09 0,000 0 m 1-10 11-20 21-30 31 m 0 m 1-10 11-20 21-30 31 m m m m + m m m + 0,000 0 m 1-10 m 0,06 11-20 m 0,04 21-30 m 0,03 31 m + Teknologi og samfunn 11

Reisemiddelandeler for avstander under og over 3 km 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 72 % 63 % 48 % 46 % 31 % 27 % 15 % 10 % 11 % 5 % 7 % 3 % 4 % 5 % 1 % 1 % < 3 km > 3 km < 3 km > 3 km Til fots Sykkel Bilfører Buss Skedsmo Tønsberg I Skedsmo er bare knapt 10 % av sykkelturene > 3 km, mot 42 % i Tønsberg Teknologi og samfunn 12

Korrelasjoner Hvor sterk samvariasjon var det mellom Andel sykkel og alternative forklaringsvariabler? Høydeforskjell (m) Bosatte/ da Arbeidsplasser/da Bosatte og arb.pl./da Avstand (m) Begge kommunene: Andel sykkel Pearson Correlation -0,154 ** -0,135 ** 0,098 ** 0,060 ** 0,083 ** N 2896 2896 2896 2896 2896 Skedsmo: Andel sykkel Pearson Correlation -0,210 ** -0,240 ** 0,054 0,083 * 0,090 * N 675 675 675 675 675 Tønsberg: Andel sykkel Pearson Correlation -0,135 ** -0,084 ** 0,113 ** 0,049 * 0,075 ** N 2221 2221 2221 2221 2221 ** Correlation is significant at the 0.01 level (2-tailed). * Correlation is significant at the 0.05 level (2-tailed). Teknologi og samfunn 13

Forklaringsvariabler som ble utprøvd og forkastet Stigning: Bosatte: Arbeidsplasser: Sysselsatte: Studenter og elever vgs: Forholdet mellom høydeforskjell og avstand. Signifikant i Skedsmo, men ulogisk fortegn i Tønsberg. Ikke signifikant samlet sett. Ulogisk fortegn samlet sett og i Skedsmo. Ikke signifikant samlet sett og ulogisk fortegn i Tønsberg. Ulogisk fortegn samlet sett og i begge kommunene. Ulogisk fortegn samlet sett og i begge kommunene. Heller ikke tetthetsvariablene Sysselsatte/da eller Studenter og elever vgs/da kom ut som signifikant samlet sett, og i Skedsmo hadde begge ulogisk fortegn. Teknologi og samfunn 14

Regresjonsmodeller: Estimering Estimeringsresultater: B t Modell 1 Konstant 15,39 17,89 (R²=0,031) Avstand (m) -0,0011-6,30 Høydeforskjell (m) -0,1258-4,75 Modell 2 Konstant 14,55 12,61 (R²=0,032) Avstand (m) -0,0010-5,55 Høydeforskjell (m) -0,1237-4,66 Bosatte og arb.pl./da 0,1633 1,09 Modell 3 Konstant 13,47 9,90 (R²=0,033) Avstand (m) -0,0010-4,96 Høydeforskjell (m) -0,1243-4,68 Bosatte/da 0,8472 1,77 Arbeidsplasser/da 0,0355 0,21 Lav R 2 på grunn av liten variasjon i den avhengige variabelen: 86% av sonerelasjonene hadde andel sykkel på 0% 6% av sonerelasjonene hadde andel sykkel på 100% Teknologi og samfunn 15

Konklusjoner fra delprosjekt 1 De to kommunene var ganske forskjellige med hensyn på arealbruksforhold, topografi og reisevaner Avstand og Høydeforskjell mellom soneparene var samlet sett de to viktigste variablene for å forklare variasjon i sykkelandeler I Tønsberg var imidlertid Bosatte/da viktigere enn Høydeforskjell For turer kortere enn 3 km var Bosatte/da samlet sett like viktig som de to første variablene, og når turene var kortere enn 2 km var Bosatte/da den viktigste forklaringsvariabelen Teknologi og samfunn 16

Casestudie Vestfoldbyen Åtte bykommuner Utvalget (N=4507) Teknologi og samfunn 17

Dør-til-dør reisetider med sykkel (minutter) Teknologi og samfunn 18

Andel som syklet til arbeid/skole Daglig: Daglig eller ukentlig: Teknologi og samfunn 19

Sykling i forhold til oppgitt reisetid med sykkel 25 400 Sykkeltid dør-til-dør (95% k.i.) 20 15 10 12,0 13,9 16,5 17,8 r=0,260** (N=1308) 20,7 Antall 300 200 100 370 309 301 194 134 5 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere 0 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Yrkesaktive hadde i gj.sn. 16,5 minutter sykkeltid og r=0,271** (N=927) Skoleelever/studenter hadde i gj.sn. 12,1 minutter sykkeltid og r=0,160** (N=381) Teknologi og samfunn 20

Sykling i forhold til avstand mellom bolig og oppmøtested Avstand (km) mellom oppmøte- og bosted (95% k.i.) 10 8 6 4 2 3,0 r=0,289** (N=4450) 4,4 3,7 4,6 5,5 9,2 Avstand har altså stor betydning for om man i det hele tatt sykler, og hvis man sykler, har avstand stor betydning for hvor ofte man sykler. 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Aldri Teknologi og samfunn 21

Sykling i forhold til høydeforskjell mellom bolig og oppmøtested Høydeforskjell (m) mellom oppmøte- og bosted (95% k.i.) 30 25 20 15 r=0,141** (N=4458) 20,7 20,1 17,5 21,6 24,3 29,2 Høydeforskjell har også betydning for om man i det hele tatt sykler, og hvis man sykler, har høydeforskjell betydning for hvor ofte man sykler. 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Aldri Teknologi og samfunn 22

Korrelasjoner: De som hadde syklet Alle: Hvor ofte sykler du til arbeid/skole denne måneden i året? Avstand (m) Høydeforskjell (m) Dør-til-dør sykkeltid Tidsdifferanse sykkel - kollektivt Tidsdifferanse sykkel - bilfører Pearson Correlation 0,217 ** 0,098 ** 0,260 ** 0,054 0,224 ** N 1304 1305 1308 182 690 Yrkesaktive: Hvor ofte sykler du til arbeid/skole denne måneden i året? Pearson Correlation 0,193 ** 0,094 ** 0,271 ** -0,032 0,235 ** N 923 924 927 102 661 Skoleelver og studenter: Hvor ofte sykler du til arbeid/skole Pearson Correlation 0,223 ** 0,077 0,160 ** 0,159 0,082 denne måneden i året? N 381 381 381 80 29 ** Correlation is significant at the 0.01 level (2-tailed). Teknologi og samfunn 23

Oppsummering av resultatene (1) Avstand: Høydeforskjell: Dør-til-dør sykkeltid: Korrelasjonen er svakere enn når kategorien Aldri var med, men fremdeles signifikant samlet sett, og for begge undergruppene. Skoleelever og studenter er mer følsomme for avstand enn yrkesaktive. Korrelasjonen er svakere enn når kategorien Aldri var med, og bare signifikant samlet sett og for yrkesaktive. Høydeforskjell har ingen signifikant betydning for hvor ofte skoleelever og studenter sykler, men som vi så foran, den har betydning for om det sykles eller ikke. Samlet sett, og for yrkesaktive, er korrelasjonen sterkere enn for avstand. Det betyr at hvis vi hadde forutsatt en konstant sykkelhastighet, ville oppgitt sykkeltid hatt større samvariasjon med hvor ofte sykkel enn beregnet sykkeltid. Teknologi og samfunn 24

Oppsummering av resultatene (2) Tidsdifferanse sykkel kollektivt: Tidsdifferanse sykkel bilfører: Korrelasjonen er ikke signifikant og med ulogisk fortegn for yrkesaktive. Det betyr at det ikke eksisterer noe konkurranseforhold mellom sykkel og kollektivt når det gjelder reisetid. Samlet sett, og for yrkesaktive, er det signifikant samvariasjon med hvor ofte sykkel. Korrelasjonen har også logisk riktig fortegn for skoleelever og studenter, men den er ikke signifikant, noe som kan skyldes få observasjoner (N=29). Det betyr at det eksisterer et konkurranseforhold mellom sykkel og bilfører når det gjelder reisetid, og i særlig grad for yrkesaktive. Teknologi og samfunn 25

Grupper med negative og positive avvik mellom oppgitt og beregnet sykkeltid Grupper som sykler fortere enn 15 km/t og/eller underestimerer oppgitt reisetid: Avvik (minutter) Alder 30-44 år: -1,1 Menn: -1,1 Mer enn 30 m høydeforskjell nedover fra bosted til oppmøtested: -2,3 Avstand over 10 km: -14,2 Grupper som sykler saktere enn 15 km/t og/eller overestimerer oppgitt reisetid: Avvik (minutter) Alder 60 år +: 1,3 Kvinner: 1,3 Mer enn 30 m høydeforskjell oppover fra bosted til oppmøtested: 1,9 Avstand under 2 km: 2,8 Sykler sjeldnere enn noen dager i måneden: 1,4 Teknologi og samfunn 26

Avvik mellom oppgitt og beregnet sykkeltid som funksjon av avstand Avvik mellom oppgitt og beregnet reisetid med sykkel (95% k.i.) 5 0-5 -10-15 2,8 2,8 1,6 0,8 0,5-1,0-3,3-2,7-5,3-2,5-14,2-20 0-1 km 1-2 km 2-3 km 3-4 km 4-5 km 5-6 km 6-7 km Avstandsgruppe 7-8 km 8-9 km 9-10 km over 10 km Teknologi og samfunn 27

Modeller for å beregne reisetid sykkel som funksjon av avstand Lineær modell: Reisetid sykkel = 5,083 + 2,741*Avstand (R 2 = 0,598) Kvadratisk modell: Reisetid sykkel = 3,470 + 3,473*Avstand 0,053*(Avstand) 2 (R 2 = 0,605) Teknologi og samfunn 28

Reisetid sykkel som funksjon av avstand 80 Reisetid sykkel (minutter) 70 60 50 40 30 20 10 0 Kvadratisk modell Lineær modell Oppgitt reisetid Beregnet reisetid (15 km/t) 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Avstand avrundet til nærmeste hele km Teknologi og samfunn 29

Sykkelhastighet som funksjon av avstand 30 Hastighet sykkel (km/t) 25 20 15 10 5 Kvadratisk modell Lineær modell Oppgitt reisetid 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Avstand avrundet til nærmeste hele km Teknologi og samfunn 30

Sluttmerknader Folks opplevelse av forholdene ved å sykle, har betydning for valg av denne reisemåten Den subjektive opplevelsen av hvor lang tid det tar å sykle gir bedre forklaring på hvor ofte det sykles, enn den objektive avstanden 15 km/t gir et godt gjennomsnittlig estimat for tid med sykkel som funksjon av avstand, MEN: En regresjonsmodell for sykkeltid som funksjon av avstand gir en mye bedre tilpasning til observerte data Høydeforskjell og variabler som beskriver befolkningstetthet og tetthet av arbeidsplasser kan gi reisemiddelvalgmodeller med en mer realistisk beskrivelse av sykkel som reisemåte Teknologi og samfunn 31

Takk for oppmerksomheten! Teknologi og samfunn 32