Bergen 27.11.08 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Legemiddeløkonomi Espen Movik, helseøkonom
Dagens program Om økonomi, helse- og legemiddeløkonomi Hva menes med kostnadseffektivitet? Hva er de viktigste komponentene i en legemiddeløkonomisk studie? Gjennomgang av en legemiddeløkonomisk studie Nettressurser December 1, 2008 2
Hva er legemiddeløkonomi? Økononmi Helseøkononmi Legemiddeløkonomi December 1, 2008 3
Hva er økonomi? Kommer av det greske ordet oikos = husholdning December 1, 2008 4
Hva er økonomi? An economist is a man who states the obvious in terms of the incomprehensible. Alfred A Knopf (amerikansk forlegger) December 1, 2008 5
Hva er økonomi? Økonomi handler om: Valg Knapphet Ressurser Alternativ anvendelse Fordeling Paul Samuelson (amerikansk økonom) December 1, 2008 6
Eller noe mer omstendelig: The study of how men and society end up CHOOSING, with or without the use of money, to employ SCARCE productive RESOURCES that could have ALTERNATIVE uses, to produce various commodities and DISTRIBUTE them for consumption, now or in the future, among various people and groups in society. (Paul Samuelson) December 1, 2008 7
Hva er økonomi? You can t always get what you want. Mick Jagger (drop-out fra London School of Economics) December 1, 2008 8
Hvorfor befatte seg med helseøkonomi? Markedet kan ikke løse alle utfordringer på helseområdet: Usikkerhet man planlegger ikke når man blirsyk, trenger forsikrings/trygdeordninger Ufullstendig og asymmetrisk informaasjon helsepersonell vet mer enn pasienten Likebehandling i et vanlig marked er det kun betalingsevne som avgjør om man får tjenesten eller ikke Eksternaliteter helsetjenester som vaksinering, kan ha fordeler for andre i samfunnet da smittefaren blir redusert December 1, 2008 9
Hvorfor befatte seg med helseøkonomi? Vekst i offentlige utgifter til helsetjenester grunnet : Demografiske endringer Teknologiske endringer Forventninger om bedre behandling Tilgjengelige ressurser er begrensede Beslutninger må tas om hva slags tjenester som skal tilbys, hvordan de skal tilbys, i hvilket omfang. og hvordan de skal fordeles December 1, 2008 10
Hvorfor befatte seg med helseøkonomi? Brukte nesten 40 000 kroner per innbygger på helse i 2006 Tilsvarer 8,7 % av BNP Utgiftene nesten doblet på 10 år, ifølge SSB 84 % dekkes av det offentlige. Kilde:http://www.ssb.no/helsesat/ December 1, 2008 11
Hvorfor akkurat legemiddeløkonomi? Kr pr innbygger 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 23 677 7351 1949 14 377 28 404 27 044 24 925 5681 7283 3497 2 046 2302 2 375 18 747 19 061 19 383 31 402 30 348 29 382 8611 7 690 8449 2590 2566 2 580 19 126 19 319 20 201 Offetntlige brukt ca. 2 600 kroner per innbygger på legemidler i 2006, ifølge LMI. 5 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 År Andre helseutgifter Legemiddelutgifter Helseinstitusjoner/sykehus Kilde:http://www.ssb.no/helsesat/ Kilder: Statistisk sentralbyrå, NAV 2006-kroner December 1, 2008 12
Hvorfor akkurat legemiddeløkonomi? Refusjonsordninger (blå resept) egen vurdering Høy profilering og høye forventninger Private vs offentlige interesser Industrien: Innovasjon koster Myndighetene: Lavest mulig priser Tilgang på kliniske studier December 1, 2008 13
Finansiering av legemiddelforbruket, 2006 Reseptpliktig (hvit-resept) 12,1% Pasientegenandel 6,4% Reseptfrie legemidler 11,6% Sykehus 16,5% Annet offentlig bidrag til hvit-resept 1,6% Rikstrygdeverket (blå resept) 51,8% Tall fra 2006 Figuren baseres på tall fra flere kilder, og det knyttes derfor usikkerhet til tallene. Kilder:NAV,SSB,NAF,LMI/Farmastat December 1, 2008 14
Hva mener vi med kostnadseffektivitet? December 1, 2008 15
Hva mener vi med kostnadseffektivitet? To typer effektivitet: Allokativ effektivitiet: Are we doing the right thing? (Skal vi kjøpe jagerfly?) Teknisk effektivitiet: Are we doing the thing right? (I tilgelle hvilken type?) December 1, 2008 16
Som regel evalueres små endringer Hva koster det å oppnå en ekstra gevinst i forhold til det vi allerede har? Alltid sammenligne med noe annet Budsjettet setter begrensninger December 1, 2008 17
Pasientrettighetsloven 2.1 Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist for når medisinsk forsvarlighet krever at en pasient som har en slik rettighet, senest skal få nødvendig helsehjelp. December 1, 2008 18
Kostnadseffektivitetsbrøk (ICER) Incremental Cost-effectiveness ratio: ICER = Kostnad ny terapi - Kostnad referanseterapi Effekt ny terapi - Effekt referanseterapi December 1, 2008 19
ICER-> Beslutningsdiagram Ny eller gammel behandling? Helseeffekt Ny behandling dårligere Ny behandling bedre Kostnader Ny behandling mer kostbar Ny behandling mindre kostbar Beholde gammel behandling Illustrere med økonomisk evaluering Illustrere med økonomisk evaluering Velge ny behandling (dominant strategi) December 1, 2008 20
Byggeklossene i en legemiddeløkonomisk evaluering December 1, 2008 21
Analysemetoder Metode Kostnadsmål Effektmål Cost-benefit Penger Penger Cost-minimization Penger Likeverdige behandlingsresultater Cost-effectiveness Penger Terapeutisk ffekt (fysiske enheter) Cost-utility Penger Livskvalitet December 1, 2008 22
Perspektiv Hvilket nivå er studien laget for? Sykehus, RHF, NAV, det offentlige, samfunnet Avgjør i hvilket omfang man skal ta med gevinster og kostnader December 1, 2008 23
Kostnader Direkte kostnader som er relatert til behandling Indirekte kostnader knyttet til fravær fra arbeids- eller omsorgsoppgaver (kan også være ubetalt) Intangibles smerte og lidelse December 1, 2008 24
Utfall respons, unngåtte hendelser, kliniske skalaer, symptomfri tid, vunne leveår (cost-effectiveness analyser) helserelatert livskvalitet/kvalitetsjusterte leveeår (cost-utility), penger (cost-benefit) December 1, 2008 25
Utfall: Utilitarianismen Viktorianske tanker om velferd Utility=preferanse for eller ønske om en tilstand eller et gode Jeremy Bentham John Stuart Mill December 1, 2008 26
Utfall: QALY Kvalitetsjusterte leveår En QALY er et utfallsmål som kombinerer tid og helserelatert livskvalitet Tilsvarer et godt år, eller et år i frisk tilstand Kan utledes både direkte og indirekte Vekter for helserelatert livskvalitet går fra 0 (død) til 1 (frisk tilstand) Kan brukes til å sammenligne tiltak over forskjellige terapiområder December 1, 2008 27
Utfall: Direkte måling av utility Standard gamble Time trade-off Rating scale December 1, 2008 28
Utfall: Direkte måling av utility Standard gamble Du tilbys en operasjon som hvis vellykket - vil gjøre deg helt frisk, men det er en risiko for at du ikke vil overleve inngrepet. Denne risikoen varieres inntil du er likegyldig overfor valget mellom operasjonen og å fortsette i din nåærende tilstand. Din livskvalitet er da (1-sannsynlighet for å dø ved inngrepet) December 1, 2008 29
Utfall: Direkte måling av utility Standard gamble December 1, 2008 30
Utfall: Direkte måling av utility Time trade-off Hvor mange år i frisk tilstand ville du bytte for en gitt periode i nåværende helsetilstand? For eksempel diabetespasient vurderer 8 år i frisk tilstand som like mye verdt som 10 år i syk tilstand, livskvalitet 0,8 December 1, 2008 31
Utfall: Direkte måling av utility Rating scale Vurderer helsetilstand på en skala fra 0 til 1, for eksempel Visual Analogue Scale Brukes vanligvis ikke direkte i økonomiske evalueringer da den ikke er preferansebasert December 1, 2008 32
Utfall: Indirekte måling av utility Generiske skjema: EuroQol (EQ-5D), 15 D Sykdomsspesifikke: Koblet til for eksempel MS, Parkinson, revmatiske lidelser, depresjon osv. December 1, 2008 33
Utfall: Problemer med QALYs Hvem skal vurdere helserelatert livskvalitet? Leger, pasienter, andre? Kan endre seg over tid ettersom man tilpasser seg tilstanden Kan diskriminere enkelte grupper, for eksempel eldre Tar ikke hensyn til alvorlighetsgrad, bare endringer. Kan variere etter medode December 1, 2008 34
Modeller Modeller er en forenkling av virkeligheten simulerer utfall og kostnader over tid Helseøkonomiske modeller kan bl.a. være: Decision-trees Markov Krever forutsetninger og ekstrapoleringer av kliniske data Ofte avveining mellom kompleksitet og transparens December 1, 2008 35
Modeller December 1, 2008 36
Tidshorisont og diskontering Tidshorisonten bør være lang nok til å fange opp alle forskjeller mellom intervensjon og komparator Diskontering fremtidige hendelser er mindre verdt i dag på grunn av tidspreferanser, risiko og avkastning på kapital. Debatt: Skal man diskontere både kostnader og helsegevinster? December 1, 2008 37
Terskler: Hvor mye er samfunnet villig til å betale for et godt leveår? Hva er samfunnets betalingsvillighet for statistiske leveår /QALYs Kan variere etter alvorlighetsgrad, pasient (barn, terminalt syke, akuttbehandling) December 1, 2008 38
You can t always get what you want Professor Ivar Sønbø Kristiansen har foreslått terskel for kostnader per vunnet QALY Look to USA: $50 000 (NOK 306 000) Look to UK/NICE: 30 000 (NOK 341 000) World Bank: The value of a good life-year should be equal to GDP (BNP) per capita: ~NOK 411 000 Finansdepartementet: NOK 425 000 December 1, 2008 39
Sensitivitetsanalyse Hva skjer med resultatet dersom vi endrer verdien i underliggende variabler? One-way, two-way Probabilistisk total usikkerhet med hensyn til resultatet, hva kan mer forskning bety for usikkerheten? December 1, 2008 40
Til slutt Diskusjon av resultatene i lys av andre studiers resultater Er analysen overførbar til andre forhold (relevant for oss)? December 1, 2008 41
Spørsmål til Chilcott et al. 2003 Hvilken type økonomisk evaluering var dette? (CBA, CEA, CUA etc)? Var intervensjon og komparator klart definert? Hva var disse? Hvilket perspektiv var studien utført fra? Var studien basert på en modell? Hva var studiens tidshorisont? December 1, 2008 42
Spørsmål til Chilcott et al. 2003 Var kostnadene klart definert? Ble resultatene diskontert? Var intervensjonen(e) kostnadseffektiv(e) etter din mening? Ble usikkerheten håndtert i en sensitivitetsanalyse? Hvilken faktor syntes å ha størst innflytelse på kostnadseffektiviteten? December 1, 2008 43
NHS Economic Evaluation Database http://www.crd.york.ac.uk/crdweb/ NHS EED contains over 7000 abstracts of quality assessed economic evaluations December 1, 2008 44
Lenker til åpent tilgjengelige introduksjoner Kristiansen 2007: Legemiddeløkonomi, pasientenes venn eller fiende (Legemiddelhåndboka): http://www.legemiddelhandboka.no/xml/index.php?frid=gk-17- okonomi-1&element=seksjon1&kap=g18;parent.frames[1].location='meny.php?frid=gk-18- legemiddeløkonomi-1&n=1&kap=g18 Nord 2002: Helseøkonomi - kort innføring i nytte-kostnads-analyser http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=632945 Kristiansen m.fl. 2003: Kan vi stole på kost-nytte analyser? http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=761686 Greenhalgh 1997: How to read a paper (økonomiske studier) http://www.bmj.com/cgi/content/full/315/7108/596 Office of Health Economics (UK): The Economics of Health Care http://www.oheschools.org/index.html December 1, 2008 45
Takk for meg! www.kunnskapssenteret.no December 1, 2008 46