: : O: : : Odd Reidar Gausel

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : O: : : Odd Reidar Gausel Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr BYGGESAKSUTVALGET /08 KLAGE PÅ BYGNINGSSJEFENS GEBYRILEGGING/MANGLENDE DOKUMENTASJON I FORBINDELSE MED BYGGESAK. GNR 71, BNR 29, TILTAKSH.; T. FLØYSVIK, BYGGESTED; LAUVVIK Dokumenter i saken 1. Oversiktskart, M=1: Dok 24 Brev fra tiltakshaver i forbindelse med spesifisert gebyr, mottatt Dok 23 Brev fra tiltakshaver i forbindelse med ilagt gebyr, mottatt Dok 22 Krav fra tiltakshaver om spesifisert gebyr, mottatt Dok 21 Brev fra bygningssjefen i forbindelse i div. brev om gebyr, datert Dok 20 Brev fra tiltakshaver ad gebyr/spesifisert regning, mottatt Dok 19 Brev fra tiltakshaver ad gebyr, mottatt Dok 16 Brev fra tiltakshaver ad gebyr, mottatt Dok 15 Brev fra bygningssjefen ad korrigert gebyr, datert Dok 14 Klage på ilagt gebyr/feil gebyr, brev av Dok 10 Dispensasjon gitt i D sak 971/2007 i forb. med søknad om lekehytte, datert Fakta byggesøknad; I forbindelse med byggesøknad for en lekehytte/bod på eiendommen ble tiltakshaver bedt om å sende inn nye tegninger med en redusert størrelse for hytta/boden, da innsendt tiltak var større enn hva de politiske vedtakene la opp til i 100 ms belte. Deretter ble søknaden sendt på høring. Tiltakshaver ønsket ikke å redusere hytta/boden samtidig som Fylkesmannen ønsket en ytterligere reduksjon. Ut fra Fylkesmannens uttalelse ble det i D sak 971/2007 gitt dispensasjon til å kunne sette opp en hytte/bod mindre enn omsøkt. (Dette vedtaket er påklaget og er nå hos Fylkesmannen for endelig vedtak). Ut fra vedtaket ble der ilagt dispensasjonsgebyr i henhold til gjeldende gebyrregulativ. Fakta gebyr/nytt gebyr; Tiltakshaver påklaget gebyret i brev av Han bad her om å få en skriftlig forklaring på gebyret, han hadde aldri hørt at det måtte betales gebyr for byggesøknader. Bygningssjefen besvarte brevet den Han viste her til at gebyret var ilagt med hjemmel i kommunens gebyrregulativ, det er ikke et enkelvedtak og kan derfor ikke påklages. Feil ilagt gebyr, eller urimelig ilagt gebyr, kan en søke om reduksjon for, jf. gebyrregulativets 9. Deretter gjennomgikk bygningssjefen det ilagte gebyretgrunnlaget og så at en hadde benyttet feil linje/beløp for ilegging av gebyr (feil ilagt gebyr) og korrigerte gebyret. Brev vedr. ilagt gebyr; Tiltakshaver sendte deretter flere brev der han bl.a. påpekte at bygningssjefen ikke har spesifisert regningen. ( Se vedlegg 16, 19 og 20). 71/29 BSU Side 1 av 3

2 Bygningssjefen besvarte dette i brev av Han skrev her bl.a.; Når det gjelder spørsmål om spesifisering av tidsforbruket i saken, samt påløpne kostnader, så vil bygningssjefen vise til at det ikke føres tidsbok for denne type saker. Bygningssjefen kan således ikke vise til eksakt tidsforbruk. Bygningssjefen vil imidlertid vise til at pbl 109, 1 ledd, gir kommunen anledning til å ta gebyr for;. behandling av søknad om deling, byggetillatelse, kontroll, utferding av attester og for andre arbeid som det etter denne lov, forskrift eller vedtekt påhviler de kommunale bygningsmyndighetene å utføre.. Kommunal- og regionaldepartementet (KDR) har i sak skrevet at det fremgår av forarbeidene til loven at gebyrene etter 109 skal gå til hel eller delvis dekning av de utgifter bygningsmyndighetene har ved byggesaksbehandlingen. Ved behandling av gebyrene skal selvkostprinsippet legges til grunn, dvs at kommunen kan ta gebyr for den kostnad kommunen påføres ved å utføre denne tjenesten. Selvkost er således den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste her utferdigelse av dispensasjon i henhold til søknad. Når det gjelder selvkostprinsippet så vises det også til sak i Lagmannsretten om dette i Det skrives her bl.a. For de fleste tjenester hvor selvkostprinsippet legges til grunn vil det i praksis være vanskelig for kommunen å oppnå balanse mellom inntekter og kostnader i det enkelte år. Dette kan skyldes variasjoner i kostnadene og ikke minst at oppdragmengden, som gir inntektene, vil variere. I kommunal- og arbeidsdepartementets veiledning og i gebyrmalen fra Kommunenes Sentralforbund er det derfor forutsatt at inntektene ikke skal overstige kostnadene i løpet av en periode på 3 5 år, og hvis så skjer, skal overskuddet overføres til senere år eller settes inn på fond. Lagmannsretten konkluderer med at den ikke se at en gebyrmal som bygget på en slik forståelse er i strid med loven og selvkostprinsippet. Det kan heller ikke sees å foreligge noe rettslig grunnlag for å kreve at det skal være full samsvar mellom selvkost og gebyr i den enkelte sak eller samlet for det enkelte år. Ut fra dette kan ikke bygningssjefen se at han er pålagt å fremlegge oversikt over tidsforbruket i denne saken. Til sist skrev bygningssjefen at han håpte dette var oppklarende og at hans spørsmål vedrørende gebyret var besvart. Klage fra tiltakshaver; I brev av , mottatt , skriver tiltakshavers ektefelle på vegne av hustru (alle brev er skrevet av ektefellen) at en krever at kommunen fremlegger spesifisert regning på den sum som kommunen krever. En har henvendt seg til bygningssjefen, skriver han, men bygningssjefen har ikke kunnet fremlegge en slik spesifisert regning, og har heller ikke svart på henvendelsen. Hvor lang tid trenger de til å skrive et avslag på søknaden og hvilke andre kostnader har kommunen hatt? Det er vanlig at det blir sendt en spesifisert regning sammen med kravet. I brev av (brev 1) vises det til kommunens brev av Det skrives her at det er tydelig at saksbehandlerne ikke har evne til å forstå at en ikke bygger for moro skyld, men fordi en har behov for å gjennomføre byggingen for å plassens skyld, og at en har behov for noen ekstra rom. (Se brevet i sin helhet, vedlegg 3). I brev av (brev 2 vedlegg 4) viser han igjen til bygningssjefens brev av hvor bygningssjefen fortsatt ikke har kunnet besvart hans forespørsel om spesifisert regning, men henviser til selvkost og den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt tjeneste. Hvilken selvkost er det kommunen er påført? 71/29 BSU Side 2 av 3

3 Bygningssjefens vurdering. Selv om tiltakshaver i sine siste brev ikke har benyttet ordet klage eller klage på gebyr så velger bygningssjefen å oppfatte dette som en klage på ilagt gebyr, jf. tidligere brev. Det tiltakshaver påpeker flere ganger, er at han ønsker fremlagt en spesifisert regning over tidsforbruket i saken samt hvor store de direkte og indirekte kostnadene er. Bygningssjefen vil igjen, idet han viser til den grundige gjennomgåelsen av dette spørsmålet i sitt brev av , se ovenfor, vise til at kommunen ikke kan se at han, eller kommunen, er pålagt å fremlegge oversikt over tidsforbruket i denne saken eller andre tilsvarende saker. Bygningssjefen kan heller ikke se at det er fremkommet nye momenter som skal tilsi at gebyret skal endres eller at han må fremlegge en detaljert oversikt/spesifisering av gebyret. Ut fra dette foreslår bygningssjefen at det fattes følgende VEDTAK: 1. Korrigert gebyr ilagt i forbindelse med i D sak 971/2007 opprettholdes. Saken oversendes fylkesmannen for klagebehandling (jf. plan- og bygningslovens 15). RÅDMANNEN I SANDNES, Ola T. Solheim bygningssjef Odd Reidar Gausel saksbehandler Kopi av saksutredning til tiltakshaver: Torbjørg Fløysvik, Lauviksveien 284, 4318 SANDNES 71/29 BSU Side 3 av 3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19