Høring NOU 2018:16 Det viktigste først - Prioritering innen kommunale helse- og omsorgstjenester og offentlig finansierte tannhelsetjenester

Transkript

1 Side 1 av 5 Saksframlegg Arkivreferanse: 1 Saksbehandler: Alv Maaland Avdeling: Fylkesrådmannen Høring NOU 2018:16 Det viktigste først - Prioritering innen kommunale helse- og omsorgstjenester og offentlig finansierte tannhelsetjenester Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg Fylkesutvalget Eldrerådet Vedlegg: 1 NOU Det viktigste først 2 Høringsbrev datert fra Helse- og omsorgsdepartementet Sammendrag I april 2017 ble det nedsatt et utvalg som skulle se på prioriteringer innen kommunale helseog omsorgstjenester og offentlig finansierte tannhelsetjenester. Utvalget leverte sin innstilling i desember 2018 som NOU 2018:16 Det viktigste først. Innstillingen er sendt på høring. Fylkesrådmannen har ikke funnet det hensiktsmessig å vurdere og avgi uttalelse til de deler av utredningen som spesifikt gjelder helse- og omsorgstjenester i primærkommunene. Problemstillingen blir dermed avgrenset til å vurdere om de foreslåtte prinsipper og kriterier for prioritering er egnet for offentlig finansierte tannhelsetjenester på hhv. faglig, administrativt og politisk nivå. Fylkesrådmannen har i arbeidet med saken bedt om innspill fra Tannhelse Rogaland FKF. Fylkesrådmannens innstilling Rogaland fylkeskommune avgir høringsuttalelse i samsvar med konklusjonen i saksforelegget. Inge Smith Dokken fylkesrådmann

2 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 5 Bakgrunn I april 2017 ble det nedsatt et utvalg som skulle se på prioriteringer innen kommunale helseog omsorgstjenester og offentlig finansierte tannhelsetjenester. Utvalget leverte sin innstilling i desember 2018 som NOU 2018:16 Det viktigste først (vedlagt). Helse- og omsorgsdepartementet har i vedlagte brev datert bedt om at det avgis høringsuttalelse til de forslag som fremmes i utredningen. Problemstilling Fylkesrådmannen har ikke funnet det hensiktsmessig å vurdere og avgi uttalelse til de deler av utredningen som spesifikt gjelder helse- og omsorgstjenester i primærkommunene. Problemstillingen blir dermed avgrenset til å vurdere om de foreslåtte prinsipper og kriterier for prioritering er egnet for offentlig finansierte tannhelsetjenester på hhv. faglig, administrativt og politisk nivå. Saksopplysninger Siden 1987 har det vært fire offentlige utredninger som har vurdert prioriteringer innen helsetjenestene. Disse har primært omhandlet spesialisthelsetjenesten samt refusjoner av legemidler over folketrygden. I Stortingsmelding nr. 34 ( ) ble det foreslått å sette ned et utvalg for å se nærmere på prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Stortinget sluttet seg til dette, men forutsatte at arbeidet også skulle omfatte den offentlige tannhelsetjenesten. Utvalget ble utnevnt i april 2017 og leverte sin utredning i desember Daværende fylkestannlege i RFK, Helene Haver, deltok som medlem i utvalget. Utvalgets mandat kan kort oppsummeres som: - Kartlegge omfang av prioriteringsbeslutninger og beskrive utfordringsbildet innen kommunale helse- og sosialtjenester samt tannhelse. - Vurdere i hvilken grad prioriteringsprinsipper foreslått i Stortingsmelding 34 ( ) også er relevante for den kommunale helse og omsorgstjenesten samt den offentlige tannhelsetjenesten. - Foreslå tiltak og virkemidler som kan sikre at prioriteringsbeslutninger er i samsvar med de overordnede prinsipper og verdier. Innen tannhelse skal også folketrygdens stønadsordninger vurderes i denne sammenheng. Utvalgets vurderinger og forslag Utvalget har påpekt tre ulikheter mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene:

3 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 5 Spesialisthelsetjenesten Må prioritere innen rammer for helsesektoren. Fokus på en avgrenset problemstilling eller en enkelt diagnose. Bedre forskningsgrunnlag og dokumentasjon av effekter. Kommunale helsetjenester Ressurser må prioriteres mellom ulike sektorer. Fokus på brukerens totale behov. Mindre systematisk dokumentasjon. Til tross for disse ulikheter har utvalget konkludert med at de overordnede kriterier innen spesialisthelsetjenesten også kan anvendes innen kommunale helse- og omsorgstjenester og tannhelsetjenesten. Dette er - Nyttekriteriet - Ressurskriteriet - Alvorlighetskriteriet Utvalget foreslår at nyttekriteriet suppleres med et punkt om økt fysisk, psykisk og sosial mestring. Utvalget foreslår også tiltak / virkemidler for å sikre at prioritering i den daglige virksomhet i størst mulig grad er i samsvar med de overordnede prinsipper og kriterier: - Det innarbeides i lovverket (helse- og omsorgstjenesteloven og tannhelseloven) en plikt til å innrette tjenestetilbudet i tråd med de foreslåtte prioriteringskriterier. - Kriteriene tydeliggjøres i regelverket for helse- og omsorgspersonellets rettigheter og plikter. - Gjennomgang av tannsykdommer eller tilstander som gir rett til stønad fra folketrygden samt gjennomgang av grupper med rettigheter etter tannhelsetjenesteloven. - Gjennomgang av regelverk for finansieringsordninger inklusive regelverk for egenandeler. - Utarbeidelse av nasjonale veiledere som beskriver hvordan nytte- og alvorlighetskriteriet normalt skal tolkes. - Etablering av et nasjonalt kompetansemiljø. - Iverksetting av forsøk i enkeltkommuner. - Styrke forskning om effekten av tiltak innen helse- og omsorgstjenester samt tannhelsetjenesten. - Informasjon om prioriteringsprinsipper bør inngå i grunn- og videreutdanning av helsepersonell. - Nye teknologiske løsninger som beslutningsstøtte. For en mer fullstendig beskrivelse av utvalgets mandat samt forslag til kriterier og tiltak vises til vedlagte NOU Fylkesrådmannen har bedt om en vurdering fra Tannhelse Rogaland FKF som har gitt følgende kommentar: Tannhelse Rogaland mener at de foreslåtte kriteriene og prinsippene for prioritering er egnet for offentlig finansierte tannhelsetjenester på hhv. faglig, administrativt og politisk

4 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 5 nivå, men prioriteringen av kunnskapsbaserte helsefremmede og forebyggende tiltak bør komme tydeligere frem. Det er behov for å se på de prioriterte gruppene innen DOT i lys av disse kriteriene, særlig for grupper med en avledet rettighet til tannhelsetjenester basert på et tildelingsvedtak fra kommunen. På s.10 i rapporten står det: «For mange tiltak som iverksettes i den kommunale helseog omsorgstjenesten og i tannhelsetjenesten finnes det lite systematisk dokumentasjon på effektene.» Denne påstanden stiller vi oss ikke bak. Helsefremmede og forebyggende tiltak i tannhelsetjenesten er en veldokumentert suksesshistorie. Tiltakene er kunnskapsbaserte, har høy nytteverdi og har gitt stor innvirkning på ressursbruken i tannhelsetjenesten. Med bakgrunn i dette deler vi bekymringen om at kriterienes tolkning, slik det står nå, kan medføre at forebyggende tjenester og tiltak vil bli nedprioritert. Utvalget mener at denne bekymringen baserer seg på en misforståelse av hvordan man anvender kriteriene, og at kunnskapsbaserte forebyggende tiltak kan bedre tannhelsen, hindre smerter, ubehag og funksjonstap. Likevel mener Tannhelse Rogaland at kunnskapsbaserte primærforebyggende tiltak ikke kommer tydelig nok frem i presiseringen av nyttekriteriene, og foreslår derfor et tilleggspunkt: - Styrke helsen og hindre at det oppstår sykdom, skade eller lyte. Kommentar til , s 100: Ressursbruken i helse- og omsorgstjenesten påvirker ressursbruken i DOT. En nedprioritering av det daglige munnstellet gir økt behandlingsbehov, og vil være kostnadsdrivende for DOT. Fylkesrådmannens vurderinger Debatt om prioritering innen helsetjenester har tidligere i stor grad kun omfattet spesialisthelsetjenesten. Fylkesrådmannen ser det som positivt at det er nå er gjennomført et utredningsarbeid om prioritering innen de kommunale helse- og omsorgstjenester samt den offentlige tannhelsetjenesten. Felles prinsipper og kriterier på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer kan bidra til klargjøring av forventningsnivå hos brukerne. I tillegg kan det forenkle beslutningsprosessene i det daglige arbeid for ansatte innen helsevesenet. Fylkesrådmannen har ikke sett grunnlag for å kommentere de deler av utredningen som spesifikt gjelder de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Når det gjelder de offentlige tannhelsetjenester, har fylkesrådmannen ikke merknader til de innspill som er mottatt fra Tannhelse Rogaland FKF. Konklusjon Med bakgrunn i ovenstående saksopplysninger og vurderinger vil fylkesrådmannen tilrå at det avgis følgende høringsuttalelse: Rogaland fylkeskommune ser det som positivt at det etableres prinsipper for prioritering som kan gjelde på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

5 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 5 Med bakgrunn i dagens oppgavefordeling har Rogaland fylkeskommune ikke funnet det hensiktsmessig å gi uttalelse om de deler av NOU 2018:16 som spesifikt gjelder helseog omsorgstjenester for primærkommunene. Rogaland fylkeskommune mener at de foreslåtte kriteriene og prinsippene for prioritering er egnet for offentlig finansierte tannhelsetjenester på hhv. faglig, administrativt og politisk nivå, men prioriteringen av kunnskapsbaserte helsefremmede og forebyggende tiltak bør komme tydeligere frem. Det er behov for å se på de prioriterte gruppene innen den offentlige tannhelsetjenesten i lys av disse kriteriene, særlig for grupper med en avledet rettighet til tannhelsetjenester basert på et tildelingsvedtak fra kommunen. På s.10 i rapporten står det: «For mange tiltak som iverksettes i den kommunale helseog omsorgstjenesten og i tannhelsetjenesten finnes det lite systematisk dokumentasjon på effektene.» Denne påstanden stiller vi oss ikke bak. Helsefremmede og forebyggende tiltak i tannhelsetjenesten er en veldokumentert suksesshistorie. Tiltakene er kunnskapsbaserte, har høy nytteverdi og har gitt stor innvirkning på ressursbruken i tannhelsetjenesten. Med bakgrunn i dette deler vi bekymringen om at kriterienes tolkning, slik det står nå, kan medføre at forebyggende tjenester og tiltak vil bli nedprioritert. Utvalget mener at denne bekymringen baserer seg på en misforståelse av hvordan man anvender kriteriene, og at kunnskapsbaserte forebyggende tiltak kan bedre tannhelsen, hindre smerter, ubehag og funksjonstap. Likevel mener Rogaland fylkeskommune at kunnskapsbaserte primærforebyggende tiltak ikke kommer tydelig nok frem i presiseringen av nyttekriteriene, og foreslår derfor et tilleggspunkt: - Styrke helsen og hindre at det oppstår sykdom, skade eller lyte. Kommentar til , s 100: Ressursbruken i helse- og omsorgstjenesten påvirker ressursbruken i den offentlige tannhelsetjenesten. En nedprioritering av det daglige munnstellet gir økt behandlingsbehov og vil være kostnadsdrivende for tannhelsetjenesten. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.