Stener Kvinnsland Adm. dir.

Transkript

1 NOU 2014: 12. PRIORITERINGSUTVALGET KONSEKVENSER FOR SAMHANDLING Stener Kvinnsland Adm. dir.

2 NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren

3 Utvalgets medlemmer Lege og professor i medisinsk etikk Ole Frithjof Norheim (leder), UiB Generalsekretær Bjørnar Allgot, Diabetesforbundet Fastlege Bente Aschim, Oslo Professor Reidun Førde, UiO Tidligere stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul Generalsekretær Tove Gundersen, Rådet for psykisk helse Enhetsleder Meetali Kakad, Helse Sør-Øst Førsteamanuensis Alice Kjellevold, UiS Administrerende direktør Stener Kvinnsland, Helse-Bergen Førsteamanuensis Hans Olav Melberg, UiO Seksjonsleder Atle Moen, OUS HF Administrerende direktør Øystein Mæland, AHUS HF Professor Jan Abel Olsen, UiT Tidligere stortingsrepresentant og jordmor Sonja Irene Sjøli

4 (Kilde: Human Mortality Database og SSB)

5 Mål for helsetilstand Forventet levealder ved fødsel: Kvinner 83,6 menn 79,7 år (røyking viktig) Helsejustert forventet levealder: Levealder justert for sykelighet over livsløpet. Kvinner 67,3 år(nr 36) menn 65 år (nr 31) komplisert å måle Sykdomsbyrde: Summen av tapte leveår og leveår levd med sykdom. DALYs: tapte leveår med god helse Risikofaktorer: Kosthold, høgt BT, røyking, overvekt, inaktivitet

6 Mandat 1. Prinsipp for prioritering (verdier i norsk helsetjeneste) 2. Kriterier for prioritering (Lønning) 3. Virkemidler for prioritering (Kvalitetsjusterte leveår, QALY) 4. Brukermedvirkning, åpenhet, oppslutning og implementering Leder: Prof. Ole Frithjof Norheim (UiB)

7 Verdigrunnlag Helsepolitikken skal fremme helse og forebygge sykdom Helsetjenesten skal bidra til å sikre flest mulig gode leveår, rettferdig fordelt Helsetjenesten bør særlig bidra til at grupper med stort helsetap løftes frem og sikres gode tjenester Helsesektoren kan bidra til å redusere ulikheter i helse Helsesektoren skal beskytte den enkelte mot store uforutsette utgifter til helsetjenester Helsetjenesten er fokus men i erkjennelsen av at oppvekst, arbeidsliv, lokalmiljø mv. er minst like viktig (tverrsektoriell prioritering ikke inkludert)

8 Hvorfor prioritere? Prioritering innebærer å rangere med begrensede ressurser betyr det å si nei til noe og ja til noe annet Prioritering er spørsmål om fordele ressurser effektivt og rettferdig handler om mer enn øk. ressurser Prioritering foregår hele tiden på alle nivåer. Den kan være bevisst eller ubevisst, god eller dårlig. Ubevisste prioritering kan føre til at sterke grupper får gjennomslag mens svake grupper blir de «tause taperne» Er det helsetjenestene vi bør bruke mer ressurser på?

9 Utfordringer i Norge Prioriteringsarbeidet i Norge står overfor 5 utfordringer: Gap mellom ressurser og behov Gap mellom mål og resultater Underliggende drivere som motvirker god prioritering Mangler i dagens regelverk Uavklarte spørsmål om riktig prioritering

10 Eksempel: Operasjoner for grå stær (Kilde: SKDE)

11 Utfordringer i Norge - stikkord Demografi og medisinsk teknisk utvikling Befolkningshelse ikke lenger på topp på levealder Nest største legetetthet femte største på sykepleiertetthet i OECD-sammenligninger Får vi tilstrekkelig igjen for ressursbruken? Media, finansieringsordninger, fordeling av personell/tilbud Alvorlighetskriteriet mer tolket som hast Bruker vi for lite på forebygging og for mye på dyre behandlinger/legemidler?

12 Utvalgets svar: Fire prinsipper for god prioritering Prioritering bør søke målet «flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt» Prioritering bør følge av klare kriterier Prioritering bør gjøres systematisk, åpent og med brukermedvirkning Prioritering bør gjennomføres med et helhetlig sett av effektive virkemidler

13 Utvalget foreslår følgende 3 overordnede kriterier 1 - Helsegevinstkriteriet Et tiltaks prioritet øker med forventet helsegevinst (og annen relevant velferdsgevinst) fra tiltaket 2 - Ressurskriteriet Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på 3 - Helsetapskriteriet Et tiltaks prioritet øker med forventet helsetap over livsløpet hos den eller de som får helsegevinst (alvorlighet)

14 1. Helsegevinstkriteriet Mål: Bedre helse og velferd. Velferdsvirkning/effekt av tiltak for individet Levetid og livskvalitet = gode leveår (måleenheten QALYs) Evt. gevinster for andre: pårørende/samfunn Utvalget: Ikke anbefalt minimumsverdi for helsegevinst

15 2. Ressurskriteriet - Utgangspunkt i ressursbruk innenfor helsetjenesten - Kostnadseffektivitet: forholdet mellom tiltaket sine kostnader og effekter (brøk) 3. Helsetapskriteriet - Erstatter alvorlighetskriteriet - Forventet helsetap over livsløpet; referansenivå 80 gode leveår (69,7 kvinner 66,3 menn) (livskvalitet/levetid) - Ser bort fra gevinst av aktuelle vurderte tiltak - Høyere prioritet til de dårligst stilte i utgangspunktet - Tre helsetapsklasser: 1. Moderat < 15 tapte gode leveår 2. Stort 15-30) 3. Meget stort (30-45) («1-2-3-regel»)

16 (Kilde for illustrasjon: NICE)

17 1 2 3 (Kilde for illustrasjon: NICE)

18 Trappetrinnsmodell med tentative grenseverdier

19 Sammenligning Helsegevinstkriteriet erstatter både nyttekriteriet og deler av kost-nytte-kriteriet Ressurskriteriet erstatter deler av kost-nytte-kriteriet Helsetapskriteriet erstatter alvorlighetskriteriet og er ment å fange opp det viktigste fordelingshensynet: at helsegevinster som tilfaller den dårligst stilte, skal gi gis ekstra vekt Kriteriene bør alltid ses i sammenheng med hverandre Kriteriene skal være gjennomgående og veiledende for beslutningstakere på alle nivåer i helsetjenesten

20 Andre foreslåtte kriterier 1. - Alder 2. - Mangel på alternative tiltak 3. - Bidrag til innovasjon 4. - Sjeldenhet (<1/ innb.) Utvalget mener disse er dekket av hovedkriteriene

21 Forebyggende tiltak? - Utvalget mener slike bør få økt oppmerksomhet - Behov for data og analyse av disse - Ikke bruke diskontering av helsegevinster - Helsetapet hos de som faktisk får helsegevinst fra tiltaket på det tidspunktet de får gevinsten

22 Systematisk, åpent og med brukermedvirkning Fire betingelser for en legitime prioriteringsprosess: åpenhet, relevante begrunnelser klageadgang mulighet for revisjon, regulering og institusjonalisering Brukerne inkluderes på alle nivåer Politikere og andre beslutningstakere har særlig ansvar for ikke bare å lytte til de som roper høyest, men nøye vurdere hvem som er eller kan bli de tause taperne

23 Beslutningsstøtte for prioritering - Kunnskapsoppsummeringer (Kunnskapssenteret) - Helseøkonomiske analyser (sml. alternative helsetiltak; kostnad pr. gevinstenhet) - Mini-metodevurdering (foretaksnivå; beslutningsstøtteverktøy for ledelse) - Faglige retningslinjer og veiledere (Hdir.) - Prioriteringsveiledere (32 ulike - Hdir/Legeforening/ regionale foretak)

24 Helhetlig sett med effektive virkemidler Kriteriene må nedfelles i lov og forskrift Faglige retningslinjer/veiledere sentralt Bevisst og systematisk prioritering er sentral lederoppgave Nasjonalt organ med særlig ansvar for prioritering videreføre Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering (uten kvalitet) Styrke system for vurdering av ny teknologi/medikament

25 Finansieringsordningene Er ordningene slik at de understøtter beslutninger som er i samsvar med de overordnede prioriteringskriteriene? Hvordan innvirker ISF på prioriteringsbeslutningene? Hvordan påvirker økt ISF-andel pasienttilbudet til pasienter som ikke omfattes av ISF? Påvirkes prioriteringen mellom mer og mindre kostnadskrevende pasienter innen hver DRG? Fastlegers henvisningspraksis. Differensiert egenbetaling etter prioritet

26 Oppsummering 1. Prioriteringer bør bidra til «flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt» 2. Prioriteringer bør følge av klare kriterier 3. Prioriteringer bør gjøres systematisk, åpent og med brukermedvirkning 4. Prioriteringer bør gjennomføres med et helhetlig sett av effektive virkemidler

27 Takk for oppmerksomheten

28 Samhandling og prioritering Problemstillinger til debatt: 1. Hvordan kan vi jobbe sammen for å kommunisere prioriteringsprinsippene til befolkningen? Åpenhet kan skape legitimitet, men det kan også være en utfordring å få forståelse i samfunnet/befolkningen? 2. Hvordan skape en arena der begge nivå (spesialist- og primærhelsetjenesten) og de ulike aktørene kan operasjonalisere og samkjøre prioriteringsprinsipper i takt? 3. Trenger vi å definere nye samhandlingsstrukturer/arenaer for å oppfylle dette? Hvordan forankre prinsippene i samhandlingsstrukturene?