Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak 32/14: RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Vedtak i Telemark fylkeskommune - kontrollutvalget Kontrollutvalet rullerer plan for forvaltningsrevisjon. Prosjekt om folkehelsearbeid blir ikkje gjennomført i denne perioden. Kontrollutvalet bestiller oppstart av forvaltningsrevisjonsprosjekt om «Fråfall i vidaregåande skule». Bakgrunn Om videregående opplæring I følge opplæringsloven er det to grupper som har rett til videregående opplæring. Det er ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, jf. 3-1, og voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring. Det siste gjelder fra og med det året de fyller 25 år, jf. 4A-3. I skoleåret 2014/2015 er det 13 videregående skoler (inkludert to private skoler) i Telemark med om lag 6500 elever. Skolene tilbyr alle 12 nasjonale utdanningsprogrammer. 3 av dem fører fram til studieforberedende kompetanse, mens 9 fører fram til yrkeskompetanse. Yrkeskompetansen oppnås enten ved tre år på skole inkludert praktisk opplæring, eller to på skole og to år som lærling i bedrift. Frafall tall og årsaker Å redusere frafall i videregående skole, har vært et satsingsområde i lengre tid. Figuren nedenfor viser imidlertid at andelen som fullfører videregående skole har holdt seg tilnærmet stabil i lengre tid. Samtidig er det viktig å fremheve at de senere årene har det vært en positiv utvikling både for Telemark (rød linje) og for landet som helhet (blå linje). 1
Andelen som har fullført og bestått innen fem år 72 70 68 66 64 62 60 Nasjonalt Telemark Kilde: Utdanningsbarometeret 2014, Utdanningsdirektoratet. Det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder antall som gjennomfører videregående skole. Telemark ligger om lag på landsgjennomsnittet, jf. figuren ovenfor. Videre er det forskjeller mellom ulike grupper. NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) skriver at: Det er flere på studieforberedende utdanningsprogrammer som fullfører videregående opplæring anslagsvis 85 prosent, enn på yrkesfaglige utdanningsprogrammer anslagsvis 55 prosent. Det er flere jenter enn gutter som fullfører videregående opplæring. Det er flere faglig sterke enn faglig svake som fullfører videregående opplæring. Minoritetsspråklige med kort botid og/eller svake norskkunnskaper har høyere frafall enn gjennomsnittet av alle elever. 1 Flere forskningsmiljøer har undersøkt årsaker til frafall i videregående skole. Hovedbudskapet er at skoleslutting sjelden skjer plutselig, men er et sluttpunkt på en lengre prosess som for mange begynner mye tidligere enn i den videregående opplæringen. Videre kan forhold utenfor skolen være en like viktig årsak til frafall som skoleinterne forhold. Når det gjelder de utenforliggende årsakene, oppgir mange at de slutter på grunn av psykiske eller psykososiale problemer. Når det gjelder de skoleinterne forholdene oppgir mange at de er skolelei eller mangler motivasjon for opplæringen. Denne forskningen oppsummeres med at det trengs helhetlige og langvarige tilnærminger til frafallsproblematikken. 2 1 Jamfør rapporten: «Strukturer og konjunkturer: Evaluering av Kunnskapsløftet. Sluttrapport fra prosjektet «Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring», NIFU 2012. 2 Kilder: Nettartikkel på forskning.no: «Tidlig innsats gir mindre frafall» som bygger på forskning publisert av NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring), og rapporten: «Å redusere bortvalg bare skolens ansvar? En undersøkelse av bortvalg ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune skoleåret 2010-2011». Rapport fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) 6/2012. 2
Arbeid for å redusere frafall Etter det vi har funnet ut, startet nasjonale myndigheter det systematiske arbeidet mot frafall i videregående skole med prosjektet «Satsing mot frafall». Prosjekt pågikk fra 2003 til 2005 med forlengelse til 2006. Flere forskningsinstitusjoner evaluerte denne satsingen og kom med konkrete anbefalinger til tiltak. I 2007 publiserte Utdanningsdirektoratet en artikkel som anbefalte disse tiltakene. Samtidig står det at: «Evalueringen påpeker imidlertid at det ikke finnes noen revolusjonerende enkelttiltak for å forhindre frafall. Langsiktig og målrettet arbeid på mange fronter samtidig er det som gir resultater.» 3 I 2010 startet Ny GIV. Kunnskapsdepartementet inviterte fylkeskommunene til et treårig samarbeid for å få ned frafallet i videregående skole. Det ble satset på to hovedprosjekter og hver fylkeskommune fikk 1 mill. kr. øremerket til dette arbeidet. Det ene prosjektet handlet om samarbeid mellom ungdomsskole og videre gående opplæring kalt Overgangsprosjektet. Målet var å sikre bedre gjennomføring i hele det 13-årige utdanningsløpet. Det andre prosjektet handlet om å styrke samarbeidet mellom skolene, Oppfølgingstjenesten(OT), fagopplæringen og NAV kalt Oppfølgingsprosjektet. Målgruppen for dette prosjektet var de samme ungdommene som Oppfølgingstjenesten 4 har ansvar for ungdom mellom 15 og 21 som står utenfor utdanning og arbeid. Etter hvert ble det et eget Statistikkprosjekt også. Både overgangs- og oppfølgingsprosjektet ble evaluert av flere forskningsmiljøer. En evaluering av Overgangsprosjektet oppsummerer med at prosjektet har bidratt til økt fokus på samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner, men at det i mange tilfeller gjenstår arbeid som sikrer at samarbeidet blir varig. En evaluering av Oppfølgingsprosjektet viser at det er stor tiltaksinnsats overfor ungdom som står utenfor utdanning og arbeid. Videre viser den at færre ungdommer er helt passive, og flere er enten i tiltak, i arbeid eller i utdanning. Evalueringen viser også at langt de fleste tiltakene er et samarbeid mellom flere aktører særlig mellom Oppfølgingstjenesten og NAV. I Ny GIV ble det satt som mål at av dem som begynte på videregående i 2010, skal 75 prosent ha fullført innen 5 år (våren 2015), men i Gjennomføringsbarometeret 2014 oppsummeres det med at vi ligger: «godt bak skjema for å nå målet om 75 prosent som fullfører og består.» I 2014 startet satsingen «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Programmet kalles en skrittvis reform, og skal bygge på de forskningsbaserte evalueringene og erfaringene og de gode eksemplene fra fylkeskommunene. Basert på en gjennomgang av sentrale styringsdokumenter for Telemark fylkeskommune som Langtidsprioriteringer(LTP) og Mål- og budsjettdokumenter (MOB), og samtale med sentralt plasserte personer i administrasjonen, ser vi at det jobbes med de ovennevnte nasjonale satsningene i Telemark. Blant annet har fylkeskommunen et betydelig mangfold av tiltak rettet mot å forebygge frafall, samt følge opp ungdom som står i fare for å slutte eller som har sluttet. Gjennom media den siste tiden har vi fått et sammensatt bilde av hvilken betydning denne satsingen har hatt fra TA 21. januar som skriver at alle elever på VG2 Anleggsteknikk ved Nome videregående skole fullfører, til NRK Telemark 10. februar som melder at svært mange lærlinger i kommunal sektor sluttet før lærlingetiden var over sammenliknet med året før. 3 Artikkel: «Tiltak mot frafall i videregående opplæring, 2007», publisert på Utdanningsdirektoratets nettside. 4 Oppfølgingstjenesten er en lovpålagt tjeneste. De skal følge opp ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke er i utdanning eller arbeid, jf. opplæringsloven 3-6. 3
Problemstilling/vinkling Vi ser at bortvalg av videregående opplæring vanligvis er sluttpunktet på en lengre prosess, og det er sammensatte årsaker til bortvalget. Videre ser vi at arbeidet med å redusere frafall i videregående skole har vært langvarig, og tiltaksomfanget er stort. Samtidig viser figuren på side 2 at det foreløpig har gitt nokså begrensende resultater. Årsakene til de begrensede resultatene kan være mange. Det kan skyldes at det er vanskelig å påvirke eller motvirke begrunnelsene og motivene til ungdommene som faller fra. Begrensede resultater kan også skyldes at temaene og tiltakene «treffer» målgruppen dårlig, eller at vedtatte tiltak fra sentralt og fylkeskommunalt hold i varierende grad blir iverksatt. Generelt er det risiko for at prosjekter, midler og tiltak som ligger «utenpå» etablerte strukturer, ikke blir integrert i ordinær drift i tilstrekkelig grad. Vi har bedt to ledere i Avdeling for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune, nevne områder som kan være til hinder eller begrense gjennomføringen av vedtatte tiltak. De peker i hovedsak på risikoer knyttet til selve gjennomføringen av tiltakene ute på skolene, i samarbeid med kommunene, NAV og bedriftene osv. På bakgrunn av ovennevnte foreslår vi følgende problemstillinger: 1. Hvordan er situasjonen i Telemark når det gjelder gjennomføring og frafall i videregående skole? Beskrivende problemstilling. 2. I hvilken grad arbeider de videregående skolene i Telemark for å øke gjennomføringen av videregående opplæring? Avgrenset til delproblemstillingene: a. Hvilke politiske vedtak ligger til grunn for å øke gjennomføringen i videregående skole i Telemark? Beskrivende problemstilling. b. I hvilken grad arbeider skolene for å iverksette tiltak for å øke gjennomføringen? c. I hvilken grad rapporterer skolene om erfaringer og oppnådde resultater på iverksatte tiltak? Avgrensning Vi foreslår at vi undersøker et utvalg av skoler, samt hjelpesystemene (Skolehelsetjeneste, PPT, OT, NAV osv.) knyttet til skolen og kommunen skolen ligger i. Det gir anledning til å gå dypere inn i den enkelte skole, og samtidig gjennomføre et prosjekt som ligger innenfor tildelte ressurser. Det kan være aktuelt å se nærmere på yrkesfaglige utdanningsprogrammer og overgangen fra 2. trinn på videregående skole til videre aktiviteter, siden denne gruppen har størst frafall. Siden fylkeskommunen har et stor antall tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring, ber vi om handlingsrom til å vurdere om alle eller et utvalg av prosjekter og tiltak skal revideres. 4
Kilder for revisjonskriterier Nasjonalt og fylkeskommunalt vedtatte resultatmål, prosjekter og tiltak. Det kan også være aktuelt å bruke dokumenter utarbeidet på skolenivå som kilder for revisjonskriterier. Metode Dokumentgjennomgang Intervju Spørreundersøkelser kan være aktuelt Samle og systematisere statistikk fra ulike kilder som SSB, Skoleporten, Gjennomføringsbarometeret osv. PULS, pedagogisk styringsverktøy Oppstart og leveranse Prosjektet kan etter planen starte i juni, og legges fram for KU ved årsskiftet 2015/16. Prosjektet er i samsvar med Plan for forvaltningsrevisjon 2012-2015 for Telemark fylkeskommune. 5