Selvregulering Være sammen konferanse, 29.05.2015 Professor Ingunn Størksen Læringsmiljøsenteret, UiS 04.06.2015 Læringsmiljøsenteret.no 2 1
Rammeplanen om sosial kompetanse...å stimulere til sosial kompetanse er vesentlig for å forebygge diskriminering og mobbing. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne..krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet (Rammeplanen) 3 Hva innebærer sos em utv hos barn? Kunne identifisere og forstå følelser Lese og fortolke andres følelser Håndtere sterke følelser på en konstruktiv måte Regulere egen atferd Utvikle empati for andre Inngå i og opprettholde vedvarende og gode relasjoner (Boyd et al, 2005, Promoting Children s Social and Emotional Development Through Preschool Education, s. 2) 4 2
Sosial kompetanse (Elliott & Gresham, 2002) Kjernekomponenter i sosial kompetanse: 1. Empati 2. Samarbeid 3. Selvregulering / selvkontroll 4. Selvhevdelse 5. Ansvarlighet 5 Det handler om å balansere mellom de 5 Barnet må balansere egne behov for tilfredsstillelse, selvhevdelse og oppmerksomhet med andre barns behov, samt hele gruppens behov for samspill. En kompleks kompetanse 6 3
Hva er selvregulering? Barns evner til å regulere og kontrollere egne handlinger, tanker og følelser utgjør kjernen i selvregulering (Sørensen, Gotfredsen, Modahl og Lerdal, 2011) Følelser Tanker Handlinger 7 Selvregulering beror på flere evner Impulskontroll Fleksibel oppmerksomhet Hukommelse 8 4
Lignende begrep Executive funksjoner (fra nevropsykologien) Selv-kontroll (brukes i pedagogikken) Egenledelse (hvor selvregulering inngår som ett element) Viljestyrke (dagligtale) Handlekraft ( ) Selvdisiplin ( ) Å ha kontroll på seg selv ( ) Emosjonell balanse / harmoni ( ) VELDIG MANGE LIGNENDE BEGREP, OG INGEN UNIVERSAL DEFINISJON. 9 Hva er selvregulering? Evnen til å styre og justere tanker, følelser og handlinger for å nå våre mål og tilpasse oss sosialt (Berger, 2011) Forutsetning for danning og sosial kompetanse! 10 5
Enkelt sagt the ability to think before acting (McCabe, Cunnington, & Brooks-Gunn, 2004) Viljestyrt atferd i motsetning til impulsiv eller reflekspreget atferd 11 Pål Kraft Selvregulering (2014) Det varme systemet i hjernen den gamle hjernen Overlevelse Spis mens det er mat Fight or flight Rask og impulsiv Enkleste løsning i øyeblikket Søker å oppnå gode følelser i øyeblikket Søker å unngå negative følelser i øyeblikket Det kalde systemet i hjernen den moderne hjernen Unik for mennesket Langsiktige mål Impulskontroll Viljestyrt atferd = kilde til selvregulering En begrenset ressurs Gode vaner krever mindre Nødvendig for mennesket i den moderne verden 12 6
De ulike hjernestrukturene http://site.uit.no/impuls/2013/11/18/dopamin-var-naturlige-rus/ 13 Håndmodellen for hjernens utvikling Dan Siegel: http://www.youtube.com/watch?v=liyasr5aeho Svanaug: http://www.youtube.com/watch?v=ftzscotfqio 14 7
Vygotsky om selvregulering.... som en slags indre stemme hvor vi selv kan styre vår egen atferd. De aller yngste barna bruker språk parallelt med leken (for eksempel «jeg koker kaffe»), men eldre barn bruker det språket som en forløper for aktivitet. Til slutt blir denne selvinstrueringen internalisert Selvregulering = «indre stemme» 15 Når utvikles selvregulering / executive funksjoner? Harvard Center on the Developoing child: 16 8
Calkins & Williford, 2009, s. 173 17 Selvregulering er nødvendig for lek, og trenes i lek Hjelper barnet å tilpasse atferden til felles spilleregler Hjelper barnet å hemme impulser I rollespill trenes selvregulering Barnet må være oppmerksom, huske regler og hemme uhensiktsmessige impulser 18 9
Hva betyr selvregulering for tidlig læring? Knyttet til senere atferd og prestasjoner i skolen (von Suchodoletz, Trommsdorff, Heikamp, Wieber, & Gollwitzer, 2009) Knyttet til tidlig lesing, matteferdigheter og vokabular (McClelland et al., 2007). Sammenhengen mellom selvregulering og akademiske prestasjoner i asiatiske (Wanless, McClelland, Acock, et al., 2011), Og i europeiske land (von Suchodoletz et al., 2013), Og i USA (McClelland et al., 2007) i utvalg med små barn. En studie viste at tidlig atferdsmessig selvregulering faktisk var viktigere enn intelligens i forhold til å forutsi senere prestasjoner på skolen (von Suchodoletz et al., 2009). 19 Langtidskonsekvenser av dårlig selvregulering I en ny studie som fulgte 1000 barn fra de ble født til de ble 32 år gamle kom det frem at nivå av selvkontroll i tidlig barndom er knyttet til fysisk helse, rusmisbruk, personlig økonomi, og kriminalitet i voksenlivet (Moffitt et al., 2011) Barn med lav grad av selvkontroll i tidlig alder hadde større sannsynlighet for å ha svakere helse, rusmisbruk, økonomiske problemer og til å være innblandet i kriminalitet ved 32- årsalderen Evnen til å vise oppmerksomhet i tidlige år viste seg å være knyttet til sannsynligheten for å fullføre college i et amerikansk utvalg (McClelland, Acock, Piccinin, Rhea, & Stallings, 2012). 20 10
21 Hvordan kan vi støtte barns selvregulering? Varme voksne Ko-regulering Rutiner og ritualer Spill og leker Snakke om følelser og sosiale relasjoner.. > Selvregulering må utfordres for at den skal styrkes! 22 11
Varme og tydelige voksne.. 23 24 12
25 Rutiner som styrker selvregulering Fast rytme på dagen Regler inne og ute Regler for samlinger (vente, rekke opp hånden) Vaske hender før mat Osv.. 26 13
Forslag i materiell: spill og leker Kongen befaler Rødt lys / grønt lys Danseleken Min hatt den har tre kanter Hermegåsa 27 Snakke om FØLELSER og RELASJONER 28 14
Å snakke om følelser Å snakke om følelser og gi dem navn hjelper oss å forstå oss selv og andre Når vi har ord på følelsene, blir de mindre truende Det er lettere å regulere følelser når vi kan sette navn på dem 29 Liv Gjems samtaler om følelser Fra boka Barns læring om språk og gjennom språk (s. 62) I analysene av studentenes transkripsjoner ble jeg oppmerksom på at samtaler om følelser nesten ikke forekom. Da jeg oppdaget dette, gikk jeg gjennom mitt eget materialet og fant det samme 2063 ytringer (eget materiale) «redd» en gang «glad» en gang 575 ytringer (Studentenes materiale) «glad» fire ganger 30 15
Et glimt fra studien med barna http://laringsmiljosenteret.uis.no/category.php?categoryid=14219 31 32 16
33 Takk for meg! Tlf: 51832934 ingunn.storksen@uis.no http://laringsmiljosenteret.uis.no/ www.uis.no/agderprosjektet 17