Ski kommune Plan- og utviklingsavdelingen Postboks 3010 1402 Ski La21 Forumets uttalelse til Forslag til planprogram for Ski kommuneplan 2011-2022 og kommunedelplaner for Ski og Langhus sentrumsområder La 21 Forumet i Ski viser til saksnr 09/619 (kommunens brev datert 30.10.2009) og informasjonsmøte den 10.12.09. Forumets merknader følger nedenfor. Ski kommuneplan 2011-2022 Utkast til planprogram (Kun de avsnittene vi har merknader til er tatt med nedenfor. Forslag til tekstendringer og merknader er skrevet i kursiv): 2.2 Hensikten med planarbeidet Når rulleringen er gjennomført skal Ski kommune ha en kommuneplan som: -fungerer som overordnet politisk og administrativt styringsverktøy både på lang og kort sikt. -legger til rette for utvikling av Ski som et klimanøytralt lokalsamfunn der det er godt å vokse opp, attraktivt å bo, jobbe og drive næring (MERK: Vi foreslår at hensynet til barns oppvekst uttrykkes eksplisitt. Det kan være at hensynet til de eldste også bør nevnes. Det bør tydeliggjøres at Ski ikke bare skal favorisere de produktive). -bygger på regionale mål og strategier for en konkurransedyktig og bærekraftig hovedstadsregion -bidrar til økt forutsigbarhet, konsistens og tydelighet i dialogen med omverdenen, både lokalt og regionalt. 3.1 Informasjon og medvirkning Et planprogram er... Alle målgrupper skal få mulighet til involvere seg, men spesielt vil barn og unge bli ivaretatt i denne rulleringen. (MERK: At det nevnes at barn og unge skal involverse er positivt, men her burde det også stå noe mer konkret om hvordan dette skal gjøres, f.eks. om skolebarn skal involveres (f. eks til å peke på arealer som er av særlig verdi for barna)). 3.3 Organisering og politisk behandling Formannskapet er... Eksterne referansemiljøer og bidragsytere (regionale myndigheter, Follorådet, nærings- og kompetansemiljøer, interesseorganisasjoner, bl.a. for barn- og ungdom.
4.2 Arealbruksstrategier, med fokus på sentrumsutvikling og fortetting Langsiktige prinsipper for arealutvikling Planarbeidet vil trekke opp prinsipper for arealutvikling i Ski kommune i et langsiktig perspektiv (30-40 år). Følgende temaer vil stå sentralt: -utbyggingsretninger for kollektivknutepunktene Ski og Langhus og langsiktige grenser mellom tettstedsutvikling og jordbruksarealer -rammer for og volum på boligbygging, med hovedvekt på kollektivknutepunktene Ski og Langhus -lokalisering av ulike typer næring: kunde- og arbeidsplassintensive virksomheter, handel med plasskrevende varer, lager/logistikk -utvikling av et kapasitetssterkt og miljøvennlig transportsystem -definering og forvaltning av landbruks-, natur- og friluftsområder I kommuneplanen og ved senere regulering vil det bli gitt rekkefølgebestemmelser som sikrer at tilfredsstillende teknisk og sosial infrastruktur er på plass før områder utbygges/transformeres. Bruk av Plan- og bygningslovens nye bestemmelser om hensynssoner vil bli vurdert for eksempel ved avgrensning av fremtidig tettstedsutvidelse mot landbruk og for viktige friluftsområder, bl.a. Follomarka. (Merk: Vi foreslår at Follomarka innarbeides i kommuneplanen. Se også våre merknader til 6.3). Den attraktive byen (MERK: Tilhørlighet inngår i gjeldende kommuneplans visjon. Vi foreslår at det eksplisitt bør stå i kommuneplanen for 2011-2022 at kommunene skal oppleve tilhørlighet. Hvis det blir for voldsomme omveltninger på kort tid og stedene blir helt endret og mister sin identitet. Mange av de som bor i Ski allerede vil føle at stedenes identitet, stedene der de hører hjemme, går tapt. Dette er et viktig moment som vi foreslår tas inn slik at det ikke ensidig pekes på behov for å endre stedene for å trekke seg til seg de beste folkene. Fremtiden vil preges av konkurranse mellom byer. De beste byene får de beste borgerne og de beste arbeidsplassene. Attraktivitet er ikke bare fysiske bykvaliteter med grøntområder, infrastruktur og arbeidsplasser. Det er også kulturliv, åpenhet, trygghet og mangfold. Kultur beskrives som hjertet i byplanleggingen. Det er konsentrasjonen av mange ulike funksjoner som gir byene og tettstedene vekstkraft og gjør dem atraktive. Sterk forventet vekst i innbyggere og arbeidsplasser i hovedstadsområdet gir muligheter til å utvikle Ski tettsted til et attraktivt småbysamfunn med et differensiert og fremtidsrettet næringsliv, rikt kulturliv og godt bo-og oppvekstmiljø. Ønsket om handel, service, kunnskapsbasert næring og konsentrert utbygging må balanseres mot ønsket om å utvikle en by som er god å leve i, med eller uten barn. Det skal legges vekt på god og trygg framkommelighet for gående og syklende. Bymiljøet skapes av livet som leves i og mellom bygningene. Bebyggelse og infrastruktur skal legge til rette for god livskvalitet og uttrykke rent arkitektonisk det samfunnet vi er på vei mot. Samtidig skal det legges vekt på å ivareta, og foreta en god tilpassing til, tidligere tiders
bygninger som har kvalitet og avspeiler tettstedets historie. Dette er krevende å gjennomføre og forutsetter nye og tettere samarbeidsformer mellom offentlige og private aktører. Det bør utvikles strategier for hvordan god byplanlegging og samarbeid mellom offentlige og private aktører kan bidra til bærekraftige løsninger. Det er viktig med effektive organisasjonsmodeller, planredskaper og virkemidler for vellykket transformasjon innenfor by- og tettstedsstrukturen. Et viktig stikkord for dette arbeidet vil være tettstedsvekst og omforming med kvalitet og ivaretagelse av stedets historie. Egne kommunedelplaner for sentrumsområdene i Ski og Langhus Utvikling av regionsenteret Ski vil ha førsteprioritet i kommuneplanperioden. Kommunedelsenteret Langhus har imidlertid også en viktig regional funksjon i kraft av å være koplet til det regionale jernbanenettet. Langhus bør utvikles med mange boliger, og med arbeidsplasser som kan rekruttere fra et regionalt arbeidsmarked. For sentrumsområdene i Ski og Langhus utarbeides det egne kommunedelplaner parallelt med kommuneplanrulleringen. Planprogram for de to kommunedelplanene ligger ute på høringsamtidig med planprogrammet for kommuneplanen, med samme høringsfrist. Grensesnittet mellom ny kommuneplan og de to kommunedelplanene vil bli avklart i selve planarbeidet. Det skal m.a, tas hensyn til hvordan man best kan få sikret at det avsttes tilstrekkelig med grønne områder (strukturer) for den økende befolkningen og at det er god forbindelse mellom friluftsområdene i tettbebyggelsen og markaområdene. (MERK: Av boligannonser ser vi at god tilgang til friluftsarealer er viktig for folks trivsel.). 6.3 Regionalt samarbeid I hovedstadsregionen pågår det flere relevante samarbeidsprosjekter som planprosessen vil ta hensyn til. MERK: Det er viktig å se på friluftsarealene i et Follo-perspektiv. Vi viser til Follorådets regionale føringer for samordnede kommuneplaner, der det i punkt 3.2.3 er formulert et delmål A som lyder: Follomarka som et delvis sammenhengende regionalt natur-, frilufts-, og rekreasjonsområde skal defineres mtp hva den omfatter, hvilke kvaliteter som er viktig å ta hensyn til og hvordan den kan forvaltes. Dette bør omtales som tema som skal behandles i kommuneplanarbeidet. Samordnet kommuneplanlegging i Follo Kommunene i Follo er enige om at arealutvikling og utbyggingsmønster i Follo skal baseres på prinsippene om en bærekraftig utvikling, der et arealeffektivt utbyggingsmønster, bevaring av naturgrunnlaget og tilrettelegging for miljøvennlig transport står sentralt. Follokommunene har i flere år arbeidet med samordning av kommuneplanene, og kommunene er nå i stor grad i takt med tanke på tidspunkt for rullering. Målet med å samordne kommuneplanleggingen er at kommunenes arealplanlegging skal henge enda bedre sammen på tvers av kommunegrensene. Felles strategier kan også styrke Follos interesser ovenfor regionale og nasjonale myndigheter, og gi effektiviseringsgevinster. Jfr. for øvrig pkt.4.1. 6.5 Nasjonale føringer og retningslinjer
Planarbeidet må ta hensyn til rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer, samt relevant nasjonalt lovverk: Plan- og bygningsloven Rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) (MERK: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden) Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming (ikke endelig vedtatt) Annet nasjonalt lovverk og retningslinjer m.v MERK: Norge har skrevet under på at vi skal følge opp Den europeiske landskapskonvensjonen. Hverdagslandskapet er først og fremst kommunenes arbeidsområde, uansett om det er uvanlig vakkert eller høyst ordinært. Den europeiske landskapskonvensjonen kan hjelpe oss til å fremme bedre kvalitet og sammenheng i utviklingen av by og bygd, jf. Miljøverdepartementets brosjyre T-1475, se også merknad til 7.1. 7. Utredningsbehov 7.1 Behov og opplegg for utredninger av planens virkninger for miljø og samfunn Ved rullering av kommuneplanens arealdel skal planens konsekvenser for miljø og samfunn utredes. Loven setter konkrete rammer og krav til innhold i denne utredningen. Alle nye utbyggingsstrategier og konkrete forslag til framtidig arealbruk må derfor vurderes. For å utføre dette arbeidet på en tilfredsstillende måte skal alle forslag til fremtidig utbygging inneholde: Beskrivelse av forslagets innhold og arealformål Kartfesting av foreslåtte omdisponerte arealer Beskrivelser av arealenes beskaffenhet og innhold
(MERK: VI foreslår at det skrives eksplisitt at det skal fremgå hva slags arealer som omdisponeres (nåværende arealbruk, størrelse og beliggenhet) og ny arealbruk etter planen.) Følgende temaer skal legges til grunn ved utredning og vurdering av foreslåtte arealendringer. Dersom man i det videre arbeidet finner at enkelte tema likevel ikke skal konsekvensutredes, skal begrunnelsen for unntak nevnes: Transport og trafikksikkerhet, herunder også fremkommelighet for gående, syklende og dem med spesielle behov (universell utforming) (MERK: Det bør klargjøres i hilken grad kommuneplanen legger til rette for at en større del av transporten kan foregå på sykkel eller til fots (legges vekt på et effeektivt (snarveger) og sammenhengende gang-sykkelnettverk). Næringsutvikling og sysselsetting Sentrumsutvikling/ -struktur Infrastruktur og kommunale tjenester Befolkningsprognoser (MERK: Her bør det utredes for minst tre ulike alternativer av befolkingsvekst (lav, middels, høy). Risiko og sårbarhet Samfunnssikkerhet kulturlandskap Økonomi/ressursbruk Landskap og estetikk (Landskapet er mer enn det vakre jordbrukslandskapet som inngår i i punktet nedenfor - jf. merknad til 6.5 om Den europeiske landskapskonvensjonen som omhandler hverdagslandskapet,) Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap Jord- og skogbruksressurser/arealregnskap
Støy Biomangfold, naturverdier, vassdrag Friluftsliv, rekreasjon og grøntstruktur og barns lekeområder Klimagassutslipp og forurensning, ytre miljø Energiøkonomisering (MERK: Vi forutsetter at konsekvensene for de områdene/stedene/bygningene som er vernet på grunn av natur- eller kulturminneverdier i henhold til gjeldende kommuneplan vil bli klargjort gjenneom utredningsprogrammet.). Enkeltinnspill vil bli vurdert mot planprogrammets føringer, og kommunen vil ved sluttbehandling av planprogrammet ta stilling til hvilke forslag som skal vurderes videre i planarbeidet. Det vil bli benyttet en enkel verdi- og konsekvensvurdering for alle foreslåtte utbyggingsområder. Planfaglige betraktninger og temakart vil ligge til grunn for vurdering av verdi og konsekvenser. I stor grad skal temakartene baseres på utredninger og kartlegginger som allerede er utført, og som er tilgjengelige på nasjonale og lokale databaser. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- ------------- Kommunedelplan for Ski sentrum - utkast til planprogram 2. Mål og rammer for planarbeidet Vi foreslår at følgende mål tas inn som et eget strekpunkt øverst på side 3: - Ski sentrum skal være et trivelig sted. Det skal legges vekt på estetikk, ivaretakelse av tettstedets historie og identitet, gis rom for trivelige grønne områder, som ikke er belastet av for mye støy eller slagskygge, for lek og avkopling. Nasjonale og internasjonale erfaringer peker på følgende temaer som viktige i god byutvikling: Mangfold: i den gode byen blandes ulike funksjoner som bolig, arbeid, utdanning, forskning, handel, kultur og fritid Konsentrasjon: sats på transformasjon og fortetting framfor byspredning. Konsentrasjon av ulike funksjoner gir dynamikk.
Identitet: søk etter det som er unikt for stedet, både i lys av historie og fremtidsmuligheter Urbane, miljøvennlige transportsystemer: forbedret kollektivtransport, tilrettelegging for gående og syklende og redusert behov for bilbruk. Kvalitet i det offentlige rom: Ta vare på og videreutvikle kvaliteter i utemiljø (herunder også kulturminner og kulturmiljøer) og grøntområder (herunder også naturmangfold) Økonomisering med energi og naturresurser i bymiljøet 4. Hovedtemaer og utredningsbehov. Kommunedelplan for Ski sentrum bør omfatte følgende temaer: Visjon og mål for byutviklingen Verdiskaping og arbeidsplasser Boliger Grøntstruktur (inkludert naturmangfold) og byrom Transportsystem, herunder sammenhengende gang- og sykkelnettverk - Ski som sykkelby Parkering Miljø og samfunnssikkerhet Kulturminner og kulturlandskap og estetikk 4.1 Visjon og mål for byutviklingen Planen skal legge til rette for byvekst med kvalitet. Målet er en byomforming med høy miljøprofil som gjør Ski til en mer attraktiv småby, både for innbyggere og næringsliv. Fremtiden vil preges av konkurranse mellom byer. Attraktivitet er ikke bare fysiske bykvaliteter, infrastruktur og arbeidsplasser. Det er også kulturliv, åpenhet, trygghet og mangfold. Kultur beskrives som hjertet i byplanleggingen Det er konsentrasjonen av mange ulike funksjoner som gir byene og tettstedene vekstkraft og gjør dem attraktive. Sentrale mål i arbeidet vil være å - etablere visjoner for hvordan Ski kan bli en fremtidsby innen områder som klima, miljø og byutforming -avklare hvilken rolle Ski ønsker å spille som ett av flere viktige knutepunkter og tettsteder i hovedstadsregionen -tilføre Ski-byen kvaliteter både i ny og eksisterende bebyggelse, byrom og grøntarealer, kulturmiljøer og kulturelle tilbud. Sikre viktige grønnstrukturer, natur og ivareta eksisterende miljøkvaliteter. Det legges vekt på å ivareta, og foreta en god tilpassing til, tidligere tiders bygninger som har kvalitet og avspeiler tettstedets historie. Utvikle et effektivt og miljøvennlig transportsystem - legge vekt på å utvikle Ski som sykkelby Tilrettelegge for varierte bymessige e funksjoner og god service Tilrettelegge for arbeidsplassintensive virksomheter i kort gangavstand fra Ski stasjon
Avstemme tilfanget av boliger i sentrum mot øvrige behov og funksjoner som skal dekkes i de sentrums- og stasjonsnære områdene. 5. Føringer for arbeidet Vi viser til våre merknader ovenfor til kommuneplanen. Naturmanfoldloven vil også gjelde for tettbygde steder. 6. Utredningsbehov Vi viser til våre merknader til kommuneplanen. Vi ser dessuten behovet for å få klargjort skyggekastingen av ny bebyggelse og estetikk og foreslår at følgende tema tas med: Skyggekasting av nye bygg/tilbygg skal klarlegges ved at man kartlegger slagskygge ved sommer og vinter for alternative utnyttelsesgrader.. Estetikk/landskap Kommunedelplan for Langhus sentrumsområde 4. Hovedtemaer og utredningsbehov Vi foreslår at det tas inn et punkt om ivaretakelse av kukturminne- og landskapsverdier i tillegg til naturverdier. 4.1 Visjon og mål for tettstedsutviklingen... Når det gjelder omtalen av grøntområder og rekreasjonsområder, så vises det til at en student ved UMB, Guro Emili Næss, har laget en mastergradoppgave over friluftsområder/grønnstruktur på Langhu i 2005. Vi foreslår at det vises til at denne avhandlingen skal være et innspill til planarbeidet. Eksemplar av avhandlingen ligger hos Ski kommune. LA21-forumet sendte brev til Ski kommune 03.11.2005 hvor vi oppfordret til at masteroppgaven ble lagt til grunn for grønstrukturplan for Langhus. 5. Føringer for arbeidet Vi viser til merknader til Kommunedelplan for Ski sentrum 6. Utredningsbehov Ski 15.01.2010-01-14 Inge Utstumo Leder LA21-furumet