Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis. Praktiske verktøy og eksempler

Like dokumenter
Strategisk kompetanseutvikling

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Kristen Dalby, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Strategisk kompetanseplanlegging

Kompetanse som begrep og ressurs

Strategisk kompetansestyring

STRATEGISK KOMPETANSEPLANLEGGING KOMPETANSEBEGREPET. VESTNES 15. OG 17. oktober Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder KS M&R

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Strategi-strategisk ledelse i helse og omsorg

Nettverkssamling Strategisk kompetanseplanlegging mai 2012 Rica Seilet hotel, Molde

KOMPETANSE- KARTLEGGING

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Kompetanse for en ny tid. - inspirasjonshefte for strategisk kompetanseutvikling

Arbeidsgiverstrategi

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

LØNNSPOLITISK PLAN

Kompetanseutvikling på arbeidsplassen

KOMPETANSEPLAN HANDLINGSPLAN 2010

STRATEGISK KOMPETANSEPLAN

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke

Medarbeiderundersøkelse i Arendal kommune «Driverprosjektet»

Strategisk kompetanseplan HO «Faglig omstilling og bredere kompetanse»

Arbeidsgiverrollen - i sammenslåingsprosesser og fornyingsarbeid. Jorunn T. Leegaard, 9. juni 2016

KOMPETANSEPLAN HANDLINGSPLAN 2012

Strategisk kompetansestyring

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Kompetanseplan

Hvorfor fagbrev? 14. oktober 2014 Eli Sogn Iversen

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

1 Innledning: Presentasjon av Eidebarnehagene Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Strategisk kompetanseplan. Tove Nordli Selnes

Samling hjå fylkesmannen 23.januar 2013

Merk! Oppmøtested! Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging

Strategisk kompetanseutvikling

Forprosjekt Hægebostad. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister

Nord-Aurdal kommune. Fagplan. Strategisk kompetanseplan for helse, omsorg og velferd

DRAMMEN 8. mai Verksted 5. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5

IA-ledelse for å styrke lederkompetansen i IA-arbeidet

Veikart for velferdsteknologi. Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

1. Fylkestinget vedtar Arbeidsgiverstrategi for Hedmark fylkeskommune

Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Personalpolitikk med fokus på seniorene Møre og Romsdal fylkeskommune. Temadag om arbeidsgiverpolitikk for seniorer

Strategisk kompetanseplanlegging hvorfor er det viktig for kommunene? Med spesiell fokus på kompetansemobilisering og egenmotivasjon

D E M E N S P L A N. KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn

Lønnsstrategisk plan. for Molde kommune

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon Innlegg ved AGP-konferansen 2011 Møre og Romsdal fylkeskommune

Arbeidsgiverstrategi for Molde kommune. Vedtatt i Kommunestyret og (rev)

Nytt sykehus ny kompetanse. -Tverrfaglig kompetanseplan i akutt slagbehandling og rehabilitering for Nordlandssykehuset Vesterålen

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

FORORD. Karin Hagetrø

Kompetanse og rekruttering i kommunene en kunnskapsstatus. Anne Inga Hilsen Anna Hagen Tønder

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.

Trondheim, eldre og bolig

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

Bevis(s)t kompetanseutvikling en avgjørende faktor for å beholde dyktige medarbeidere

Olle vil bestemme selv

Kompetanseutviklingsplan barnehagene i Longyearbyen

Casebasert Refleksjon

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

STRATEGIPLAN

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

SAMMEN ER VI STERKE!

Kurs for tillitsvalgte i. seniorpolitikk. Utarbeidet i samarbeid med Senter for seniorpolitikk. Modul 5 -kurs for lokallagsnivå

:50 QuestBack eksport - Spørreundersøkelse Avbrutt prosess

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

STRATEGISK PLAN JERIKO SKOLE

KONTROLLUTVALGET I EIDSVOLL KOMMUNE INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET SAKSLISTE. Kontrollutvalgets medlemmer

Dagtilbud mål og innhold

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Strategisk satsing på kompetanse: Fra ambisjoner til mobilisering og resultater

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå "innsiden" Nokios v/merete Lyngstad spesialrådgiver

Årsmelding for Selvik skole skoleåret


1 "Litlmolla from Svolvær 2, 2010 September" by Ximonic, Simo Räsänen. Licensed under GFDL via Wikimedia Commons. UNIT4 Kompetanse

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Verdier og mål for Barnehage

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

DITT FØRSTEVALG SAMFUNNSVITERNE

STRATEGISK KOMPETANSEPLAN

Transkript:

Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis Praktiske verktøy og eksempler

Strategisk kompetansestyring KOMPETANSEPLANLEGGING IMPLEMENTERING AV TILTAK EVALUERING & OPPFØLGING REKRUTTERING VIRKSOMHETS- VISJON - MÅL OG STRATEGIER KOMPETANSE- ANALYSE KOMPETANSE- STRATEGI TILTAKS- PLANER Innhenting av kompetanse fra eksterne kilder. UTVIKLING Tiltak for å oppnå læring. MOBILISERING Tilrettelegging for bruk av kompetanse. AVVIKLING RESULTATER OG EFFEKTER NYTTE OG KOSTNADER Selektiv avvikling av overflødig kompetanse. (Linda Lai)

Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål Linda Lai Refleksjon: Hvordan går vi fram for å definere kompetansebegrepet hos oss?

Mål Kompetansekrav - kompetansebehov 1) Kommuneplanen: Alle voksne og eldre skal oppleve trivsel, mestring og selvstendighe 2) Fra kommunedelplanen Aktiv omsorg : Brukere av helse- og omsorgstjenestene skal ha et meningsfylt dagligliv der de opplever deltagelse og mestring Rehabiliteringstanken skal være det førende prinsipp i all tjenesteyting. - Alle tjenestemottakere skal ha tilbud om god og næringsrik mat. Måltidet skal være et naturlig sosiale møtepunkt. - Øke tilgjengeligheten og deltakelsen til kulturelle og sosiale aktiviteter for alle tjenestemottakere. - Flere innbyggere som har behov skal få et godt dagtilbud.

Viktige mål i helse og omsorg Mål 1: Utvikle en mer sammenhengende helsetjeneste for kreftpasienter, eldre pasienter med flere alvorlige sykdommer, terminalt syke pasienter, kronisk syke (hjerte- og lungesyke, sukkersyke, slagpasienter, demente m.fl.). Mål 2: Utvikle tilrettelagte tjenester for beboere/pasienter ved sykehjem som har en eller annen form for demenssykdom som hovedsymptom. Mål 3: Øke mental stimulering og aktivisering for beboere/pasienter med somatisk og kognitiv svikt og å øke trivsel og gi bedre fungering i hverdagen.

Om kartlegging og analyse ut i fra mål og kompetansekrav Overordnede mål Virksomhetsmål Kompetansekrav, kompetanseområder Hvilken kompetanse trenger vi for å nå virksomhetens mål? Beholdning og behov

Kartlegging og vurdering av kompetanse bør gjøres på grunnlag av kommunens egne mål Dagens kompetansenivå Hvordan ser kompetansesituasjonen i kommunen ut i dag? På bakgrunn av kompetansekartlegginger i kommunen 0.Gjennomgående tilfredsstillende 1.Delvis utfordrende 2.Gjennomgående utfordringer Eksempel kommune: Tjenesteområde A Formell 0 2 1 2 0 0 utdanning Kompetanse - 0 1 1 0 0 0 kunnskap Kompetanse - 1 1 1 1 1 0 ferdigheter Kompetanse - 0 2 2 2 2 0 holdninger Tverrgående 0 1 2 2 2 1 kompetanse Rekruttering 2 1 0 0 1 2 Sum 3 8 7 7 6 3

Ferske eksempler fra KS Arbeidsgiverpolitikk

KS medlemmer skal bli tydeligere arbeidsgivere og mere bevisst kommunesektorens arbeidsgiverrolle. Styrke lederne i deres arbeidsgiverrolle Tydeliggjøre arbeidsgiverrollen i (økt?) kontakt med medlemmene Følge opp bruk av teknologi i et arbeidsgiverperspektiv Bidra til mer kunnskapsbasert forståelse av kommunesektorens arbeidsliv Styrke kommunesektorens oppmerksomhet på et anstendig og seriøst arbeidsliv

Kompetanseområdene er drøftet ut i fra en definisjon av kompetanse som kunnskap, ferdigheter, evner og holdninger i forhold til våre mål samt at kompetanse er et relasjonelt begrep, dvs brukes og utvikles i relasjon med andre. For oss betyr dette Kunnskap: (Høyere utdanning ) Om lokaldemokratiet Prosesskunnskap Arbeidsgiverpolitisk forståelse og kunnskap Systemforståelse - KS` rolle Om fremtidens utfordringer Kommunesektorens tjenesteområder Ferdigheter/evner: Prosessledelse Formidlingskompetanse, både muntlig og skriftlig Tilpasning til ulike målgrupper og nivåer Gode samarbeidsevner Analytiske evner Evne til å fange opp signaler Endringskompetanse Sosial kompetanse Se overordnede og strategiske sammenhenger

Utviklingssamtalen som verktøy Styrker og utfordringer ift definerte kompetanseområder? Har du kompetanse innenfor de definerte områdene som du ikke får brukt ( i tilstrekkelig grad)? Er det kompetanseområder du ønsker å utvikle deg innenfor? LEDERANSVARET!

Linda Lai 2010 Kompetansemobilisering innsatsfaktorer og effekter Tro på egen kompetanse Indre motivasjon Autonomi Opplevd kompetansemobilisering Affektiv organisasjonsforpliktelse Tilhørighet Turnover-intensjon

Eksempel: Utviklingssamtalen som verktøy Hvordan vurderer du din egen kompetanse ift avdelingens kompetanseområder (kunnskap og ferdigheter/evner) og mål Opplevelse av mestring Opplevelse av nytte Behov for tilbakemelding Har du kompetanse du ikke får brukt (nok) i jobben din i dag som vil være relevant for å nå avdelingens samlede mål? Forventninger og utviklingsområder

Dagens situasjon som grunnlag for framtidsanalyse

KS tilbyr ny rekrutteringsmodell Hvor mange årsverk trenger en kommune for at kommunen skal kunne yte tjenester til befolkningen i årene fremover? Eks.: Det kan bli flere eldre, kanskje flere av de yngste Hvor mange ansatte og hvilken kompetanse kan kommunen i årene fremover regne med å beholde? Utgangspunkt historiske data og egne vurderinger Hvor mange ansatte og hvilken kompetanse må kommunen rekruttere for å opprettholde tjenestetilbudet! Utgangspunkt historiske data og egne vurderinger

GAP-analyse Målene for sektoren Kompetanse et virkemiddel for kvalitet Hva skal vi levere, og hvilken kompetanse trenger vi for å lykkes? Oversikt over kompetansesituasjonen gitt våre mål Data og kunnskap om framtidig utvikling Demografi Ansattedata Kunnskap om utviklingstrender, faglig skjønn

Eksempelkommune Øvelse Konkretiser kompetansebehovene som følger av det enkelte kvalitetsmålet. Husk kompetanse = kunnskap, ferdigheter og holdninger Bruk kartleggingsdataene og annen kunnskap dere har om kompetansesituasjonen i dag Konkretiser avviket mellom kompetansebehov og hva kartleggingsdataene viser Bruk demografiske data, ansattedata, andre nyttige datakilder samt skjønn for å anslå hvordan kompetansesituasjone n vil være om 5-10 år Konkretiser avviket mellom kompetansebehov og hva framtidsdataene viser Kvalitetsmål Kompetansebehov Hva har vi i dag? Tilstand KompetanseGAP i dag Hva har vi i framtiden? Tilstand KompetanseGAP i morgen

Noen GAP er viktigere enn andre Spørsmål til refleksjon Ikke alle GAP har store konsekvenser Ikke alle GAP er like sannsynlige Enkel «risikovurdering» Prioritere Argumentere!

Når vi har en oversikt over kompetansebeholdningen gitt våre mål og kompetanseområder- kan vi gjøre en analyse av behov på kort og lang sikt, og hvilke strategier som må til for å dekke behovene!

Strategier for økt og målrettet kompetanse 1) Mobilisere 2) Organisatoriske grep 3) Avvikle? Interne ressurser 4) Utvikle Interne + eksterne ressurser 5) Anskaffe/ rekruttere Eksterne ressurser Ulike strategier ulike tiltak

Evaluering av kompetansetiltak; Bestemme hva vi vil evaluere og hvordan vi kan gjøre det Nivå Spørsmål Eksempel metode Reaksjoner Læring Anvendelse Nytte Hvor fornøyde var deltakerne med tiltaket? Hvilken kompetanse har deltakerne tilegnet seg som følge av tiltaket? I hvilken grad blir tilegnet kompetanse anvendt i praksis? I hvilken grad har tiltaket gitt samlet organisatorisk nytte i forhold til overordnede mål? Medarbeidersamtaler, medarbeiderundersøkelser med mer Praktiske evalueringer, skriftlige tester Måling av praksis før og etter tiltak Indirekte gjennom brukerundersøkelser etc. Kirkpatrick (1987)