Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008
Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35 Hønefoss bru jernbaneundergangen i Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser og Statens vegvesen (SVV) sine kommentarer til disse. Først kommer innspill som er felles for flere parter. Deretter kommer enkeltstående innspill Ringerike kommune (Brann- og redningstjenesten, Kommunalteknisk tjeneste, Plan og prosjektering), Ringerike sykehus ambulansetjenesten, Vestviken kollektivtrafikk, Nettbuss 1. Rv. 35 er en meget viktig utrykningsveg for ambulanse, brann og redningstjenesten. Fartsdempende tiltak vil redusere framkommeligheten og gi lengre utrykningstid. Bussen vil få forlenget kjøretid. Fartshumper vil medføre økt stressnivå og forringe arbeidsmiljøet til yrkessjåførerne. Når eksisterende fartsgrense skal settes ned fra 50 km/t til 40 km/t, skal det i følge fartsgrensekriteriene anlegges fysisk fartsdempende tiltak dersom 15 % av kjøretøyene overskrider 50 km/t i førsituasjonen. Fartsmålinger foretatt i Hønengata ved Haugs gate, viser at 15 % av bilistene oversteg en fart på 52 km/t. Plassering av humper bør skje så tett at kjøretøyene holder noenlunde jevn fart mellom humpene. Ved fartsgrense 40 km/t bør avstanden være ca 100 m. Forutsetning for bruke fysisk fartsdempende tiltak, er at fartsgrensen skal etterleves i akseptabel grad. De er i første rekke et trafikksikkerhetstiltak for å: - sikre krysningspunkter for gående og syklende - sikre langsgående gang og sykkeltrafikk Statens vegvesen ser også at disse tiltakene vil medføre en ulempe for utrykningskjøretøy og busstrafikk. Vi vil derfor imøtekomme innspillene med å redusere antall fartshumper i forhold til det opprinnelige antallet i planforslaget. Statens vegvesen fastholder at krysningssteder for myke trafikanter skal sikres med opphøyde gangfelt, der det ikke er lyskryss. Statens vegvesen fremmer også at det anlegges fartshumper dersom fartsmålinger i ettersituasjonen, viser at fartsnivået ikke er akseptabelt. I opprinnelig planforslag ble det foreslått et opphøyd område der det var nødvendig med minimumsbredde 1,2 meter på sykkelfeltet. Dette for å gjøre syklende og bilførere tydelig oppmerksomme på endring i bredde. Statens vegvesen vil i stedet oppnå dette ved bruk av storgatestein i plan, for å markere skillet mellom biltrafikk og sykkeltrafikk (se figur 1). 1
Figur 1 Snitt Hønengata, ca profil 940, retning nord Etter disse endringene, vil trafikantene totalt passere 4 opphøyde gangfelt i hver kjøreretning. Ringerike kommune, Brann og redningstjenesten og Ringerike sykehus, ambulansetjenesten 2. Forslag om bussputer som fartsdempende tiltak, fordi disse kan passeres i høyere hastighet med mindre risiko for skade på kjøretøy Det er ikke anbefalt å bruke bussputer der det er sykkelfelt. Dette fordi avstanden mellom bussputen og kantsteinen, gjør det mulig for biler å kjøre forbi i sykkelfeltet. Ringerike sykehus, ambulansetjenesten 3. Det må ikke benyttes kantstein som er for høy, i kombinasjon med skarp toppkant 3. Innspill tas til etterretning i videre arbeid med byggeplan. Vestviken kollektivtrafikk 4. Bussen må krysse sykkelfeltet for å komme inn til fortauskant. Vi ser en konflikt mellom trafikantgrupper der sykkelfeltet opphører/får avbrudd og der bussene stopper. Ved uoppmerksomhet og stor fart på syklister, kan dette bli nye ulykkespunkter. 5. Vi ber om at det tas tilstrekkelig hensyn til bussens overheng/bakparti og nødvendig svingradius. Spesielt viktig er dette i krysset ved Vestern/Hvitebrua 6. Bussholdeplass etter avkjøring til Ullerålsgt. ligger svært nær avkjørsel og bør vurderes flyttet litt nærmere Haugs gt. 2
4. Ulykkesanalysen viser at sykkelulykkene på strekningen i stor grad har vært konflikt mellom syklist som sykler på fortauet og kjøretøy som kommer ut fra avkjørsel eller kryssende veg. Syklisten har kanskje kommet feil veg på fortauet og vegetasjon har hindret sikt. Syklister i sykkelfeltet blir mer synlige i trafikkbildet og de må forholde seg til trafikkreglene som kjørende med motorvogn. Dette skaper mer forutsigbare situasjoner for trafikantene. Sykkelfeltene stiller også krav til sjåfører, fordi de får et nytt kjørefelt å forholde seg til på yttersiden av sitt eget kjørefelt. Sjåfører som skal svinge av fra Rv. 35 til høyre eller venstre har vikeplikt for syklister i sykkelfeltet. Det krever også god trafikkunnskap å vite at bussen har vikeplikt for syklisten når bussen skal kjøre inn i en busslomme, mens syklisten har vikeplikt for bussen når bussen skal kjøre ut av busslommen. Der holdeplassen er lagt i kjørebanen betyr dette at sykkelfeltet opphører på en strekning, for å gi plass til buss. Bussen skal derfor ikke krysse et sykkelfelt for å komme inn til fortauskant. Når en buss står på holdeplass, må syklende og biler enten stoppe opp og vente, eller foreta en bevisst forbikjøring (feltskifte). Holdeplass i kjørebanen er risikovurdert å være et sikrere alternativ for syklister, selv om framkommeligheten deres blir redusert. Utforming av holdeplasser detaljeres i byggeplan for strekningen. 5. Krysset Hønengata/Vesterngata/Nygata er i planen dimensjonert for å kunne trafikkeres av vogntog. 6. Statens vegvesen foreslår i revidert plan å se på muligheten for lehus på holdeplassene ved Uno X og Nordre Torg. Flytting av bussholdeplass etter avkjøring til Ullerålsgt., vurderes i forhold til plass for lehus. Ringerike kommune, kommunalteknisk tjeneste, plan og prosjektering 7. Alle busstoppene i Hønengata/Strandgata er planlagt med stopp i kjørefeltet. Dette er uheldig med tanke på trafikkavviklingen i en sterkt trafikkert gate. Det er i dag gode muligheter og plass (bortsett fra Strandgata) for bussen til å stoppe utenfor kjørefeltet og vi ber derfor vegvesenet om å vurdere dette. Sykkelfelt og fortau bør ledes i bakkant av stoppestedet slik som beskrevet i vegvesenets håndbok. 7. Se svar under punkt 4. Holdeplass i kjørebanen er risikovurdert å være et sikrere alternativ for syklister, selv om framkommeligheten deres blir redusert. Hensynet til trafikksikkerheten for syklister, er i dette tilfellet vektlagt høyere enn hensynet til trafikkavvikling. Sykkelfelt med busslomme, hvor syklende er ført på innsiden av holdeplassen er ikke en anbefalt løsning. Denne løsningen fører til stor konflikt mellom syklende og gående og tar stor plass. Ringerike kommune, miljørettet helsevern 8. Oppgradering av Hønengata må ikke resultere i at andre bygater blir nye snarveier for bilister, men at de kan gjøres lettere framkommelig for myke trafikanter. Det anses for eksempel nødvendig at: 3
a) Alle bygater og innfartsveier får fartsreduksjon til 30-40 km/t b) Alle bygater og sidegater til Rv. 35 rustes opp slik at de får god framkommelighet for gående og syklende, og utstyres med god belysning c) Beplantning som representerer sikthindringer for trafikk eller er til hinder for bruk av fortau, må kunne kreves fjernet. Bygninger og anlegg som representerer sikthindringer, må søkes unngått eller kreves fjernet. d) Lysreguleringen må justeres slik at gående og kjørende i samme gate ikke får grønt lys samtidig. 8.a og 8b) Vegdirektoratet har fastsatt kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder. Statens vegvesen følger opp disse kriteriene innenfor sitt ansvarsområde. Gjennomføring av en samlet fartsgrenseplanlegging av vegnettet med tilhørende tiltak må påregnes å ta noen år. Kommunen oppfordres til å følge kriteriene for fartsgrenser og fartsdempende tiltak på kommunal veg. Ovennevnte innspill ansees som ivaretatt innenfor denne planens avgrensning. 8c) Krav til frisiktsoner er gitt i vegloven. Statens vegvesen kan med hjemmel i veglovens 43 kreve at en grunneier gjennomfører nødvendig vedlikehold ved å fjerne/skjøtte beplantning i frisiktsonen til sin avkjørsel. Det er også gitt i veglovens 31 at beplantning, kan fjernes/skjøttes, der det er nødvendig i forhold til framkommelighet eller vedlikehold. Utbedring av siktforhold i kryss og avkjørsler skal ivaretas ved gjennomføring av planen. Prosjektet har ikke midler til innløsning av bygninger. 8d) Innspillet tas til etterretning. Fylkesmannen i Buskerud 9. Fylkesmannen slutter seg til vurderingene i planbeskrivelsen om at miljø- og sikkerhetstiltak som ikke forverrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet, skal kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene. 10. Vi savner en redegjørelse for at prinsippene for en universell utforming skal ivaretas i detaljutformingen. Busslommer, fortau og kryssløsninger mv. er tiltak som må utformes med sikte på å oppnå en god tilgjengelighet for alle. Mer informasjon om regjeringens handlingsplan for universell utforming finnes på: www.universell-utforming.miljo.no 9. Innspillet tas til orientering. 10. Statens vegvesen arbeider for å bedre tilgjengeligheten for alle gjennom universell utforming. Dette innebærer blant annet at bussholdeplassene vil følge retningslinjer for universell utforming med venteareal, taktil merking og tydelig skilting/informasjon for alle trafikantgrupper. Prinsipper for å ivareta universell utforming detaljeres videre i byggeplan. 4
Ringerike kommune, råd for funksjonshemmede 11. Rådet ser positivt på ovennevnte planer, men ber om at det tas hensyn til bevegelseshemmede, spesielt i fotgjengerfelt (nedsenket kantstein). 11. Kantsteinen ved gangfelt skal nedsenkes til en høyde 0-20 millimeter over asfalten. Se også svar under punkt 10. Jernbaneverket 12. Jernbaneverket bemerker at: - Jernbaneverket skal følges opp i god tid før arbeidene starter ved jernbanebroen - Brofundament og borens øvrige konstruksjoner skal ikke berøres/skades i forbindelse med gravingen - Det skal ikke graves under dypere enn brofundamentet - Jernbaneverket tillater ikke sprenging under eller ved side av broen 12. Innspillene tas til etterretning i det videre arbeid med byggeplan og anleggsfase. Telenor 13. Ingen kommentarer til reguleringsplan og regner med å bli varslet i rimelig tid før anleggsstart. Gravearbeider må varsles Geomatikk for påvisning. 13. Innspill tas til etterretning i det videre arbeid med byggeplan og anleggsfase. Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen 14. Fylkeskommunen ønsker at det innarbeides en klausul om at anlegget Riddergården og andre bygninger med antikvarisk og kulturhistorisk verdi sikres mot inngrep i forbindelse med tiltaket. 15. Vi ber om at det bevares flere trær enn de som er markert i plandokumentene. 14. Da det ikke skal utarbeides noen egen reguleringsplan for prosjektet, kun søknad om tillatelse til tiltak, foreslår Statens vegvesen at kommunen i stedet vurderer behovet for slike vilkår i byggesaksbehandlingen. 15. Statens vegvesen har utført egen befaring med anleggsgartner, for å kartlegge de trærne som det er hensiktsmessig å beholde. 5