Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015
Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema... 4 3.0 Rektorenes evaluering... 8 3.1 Strukturkvalitet... 9 3.2 Prosesskvalitet... 9 3.3 Resultatkvalitet... 10 4.0 Evaluering fra elevråd... 10 4.1 Regning... 11 4. 2 Lesing og skriving... 11 1
1.0 Innledning Prosjektet for kompetanseheving i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter i Kvalitetsforum Østre Romerike, også kalt 3+3 samarbeidet, har pågått i tre år med oppstart høsten 2012 og avslutning våren 2015. Styringsgruppa i Kvalitetsforumet nedsatte en arbeidsgruppa for prosjektet, som hvert år har utarbeidet og fulgt opp en prosjektplan. Etter prosjektets avslutning har arbeidsgruppa nå også utarbeidet en sluttrapport for prosjektet. 2.0 Konklusjon Målene for prosjektet er i stor grad nådd. Målene ble fastsatt av styringsgruppa i 2012, og har vært disse: 3+3 samarbeidet skal gjøre lærerne mest mulig kompetent til å undervise elevene i grunnleggende ferdigheter etter Ny GIV metodikk. Innen 3 år skal alle lærere på 5 og 8 trinn i 3+3 samarbeidet ha deltatt på kurs i grunnleggende ferdigheter. På grunn av en tre-års-syklus av lærere i 5.-7.trinn og 8.-10.trinn, har alle lærere som underviser i 5.-10.trinn deltatt på kurs i grunnleggende ferdigheter i regning (skoleåret 2012-2013), og lesing og skriving (skoleårene 2013-2014 og 2014-2015). De fleste lærerne har deltatt på kurs i til sammen 21 timer med kursholdere internt fra kvalitetsforumet, foruten 2 hele plandager med eksterne kursholdere. Kursene med kursholdere internt fra kvalitetsforumet har vært vellykkede ved at lærerne blant annet har sagt at de kan bruke metoder / strategier de har lært på kursene i egen undervisning (deltapluss-skjema, se kap.3). Vurderingen er derfor at kursene i stor grad har gjort lærerne mest mulig kompetente til å undervise elevene i grunnleggende ferdigheter etter Ny GIV metodikk, og at initieringsfasen er fullført på en god måte. Det er stor variasjon i hvor mye Ny GIV metodikken brukes, og variasjonen er både mellom skoler og internt på den enkelte skole. For Kvalitetsforum 3+3 sett under ett, kan og bør Ny GIV metodikken brukes i større grad enn hva som til nå har funnet sted. 2
Noen skoler er allerede over i implementeringsfasen, mens andre skoler er i overgangen til denne fasen. For å gjennomføre implementeringsfasen på en god måte, er arbeidsgruppa sin anbefaling at det kommer en videre oppfølging i regi av kvalitetsforumet. 3.0 Metodikk Fra prosjektplanen for 2014-2015 s. 12-13, om evaluering etter tredje og siste år av prosjektet (8.3), står følgende: «Til slutt vil hele prosjektet evalueres. Til grunn for denne evalueringen benyttes informasjon innhentet av arbeidsgruppa sine representanter på hvert kurs, samt skjemaet Δ+ (se over) og skriftlig tilbakemelding fra rektorene. Resultater på nasjonale prøver i 8.trinn høsten 2015 og skriftlig eksamen i 10.trinn våren 2015 brukes også i evalueringen av prosjektet. Rektorenes skriftlige tilbakemelding gjøres på mal utarbeidet av arbeidsgruppa, og vil blant annet inneholde punkter om erfaringsutvekslingen og i hvilken grad praksis er endret. Som grunnlag for rektorevalueringen kan hver rektor gjennomføre skolevandring. Skolevandring kan også gjøres som del av rektorenes ledelse mot praksisendring. På hver skole kan resultatet fra nasjonale prøver analyseres sammen med resultatene fra rektorevalueringen med tanke på bruk av strategier for grunnleggende ferdigheter i flere fag. Vi har de to foregående skoleårene gjennomført elevundersøkelse på ITL med svarprosenter på 60 og 38. Det er tidkrevende å forberede og følge opp gjennomføringen av elevundersøkelsen. Videre er det vanskelig å tolke resultatene slik at elevundersøkelsen blir en reell del av evalueringen av prosjektet. På den annen side er resultatene fra elevundersøkelsen etter skoleåret 2013-2014 presentert separat for hver kommune og hvert trinn. Dette kan være grunnlag til drøftinger internt i hver kommune. Vi vil vurdere elevundersøkelsen slik vi til nå har gjennomført den, opp mot andre måter å hente informasjon om elevenes oppfatning av praksisendring før vi tar stilling til gjennomføring våren 2015.» 3
Etter at prosjektplanen ble skrevet, har arbeidsgruppa kommet frem til at vi vil at elevrådene svarer på en kvalitativ undersøkelse som rettes mot tegn på praksisendring. Vi ser vi med dette kan miste noen perspektiver ved å begrense antall respondenter. Samtidig håper vi at elevrådene kan representere klassene på en slik måte at svarene er representative. Arbeidsgruppa har også kommet frem til at bruk av resultatmål som beskrevet i prosjektplanen ikke kan anvendes da populasjon, utvalg, nivå og selve prøvene varierer fra år til år. 2.0 Deltapluss-skjema Arbeidsgruppa har fra og med våren 2013, ført statistikk over påmeldte deltakere, faktisk antall deltakere og hvor mange av deltakerne som har svart på såkalt deltapluss-skjema (beskrivelse s.6). Figur 1 viser disse dataene for våren 2015. 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Kursdeltakere vår 2015 339 287 276 Påmeldte deltakere Faktisk antall deltakere Antall besvarte delta + Figur 1. Figuren viser antall påmeldte deltakere, faktisk antall deltakere og antall besvarte delta + skjema for kurskveldene våren 2015 samlet for hele Kvalitetsforum 3+3. 4
Figur 2 er en detaljert fremstilling av dataene i figur 1, der dataene for hver av de tre kommunene vises separat. 140 Kursdeltakere vår 2015 120 100 80 60 40 Påmeldte deltakere Faktisk antall deltakere Antall besvarte delta + 20 0 Aurskog-Høland Sørum Fet Figur 2. Figuren viser antall påmeldte deltakere, faktisk antall deltakere og antall besvarte delta + skjema for kurskveldene våren 2015, fordelt på de tre kommunene. Figur 3 viser antall deltakere i prosent av antall påmeldte for alle kursrekkene, så nær som den første høsten 2012. Figuren viser at det har vært høyest deltakelse på kursrekkene som har gått på høsten. Våren 2015 deltok 85 % av de påmeldte deltakerne på kurskveldene. 5
Antall deltakere i prosent av antall påmeldte 100 95 90 85 80 75 70 65 60 2013 vår 2013 høst 2014 vår 2014 høst 2015 vår Figur 3. Figuren viser faktisk antall deltakere i prosent av antall påmeldte for kurskveldene fra og med våren 2013 til og med våren 2015. Data over antall deltakere er ikke registrert høsten 2012. Figurene 4, 5 og 6 under viser resultatene av lærernes vurdering av tre påstander etter kursene våren 2015. Vurderingene av påstandene er gjort på et deltapluss- skjema der man kan svare positivt til påstanden eller «kan bli bedre» (delta), eventuelt kan man svare begge deler. Resultatene viser at kursholderne har fremstått som kompetente og inspirert til arbeid med Ny GIV-didaktikk, at lærerne har lært metodene så godt på kurskvelden at de kan bruke det i egen undervisning, samt at lærerne ser relevansen av skoleringen i flere fag. Resultatene fra deltapluss-skjemaene vurderes som svært gode. 6
Prosent Prosent Sluttrapport prosjekt for kompetanseheving i Ny GIV metodikk for 100 80 60 40 20 0 Våren 2015: Kursholderne fremstod som kompetente og inspirerte til arbeid med Ny GIV didaktikk + 100 Δ 2 Figur 4. Resultatet av den første påstanden lærerne som deltok på kurskveldene våren 2015 vurderte. Våren 2015: Jeg har lært metoder/strategier i skoleringen så godt at jeg kan bruke det i egen undervisning 100 80 60 40 20 0 + 100 Δ 7 Figur 5. Resultatet av den andre påstanden lærerne som deltok på kurskveldene våren 2015 vurderte. 7
Prosent Sluttrapport prosjekt for kompetanseheving i Ny GIV metodikk for 100 80 60 40 20 0 Våren 2015: Jeg ser relevansen av skoleringen i flere fag + 100 Figur 6. Resultatet av den tredje påstanden lærerne som deltok på kurskveldene våren 2015 vurderte. Δ 2 Det er tilsvarende mønster for resultater fra deltapluss-skjemaene de fem tidligere kursrekkene. 3.0 Rektorenes evaluering Rektorene ved 10 av de 20 skolene har svart. Rektorene ble bedt om å evaluere strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet ut fra gitt beskrivelse av god kvalitet på de tre områdene. For å strukturere rektorenes evaluering, ble de bedt om å bruke det såkalte Ringstadbekkrysset (se under) til evalueringen av hver av de tre kvalitetsområdene. Hva har vært bra? Hvorfor? Hva kunne ha vært bedre? Hvordan? 8
3.1 Strukturkvalitet God strukturkvalitet på prosjektet i grunnleggende ferdigheter er beskrevet som følger: Alle lærere på 5-10.trinn deltok på felles kursdag i lesing og skriving (plandag i hallen) Alle lærere på 5.-10.trinn deltok på to halve kurskvelder i lesing/skriving Alle lærere på 5.-10 trinn deltar i erfaringsutveksling med kolleger om bruk av Ny GIV-metoder i lesing, skriving og regning Rektorenes evaluering av strukturkvalitet sier at det var gode kursholdere som hadde god struktur på kurskveldene. Heftene kursholderne delte ut var gode og er brukt også etter kurset. Det var også fint å ha med lokal kursholder (fra egen skole). Noen rektorer sier at det var fint at kursene var obligatoriske. Rektorene sier også i sin evaluering at organiseringen med kurskvelder ga lange dager, men at matservering var fint. Flere av rektorene sier at erfaringsutvekslingen har fungert godt, men noen sier at det var vanskelig å sette av tid til dette. Flere sier også at struktureringen med felles plandag for henholdsvis ungdomstrinnlærere og mellomtrinnlærere ikke ga like høyt utbytte som kurskveldene. Den felles plandagen kom etter kurskvelder med samme tema. 3.2 Prosesskvalitet God prosesskvalitet på prosjektet i grunnleggende ferdigheter er beskrevet som følger: Alle lærere på 5.-10. trinn bruker årets nye metoder i lesing og skriving som del av undervisningen flere ganger i egne klasser Alle lærere på 5.-10.trinn videreutvikler og forbedrer metoder man har lært på kurskvelder 9
Rektorenes evaluering av prosesskvalitet sier at nesten alle lærerne har prøvd ut metodene de lærte på kursene i egne klasser, og at en del av lærerne også har videreutvikla og forbedret metodene. 3.3 Resultatkvalitet God resultatkvalitet på prosjektet i grunnleggende ferdigheter er beskrevet som følger: Alle lærere på 5.-10 trinn etablerer en varig praksisendring med Ny GIVmetoder i lesing, skriving og regning som ble introdusert gjennom 3 år. Noen få rektorer sier i sin evaluering at praksis er endret for hele skolen samlet. De fleste rektorene sier at det varierer mellom lærerne på deres skole i hvilken grad praksis er endret. Et bilde for de fleste skolene er at flertallet lærere har endret sin praksis en god del, men at noen få ikke har det. Sitat fra en rektor: «Det tar lang tid å implementere en praksisendring det er vanskelig å vurdere dette nå, da vi bare så vidt er ferdig med initieringsfasen.» 4.0 Evaluering fra elevråd Elevrådene ved 10 av de 20 skolene har svart. Elevrådene har svart på 4 spørsmål om regning og 6 spørsmål om lesing og skriving, og de er bedt om å bruke følgende fremgangsmåte: «Elevene tar først stilling til spørsmålene på egen hånd, deretter drøfter man seg fram til et felles svar på vegne av hovedtrinnet (enten mellomtrinn eller ungdomstrinn). Hvis det er stor variasjon mellom klasser og trinn kan man spesifisere noe.» Under følger spørsmålene med en oppsummering av elevrådenes svar for hvert spørsmål. 10
4.1 Regning Innledende tekst til elevrådet: For to år siden fikk skolene i Sørum, Fet, Aurskog- Høland og Rømskog mye konkretiseringsmateriell (telleklosser, brikker, kortstokker, strikker etc.). Lærerne ble samtidig kurset i ulike måter å bruke dette materiellet på. Hvor ofte har slike hjelpemidler blitt brukt i forbindelse med regning etter jul? Elevrådene sier at det er svært stor variasjon internt på skolene, alt fra «aldri» til «hver uke». Videre er det på flere skoler generelt liten bruk av konkretiseringsmateriellet. Ut fra elevrådenes svar kan vi ikke si at praksis er endret ved hele skoler. Tenker du at du lærer godt når du kan bruke slike konkrete hjelpemidler i forbindelse med regning? Elevrådene svarer positivt på spørsmålet, men noen elevråd oppgir også noe usikkerhet knyttet til læringsutbyttet. Hvis du svarte ja på forrige spørsmål, hvorfor tror du at du lærer godt når du bruker slike hjelpemidler? Elevrådene sier at det gir variasjon, og de fleste uttrykker at fagstoffet blir enklere å forstå gjennom å gi eksempler på dette. Ønsker du at lærerne dine skal bruke disse konkretene oftere? I så fall hvorfor eller hvorfor ikke? Elevrådene er positive til å bruke dette mer, og begrunner dette med at det gir variasjon og motivasjon. 4. 2 Lesing og skriving Innledende tekst til elevrådet: De to siste skoleårene har lærere på mellomtrinn og ungdomstrinn i Sørum, Fet, Aurskog-Høland og Rømskog vært på kurs for lettere å kunne hjelpe dere elever med å øve opp lese- og skriveferdighet. 11
Jobber dere med lesing på andre måter nå enn før? Elevrådenes svar viser at det er stor variasjon mellom skoler, men også at det er variasjon internt på skolene. Ut fra elevrådenes svar kan vi si at praksis er endret ved enkelte skoler. Får dere utdelt støtteark når dere skal skrive tekster eller ta notater? Elevrådenes svar viser at det er stor variasjon mellom skoler, men også at det er variasjon internt på skolene. Ut fra elevrådenes svar kan vi si at praksis er endret ved enkelte skoler. Får dere mer ut av tekster dere jobber med eller blir det lettere å forstå innholdet dersom dere benytter noen av strategiene? Elevrådene svarer positivt på dette spørsmålet. Får dere flere tidsstyrte oppgaver enn tidligere? Her viser elevrådenes svar at variasjonen er størst internt på hver skole, men også at det er variasjon mellom skoler. Elevrådenes svar viser ikke at praksis er endret. Skriver dere flere tekster nå enn tidligere? Elevrådenes svar viser at variasjonen er størst internt på hver skole, men også at det er variasjon mellom skoler. Elevrådenes svar viser ikke at praksis er endret. I tillegg krysser av eller nevner hvert elevråd mellom 9 og 22 strategier for lesing eller skriving som de kjenner igjen fra undervisning. 12
19.mai 2015 Christian Holmedal pedagogisk utviklingsleder Aurskog-Høland kommune Wenche Richardsen skolefaglig rådgiver Fet kommune Gro Bakseter rektor Vesterskaun skole i Sørum Anita Eggum lærer Sørumsand videregående skole Ragnhild Hauglum opplæringsleder Bjørkelangen videregående skole Anne Kari Taraldrud pedagogisk leder Kjelle videregående skole 13