Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten - rolle, oppgaver og ansvar

Transkript

1 Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten - rolle, oppgaver og ansvar Ånen Ringard Sekretariatet for Nasjonalt Råd for Kvalitet og prioritering i helsetjenesten

2 Bakgrunn: Prioriteringsspørsmål og kvalitetsspørsmål har spilt og spiller en vesentlig rolle i den helsepolitiske debatten i de fleste vestlige land. I Norge har prioriteringsspørsmål vært mer eller mindre kontinuerlig på dagsorden de siste årene. Et viktig vendepunkt oppnevningen av det første Prioriteringsutvalget i Ledet av professor Inge Lønning. Lønning I-utvalget. Arbeidet munnet ut i NOU (1987:23) - Retningslinjer for prioritering innen norsk helsetjeneste

3 Lønning II utvalget ble oppnevnt i mai 1996 og leverte sin rapport i 1997 (NOU 1997: 18) med tittelen: Prioritering på ny. Noen av de prioriteringsprinsipper ble diskuterte av Lønning I og Lønning II har senere blitt nedfelt i lover/forskrifter (Pasientrettighetsloven/ Prioriteringsforskriften). Alvorlighet (Lønning I) Effekt av behandlingen Kostnadseffektivitet

4 Kvalitetsarbeidet: Innenfor temaet kvalitet kan man ikke se like lange linjer i debatten. Et sentralt dokument er Sosial- og helsedirektoratets dokument: Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten...og bedre skal det bli! ( ) Nasjonalt råd for prioritering i helsetjenesten ( ).

5 Rådets mandat og sammensetning: Mandat og oppnevning ved Helse- og omsorgsdepartemenet 26 medlemmer : Ledere fra den sentrale helseforvaltning, Direktørene i RHFene Representanter for primærhelsetjenesten Brukerorganisasjoner Universitets- og høyskolesektoren Likt antall kvinner og menn SHdir har Rådets leder Sekretariat ved Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten

6 Åpnet ved Helseministeren 16.april 2007 To møter hittil, to til i 2007 Rådets virksomhet evalueres i planperioden (Rådet selv har ønsket en egen evaluering etter 1. år). Rådet er rådgivende, dvs. at det skal gi råd, innspill, uttalelser om videre prosesser

7 Nasjonal Helseplan ( ) mandat: Nasjonal Helseplan peker på at Rådet særlig skal fokusere på: om det utvikler seg eventuelle uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet på tvers av fagområder, geografi eller sosiale grupper og gi råd om hvordan slike forskjeller kan motvirkes. innføring av ny og kostbar teknologi/legemidler i sykehus. fordeling og bruk av nasjonale kompetansesentra og landsfunksjoner/flerregionale funksjoner. utvikling av nasjonale retningslinjer på særlige områder for å ivareta et likeverdig helsetilbud av god faglig kvalitet. samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner, herunder behandlingsformer som påvirker kvalitet, arbeidsdeling og dermed prioritering, ressurs- og kompetansefordeling mellom de ulike nivåene i helsetjenesten.

8 Saksgangen for Rådets arbeid: Rådets medlemmer og sekretariatet har anledning til å foreslå/fremme saker for behandling i Rådet. Sekretariatet forestår, i samråd med forslagsstiller og Rådets leder, den videre saksbehandlingen. Saken kommer, når den anses tilstrekkelig utredet, opp på et av Rådets møter hvor den diskuteres og vedtak fattes.

9 Rådets vedtak: Nasjonalt Råd er kun ment å være et rådgivende organ skal ikke overta ansvar/myndighet fra andre/eksisterende organer innenfor tjenesten. Rådets vedtak kan deles inn i: Råd vedrørende den videre prosessen for å få til endringer på prioriterings- og kvalitetsområdet Konkrete anbefalninger med direkte prioriteringsmessige konsekvenser Beslutninger om at det ikke skal iverksettes videre prosesser

10 Erfaringer med Rådets arbeid så langt: Lite forfall til møtene God dialog - til tross for stort forum Mye diskusjon om arbeidsform: Ønsker både prinsipielle og konkrete saker Konklusjoner skal være kunnskapsbaserte, men også vise vurderinger Rådene vil stå sterkere dersom det ligger konsensus bak vedtaket, men synliggjøring av dilemmaer også viktig. Alle dokumenter publiseres, alle møter er åpne Ønske om hyppigere møtefrekvens ( 3 per semester)

11 Få konkrete vedtak (anbefalinger) hittil, men oppmerksomhet rundt saker, som har gitt konkrete oppfølgingsprosesser. Saker krever ofte behandling over flere møter Stor medieinteresse ved første møte, senere lite Internasjonal nysgjerrighet, bør utnyttes

12 Saker som har vært behandlet: Drøftingssaker fra 1. møte: 07/07: Eksempel på innføring av ny og kostbar tekologi Veileder for bruk av Tysabri ved MS Bruk av Lucentis versus Avastin ved AMD 08/07: Mammografiscreening for aldersgruppen Spørsmål om å utvide screeningprogrammet.

13 Drøftingssaker fra 2. møte: 17/07: Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten: (utforming av veiledere, bruk av begreper f.eks. rett til nødvendig helsehjelp ) 18/07: Behovet for offentlig finansierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger 19/07: Søvnapnoe - diagnostikk og behandling (Saken skal nå ut på høring i fagmiljøene)

14 Mulige fremtidige saker noen eksempler: Rådets rolle/posisjon i arbeidet med prioritering av nasjonale faglige retningslinjer Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring Samarbeidsavtalen mellom RHFene og kommunene Koklea-implantat hos voksne Arbeidet med nasjonale handlingsprogram på kreftområdet Hjemmerespiratorbehandling for KOLS-pasienter

15 Oppsummering: Det er for tidlig å konkludere noe sikkert om Rådets arbeid. Tilbakemeldingene så langt er at medlemmene synes diskusjonene har vært gode/nyttige (rådsmøtene vært den arenaen de var met å være). De som har spilt inn saker har også vært fornøyd med de rådene som har blitt gitt (Lucentis vs. Avastin).