- Innfallsvinkler til å forstå og møte truende og aggressive pasienter

- Innfallsvinkler til å forstå og møte truende og aggressive pasienter REGIONKONFERANSE HELSE SØR-ØST for kontorfaglige 26.4.16 Gunnar Eidhammer

.KJÆRT BARN HAR MANGE NAVN Kriseintervenering Konflikthåndtering Terapeutisk mestring av vold Terapeutisk mestring av aggresjon TMA(Stavanger) og TERMA (Bergen) Terapeutisk konflikthåndtering (Hedmark, Blakstad) Skadeavverging (Lier) Løvstadskolen (Priv) Risikohåndtering Simulering/SIMBA (RSA) Samhandlingstrening HAVA Verge Brøsetmodellen ATV

It`s hard to avoid the conclusion that the problem of violence in health care settings in general (and in psychiatry in particular) has been addressed in an ad hoc fashion THE RECOGNITION, PREVENTION AND THERAPEUTIC MANAGEMENT OF VIOLENCE IN ACUTE, IN PATIENT PSYCHIATRY - A LITERATURE REVIEW AND EVIDENCE BASED RECOMMENDATIONS FOR GOOD PRACTICE (2002) Authors: STEVE WRIGHT, RICHARD GRAY, JOHN PARKES & KEVIN GOURNAY

Ingen er født voldelige, - og vi er alle født med en kapasitet for vold. (Per Isdal)

Det finnes ikke farlige personer, bare farlige situasjoner (N.Christie)...men, noen kommer opp i farlige situasjoner mye oftere enn andre, og det er ingen tilfeldighet! (R. Rosenquist)

VOLDSRISIKOFELTET INNEN PSYKISK HELSEVERN MAN DELER OFTE INN I KORTTIDS OG LANGTTIDS VOLDSRISIKOVURDERINGER OG HÅNDTERINGS STRATEGIER KORTTIDSASPEKTET KAN KARAKTERISERES SOM DEN KRITISKE SITUASJONEN... HVOR DET ER NÆRLIGGENDE FARE FOR VOLD LANGTIDSASPEKTET ER KNYTTET TIL SYSTEMATISK OG PLANLAGT TILNÆRMING, FOR Å HINDRE TILBAKEFALL OG FOKUSERE PÅ EGENOMSORG/VEKST OG ALTERNATIVE HANDLINGSMØNSTER

Strukturert faglig vurdering (SPJ) HCR 20 v3 = Individuell voldsrisikoanalyse (Vurdering, forståelse og håndtering) SARA = Partnervold SAM = Stalking SVR -20 = Seksuell vold START = 20 risiko områder og beskyttelse/vekst SAPROF = Beskyttelses områder (brukes sammen med HCR 20v3) SAVRY = Individuell voldsrisikoanalyse for ungdom (13 18 år) PRISM = Strukturerte faglige retningslinjer for vurdering av situasjonsbetingede risikofaktorer knyttet til vold i institusjoner

Litt om begreper

SINNE VS AGGRESJON HVA ER HVA? TRUSLER VS UTSKJELLING Er det reelle trusler eller opplever og tolker du situasjonen i verste fall? Kraftig kjeftbruk/utskjelling kan noen ganger oppleves truende Viktig med nyansering av risikobilde og forståelse av situasjonen for å tilpasse hvordan det møtes

Sinne: Følelsesmessig reaksjon. Ofte sosialt akseptabel Vold: Faktisk, forsøk på eller trusler om fysisk skade på annen person Aggresjon: Atferd som har til hensikt å skade noe eller noen. Voldsrisiko: Sannsynligheten for at vold utøves. (Douglas et al 2013)

Noen eksempler på relasjonen mellom Psykisk lidelse - vold

MacArthur studien 1000 psykiatriske pasienter ble sammenlignet med 1000 personer uten psykisk lidelse Utøvelse av vold etter utskrivelse fra akuttavdeling? Resultat: Uten rusproblem ingen forskjell Med rusproblemer; økt voldsrisiko for begge grupper..men psyk pas hadde relativt sett høyere risiko Økt risiko for rusproblemer i gruppen av psykiatriske pasienter Økt risiko i tiden rett etter utskrivelse Risiko for utskrevne pasienter reduseres proporsjonalt med tid ute Violence by people discharged from acute psychiatric inpatient facilities and by others in the same neighborhoods. Steadman HJ 1, Mulvey EP, Monahan J, Robbins PC, Appelbaum PS, Grisso T, Roth LH, Silver E. Arch Gen Psychiatry. 1998 May;55(5):393-401

Voldsrisikofaktorer (Hiday, 1997, 2005) Antisosial personlighetsforstyrrelse Rusmisbruk Sosial Disorganisering/ fattigdom Avhengighet Offer for Stressede hendelser Anspente situasjoner Vold Vold Nevrobiologisk patologi Psykisk lidelse Alvorlig psykisk lidelse Mistenksomhet Bisarre symptomer Threat/control override - symptom

Navn: F.nr: Dato: Historiske faktorer: H 1. Vold a. Som barn (12 og under) b. Som ungdom (13 17) c. Som voksen (18+) H 2. Annen antisosial atferd a. Som barn (12 og under) b. Som ungdom (13 17) c. Som voksen (18+) Bakgrunn med problemer i forhold til.. Koding Til stede Ja Mulig Nei Vet ikke Relevans Ja Mulig Nei Vet ikke Til stede Ja Mulig Nei Vet ikke Relevans Ja Mulig Nei Vet ikke H 3. Relasjoner a. Intime forhold b. Venner, platoniske forhold Til Stede Ja Mulig Nei Vet ikke Relevans Ja Mulig Nei Vet ikke H 4. Arbeid og utdanning H 5. rusmidler Til stede Ja Mulig Nei Vet ikke Relevans Ja Mulig Nei Vet ikke Til stede Ja Mulig Nei Vet ikke Relevans Ja Mulig Nei Vet ikke

Definitivt Foreløpig H 6. Alvorlig psykisk lidelse a. Psykotisk lidelse b. Alvorlig stemningslidelse c. Intellektuelt/atferd/sosialt Til stede Ja Mulig Nei Vet ikke Relevans Ja Mulig Nei Vet ikke Definitivt Foreløpig H 7. Personlighetsforstyrreslse a. Antisosial, Dyssosial b. Alle andre H 8. Traumatiske opplevelser a. Vært offer/traumatisert b. Omsorssvikt H 9. Voldelige holdninger H 10. Behandling eller oppfølging Andre historiske faktorer Til stede Ja Mulig Nei Vet ikke Relevans Ja Mulig Nei Vet ikke Til stede Ja Mulig Nei Vet ikke Relevans Ja Mulig Nei Vet ikke Til stede Ja Mulig Nei Vet ikke Relevans Ja Mulig Nei Vet ikke Til stede Ja Mulig Nei Vet ikke Relevans Ja Mulig Nei Vet ikke Til stede Ja Mulig Nei Vet ikke Relevans Ja Mulig Nei Vet ikke

Tre anerkjente faktorer Rus Aktiv rus Nedtur Abstinenser Rus sug Personlighetsforstyrrelse - Anti/Dyssosial - Ustabil/Borderline Psykose med emosjo. ubehag Paranoide vrang f..særlig forfølgelse Imperative hørsels hall...særlig voldsrelaterte Intensitet, påvirkning Opplevd eller faktisk tap av kontroll/identitet Angst, redsel

TO HOVED FREMSTILLINGER PROAKTIV INSTRUMENTELL TYPE OPPNÅ GODE KONTROLL AV ANDRE/OMGIVELSENE LITEN/INGEN EMPATI ELLER SKYLDFØLELSE PLANLEGGER ASP/DPF/NARSCISISTISK PF/PSYKOPATI REAKTIV PSYKOSE MOTIVERT REDDE SEG SELV MOT ANDRE PSYKOSE FORVIRRINGSTILSTANDER ANGST ER OFTE EN SENTRAL KOMPONENT KAN VÆRE UORGANISERT OG MER PLANLAGT EMOSJONELT UBEHAG J NASH` TCO SYMPTOMER I A BEAUTYFULL MIND

Påstand Umotivert vold/latter/atferd finnes ikke Lyn fra klar himmel ; er ikke mulig Dette er begreper som ofte benyttes i vårt fagfelt!

Forvarsel Trigger Sårbarhet

Forvarsler Endringer i pasientens persepsjon, tankemønster og atferd i første fase mot Vold/aggresjon (Birchwood 2001, Fluttert et al. 2008) Individuelle forvarsel, Fingeravtrykket Signature risk signs,idiosyncratic based (Fluttert et al. 2008, Webster et al. 2004) Ikke observerbare vs Observerbare forvarsel (Fluttert et al. 2008, 2011)

Forvarsel Viktig kartlegging som kan gi: a) Informasjon om pasientens innsikt i sin aggresjonsdynamikk b) Indikasjoner på pasientens grad av opplevd egenkontroll i innledningen til aggressive episoder c) Grunnlag for utarbeiding av behandlingstiltak

Forvarsel Generelle vs. Individuelle Generelle forvarsler baseres på forskning og empiri på gruppenivå og vitenskapelig testing Individuelle forvarsler fokuserer på observasjoner, informasjon og samtaler, ift den enkelte pasienten

Generelle forvarsler BVC ØKT GRAD AV: Forvirring Irritasjon Brautende atferd Verbalt truende Fysiskt truende Angrep på gjenstander

Individuelle forvarsler Symptomer og / eller Stress Utvikling av tilbakefall Aggresjon baseline tidlig intervensjon kriseintervensjon (stressor) Egenomsorg + tidlig intervensjon ERM Forvarsler Tid

Individuelle forvarsler ERM Alvorlig: Jeg har planer om å få inn stoff og det gjør meg veldig urolig og stresset Moderat: Jeg tenker på de positive sidene med stoff og det stresser meg litt. Stabil: Rus sug Jeg tenker ikke på stoff og jeg føler meg rolig Paraniode tanker Alvorlig: Jeg er overbevist om at noen planlegger å drepe meg. Det gjør meg redd og sint Moderat: Jeg tror mennesker rundt meg snakker nedsettende om meg og det stresser meg Stabil: Jeg føler meg rolig og har ingen paranoide tanker eller opplevelser www.kompetanse-

Fra NoU 3:2010 Flertallet av gjerningspersonene som hadde hatt kontakt med hjelpeinstans i forbindelse med psykiske helseproblemer, hadde tegn som kunne indikere økt risiko for utøvelse av vold ved siste kontakt Utvalget fant at det svært sjelden ble gjennomført strukturert voldsrisikovurderinger eller laget voldsrisikohåndteringsplaner, for utvalget i undersøkelsen som hadde vært i kontakt med psykisk helsevern før drapene ble utført. Det kan se ut som utskriving av pasientene fra akutt-/døgnenheter ofte har skjedd for brått. Dette kan ha vært en medvirkende årsak til at det er funnet manglende dokumentasjon av planlegging av, og informasjon om videre oppfølging etter utskriving (NoU, 3:2010 s 90)

Triggere Utenforliggende faktorer som påvirker oss. Eksempel: Grensesetting - avslag (og måten det gjøres på) Krise i familien Definerte personer Tilgang på rus inntrykk fra media (vold, krig etc) Opplevd urett eller mangel på respekt

Sårbarhet Biologiske faktorer (genetikk, arv) Psykodynamisk forståelse (oppvekstvilkår) Sosial læring (i sosiale miljøer)

Sårbarhetssammenhenger Sårbarhet som risikoindikator Individuelle sammenhenger som kan føre til eksempelvis voldelige hendelser Mønster hos det enkelte individ. Forvarsler + stress/triggere + situasjoner = Sårbarhetsammenhenger Kan være viktig å identifisere for å kunne forebygge

Eks. på sårbarhetssammenhenger Spesiell tid på døgnet Spesielle datoer eller tid på året I god tilstand/fase er kontakt med definerte personer positivt.. --I dårlig tilstand/fase er samme personer triggere og potensielle offer 30

Anita Camilla Kvamsøe STAVANGER KOMMUNE

Forståelse og forebygging ut fra RRR- modellen Lover, forskrifter, regler, rutiner, prosedyrer, økonomi, organisasjon, ledelse, bemanning Ryggsekk, brukeren: Gener, biologi, personlighet, livsog læringshistorie, livssituasjon, dagsform, mestringsevne holdninger, stress? sykdommer/ diagnoser? traumer?, rus, medikamenter m.m. Rammen Relasjonen: Situasjonen/ aktiviteten Kommunikasjonen; verbalt og nonverbalt samspillet Stemning/ «kjemi» maktfordeling 9 tall eller 6 tall 9 Fysiske rammer, fysisk arbeidsmiljø psykososialt arbeidsmiljø verdigrunnlag, kultur, kollegaer, Ryggsekk, ansatte: Gener, biologi, personlighet, livsog læringshistorie, holdninger, dags form, stress, formell og uformell kompetanse, holdninger, etisk kompetanse, profesjonalitet m.m. STAVANGER KOMMUNE

Nivå 1. Relasjonen. Ditt møte med brukeren: SAMSPILLET: Situasjonen, aktiviteten, møtet som foregår KOMMUNIKASJON: Verbal og nonverbal (samsvar?) MAKT & AVMAKT STEMNINGEN. Kjemi, trivsel, følelser, engasjement etc.

Nivå 2: Brukers ryggsekk (jf. HCR 20) Gener og Biologi; Sykdommer, diagnoser Livs- og Læringshistorie Livssituasjon Personlighet/Dagsform vs. Mestringsevne Relasjon og Nettverk Stress - sårbarhet Traumer Medikamenter, Rus og Bivirkninger

Nivå 2. Personalets Ryggsekk Erfaringer og kompetanse Holdninger og Personlighet Etisk kompetanse Dagsform Gener og Biologi Livs- og Læringshistorie Stress og sårbarhet

Nivå 3. Rammen Rammen betegner konteksten/sammenhengen for relasjonen. Formelle Rammer: Lover, forskrifter, regler, rutiner, prosedyrer, økonomi, ledelse, bemanning/ressurser. Uformelle Rammer: Fysiske rammer, lokaler, kultur, normer psykososialt arbeidsmiljø, atmosfæren, tid og sted, kollegaer,,verdigrunnlag/holdninger, fysisk arbeidsmiljø; lyd/støynivå. Lysforhold, innredning, hjelpemidler, arkitektur, plass, estetikk m.m.

Litt mer om omgivelsene Bygning, interiør, farger, plass, luft, lys, lukt, støy og arkitektur kan bidra til å forsterke eller redusere uønsket adferd

Promoting Risk Intervention by Situational Management PRISM

Risiko områdene i PRISM Voldshistorikk ved institusjonen Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer Organisatoriske faktorer Egenskaper hos personalet Koordinerende tiltak

Område 2: Fysiske og sikkerhetsmessige faktorer Er den fysiske strukturen bygget for formålet? I hvilken tilstand er bygningsstrukturene, og hvordan er vedlikeholdsnivået for bygget? Hvor godt er renholdet i bygget? Foreligger det et kunnskapsgrunnlag for at, pasienter, ansatte eller besøkende har en oppfatning om eller opplever uakseptable støynivåer, ekstreme temperaturer, ubehagelig lukt, fravær av dagslys eller frisk luft? Er hensiktsmessige sikkerhetstiltak som for eksempel inngangs-/utgangskontroll, IDkort, tilstedeværende og observerende personale, alarmer, bærbare radioer/telefoner, panikk-knapper, effektiv lyssetting, møblering som forhindrer innesperring, metalldetektorer osv. på plass og riktig brukt? Er instanser utenfor institusjonen, som nødetatene (politi, brannvesen, ambulansetjenester m.m.), godt informert om prosedyrer og sikkerhetsbegrensninger i institusjonen? Gjennomfører institusjonen jevnlig øvelser for å sikre at eventuelle mangler i sikkerheten forbundet med voldsrisiko blir identifisert?

Problematisk Behov for forbedringer Tilfredsstillende Område 2.1 fysiske faktorer Omgivelsene mangler de fleste eller alle nøkkelegenskapene ved en ønskelig fysisk utforming. Omgivelsene er generelt godt utformet med gode ressurser, men noen av nøkkelaspektene ved et ønskelig miljø er fraværende. Omgivelsene er bygget for formålet med godt utformede områder som legger til rette for hvert av nøkkelaspektene ved en ønskelig fysisk utforming. Ikke kjent Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til å vurdere dette leddet.

Hvordan er forholdene hos dere? Er dere godt forberedt når en «kjenning» er meldt? Rømningsvei og alarmer Får dere raskt hjelp? Ser det innbydende og fint ut? Estetikk og trivelig miljø er forebyggende Føler du deg stort sett trygg på jobb??

Grensesetting

Grensesetting og vold i psykiatrisk institusjon 60% av episodene (Bjørkly, 1999; Mellesdal, 2002; Sheridan, et al., 1990; etc.) 78% av episodene (Perregaard & Bartels, 1992) 85% av episodene (Quanbech et al., 2007)

Aggresjonsfremmende grensesetting Autoritær, ufleksibel kommunikasjon (e.g. Newbill et al, 2010; Quanbeck et al, 2007) Manglende konsistens (e.g. Flannery et al, 1996; 2007) Uadekvat respons på pasientens angstnivå (e.g. Secker et al.,2004) Provoserende personalatferd (e.g. Carlson et al., 2006; Nijman, et al., 1997) Høyt emosjonelt nivå hos personalet (e.g. DeBenedictis et al, 2011) Ikke villig til å be annet personell om hjelp (e.g. Spokes et al., 2002) Lav alder og begrenset erfaring (e.g. Chou et al., 2002) Liten fysisk og emosjonell tilgjengelighet hos personalet (e.g. Meehan et al., 2006)

Innfallsvinkler til tilnærminger/intervensjoner

ET EKSEMPEL PÅ RISIKOGRADERING 1. Kjefting 2. Grov utskjelling sjikane 3. Trusler mot «systemet» 4. Trusler om å knuse/ødelegge gjenstander 5. Trusler om å senere skade navngitte andre. 6. Trusler om å ta andre i umiddelbar nærhet 7. Direkte trusler mot din familie 8. Direkte trusler mot deg 9. Fysisk angrep mot deg

The practice of expert psychiatric nurses: accompanying the patient to a calmer personal space (JOHNSON, 2001) LITTLE IS KNOWN ABOUT HOW EXPERT NURSES DE ESCALATE THE ESCALATING PATIENT. HUN INTERVJUET ERFARNE PSYKIATRISKE SYKEPLEIE OG SPURTE HVORDAN DE MØTER TRUENDE PASIENTER JOHNSON FANT I SIN STUDIE

Sykepleierne var gode på: Å oppfatte situasjonens alvorlighetsgrad Å forstå situasjon og pasient Hensiktsmessig prioritering Å etablere kontakt med pasienten Å stå i kontakten ikke la seg avvise Å forstå meningen med pasientens atferd Å forstå pasientens behov (egentlige behov) Å tilpasse tilnærmingen med pasientens behov (Johnson 2001)

Basert på Johnson.. Få en oversikt/beskrivelse av situasjon/pasient Situasjonsanalyse Situasjonsforståelse Type aggresjon - risikonivå Handle på bakgrunn av. Din forståelse av situasjon/pasient Egen kompetanse Grad av støtte og ressurser i situasjonen Har du erfaring med akkurat den pasient? ------------------- eller den type situasjon? Ofte er det hensiktsmessig å ikke finne opp kruttet på ny bruk tilnærminger du eller andre har hatt suksess med

The 9 commandments of de escalation RESPEKTER PRIVAT SONE IKKE OPPTRE PROVOSERENDE ETBLER VERBAL KONTAKT BRUK ENKELT SPRÅK OG GJERNE REPETERENDE IDENTIFISER PASIENTEN BEHOV OG FØLELSER AKTIV LYTTING ENIG ELLER ENIG OM Å VÆRE UENIG GI REALISTISKE OG FORSVARLIGE VALG DEBRIEFING Avrim Fishkind, MD 2002

MER OM MØTE MED AGGRESSIVE PASIENTER Noen stikkord å snakke rundt i møte med pasient: Realitetsorientering vs pasientens opplevelse (psykose) Situasjoner har løst seg ved å anerkjenne pasienten opplevelse av virkeligheten og angsten/sinne det medfører, uten å bekrefte «vrangforestillingen» Valget mellom setninger uten konklusjon og...grensesetting/beslutning hvordan gjør vi det? sett kun grenser du kan opprettholde Hva tror du en redd/sint pasient oppfatter? OBS motaggresjon og motoverføringer

Dempende strategier i konfliktsituasjoner Stemmebruk: Kroppsspråk: Mildt toneleie. Vær tydelig Lav stemme styrke. Langsom (repeterende)tale. Rolig, «ikke-truende» kroppsholdning. Godt synlige, avslappede hender. Fravær av stirrende eller utfordrende blikk.

Dempende strategier i konfliktsituasjoner. Ansiktsuttrykk: Fravær av konfliktemosjoner (sinne, angst). Vær nøytral Nærhet avstand: Sikker avstand (min. 2 3 meter) Personlig «buffer»

Dempende strategier i konfliktsituasjoner. I samtalen: Ta initiativ. Klargjør så mye som mulig (eks din rolle) Bruk enkelt språk. Ikke vær dominerende eller underkastende. Vær nøytral Empatisk tilnærming: Aktiv og effektiv lytting. Reflekter og fortolk. Se verden gjennom den andres øyne. Gi uttrykk for forståelse. Gjenta, eller omformuler, den andres utsagn.

MER OM MØTE MED AGGRESSIVE PASIENTER Man kommer ofte langt med et godt og positivt menneskesyn og tydelig voksen til voksen kommunikasjon Våre holdninger gjenspeiler ofte våre handlinger Pasienter uttalte i en studie at de har blitt aggressive pga helsepersonells måter å møte dem på (Lowe et al 2002) En studie fra England avdekket forskjell mellom helsepersonells og pasientens forståelse av aggressive hendelser på en avdeling Personalet: Grunnen er pasientens tilstand Pasientene: Grunnen er samhandlingen/interaksjonen/kommunikasjonen mellom pasient og personalet (Duxbury, 2000)

Beredskaps-skisse Beskrivelse av situasjonen Stemningen i miljøet er rolig: God kommunikasjon Pers.handling Vi skal følge med, ha oversikten, vite hvor alle er. Klargjøre situasjonen Stemningen i miljøet er rolig, men mer spent: (Pasientene er urolige, redde, misfornøyde, negative, kverulerende, utprøvende) Kommunikasjon er tilstede Vise tydelig hvor man er i miljøet og kartlegge ressursene. (Vite nøye hvor alt personale er) Rapporter stemning. Sjekke «farlige gjenstander» (kaffe etc) La retrettmuligheter være åpne, evt. påpek / se andre løsninger Klargjøre situasjonen Tydelig uro: Trusler, kjefting m. høyt stemmeleie. Brå bevegelser. Aggressiv tone. Dårlig eller ingen kommunikasjon. Ikke sitte; være oppreist. Snakke, dempe situasjonen Sjekke beredskap hos øvrige personale. Holde avstand. Se alternative løsninger. Alarmberedskap. Tydeliggjør retrettmulighetene og utveier. Be om assistanse/ backing. HVIS ANGREP: Gå inn samlet: Hold klar, utvetydig dialog personalet imellom. Dårlig kommunikasjon. Verbal/fysisk utagering Opptre samlet. Se an situasjonen. Ikke gå inn i situasjonen alene. Minus helterolle. 57

Oppsummering av intervensjoner Situasjonsforståelse og tilgjengelige ressurser De eskalering Pasientperspektivet Gjengangere har ofte mønster.. Bruk suksessoppskrifter hos gjengangere Ikke utsett deg eller kolleger for unødvendig risiko Øvelse gjør mester..ikke å høre på forelesning

Pasientperspektivet Ofte besitter pasienten selv den beste info Flertallet av episoder utøves av et fåtall pasienter Når pasient og situasjon er stabil, kan man sammen analysere for å lære «Historier har en tendens til å gjenta seg»

Etter en episode Man kan bli påvirket både fysisk og psykisk Reaksjonene er ulike fra person til person. Opplevelsen kan sette dype spor (traumer), om man ikke får oppfølging etter å ha vært i en konfliktsituasjon. Fysiske reaksjoner: Skjelvinger, hjertebank, hodepine, tretthet m.m. og eventuelle skader og fysisk smerte. Psykiske reaksjoner: Trekke seg tilbake, bli ekstra nærtakende, ukonsentrert, hukommelsesvansker, irritabilitet, sinne, engstelse, selvbebreidelse og skyldfølelse

Debrifing Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap, og forebygge utvikling av psykososiale senskader. Debrifing skal skje rutinemessig dvs. alle involverte skal få tilbud om dette. Gi omsorg og skap trygghet, vær tilstede; er du kald?, vil du ha noe å drikke? Vis forståelse Lytt, ikke spør for mye, unngå å aktivere hukommelse og følelser, la personen fortelle.

DEBRIFING EN SOM IKKE VAR I EPISODEN BØR LEDE SEANSEN GRAD AV DEBRIFING OG OPPFØLGING ER AVHENGIG AV ALVORLIGHETSGRAD AV EPISODEN LAV TERSKEL FOR AT HMS OG LEDELSEN SKAL PÅ BANEN KAN VI LÆRE AV EPISODEN? FORSØKE Å SE EPISODEN FRA ULIKE VINKLER Både personalet og pasienten bør få tilbud om debrifing

ETTER EN EPISODE Leder og HMS skal følge opp den ansatte med samtale, uansett alvorlighetsgrad. Meld hendelse i avvikssystemet er du i tvil om å melde MELD Oppsøk lege ved behov; for undersøkelse, dokumentasjon, oppfølging eller behandling Hendelser som har medført medisinsk behandling meldes til NAV og forsikringsselskap av leder. Politianmeldelse? Må gjøres av leder, på vegne av organisasjonen

Registrering og meldeplikt Aml 5-2: Arbeidsgivers plikt til å registrere alle personskader Aml 5-2: Arbeidsgivers meldeplikt ved alvorlige ulykker og død Aml 7-2: Arbeidsmiljøutvalgets oppgaver arbeidsgiver plikter å informere om yrkesskader/sykdommer og tilløp til ulykker Aml 6-2: Verneombudet skal påse at ansvaret i 5-2 blir fulgt opp Arbeidsgiver plikter å sende skademelding skjema til NAV.

Oppsummering Hoved perspektiver: Pasientrelaterte faktorer Personalrelaterte faktorer Interaksjonsrelaterte faktorer Situasjonsrelaterte faktorer

Anita Camilla Kvamsøe STAVANGER KOMMUNE

Takk for meg gunnar.eidhammer@vestreviken.no