«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)



Like dokumenter
Demokrati & medborgerskap i et tverrfaglig perspektiv Heidi Biseth, Ph.D. Førsteamanuensis

Flerkulturelt mangfold en ressurs i opplæringen? Hva viser eksemplene?

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Mangfoldskompetanse i undervisning

PENSUM VÅREN 2015 SWAHILI. Institutt for språk og litteratur NTNU

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Last ned Må vi snakke om demokrati? Last ned. Last ned e-bok ny norsk Må vi snakke om demokrati? Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Undervisning i barnehagen?

Skoleleder i en flerkulturell skole?

HVA ER TOLERANSE? IKS praksisforum 24/9-2014

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå

Universell utforming i et etisk perspektiv

PEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

Internasjonalisering i grunnskolen

Flerspråklig utvikling

Å utvikle en styrkende skolekultur.

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål

Inkluderende læringsfellesskap i en felleskulturell skole. Sigrun Aamodt

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

SATSINGEN VURDERING FOR LÆRING. Utdanningsdirektoratet

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi

Lærerstudenter med praksis og feltstudier fra Afrika bedre lærere hjemme?

Prinsipprogram. For human-etisk forbund Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Forebygging av radikalisering gjennom å bygge demokratisk kultur

Samfunnsfag 8. trinn

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen

Internasjonale menneskerettigheter

Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk Høgskolen i Nesna

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Å skrive på et andrespråk

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

God undervisning hvordan forstår vi det?

Alle dager kl på rom z612.

Last ned Demokrati på timeplanen - Janicke Heldal Stray. Last ned

Annika Odland og Anniken S. Odland Verdal 21. oktober 2015

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016

Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013

Kunst, kultur og kreativitet

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar Lars Arild Myhr, SePU.

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:

SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN Barnas beste - 1Alltid i sentrum

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

innhold forord... 9 uenighetsfellesskap... 11

Grunnleggende litterasitetsutvikling: Om kunnskaper, ressurser og tid. Marte Monsen

Stort ansvar (god) nok læring?

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Forord Kapittel 1 Om demokratisk praksis i skolen Janne Madsen og Heidi Biseth Om boka Referanser... 20

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige demokratiske samfunn

Ledelse, skole og samfunn

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Implementering av kvalifikasjonsrammeverket erfaringer fra Universitetet i Stavanger

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget.

Språklig og kulturelt mangfold en ressurs i opplæring. Er det på tide å ta ressursperspektivet på alvor?

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS

Virksomhetsplan

Lærarkompetanse i den fleirkulturelle skulen. Astrid Tolo INSTITUTT FOR PEDAGOGIKK Det psykologiske fakultet UiB

HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere

EN SKOLE FOR FRAMTIDA

Kvalifisering for profesjonskarrierer. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier

Spillbasert læring i skolen: Muligheter og utfordringer for læreren. Kenneth Silseth Postdoktor, Institutt for pedagogikk, UiO

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Innhold. Forord Del 1 TEORETISKE PERSPEKTIVER OG TILNÆRMINGER VED PEDAGOGISK SYSTEMARBEID... 13

Fortellinger om læreridentitet

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no

I menneskerettighetene for barn heter det at:

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Innspill til Nasjonal institusjon: Undervisning i menneskerettigheter må styrkes

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Last ned Mangfoldskompetanse - Åse Røthing. Last ned

Transkript:

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion og samfunnsfag heidi.biseth@hbv.no Utdanningsdirektoratets konferanse 17. november 2015

Kultur en begrepsavklaring Kultur = den komplekse helhet av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus, skikker, ferdigheter, vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn Individet i en gruppe Ulike kulturer mellom grupper Nytt individ inn i gruppe

Hva legges i mangfoldsbegrepet (i norsk skole)?

Hva burde legges i mangfold? Superdiversity - hypermangfold En form for kompleksitet som overgår det vi tidligere har opplevd: HVORFOR BRUKE BEGREPET? Dynamisk samspill av variabler: - opphavsland - migrasjonskanaler/-årsaker - juridisk status - sosial/kulturell kapital - tilgang til arbeidsmarkedet - lokalitet - samfunnsmessig respons på mangfoldet

Flerkulturalitet som mangfold Definisjon av begrepet flerkulturalitet - sub-kulturelt mangfold - perspektivmangfold - gruppemangfold Hvem utgjør minoritetsgrupper? Koble til demokrati og demokratisk beredskap.

Mangfold som avvik eller normalitet? Det norske ideal om likhet mangfold = avvik Hannah Arendt: mangfold = normalitet + conditio per quam for politisk liv Konklusjon: Demokrati mangfold

Hvordan forstå demokrati? Som metode Som innhold Utdanning om demokrati Utdanning for demokrati Utdanning gjennom demokrati

To sider av samme sak?

Utvikling av medborgere Begrepenes samspill Likhet og/eller jevnbyrdighet Flerkulturell utdanning Demokratisk utdanning Å leve sammen Praktiske implikasjoner Verdensborger-ånd

Hvordan kan skolen jobbe på en helhetlig måte for å skape mangfoldskompetanse i lærerstaben og blant elevene? Skolebasert kompetanseutvikling En felles lærende organisasjon Jobbe med begrepene i det profesjonelle fellesskapet i skolen

Banks (2009, s. 15) dimensjoner av ME Innholdsintegrasjon I hvilken utstrekning lærere benytter eksempler og innhold fra en variasjon av kulturer i sin undervisning Kunnskapskonstruksjon Lærere hjelper elevene å forstå, undersøke og vurdere hvordan implisitte kulturelle forståelse, referanserammer, perspektiver og forutinntatthet påvirker hvordan kunnskap konstrueres Rettferdighetspedagogikk Når lærerne endrer sin undervisning slik at den legger til rette for gode skoleresultater for elever med ulik bakgrunn (etnisitet, kjønn, klasse, m.m.) Flerkulturell utdanning (ME) Bekjempelse av fordommer Være oppmerksom på elever (og læreres) holdninger og hvordan de kan endres gjennom valg av undervisningsmetdoer og læremateriell En bemyndigende skolekultur Praksiser som gruppere og setter merkelapper på mennesker, misforhold i faglig måloppnåelse, samhandling mellom lærere og elever på tvers av etniske grupper undersøkes og granskes for å skape en skolekultur som bemyndiger elever fra ulike grupper.

Det er ikke tilstrekkelig at det er OK å være annerledes eller forskjellige. Det er heller ikke tilstrekkelig at vi skal se på mangfold som en ressurs. Ulikhet/forskjellighet/ flerkulturalitet mangfold er normalitet.

Spørsmål til slutt Hvorfor er vi så opptatt av «de andre»? Hvorfor begrense «de andre» og mangfold til noen grupper med innvandrerbakgrunn? «Mangfold som en ressurs» - hvorfor og hvordan?

Referanser Andersen, B. and Biseth, H. (2013). The Myth of Failed Integration: The Case of Eastern Oslo. City & Society (25), 1, 5-24. Arendt, H. (1998). The Human Condition. Chicago: University of Chicago Press. Banks, J. A. (2009). Diversity, group identity, and citizenship education in a global age. In J. A. Banks (Ed.), The Routledge International Companion to Multicultural Education (pp. 303-322). New York: Routledge. Berger, P. L., & Luckmann, T. (1991). The Social Construction of Reality: A Treatise in the Sociology of Knowledge. London: Penguin Books. Biseth, H. (2014). MÅ vi snakke om demokrati? I: J. Madsen og H. Biseth (red.), Må vi snakke om demokrati? Om demokratisk praksis i skolen (s. 25-45). Oslo: Universitetsforlaget Biseth, H. (2012). Flerkulturalitet som en demokratisk ressurs: teoretiske perspektiver og praktiske implikasjoner. I: Berge, K. L. og Stray, J. H. (red.), Demokratisk medborgerskap i skolen (s. 234-252). Bergen: Fagbokforlaget Biseth, H. (2012). Citizenship Education in Scandinavian Multicultural Schools: A Comparative Study of Students' and Teachers' Perceptions. Citizenship Teaching and Learning, 7, 1, 71-88 Nyléhn, J. og Biseth, H. (2015). En utvidelse av begrepet mangfold, Norsk Pedagogisk tidsskrift, 99, 3, 307-318 Parekh, B. (2006). Rethinking Multiculturalism: Cultural Diversity and Political Theory. Basingstoke: Palgrave Macmillan. Vertovec, S. (2007). Super-diversity and its implications Ethnic and Racial Studies, 29(6), 1024-1054