BKK ÅRSRAPPORT 2003 Årsberetning 2003 Året 2003 var preget av svært lave magasinbeholdninger ved inngangen av året og historisk høye kraftpriser i årets første måned. Gjennomsnittlig systempris for hele året ble 29 øre/kwh. Dette er det høyeste prisnivået som er registrert etter at energiloven trådte i kraft i 1991. Faren for en vanskelig forsyningssituasjon i Hordaland gjorde at BKK tok samfunnsansvar og holdt igjen vann i magasinene. Dermed sikret egenproduksjonen sammen med overføring inn til Hordaland forsyning ut april 2003. Magasinbeholdningen er bygget opp gjennom året med 975 GWh. Fjernvarmeanlegget fra Rådalen til Bergen sentrum ble åpnet 28. august. Konsernets avkastning har økt i 2003 til 4,7 prosent på verdijustert egenkapital. Dette er fortsatt lavere enn de krav styret har fastsatt. Finansielle forhold BKK-konsernet hadde i 2003 en omsetning på 2 722 mill. kroner. Dette er en økning på 244 mill. kroner fra 2002. Økningen kommer i hovedsak av høyere overføringsinntekter med 129 mill. kroner, økt salg av bredbåndstjenester med 29 mill. kroner og økning i andre driftsinntekter med 113 mill. kroner. Energisalget fra vannkraftproduksjon gikk derimot ned med 45 mill. kroner som følge av svært lav produksjon. De økte overføringsinntektene motsvares av tilsvarende økninger i kostnader til nettap og til nettleie for overliggende nett. Konsernets andel av oppgjøret mellom norske og nederlandske parter for en tidligere inngått kraftutvekslingsavtale som ble avsluttet, er inntektsført. Driftsresultatet ble 955 mill. kroner. Dette er 84 mill. kroner høyere enn året før, men 45 mill. kroner lavere enn resultatmålet for 2003. Det er innarbeidet resultatandeler i tilknyttede selskaper der BKK eier mellom 20 og 50 prosent, med til sammen 152 mill. kroner. Det er da foretatt regnskapsmessige avskrivninger og nedskrivninger av merverdier med 66 mill. kroner. Resultatet fra tilknyttede selskaper var 109 mill. kroner høyere enn året før. Av disse hadde Fjordkraft den største resultatfremgangen. Andre netto finanskostnader ble redusert med 53 mill. kroner. Forbedringen skyldes lavere rentenivå og vesentlig bedre avkastning på aksjer enn i foregående år. Resultatet før skatt ble 720 mill. kroner, en økning på 246 mill. kroner fra året før. Skattekostnaden økte med 45 mill. kroner, hvorav skatt på grunnrente økte med 25 mill. kroner. Årets skattekostnad er redusert med vel 23 mill. kroner som følge av for stor avsetning tidligere år. Betalbar skatt var 37 mill. kroner høyere enn året før. Den samlede skatte- og avgiftsbelastningen for 2003 beløp seg til 490 mill. kroner, inkludert konsesjonsbetingede avgifter og erstatninger. Konsernets årsresultat ble 553 mill. kroner. Minoritetsinteresser i deleide datterselskaper som gikk med underskudd gjør at BKK AS andel av årsresultatet er 561 mill. kroner. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, og styret bekrefter at forutsetningen er til stede. Konsernets totalkapital utgjorde 16 464 mill. kroner og egenkapitalen 7 524 mill. kroner, som gir en egenkapitalandel på 45,7 prosent. Basert på prising ved gjennomført emisjon mot Statkraft i juni 2002, anslår styret verdijustert egenkapital til om lag 12 milliarder kroner. Dette gir en verdijustert egenkapitalandel på 57,4 prosent. Rentebærende gjeld var 7 468 mill. kroner. Avkastningen på regnskapsført egenkapital var 7,6 prosent og på verdijustert egenkapital 4,7 prosent. Selskapet har ikke nådd sine resultatmål i 2003. Styret anser oppnådd avkastning som tilfredsstillende tatt i betraktning at vannkraftproduksjonen ble 21 prosent lavere enn middelproduksjon. I 2003 brukte BKK kun det norske obligasjons- og sertifikatmarkedet som finansieringskilde. Et godt obligasjonsmarked i første del av 2003 ble benyttet til å forlenge forfallstrukturen på lånegjelden. Totalt tok BKK opp fem nye obligasjonslån med løpetid fra tre til fem år. Utestående lånevolum på disse lånene var ved årskiftet omkring 1,5 milliarder kroner. Økt aktivitet i obligasjonsmarkedet førte til redusert lånevolum i sertifikatmarkedet. Ved utgangen av året var utestående sertifikatlån ca. 1,5 milliarder kroner, en nedgang på ca. 800 mill. kroner fra forrige årsskifte. Figuren viser forfallstrukturen på BKKs lånegjeld.
Som en sikkerhet mot urolige finansmarkeder har BKK langsiktige kommiterte trekkfasiliteter som likviditetsbuffer. Den består av to syndikatlån på totalt 1 800 mill. kroner. I tillegg kommer en kortsiktig trekkrettighet i selskapets hovedbank på 500 mill. kroner. Trekk i syndikatlån var 200 millioner ved årsskiftet mot 800 mill. kroner i fjor. I 2003 forfalt et av selskapets syndikatlån på 800 mill. kroner. Lånet ble erstattet av et nytt femårig syndikatlån på 750 mill. kroner. Konsernets investeringer i 2003 var (i mill. kr): Kraftverksanlegg 140 Nettanlegg 145 Fjernvarmeanlegg 182 Tele-/bredbåndsanlegg 87 Andre investeringer 95 Sum investeringer 649 I tillegg kjøpte BKK samtlige gjenværende aksjer i INO AS for 1,5 mill. kroner. Det ble investert 6,4 mill. kroner i Vestnorsk Enøk AS, hvor eierandelen økte til 78 prosent. I morselskapet bidro de operasjonelle aktivitetene med en netto kontantstrøm på 1 101 mill. kroner. Selskapets investeringer innebar en netto negativ kontantstrøm på 205 mill. kroner, mens finansieringsaktiviteter ga en netto negativ kontantstrøm på 418 mill. kroner. Netto økning i bankinnskudd, kontanter og lignende ble dermed 478 mill. kroner. De enkelte virksomhetsområdene Kraftproduksjonen er den delen av kjernevirksomheten som bidrar mest til konsernets resultat. De faktorene som påvirker resultat i størst grad, er prisene på kraftbørsen Nord Pool og ressurstilgangen i form av nedbør. Gjennomsnittlig systempris i elspotmarkedet i 2003 var 29 øre/kwh. Dette er 9 øre høyere enn i 2002. Prisen var høyest i januar med en middel på 52 øre/kwh. Etter det sank prisen jevnt frem mot sommeren, med 20 øre/kwh som laveste månedsmiddelpris i juni. I andre halvår var gjennomsnittsprisen 27 øre/kwh, med oktober på topp med 30 øre/kwh. Prisene i terminmarkedet steg i løpet av 2003, men med en markert topp i november. Årskontrakten for 2004 ble da omsatt for 30 øre/kwh, mens den i begynnelsen av året ble omsatt for 22 øre/kwh. Etter maksimumsnoteringen i november falt prisnivået, og sluttprisen på 2004-kontrakten ble 24 øre/kwh. Også prisene for årskontrakter for 2005 og 2006 steg i løpet av året. 2006-kontrakten hadde en maksimumsnotering på 25 øre/kwh i november. Mot slutten av året ble prisen for 2006- kontrakten notert til 23 øre/kwh, mens den i begynnelsen av året ble omsatt for 19 øre/kwh. De høye prisene i terminmarkedet i november var i stor grad forårsaket av lite nedbør i oktober, og dermed en økende usikkerhet for forsyningssituasjonen til vinteren. En mild desember med mer nedbør enn normalt førte til lavere priser mot slutten av året. Summen av energi lagret i snø og vannmagasin i Nord Pool-området lå ved inngangen av 2003 mellom 35 og 40 TWh under det normale. Vannsituasjonen bedret seg gradvis, og ved utgangen av året var den hydrologiske balansen ca. 15 TWh lavere enn det normale for årstiden. Både i Norge og Sverige var tilsiget lavere enn normalt i 2003. Bedringen i den hydrologiske balansen skyldes høy import og redusert forbruk i forhold til året før. Totalt ble det importert 17 TWh til Nord
Pool-området i 2003, og forbruket var 2 prosent lavere enn året før. Med normale nedbørforhold vil det sannsynligvis ikke bli balanse før i 2005, men med mye nedbør kan man være tilbake i en normalsituasjon i god tid før neste vinter. Det totale elkraftforbruket i Norge i 2003 var på 115 TWh. Dette er 5 prosent lavere enn året før, og detlaveste siden 1996. Kraftimporten til Norge var på 7,8 TWh. Totale tilsig til BKKs kraftverk er beregnet til ca. 90 prosent av midlere årstilsig. Dette er 12 prosentpoeng mer enn i 2002. Svikten fordelte seg noenlunde jevnt mellom første og andre halvår. Produksjonen i BKKs kraftverk ble i 2003 bare 5 148 GWh, eller 79 prosent av midlere årsproduksjon. Dette skyldes tilsig under det normale, samt den svært tørre høsten 2002 og dermed lav magasinbeholdning ved inngangen til året. Magasinbeholdningen var litt under det normale ved utgangen av året. BKK har bygd magasinene kraftig opp i løpet av året, og venter en produksjon i 2004 omtrent som normalt. Nygard pumpekraftverk i Modalen kommune er under bygging og er planlagt ferdig i desember 2004. Kraftverket vil få en netto produksjon på 74 GWh. I januar 2004 fikk BKK konsesjon for Kløvtveit kraftverk (41 GWh) i Gulen kommune. Nettvirksomhetens resultat avhenger av myndighetenes reguleringsregime for nettinntektene, inntjening på forretningsområder utenfor monopolvirksomhet og utviklingen i selskapets kostnader. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fastsatt inngangsverdier for beregning av årlige inntektsrammer for perioden 2002-2006, men inntektene vil likevel variere i takt med endringer i rentenivå og prisnivå. I forbindelse med kvalitetsjustering av inntektsrammen for ikke levert energi (KILE) er det inntektsført 8,5 mill. kroner. Det er en differanse mellom NVEs forventningsverdi og verdien av BKKs faktiske avbrudd pr. 31. desember 2003 på 50,5 mill. kroner. Dette beløpet er ikke regnskapsført og gir mulighet for fremtidig motregning eller inntektsføring. Ved utgangen av 2003 hadde BKK 343 mill. kroner til gode hos sine nettkunder i form av mindreinntekt. Dette skyldes at inntektene fra nettleien de siste årene har vært lavere enn det BKK har anledning til å hente inn ifølge de årlige inntektsrammene fra NVE. Mindreinntekten vil bli hentet inn gradvis ved å øke nettleien de nærmeste årene. Omsetningen utenom monopolvirksomheten øker og utgjorde i 2003 11 prosent av nettvirksomhetenssamlede driftsinntekter. Viktige forretningsområder er veglys, bygging av bredbåndsanlegg og annet tjenestesalg. Nye satsingsområder er boligalarm og andre trygghetstjenester. Bredbåndsvirksomheten økte omsetningen med 11 prosent i 2003. Veksten ligger i bedriftsmarkedet og spesielt i borettslagsmarkedet i Bergen, der BKK har tatt en betydelig posisjon som kabel-tv-leverandør. For å utnytte kapasitet og bedre lønnsomheten i selskapet har salget i hovedsak skjedd langs etablerte fibertraseer og ved radiosendere. Det er også inngått kontrakter om bredbåndsleveranser med kommuner rundt Bergen. Bredbåndsvirksomheten er konsentrert geografisk og produktmessig i 2003. BKK har dannet en allianse sammen med flere andre everkseide bredbåndsleverandører med tanke på fremtidig samarbeid. I 2004 blir hovedsatsningsområdene å øke antall kunder i allerede etablert nett, konsentrere salget mot selskapets definerte markedssegmenter og videreutvikle alliansen. Fjernvarmeanlegget ble offisielt åpnet den 28. august 2003. Samlet varmeleveranse har vært 28 GWh. Produksjonen ved Fana kraftvarmeverk var 55 GWh elektrisk kraft. Det er inngått langsiktige avtaler om leveranse av fjernvarme på 135 GWh, og ved årsskiftet var 80 prosent av kundene tilknyttet. Det gjenstår kun mindre arbeider med tilknytning av resterende kunder i løpet av vinteren 2004. Rådgivingsvirksomheten innen planlegging, bygging og drift av vannkraftanlegg omsatte for 11,4 mill. kroner i 2003. Dette er likt med året før. Enøkvirksomheten overtok i november aktiviteten fellesmåling fra BKK Bredbånd for å øke selskapets kontaktflate i markedet. Virksomheten har vært gjennom en betydelig omstilling som følge av at staten har lagt om enøk-politikken. Omsetningen i selskapet ble 20 mill. kroner. BKK har valgt å satse videre på enøk fordi vi tror energipolitikken vil føre til økt oppmerksomhet på effektiv energibruk, og at det vil bli et økende marked for enøk-rådgiving. Personal og organisasjon Ved utgangen av 2003 hadde BKK 1 011 medarbeidere, inkludert 39 lærlinger. I 2002 var antallet 1 026 medarbeidere og 35 lærlinger. Antall årsverk inkludert lærlinger var 982, ni årsverk færre enn i 2002. Gjennomsnittsalderen i konsernet (eksklusive lærlinger) er 45 år. For kvinner er gjennomsnittsalderen 43 år og for menn 46 år. Turnover var 0,6 prosent i 2003. Lederutvikling har også i 2003 vært høyt prioritert. Blant annet ble et system for ledervurdering implementert i hele organisasjonen. 151 ledere fikk tilbakemelding på sin utøvelse av lederrollen fra sine overordnede, sideordnede og underordnede. I tillegg har 116 ledere og lederkandidater (herav 19 kvinner) deltatt på ett eller flere av konsernets lederutviklingsprogrammer som består av: Lederutviklingsprogrammet (som gir studiepoeng), Ledelse og Mot (tretrinns program i mellommenneskelige relasjoner) og Prosjektledelse. BKK har også arrangert personalutviklingsdag for alle ansatte. På denne temadagen ble omdømme, kundefokus og lønnsomhet diskutert. I 2003 fikk 35 ansatte stipend til etterog videreutdanning. BKK arbeider målrettet med å bedre sitt omdømme for å styrke konkurranseevnen. Gjennom BKKs profilbarometer måles publikums totalinntrykk regelmessig. I tillegg måles oppfatning av service, informasjon, pålitelighet og pris. Totalinntrykket sank betydelig i første halvår, men har fra sommeren 2003 vist en positiv utvikling. Det er ennå et stykke frem til det nivået BKK har satt som mål for et tilfredsstillende omdømme.
Styret takker alle ansatte for god innsats og for verdifulle bidrag til utvikling av BKK i året som er gått. Likestilling Det er pr. 31. desember 2003 ansatt 832 menn og 179 kvinner i BKK. Kvinneandelen er 18 prosent og varierer fra 53 prosent i morselskapet til 10 prosent i nettselskapet. I operative stillinger er forholdet 408 menn og 9 kvinner. Av 151 ledere er 16 kvinner. Det er ingen kvinner i konsernledelsen. Gjennomsnittlig årslønn unntatt konsernledelse var kr 354 000. For menn var snittet kr 359 000 og for kvinner kr 330 000. 30 prosent av BKKs kvinnelige medarbeidere arbeidet deltid, mens 1,3 prosent av mennene gjorde det samme. Redusert stillingsprosent er i all hovedsak basert på arbeidstakers ønske. Rekrutteringsarbeidet i BKK er i utgangspunktet basert på intern rekruttering. Det er i løpet av året gjennomført en større omorganisering i BKK Nett. Selskapet hadde før omorganiseringen 91 ledere hvorav fire kvinner (4,4 prosent). Etter omorganiseringen er det 74 ledere hvorav fem kvinner (6,8 prosent). Av totalt åtte nyansatte i konsernet i 2003 var to kvinner. Flere tiltak som er satt i gang for å bedre rekrutteringen av kvinnelige søkere vil bli videreført. BKK-konsernets strategiplan inneholder følgende om mangfold og likestilling: BKK skal oppnå et mangfold fordi dette gir økt verdiskaping og omstillingsevne. Vi ønsker å få en bedre balanse i konsernet når det gjelder alder, kjønn og erfaringsbakgrunn. BKK vil øke andelen kvinnelige ledere ved å motivere kvinner for lederstillinger. I BKK skal alle medarbeidere gis samme muligheter til arbeid og faglig utvikling, og likestilles med hensyn til ansettelse, lønn, opplæring og avansement. Arbeidsmiljø Sykefraværet i konsernet var 4,9 prosent mot 4,6 prosent året før. Fraværet fordeler seg på 1,7 prosent korttidsfravær (1-16 dager) og 3,1 prosent langtidsfravær (over 16 dager). Korttidsfraværet økte med 0,1 prosent, mens langtidsfraværet økte med 0,2 prosent. Som IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv) har BKK arbeidet aktivt for å redusere sykefraværet i 2003. Tett oppfølging av sykemeldte har gitt resultater. Fraværet i 2003 utgjorde 12 541 arbeidsdager og kostet anslagsvis 19,3 mill. kroner brutto og 8,8 mill. kroner etter trygderefusjoner. Det ble registrert 204 (214 i 2002) uønskede hendelser hvorav 66 (74 i 2002) medførte personskade. 28 (23 i 2002) av personskadene førte til fravær. Ni (fem i 2002) av hendelsene var alvorlige personskader med fravær over 16 dager. Disse oppstod i forbindelse med fall, bilulykke, klemskade ved lossing/ bruk av beltevogn og klatring i mast. Styret er fortsatt ikke fornøyd med rapporteringen av uønskede hendelser og vurderer rapporteringen som en svært viktig kilde til å bedre sikkerhetsarbeidet i konsernet. BKKs medarbeidere hadde til sammen 337 fraværsdager på grunn av skade, mot 258 året før. H1-verdien (antall skader som medfører fravær pr. 1 million arbeidstimer) var 15, mot 12 de tre foregående årene. Økningen har skjedd i nettvirksomheten, mens produksjonsvirksomheten har redusert H1-verdien fra 13 til 4. Målet for H1-verdien er 8. F-verdien (antall fraværsdager på grunn av arbeidsskade pr. 1 million arbeidstimer) var 175 mot 134 året før. Det er i januar 2004 startet en holdningskampanje for å forsterke det skadeforebyggende arbeidet i konsernet. Styret vil ha fokus på skader som fører til fravær i 2004. Ytre miljø Konsernets hovedvirksomhet er basert på vannkraft som er en ren, miljøvennlig og fornybar energikilde. Produktet elektrisk kraft medfører ingen negativ miljøbelastning når det forbrukes. Reguleringsanlegg og kraftledninger medfører likevel inngrep i natur og miljø. I forbindelse med nye anlegg gjennomfører BKK omfattende konsekvensvurderinger av miljøpåvirkninger. Slike vurderinger gjennomføres også løpende i utbygde vassdrag. BKK legger stor vekt på å redusere inngrepene i naturen gjennom både pålagte og frivillige tiltak. Eksempler på tiltak er minstevannsføring, bygging av terskler, utsetting av fisk, tilpassing av kraftledninger til terrenget og reduksjon av støy fra transformatorer. Konsernets ledningsnett utgjør en vesentlig estetisk påvirkning av det ytre miljø. Alternative løsninger som å legge jordkabler istedenfor luftlinjer medfører betydelige merkostnader på høye spenningsnivåer. BKK har så langt kommet halveis i plan for å kable de seks mest skjemmende luftledningene i tettbygde strøk i Bergen. Det er rapportert tre miljøuhell i 2003. Ca. 75 liter hydraulikkolje lekket ut fra Fossmark kraftverk til fjorden med ubetydelige miljøkonsekvenser. I tillegg blåste to tomme fat for flydrivstoff på vannet, og minstevannsføringen i ett vassdrag ble fraveket i knappe to timer uten at følgeskader er observert. Konsernets bygg har i 2003 benyttet utelukkende elektrisk kraft til oppvarming. Fra og med mars 2004 vil i tillegg fjernvarme bli tatt i bruk ved BKKs hovedkontor. Miljøbelastningen knyttet til transport er ikke ubetydelig. Konsernet har 330 kjøretøyer som i 2003 kjørte til sammen 5,9 mill. kilometer. I tillegg har BKKs medarbeidere kjørt 1,05 mill. kilometer med egne biler i arbeidsgivers tjeneste. Utslippene i forbindelse med tjenestekjøring er beregnet til 1 733 tonn CO2 og 4,6 tonn NOx. I by og bynære områder benytter 86 prosent av bilparken piggfrie vinterdekk. Gjennomsnittsalderen på bilparken er 3,8 år. Samtlige biler med bensinmotor har katalysator. BKK genererte 752 tonn avfall i 2003, hvorav 22 tonn var farlig avfall. Avfallsmengden er redusert med anslagsvis 250 tonn siden 1999. Det ble oppnådd en sorteringsgrad på 74 prosent (90 prosent ved anlegget på Kokstad), mens konsernets mål er 80 prosent. I 1999 var sorteringsgraden ca. 25 prosent. Alle kjemiske stoffer i bruk er registrert, og det er et mål å holde antall ulike stoffer på et minimum av hensyn til rett miljøhåndtering. Konsernet har god kontroll over avfallshåndteringen. Utover dette innebærer konsernets aktivitet ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Miljørisikoen ved konsernets aktiviteter vurderes som lav.
Utsikter fremover Kraftforbruket er redusert i forhold til tidligere år. Dette skyldes i noen grad den knappe energisituasjonen og de høye prisene som har ført til at deler av forbruket er blitt flyttet til andre energibærere som olje og ved, men også andre samfunnsøkonomiske faktorer har medvirket til forbruksreduksjonen. Langtidsvirkningene av knapphetssituasjonen kan innebære endringer i energibruken, men vi regner med at forbruksveksten vil fortsette i et mer langsiktig perspektiv. Det blir diskutert om kraftprisene gir tilstrekkelige investeringssignaler for investorer i kraftmarkedet. Ser man på prisingen av 2006-kontrakter på ulike tidspunkter med stor forskjell i magasinbeholdningen, vil man se at markedet i løpet av 2003 har oppjustert prisforventingene for fremtiden. Dette kan skyldes flere forhold, for eksempel lavere forventninger til investeringer i ny produksjonskapasitet, økt interesse for prissikring blant kraftkjøperne og økte olje- og kullpriser. Prissignalene i terminmarkedet gir ennå ikke gode nok insentiver til å bygge gasskraftverk i Norge. Innen 2010 regner styret likevel med at disse kan bli realisert. Det ser ut til at det vil bli iverksatt et grønt sertifikatsystem i Norge fra 2006. Det er fortsatt uklart om et slikt system kan etableres i fellesskap med Sverige. Systemet er forutsatt teknologinøytralt, og vil stimulere en allerede sterk interesse for bygging av mindre vannkraftverk i Norge. En slik utbygging vil skape bedre energibalanse i normale år, men vil ha mindre betydning i tørre år. Konsekvensene av dette vil være fortsatt lave eller moderate kraftpriser ved normale tilsig, men en redusert evne til å håndtere tørre perioder. Styret mener at det fortsatt er viktig å lete etter løsninger som gir bedre utvekslingskapasitet med kontinentet. Den planlagte kabelen mellom Norge og Nederland som det er gitt konsesjon for, kan representere ett viktig bidrag. Konsernet har satt i gang en prosess for å øke sin kompetanse innen området nye regnskapsstandarder (IFRS), og styret planlegger å rapportere etter IFRS fra og med 2007. Hovedutfordringen blir trolig standardens krav til sikringsbokføring innen kraftomsetning. Arbeidet med å øke lønnsomheten og forbedre omdømmet vil stå sentralt i 2004. Dette vil sammen med en tilfredsstillende kapitalsituasjon og en kompetent organisasjon gi konsernet en god utgangsposisjon for å møte kundenes og eiernes forventinger. BKK starter 2004 med noe lavere vannmagasiner enn normalt. Dersom tilsigs- og markedsforholdene blir omtrent som i et normalår, venter styret at konsernets resultat blir noe lavere enn i 2003. Disponering av årets resultat Morselskapets årsregnskap viser et resultat til disposisjon på 560,8 mill. kroner. Selskapets frie egenkapital før avsetning til utbytte er 982 mill. kroner. Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik: Avsatt til utbytte Avgitt konsernbidrag etter skatt Overført til annen egenkapital 420,0 mill. kroner 122,8 mill. kroner 18,0 mill. kroner Forslaget om utbytte er i samsvar med selskapets utbyttepolitikk. Ved utgangen av 2003 har morselskapet en egenkapitalandel på 46,5 prosent. Bergen, 31. desember 2003 22. mars 2004