Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Trollvik skole i uke 38 18.09 20.09 /2012 Skoleutvikling
I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Kvalitetsutvikling i skolen - Støtte fra Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. Veiledning til skoleeier og skoleledelse Veiledningsarbeidet retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. Veilederne gir støtte slik at skoleeier og skole kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør skolen bedre rustet til å møte de utfordringene som dukker opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. I tillegg til denne veiledningen får noen kommuner tilbud om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 (i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering. - 2 -
Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Trollvik skole er en 1-7 skole med 49 elever til vanlig i skoleåret 2012 2013, men akkurat nå er her 51 barn på grunn av flyttsamer som om vinteren går på skole i Kautokeino. Skolen ligg 14 km fra kommunesenteret Olderdalen i Kåfjord kommune. Skolen ble bygget i flere byggetrinn. Første i 1926 og med ekstra påbygg i 1989 og 1997 og restaurert sist i 2007 og har disse spesialrom: kjøkken, gymsal, kunst & håndverksrom og datarom. Det er 8 lærere, rektor og 2 assistenter. Rektor er også styrer i en barnehage som ligg 4 km fra skolen. - 3 -
Elevene fordeler seg slik på trinna skoleåret 2012 /2013: 1. trinn: 11 elever 2. trinn: 3 elever (går mange timer med 3.trinn) 3. trinn: 11 elever (går mange timer med 2.trinn) 4. trinn: 4 elever (går mange timer med 5.trinn) 5. trinn: 5 elever (går mange timer med 4. trinn) 6. trinn: 9 elever (går en del timer med 7.trinn) 7. trinn: 8 elever (går en del timer med 6.trinn) III. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre identifiserte utviklingsområder kommer skole, skoleeier og veiledere frem til skolens hovedutfordring. Denne formuleres og blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, SWOT-analyse har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Vurdering for læring underveisvurdering med hovedfokus på fremovermeldinger. - 4 -
IV. Glansbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kriterium og tegn på god praksis på glansbilde skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kriterium Elevene får underveisvurdering (Forskrift til opplæringslova 3-11) Tegn på god praksis - Elevene har fagsamtaler med faglærer, både uformelle og formelle - Elevene har elevsamtaler med kontaktlærer - Elevene får vite hva de kan bli bedre på underveis i undervisningen - Elevene får vite hva de skal prøves i på forhånd - Elevene har for- prøver - Elevene får fremovermeldinger i alle fag - Elevene driver med egenvurdering Skolen bruker underveisvurdering for å fremme elevenes læring (Forskrift til opplæringslova 3-11) - Lærerne har fått kursing i ulike strategier i underveisvurdering - Lærerne får nok tid til å gjennomføre elevsamtaler/ fagsamtaler - Lærerne er bevisst på når de gir fremovermeldinger - Lærerne har felles forståing for fremovermeldinger Foreldrene har et godt samarbeid med skolen - Foreldre og skole har utviklingssamtaler minst to ganger i året - Foreldrene får god informasjon om hva de kan hjelpe til med for å bedre læring hos eleven - Foreldre er godt informert om hvordan skolen driver med underveisvurdering - Foreldrene vet til en hver tid hvor eleven står faglig Skolen som lærende organisasjon (Forskrift til opplæringslova 3-1 og 3-2) - Skolen legg til rette for foreldresamtaler med elevene - Skolen legg til rette for endring og utvikling - Skolen har system på fremovermeldinger til både elever og foreldre - Skolen har felles maler for hvordan en gir fremovermeldinger - 5 -
V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurderer(e) analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kriterium: Elevene får underveisvurdering Elevene har uformelle fagsamtaler med faglærer Elevene får vite hva de kan bli bedre på underveis i undervisningen Elevene får vite hva de skal prøves i på forhånd Elevene har for- prøver Kommentarer: I intervjua med elevene fikk vi vite at de snakka med lærerne sine hver dag og nesten hver time. De snakka mest om fag, men også om andre ting. Jeg snakker bare med lærer når jeg trenger hjelp sier en del av elevene i intervju. Gjennom observasjon så vi lærer som gav faglig tilbakemelding til elevene i klasserommet. Ser du at om du ikke maler helt under steinen, så vil det grå vise når du setter steinen på bordet, så viser lærer hvordan det ser ut når en ikke maler helt ned. Mange av elevene vet hva som skal til for å bli bedre i et fag og alle visste når de skulle ha prøver og hva de måtte forbrede seg i. Lærer sier at jeg må pugge gloser til prøve, utsagn fra elevintervju. Elevundersøkelsen viser samme funn. Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Trollvik skole Gáivuotna Kåfjord kommune Troms fylke Nasjonalt 3,6 (100,0) 3,4 (88,5) 3,5 (89,7) 3,6 (90,7) 3,6 (100,0) 3,3 (88,5) 3,3 (89,7) 3,3 (90,7) På mellomtrinnet har de for- prøver i matematikk, deretter velger de hvilken vanskegrad de skal fortsette på, sier en lærer i intervju. Skolen er flink til å bruke kartleggingsprøver for å vite hva elevene må arbeide mer med, utsagn fra foreldre. Kriterium: Skolen bruker underveisvurdering for å fremme elevenes læring Lærerne har fått kursing i ulike strategier i underveisvurdering Lærerne får nok tid til å gjennomføre elevsamtaler og fagsamtaler Kommentarer: Det er to lærere ved skolen pluss rektor som har hatt kursing i Vurdering for læring. Etter at jeg fikk gå på kurs i Vurdering for læring, er jeg mer bevisst på underveisvurdering og fremovermeldinger, sier en av de to lærerne. Disse skal overføre sine kunnskaper til de andre i kollegiet og dette har fungert til en viss grad. På grunn av permisjon, ligg en litt etter tidskjemaet skolen har sett opp. - 6 -
I høst har det startet tre nye lærere ved skolen og disse må en sikre at de får vite hva skolen har jobba med og hvor langt de er kommet i arbeidet. Vurdererne finner at ressursene for å gjennomføre elevsamtalen og fagsamtalen som rektor har satt av, er tilstede. Hver kontaktlærer har fått 60 minutt til å drive med kontaktlærer arbeid og det er lagt ut flere timer med tolærer-system enn spesialundervisningen det er søkt om. Her kan en lage ordninger for at en faglærer kan gjennomføre fagsamtale med elevene, sier rektor. Organisasjonsanalysen viser at personalet savner ressurser for å gjennomføre endringer. Organisasjonsanalysen 2012 Uenig 1 2 3 4 Det er vanskelig å gjennomføre endringer på grunn av mangel på ressurser. 14,3% 14,3% 0,0% 71,4% 0,0% 3,3 Enig 5 Snitt Kriterium: Foreldrene har et godt samarbeid med skolen Foreldre og skole har utviklingssamtaler minst to ganger i året Foreldrene får god informasjon om hva de kan hjelpe til med for å bedre læring hos eleven Foreldre er godt informert om hvordan skolen driver med underveisvurdering Foreldrene vet til en hver tid hvor eleven står faglig Kommentarer: På foreldremøtet kom det frem at foreldra er veldig stolt av skolen og synes barna har en fin skolegang her. Alle trinn på skolen gjennomfører foreldresamtalen to ganger i året, der elevene kan velge om de er med eller ikke. På foreldremøter og i konferansetimer diskuterer vi ofte måten det undervises på og hva som fører til god læring for elevene Ståstedsanalysen 11/12 57,1% 42,9% 0,0% Ståstedsundersøkelsen viser at lærerne ikke er helt enig i at foreldresamtalen oppfyller påstanden over på samme måte som foreldre og elever. Foreldra føler de får nok informasjon om hvordan barna står faglig gjennom foreldresamtalen, tilbake meldinger i skrivebøker og på arbeidsplanen / ukeplanen. Korte og greie kommentarer i bøkene på hva eleven kan og hva de må jobbe mer med Vi må skrive under på A-planen når vi har sjekket denne hver andre uke, sier foreldrene. På samtalen får de også vite hvordan de kan bidra til å hjelpe barna hjemme med spesifikke ting. Vi øvde på sprett- og- dra- ord da barnet mitt hadde problem med det Vi får beskjed når elevene skal jobbe med punktum og stor bokstav og vi sjekker arbeidet deres. Kriterium: Skolen som en lærende organisasjon Skolen legg til rette for foreldresamtaler med elevene Skolen legg til rette for endring og utvikling Kommentarer: Skolen legger godt til rette for foreldresamtaler (jf. forskrift til opplæringslova 3-11 og 20-3) og foreldrene er godt fornøyd med måten dette blir gjort på. Skjema vi får i forkant av samtalen er bra Vi opplever alle at vi får den tida vi treng til samtalen, sier foreldre i møtet. - 7 -
Gjennom kompetanseheving har skolen en plan for å bli bedre på vurdering. Ved bruk av samarbeidstid legges det til rette for drøfting, refleksjon og utvikling slik at praksis forbedres. Skolen skal bruke samarbeidstida på fredager til utviklingsarbeid, sier rektor. Fra organisasjonsanalysen 2012: Uenig 1 2 3 4 På denne skolen har vi gode muligheter til å gjennomføre endringer 0,0% 0,0% 37,5% 50,0% 12,5% 3,8 Analysen viser at skolen har muligheter for å gjennomføre endringer. Enig 5 Snitt Annet: Foreldreengasjement på skolen er høyt Skolen er god på spesialundervisning og tilpassa undervisning Skolen har gode resultat fra nasjonale prøver og elevundersøkelsen Elevarbeid i Duodji fra 1. til 5. trinn - 8 -
VI. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Elevene får underveisvurdering Elevene har formelle fagsamtaler med faglærer Elevene har elevsamtaler med kontaktlærer Elevene får fremovermeldinger i alle fag Elevene driver med egenvurdering Kommentarer: Fagsamtaler og elevsamtaler er ikke formalisert. Elevsamtalene med kontaktlærer bør være planlagt og forberedt slik at både elev og lærer vet hva tema for samtalen er. En elevsamtale skal være mellom elev og kontaktlærer (jf. Forskrift til opplæringslova 3-11) Formelle elevsamtaler skal gjennomføres minst 2 ganger i året. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler Ståstedsanalysen 11/12 85,7% 14,3% 0,0% Analysen viser at lærerne er fornøyd med den planlagte elevsamtalen, men elevene vet ikke at de har den. Kan ikke huske den og Den har vi sjelden er utsagn fra elevene i intervju. Når vi spør lærerne samme spørsmål får vi vite at den blir slått sammen med foreldresamtalen. Foreldresamtalen er m/elevsamtalen der elevene er med og Den kombinerer vi med foreldresamtalen. Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært Ståstedsanalysen 11/12 25,0% 75,0% 0,0% Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra Ståstedsanalysen 11/12 25,0% 75,0% 0,0% Læreren forklarer den enkelte elev hva som skal til for å nå kompetansemålene Ståstedsanalysen 11/12 25,0% 75,0% 0,0% Analysen viser igjen at lærerne ikke er helt fornøyd med arbeidet de gjør og at de kan forbedre seg (gult felt) Skolen har en uklar praksis på hvordan fremovermeldinger gis til elevene. Det gis uformelle fremovermeldinger i det daglige arbeidet, men det er en uklar praksis hvordan disse brukes i formelle samtaler. I arbeidsplaner er det lagt opp til egenvurdering i perioden av A-planen ved hjelp av et eget skjema. Elevene fyller ut skjemaet sammen med foreldre som også signerer. Elevene forteller om at de sjelden bruker dette skjemaet. Har egenvurdering bak på A-planen, men ingen sjekker om vi har fylt ut. sier elevene. Skolen må avklare om denne egenvurderingen skal brukes, og de må inn og bestemme hvordan de skal følge opp bruken av skjemaet. Ingen elever vil fortsette å fylle ut et skjema dersom ingen ser på det etterpå. - 9 -
Kriterium: Skolen bruker underveisvurdering for å fremme elevenes læring Lærerne er bevisst på når de gir fremovermeldinger Lærerne har felles forståing for fremovermeldinger Lærerne får nok tid til å gjennomføre elevsamtaler/ fagsamtaler Kommentarer: Lærere som ikke har fått kurs i Vurdering for læring, er ikke helt bevisst på når de gir fremovermeldinger. Jeg er begynt å tenke mer på hva jeg sier til elevene etter vi har startet med dette og at jeg alltid har med en fremovermelding. Lærerne har ikke en felles forståelse ennå når det gjelder fremovermeldinger, men de er på vei. De har avsett tid til utvikling og Vurdering for læring fremover og vil arbeide med dette. Vurderene ser at skolen har lagt godt til rette for at det skal være nok tid til å gjennomføre både elevsamtale og fagsamtaler innenfor gitte rammer. Når en sammenligner tid fra denne skolen til andre skoler, der en bare har 45 minutt for 15 elever. (Se også punkt V under samme kriteriet) Kriterium: Foreldrene har et godt samarbeid med skolen Kommentarer: På foreldremøtet kom det frem at det eneste som kan forbedres innenfor temaet, er at skolen krever at elevene er med på foreldresamtalen. Utsagn fra møtet: Elevene bør være med på elevsamtalen og Best at skolen sier elevene skal være med Kriterium: Skolen som en lærende organisasjon Skolen har system på fremovermeldinger til både elever og foreldre Skolen har felles maler for hvordan en gir fremovermeldinger Kommentarer: Skolen har ikke systematisert hvordan fremovermeldinger skal gis. Fremovermeldinger blir gitt av lærerne, men det er ikke tilstrekkelig bevissthet rundt dette. Det er også et behov for å avklare hvordan fremovermeldinger skal gis i praksis, muntlig og skriftlig. En felles mal kan gi felles praksis på dette. Skolen må også utarbeide en felles forståing i de ulike begrepa som ligg i underveisvurderinga. Annet: Skolen ønsker tilbakemelding på nasjonale prøver for dei som går i 8.kl. Ønske fra foreldre og skole om bedre overgang fra 7. trinn til 8. trinn. - 10 -
Hovedkonklusjoner i rapporten: Avklare begrepsbruk i underveisvurdering, felles forståelse, maler Systematisere bruk av elevsamtaler/fagsamtaler o innhold, framovermelding o formål Organisering av tid til elevsamtaler/fagsamtaler. Kommentar fra skolen, hvordan vil skolen arbeide videre med konklusjonene i rapporten: Lage felles mal for underveisvurdering med fremovermelding Opplæring og bruk av IUP i Fronter Jobbe videre med begrepsavklaring /begrepsbruk i underveisvurdering for å skape en felles forståelse Innføre elevsamtale (samtale mellom lærer og elev) 2 ganger i året i forkant av foreldresamtalen. Lage en mer detaljert tidsplan for Kontaktlærertimene (Hva skal timen brukes til) Viser for øvrig til utviklingsplanen for Trollvik skole når det gjelder vurdering - 11 -
Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar veiledning forankrer prosessen hos elevene, foreldre, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Eksterne: Pedagogisk personal på Trollvik skole, foreldre og elever Frode Sundstrøm og Anne Kari Iversen Begrunnelse for valg av informanter Vi har valt å bruke det pedagogiske personell på skolen som informanter, fordi det er de som er skal gi fremovermeldinger i fag. Ros og ris skal alle som arbeidet i organisasjonen være med på, men faglige tilbakemeldinger skal være fra faglærer/pedagoger. Foreldrene skal være med som informanter, for de er en viktig ressurs for skolen og en medspiller til elevene. Elevene er de viktigste informantene, for det er deres hverdag og læring vi går inn i på dette temaet. Vi har valt å intervjue flest elever på mellomtrinnet 4.- 7. og bare ett utvalg fra 1.- 3. Elever i aktivitet i gymsalen - 12 -
Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en organisasjonsundersøkelse og en ståstedsanalyse som veilederne har vært med og oppsummert. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil tre dager(fire dager på store skoler) til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderer(e) og rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderer(e) leter etter mønster i materiale og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den tredje dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Tid: Aktivitet: Ansvar: Februar 2012 Ståsteds- og organisasjonsanalyse vert gjennomført Rektor og veilederkorpset Mai 2012 Val av vurderingstema Rektor August 2012 Utarbeiding og drøfting av glansbilde Vurdererne og rektor September Utarbeiding av tidsplan Vurdererne 2012 Intervju guidar utarbeides og sendes skolen Uke 38 Tid: Tirsdag: Onsdag: Torsdag: Ekstern vurdering 08.00 08.45 Møte m/personalet 08.45 10.00 Observasjon og tilrettelegging 10.15 11.30 Intervju m/ 2 elever frå 1. 2. og 3. trinn Intervju m/ lærer Intervju m/rektor Skriving av rapport Intervju m/ lærer 11.00: Møte m/rektor og teamleder om funn i rapporten Vurderer, veileder, personale, elever, rektor og foreldre 12.00 13.00 Intervju m/ elever 7. trinn 13.15 14.30 Intervju m/ elever fra 4. og 5. trinn 14.30-15.00 Intervju m/ lærere Intervju m/ elever 6. trinn- 2 grupper Intervju m/ lærer og observasjon Forberede rapportfremlegging Framlegging rapport 13.30 18.00 19.30 Foreldremøte - 13 -
Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Analysene ble gjennomført i februar -12 etter felles gjennomgang og forberedelser i personalet. 8 av 9 deltok i analysene. Dokumentanalyse I tillegg til organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel Fremdrift og Milepælplan i vurderingsarbeidet, arbeidsplaner og ukeplaner. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderere i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildets tegn på god praksis. Møte med foreldrene: Tirsdag 18. september Observasjon: Vi brukte observasjon for å få frem den uformelle fagdialogen mellom lærer og elev, og til fremovermeldinger. Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide for elever 1. Hvor ofte pr dag snakker du med læreren? 2. Hvor ofte snakker du fag med lærer pr dag? 3. Fortell litt hva lærer sier til deg når dere snakker om fag. 4. Hvor mange ganger har du elevsamtaler med kontaktlærer? 5. Vet du hvordan du kan bli bedre i et fag? 6. Snakker alle lærerne om hvordan du kan bli bedre? 7. Når dere skal ha en prøve, hva får du vite før prøven? 8. Har du noen gang en prøve for å se hva du skal jobbe mer med? 9. Får du vurdere ditt eget eller andre sitt arbeid? - 14 -
10. Synes du det er kjekt? 11. Er du med foreldrene dine på samtale med kontaktlærer? 12. Hva synes du om disse samtalene? 13. Vet du noe om hvordan foreldrene dine kan hjelpe deg med å bli bedre på skolen? 14. Er du flink til å fortelle hjemme hva som skjer på skolen og om tilbakemeldinger du får på arbeid? 15. Tror du foreldrene dine vet hvor flink du er på skolen? Samtaleguide med personalet 1. Hvor ofte snakker du fag med elevene en til en? 2. Hvor ofte snakker du fag med elevene i et annet rom? 3. Hvor ofte gjennomfører dere elevsamtalen? 4. Har dere samtaler med lærerne på trinnet før kontaktlærer har elevsamtalen? 5. Fortell litt hvordan du gir elevene tilbakemeldinger på arbeidet de gjør. 6. Bruker du For prøve i dine /ditt fag? 7. Bruker du å fortelle eller levere ut ark om hva elevene skal prøves i? 8. Er du bevisst på fremovermeldinger når du gir elevene tilbakemelding på arbeid? 9. Har du gått på kurs / utdanning i Vurdering for læring? 10. Synes du at skolen er flink til å gi personalet tid til å gjennomføre fagsamtaler /elevsamtaler med elevene? Formelle samtaler 11. Har personalet felles forståelse for det å gi fremovermeldinger? 12. Har skolen noe form for felles mal når det gjeld fremovermeldinger? 13. Har alle trinn to utviklingssamtaler med foreldre og elever i skoleåret? 14. Fortell litt om hvordan foreldre får vite om elevens faglige utvikling. 15. Kan foreldre hjelpe skolen mer for å få bedre læring? Hvordan? 16. Synes du at du får nok tid til å sette deg inn i nye ting? Samtaleguide for foreldremøte tirsdag 18.09 på Trollvik skole 1. Skriv ned 5 ting som er bra ved Trollvik skole 2. Skriv ned 5 ting som kan bli bedre ved Trollvik skole 3. Fortell litt om hva dere synes er bra med utviklingssamtalen ved skolen. 4. Hva kan bli bedre ved samtalen? 5. Hvordan får dere som foreldre vite hva dere kan hjelpe elevene med for å få økt læring? 6. Hvordan får dere vite hva som skjer i undervisningen på skolen? 7. Fortell litt hvordan du vet hvor eleven din står faglig. - 15 -