TR-Notat 14. desember 2011 jh

TR-Notat 14. desember 2011 jh GRUNNLAGSDOKUMENT FOR MEDLEMSKOMMUNENE: Endelig utgave, endret i forhold til foreløpig utgave 27. juni 2011: Nytt: Statens forventninger og Regionale planstrategier fra fylkeskommunene Omarbeidet i forhold til ny befolkningsprognose for Trondheimsregione n Utgangspunkt planstrategier for kommunale i Trondheimsreg ionen Innhold : 1 Kommunenei Trondheimsregionenhar vedtatt felles strategiskeplaner...2 2 Statligeforventninger og regionaleplanstrategier...2 2.1 Nasjonaleforventninger.........2 2.2 Fellesregionalplanstrategi for Trøndelag...... 4 2.3 Regionalplanstrategifor Sør-Trøndelag...... 5 2.4 Regionalplanstrategifor Nord-Trøndelag...... 5 3 Befolknings- og boligprognoser(ikap:2009-2018)...5 3.1 Prognoser- boligtall......... 5 3.2 Befolkningsendringer......... 6 4 Interkommunalarealplan(IKAP)...8 4.1 Senterstruktur............8 4.2 Boligpolitikk:............9 4.3 Næringsarealer............ 10 5 Strategisknæringsplan...11 5.1 Mål ogstrategieri strategisknæringsplan......11 5.2 Videreføring............12 6 Samferdsel...13 6.1 Trondheimsregionensutgangspunkt......13 6.2 Vedtatt samferdselspolitiskfundamentfor Trondheimsregionensarbeidinn mot NTP2014-23. 13 7 Interkommunaleplanoppgaveri perioden...15 Side 1

1 Kommunene i Trondheimsreg ionen har vedtatt felles strategiske pl aner Foreliggende dokument er et grunnlagsdokument for arbeidet med kommunale planstrategier i henhold til Plan- og bygningslovens 10.1 i medlemskommunene i Trondheimsregionen. Grunnlagsdokumentet bygger på vedtak i Trondheimsregionen-regionrådets møte 15.04.2011: Trondheimsregionen utarbeider et grunnlagsdokument for arbeidet med kommunale planstrategier i henhold til pbl 10-1. Kommunal planstrategi bør i henhold til lovteksten omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Samtidig er det i veiledning fra Miljøverndepartementet presisert at kommunale planstrategier ikke er en arena for å vedta mål og strategier. Her framheves at planstrategien er et hjelpemiddel for å avklare planoppgaver i perioden. Trondheimsregionen belyser i dette grunnlagsdokumentet strategiske valg som er fattet, sett i forhold til samfunnsutviklingen, en gjennomgang av Trondheimsregionens vedtatte strategi- og styringsdokumenter sammen med andre aktuelle vedtak. Videre tar dokumentet sikte på å framheve tema som Trondheimsregionen bør stå sammen om i forhold til å sikre felles gode rammevilkår for utvikling i den enkelte kommune. Grunnlagsdokumentet presenterer de felles prognosene som er utviklet gjennom det regionale samarbeidet. De ti kommunene som samarbeider i Trondheimsregionen har etablert enighet om felles mål for arealutvikling og næringsutvikling. Dette gir betydelig fortrinn både for å utvikle regionen og å ta vare på miljø- og naturressurser. Felles retningslinjer for arealbruk og mål for næringsutvikling er vedtatt i alle kommunestyrer og bystyret. Det innebærer at vi har etablert en felles politikk i Trondheimsregionen, basert på gjensidig tillit og raushet. Det er et gjennombrudd at kommunene i Trondheimsregionen har løftet blikket over kommunegrensene, i stedet for å konkurrere innbyrdes. Fundamentet, med ti kommuner som har vedtatt en felles areal- og næringspolitikk, er et avgjørende grunnlag for å skape vekst og ivareta verdier i Trondheimsregionen. Vi har ulike fortrinn som er vår felles styrke og oppnår mer sammen enn hver for oss. 2 Statlige forventninger og regionale planstrategier Under er det gitt en gjennomgang av statlige- og regionale forventninger/planstrategier og sammenfattet elementer som har felles betydning og som bør ivaretas i kommunenes planstrategier. Det er aktuelle tema som fylkeskommunene tar skal arbeide videre med hvor det må forutsettes at kommunene blir trukket aktivt inn. 2.1 Nasjonal e forventninger Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging er vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011. Dette er første gang regjeringen har utarbeidet et slikt helhetlig dokument som handler om hva fylkeskommunene, kommunene og statlige myndigheter forventes å ta særlig hensyn til i planleggingen. Forventningsdokumentet støtter i stor grad opp de strategier som Trondheimsregionen har vektlagt i sine utviklingsprosjekt. Kommentarer angående dette er under gitt i kursiv. 2.1.1 Klima og ener gi: Norge har som mål å redusere klimautslipp tilsvarende 30% av 1990-utslipp, status 2010 er at en ligger 8% over 1990. En videreføring med dagens virkemidler fram til 2030 vil øke utslipp i forhold til 1990 med 15%. Side 2

Kommuner og fylkeskommuner har en viktig rolle. Klimasmart planlegging og erkjennelse av at klimaet er i endring forutsetter valg som reduserer negative konsekvenser og øker positive virkninger. Vegtrafikk står for 19% av alle klimautslipp. Tiltak som påvirker reiseomfang gjennom samordnet areal- og transportplanlegging sammen med restriksjoner på bilbruk er nødvendig. Det forventes at fylkeskommunene utarbeider regionale planer for samordnet areal- og transportplanlegging. Kommunale landbruksplaner skal søke å bevare naturlige karbonlagre. Statlige planretningslinjer (SPR) for klima og energiplanlegging i kommunene skal legges til grunn for planleggingen og revisjon av kommunal klima- og energiplan må vurderes i sammenheng med kommunal planstrategi. Kommunene skal kartlegge områder som sårbare for klimaendring og utarbeide ROS-analyser for å redusere faren for ulykker. Trondheimsregionen har gjennom IKAP fastsatt prinsipper for arealbruk med sikte på å redusere transportbehov og å overføre transport til kollektivtrafikk. Et viktig strategisk grep er også de tiltakene som er gjennomført rundt Trondheim med takstendringer på kollektivtrafikken. Vi ser at fylkeskommunens/miljøpakkens engasjement her har gitt omfattende positive resultater. Dette viser betydningen av sammenheng mellom tiltak både i forhold til drift, arealbruk og investeringer i infrastruktur. Trondheimsregionen vurderer nå å samhandle mer i forhold til beredskap i forhold til klimaendringer. 2.1.2 By og tettstedsutvikling Regjeringen peker på på at det skjer det en lite planlagt utbygging med lange avstander mellom ulike tjeneste- og servicetilbud for sentrumsområder i mange norske byer og tettsteder, og at bilbaserte kjøpesentre og boliger med dårlig kollektivtrafikktilbud er uheldig. Økt fortetting, effektiv kollektivtrafikk og tilrettelegging for syklende og gående er nødvendig, herunder overgangsmuligheter i kollektivknutepunkt. Det forventes at fylkeskommuner og kommuner har en aktiv rolle i bypakker for areal og transport. Fylkeskommunene skal utarbeide regionale planer som avklarer senterstruktur og ivaretar rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre. Nedbygging av verdifulle landbruks- og friluftsområder skal hindres. Det påpekes behov for regionale planer for å trekke klare grenser for jordbruksarealer og overordnet grønnstruktur. Kommunene skal ta vare på og utvikle sammenhengende grønnstruktur. Forventningsdokumentet tar opp utfordringen med at de fleste byer og tettsteder ligger omkranset av landbruksarealer, men ut over at fortettingsstrategi er et virkemiddel, blir det ikke signalisert nærmere om prioritering mellom de ideelle målene som tas opp: Jordvern, friluftsliv, grønnstruktur og å unngå klimarisikable områder. Det uttrykkes delvis i forventningsteksten at disse avveiningene må gjøres i kommunene og fylkeskommunene. Disse avveiningene har Trondheimsregionen tatt gjennom retningslinjene til IKAP og videreføring i de respektive kommuneplanene. IKAP-retningslinjene samsvarer med statens forventninger om arealutvikling i forhold til redusert arealbruk (fortetting) og redusert transportbehov. 2.1.3 Samferdsel og infrastruktur Regjeringens forventninger om samferdsel og infrastruktur repeterer mye av det som er tatt opp foran om klima og arealpolitikk. Det forventes at statlige, regionale og kommunale prosesser som omhandler samferdsel samordnes. Det pekes spesielt på at godsterminaler og havner skal utvikles som effektive logistikknutepunkt. Trondheimsregionen vil peke på vedtatt samferdselspolitiske fundament (kap 6.2) som vårt utgangspunkt for samferdselsprioriteringer. Trondheimsregionen har en stor utfordring i forhold til å realisere en god løsning for nytt logistikknutepunkt. Jernbanen trenger ny godsterminal, og dette må sees i sammenheng med havneløsninger. Vi forventer en aktiv videreføring av dette hvor stat og fylkeskommune sammen med kommunene bidrar til rask realisering. 2.1.4 Verdiskaping og næringsutvikling Regjeringen påpeker at veksten er og vil bli størst i storbyregionene, og at dette kommer mange kommuner i mindre sentrale regioner til gode. Innovasjon og næringsutvikling skjer på tvers av administrative grenser, dette forutsetter helhetlig planlegging over grensene. Det skal tas hensyn til Side 3

bedrifters og næringers behov for beliggenhet og egnede arealer, samtidig som arealbruken avklares mot andre bruks- og verneinteresser. Det vektlegges å opprettholde og videreutvikle landbruket og landbruksbasert foredlingsvirksomhet. Trondheimsregionen har en tung satsing gjennom regional strategisk næringsplan på å videreføre regionens store fortrinn med Trondheims sterke forsknings og utdanningsmiljøer til verdiskapende næringsvirksomhet. Det er liten tvil om at dette er viktig og har positiv effekt for hele Midt-Norge. Videre bidrar det til en balansering av veksten mellom storbyområdene i Norge, herunder å etablere motkrefter i forhold til en for ensidig vekst i hovedstadsområdet. Samlet regional prioritering av næringsarealer er gjort i IKAP. 2.1.5 Natur, kulturmiljø og landskap Også hverdagslandskapet, der vi bor og jobber, er viktig for folks trivsel og livskvalitet. Det pekes på at naturmangfold utfordres av fysiske inngrep og at det må skje en kunnskapsbasert forvaltning. For strandsonen pekes det på statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Alle skal ha mulighet for friluftsliv, markaområder framheves som viktig. Kommunene som planmyndighet forvalter kulturhistoriske verdier. Levende landbruk og kulturlandskapet skal ivaretas gjennombærekraftig forvaltning. Det er et nasjonalt mål å halvere omdisponering av de mest verdifulle jordressursene. IKAP har hatt et stekt fokus på jordvern, det er prioritert arealer som i liten grad omdisponerer dyrka mark, sammen med vektlegging av friluftsinteresser og naturmangfold. Det er et viktig utgangspunkt at en her har vurdert arealbruk uavhengig av gjeldende kommunegrenser. 2.1.6 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Gode nærmiljøer og muligheter til å utøve fritidsaktiviteter er nødvendig for å sikre gode levekår og trygge oppvekstmiljø. Den norske befolkningen sett under ett er blant de minst fysisk aktive i Europa. Lokal luftforurensing og støy gir negativ helseeffekt i en rekke byer og tettsteder. Det pekes på at utfordringer som følger av endringer i alderssammensetning og helsetilstand i befolkningen inngår i arbeidet med regionale og kommunale planstrategier. Barn og unges oppvekstmiljø skal inngå i planleggingen, med involvering i planprosessene. Trondheimsregionen har ikke så langt tatt opp disse temaene ut over vektlegging i strategier og retningslinjer for arealbruk i IKAP, og enkeltsaker som å mobilisere mot MC-kriminalitet. Det signaliseres nå fylkesvise planarbeider innenfor disse områdene. 2.2 Felles regional planstrategi for Trøndelag I forrige planperiode ble det utarbeidet felles planstrategi og fylkesplan for Trøndelag, med Trondheim som likeverdig part i planarbeidet. Trøndelagsrådet var politisk styringsgruppe og har lagt fram årlige samhandlingsprogram ut fra felles fylkesplan som plattform. Nå er det utarbeidet et planprogram med en fellesdel og to fylkesvise deler. Det skal ikke utarbeides felles fylkesplan og det er usikkerhet om det skal utarbeides fylkesvise fylkesplaner. Felles planstrategi anviser følgende felles planoppgaver: Regional transportplan, Forvaltningsplan for Vannregion Trøndelag, Internasjonal strategi, Marin strategiplan, Reiselivsstrategi, Landbruksmelding, Strategiplan for kulturnæringer, Felles strategier for olje- og gassektoren og FoU-strategi. Flere av disse er allerede gjennomført som strategisk dokument. Det pekes på at regional transportplan er fylkenes felles redskap for å prioritere transporttiltak og å ivareta klimahensyn. Samtidig tar en sikte på å gjennomføre to separate prosesser i forhold til arealstrategier i NTFK og STFK. Trondheimsregionen har i høringsuttalelse til planprogrammene påpekt at oppdelingen av planstrategiene i en fellesdel og to fylkesviser strategier har svekket fellesskapet og den regionale styrken som er blitt etablert gjennom tidligere felles fylkesplanarbeid. Når det også signaliseres at det ikke skal utarbeides samlet felles fylkesplan, konstaterer vi at dette betyr at en gjensidig viktig samhandling og landsdelssamarbeid mellom fylkene og Trondheim som storby ikke blir videreført og nyttiggjort på samme måte som sist. At fylkene nå har sterkere fokus på eget fylke kan være et resultat av manglende regionaliseringstenking nasjonalt. Side 4

De regionale planstrategiene er utarbeidet før det nasjonale forventningsdokumentet forelå. Vektleggingen fra regjeringen av klimautfordringer, spesielt gjennom samordnet areal- og transportplanlegging og by- og tettstedsutvikling, kan det bli vanskeligere å følge opp, slik arbeidet nå deles opp. Fylkesgrensen deler det sammenhengende felles bolig-, service- og arbeidsmarked rundt Trondheim på en unaturlig måte. Regional transportplan foreligger allerede som forslag, den avklarer så langt ikke slike spørsmål tilstrekkelig, heller ikke prioriteringer mellom de ulike KVUarbeidene som nå legges fram. Trondheimsregionen ser at videreføring av interkommunal arealplan (IKAP) blir viktig. Videre viser vi til samferdselspolitisk fundament for Trondheimsregionen. 2.3 Regional planstrategi for Sør-Trøndelag Planstrategien for Sør-Trøndelag beskriver følgende prioriterte regionale planoppgaver: Arbeidskraft og kompetanse, folkehelse, jakt/fiske/friluftsliv, forvaltning av kulturminner. Videre beskrives følgende strategidokumenter (uten prosesskrav etter plan- og bygningsloven): Utredning om regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag (senterstruktur/bo- og arbeidsmarkedsregioner) og strategi for arealbruk, herunder landbruk, friluftsliv mm. At det igangsettes regional plan for arbeidskraft og kompetanse og for folkehelse er viktige prosesser som kommunene bør delta aktivt i, disse utfordringene ligger i hver enkelt kommune. Vi legger til grunn at utredning om regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag og strategi for arealbruk vil ta utgangspunkt i IKAP, og at kommunene i Trondheimsregionen blir godt involvert. Planarbeidet bør videreføre gjeldende kjøpesenterstopp/ny Giv, noe som forutsetter at dette utarbeides som regional plan etter plan- og bygningsloven. 2.4 Regional planstrategi for Nord -Trøndelag Planstrategien for Nord-Trøndelag beskriver følgende prioriterte regionale planoppgaver: Regionale planer for folkehelse, barn og unges oppvekstvilkår, arealbruk. Videre beskrives følgende strategidokumenter (uten prosesskrav etter plan- og bygningsloven): Regionalt utviklingsprogram (RUP), klima- og energistrategier, regional/interkommunal plan for Indre Namdal. Både plan om folkehelse og planer om oppvekstvilkår må forutsette at kommunene deltar aktivt. Det er nødvendig at Arealmeldingen fra 2001 nå skal erstattes av en regional plan for arealbruk. To kommuner i NT har sluttet seg til IKAP og vi regner med at kommunene og Trondheimsregionen kan bidra inn i planarbeidet med dette utgangspunktet. Klima- og energistrategier skal rulleres årlig, Regjeringens forventninger tilsier at dette må sees i nær sammenheng med arealbruk og miljøvennlig transport. 3 Befolknings - og boligprogn oser (IKAP : 2009-2018) 3.1 Prognoser - boli gtall Til hjelp i kommunenes planlegging utarbeider Trondheimsregionen befolkningsprognoser på skolekretsnivå samlet for hele regionen. Prognosearbeidet gjenhøyberedskap nomføres i samarbeid med kommuneplanleggerne i Sannsynligutvikling kommunene. I 2011 er det utarbeidet ny prognose. Regionens befolkningsvekst blir i prognosen tilpasset Lavberedskap veksten i Statistisk sentralbyrås MMMM-alternativ. I årets prognose er årlig vekst fram mot 2018 i gjennomsnitt 1,5 % per år. Dette innebærer at ny prognose i forhold til tidligere prognose i grunnlagsmaterialet i IKAP (figur), ligger i nedre del av høy beredskap (Høy beredskap: Mellom 1,4%- 2% vekst). Kommunene kan påvirke befolkningsveksten gjennom boligpolitikken, men nye boliger genererer ulikt antall innflyttere avhengig av boligtypefordeling og dagens bosatte i eksisterende boligmasse. Side 5

Har en kommune for eksempel mange store boliger med enslige beboere, og det forventes at disse boligene kommer i boligmarkedet i de kommende årene, vil dette føre til større befolkningsvekst med færre nye boliger fordi de husstandene som flytter inn i eksisterende boliger vil være større. Prognosene for Trondheimsregionen er utarbeidet med utgangspunkt i at befolkningsveksten skal fordele seg mellom kommunene slik den har gjort de siste 10 år før IKAP (1999-2008). I 2009 ble det gjort boligbehovsberegninger for å anslå hvor mange nye boliger hver kommune trengte pr år for å oppnå en slik vekst. Disse beregningene ble deretter justert noe for å ta ytterligere hensyn (blå kolonner). Siden 2009 har utsiktene for høyere befolkningsvekst for regionen blitt mer sannsynlig. Det er derfor foretatt nye boligbehovsberegninger i arbeidet med ny prognose i 2011. Antall boliger per år er oppjustert i forhold til denne høyere folketallsveksten og korrigert for boligbygging i kommunene hittil i IKAP-perioden. I tillegg er Rissa og Leksvik blitt inkludert i arbeidet. (Nye tall i grønne kolonner). Utgangspunkt for Ny prognose 2011-18 boligdimensjonering i IKAP (10 kommuner) Boliger Befol knings - Boliger Kommentar for avvik per år vekst per år 1 Stjørdal 180 Inkl. for uregistrert marked 1,8 % 234 Malvik 95 Lav tilrettelegging siste år 1,4 % 112 Trondheim 1350 1,6 % 1492 Klæbu 50 2,0 % 56 Melhus 100 1,3 % 110 Skaun 50 Antar effekt av ny E39 1,7 % 54 Orkdal 70 Antar effekt av ny E39 1,3 % 77 Midtre Gauldal 25 1,1 % 30 Rissa 0,6 % 15 Leksvik 0,4 % 25 SUM 1920 1,5 % 2204 1) Boliger pr år er oppjustert i forhold til høyere forventet vekst i kommunene og korrigert for boligbygging hittil i IKAP-perioden. IKAP retningslinje om boliger finnes i dette dokumentet, kap 4.2. Tabell 1 Boligtall for dimensjonering Det er utviklet en unik boligfeltbase for hele Trondheimsregionen med informasjon om alle framtidige boligfelt og arealer som kan bli aktuelle for boligbygging. Basen inneholder informasjon om over 500 felt. Gjennom dette arbeidet er det registrert en boligarealreserve for regionen på over 40.000 boliger, men med ulik konfliktgrad og egnethet. I tillegg kommer ambisjoner om en betydelig andel fortetting innenfor eksisterende tettstedsområder, som vi i dag ikke kjenner det eksakte omfanget av. Denne samlede boligreserven vil være tilstrekkelig til å forsyne regionen med boligareal i flere tiår framover, selv med varig høy vekst. Dette gir kommunene god mulighet til å prioritere de beste områdene ut fra strategiene. I boligfeltbasen er hvert boligfelt registrert med informasjon om arealavgrensing, planstatus, boligtall, reisekonsekvens og konflikt med landbruk (se IKAP: vedlegg 4 og 4a). 3.2 Befolkningsendringer Trondheimsregionen har hatt en betydelig befolkningsvekst de siste årene (figur 1). Tilveksten 1980-2000 var rundt 1000 personer/år stigende til 1500 personer/år. Fra 2000 økte dette vesentlig, til et nivå på over 3500. Relativt fordeler veksten seg med omtrent samme størrelsesorden for Trondheim og kommunene utenom Trondheim. Det er flyttingene som øker desidert mest, men de senere årene har også fødselstallene økt. Ser en nærmere på flyttingene til regionen (figur 2), framgår det at det er nettoflytting fra utlandet som nå utgjør den desidert største andelen. Figur 2 viser også at innflyttingene fra resten av Trøndelag er be- Figur 1 Side 6

skjeden. Dette bekrefter at Trondheimsregionen ikke stçvsuger resten av Trçndelag. Resten av Trøndelag har også i sum hatt positiv befolkningsvekst de siste årene. Ser en nærmere på flyttingene i Trondheim (figur 3), ser en at Trondheim kommune gjennom hele perioden har avgitt flyttere Figur 2 til de øvrige kommunene i Trondheimsregionen. Det flytter hvert år ca 4.000 personer mellom kommunene i Trondheimsregionen. Ser en på tilsvarende flytteoversikt for hver enkelt av de andre kommunene (www.trondheimsregionen.no/statistikk), framgår det at for flere av kommunene er interne flyttinger i Trondheimsregionen den største komponenten. 3.2.1 Aldersfordeling i befolknin gen Figur 3 Aldersfordelingen i Trondheim kommune og omlandskommunene er også forskjellig, noe som i stor grad har sin årsak i flyttingene som beskrevet over det er barnefamilier som flytter fra storbyen til nabokommunene, mens storbyen tiltrekker seg unge enslige innflyttere. Dette gir de uslagene som er framhevet i figur 4. Det er også interessant å se på hvordan aldersfordelingen endrer seg i tid framover, her er den felles befolkningsprognosen lagt til grunn. På figur 5 og 6 er utviklingen i ettårsgruppene vist med 10-års-sprang, vist som fire separate kurver. Det framgår at tilflyttingene og aldring gir betydelig vekst i de fleste aldersgruppene i Trondheimsregionen, Figur 5 viser at omlandskommunene får de største endringene, med Figur 4 sterk vekst både blant barn og de eldste. Dette vil bli en betydelig utfordring i forhold til tilrettelegging av sosial infrastruktur i kommunene. Det er viktig å ta høyde for dette i kommunenes kommuneplaner framover. Figur 5 Figur 6 Side 7

6-12 år 2011 Prosentvis endring 2040 Antall Andel 2011-20 2020-30 2030-40 Antall Trondheim 13 855 8,0 +16 +16 +0 18 742 Rissa 614 9,4 +7 +8-4 682 Orkdal 988 8,7 +19 +10-2 1 256 Midtre Gauldal 498 8,3 +18 +11-4 625 Melhus 1 507 10,0 +8 +13 0 1 835 Skaun 663 9,8 +24 +10-1 893 Klæbu 668 11,3 +14 +13-1 849 Malvik 1 339 10,6 +10 +15 2 1 717 Stjørdal 2 117 9,8 +21 +15 0 2 926 Leksvik 318 9,0 +14 +6-4 372 Regionen 22 567 8,6 +16 +15 0 29 897 80 år+ 2011 Prosentvis endring 2040 Antall Andel 2011-20 2020-30 2030-40 Antall Trondheim 6 482 3,7 +1 +58 +33 13 747 Rissa 393 6,0-13 +46 +19 594 Orkdal 530 4,7 +4 +51 +35 1 131 Midtre Gauldal 361 6,0-3 +41 +18 585 Melhus 563 3,7 +14 +66 +26 1 343 Skaun 263 3,9 +1 +58 +34 563 Klæbu 120 2,0 +38 +114 +29 458 Malvik 355 2,8 +22 +71 +29 955 Stjørdal 865 4,0 +12 +67 +30 2 092 Leksvik 213 6,0-9 +65 +14 364 Regionen 10 145 3,9 +3 +60 +31 21 831 Figur 7 Figur 8 Figur 7 og 8 tar også med en mer detaljert oversikt for hver enkelt kommune for de mest utslagsgivende aldersgruppene, grunnskolebarn 6-12 år og eldre over 80 år. Det framgår at enkelte kommuner vil få store endringer, opptil over dobling av folketallet i enkelte aldersgrupper i løpet av en 10-års-periode. Endringsprosentene må sees i sammenheng med totaltallet for antall personer i de ulike aldersgruppene, i figurene angitt både for 2010 og 2040. 4 Interkommunal arealplan (IKAP) I den interkommunale arealplanen (IKAP) har kommunene vedtatt prioritering av store regionale næringsarealer, senterutvikling og boligpolitikk: Et samarbeid om å fordele veksten mellom kommunene og å få rett virksomhet på rett plass. Dyrka mark og viktige naturområder skal vernes. Med kortere reiseavstander/avstand til kollektivtrafikk går biltransporten ned og livet blir enklere for beboerne. Hver enkelt kommune skal ha god vekst og attraktive tomter til næring og bolig. (I de påfølgende kapitlene er retningslinjene vedtatt i IKAP gjengitt noe forkortet, komplett ordlyd finnes på www.trondheimsregionen.no.) 4.1 Senterstruktur. For å redusere bilbruk legger Trondheimsregionen vekt på at virksomheter med mye besøk eller mange ansatte plasseres i senterområdene i region- og kommunesentrene, og for Trondheim i bysentrum (kollektivbuen) og avlastningssentrene. Det er fastslått at regionen ikke trenger nye sentra, vi skal styrke de eksisterende. Kjøpesenterstoppen og retningslinjer for handel og tjenester i fylkesdelplan Ny Giv skal legges til grunn for handelsetableringer. Å etablere nye bilbaserte handelsområder som øker klimautslipp er uheldig. Også for boliger vektlegger den interkommunale planen utvikling av kommunesentrene. Begrunnelsen er at det er i kommunesentrene en har flest servicetilbud og best kollektivtrafikktilbud, og følgelig gir minst biltransport for nye boliger. IKAP-retningslinjer senterstruktur: IKAP-retningslinje 2.1 Besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet lokaliseres til kollektivbuen og avlastningssentrene i Trondheim og senterområdene i region/kommunesentrene. IKAP-retningslinje 2.2 Sentrene skal fortettes gjennom samling av arbeidsplasser, handel, sosialt liv og kulturaktiviteter. IKAP-retningslinje 2.3 Maksimalt 30% av ny utbygging i kollektivbuen og 40% av ny utbygging i sentrumskjerner i øvrige kommunesentra avsettes til boliger. Side 8

IKAP-retningslinje 2.4 Maksimalt 25/35% av tomtearealet for henholdsvis kontor og forretning skal nyttes til bakkeparkering, for Trondheim: 15/25%. IKAP-retningslinje 2.5 Det skal ikke etableres nye sentra for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet. Gjeldende kjøpesenterstopp til grunn for handelsetableringer. 4.2 Boligpolitikk : Kommunene skal prioritere sine framtidige boligfelt slik at klima-, miljø- og landbrukshensyn ivaretas. Viktige kriterier er reiseavstand, skolekapasitet og fordeling eneboliger/andre typer boliger. IKAP-retningslinjer bolig: IKAP-retningslinje 4.1: Kommunene skal tilrettelegge for boligbygging i henhold til årlig gjennomsnittlig boligtall angitt i tabell 1 (kap 3.1). IKAP-retningslinje 4.2: Hver kommune skal prioritere sine framtidige boligfelt (IKAPs boligfeltbase) slik at klima-, miljø- og landbrukshensyn ivaretas, samtidig som det etableres attraktive og miljøvennlige boligområder i samsvar med framtidige innbyggeres preferanser. Områdene i boligfeltbasen prioriteres av kommunene ut fra IKAPs kunnskapsgrunnlag: Reisekonsekvens, konfliktgrad landbruk, skolekapasitet og IKAP-analyse om boligtypefordeling. IKAP-retningslinje 4.3 Boligfelt som ikke prioriteres innenfor det anslåtte behovet (retningslinje 4.1) tilrås avventet. Kommunen skal bruke de planmessige/juridiske virkemidler som den selv anser som mest hensiktsmessig for å porsjonere boligbyggingen, for eksempel rekkefølgebestemmelser. 4.2.1 Boligtype fordeling Alternativ 9 rlig 1 Trendalternativet : Andelen som bor i enebolig tiv : Nedgangen i andelen Forsterket trendaltern a- å 0 Videreføring av dagens -2 9 bomønster 0 fortsetter å gå ned som bor i enebolig tiltar itlig n 2 s v m o r r r o h å i i å i i å i i n e l r l r l l r l r l l r l r l b e ta e je g n p ta å g a r n r ta e a e n r ta e p a å n p ta å r a r n r ta e a e n r ta e p a å n p ta å r a r n r ta e a e n r p a å r t y b te lig te s e o lig Kommune S amle d b e u te e p te lig te s o v e d h e å d k e o d b e u te e p te lig te s n v m v lo v e d h e å d k e o d b e u te e p n v m v lo v e d h e å d k n v m v lo b A e A s A b A e A s A b A e A s A b Stjørdal 166 103 38 25 63 61 42 43 72 51 Malvik 90 65 14 11 41 28 22 29 34 27 Trondheim 1352 337 472 542 198 548 606 129 586 637 Klæbu 48 30 12 6 21 18 9 17 21 11 Melhus 98 68 19 11 38 39 21 23 49 26 Skaun 37 28 5 3 15 14 8 8 18 11 Orkdal 60 37 17 6 16 32 12 5 40 15 Midtre Gauldal 20 15 4 1 2 12 6-5 17 9 1870 684 581 604 392 751 726 247 836 786 Tabell 2: Boligbyggebehov per år etter boligtype (Beregningsperiode 2009-19), 3 alternativer. Prognosealternativ middels høy Trondheimsregionen har gjennomført en boligbehovsanalyse for å anslå hvilke boligtyper en framtidig befolkning vil ha bruk for. Analysen er basert på at dagens bomønster opprettholdes (boligtype og husholdningsstørrelser ut fra kjønn og alder). Boligpreferansene er imidlertid i endring. Siden 2001 har andelen som bor i enebolig blitt redusert til fordel for andelen som bor i andre enklere boligtyper. Denne endringen gjelder for alle kommunene og alle aldersgrupper, men spesielt for aldersgruppen over 60 år. Det er derfor også foretatt to alternative boligbehovsberegninger, der disse endringene videreføres. I trendalternativet videreføres endringene i samme takt som de siste 10 årene, mens i forsterket trendalternativ legges det til grunn at denne trenden tiltar i styrke. Side 9

Antall nye eneboliger per år er vist med gul farge i tabell 2. Med en frysing av dagens bomønster viser analysen at rundt 1/3 av boligbyggingen i regionen vil komme som eneboliger. Det er imidlertid grunn til å tro at andelen som ønsker enklere boliger fortsatt vil øke. Derfor representerer trendalternativet, der rundt 1/5 av boligene vil være eneboliger, en mer sannsynlig utvikling. Trendalternativet harmonerer også mer med hva som faktisk ble bygd siste 10 år (1726 boliger pr år, derav 348 eneboliger). At markedet har etterspurt så mange leiligheter de siste årene er en sterk indikasjon på at dette er en boligform som stadig flere ønsker. Den aldersgruppen som i særlig grad er i vekst de kommende årene er personer over 60 år. Dersom seniorer får tilbud på attraktive, enklere boligalternativ, vil det bidra til tilbud på flere familieboliger i bruktmarkedet. Analysen viser med andre ord at bygging av enklere boligtyper bidrar til befolkningsvekst gjennom en mer rasjonell utnytting av den totale boligmassen. Trenden betyr at det vil være rett å styre boligbyggingen mot boligtyper som forbruker mindre areal. Slike boliger har bedre utgangspunkt for redusert stasjonær energibruk og vil normalt ha gunstig beliggenhet i forhold til å redusere transport og bilbruk. 4.3 Næringsarealer En av de viktigste beslutningene i IKAP er at kommunene nå er enige om prioritering av store regionale næringsarealer. Vi har pekt ut Nye Sveberg i Malvik som sçkes klargjort med ca 1000 dekar. I tillegg skal Tulluan i Klæbu og Stormyra i Stjørdal bidra. Her har regionen prioritert tre store næringsareal som ikke angriper dyrka mark. Vi ser også på muligheten for å fortette næringsområder i Stjørdal og Orkdal. I lys av dette skal nye havnenære områder på Grønøra i Orkdal vurderes. Etter vedtaket er det avklart at Malvik kommune avsetter ca 500 daa i arealplan 2011, i Løvåsorådet er det bekreftet at grunnforhold ikke gir mulighet for et stort næringsareal. IKAP-retningslinjer regionale næringsområder: IKAP-retningslinje 1.1 Nye Sveberg prioriteres som aktuelt område for etablering av langsiktig stort regionalt næringsområde. Videreføres gjennom en mulighetsstudie for en førsteetappe på ca 1.000 daa med kommuneplanavklaring og videreføring i reguleringsplan. IKAP-retningslinje 1.2 Følgende områder skal bidra i næringsarealtilbudet for store regionale næringsetableringer i et kortsiktig perspektiv: Deler av Løvåsområdet, avhengig av resultat av grunnundersøkelser Deler av Tulluanområdet. Deler av Stormyra, med vekt på eventuelle spesielle etableringer. IKAP-retningslinje 1.4 Grønøra vest forutsetter tungtveiende regionalt behov. Regional betydning for videreutvikling av Orkdal som industrikommune med havn vektlegges. IKAP tilrår at planavklaring av Grønøra vest igangsettes, med forutsetning om rekkefølgekrav for utnytting av eksisterende areal på Grønøra. IKAP-retningslinje 1.5 Eksisterende og nye næringsområder skal ha høy utnyttingsgrad. Gjennomføre utredningsprosjekt for store eksisterende næringsareal med lav utnytting. Havneområdet i Orkdal og Sutterø i Stjørdal skal inngå. IKAP-retningslinje 1.6 De største næringsområdene må utvikles med sikte på nødvendig offentlig styring og regionalt perspektiv. Det må etableres nødvendig ressursgrunnlag for gjennomføring der dette er nødvendig. Det skal gjøres en ny vurdering av framtidige næringsområder når vi vet mer om hvor framtidig godsterminal for jernbanen og nye havneanlegg vil komme. Trondheimsregionen som politisk organ har så langt ikke tatt stilling til lokalisering av godsterminal og havn. Vi har avventet jernbaneverkets utredning og videre høring og behandling av denne utredningen i kommunene og i regionale og sentrale organer. Kommunene bør i sine planstrategier legge til grunn at IKAP på dette grunnlaget videreføres med fase 2 senest sommeren 2012. Side 10

IKAP-retningslinjer næringsområder for kommunenes eget behov: IKAP-retningslinje 3.1 Alle kommuner skal ha gode næringsarealer ut fra egne fortrinn og behov. IKAP-retningslinje 3.2 Innsigelsene for arealene på Torgård II i Trondheim og Kleiva i Skaun vurderes på nytt ut fra at arealsituasjonen til egne behov i disse kommunene. IKAP-retningslinje 3.3 Eksisterende og nye næringsområder skal utnyttes på en god måte. 5 Strateg isk næringsplan I strategisk næringsplan har kommunene i Trondheimsregionen blitt enige om visjoner, mål og strategier for næringsutvikling i kommunene, vi skal øke vår andel av verdiskapingen i landet. Samarbeidet, entusiasmen og engasjementet som kommunene, næringslivet og kunnskapsmiljøene har lagt til grunn i arbeidet med strategisk næringsplan gjør at vi kan få til vekst og nyskaping i alle deler av Trondheimsregionen. Dette vil ha positive ringvirkninger for hele Trøndelag. Næringsplanen tar utgangspunkt i våre viktigste sterke sider: Storbyen Trondheim i hjertet av regionen er et betydelig fortrinn for oss alle. Hjernekraften i forsknings- og utdanningsmiljøene (FoU) representerer formidable muligheter for et nyskapende næringsliv. I strategisk næringsplan har vi utarbeidet strategier for å koble hjernekraft med handlekraft gjennom å etablere nettverk der offentlige myndigheter samarbeider tett med FoU og næringslivet. Vi vil ha kort vei fra god ide til god butikk. Det skal komme flere bedriftsetablerere fra våre høgskoler og universitet enn i noen annen region. Ulike typer etableringer vil kunne komme i hele regionen, og det er en utfordring for hver enkelt kommune å følge opp dette i egen virksomhet. Ordlyden i strategiene under er noe forkortet. 5.1 Mål og strategier i strategisk næringsplan 1. Mål: Trondheimsregionen skal være best på å utvikle og starte bedrifter basert på fo rsknings - og utviklingsmiljøene og utdanningsinstitusjonene. Strategier: 1.1. Etablere den beste praksis for å koble næringsliv og FoU/utdanningsmiljøene 1.2. Være best på industrielle læreprosesser 1.3. Bidra til etablering av Nordens beste økonomi- og ledelsesutdanning innen teknologi mm 1.4. Være stedet hvor flest ansatte ved høgskole og universitet starter egne bedrifter. 1.5. Ta i bruk innovasjonspotensialet som ligger i opplevelsesøkonomi (kreative næringer). 1.6. Jordbruket og skogbruket skal være ledende i bruk av ny teknologi. 1.7. Ha den høyeste andelen studentbedrifter som kan videreføres på kommersielt grunnlag. 1.8. Næringslivet skal ligge helt i front i Norge mht. innovasjon og FoU. 2. Mål: Trondheimsregionen skal være best på samarbeid mellom næringsliv, FoU/utdanningsmiljø og off entlige myndigheter (Triple Helix) på områder hvor det er betydelige marked. Strategi 2.1. En felles nettverksorganisasjon ( Triple Helix ) for FoU/udanningsinstitusjoner, Næringsalliansen, Trondheimsregionen og virkemiddelapparatet 3. Mål: Trondheimsregionen skal ha de mest næringsfremmende politikerne i Norge. Strategier: 3.1. Hver kommune skal ha en felles arena for næringsliv og kommunestyre/fylkesting. 3.2. Kommunene skal på hvert kommunestyremøte/fylkesting ha minst en næringsutviklingssak på agendaen knyttet til sin næringsplan. Side 11

3.3. Kommunene skal arbeide for flere kommunestyremedlemmer fra næringslivetalle politikere skal besøke minimum en bedrift hvert år. 4. Mål: Trondheimsregionen skal være området i Norge hvor det er lettest å utvikle og sta r- te en bedrift. Strategi er: 4.1. Et moderne og effektivt transportnett for gods- og persontransport dimensjonert for vekst 4.2. Score over landssnittet i realfagene 4.3. Tilgang på tomteareal er et konkurransefortrinn 4.4. Saksbehandlingstiden for bygge- og reguleringssaker skal være blant de korteste i Norge målt hhv. fra første innsendte søknad, og fra komplett søknad. 4.5. Skal være ledende på innovasjon i drift og tjenester i offentlig sektor. 4.6. Trøndelag skal ha en strømpris som er lik eller lavere enn landet for øvrig. 4.7. Næringslivet skal ha en sterk internasjonal forankring både på eksport og etableringssiden, med gjennomsnittlig økning av eksporten som er minst 7,5% over landssnittet 4.8. Aktivt bidra til å forsterke kulturen for å starte bedrifter (gründerånd) 4.9. Næringslivet og offentlige skal handle lokalt der dette er mulig 4.10. Oppheve nasjonale virkemiddelføringer som diskvalifiserer storbyregioner 5. Mål: Trondheimsregionen skal ha 1-3 nasjonale og 1-3 internasjonale kunnskapsnav Strategier: 5.1. Velge ut og forsterker 1-3 internasjonale kunnskapsnav. 5.2. Vurdere å velge ut og forsterke 1-3 nasjonale kunnskapsnav 6. Mål: Trondheimsregionen skal være den mest attraktive storbyregionen I Norge Strategier: 6.1. Antallet som når Trondheim innen en times reisetid skal økes med ti prosent. 6.2. Trondheim skal være studieby nr 1 6.3. Øke antallet studenter som blir i byen etter studiene. 6.4. Ta godt vare på utenlandsk arbeidskraft som ønsker å etablere seg i regionen. 6.5. Være en merkevare for regionens FoU-kompetanse, som er nasjonalt kjent. 6.6. Befolkningsvekst på 4.000 i året, med billigere boliger enn andre storbyer som fortrinn. 6.7. Opprettholde status som den mest attraktive storbyregionen i Norge. 6.8. Jobbe for å få enda mer ut av den arbeidskraft som allerede er i regionen. 6.9. Vite status for næringsutvikling i regionen slik at vi vet at vi alltid går i riktig retning. 5.2 Videreføring Strategiene i næringsplanen videreutvikler kommunene i Trondheimsregionen nå i fellesskap sammen med næringslivet og FoU-institusjonene gjennom konkrete handlingsplaner. Vi har etablert et felles næringsråd med topplederdeltakelse fra kommunene/fylkeskommunen, næringslivet og FoU som styrer gjennomføringen av planen. Det er tilrettelagt ressurser og personale for å komme fra plan til handling. Eksempler på konkrete aktiviteter som nå iverksettes er: Studenter og forskere skal ut i kommunene og bedriftene. Entreprenørskap skal sterkere inn i skolen, samarbeidsprosjekt med Ungt Entreprenørskap. Felles internasjonal prosjektkoordinator Vi skal identifisere og utvikle internasjonale og nasjonale næringsklynger for videre vekst. Side 12

6 Samfe rdsel 6.1 Trondheimsregionens utgangspunkt Trondheimsregionen er politisk referansegruppe for samferdselssaker og ønsker medvirke for å få resultater for Midt-Norge i de prosesser som vil gå opp mot arbeidet med Nasjonal transportplan 2014-23. Det er vedtatt et felles fundament samferdselssaker som omfatter prosjekt vi mener Midt- Norge må ha gjennomslag for i forhold til statlige og fylkeskommunale instanser, noe skal Trondheimsregionen og kommunene selv arbeide videre med. Det er naturlig å ta utgangspunkt i at Trondheimsregionen har som mål å styrkes gjennom regionforstørring hvor hele bolig- arbeids- og serviceregionen utvikles og utvides. For at dette kan forsvares i forhold til transportvekst, forutsetter det et godt utbygd og attraktivt kollektivtrafikktilbud. Trondheimsregionens regionale utbyggingsmønster fastsatt i IKAP legger til rette for at flere kan benytte kollektive reisemidler. Samtidig har vi et næringsliv som er avhengig av god kommunikajon med bil, bane og båt, både regionalt og nasjonalt/internasjonalt. 6.2 Vedtatt samferdselspolitisk fundament for Trondheimsregionens arbeid inn mot NTP 2014-23 Under er samferdselspolitisk fundament gjennomgått. Tekst i kursiv er vedtatt i Trondheimsregionen-regionrådets møte 17. juni 2011, øvrig tekst er en nærmere utdyping, dette presenteres også i egen brosjyre fra Trondheimsregionen. Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad -Jaktøyen Et hovedkrav fra Trondheimsregionen til NTP 2014-23 er at nødvendig statlig medfinansiering av E6-sør Tonstad- Jaktøyen skal inn i første 4-årsperiode i NTP 2014-23. E6 sør for Trondheim er en viktig nasjonal korridor. Veien har stor betydning for effektiv transport og utvikling av næringslivet i hele landsdelen. Strekningen Tonstad-Jaktøyen er 9,6 kilometer lang. Den har bare to felt og en trafikkbelastning på 12 000 til 26 000 kjøretøyer per døgn. Resultatet er køer og ulykker. Ny E6 Sør er planlagt med fire felt, midtrekkverk og planfrie kryss. Utbygging startet høsten 2011. Prosjektet er så langt finansiert utelukkende med bompenger. Det er et minimumskrav at Staten bidrar med 600 millioner kroner. Nytt knutepunkt for godstransport Realisering av nytt logistikknutepunkt for godstransport i Trondheimsregionen skal inn i NTP 2014-23. Det skal etableres gode løsninger som ivaretar godstransport både på bane, båt og bil. Brattøra vil være for liten som godsterminal i framtida. Et nytt logistikknutepunkt må derfor komme på plass utenfor Trondheim sentrum. Godstransport med bane, båt og bil må sees i sammenheng. Målet er å gi næringslivet effektiv transport samtidig som vi reduserer utslippene av klimagasser. En større andel av godsmengdene skal fra bil over til båt og bane. Det er viktig å få en ny terminal inn i Nasjonal Transportplan for 2014-2023. Da kan utbygging starte rundt 2020. Trondheimsregionen har deltatt i prosjektet og ønsker å ha en rolle også videre. Lokalisering er en utfordrende prosess. Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Miljøpakken for Trondheim er viktig for hele Trondheimsregionen ved at kollektivtrafikken får prioritet og rask fremføring inn til/gjennom byen. Takstpolitikken for kollektivtrafikk og rutestruktur skal videreutvikles for å gjøre regionale reiser mer attraktive. Miljøpakken for transport har gitt kollektivtrafikken i Trondheimsregionen et kraftig løft. I Trondheim har kollektivbruken økt med ca. 30 prosent siden 2008. Da kom de første tiltakene med blant annet gjennomgående kollektivfelt. Side 13

I 2011 ble takstene satt kraftig ned. På ett år har antall passasjerer i pendlerregionen rundt Trondheim økt med 27 prosent. Økningen inne i bysonen er 11 prosent. Biltrafikken i Trondheim gikk ned med ca. ti prosent etter at innkreving av bompenger startet våren 2010. Kombinasjonen av bompenger og bedre kollektivtilbud har gitt resultater som er lagt merke til nasjonalt. Regionen har fått en mer effektiv og miljøvennlig persontransport. Det har aldri før vært så gunstig å reise kollektivt i Trondheimsregionen. Trondheimsregionen ønsker å videreutvikle satsingen på kollektivtransport med lave takster, bedre rutetilbud, materiell med høy kvalitet og nye tiltak som bedrer framkommeligheten. Målbare resultater styrker muligheten for å få ytterligere belønningsmidler fra staten. Bedre hurtigbåt mellom Fosen og Trondheim Hurtigbåtsambandet fra Fosen er en del av det regionale kollektivtrafikktilbudet i Trondheimsregionen og skal prioriteres. Flere avganger er ønskelig både mellom Vanvikan-Trondheim og Brekstad-Trondheim. En kampflybase på Ørlandet vil påvirke behovet betydelig på sambandet til og fra Brekstad. Utbygging på Brattøra gjør hurtigbåten mer attraktiv. En ny tverrforbindelse for gående og syklende gir direkte adkomst til Midtbyen. Terminalen skal flyttes tett inntil tverrforbindelsen. Kommunene skal bidra til økt kollektivbruk Kommunene i Trondheimsregionen skal tilrettelegge for økt kollektivtrafikk gjennom arealpolitikken. Innfartsparkering og kollektivtrafikknutepunkt må utvikles. Kommunene i Trondheimsregionen slutter opp om retningslinjene i Interkommunal arealplan (IKAP). Det skal bygges tettere og nært kollektivårene. Kommunene skal forsterke dagens sentra, ikke utvikle nye. Gode anlegg for innfartsparkering må etableres raskt for å oppmuntre til mer bruk av kollektivtransport. Trønderbanen skal ha dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk drift Trønderbanen videreutvikles gjennom elektrifisering til Steinkjer. Målet er kvartersfrekvens på strekningen Trondheim-Stjørdal gjennom utvikling av dobbeltspor. Frekvens for regionale tog mot sør skal også forbedres. Det skal arbeides for reisetid Trondheim-Steinkjer ned mot en time. Dobbeltspor på deler av strekningen er nødvendig for å få til avgang hvert kvarter mellom Trondheim og Stjørdal. Reisetid på ned mot en time mellom Trondheim og Steinkjer gir effektiv kollektivtransport i områder med høyt folketall og mange store arbeidsplasser, noe som vil overføre transport fra bil til tog. Dette vil være et viktig bidrag til regionforstørring, og ha positiv virkning for både Trondheim, Stjørdal og Innherredsbyene. Vedtak om elektrifisering av Trønderbanen haster før NSB avgjør om selskapet skal kjøpe ellokomotiver eller diesellokomotiver ved utskifting av dagens materiell. Elektrifisering vil gi gjennomgående rutetilbud i Trøndelag uten skifte av materiell i Trondheim. Det vil også gi et bedre og hyppigere rutetilbud for reisende mot sør. El-drift er et viktig miljøtiltak. Trondheim -Oslo første strekning med høyhastighetstog Strekningen Trondheim-Oslo skal være første høyhastighetsbane i Norge, uansett hvilket konsept som velges. Trondheimsregionen arbeider for at strekningen Trondheim-Oslo blir den første som får høyhastighetstog i Norge. Målet står fast uavhengig av hvilken løsning som måtte bli valgt for hastighet og antall stasjoner. På denne strekningen er det flest passasjerer å hente fra flytrafikken. Oslo-Gardermoen er allerede bygd ut for høy fart (210 km/t). Utbygging for høyhastighet (200-250 km/t) videre mot Hamar er under utredning. Med et vedtak om høyhastighet til Hamar vil man ha kommet et godt stykke på vei i retning Trondheim. Meråkerbanen må få svensk standard Meråkerbanen må rustes opp og elektrifiseres for gods- og persontrafikk fra øst. Side 14

Elektrifisering gir gjennomgående trafikk på tvers mellom Norge og Sverige. I dag må materiell skiftes på grensa. Samme standard på norsk som på svensk side åpner nye muligheter i form av mer effektive godstransporter og sammenhengende reiseruter Trondheim-Sundsvall/Stockholm. Flere utenlandsruter fra Værnes Satsingen i Trondheimsregionen krever gode internasjonale flyforbindelser. Direkteruter til flere utenlandske byer er nødvendig for å styrke Trondheimsregionens konkurransekraft og attraktivitet. Kunnskapsmiljøene våre er internasjonalt orientert, næringslivet preget av økende globalisering. Gode flyforbindelser må til for å tiltrekke seg internasjonal kompetanse og utvikle nye markeder. Bedre stamveger sørover til Sør-Norge /Europa E6 Jaktøyen-Oppland grense og rv3 er hovedårene til Sør-Norge/Europa og må styrkes gjennom prioritering av ny E6 gjennom Melhus/realisering av Trondheimsvegen-prosjektet. Samlet utbygging av vegsystemet sørover fra Trondheim er av stor nasjonal betydning. E6 til Oppland grense og Riksveg 3 til Hedmark grense danner korridoren mellom sør og nord i Norge. Det er behov for en helhetlig og kontinuerlig utbygging framfor flikking på flaskehalser. Utbe dring av E39 i Orkdal E-39 Harangen-Gjølme må realiseres for å oppnå sammenhengende vegstandard fra Trondheimsregionen mot vest. E39 Høgkjølen-Harangen åpnes i 2014-2015. Videreføring fra Harangen til Gjølme i Orkdal er ikke planlagt. E 39 er en nasjonal stamveg. Standardbrudd er uheldig. Den aktuelle strekningen er en forlengelse av den såkalte Laksevegen fra Hitra og Frøya. Bedre veg til Klæbu Fv 704 til Klæbu er et viktig prosjekt for Trondheimsregionen som utløser store næringsarealer med lav arealkonfliktgrad. Dagens veg har lav standard. Den er ikke tilpasset trafikkmengden og mangler gang- og sykkelveg. En utbedring av denne ca. seks kilometer lange strekningen mellom Trondheim og Klæbu er av avgjørende betydning for å utnytte det store næringsarealet på Tulluan. Tulluan er prioritert som et av regionens viktigste næringsområder. En god vegforbindelse er en investering for å bygge ut store næringsarealer uten å bygge ned viktige landbruksressurser i regionen. 7 Interkommunale planoppgaver i perioden INTERKOMMUNAL AREALPLAN Det er fastsatt at Interkommunal arealplan (IKAP) skal videreføres når det foreligger mer kunnskap om lokalisering av nytt logistikknutepunkt, og senest sommeren 2012. Skisse til planprogram (Endelig planprogram vil bli vedtatt i Trondheimsregionen-regionrådet): IKAP skal fortsatt ha attraktivitet og miljø- og klimavennlig areal- og transportutvikling som utgangspunkt. IKAP-rulleringen skal tilrettelegge for nasjonal beslutning om realisering av nytt knutepunkt for godstrafikk bane, båt og bil må sees i sammenheng Dimensjonering og lokalisering av tilstrekkelige store regionale næringsarealer Realisering bidra til planavklaring og utbygging av de store næringsarealene Vektlegge at kommunene har tilstrekkelig næringsareal i forhold til egne forutsetninger og muligheter, herunder ivareta senterstruktur/rikspolitisk bestemmelse om kjøpesenter (Sammen med fylkeskommunene). Samlet statistikkgrunnlag og befolkningsprognoser, videreutvikling av den regionale boligfeltbasen og felles boligpolitikk. Side 15

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN Det jobbes fortløpende med handlingsplaner og prosjektgjennomføring i forhold til Strategisk næringsplan. Planen skal evalueres i 2012. Det vil bli vurdert nærmere oppfølging av planen i denne prosessen. Kommunene bør i sine planstrategier ta opp eventuelle forslag om planoppgaver som de ønsker skal tas opp interkommunalt, enten ved å utføre felles planarbeid gjennom Trondheimsregionen eller ved at Trondheimsregionen ivaretar samordning mellom kommunene. Et område som nå vurderes er beredskapsplaner i forhold til klimautfordringer. Side 16