Sakspapirer hovedutvalg teknisk 18.03.04

Page 1 of 42 Sakspapirer hovedutvalg teknisk 18.03.04 Karmøy kommune Utvalg: Hovedutvalg teknisk Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 18.03.04Tid: Kl. 17.00 MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21 Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Før møtet vil det bli holdt befaring i forbindelse med følgende saker: 0041/04 03/01727 OMDISPONERING AV LANDBRUKSAREAL TIL BOLIG, GNR. 119, BNR. 22, MYKJE KLAGEBEHANDLING 0048/04 03/03432 PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 2/04, OPPFØRING AV GARASJE PÅ GNR. 64, BNR. 1155 STANGELAND 0052/04 01/01920 PLAN NR. 481 - REGULERINGSPLAN FOR UTVIK, OMRÅDE FRA PEDER SKEIE VEG TIL BØ ØST Oppmøte: Karmøy rådhus kl. 14.30 eller bensinstasjonen på Norheim kl. 14.50. Brannstyresak: 0040/04 04/00397 MELDING OM BRANNVERNET I 2003 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel Tekniske saker: 0041/04 03/01727 OMDISPONERING AV LANDBRUKSAREAL TIL BOLIG, GNR. 119, BNR. 22, MYKJE KLAGEBEHANDLING - Befaring 0042/04 04/00624 SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV GNR, 76 BNR. 2 "VIGESTØLEN", GNR.83 BNR.33 "SKEIE" OG TOMT GNR.76 BNR.22 0043/04 99/00403 ETABLERING AV INTERKOMMUNALT AVFALLSSELSKAP 0044/04 00/00099 EVALUERING AV INNSAMLINGSORDNINGEN FOR HUSHOLDNINGSAVFALL M.V 0045/04 04/00814 AVGIFTER FOR TØMMING AV EKSTRAAVFALL VED BORGAREDALEN 0046/04 04/00320 NY SPILLVANNSLEDNING ASALDALEN PÅLEGG OM PÅKOBLING OG UTBEDRING AV PRIVAT AVLØPSLEDNING, GNR. 69, BNR. 19 0047/04 04/00505 KLASSIFISERING AV SÆRLIG TRAFIKKFARLIGE SKOLEVEGER, 2004 Bygg- og delingssaker:

Page 2 of 42 0048/04 03/03432 PÅKLAGING AV VEDTAKET I SAK 2/04, OPPFØRING AV GARASJE PÅ GNR. 64, BNR. 1155 STANGELAND - Befaring 0049/04 04/00275 SØKNAD OM DELING AV DRIFTSENHET - GNR. 5, BNR. 75 OG GNR. 13, BNR. 1 - TJØSVOLL 0050/04 04/00370 GNR. 4, BNR. 245, MUNKEJORD. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PBL 67 0051/04 03/02605 GNR. 74, BNR. 3, 18, 69, YTRELAND. DELING AV GRUNNEIENDOM Plansaker: 0052/04 01/01920 PLAN NR. 481 - REGULERINGSPLAN FOR UTVIK, OMRÅDE FRA PEDER SKEIE VEG TIL BØ ØST - Befaring 0053/04 99/03867 REGULERINGSPLAN FOR MIDTSTOKKE SØR, DEL AV GNR. 61 0054/04 01/02558 PLAN NR. 482 - REGULERINGSPLAN FOR AVALDSNES BRYGGE, GNR. 85 BNR. 8, 29 M.FL. 0055/04 03/00064 PLAN NR. 2014 - REGULERINGSPLAN FOR SÆVELANDSVIK SENTRUM 0056/04 03/02637 PLAN NR. 2016 - REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE STONG, DEL AV GNR. 15 0057/04 04/00095 REFERATSAKER 2004 - HOVEDUTVALG TEKNISK Karmøy rådhus, 04.03.04 Trygve Hagland (s) Leder Olav Sønstabø Sak 0040/04 Side 4 av 2 Sak 0040/04 MELDING OM BRANNVERNET I 2003 Side 3 av 2 Saksbehandler: Bjarne Vikshåland Arkiv: M80 Arkivsaksnr.: 04/00397 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0040/04 Hovedutvalg teknisk 18.03.04

Page 3 of 42 Forslag til vedtak: Melding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om brannvernet for år 2003, samt fortegnelse over tilgang og avgang for særskilte brannobjekter, tas til orientering. SAKSFRAMSTILLING Kommunen skal innen 1. mars hvert år sende skriftlig melding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om brannvernet i kommunen foregående år. Jfr. Forskrift av 26. juni 2002 om organisering og dimensjonering av brannvesen, 2-3 Årlig melding om brannvernet. Direktoratet sender hvert år ut et skjema som skal fylles ut eller korrigeres. Innsendt skjema tilfredsstiller kommunens plikt til å sende melding som omtalt. Det er utarbeidet veiledning for utfylling av skjemaet. DSB samarbeider med Statistisk sentralbyrå om statistikker som utarbeides med utgangspunkt i opplysningene gitt i skjemaet. Det vil derfor være med å danne grunnlag for bl.a. KOSTRA og DSBs "Ressursoversikt". Hvert 5. år skal det dessuten sendes inn en fullstendig liste over brannsynsobjekter i kommunen. For mellomliggende år, slik som år 2003, skal det bare sendes inn oppgave over tilgang og avgang. Direktoratet krever ikke at meldingen behandles av kommunestyret eller det organ som er delegert myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven, men det forutsettes at den blir lagt fram for aktuelt organ. Sak 0041/04 Side 6 av 2 Sak 0041/04 OMDISPONERING AV LANDBRUKSAREAL TIL BOLIG, GNR. 119, BNR. 22, MYKJE KLAGEBEHANDLING Side 5 av 2 Saksbehandler: Helge Hustoft Arkiv: V04 &18 Arkivsaksnr.: 03/01727 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0510/03 Hovedutvalg teknisk 17.07.03 0018/04 Hovedutvalg teknisk 26.02.04 0041/04 Hovedutvalg teknisk 18.03.04 Forslag til vedtak: Hovedutvalg for teknisk sektor opprettholder vedtaket i sak 0510/03, som lyder: "I medhold av gitt delegasjonsfullmakt - og 9 i jordloven, avslår teknisk sjef søknad om omdisponering av ca 1 dekar på gnr/bnr 119/22 slik det er søkt om, jfr. utredning og vurdering av saken." Hovedutvalg teknisk behandlet saken den 26.02.04, saksnr. 0018/04

Page 4 of 42 Behandling: Arne Vikingstad foreslo: Saken utsettes for befaring. Vikingstads forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes for befaring. SAKSUTREDNING Søker fikk i delegasjonssak nr. 0510/03 avslag etter jordloven på søknad omdisponering av landbruksareal med formål å bygge bolighus nr. 2. Det vises til saksutredning og vedtak som er vedlagt (vedlegg nr. 1). Søker har klaget på avslag om omdisponering (jfr. vedl. nr. 2) innenfor de frister som gjelder. Klager mener at saken er behandlet på feil grunnlag, og fremfører i klagen en moment som han mener må være grunnlag for å omgjøre avslaget. Disse moment er nedenfor referert med kursivert skrift - og de faglige vurderinger er knyttet til dette. "Det vi søker om er en parsell på 27 x 25 m, ikke over hele området som vist på flyfoto datert 21/7-03.". Videre skriver klager: "Det vil bli ca. 14 m. igjen fra grensen til steingarden god nok adkomst til resten av parsellen med traktor div. Saken er behandlet på feil grunnlag, viser til flyfoto dat. 21/7-03 med det omdisp. Området på 25 x 40 m". Landbruksforvaltningen har behandlet saken ut fra det kartet som forelå (jfr. vedlegg 1). Hvorvidt omdisponert areal er ca 1,0 da eller ca 0,7 da er ikke alene avgjørende for tidligere avslag. I tidligere vurderinger var brukets behov for gårdshus nr. 2, og konsekvenser av plasseringen nøye vurdert. Her viser en til saksutredningen i vedlegg 1. Klagen inneholder ikke nye momenter knyttet til disse forhold. En mener derfor at boligbyggingen ikke kan knyttes til landbruksmessige behov. Landbruksforvaltningen kan derfor ikke se at det i klagen fremkommer nye momenter som er av en slik karakter at klagen bør tas til følge. Plan- og bygningsmyndighetene gjør oppmerksom på at annet formål enn landbruk vil være i strid med arealandvendelsen i kommuneplanen (jfr. PBL 20-6 ). Sak 0042/04 Side 8 av 2 Sak 0042/04 SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV GNR, 76 BNR. 2 "VIGESTØLEN", GNR.83 BNR.33 "SKEIE" OG TOMT GNR.76 BNR.22 Side 7 av 2 Saksbehandler: Ingrid Davidsen Arkiv: V04 &18 Arkivsaksnr.: 04/00624 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0042/04 Hovedutvalg teknisk 18.03.04 Forslag til vedtak: Hovedutvalg teknisk gir Bjarne Hareide og Evy Blom Kalstø konsesjon for erverv av gnr.76 bnr.2 "Vigerstølen", - gnr.83 bnr.33 "Skeie" og tomt gnr.76 bnr.22 i Karmøy kommune. Pris på kroner 595 000,- aksepteres.

Page 5 of 42 Konsesjon innvilges på vilkår jfr. 11 : 1. Eiendommens jordbruks- og beiteareal leies bort på langsiktig kontrakt dersom eiendommen ikke er i drift av eier og det er behov for jordleie i område. Pris på jordleie skal ikke overstige det som er vanlig i område. 2. Eiendommene, gnr.76 bnr.2, gnr.83 bnr.33 og gnr.76 bnr.22 sammenføyes. 3. Skogen drives i samråd med skogbruksansvarlig i kommunen SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Ajour sak 003/ 04 KVA Det søkes om konsesjon for erverv av gnr.76 bnr.2 "Vigestølen", gnr.83 bnr.33 "Skeie", og gnr.76 bnr.22 i Karmøy kommune. Kommuneplan: LNF- område (Landbruks-, natur- og friluftsområde). I tillegg går gassrørledningen over eiendommen så store områder av utmarken er båndlagt. Konsesjonssøker er: Bjarne Hareide og Evy Blom Kalstø, Stangelandstølen 42, 4250 Kopervik. Søkerne er gift. Bjarne Hareide er utdannet lektor. I dag jobber han som næringssjef i Bømlo, og er partner i Lande kompani i Oslo. Evy Blom Kalstø driver butikk i Kopervik sentrum. Formålet med ervervet er bosetting. Planen er å bygge nytt hus og flytte til eiendommen. Jord og beitearealer blir leid ut til nabobruk på 10 års kontrakt. Eiendommen ligger på Stølen, ca, 1,5 km fra Kvalavåg. Ervervet er på ca. 153 da målt i V/G innsyn. 76/2 er på 120 da og 83/33 er på 32 da. Av dette er 40 da skog, 14 da beite, 6 da dyrket mark og 92 da annet areal. Dette eies av Arnold Solheim som bor i Etne. Det er ikke drift på eiendommen og der er ikke driftsbygning. De siste år har nabobruk høstet jordene og hatt dyr på beite. Den eneste bebyggelse på eiendommen er et falleferdig bolighus. Gnr.76 bnr.22 er en ubebygd boligtomt på ca.1 da. Denne eies av Line Torlaug Solheim som bor i Haugesund. Prisen på gnr.76 bnr.2 og gnr.83 bnr.33 er på kroner 450 000,-. Tomten gnr.76 bnr.22 er avtalt til kroner 145 000,-. Til sammen kroner 595 000,-. Lovgrunnlaget for behandling av denne sak er å finne i konsesjonsloven av 28. november 2003. Etter 1 i forskrift gitt av Landbruksdepartementet 8.desember 2003, delegasjonsreglement til blant annet konsesjonsloven, kan kommunen gjøre vedtak i søknad om konsesjon. I Karmøy kommune er fullmakt til å gjøre vedtak i denne sak delegert til Hovedutvalget teknisk. Vurdering Dette er en liten landbrukseiendom med kun 6 da dyrket mark. Det er ikke driftsbygning på eiendommen, men der er et våningshus som er i meget dårlig forfatning. Det har ikke vært selvstendig drift på bruket på mange år. Det er ikke påregnelig at det blir selvstendig drift i fremtiden heller. I dag blir jord og beitearealer brukt av en nabo. Det foreligger avtale om leie av jord med Ole Thorsen som driver gårdsbruk i nærheten. På denne bakgrunn anbefaler teknisk sjef at Bjarne Hareide og Evy Blom Kalstø får konsesjon for erverv av gnr.76 bnr.2 "Vigestølen", - gnr.83 bnr.33 "Skeie" og tomt gnr.76 bnr.22. Det bør settes som vilkår at: 1. Eiendommens jordbruks- og beiteareal leies bort på langsiktig kontrakt dersom eiendommen ikke er i drift av eier og det er behov for jordleie i område. Pris på jordleie skal ikke overstige det som er vanlig i område. 2. Eiendommene, gnr.76 bnr.2, gnr.83 bnr.33 og gnr.76 bnr.22 sammenføyes.

Page 6 of 42 3. Skogen drives i samråd med skogbruksansvarlig i kommunen Vedlegg: Oversiktskart, Karmøy kommune Kartutsnitt M= 1:4000 Sak 0043/04 Side 13 av 2 Sak 0043/04 ETABLERING AV INTERKOMMUNALT AVFALLSSELSKAP Side 9 av 2 Saksbehandler: Rolf Arnesen Arkiv: M64 Arkivsaksnr.: 99/00403 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0043/04 Hovedutvalg teknisk 18.03.04 / Formannskapet 19.04.04 / Kommunestyret 11.05.04 Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre er enig i at det dannes et felles avfallsselskap for Haugalandet, og vedtar å delta i et slikt selskap. Det nye selskapet skal etableres med hjemmel i lov om interkommunale selskap av 29.01.1999. Selskapet skal etableres etter lovens 26 om eierskifte. Eierne i det nye selskapet er følgende kommuner: Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord og Ølen. Navnet på selskapet etter eierskiftet skal være Haugaland Interkommunale Miljøverk (HIM). Forutsetningen for selskapsdannelsen er at alle ovennevnte kommuner deltar. 2. Det nye selskapet skal dannes på grunnlag av de rammevilkår som er nedfelt i grunnlagsdokumentet av 28.11.2003. En forutsetning for selskapsdannelsen er at alle aktiva og passiva blir overført til det nye selskapet. Vidre er det en forutsetning at alle parter overfører tidligere kapitalinvesteringer (avskrivbar gjeld) for en lik sum pr. innbygger (ca. kr. 560,- som tilsvarer Toraneset sin gjeld pr. innbygger). 3. Karmøy kommunestyre vedtar framlagt vedtekt (selskapsavtale) slik denne er utformet i forslag datert 28.11.03. Alle oppgaver som kommunen utfører innenfor avfallssektoren overføres umiddelbart etter stiftelsen til det nye selskap. Eventelle andre oppgaver som er med i formålet til det nye selskap skal overføres selskapet senest 2 år etter at selskapet er etablert. 4. Det nye selskap skal stiftes uten opphold så snart alle deltakerkommunene har valgt sine representanter. Representantskapet skal deretter velge selskapet styre som straks utarbeider organisasjonsplan for selskapet eg iverksetter denne. 5. Gjeldende kontrakter for innsamling av avfall og drift av Borgaredalen Avfallsplass overføres til det nye selskap. Andre bindende kontrakter vedr. avfall, og som ikke er til ulempe for selskapet, skal også overføres selskapet. 6. Karmøy kommunestyre delegerer myndighet til det nye selskapet å bestemme kontorsted for selskapet på et senere tidspunkt. 7. Karmøy kommunestyre delegerer myndighet til selskapet å pålegge opprydning ved forsøpling i samsvar med forurensingslovens 37 i henhold til lovens 83. Dette vil være enkeltvedtak som kan pålages til kommunen. 8. Karmøy kommunestyret ber representantskapet vurdere felles innkreving av avfallsgebyr. 9. Karmøy kommunestyre gir selskapet myndighet og enerett til å disponere det avfallet som kommunen har

Page 7 of 42 eiendomsrett til. 10. Karmøy kommunestyre ber selskapet utarbeide forslag til felles renovasjonsforskrift for deltakerkommunene i det nye selskapet. 11. Karmøy kommunestyre velger følgende 4 representanter og vararepresentanter til representantskapet i det nye selskap: Faste representanter: Vararepresentanter:.... SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Arbeidet med å undersøke grunnlaget for å danne et interkommunalt avfallsselskap på Haugalandet startet på nyåret 2001. Bakgrunnen var et møte den 11.12.00 på Enøksenteret, Bø Vest. Møtet ble avholdt i kjølvatnet av arbeidet med energiplanen for Haugalandet. På initiativ fra Karmøy og Haugesund kommune ble politisk og administrativ ledelse fra flere kommuner og avfallsselskap samlet for å drøfte mulighetene for gjennomføring av en slik ide. Det ble valgt et interimstyre med deltakelse fra Karmøy, Haugesund, Toraneset Miljøverk og Sunnhordland Miljøverk (SIM). Interimstyret startet opp med å kartlegge grunnlaget og interessen for et felles selskap. Konklusjonen ble at dette hadde stor interesse og nytteverdi, og interimstyret anbefalte at partene gikk videre med arbeidet. Rapporten fra juni 2001 foreslo at det videre arbeidet skulle klarlegge det økonomiske og praktiske grunnlaget for dannelse av et felles selskap. Det ble videre foreslått at det videre arbeidet skulle ta utgangspunkt i følgende visjon og forretningside: Visjon: Kommunane på Haugalandet og i Sunnhordland vil etablere og opparbeide et selskap som skal ta hånd om alle avfalloppgaver for regionen på beste måte for samfunn og miljø. Forretningside: Selskapet skal utvikles etter følgende idegrunnlag: 1. Utvikle de beste tjenestene og tilbudene for all avfallshåndtering. 2. Utvikle kostnadseffektiv drift med god selskapsøkonomi. 3. Opparbeide tilbud og yte regionen god service. 4. Ivareta miljøet på beste måte. Til å bistå i det videre utredningsarbeidet ble konsulentselskapet Interconsult valgt. I nært samarbeid med interimstyret ble det lagt fram en oversikt over økonomisk grunnlag og praktiske og formelle forhold ved opprettelse av et felles selskap. Gjennom dette arbeidet kom det fram at det var stor forskjell på økonomiske verdier (kapital, gjeld, anlegg og utstyr) hos partene. For å få verifisert de økonomiske forskjeller, og vurdert måter å løse disse på, ble revisjonsfirmaet Deloitte & Touche engasjert. Disse la i sin utredning stor vekt på framtidig verdiskaping ved verdifastsettelsene av partenes økonomiske bidrag, men kom i hovedsak fram til samme økonomiske resultat som Interconsult. Det ble lagt fram flere modeller for hvorledes en kunne få til et felles selskap på tross av de betydelige forskjeller mellom partene. Våren 2003 ble det fra alle parter gjort et omfattende arbeid for å bygge bro over forskjellene, men det viste seg til slutt at dette initiativ ikke fikk oppslutning fra alle parter. Interimstyrets medlemmer fra Haugalandet ble deretter enige om å få til et felles selskap uten deltakelse fra SIM, og dette ble meddelt styremedlemmene fra SIM. Etter dette har ei politisk og administrativ styringsgruppe for "Haugalandkommunene" utarbeidet et felles grunnlagsdokument med forslag til vedtekter som skal fremlegges for de enkelte kommunestyrer i deltakerkommunene, kfr. vedlegg til denne sak. Saken har vært politisk behandlet ved flere anledninger for nødvendige formelle vedtak etter hvert som prosessen har utviklet seg. Hvorfor felles selskap: Motivene for å danne et interkommunalt avfalsselskap kan oppsummeres slik:

Page 8 of 42 Anleggsstruktur og organisering: I dag må hver av aktørene bygge ut anlegg og organisere tjenestene hver for seg. Da krav til drift og konsesjonsvilkår stort sett er like, blir det derfor bygd ut like anlegg og utført like tjenester hos alle parter. Det vil være både enkelt og rasjonelt å bruke anleggene felles i en organisasjon. Et samarbeid vil gi mer kostnadseffektiv utnyttelse av anlegg og renovasjonssystem, og samtidig takle endringer som følge av myndighetspålegg på en bedre måte. Kompetanse: Avfallshåndtering krever økende krav til kompetanse, og et felles selskap vil lettere kunne rekruttere nødvendig kompetanse og skape et godt fagmiljø.det er viktig for alle ledd i en organisasjon å kunne beholde kvalifisert nøkkelpersonell og være robuste mot utskiftninger. Myndighetskrav og endringer: Miljøkrav fra EU og norske myndigheter kan få omfattende konsekvenser når det gjelder anleggsinvesteringer og renovasjonssystem. I tillegg er det behov for kompetanse til å holde seg orientert, påvirke, forstå og tilpasse seg de endringene som er i sikte. Et felles selskap med et godt økonomisk fundament og god kompetanse vil stå bedre rustet til å følge opp nye krav og gjøre de tilpassinger som til enhver tid er nødvendige. Miljø: En viktig del av renovasjonsarbeidet er å ta vare på miljøet, generelt og spesielt. Et felles selskap vil stå langt bedre rustet til å ivareta slike oppgaver, både når det gjelder pålagte oppgaver og tilfeldige lokale miljøsaker. Strukturendringer: Innenfor offentlig sektor diskuteres store strukturelle endringer, spesielt innen VARsektoren. Ved modernisering av offentlig sektor er renovasjon et naturlig område å effektivisere gjennom et interkommunalt selskap og konkurranseutsetting. Det kan være viktig for kommunene å ha kontroll på denne utvikling og sjøl ta ut gevinsten ved slike endringer. Et felles selskap vil her ha et større potensiale for å tilpasse seg strukturelle endringer enn de enkelte kommuner kan få til hver for seg. Næringsavfall: Det er og viktig å sikre næringsdrivende gode tilbud på håndtering av avfallet gjennom konkurranse og rett pris til disse kunder. Gjennom et felles selskap kan en medvirke til å sikre nødvendige tilbud til konkurransedyktig kostnadsnivå for næringsavfallet. En oppsummering av ovennevnte punkter gir mange gode moment for et felles selskap. Det er liten tvil om at et felles selskap vil kunne gi en rasjonalisering av oppgaver og kostnader innen renovasjonssektoren, og dette vil gi en årlig gevinst fra starten av. Denne gevinst vil først og fremst bli tilført kundene med gode og rimelige tjenester både på kort og lang sikt. Grunnlaget for et nytt selskap: Grunnlaget for felles selskap er framstilt i grunnlagsdokumentet som ble anbefalt av styringsgruppa den 28. november 2003, kfr. vedlagte møtereferat og grunnlagsdokument. I grunnlaget er det to vesentlige forutsetninger en skal være oppmerksom på: 1. Lånegjelda partene tar med seg inn i et felles selskap skal utgjøre en sum som er lik pr. innbygger. Lån og andre plikter må til sammen ikke være større enn verdiene den enkelte part skyter inn i selskapet. 2. De første årene etter at selskapet er etablert skal benyttes til å samordne gebyrene, og en kan i denne perioden ha forskjellige gebyrer mellom kommunene, bl.a. for å betjene kapitalkostnader som følge av tidligere investeringer. På sikt skal gebyrene være like i alle deltakerkommunene for like tjenester. Ved fastsetting av gebyr bør disse diffenserensieres etter levert avfallsmengde og tjenestetilbud. Intensjonen i punkt 1 er at det nye selskapet løser ut eller overtar lån fra eierkommunene. Lånemassen skal ta utgangspunkt i et tall pr. innbygger som er likt for alle. Det gir lik kapitalbelastning for alle deltakerne og vil gi et likt og rettferdig utgangspunkt. Toraneset Miljøverk har minst lånegjeld, og pr. årsskiftet 2003/2004 er beløpet kr. 560,- pr. innbygger, slik at det skal tas utgangspunkt i dette tallet. Ved utgangen av 2003 utgjør lånesummen kr. 560,- pr. innbygger. Dette er en grunnleggende forutsetning for opprettelse av selskapet. Endelig tall vil komme fram gjennom åpningsbalansen for selskapet. Videre er det og sagt at dersom et nytt selskap skal lykkes i tråd med intensjonen, er det viktig at eierkommunene støtter opp om selskapet og overlater alle oppgaver tilknyttet renovasjonen til selskapet. Det er også viktig at en ikke undergraver virksomheten på noe vis, eller at kommunene selv utfører oppgaver i konkurranse med selskapet. I så fall blir etablering av et felles selskap meningsløst. Innenfor det monopoliserte området (husholdningsavfall) er det svært streng styring fra sentrale styresmakter, og disse regelverk må selskapet følge opp på vegne av kommunene. Der kommunene driver næringsvirksomhet i egen regi, vil det være naturlig at renovasjonsoppgavene blir overlatt til sitt eget selskap. Selskapstype og stiftelse: Et felles selskap kan stiftes enten etter aksjeloven (AS) eller etter lov om interkommunale selskap (IKS). Det er relativt liten forskjell på selskapsreglene i disse to lover, og forskjellen er ikke vesentlig for et selskap som her vurderes. Begge selskapsformene er vurdert av styringsgruppa. Totalt sett har en kommet fram til at en selskapsstiftelse etter lov om interkommunale selskap er å foretrekke. Denne lov er spesialkonstruert for denne type selskap, og skal derved ivareta alle interesser på beste måte. Blant annet har interkommunale selskap fritak for skatt og avgift, avgrenset ansvar, stor styringsfrihet og driver ikke kommersielt innen for

Page 9 of 42 monopoldelen av renovasjonstjenestene. Det er i denne omgang snakk om å stifte et hovedselskap eller morselskap som deretter selv organiserer de forskjellige aktiviteter. Deltkerkommunene skal velge sine representanter til representantskapet som så foretar formell stiftelse av selskapet. Representantskapet velger styre som deretter må utarbeide organisasjonsplan for selskapet. Etter at det nye selskapet er etablert må aktiviteter og tilsatte overføres til det nye selskapet. For ansatte som har stillinger direkte knyttet til dagens aktiviteter innenfor renovasjon, blir det gjort virksomhetsoverdragelse i samsvar med Arbeidmiljølovens 73a. Karmøy har ingen faste stillinger tilknyttet renovasjonen, slik at dette forhold angår Haugesund og Toraneset Miljøverk. I tillegg skal eiendom, aktiva og gjeld tilsvarende kr. 560 pr innbygger overføres til det nye selskapet. Løpende kontrakter for innsamling av avfall og drift av Borgaredalen Avfallsplass blir tiltransportert det nye selskapet. Det blir foreslått at det nye selskapet blir opprettet etter 26 i loven om IKS som eierskifte. En unngår derved å legge ned Toraneset Miljøverk som selvstendig selskap og forenkler prosessen med å etablere det nye selskapet. En kan da bruke Toraneset Miljøverk sitt organisasjonsnummer, men ellers gjennomføre de endringer som de nye vedtekter innebærer. Vedtekt. Eierne ved kommunestyrene skal behandle og vedta framlagt forslag til vedtekt, som innbefatter selskapsavtalen slik loven krever. Samtidig som kommunestyrene behandler vedtekten, må det velges medlemmer og varamedlemmer til representantskapet. Av hensyn til den videre framdrift i saken er det viktig at dette skjer samtidig. Vedtekten skal være lik for alle deltakerne og utgjør et minste felles grunnlag. Endring av styringsgruppas framlagt forslag til vedtekt i behandlingsprosessen krever derfor ny behandling i samtlige deltakerkommuner. Til orientering kan opplyses at styringsgruppas forslag til vedtekt er behandlet av representantskap i Toraneset Miljøverk som anbefaler "sine" kommunestyrer å vedta framlagt forslag uten endringer. Myndighet. I vedtekten er kontoradresse til selskapet oppgitt til Vindafjord kommune inntil videre. Dette er gjort av praktiske grunner. Det vil være aktuelt å endre kontoradresse seinere, og det vil være rett at selskapet får myndighet til selv å bestemme dette. For å unngå at et slikt vedtak må behandles i alle deltakerkommunene, bør representantskapet delegerest myndighet til å bestemme framtidig kontoradresse. Selskapet bør også delegeres myndighet til å pålegge opprydding ved forsøpling når dette er nødvendig. Det er da snakk om pålegg gitt med hjemmel i forurensingslovens 37 som omhandler hjemmel til å forlange opprydding overfor den som har etterlatt eller tømt avfall i strid med loven. Dette vil være enkeltvedtak som kan påklages, og det vil være naturlig at klagenemnda i den enkelte kommune er klageorgan. Selskapet bør også ha myndighet til, fullt ut, å disponere det avfallet som kommunene har eiendomsrett til. Dette kan være nødvendig dersom selskapet skal inngå bindende avtale med tredjepart om spesiell behandling av avfall. Videre bør også selskapet gis myndighet til å kreve inn gebyr på vegne av kommunene. Renovasjonsforskrift. I dag har partene hver sin forskrift for renovasjonstjenesten, og dette er lite tjenlig for et felles selskap. Det bør derfor utarbeides en felles forskrift som vedtas av kommunestyrene i deltakerkommunene. En felles forskrift er også nødvendig for å få til like gebyr for like avfallstjenester i alle kommunene. Slik felles forskrift bør utarbeides og behandles innen 2 år etter stifting av selskapet. Økonomi. Avskrivningsgrunnlaget på foretatte renovasjonsinvesteringer i Karmøy utgjorde kr. 34 841 605,- pr. 31.12.03. Ved stifting av selskapet vil det for Karmøys del bli overført gjeld til selskapet tilsvarende kr. 560,- pr. innbygger som utgjør kr. 20 871 200,-. For Karmøy utgjør lånegjelda på foretatte investeringer kr. 935,- pr. innbygger ved årsskiftet. Dette innebærer at differansen, kr. 375,- pr. innbygger, tilsvarende en restlånesum på kr. 13 970 405,-, må betjenes av abonnentene i Karmøy. Med dagens rentenivå utgjør dette beløp en kapitalkostnad på ca. kr. 100,- pr. år pr. abonnennt. En har klare forventninger om at et felles selskap vil oppnå en driftsgevinst som minst tilsvarer dette beløp allerede første driftsår, slik at det ikke vil bli noen økning i renovasjonsavgiften som følge av

Page 10 of 42 selskapsstiftelsen. Det er kommunestyret i den enkelte deltakerkommune som fastsetter renovasjonsgebyret. Rådmannens vurdering. Rådmannen konstaterer at det er gjennomført et grundig og omfattende arbeid bak den enstemmige anbefaling som prosjektgruppa legger frem som grunnlag for dannelse av et interkommunalt selskap. Samarbeid mellom nabokommuner, som det her legges opp til, vil være en framtidsrettet samarbeidsform for å løse felles oppgaver til beste for innbyggerne. Rådmannen har forventninger til at dette samarbeidsprosjekt vil være et insitament til også å finne gode fellesløsninger for andre oppgaver hvor forholdene ligger til rette for dette. Rådmannens konklusjon: Kommunestyret anbefales å fatte vedtak som vist på første side. Rådmannen i Karmøy, 24.02.04 Arnt Mogstad sign. Sak 0044/04 Side 18 av 2 Sak 0044/04 EVALUERING AV INNSAMLINGSORDNINGEN FOR HUSHOLDNINGSAVFALL M.V Side 14 av 2 Saksbehandler: Rolf Arnesen Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 00/00099 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0044/04 Hovedutvalg teknisk 18.03.04 / Formannskapet 19.04.04 / Kommunestyret 11.05.04 Forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar at innsamlingsordningen for husoldningsavfall endres slik: 1) Restavfall, matavfall, papir og spesialavfall hentes hjemme hos abonnenten. 2) Matavfall hentes hver uke. Restavfall og papir hentes hver 2.uke. Spesialavfall hentes ved behov. 3) Glass/metallemballasje leverer abonnenten til et passende antall sentralt plasserte returpunkter med glasscontainere. 4) Eksisterende miljøstasjoner nedlegges. 5) Finansiering av nye avfallsdunker - kostnad kr. 4,2 mill. - dekkes slik: Avsatte midler på Bundet driftsfond renovasjon, ca. kr. 0,3 mill., frigjøres til dette formål. Restbeløpet, ca. kr. 3,9 mill., dekkes ved omdisponering av midler på konto P 258 Tiltak i hht.hovedplan Avfall.

Page 11 of 42 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Karmøy kommune har i dag en renovasjonsordning hvor matavfall, restavfall og spesialavfall hentes ukentlig hjemme hos kunden. Papir og glass/metallemballasje bringes til miljøstasjoner. Miljøstasjonene har ikke fungert som forutsatt. Ekstra renhold og opprydding fører til merkostnader. Den reduserte innsamlingskostnad, som var et vesentlig poeng for å etablere miljøstasjonene, er nå i ferd med å bli undergravd. Med bakgrunn i ovennevnte problemer med driften av miljøstasjonene kan det, både ut fra en forurensningsog servicemessig betraktning, være bedre å hente flere avfallsfraksjoner hjemme hos kunden. Fakta/saksopplysninger: Karmøy kommunestyre vedtok den 17. 06.97 innføring av kildesortering for husholdningsavfall med følgende ordning: Våtorganisk avfall (matavfall) og restavfall hentes hos abonnenten hver uke. Spesialavfall hentes hos abonnenten i egen beholder som settes frem ved behov på tømmedagen. De resterende avfallsfraksjoner (papir, klart glass og farget glass (inkl. blikkemballasje) bringer abonnenten til sentralt plasserte miljøstasjoner. Siden innføringen av den nye renovasjonsordningen har det vært lagt fram orienteringer om utviklingen av den valgte modell for hovedutvalg teknisk ved flere anledninger. Siste behandling i HTS er dat. 21.06.01 hvor det ble fattet følgende vedtak: 1. Hovedutvalget vedtar at dagens innsamlingsordning for husholdningsavfall beholdes inntil videre. 2. Hovedutvalget for tekniske saker vil overfor kommunestyret anbefale at man endrer innsamlingsordningen av husholdningsavfall slik: - Papir, restavfall og matavfall hentes hjemme hos abonnenten med ulikt henteintervall. - Glass og hermetikkbokser leveres av abonnenten til om lag 10 mottakstasjoner. 3. Eksisterende miljøstasjoner vurderes nedlagt. 4. Ordningen vurderes i budsjett/økonomiplansammenheng. Videre politisk behandling har vært stilt i bero inntil de pågående drøftinger om dannelse av et interkommunalt avfallsselskap fikk en nærmere avklaring. Erfaringer med renovasjonsordningen etter 6 års drift: Henteordningen: Den enkelte abonnent har tilpasset seg ordningen med sortering av avfallet i to dunker med tømming hver uke. Dunkene er plassert på hensiktsmessig hentested eller blir kjørt frem til fastsatt henteavstand (maks. 5 m) på tømmedagen. Bringeordningen: Det er i dag 29 miljøstasjoner plassert rundt omkring i kommunen. Her skal abonnentene levere alt papir, klart og farget glass hver for seg, pluss metallemballasje levert i glassbeholderne. Etter noe kapasitetsproblemer i starten, og ekstra tømme- og ryddeinnsats, fungerer nå denne del av ordningen noenlunde bra. Stasjonen tømmes og ryddes kontinuerlig. Ved korrekt bruk av stasjonene har de tilstrekkelig kapasitet. Ordningen med å samle inn papir, glass og blikkemballasje via kildesorteringsstasjoner er en rasjonell og kostnadsbesparende løsning. Riktignok kan det med rette innvendes, at den del av befolkningen som ikke er mobile finner ordningen tungvint og lite kundevennlig. Dessverre viser det seg at et fåtall av kommunens innbyggere ikke bruker stasjonene slik de er ment å fungere. Disse bruker stasjonene som lokale søppelmottak for alle typer avfall. Containerne fylles med feil fraksjoner slik at det ikke er plass til riktig avfall. Dette misbruk fører til overfylte containere slik at publikum må sette fra seg avfallet utenfor containerne. Også store ting som møbler og hvite-/brunevarer gjensettes, noen ganger så mye at dette helt sperrer atkomsten til stasjonen.

Page 12 of 42 Noen få næringsdrivende har i stasjonene funnet en måte å kvitte seg gratis med avfall som de ellers måtte ha betalt for å avlevere korrekt. Vi erfarer også innslag av matavfall og mattilgrist emballasje i stasjonene. Opprinnelsen til denne type avfall synes å stamme fra mindre serverings- og cateringvirksomheter. Stasjoner i områder med mange hytter kan tidvis bli belastet med matavfall i sommerhalvåret. Mye av matavfallet/matrestene er som regel dårlig emballert. Dette fører til at fugl får tilgang til avfallet og sprer det utover og tilgriser stasjon og nærområde. Alle fraksjoner som skal gjenbrukes må, før de kan benyttes, gjennomgå egen sortering. Er feilsorteringen for stor kan fraksjonen ikke gjenvinnes. For eksempel kan innsamlet glass inneholde så mye fremmedlegemer at sorteringsanlegget i Østfold ikke klarer å sortere dette, men i stedet må kaste hele leveransen på fyllingen. Kostnaden for slik kassering blir belastet leverandør av glasset. Stasjonene har og fra tid til annen vært utsatt for direkte hærverk. Blant annet har to stasjoner brent helt ned etter bevisst ildspåsettelse, mens andre steder er enkelte containere brent opp. Som angitt ovenfor har Hovedutvalg Teknisk i sitt vedtak av 21.06.01 anbefalt at nåværende renovasjonsordning omlegges slik at flere avfallsfraksjoner hentes hjemme hos abonenten og kildesorteringsstasjonene nedlegges. Rådmannen er enig i denne vurdering. Avfallsmengder: Totalt innsamlet avfall fra abonnenter og miljøstasjoner Innsamlingskostnader: 1999 2001 2003 Matavfall 2000 tonn 2100 tonn 2000 tonn Restavfall 4100 tonn 5000 tonn 5700 tonn Glass( inkl.met.emb) 300 tonn 300 tonn 300 tonn papir 1200 tonn 1200 tonn 1400 tonn totalt 7600 tonn 8600 tonn 9400 tonn "annet avfall" som ryddes på miljøstasjonene Innsamling hjemme hos abonnentene Innsamling fra miljøstasjoner Drift og vedlikehold av miljøstasjonene Kostnadsdiff. hente- kontra bringeordning 50 tonn 70 tonn Kr 983,- pr tonn Kr 681,- pr tonn Kr 50,- pr tonn ekskl. rydding Kr 252,- pr tonn Rene ryddekostnader på miljøstasjonene: Kostnader forbundet med rydding av miljøstasjonene som følge av ulovlig bruk beløp seg til Kr. 400.000,- i 2003. Fra miljøstasjonene ble det i 2003 hentet totalt 1700 tonn papir, glass og metallemballasje. Ryddekostnadene utgjør således kr. 235,- pr. tonn innkjørt avfall fra stasjonene. Andre opplysninger. Interkommunalt samarbeid: Kommunene på Haugalandet og deler av Sunnhordaland(SIM-kommunene) har utredet muligheten for å opprette et felles interkommunalt selskap for avfallsektoren. Under utredningen har SIM trukket seg ut av arbeidet. Haugesund, "Toraneset-kommunene" og Karmøy fortsatte samtalene med sikte på å danne et interkommunalt selskap uten SIM. Prosjektgruppa, bestående av politikere og administrasjon fra samarbeidspartene, vedtok enstemmig at det fremmes sak for de involverte kommunestyrer med anbefaling om å danne et interkommunalt avfallsselskap. Det forutsettes at et avfallsselskapet skal være operativt fra 01.01.2005. Inngåtte kontrakter: Gjeldene entreprenørkontrakter for avfallshåndteringen utløper ved årsskiftet 2004/2005. Vurdering: Under henvisning til overstående saksfremstilling finner rådmannen at tidspunktet for å fremme hovedutvalgets anbefaling om endring i nåværende ordning for avfallstjenestene gunstig. Både forventet selskapsdannelse, og ikke minst forestående anbudsrunde for avfallstjenestene, understreker nødvendigheten av en avklaring på organiseringen av kommunens renovasjonsordning.

Page 13 of 42 Rådmannen legger til grunn at alternativet til dagens ordning er å hente utsortert papir hjemme hos abonnentene i tillegg til mat-, rest-, og spesialavfall, mens glass og blikkemballasje hentes ved et fåtall returpunkter. Dette er i tråd med hovedutvalgets anbefaling i vedtak dat. 21.06.01. Anbefalt løsning: Restavfall, matavfall, utsortert papir og spesialavfall hentes hos abonnenten. Glass og metallemballasje leveres av kunden til et fåtall sentralt plasserte returpunkter med naturlig geografisk spredning. Plasseringen kan gjerne være i tilknytning til større kjøpesentra. Dette alternativet flytter papiret fra miljøstasjonene til en 3. dunk hjemme hos abonnenten. Servicenivået øker overfor den enkelte abonnent. Det vil i de fleste tilfeller ikke by på problemer å plassere en ekstra 3. dunk utenfor boligen. Matavfall tømmes hver uke sammen med en av de andre fraksjoner. Siden papir og restavfall tømmes hver 2. uke, må dunkstørrelsen økes i forhold til dagens størrelse. Det tas sikte på å benytte et volum på 240 liter for den 3. dunken, mens dagens restavfallsdunk er på 120 liter. Det vil bli opp til kunden å avgjøre hvilke dunker som skal nyttes til henholdsvis restavfall eller papir. Behovet her kan variere etter husholdningens størrelse og alderssammensetning. Det oppnås derved større fleksibilitet til å imøtekomme abonnentenes varierende avfallsmengde av papir/restavfall. Mulige ulemper/negative konsekvenser: Siden dette alternativet innebærer et fåtall mottaksplasser for klart og farget glass inkl. blikkbokser, kan en forvente at publikum, pga. lengre transportavstander, ikke vil være like flittige til å sortere ut disse fraksjonene. Resultatet kan bli at noe glass/metallemballasje blir lagt i restavfallsdunken. I Karmøy kommunes utslippstillatelse for Borgaredalen avfallsanlegg heter det at det ikke er tillatt å legge på fylling fraksjoner som det finnes gjenvinningsordninger for. Dersom det blir for mye glass/hermetikkbokser i restavfallet brytes dette kravet i utslippstillatelsen. Med nedlegging av miljøstasjonene og oppretting av få mottaksplasser for glass/metallemballasje, regner en med at nødvendigheten av ekstra rydding blir eliminert. Dersom publikum likevel skulle fortsette å kvitte seg med avfall også på disse mottaksplassene, må også disse nedlegges. Begge de to ovennevnte forhold vil måtte føre til at glasset hentes hjemme hos abonnenten på lik linje med de andre fraksjonene. Kostnader: Som følge av den negative utvikling i ryddekostnadene ved eksisterende miljøstasjoner, vil ikke den foreslåtte omlegging resultere i nevneverdig økning i innsamlingskostnadene. En må anta at omlegging fra bringeordning til henteordning for papir vil resultere i et betydelig større volum innsamlet papir. Denne antakelse støttes av tilgjengelig statistikk fra kommuner som samler inn papir hos abonnenten. Nettokostnaden for viderehåndtering av innsamlet papir er i dag kr. 750,- pr. tonn. Antatt økning i innsamlet papirmengde vil gi tilsvarende reduksjon i restavfallstonnasjen som legges på deponi. Fratrukket deponiavgiften på kr. 522,-, vil økningen i driftsutgiftene tilsvare ca. kr. 230,- pr. tonn økning i papirmengden. En økning i papirmengden på 50 % vil resultere 700 tonn ekstra. Økningen i driftsutgiftene som følge av den foreslåtte omlegging blir: Merutgifter innsamling (inntransport - ryddeutgifter): 1700 tonn a kr. 20,- Kr. 34.000,- Økte kostnader for utsortert papir: 700 tonn a kr. 230,- " 161.000,- Samlet økning i driftsutgifter som følge av foreslått omlegging: Kr. 195.000,- Dette tilsvarer kr. 13,50 pr. husstand. For 2004 dekkes denne merkostnad ved overførsel av avsatte midler på Bundet driftsfond renovasjon ved regnskapsavslutningen for 2004. Innkjøp av ekstra dunker: Ved å benytte dagens restavfallsdunk på 120 liter til papir med innsamling hver 2. uke, vil det kun være nødvendig å kjøpe inn en ny 240 liter restavfallsdunk for innsamling av dette avfallet hver 2. uke. I utgangspunktet er det den enkelte abonnent som eier avfallsdunkene og har ansvaret for reinhold og

Page 14 of 42 vedlikehold av disse. Kostnaden forbundet med innkjøp av en 3. dunk skulle således vært fakturert direkte til abonnent. Ved siste omlegging valgte kommunen å finansiere innkjøp av dunker over investeringsbudsjettet. For abonnentene resulterte denne finansiering i økt årsgebyr som følge av økte kapitalkostnader i driftsbudsjettet. Kostnaden for en 240 liter dunk er kr. 300,- eks. mva., slik at samlet kostnad blir kr. 4,2 mill. Driftsresultatet for renovasjonstjenesten har de siste år resultert i overskudd som er avsatt på et bundet driftsfond, i alt kr. 1.2 mill. pr. dato. Kr. 700.000 av dette beløp forutsettes å dekke underskudd for renovasjopnstjenestene i budsjett 2004. Av gjenstående kr. 500.000 medgår kr. 200.000 til å dekke inn ovennevnte kostnadsøkning ved å samle inn papir hjemme hos abonnentene. Dersom kommunestyret vedtar å delta i dannelsen av et interkommunalt avfallsselskap må resterende midler på fondet, kr.300.000,-, tilbakeføres abonnentene. Rådmannen foreslår at denne tilbakeførsel skjer ved at midlene delvis nyttes til innkjøp av ekstra dunker. Resterende investeringsbehov, kr. 3,9 mill., dekkes ved overførsel fra konto P 258 Tiltak i hht. Hovedplan Avfall. Rådmannens kommentarer: Dagens renovasjonsordning omlegges som foreslått av hovedutvalg teknisk i møte dat. 21.06.01. Den praktiske gjennomføring blir som beskrevet i overstående saksutredning. Økning i driftsutgiftene foreslås dekke ved overførsel fra bundet driftsfond for renovasjonstjenesten i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2004. Behovet for resterende midler til innkjøp av ekstra dunker dekkes ved omdisponering av avsatte investeringsmidler på konto P 258 Tiltak i hht. Hovedplan Avfall. Rådmannens konklusjon: I samsvar med overstående anbefaler rådmannen kommunestyret å fatte vedtak som det framgår av første side. Rådmannen i Karmøy, den 26.02.04. Arnt Mogstad sign. Sak 0045/04 Side 22 av 2 Sak 0045/04 AVGIFTER FOR TØMMING AV EKSTRAAVFALL VED BORGAREDALEN Side 19 av 2 Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: 231 M6 Arkivsaksnr.: 04/00814 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0045/04 Hovedutvalg teknisk 18.03.04 / Formannskapet 19.04.04 / Kommunestyret 11.05.04 Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar nye tømmepriser for levering av avfall til Borgaredalen avfallsanlegg som vist på vedlegg 1, datert 25.02.04. 2. Husholdningene leverer fortsatt avfall gratis i samsvar med dagens ordning, kfr. HTS-vedtak datert 25.05.00. 3. Ved endringer i den statlige deponiavgift, blir ovennevnte tømmepriser å justere tilsvarende.

Page 15 of 42 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: I 1998 ble det innført et nytt begrep innenfor avfallsbehandling, avgift på sluttbehandling av avfall (deponiavgift), etter vedtak i Stortinget den 17. juni 1998. Vedtaket ble gjort gyldig fra 1.januar 1999 og påla alle avfallsplasser å innbetale kr 300,- til statskassen for hvert tonn avfall som ble lagt på deponi. Hensikten med vedtaket var å stimulere til økt sortering og gjenvinning av avfallet. Deopniavgiften er blitt øket hvert år siden 1999 (fra 2003 til 2004 er økningen kr 95,-) og er for 2004 vedtatt å være på kr 522,- /tonn avfall som legges på deponi. For Karmøy kommune vil avgiftsøkningen utgjøre i størrelsesorden kr 700.000,- i økte deponiavgifter for inneværende år. Karmøy kommune har ikke hevet tømmeprisene for ekstraavfall i Borgaredalen tilsvarende økningen i deponiavgiften. Kostnaden med viderelevering for flere avfallstyper har også øket i den senere tid. Gapet mellom hva det koster å dekke de reelle utgiftene med håndteringen av ekstraavfallet og hva kunden betaler oss, er for noen avfallstyper nå negativ som følge av den betydelige økningen i deponiavgiften. Fakta/saksopplysninger: Dagens tømmeavgift er kr 600,- pr. tonn avfall som legges på deponi. Av dette betaler vi kr 522,- til staten.vi har altså kun kr 78,- pr.tonn til dekning av de faktiske utgifter til drift av avfallsanlegget. For mottak av trykkimpregnert treavfall krever vi inn kr 500,- pr. tonn. Viderelevering av dette til destruksjon/godkjent forbrenning koster i størrelsesorden kr 1500,- pr tonn. Forurensningsloven 34 pålegger kommunene å fastsette avfallsgebyrer til dekning av kostnadene. Kommunene har plikt til å sørge for at gebyrene gir full kostnadsdekning uten fortjeneste. Denne kostnadsdekning er begrenset til den kommunale husholdningsrenovasjon (innsamling, og mottak i Borgaredalen). Avfall som mottas i Borgaredalen utenom husholdningsavfallet kan altså ikke subsidieres via den årlige renovasjonsavgiften. Avfallet må derfor ha en pris som dekker de faktiske kostnadene vi har med håndtering og behandling for de ulike typer ekstra-avfall. Lovverket er åpent for at kommunen avfall kan tjene penger på håndtering av næringsavfall, ut over full kostnadsdekning, og bruke overskuddet fritt til øvrige formål i kommunen Nedenfor er det for oversiktens skyld laget en tabell som viser dagens prisnivå for sammenlignbare avfallsfraksjoner mottatt på de tre avfallsanleggene på Haugalandet. 2004 Toraneset miljøpark Årabrot miljøpark Borgaredalen avfallsanlegg Personbil/tilhenger mindre mengder avfall Usortert avfall som sorteres av kunden Restavfall som legges direkte på deponi gratis kr 70,-/140,-/235,- avhengig av størrelse Gratis* Kr 670,-/tonn kr 1033,-/ tonn Kr 500,-/ tonn Kr 990,-/tonn Kr 1287,-/ tonn Kr 600,-/tonn Asbest Kr 1100,-/tonn Kr 1390,- tonn Kr 700,-/tonn Blåsesand Kr 700,-/tonn Kr 715,-/tonn Kr 300,-/tonn Sortert rent trevirke til oppflising Kr 100,-/tonn (midlertidig) Kr 1033,-/tonn (skal sorteres!) Kr 500,-/tonn

Page 16 of 42 trykkimpregnert Kr 2000,-/tonn Kr 2000,-/tonn Kr 500,-/tonn * i henhold til HTS-vedtak alle priser eks mva. Rådmannens konklusjon: Ut fra den faktiske utvikling i statlig deponiavgift og økning i behandlingskostnadene for utsortert avfall, anbefaler rådmannen at det fastsettes nye satser for levering av avfall til Borgaredalen avfallsanlegg slik det fremgår av vedlagte oppstilling. (Vedlegg 1). Kommunestyret inviteres til å fatte vedtak som vist på side 1. Rådmannen i Karmøy, 25.02.04 Arnt Mogstad sign. Sak 0046/04 Side 24 av 2 Sak 0046/04 Side 23 av 2 NY SPILLVANNSLEDNING ASALDALEN PÅLEGG OM PÅKOBLING OG UTBEDRING AV PRIVAT AVLØPSLEDNING, GNR. 69, BNR. 19 Saksbehandler: Elin Olsgård Arkiv: M32 Arkivsaksnr.: 04/00320 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0046/04 Hovedutvalg teknisk 18.03.04 Forslag til vedtak: Hovedutvalget for tekniske saker viser til tidligere utsendt forhåndsvarsel (delegasjonssak nr. 0035/04) og vedtar å pålegge påkobling til kommunal spillvannsledning og utbedring av eventuelle senere påviste mangler på privat stikkledning, for følgende eiendom: Gnr. Bnr. Hjemmelshaver 69 19 Tomine M. Fagerland Vedtak om påkobling og utbedring gjøres med hjemmel i plan- og bygningslovens 66.2, 2. ledd og 92, 1. ledd og forurensningslovens 22, 2. ledd. SAKSFRAMSTILLING I slutten av januar 2004 ble det sendt ut forhåndsvarsel til berørte grunneiere i forbindelse med legging av ny spillvannsledning langs Asaldalvegen i Kopervik. Prosjektet er kommet godt i gang og det er klart for flere boliger å koble seg på. Samtidig som det blir lagt ny kommunal spillvannsledning, skal de eksisterende private stikkledningene til de eiendommene som ligger på oppsiden av anlegget, undersøkes med tv-kamera. Dette for å konstatere tilstanden på dem. Rapporter fra undersøkelsen vil bli sendt huseier etter hvert sammen med

Page 17 of 42 et brev som forteller hva som er nødvendig av utbedringer på den private ledningen. Dette kommer til å bli gjort i nær fremtid. På bakgrunn av utsendelse av forhåndsvarslet, er det kommet inn en søknad om fritak fra å påkoble og utbedre privat stikkledning. Dette i henhold til kommunens "retningslinjer for krav om påkobling og krav om utbedring av private kloakkledninger", vedtatt av kommunestyret 31.10.00, sist endret 17.06.03. Søknad om fritak behandles i henhold til retningslinjenes punkt 7 administrativt av rådmannen ved teknisk sjef. Den aktuelle eiendommen ligger nær ny spillvannsledning. Kostnadene med påkobling vil derfor være langt innenfor det som anses å være rimelig i henhold til retningslinjenes punkt 3. Teknisk sjef foreslår derfor at det gis pålegg om tilkobling og utbedring av eventuelle mangler på eksisterende ledning dersom senere undersøkelse avdekker dette. Det opplyses at eier av boligen har fått godkjent søknad om fritak. Dette vedtak om pålegg om påkobling og utbedring vil bli tinglyst som et hefte på eiendommen slik retningslinjene tilsier. Sak 0047/04 Side 31 av 2 Sak 0047/04 KLASSIFISERING AV SÆRLIG TRAFIKKFARLIGE SKOLEVEGER, 2004 Side 25 av 2 Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: Q10 &26 Arkivsaksnr.: 04/00505 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0047/04 Hovedutvalg teknisk 18.03.04 / Hovedutvalg skole og kultur 31.03.03 / Formannskapet 19.04.04 / Kommunestyret 11.05.04 Forslag til vedtak: Klassifisering av trafikkfarlig skoleveg inngår som et ledd i arbeidet med revisjonen av trafikksikkerhetsplanen for Karmøy kommune. I følge Lov om opplæring 7-1, 1.ledd, heter det at elever som har særlig farlig eller vanskelig skoleveg har rett til gratis skoleskyss uten hensyn til veglengde. Kommunestyret vedtar følgende klassifisering av skoleveger: 1. Fareklasse I : Fri skoleskyss hele året for alle elever i grunnskolen. Fareklasse II: Fri skoleskyss hele året for alle elever fra 1 til og med 4 klasse. Fareklasse III: Fri skoleskyss i 4 vintermåneder for alle elever fra 1 til og med 4 klasse. Fareklasse IV: Fri skoleskyss hele året for alle elever fra 1 til 4 klasse ved kryssing av veg med trafikkbelastning over 13 000 ÅDT (årsdøgntrafikk) og skiltet hastighet over 50 km/t uten undergang. Dersom alternativ trygg skoleveg overstiger 2 km (1.kl.) og 4 km (2-4 kl.) utløses fri skoleskyss. Forutsetter at buss kan hente/avsette barn på rett side. 2. Fareklassene gjelder for elever som ikke har sikre alternativ/omveger og som må gå langs den aktuelle klassifiserte vegen. Ved tvilsspørsmål om hva som kan defineres som sikker alternativ/omveg gir kommunestyret rådmannen avgjørelsesmyndighet.

Page 18 of 42 3. Vedtaket gjelder fra 01.01.2005 og sees i sammenheng med budsjett for 2005. Skoleskyssen gjelder inntil det er etablert trygg skoleveg. 4. Følgende veger inngår i de ulike fareklasser: Fareklasse I: Ingen vegstrekninger. Fareklasse II: RV 47, Kirkeleit Lie FV 851, Skår Sund FV 851, Skår Østrem (Elever til nye Kopervik skole) FV 832, Skre Hest RV 511, Falnes - Skudeneshavn (gjelder der skiltet hastighet overstiger 50 km/t) Kv 94, Eikjevegen (gjelder der det ikke er fortau eller alternativ trygg veg) Fareklasse III: FV 831 Sør og nord for Tuastad skole. FV 843 Gunnarshaugvegen. RV 511 Sør for eks. gang og sykkelveg for elever tilhørende Stokkastrand skole. FV 847 Buvik Visnes FV 840 Viken Håland Fv 853 Salvøyvegen (gjelder inntil det er etablert mer lys, nedsatt skiltet hastighet og humper) Fv 868 Hilleslandsvegen Fareklasse IV: Håvik skolekrets (gjelder elever vest av rv v/ Fiskå og øst av rv v/ Matlandssletta uten alternativer til kryssing av riksveg. Dersom alternativ veg overskrider 2/4 km innvilges fri skyss) Hauge skolekrets (gjelder elever øst for rv 47 v/ Bø u.skole) 5. Klassifisering av trafikkfarlige skoleveger skal foretas minst hvert 4 år. 6. Trygg skoleveg defineres som veg der det er etablert gang-sykkelveg eller fortau langs veg med skiltet hastighet over 50 km/t. I tillegg må elementer som vegens beskaffenhet, lys, trafikkbelastning og oversiktlighet vurderes. Tiltak som humper i veg, belysning og skiltet hastighet 30 km/t kan vurderes som tilfredsstillende alternativ til gang-og sykkelveg/fortau. For fareklasse IV gjelder fri skyss inntil det er etablert undergang. 7. Kommunestyret vil for fremtiden intensivere arbeidet med å trygge skolevegene. SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Klassifisering av trafikkfarlig skoleveg inngår som et eget kapittel i trafikksikkerhetsplanen for Karmøy. I forbindelse med revisjon av trafikksikkerhetsplanen tas klassifiseringen opp som egen sak og gis en behandling i forkant av hovedplanen. Innkomne problemstillinger vil bli behandlet i forbindelse med hovedplanen. Dette ble gjort sist, og viste seg å være en hensiktsmessig måte å behandle saken på. Kommunen registrerer en jevnlig pågang fra bekymrede foreldre som ønsker å endre på klassifiseringen enten i form av å øke/heve aldersinndelingen og/eller tilføre flere vegstrekninger. I søknader som får avslag i kommunen er utdanningsdirektøren ankeinstans. I en konkret sak fikk foreldre medhold i klage der eleven måtte krysse trafikkert riksveg. Utdanningsdirektøren påla kommunen å utrede om kryssing av riksveg kvalifiserer til fri skoleskyss på grunn av særlig trafikkfarlig eller vanskelig skoleveg. Trafikksikkerhet er et tema alle vet noe om. Alle har sine erfaringer og diskuterer dette ut i fra følelser og bakgrunn. Undersøkelser har vist at det ikke alltid er samsvar mellom det trafikantene oppfatter som sikre/trafikkfarlige steder og den reelle risikoen. I saken må det tas hensyn til utrygge barn. Det blir derfor en

Page 19 of 42 del subjektiv vurdering i tillegg til reelle fakta. Denne saken gjelder definering av vegstrekninger som vurderes til å være spesielt farlig for barn og ferdes langs til og fra skolen, uavhengig av avstand fra skole, og er en utgift kommunen selv må dekke. Saken gjelder ikke innvilging av skoleskyss etter opplæringsloven, som gis til elever med lang skoleveg, som fylket betaler for. Saken prioriterer heller ikke behov for trafikksikkerhetstiltak, både fysiske og atferdsmessige. Dette gjøres i selve revisjonen av trafikksikkerhetsplanen som fremmes som en separat sak senere. Barn bør gå til skolen Et viktig grunnprinsipp er at barn skal gå til skolen så lenge ikke avstanden er for lang. At foreldre kjører barna til skolen skaper mer trafikk langs skoleveg og mange ganger farlige situasjoner ved skolens parkeringsplass med rygging etc. Barn opplever en helsemessig gevinst ved å gå, de er mer opplagte når de kommer på skolen, de opplever mye langs skolevegen, de lærer å ferdes i trafikken. En forutsetning for å sende barna til fots/på sykkel er selvfølgelig at de har en trygg skoleveg. STATUS: Sentrale vedtak: I lov om opplæring 7 heter det at fylkeskommunen skal sørge for den daglige transporten mellom bolig og opplæringssted for elever som har avstand på minst 4 km beregnet etter korteste gangveg. For 1. klasse gjelder retten til skyss for elever som har minst 2 km gangavstand mellom bolig og opplæringssted. Elever med rett til skoleskyss skal normalt bli vist til rutegående transportmiddel. Fylkeskommunen skal særskilt vurdere skyss dersom: - rutegående tilbud ikke finnes - når gangavstand mellom bolig og nærmeste holdeplass/kai er over: 1 klasse- 1 km, 2-10 klasse- 2 km. Kommunen er ansvarlig for å yte skoleskyss til elever der det blir gitt rett til skyss på grunn av særlig trafikkfarlig eller vanskelig skoleveg. Elever som har fri skoleskyss innenfor 4 km (2 km) pr i dag i Karmøy kommune: Fra møtet i kommunestyret den 08.02.00, saksnr 0009/00 ble følgende fareklasseinndelinger vedtatt: Fareklasse I: Fri skoleskyss hele året for alle elever i grunnskolen. Ingen Fareklasse II: Fri skoleskyss hele året for alle elever fra 1 til og med 4 klasse. Rv 47, Kirkeleit Lie Rv 511, Bygnes- Søylebotn (eks vedtak fra 1997) Fv 851, Skår Sund (eks. vedtak fra 1995) Fv 851, Skår Østrem (elever til Kopervik nye skole) Fareklasse III: Fri skoleskyss hele året for alle elever fra 1 til og med 2 klasse. Fv 832, Skre Hest (også klassifisert i fareklasse IV) Fv 832, Skre Hest og sør for Kolnes skole Rv 511, Falnes Skudeneshavn, gjelder bare der vegen er skiltet med fartsgrense 80 km/t. Fareklasse IV: Fri skoleskyss i 4 vintermåneder for alle elever fra 1 til og med 4 klasse. Fv 832, Skre Hest og sør for Kolnes skole (eks.vedtak) Fv 831, Sør og nord for Tuastad skole (eks.vedtak) Fv 843, Gunnarshaugvegen fra Fv 840 øst- Kv 48. Gunnarshaugvegen fra Fv 840 vest- Kv 48 (fsk-vedtak 19.12.00)

Page 20 of 42 Rv 511, Sør for eksisterende gang og sykkelveg for elever tilhørende Stokkastrand skole. Fareklasse V: Fri skoleskyss i 4 vintermåneder for alle elever fra 1 til og med 2 klasse. Fv 847, Buvik Visnes (over 2 km fra skolen, gjelder da 2 klasse) Fv 840 Viken - Håland Kv 94 Eikjevegen VURDERING Definisjon av fareklasser: Det første forhold som må få sin avklaring er hvordan en ønsker å definere de ulike fareklassene. De gjeldende fem fareklasser, jf vedtaket over, differensieres etter alder (1.-2.,1.- 4. eller 1.-7. klasse) og årstid (helårskyss kontra vinterskyss). Nytt er at vi er pålagt å utrede kryssing av riksveg. Heve minstealderen fra 2. kl. til og med 4. klasse: Tilbakemeldingen fra foreldre, samt forskningsresultater knyttet til barn og trafikk danner grunnlag for å vurdere om det er fornuftig å skille mellom en 2. klassing og en 3. klassing i trafikken. Barn er svært ulike når det gjelder modenhet. Store individuelle forskjeller gjør at det er vanskelig å skille elevene i småskoletrinnet. Undersøkelser viser at barn ikke har fullt utviklet syn og hørsel før ved 11-års alder (6.klasse). På den andre side må barn få mulighet til å skaffe seg erfaring i det å ferdes i et trafikkmiljø. Vi må heller ikke glemme den helsemessige gevinsten det ligger i det å gå til skolen. Rådmannen foreslår at aldersgrupperingen heves fra 2. til og med 4. klasse, både når det gjelder helårsskyss og vinterskyss. Dersom en vegstrekning først defineres som særlig farlig skoleveg bør det etter rådmannens mening gjelde alle i småskoletrinnet (1.- 4. kl). Konsekvensen av dette blir at gjeldende fareklasse III og V utgår. Dette har selvfølgelig en økonomisk konsekvens, jf avsnittet om økonomi. Kryssing av riksveg ny fareklasse? Høsten 2002 fikk en av de foresatte som er bosatt på østsida av Rv 47 på Kolstø medhold i en klage til utdanningsdirektøren på at deres barn skulle ha rett på gratis skyss pga særlig farlig eller vanskelig skoleveg uavhengig av veglengde. Saken gjaldt kryssing av riksveg. I dette tilfellet ved Matlandssletta (Håvik skolekrets). Med bakgrunn i denne konkrete saken ble kommunen pålagt av undervisningsdirektøren å utrede denne problemstillingen nærmere. Rådmannen finner det hensiktsmessig at denne vurderingen tas opp nå i saken om fastsetting av fareklasser. Rådmannen finner det urealistisk å innvilge skoleskyss for samtlige som må krysse riksvegen da forholdene er svært ulike fra sted til sted. Utgangspunktet kan være trafikkbelastning relatert til skiltet hastighet ved kryssingspunktet. Neste kriterium blir hvilken ÅDT (årsdøgntrafikk) som skal være utslagsgivende for fri skyss. Alternativt om grensa skal fastsettes geografisk. Vedlagt kart viser hvordan trafikken fordeler seg over kommunen. Som en ser øker trafikken betydelig etter å ha passert Åkraområdet og øker jevnt jo lenger nordover en kommer. Karmsund bru har en ÅDT på ca 18 000. Størrelsen på trafikken er avgjørende for hvor god tid vi har på å krysse vegen. Jo mer trafikk, desto vanskeligere er det å krysse. Jo høyere hastighet, desto farligere er det å krysse. Kryssing av riksveg er aktuelt for enkeltvis av elever tilknyttet vel halvparten av kommunens barneskoler. Tar en for seg de mest utsatte krysningstedene på riksvegen, kan nevnes Heia (Varne, Tveit), Klubben (og ved Brekkesvingen), Matlandssletta, Fiskå og Bø. Trafikkbelastningen på Heia er 9000 YDT (yrkesdøgntrafikk) med skiltet hastighet ved fotgjengerfelt på 50 km/t. Ved Klubben er trafikken oppe i 11 500 YDT med skiltet hastighet ved fotgjengerfelt på 60 km/t. Forholdene ved Matlandsletta vurderes av rådmannen å være mer problematiske når det gjelder mulighet for kryssing. Her er trafikkbelastningen oppe i hele 15000 og det er ikke etablert gangfelt. I rushtiden er det såpass mange biler som passerer at det kan være et problem å krysse vegen (gjennomsnittlig 2 sek. mellom hver bil som passerer). Ved Fiskå og Bø er trafikktettheten enda større og kryssing av veg på disse utsatte stedene kvalifiserer etter rådmannens mening til fri skyss. Med dette som utgangspunkt mener rådmannen en ÅDT på 13 000 kan danne grunnlag for en klassifisering.