Sykkelregnskap for Kristiansandsregionen 2009
Forord For første gang foreligger det et sykkelregnskap for Kristiansandsregionen. Formålet med å utarbeide et sykkelregnskap er å evaluere og synliggjøre regionens utfordringer og resultater på sykkelområdet. Sykkelregnskapet inneholder derfor både en beskrivelse av status for sykkeltrafikken, trafikksikkerhet for syklister, hvordan det arbeides for å fremme bruk av sykkel som transportmiddel, og innbyggernes meninger om tilretteleggingen for sykling. 4. juni 2010 ble sykkelstrategi for Kristiansandsregionen 2010-2020 vedtatt av ATP-utvalget. Sykkelstrategien beskriver visjon, målsettinger og innsatsområder for regionen. Innen 2020 skal regionen ha en sykkelandel på 11%, noe som tilsvarer en dobling av sykkeltrafikken på 10 år. Ved å dokumentere status på sykkeltrafikk, innbyggernes tilfredshet og andre viktige faktorer vil det være lettere for både politikere, fagfolk og syklister å følge med på om utviklingen går i riktig retning og målsettingene i sykkelstrategien blir nådd. Neste sykkelregnskap for Kristiansandsregionen utarbeides i 2011. Sykkelregnskapet er utarbeidet i forbindelse med Nordiske sykkelbyer. Prosjektet er delfinansiert av norske Interreg- midler og Den europeiske union gjennom Kattegat- Skagerrak prosjektet Interreg IV A. ATP er et transportpolitisk samarbeid mellom de seks kommunene i Kristiansandsregionen, de to fylkeskommunene på Agder, Statens vegvesen og Agder kollektivtrafikk. Hovedmålet er å løse transportutfordringene på en miljøvennlig og effektiv måte. Det er sentralt å legge forholdene til rette for syklende, gående og kollektivtrafikk. ATP startet som et prosjekt i 2004 og ble permanent samarbeid fra januar 2010. Kristiansandsregionen er gjennom ATP-samarbeidet med i Interreg IV A-prosjektet Nordiske sykkelbyer (2009-2011). Dette er et samarbeid mellom 11 byer i Sverige, Danmark og Norge for å fremme syklingen lokalt. 2
Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 1. STATUS FOR SYKKELTRAFIKKEN I REGIONEN... 4 1.1. Sykkelandel av alle reiser... 4 1.2 Sykkelpasseringer over lokale tellepunkt... 6 1.3 Infrastruktur... 7 2. Trafikksikkerhet for syklister... 8 2.1. Politimeldte sykkelulykker... 8 2.2 Lys- og hjelmbruk blant syklister i Kristiansand... 9 2.2.1. Hjelmtellinger blant syklister... 9 2.2.2. Tellinger av lyktbruk i Kristiansand... 9 3. Syklistenes tilfredshet... 10 3.1. Resultater fra spørreundersøkelse om sykkelvaner, Kristiansand kommune. 10 3.1.1. Hvem svarte på undersøkelsen... 10 3.1.2. Hva bruker syklistene sykkelen til?... 11 3.1.3. Hvorfor sykler syklistene og hvorfor sykler de ikke?... 11 3.1.4. Syklistenes tilfredshet med Kristiansand som sykkelby... 12 3.1.5. Bruk av sykkellys og sykkelhjelm blant syklister... 17 3.1.6. Hva skal til for å få syklister og ikke-syklister til å sykle mer... 18 Oversikt over tabeller Tabell 1: Andel sykkelreiser av alle reiser i Kristiansandsregionen:.4 Tabell 2: Gjennomsnitt antall syklister per dag alle tellepunkter Kristiansand 2009... 6 Tabell 3: Infrastruktur sykkel i Kristiansandsregionen:... 7 Tabell 4: Oversikt over Park&ride- anlegg i Kristiansandsregionen 2010... 8 Tabell 5. Antall syklister med og uten hjelm i morgenrushet ved Sykkelbarometeret... 9 Tabell 6. Tellinger av lyktbruk ved Sykkelbarometeret (Slottet i Kristiansand sentrum)... 9 3
1. STATUS FOR SYKKELTRAFIKKEN I REGIONEN Data for å beskrive status for sykkeltrafikken er hentet fra Reiesevaneundersøkelsen fra 2005, tall fra lokale trafikktellepunkter (bil og sykkel) og informasjon fra ATP-kommunene. Reiesevaneundersøkelsen er den sikreste kilden vi har for informasjon om modal split (sykkelandel av alle reiser) og hvordan innbyggerne bruker ulike transportmidler til ulike fomål. RVU gjennomføres fjerde år og presenteres to år senere, derfor finnes det ikke tall for 2009 på dette tidspunktet. 1.1. Sykkelandel av alle reiser Gang- og sykkeltrafikken i Kristiansandsregionen har hatt en fin utvikling i prosjektperioden til ATP (2003-2009), noe som blant annet skyldes høy fokus på informasjon og holdningskampanjer i kombinasjon med fysisk tilrettelegging. Topografi, klima og et godt utbygd gang- og sykkelvegnett gjør sykling attraktivt. Likevel øker veksten i biltrafikken mer enn veksten i sykkeltrafikken, og sykkeltrafikken utgjør totalt sett en lav andel av alle reiser sammenlignet med byer i Danmark og Sverige. Figuren under viser bruk av ulike reisemidler i hver av kommunene (RVU 2005): Tabell 1: Andel sykkelreiser av alle reiser i Kristiansandsregionen: Søgne 8 % Birkenes 8 % Kristiansand 7 % Vennesla 7 % Lillesand 4 % Songdalen 3 % Vektet gjennomsnitt i regionen: 7 % Andel sykkelreiser av alle reiser som blir foretatt i regionen (vektet snitt) ligger på nærmere 7% (RVU 2005). Detaljer for sykkelandel i kommunene finnes i figur 1. 4
Reisemiddelfordeling Kristiansandsregionen 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Til fots Sykkel Buss Bil 30 % 20 % 10 % 0 % Lillesand Birkenes Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Figur 1: Reisemiddelfordeling i Kristiansandsregionen (RVU 2005) Figuren under viser utviklingen for personbiltransport på innfartsårene til Kristiansand, for buss i regionen og for sykling i Kristiansand. Veksten i biltrafikken har vært ca. 3 % årlig. Et av hovedmålene i ATP- prosjektet var økning av sykkeltrafikken på 20% inn mot Kristiansand sentrum i perioden 2003-2008 (blå stiplet linje). Ved ett av målepunktene for sykkeltrafikk, i Hannevika i Kristiansand var det i perioden 2004-2009 en økning på 16,5%. % Utvikling transportmidler - akkumulert %-vekst 20 18 16 14 12 10 8 Bil Sykkel Kollektiv Sykkel mål Kollektiv mål 6 4 2 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 %. Figur 2: Utvikling i transportmidler i Kristiansand og Kristiansandsregionen Kilde: Handlingsprogram ATP 2008-2009 (Sykkel: Tellepunkt i Hannevika brukt). 5
1.2 Sykkelpasseringer over lokale tellepunkt Det er i dag 4 tellepunkt for sykkel inn mot Kristiansand sentrum: Vesterveien (Hannevika), Oddernesbroa, Lundsbroa og Grim (Setesdalsveien). Det har vært gjort sykkeltellinger på Vesterveien de siste 10-15 årene. De andre tre tellepunktene ble opprettet sommeren 2006. Statens vegvesen og ATP skal i løpet av 2010 også opprette et nytt tellepunkt i Narvika for å fange opp sykkeltrafikken fra øst som ikke går gjennom sentrum. De øvrige ATPkommunene har ikke slike tellepunkt og det bør gjøres manuelle tellinger der minimum en gang i året. Det er Statens vegvesen som drifter disse tellepunktene. Det er noe problemer med at tellestasjonene er ute av drift i perioder, derfor har vi ikke pålitelige tall for alle tellepunkter. De to mest stabile tellepunktene siste fire år har vært Vesterveien og Oddernesbroa, og disse tallene er derfor brukt i statistikken under. Figur 3 viser gjennomsnittlig antall sykkelpasseringer per dag i utvalgte, stabile uker, der ferier og vintersesong er tatt ut (19-27, 32-28 og 42-47). Bortsett fra en nedgang i 2007 har antall sykkelpasseringer over disse målepunktene holdt seg stabilt de siste årene. 2150 Sykkelpasseringer Vesterveien og Oddernesbroa 2006-2009 ukene 19-27, 32-38 og 42-47 2137 2133 2134 Antall sykkepasseringer per dag 2100 2050 2000 1950 1900 2002 2006 2007 2008 2009 Figur 3. Gjennomsnittlig antall sykkelpasseringer stabile uker to tellepunkt De to største innfartsårene til Kristiansand sentrum fra øst og vest, Lundsbroa og Vesterveien har høyest daglig snittpassering. Gjennomsnittlig antall passeringer per dag for 2009 er naturlig nok også lavere i beregningene der alle årets uker er inkludert, i motsetning til stabile uker. Se tabell 2 for detaljer. Tabell 2: Gjennomsnitt antall syklister per dag alle tellepunkter Kristiansand 2009. Sted Dagsgjennomsnitt alle uker 2009 Dagsgjennomsnitt stabile uker (19-27, 32-38 og 42-47) 2009 ODDERNESBRUA 939 1258 VESTERVEIEN 647 880 LUNDSBRUA ØST 1824 2444 GRIM 644 837 Dagsgjennomsnitt alle punkter 1014 1355 6
11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 Sykkelregnskap for Kristiansandsregionen 2009 En grafisk oversikt over gjennomsnittlig antall sykkelpasseringer per uke gjennom hele året for Vesterveien og Oddernesbrua er vist i Figur 4. Dagsgjennomsnitt sykkelpasseringer vist ukentlig, Vesterveien og Oddernesbrua 2009 3500 Antall sykkelpasseringer per dag 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 VESTERVEIEN SYKKEL ODDERNESBRUA SYKKEL 1 43 45 47 49 51 3 5 7 9 Uke nummer Figur 4. Gjennomsnittlig antall sykkelpasseringer to tellepunkt Kristiansand 2009 1.3 Infrastruktur Alle kommunene i Kristiansandsregionen har et tilbud av gang- og sykkelveger (G/S) til innbyggerne. Fortsatt mangler noen viktige strekninger for å få sammenhengende hovedsykkelveinett i Vest-Agder som forbinder kommunesentraene i Søgne, Songdalen og Vennesla med Kristiansand. Det er ikke planlagt egne sykkelveier på strekningene Kristiansand - Birkeland og Kristiansand- Lillesand på grunn av lav trafikk. Lillesand og Birkeland ønsker sykkelforbindelse mellom sine kommunesentra. Denne forbindelsen er ikke finansiert i Samferdselspakke 1, myk pakke som går ut 2017. Det er kun Kristiansand som har separerte G/S og egne sykkelfelt. I tabellen under finnes en oversikt over sykkelanlegg i de seks kommunene per januar 2010. Tabell 3: Infrastruktur sykkel i Kristiansandsregionen Kommune km G/S totalt km G/S separert km sykkelfelt sykkelstativ I sentrum Kristiansand 134 3,7 1,5 613 (Kvadraturen) 298 (busstopp etc.) bike&rideanlegg Søgne 19 - - 67 (+18 planlagte) 1 (2,5 uten asfalt/ belysning) Songdalen 15,3 - - Settes opp 36 i 1 2010 Vennesla 20,3 - - 15 (+ 24 settes 2 opp i 2010) Lillesand 25 (2,3 v/ny E18 - - 10 + 1 uavklart status) Birkenes 4,8 - - 12 1 4 7
Park & Ride- anlegg Det er bygget mange Park & ride-anlegg i Kristiansandsregionen de siste årene. Dette skal gjøre det lettere for innbyggerne å kombinere transportmidler og velge miljøvennlig reisemåte. Man kan parkere bilen på parkeringsplassen og ta sykkelen videre, eller sykle til park & ride-anlegget og ta bussen videre. Tabell 4: Oversikt over Park&ride- anlegg i Kristiansandsregionen 2010 Anlegg Kommune Sykkelstativ 1 Tangvall Søgne 15 (+27 ved buss-terminal) 2 Kjosbukta Kristiansand 12 m/tak 3 Rona Kristiansand Låsbart hus 4 Krossen Kristiansand 10 u/tak 5 Borkedalen Lillesand 10 m/ tak (2x5) 6 Vikeland Vennesla 12 m/tak 7 Kleivane Vennesla 12 m/tak 8 Rosseland Songdalen 8 m/tak 2. Trafikksikkerhet for syklister Det som finnes av dokumentasjon på sykkelulykker i Kristiansandsregionen i dag har vi fra oversikt over politimeldte sykkelulykker. Det vil si at vi bare har kunnskap om de mest alvorlige ulykkene. Det er kun et fåtall av de innrapporterte ulykkene som er singelulykker (kun én syklist), noe som også indikerer at det er store mørketall. Fra 2010 vil Sørlandet sykehus opprette registrering av sykkelulykker, som vil bidra til bedre data på dette området. 2.1. Politimeldte sykkelulykker Under finnes en oversikt over politimeldte sykkelulykker i Kristiansandsregionen i perioden 2002-2009, totalt 178 ulykker. Det er vanskelig å se noen trend i utviklingen, selv om det var en nedgang i perioden 2005-2008. Politimeldte sykkelulykker i Kristiansandsregionen 2002-2009 30 25 20 Antall ulykker 15 10 5 Drept Alvorlig skadd* Lettere skadd 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 5. Politimeldte sykkelulykker i Kristiansandsregionen 2002-2009 Kilde: Statens vegvesen, Region Sør 8
2.2 Lys- og hjelmbruk blant syklister i Kristiansand For å forhindre sykkelulykker og hodeskader hvis det først skjer ulykker, er det viktig at syklister benytter sikkerhetsutstyr som lykt foran og bak, reflekser, ringeklokke og hjelm. Godt vedlikeholdt sykkel er også viktig for å forhindre ulykker. ATP har i mange år hatt både hjelm- og lyktkampanjer i Kristiansand. Sykkelhjelmer- og lys selges for subsidiert pris på sykkeldager og kampanjelanseringer til publikum. Dette er et veldig populært tiltak blant syklistene, og det har forhåpentligvis fått opp prosentandelen som bruker sykkelhjelm- og lys. 2.2.1. Hjelmtellinger blant syklister Det har vært gjort sporadiske tellinger i forbindelse med kampanjer i Kristiansand. Det er et mål at disse hjelmtellingene gjøres regelmessig minst en gang i året, og ikke bare når det er kampanjelanseringer, men også på skoler. ATP har ikke lokale hjelmtellinger for 2009, verken for barn, ungdom eller voksne. Siste hjelmtelling i Kristiansand ble foretatt i 2010 og viser relativt gode resultater. Det er et nasjonalt mål at 75% av ungdom over 12 år og voksne bruker hjelm innen 2015. ATPs telling i april 2010 viser 68% hjelmbruk blant forbipasserende syklister. Dette tallet kan være misvisende, da tellingen ble gjort i Kristiansand sentrum i morgenrushet. Det er stort sett syklister på vei til jobb som ble telt da, og disse kan ha bedre vaner enn ungdom. Tabell 5. Antall syklister med og uten hjelm i morgenrushet ved Sykkelbarometeret Registrering hjelmbruk på Tusentråkk lansering, Sykkelbarometeret 21.04.2010 Klokkeslett Med hjelm Uten hjelm Totalt antall syklister 06.55-07.10 33 12 45 07.10-07.25 33 6 39 07.25-07.40 55 24 79 07.40-07.55 32 21 53 07.55-08.10 50 41 91 08.10-08.25 47 15 62 sum kl 06.55-08.25 250 119 369 Prosenttall 67,8% 32,2% 100% 2.2.2. Tellinger av lyktbruk i Kristiansand I tillegg til salg av sykkellys på kampanjer, arrangerer ATP Lysrazzia på 3-4 av de store sykkelinnfartene til Kristiansand sentrum hver høst i morgenrushet mens det enda er mørkt. Kampanjen arrangeres sammen med Politiet. Syklister uten nødvendig lys (foran og bak) blir stoppet. Istedenfor å få en bot har syklister som mangler lykt fått en lykt i gave og informasjon om at sykkellykt er påbudt i mørket. Tabell 6. Tellinger av lyktbruk ved Sykkelbarometeret (Slottet i Kristiansand sentrum) Årstall % syklister med lykt % syklister helt uten lykt 2005 27% (foran og bak) 47% 2006 26% (foran og bak) 44% 2009 66% (med begge eller enten/eller) 29% 9
3. Syklistenes tilfredshet Som sykkelby har Kristiansand kommet godt ut i Syklistenes landsforenings undersøkelse blant egne medlemmer de siste årene. I 2008 kom Kristiansand på 3. plass blant 20 byer, og kom best ut av alle storbyene i Norge. I forbindelse med prosjektet Nordiske sykkelbyer ble det i november 2009 gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse i Kristiansand kommune. I 2010 planlegges tilsvarende undersøkelse for hele Kristiansandsregionen (alle 6 ATP-kommuner). 3.1. Resultater fra spørreundersøkelse om sykkelvaner, Kristiansand kommune Dette var en elektronisk, åpen spørreskjemaundersøkelse på Internett. Innbyggerne ble invitert til å delta gjennom annonser, informasjon på nett og e-poster til tidligere deltakere i sykkelkampanjer. Resultatene finnes i sin helhet i rapporten Resultater af cyklistundersøgelsen november 2009 utarbeidet av danske Veksø AS på www.sykkelby.info Respondentene i undersøkelsen er ikke representative for innbyggerne i Kristiansand kommune, og resultatene presentert under gir dermed utelukkende utrykk for hva undersøkelsens respondenter mener. Det er også en klar overvekt av syklister i undersøkelsen. Dette var også noe av intensjonen, da hoveddelen av undersøkelsen omhandler syklistenes sykkelbruk og tilfredshet med Kristiansand som sykkelby. 3.1.1. Hvem svarte på undersøkelsen Det kom inn totalt 420 besvarelser på undersøkelsen. Det er en overvekt av menn (62%), og respondentene er hovedsakelig fra 30 59 år (75%). Respondentene er også velutdannede, da 70% har videregående utdannelse, noe som sannsynligvis har innflytelse på deres holdninger og atferd i forhold til valg av sunn livsstil. 91% av respondentene er lønnsmottakere, 4% studenter eller lærlinger og 3% selvstendig næringsdrivende. Det betyr at 98% av respondentene har et daglig transportbehov til jobb/utdannelse. Herav har 80% under 10 km til arbeid/utdannelse, og har mulighet til å benytte sykkelen som transportmiddel. 50% av respondentene har hjemmeboende barn, noe som har betydning for bruk av sykkel som transportmiddel. 92% av skolebarna i familier med barn bruker sykkel eller går til skole. 92% av respondentene har bil til rådighet i husstanden. 22% har mer enn 2 biler. 82% bruker bil daglig eller et par ganger i uken. Kun 17% bruker kollektivtransport i samme grad. De demografiske tallene er omtrent like for både syklister og ikke- syklister. 82% av respondentene bruker sykkelen hyppig, det vil si daglig eller et par ganger i uken, og kalles i det følgende for syklister. Da det ikke er gjort et statistisk utvalg i denne undersøkelsen, er det viktig at man ikke konkluderer med at 82% av befolkningen i Kristiansand sykler jevnlig. 10
3.1.2. Hva bruker syklistene sykkelen til? Syklistene bruker sykkelen primært til og fra jobb/utdannelse. 84% bruker sykkelen til og fra jobb/utdannelse hver dag eller flere ganger i uka. Utover det benytter syklistene primært sykkelen til og fra fritidsaktiviteter/sport samt til mosjonssykling. Nesten 40% av syklistene sier de bruker sykkelen på turer på til sammen under 10 km per uke, så det er altså på de korte turene sykkelen blir benyttet. Syklistene bruker også andre transportmidler. Hele 81% bruker bilen daglig eller et par ganger i uka. At syklistene ofte kjører bil betyr derfor også at det er et stort potensial for å flytte noen av disse bilturene over til sykkel, siden denne gruppen allerede er motivert for å sykle. Få av syklistene i undersøkelsen bruker kollektivtransport. 61% sier de reiser kollektivt sjelden eller aldri. Dette indikerer også at ved å kjøre kampanjer for å få flere til å sykle vil nye sykkelturer primært erstatte bilturer, ikke bussturer. 3.1.3. Hvorfor sykler syklistene og hvorfor sykler de ikke? På spørsmålet om hvorfor sykkelen velges, kunne respondentene velge flere svar. Derfor er prosentandelen på angitte svar på over 100% til sammen. 98% av syklistene sier de velger sykkelen fordi de får mosjon og frisk luft. På andre plass kommer hensyn til miljø/klima og at det er raskere og lettere. Når respondentene blir bedt om å rangere grunnene til at de sykler, kommer mosjon og frisk luft ut som det aller viktigste. 11
Når det gjelder hvorfor syklister ikke velger sykkelen, er hovedgrunnene at de har for mye bagasje (59%), at det er for langt (46%), de skal reise sammen med andre (41%) eller det er for dårlig vær (39%). Respondentene kunne på dette spørsmålet velge flere svar. Derfor er prosentandelen på angitte svar på over 100% til sammen. 3.1.4. Syklistenes tilfredshet med Kristiansand som sykkelby Syklistene ble i undersøkelsen bedt om å angi hvor tilfredse de er med ulike sykkelforhold i Kristiansand kommune. Tilfredshetsscore For hver 10% av syklistene som er meget tilfredse eller tilfredse på spørsmålene i det følgende, får kommunen et tilfredshetspoeng. Maksimalt antall poeng er 10 ( 10x10% = 100% tilfredse). Sykkelveier Når det gjelder omfanget av sykkelveier og sykkelfelt, er syklistene overveiende tilfredse. Kun 10% er desidert utilfredse. Tilfredshetsscore: 7 av 10 12
Vedlikehold Mens syklistene i undersøkelsen overveiende er fornøyde med omfanget av sykkelveier, er de mindre fornøyde med vedlikeholde av disse. 41% er tilfredse eller meget tilfredse, mens 21% er desidert utilfredse. Disse peker primært på dårlig brøyting og manglende feiing av blader, glasskår og grus. Tilfredshetsscore: 4 av 10 Sykkelparkeringsplasser 39% av syklistene er tilfredse med antall sykkelparkeringsplasser, mens bare 9% er utilfredse. De utilfredse nevner spesielt at det mangler plasser i Kristiansand sentrum. Tilfredshetsscore: 4 av 10 Når det gjelder standard på sykkelparkeringen, er 32% tilfredse, mens 5% er utilfredse. Det pekes på at det mangler plasser med overbygg og mulighet for å låse. Kombinasjonsreiser 23% av syklistene er fornøyde med mulighetene for å kombinere sykkel og kollektivtransport, 13% er utilfredse. Det er spesielt det faktum at det er dyrt og vanskelig å få med sykkel på bussen og at det ikke er sikker sykkelparkering der man bytter transportmiddel. Tilfredshetsscore: 2 av 10 Når det gjelder sykkel og bil, er 27% tilfredse, men park&ride-plasser etterlyses. 13
Følelse av sikkerhet For å få flere over på sykkel er det viktig at syklistene føler seg sikre i trafikken. 52% av syklistene føler seg sikre i trafikken i Kristiansand. 18% føler seg usikre. Sikkerhetsscore: 5 av 10 I tillegg er det viktig at syklister føler seg trygge for å øke bruken av sykkel. 76% av syklistene føler seg trygge i Kristiansand. De få som føler seg utrygge er primært redde for å få stjålet sykkelen sin. Trygghetsscore: 8 av 10 Hva syklistene føler seg hindret av i trafikken Respondentene kunne på dette spørsmålet velge flere svar. Derfor er prosentandelen på angitte svar på over 100% til sammen. Syklistene i undersøkelsen føler seg hovedsakelig hindret av at det ikke er separert mellom syklende/gående på gang/sykkelveier. Deretter følger farlige kryss. På tredje og fjerdeplass finner man andre trafikanter som bilister og fotgjengere. Når det gjelder fotgjengere, er det mangel på separering som er problemet. I forhold til bilistene handler det om at de ikke respekterer syklistene. 14
Kristiansand som sykkelby Hele 56% av syklistene rangerer Kristiansand kommune som en meget god eller god sykkelby. Kun 7% mener Kristiansand er en dårlig sykkelby. Oversikt over tilfredshetsscore på ulike spørsmål 15
16
3.1.5. Bruk av sykkellys og sykkelhjelm blant syklister Bruk av sykkelhjelm Hele 65% av syklistene angir at de alltid sykler med sykkelhjelm. Da syklistene i denne undersøkelsen sykler mye, er det nok en av årsakene til så hyppig hjelmbruk. De som sykler sjelden har ikke nødvendigvis samme gode vane med hjelmbruk. Hovedvekten av respondentene er også godt voksne, og har sannsynligvis andre holdninger til hjelmbruk en ungdom og unge voksne. For å få andelen opp på 75% blant voksne og ungdom innen 2015 (nasjonalt mål) har ATP litt å arbeide med. Bruk av lykter Kun 48% av syklistene sier de alltid bruker lys på sykkelen i mørket. Hele 28% sykler bare ofte med lys, mens 15% kun sykler med lys av og til. Det er påbudt med lys foran og bak på sykkelen i Norge. Det er helt tydelig at det er et potensial for sykkellykt-kampanjer i Kristiansand kommune! 17
3.1.6. Hva skal til for å få syklister og ikke-syklister til å sykle mer Da syklistene i undersøkelsen også kjører en del bil, er det et potensial for å få dem til å sykle enda mer. Når syklistene blir spurt om hva som kan få dem til å sykle mer, svarer hele 38% at de sykler alt de kan, og kan derfor ikke få flere turer over på sykkel. Respondentene kunne på dette spørsmålet velge flere svar. Derfor er prosentandelen på angitte svar på over 100% til sammen. Halvparten av de resterende syklistene sier de vil sykle mer for å få mer mosjon og et sunnere liv. Deretter er flere sykkelveier- og baner og bedre trafikksikkerhet angitt som noe som kan få dem til å sykle enda mer. Når det gjelder ikke-syklistene, altså gruppen respondenter som oppga at de syklet et par ganger i måneden eller sjeldnere (18% av de spurte), sier 79% av disse at muligheten for mosjon og et sunnere liv kunne motivere dem til å sykle mer. God samvittighet for klima og miljø motiverer 48%. Kun én respondent svarer at han/hun aldri kommer til å sykle. Hele 86% av ikke-syklistene har også en sykkel stående. Det er altså gode muligheter for å få flere i denne gruppen også til å sykle. 18