Statens vegvesen. Forprosjekt E 18 Gang- og sykkelveg mellom Vækerø - Maritim



Like dokumenter
Februar Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Oslo kommune Bymiljøetaten. Møtereferat. 1. Sykkelsatsing i Oslo. 2. Informasjon om prosjektet. Side 1 av 5

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato:

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Fv.46 MILJØGATE I VIKEDAL Vindafjord kommune - Rogaland. Forprosjekt

Planlegging for sykkeltrafikk

Det foreligger planer om å utbygge boligområdet Risingjordet i Skien, se kartet nedenfor.

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i Området det ble varslet oppstart over vises under:

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark

PROSJEKTLEDER. Timothy Pedersen UTARBEIDET AV. Vegard Brun Saga

Utforming av gater Transport i by Oslo

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet

HESTEDOKTOREN AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE- VETERINÆRVIRKSOMHET PÅ DEL AV GNR 65 BNR 2, SOMA PLAN TRAFIKALE FORHOLD

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

Trafikksikkerhetsvurdering Hyggen

Bestemmelser til detaljregulering for bolig og næring på del av gnr. 57, bnr. 122, og bolig på gnr. 57, bnr. 60 og 78, Malmheim.

1 Innledning Kollektivtilbud Sykkel Rute H3: Sentrum-Vormedal Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

Sykkelulykker: Det er registrert 3 sykkelulykker langs denne ruta i perioden mellom , hvor 2 lettere skadd og 1 alvorlig skadd.

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

FORPROSJEKT FV. 177/FV. 173 ROTNES

Mulighetsstudie. Tiltak for syklende og gående. Arendal sentrum

Forord. Gang og sykkelveg

Innspill til Trafikksikringsplanen /2020 Saksnummer hos Fjell Kommune: 2011/1405

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten Kart og illustrasjon

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT:

NCC Roads AS. Arna steinknuseverk trafikk og atkomst

NOTAT VEG OG TRAFIKK

Statens vegvesen. Notat TRAFIKALE LØSNINGER SOM ER VURDERT I PLANPROSESSEN

Utformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

KRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling og uttalelser mottatt innen frist 29.5.

FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R14 LANDSKAP BERGMOEN AS Sweco. repo002.docx

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til

UTBEDERING AV FV. 305 KODALVEIEN; VURDERING AV UTBEDRINGSPUNKETER OG KOSTANDSBEREGNING

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

SAKSFRAMLEGG. Rissa trafikksikkerhetsutvalg HLTM

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb Innledning

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281

OPPDRAGSLEDER. Kimme Arnesen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Sildetomta Kongsberg vurdering av gangkryssing over E134

Vennesla kommune Tilleggsutredning kryss sentrum nord

Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående. Mulighetsstudie

NOTAT TRAFIKK. 1 Sammendrag. 2 Bakgrunn. 3 Dagens situasjon. 3.1 Beskrivelse av strekningen

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

RINGERIKE KOMMUNE. OPPGRADERING AV TYRISTRANDGATA. TEKNISK PLAN OG STØYVURDERING.

NOTAT TRAFIKKANALYSE KRONHSMINDE

Våland. Myra skole. Moltemyr. skole. Harebakken. Høgedal. Stinta. skole. Strømmen. skole. Strømmen. Hisøy. skole. Trommestad. His.

Detaljreguleringsplan for nytt fortau langs Liavegen og deler av Skredderbakken - 2. gangs behandling

REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER

Reguleringsplan for Gjøla boligfelt, andre gangs behandling

Trafikkanalyse Nordnæsdalsveien

REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK.

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av ))

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 0361 SOLASPLITTEN (RV 510)

BESTEMMELSER TIL PLAN , DETALJREGULERING FOR NÆRING PÅ GNR/BNR 67/149 FORUS.

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Trollåsveien. 3. Gang- og sykkelforbindelsene

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

Vinterdrift av sykkelveger i Oslo

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg

Område D3 - Longyearbyen

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

rv. 4 Miljøgate Gran Prosjektgjennomføring Oppstart regulering Åpent møte Lidskjalv 1/2-12 Gran grense Jaren Tiltak på avlastet vegnett

ROGALAND FYLKESKOMMUNE INNSPILL PÅ MULIGE SYKKELVEGER LANGS GRANNESSLETTA SILINGSRAPPORT

Stamnesøra. Konsekvensutredning. Notat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder

PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER. Utarbeidet av Statens vegvesen

Hvem Hva Tatt til følge Ikke tatt til følge Fylkesmannen i Ingen merknader

Forprosjekt E18 Rugtvedt Dørdal - Tiltak eksisterende veg

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

Mindre reguleringsendring Gang- og sykkelveg langs Fv. 208 Hauglandsvegen plan

STRAND KOMMUNE AVLASTNINGSVEGER JØRPELAND SENTRUM SLUTTRAPPORT

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013

Sykkeltelling på Lysaker

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger

Fet kommune sammen skaper vi trivsel og utvikling. Samfunn og næring

OMRÅDEREGULERING FOR ARNA, GNR. 286, BNR. 692 M.FL., FYLKESVEG 276, GARNESVEGEN, BOMMANE RUNDKJØRING GARNES STASJON, GANG- OG SYKKELTILTAK.

Planbestemmelser Plan 5034 REG.PL. FOR NORHEIM NÆR.PARK NOREVEGEN 7

JADARHUS AS RØSSLYNGVEGEN TRAFIKKVURDERING SØNDAG 18. JUNI 2017

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplanen sist datert

1 Innledning DAGENS TRAFIKKSITUASJON Overordnet vegnett Lokalvegnett Eksisterende situasjon i planområdet...

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato:

Fv. 167 Gang- og sykkelveg

Oppdragsgiver: Statens vegvesen Regplan Fv 47, Karmsundgata, Storasundgate - E134 Dato:

SAKSFREMLEGG. Del av 36/6,7 Detaljregulering for gang- og sykkelvei Røykenveien. Saken avgjøres av: Kommunestyre

Transkript:

Statens vegvesen Forprosjekt E 18 Gang- og sykkelveg mellom Vækerø - Maritim Prosjektnummer: 104528 SVV Region øst 11.05.2009

2 Forord Statens vegvesen Region øst har utarbeidet forprosjekt for å se på muligheter for å bedre situasjonen for gående og syklende på strekningen mellom Vækerø og Maritim, da tilbudet til de myke trafikantene på denne strekningen ikke er tilfredsstillende i dag. Arbeidet er gjort i en samarbeidsgruppe bestående av medlemmer fra Statens vegvesen. I tillegg er det holdt møter med representanter fra Plan- og bygningsetaten, Samferdselsetaten, Trafikketaten og Politiet. Stor-Oslo distrikt ved Øivind Luke var bestiller av forprosjektet og samarbeidsgruppen bestod av: Dorte Rudlang Jon Øyvind Johannesen Olaf Mathisen Trym Johannessen Anne Fagerheim Eirik Wannebo Eksterne samarbeidspartnere: Frid-Ane Møster Bente Flesvig Berit Hessel Espen Johansen Nils Ivar Sørensen Ressurs veg- og gateplanlegging SO - Trafikk SO- Drift Ressurs eiendom Ressurs veg- og gateplanlegging Ressurs eiendom (anslaget) Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten Oslo kommune, Samferdselsetaten Oslo kommune, Samferdselsetaten Trafikketaten Politiet Forprosjektet skal være grunnlag for anbefalning av tiltak. Arbeidet ble påbegynt i november 2008 og ble avsluttet i mai 2009.

3 Sammendrag Strekningen Vækerø Maritim benyttes av et høyt antall gående og syklende hver dag. Det er i dag ikke tilfredsstillende forhold for gående og syklende på strekningen. Prosjektgruppa har sett på muligheten for å utbedre følgende forhold: Det er ingen separering mellom gående og syklende Det er flere enkeltavkjørsler til ulike virksomheter. Avkjørslene er tildels utflytende, og det skal vurderes mulighet for avkjørselsomlegging. Parallell adkomstveg er smal, og benyttes til kantsteinsparkering. Parkerte biler hindrer sikt. Rabatt mellom gang- og sykkelveg er dårlig markert, og er dessuten noe nedslitt. Det står ofte parkerte biler på grøntbeltet mellom g/s-vegen og virksomhetene mot sjøen. Dette er ikke opparbeidete p-plasser. Ved snuplass i enden av prosjektstrekningen er gang- og sykkelvegen ikke tydelig definert. Samarbeidsgruppen har sett på flere ulike løsningsforslag og kommet frem til ett alternativ som er tatt videre til kostnadsberegning. På bakgrunn av de vurderingene som er gjort er man kommet frem til at eksisterende gang- og sykkelveg utvides mot sjøen for å gjøre plass til standarden 3 +2,5 m sykkelveg med fortau, samt 1,5 m meter rabatt mot kjørevegen. Skillet beplantes med magnoiliatrær som hindrer biler i å kjøre opp på gang- og sykkelvegen og skaper et visuelt skille mot E18 som ligger høyere enn gs-vegen. I tillegg foreslås kantparkeringen langs den kommunale vegen å flyttes til motsatt side av vegen. Dette medfører bedre siktforhold i forbindelse med avkjørslene som krysser gs-vegen. Alle avkjørsler opprettholdes, men strammes opp og ryddes opp i siktsoner. Gs-vegen legges utenom snuplassen. Dette fører til at det ikke blir konflikt mellom kjøretøy og de myke trafikantene.det foreslås også å etablere en universelt utformet adkomst til bussholdeplassen på E18. Sistnevnte er ikke en del av bestillingen. Total kostnad på foreslått løsning er beregnet til å være 16,9 millioner. Universell adkomst til bussholdeplassen koster 1,97 millioner i tillegg.

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 2 Sammendrag... 3 1 Beskrivelse av prosjektet... 5 1.1 Mål... 5 1.2 Beskrivelse av planområdet... 6 1.2.1 Dagens gang- og sykkelveg... 6 1.2.2 Kjørevegen... 7 1.2.3 Næringsvirksomhet, båtforening og roklubb... 8 1.2.4 Grøntområder... 8 1.2.5 Andre forhold... 9 1.2.6 Topografi... 9 1.2.7 Målgrupper... 9 2 Alternative løsninger... 10 Krav til sykkelanlegg:... 10 2.1 Valg av standard... 10 2.2 Beskrivelse av alternativ 4... 11 2.3 Fordeler og ulemper... 14 3 Kostnader... 15 4 Konklusjon... 16 Vedlegg 1 - Forutsetninger for anslaget på grunnerverv 2 - Alternativ 4, variant 1 - Alternativ 4, variant 2 3 - Tegning alternativ 4

5 1 Beskrivelse av prosjektet Gang- og sykkelvegen er en del av sykkelrute E 18 mellom Lysaker og Oslo sentrum. Prosjektet strekker seg fra Maxbo på Vækerø til og med snuplassen på Maritim. Strekningen er ca 500 m lang og ligger på sørsiden av E18, med et smalt grøntbelte og en kommunal veg imellom. På sørsiden av gang- og sykkelvegen ligger det virksomheter av ulik art, bl.a. en kjøkkenbutikk, roklubb, båtopplagringsplass og byggevarehandel. Det skal i forprosjektet søkes å utbedre følgende forhold: Det er ingen separering mellom gående og syklende Det er flere enkeltavkjørsler til ulike virksomheter. Avkjørslene er tildels utflytende, og det skal vurderes mulighet for avkjørselsomlegging. Parallell adkomstveg er smal, og benyttes til kantsteinsparkering. Parkerte biler hindrer sikt. Rabatt mellom gang- og sykkelveg er dårlig markert, og er dessuten noe nedslitt. Det står ofte parkerte biler på grøntbeltet mellom g/s-vegen og virksomhetene mot sjøen. Dette er ikke opparbeidede p-plasser. Ved snuplass i enden av prosjektstrekningen er gang- og sykkelvegen ikke tydelig definert. Det er utarbeidet et forprosjekt der man har vurdert ulike alternativ til utbedring av prosjektstrekningen. På grunnlag av vurderingene er det anbefalt én løsning. Sykkelanlegget skal ha den nødvendige standard i forhold til trafikkmengder og trafikksikkerhet. I forprosjektet er det også sett på muligheten for å få til en universelt utformet adkomst til bussholdeplassen på E 18. Dette var ikke en del av bestillingen. 1.1 Mål Målet med forprosjektet er å utarbeide forslag til tiltak som innebærer tilfredsstillende forhold for både gående og syklende på den aktuelle strekningen. Forprosjektet skal: klarlegge om tiltaket (helt eller delvis) lar seg løse tilfredsstillende ut fra de fysiske forutsetninger hva tiltaket vil koste (+- 25 % usikkerhet) I tillegg ønskes en vurdering av de reguleringsmessige forholdene av tiltaket, så som grunneierinteresser, kulturminner ol.

6 1.2 Beskrivelse av planområdet Kartet viser planområdet skravert 1.2.1 Dagens gang- og sykkelveg Som nevnt tidligere er gang- og sykkelvegen en del av sykkelrute E18 mellom Lysaker og Oslo sentrum. Dette er en strekning som benyttes av svært mange syklende og gående. Andel jobb-/ transportsyklister er høy. Disse sykler hurtig og ønsker god fremkommelighet. Det er også stor bruk i forbindelse med rekreasjon/ tur i helg og på fritid. Gang- og sykkelvegen er i dag 4 m bred og med et 1 m bredt skille med armert gress mot den kommunale vegen. Adkomster til virksomhetene på sjøsiden krysser over gang- og sykkelvegen. Biler krysser også gang- og sykkelvegen for å parkere i grøntbeltet utenfor gang- og sykkelvegen. Dagens gang- og sykkelveg opphører over snuplassen i øst, hvilket betyr at det ikke er tilrettelagt for gående og syklende ved kryssingen av denne snuplassen.

7 Bildet viser gs-vegens standard med 4 m bredde til gaående og syklende og med 1 m skille mot kjørebanen. Parkering i kjørevegen Bildet viser adkomster til virksomheter på sørsiden av vegen. 1.2.2 Kjørevegen Langsmed gang- og sykkelvegen går det en 6 m bred kommunal veg med snuplass (Ø 27 m) i enden i øst. Denne vegen fungerer som adkomstveg til virksomhetene langs sjøen på strekningen. Vegen har fartsgrense 50 km/t. Utkjøringen fra vareleveringen på Maxbo har for liten dimensjon til at alle store kjøretøy klarer svingen mot venstre. Disse benytter snuplassen i øst for å snu. Langs vegen er det tillatt med kantstensparkering. Parkeringen foregår på sørsiden av vegen og hindrer sikt ved inn- og utkjøringene. Mange av de parkerte bilene er langtidsparkerte biler. De grønne arealene utenfor gang- og sykkelvegen brukes også til parkering. På sommeren kan man vente at det er stort behov for parkeringsplasser på strekningen, hovedsakelig i tilknytning til båtplassene. Samferdselsetaten ønsker derfor å opprettholde kantstensparkeringen. Bildet viserparkering i kjørevegen og utenfor gang- og sykkelvegen.

8 1.2.3 Næringsvirksomhet, båtforening og roklubb Planområdet strekker seg langs et område med virksomheter av ulik art langs sjøen. På eiendommen øst for Maxbo er det næringsvirksomhet i form av bl.a. byggevarehandel og kontorer. Videre mot øst ligger Maritim Båtforening. Deretter Roklubbene Oslo Kajakklubb, Padleklubben og Oslo Kvinnelige roklubb. Foruten Drammensveien 212 (Oslo Kvinnelige roklubb) er dette området regulert til park i reguleringsplan fra 1950. Eiendommen Drammensveien 212 er uregulert. Lengre øst ligger det en kjøkken- og flisebutikk. Arealet er regulert til byggeområde for industri. Kartet viser gjeldende regulering i prosjektområdet 1.2.4 Grøntområder Området sør og øst for snuplassen er regulert til friområde. Store deler av dette arealet er beplantet med gress. Her ligger også Ullern Båtforening. Noe av området nærmest snuplassen benyttes til parkering. Det er en grøntrabatt mellom den kommunale vegen og E 18. Dette arealet er regulert til annet vegformål. Området mellom gang- og sykkelvegen og virksomhetene langs sjøen består stort sett av villniss. På dette arealet vokser det også en trerekke på til sammen ca 17 spisslønn.

9 1.2.5 Andre forhold Det er også regulert inn en tursti langs sjøen forbi Maxbo. Denne kommer inn på gang- og sykkelvegen mellom byggevare/ kontorbygget og Maritim båtforening. 1.2.6 Topografi Området ligger nært sjøen i et flatt område. Strekningen prosjektet dreier seg om er uten kurver i vertikal eller horisontal retning. E18 ligger høyere enn den kommunale vegen, gangog sykkelvegen og området mot sjøen. 1.2.7 Målgrupper Det er flere målgrupper som bruker gang- og sykkelvegen. Sykkelvegen benyttes i stor grad av transportsyklister som kommer til og fra jobb.

10 2 Alternative løsninger Vi har søkt ulike alternativer for utbedring av gang- og sykkelvegen mellom Vækerø og Maritim. Det er sett på fem ulike alternativer, der prosjektgruppa har valgt å gå videre med ett. Vurderingene er fortrinnsvis gjort på bakgrunn av målet for prosjektet og krav for sykkelanlegg. Mål: Målsetningen for prosjektet er å finne løsninger som bedrer situasjonen for gående og syklende på strekningen mellom Vækerø og Maritim. Krav til sykkelanlegg: - Helhetlig - Ensartet - Enkelt - Attraktivt for syklende - Trafikksikkert - Vegvisning - God drift og vedlikehold (Sykkelhåndboka s 18) 2.1 Valg av standard Prosjektgruppa har sett på ulike alternative løsninger forbi prosjektområdet: 1. Sykkelfelt, eksisterende gang- og sykkelveg blir fortau for fotgjengere 2. Sykle i blandet trafikk, eksisterende gang- og sykkelveg blir fortau for fotgjengere 3. Flytte gang- og sykkelvegen på motsatt side av den kommunale vegen. Gang- og sykkelvegen får standard 3 + 2,5 m gang- og sykkelveg med opphøyd gangfelt 4. Utvide eksisterende gang- og sykkelveg mot sjøen. Gang- og sykkelvegen får standard 3 + 2,5 m gang- og sykkelveg med opphøyd gangfelt. Flytte parkerte biler til motsatt side av gang- og sykkelvegen 5. Flytte den kommunale vegen mot E18, utvide eksisterende gang- og sykkelveg i samme retning. Gang- og sykkelvegen får standard 3 + 2,5 m gang- og sykkelveg med opphøyd gangfelt. Flytte parkerte biler til motsatt side av gang- og sykkelvegen Det er gang- og sykkelveg i begge ender av prosjektet. Det ses på som uheldig å legge opp til systemskifte to ganger på en så kort strekning. Alternativ 1 og 2 er derfor ikke aktuelle. Det er også uheldig at traseen krysser den kommunale vegen. Alternativ 3 er derfor ikke aktuelt. Prosjektgruppa har valgt å gå videre med alternativ 4. Dette alternativet tilfredsstiller kravene om at det skal være helhetlig, ensartet, enkelt, attraktivt for syklende og trafikksikkert. I tillegg er alternativet kvalitetssikret av fagperson på drift og vedlikehold, ihht. Krav til sykkelanlegg. Alternativet er beskrevet og detaljert ytterligere i neste kapittel. Alternativ 5 innebærer å benytte det grønne arealet mellom den kommunale vegen og E18 for å utvide eksisterende gang- og sykkelveg til standarden 3 + 2,5 m. Dette arealet er regulert til annet vegareal, men alternativet utløser likevel krav om full regulering. Den kommunale

11 vegen ligger i dag svært nært inntil E18. Det ses på som uheldig å forskyve vegen ytterligere nært inntil E18. Alternativ 5 er derfor ikke aktuelt. 2.2 Beskrivelse av alternativ 4 Vi har valgt å gå videre med ett alternativ. Alternativet innebærer å utvide eksisterende gangog sykkelveg mot sjøen. Gang- og sykkelvegen skal være avskilt fra kjørevegen med en opphøyd rabatt. Den kommunale vegen blir liggende uberørt. Hovedprinsipp: Prosjektgruppa har vurdert det slik at det kun er gang- og sykkelveg med opphøyd fortau, dvs. 3 + 2,5 m som er tilfredsstillende på strekningen. Dette er i samsvar med sykkelhåndboka, med hensyn til den store mengden fotgjengere og syklister, samt høy hastighet hos syklende. Det foreslås derfor å etablere ovennevnt standard på hele strekningen. Sykkelarealet kan være avskilt fra fortauet med ikke-avvisende kantstein. Bildet viser tverrsnitt av strekningen slik den er foreslått Rabatt mellom kjøreareal og gang- og sykkelveg: Gang- og sykkelvegen og kjørevegen skal være avskilt med en opphøyd rabatt med 1,5 m bredde. Rabatten foreslås beplantet med oppstammede trær av typen Magnolia Kobus. Steinsetting med storgatestein rundt trærne. Trærne foreslås plantet hver tredje meter. Dette innebærer ca 70 trær. Ved å plante en slik rekke med trær vil det skape en visuell barriere mot E18 for de som benytter gang- og sykkelvegen. I tillegg vil trærne hindre at biler krysser gang- og sykkelvegen og parkerer i arealet mellom gang og sykkelvegen og bygningene på sjøsiden. Trærne vil også tilføre strekningen en estetisk kvalitet. For å hindre at røttene skal vokse innunder asfalten på vegen og gang- og sykkelvegen skal det legges fiberduk ned til 0,5 m dybde på begge sider av plantegrøften. Grøften fylles igjen med rotvennlig forsterkningslag for å sikre at trærne får tilfredsstillende vekstforhold. Det skal også etableres vanningsanlegg i forbindelse med Magnoliatrærne. Utenfor Drammensveien 215 (bygningen ved siden av Maxbo) skal rabatten være 1 m bred og uten beplantning. Dette for å ha plass til å opprettholde parkeringsplassene på eiendommen. Kantstein mot sykkelarealet skal være vis 8 cm.

12 Snuplassen: Det foreslås å legge gang- og sykkelvegen utenom snuplassen i øst. Dette innebærer å etablere helt ny gang- og sykkelveg forbi snuplassen. På denne måten vil ikke gående og syklende komme i konflikt med kjøretøy som benytter snuplassen. Prosjektgruppa mener dette er den eneste fullgode løsningen forbi snuplassen. Med denne løsningen kobles gang- og sykkelvegen på eksisterende gang- og sykkelveg bortenfor brukarene på gangbrua over E18. Videre er det ønskelig å etablere en overkjørbar øy på snuplassen. Dette for å holde kjøremønsteret ryddig og oversiktlig. Parkering: I dag parkeres det biler på den kommunale vegen langs gang- og sykkelvegen. Som nevnt tidligere er mange av bilene langtidsparkerte biler. I tillegg er mange av disse store kjøretøy som hindrer sikt ved innkjøringene til båtforeningen, roklubbene, næringseiendommene osv. Samferdselsetaten ønsker å opprettholde parkeringsplassene. Det foreslås derfor å skilte parkering forbudt langs gang- og sykkelvegen og å tillate parkering på motsatt side av vegen. Det må vurderes om det skal etableres forbikjkøringslommer noen steder på strekningen. For å kunne opprettholde parkeringen ved Drammensveien 215 må det bygges en mur mot parkeringen. Et gjerde monteres på toppen av muren. Det er ikke gjort innmålinger ved eiendommen, men muren blir i underkant av 1 m på det høyeste. Muren blir maks 45 m lang. I dag parkeres det på et asfaltareal mellom gang- og sykkelvegen og bygningene ved Roklubben. Biler må i dag kjøre på gang- og sykkelvegen for å benytte disse plassene. Plassene opprettholdes ikke. Parkeringen i friområdet ved i øst opprettholdes. Kantstein mot avkjøringene: Det skal etableres kantstein på begge sider av gang- og sykkelvegen ved adkomstene. Det vil si både mellom gangveien og eiendommene og mellom gang- og sykkelvegen og kjørevegen. Dette for å markere at man krysser en gang- og sykkelveg og dermed øke oppmerksomheten på andre trafikantgrupper. Kantstein skal også etableres ved utkjøringen fra Maxbo. Siktsoner: Prosjektet foreslår å regulere inn siktsoner i forbindelse med avkjørslene på strekningen. Det er viktig at siktsonene holdes frie for installasjoner eller beplantning som hindrer sikt. Avkjørselsanering: I prosjektbestillingen er det bedt om å se på muligheten for å sanere avkjørsler. Dersom man skal sanere avkjørsler, men likevel opprettholde dagens bruk av eiendommene, ville det innebære å legge til rette for trafikk øst-vest inne på de allerede grunne og smale eiendommene. Prosjektgruppa har vurdert det tilfredsstillende å rydde opp i siktforhold, stramme opp avkjørslene, etablere kantstein og å fjerne parkerte biler inntil gang- og sykkelvegen. Prosjektgruppa anbefaler derfor at alle avkjørslene opprettholdes. Belysning: I dag er gang- og sykkelvegen belyst med ensidig belysning plassert på sjøsiden av gang- og sykkelvegen. Det etableres ny belysning forskjøvet med gang- og sykkelvegen i retning sjøen.

13 Universell adkomst til bussholdeplass: Bussholdeplassen på E18 ved friområdet i øst har i dag ikke universell utformet adkomst fra gang- og sykkelvegen. Stigningsforholdet på adkomsten er for bratt for å kunne tilfredsstille kravene til universell uforming. Prosjektgruppa foreslår derfor å innlemme ny adkomst til bussholdeplassen i prosjektet. Det foreslås en ny oppramping til bussholdeplassen fra øst. Ved en slik løsning anbefales det å samtidig bygge gang og sykkelveg 3 + 2,5 m til punktet der opprampingen starter, det vil si 100 m utenfor prosjektområdet i retning øst. Opprampingen blir 70 m lang. Dette er tatt ut som en egen opsjon i anslaget. Anlegg i grunnen: I eksisterende gang- og sykkelveg ligger det vann- og avløpsrør, styringskabler for SVV, kabler for Telenor, lavspentkabler, samt kryssende høyspentkabler. Det forutsettes at disse anleggene blir liggende uberørt. Annet: To trerekker langs med gang- og sykkelvegen på sjøsiden kommer i konflikt med utvidelsen av gang- og sykkelvegen. Trærne er vurdert av en fagperson på grønt, og er anbefalt fjernet, mot å plante nye trær. Samme antall trær skal reetableres utenfor utvidet gang- og sykkelveg. Trerekken består av ca 17 spisslønn. Konsekvenser: For å kunne bygge gang- og sykkelvegen som beskrevet over, innebærer det å utvide gang- og sykkelvegen 2 m utenfor dagens areal. Ved snuplassen innebærer forslaget å etablere ny gangog sykkelveg i full bredde (7 m) utenfor snuplassen. Grense for eiendomserverv vil gå ytterligere en m utenfor denne arealutvidelsen. Tiltaket endrer trolig ikke bruken av eiendommene. Forslaget utløser krav om full regulering.

14 2.3 Fordeler og ulemper Nedenfor er fordeler og ulemper listet opp slik at disse faktorene kommer tydelig frem. Alternativ 4 Pris: + Gang- og sykkelvegen legges utenfor snuplassen, mer trafikksikkert og bedre fremkommelighet + Det blir bedre sikt ved avkjørslene. Både som følge av flyttet parkering og opprydding i siktsoner + Det etableres et skille mellom gang- og sykkelvegen og kjørebanen som ikke kan krysses med bil + Beplantning av skillet mellom gang- og sykkelvegen og kjørebanen vil heve den estetiske opplevelsen av området og fungere som en visuell barriere mot E18 + Mer trafikksikker løsning ved å skille gående og syklende Ingen avkjørsler saneres Eiendomsinngrep Opphøyd skille mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg krever etablering av lukket overvannsledning

15 3 Kostnader Kostnadene er beregnet med en usikkerhet på +- 25 %. Alle tall er i tusen kroner. Forslag til utbedring av eksisterende gs-veg: Veg (A) 3106 Mva Element A 219 Andre tiltak (D) 3152 Mva element D 557 Byggherrekostnader 8202 Planlegging og prosjektering 126 Kompleksitet 126 Markedssituasjon 315 Plunder og heft 315 Uforutsett i forhold til detaljeringsgrad 762 Sum 16879 Største usikkerhetsmomenter Grunnerverv (5269) Universell utformet adkomst til bussholdeplassen og 100 m lengre gs-veg: Utvidelse av gang- og sykkelveg og 501,7 adkomst bussholdeplass Rigg element A 68,2 Mva element A 40,1 Trafikkavvikling 150 Belysning 100 Riving 112,4 Mva element D 80,5 Rigg element D 53 Grunnerverv 669,8 Usikkerhetsvurderinger 195,8 Sum 1971,6 Største usikkerhetsmomenter Grunnerverv

16 4 Konklusjon Samarbeidsgruppen har vurdert flere alternativer og kommet frem til at alternativ 4 er det eneste fullgode alternativet påstrekningen. Total kostnad ved dette er beregnet til 16,9 mill. I tillegg anbefaler prosjektgruppa å etablere universell utformet adkomst til bussholdeplassen på E18, med forlenget utvidelse av gang- og sykkelvegen. Kostnad for denne delen er beregnet til 1,97 mill.

17 5 Vedlegg 5.1 Forutsetninger for anslag på eiendomserverv - Arealene som berøres er regulert til park eller friområde på 1950-tallet for de fleste eiendommer. - En eiendom, gnr 6 bnr 98, er regulert til industri i 1959. - For en eiendom, gnr 6 bnr 349, foreligger det ikke regulering. - Etter min vurdering er det ikke påregnelig med omregulering til utbyggingsformål i området, slik at det forutsettes at dagens bruk kan legges til grunn for erstatningene i anslaget. - De eiendommer Oslo kommune eier er festet bort eller antas å være utleid. I anslaget er det forutsatt at feste- eller leiekontrakter er basert på eiendommens størrelse, slik at inntektene til kommunen vil gå ned som følge av at arealene blir mindre. - Det antas at de virksomheter som er på eiendommene kan fortsette som før, slik at det ikke oppstår et økonomisk tap for fester eller leietaker. Denne antakelsen må sies å være beheftet med usikkerhet. - I anslaget er det lagt til grunn at arealer som er i bruk til veg i dag og forblir i bruk til veg i fremtiden ikke medfører et økonomisk tap, slik at det ikke skal ytes erstatning. - I anslaget er det ikke tatt med erstatning for midlertidige anleggsbelter. I anleggsperioden er det ikke usannsynlig at parkeringsplasser midlertidig vil forsvinne, for det antall parkeringsplasser som evt. forsvinner midlertidig kan man legge til grunn en erstatning slik: - - Lav 500 kr/p-plass/måned, Middels 650 kr/p-plass/måned, Høy 800 kr/p-plass/måned. - I anslaget er det ikke lagt inn erstatning for tiltak av typen murer, gjerder, beplantning og lignende. - I anslaget er det ikke lagt inn prosesskostnader i fall det blir nødvendig med skjønn eller advokatbruk. Dette kan gjøres slik: Lav 0 kr, Middels 100 000 kr, Høy 450 000 kr.

18 5.2 Varianter av alternativ 4 I tillegg til alternativ 4, som beskrevet i kapittel 2.2 er det gjennomført anslag på to varianter av løsningen Alternativ 4, variant 1: Dette alternativet innebærer mindre grunnerverv enn alternativ 4 og uten trerekke. Prisen for alternativet: 15,1 mill Alternativ 4, variant 2: Dette alternativet innebærer mindre grunnerverv enn alternativ 4, uten trerekke og uten overvannshåndtering. Prisen for alternativet: 14,6 mill