INNHOLD... 1 ANNONSØROVERSIKT... 4 FORSØKSRINGEN AGDER... 5

1

2

3 INNHOLD INNHOLD... 1 ANNONSØROVERSIKT... 4 FORSØKSRINGEN AGDER... 5 GENERELLE ARTIKLER... 6 Været i vekstsesongen 2008... 6 Nye rådgivingsprogram for mekaniseringsøkonomi innen husdyrgjødsel og gras.... 8 Økologisk landbruk øker... 10 Kalking... 11 Husdyrgjødsel... 12 GROVFOR... 13 Fakta om grovfôrdyrking... 13 Sortsforsøk i fôrmais... 17 Ugrasmidler til fôrerter... 18 Raisvingel og raigras til slått og beite... 20 Engavling ved ulik gjødselspredning... 22 Grønnfôr som dekkvekst... 23 KORN OG FRØAVL... 24 Aktuelle kornsorter for Agder 2009... 24 Havresorter for Sør-Vestlandet... 26 Byggsorter for Sør-Vestlandet... 27 Byggsorter, soppsprøyt. og stråforkorting... 28 Ertesorter 2008... 30 POTETER... 31 Fakta om potetsorter... 31 Potetsorter til skrelling... 34 Tidligsorten Berber settetid / høstetid... 37 Settepotetstørrelse/setteavstand i Berber... 38 Potetsorter til chips... 40 Nitrogengjødsling til Berber... 41 Potetvirus Y i tidligsorten Juni... 42 Sortsforsøk i sein potet... 44 Tidligpotetsorter... 46 Økologisk potet - kaliumgjødsling... 47 Økologisk tidligpotet med dobbel dekking... 48

BÆR... 49 Faktadel kort nytt og aktuelt om jordbær.... 49 Iris og Gudleif 2 nye jordbærsorter... 51 Biologisk bekjempelse av snegler... 52 Effekt av bladgjødsling på bærkvalitet... 54 Bruk av Nemasys H i dryppvanningsanlegg... 56 Havre mot rotnematoder i jordbær... 58 FRUKT... 60 Faktastoff frukt... 60 Registrering av kirsebærfluge... 61 Fjerning av råtesoppsmitte i moreller... 62 4 ANNONSØROVERSIKT Agder Traktor og Maskin Andreas Mygland Eiksenteret Felleskjøpet Rogaland Agder Fiskå Mølle Fatland Jæren Franzefoss Gitmark Klart Vann Lillesand Sparebank Nortura Skolmar Jordlaboratorium Slakter Jens Eide Strand Unikorn Sørlandschips Tine Yara

5 FORSØKSRINGEN AGDER Ring/adresse Rådgivere/epost Telefon Mobil/faks Forsøksringen Agder agder@lr.no 38 18 39 00 38 18 28 62 Adresse: Brandsvoll 4646 Finsland Boks 41 4575 Lyngdal Heggland 4436 Gyland Wenche Rundsag Høgetveit wenche.rundsag.hogetveit@lr.no Jan Karstein Henriksen jan.karstein.henriksen@lr.no Nina Ryen nina.ryen@lr.no Torleiv Roland torleiv.roland@lr.no Sigbjørn Leidal sigbjorn.leidal@lr.no Inger Birkeland Slågedal inger.slogedal@lr.no Jon Marvik jon.marvik@lr.no Aina Øverland aina.overland@lr.no Tønnes Hamar tonnes.hamar@lr.no Ana Solberg ana.solberg@lr.no 95 02 03 26 90 59 00 32 99 69 51 80 90 62 48 73 90 57 36 41 91 87 08 93 90 76 01 65 90 76 36 21 99 57 76 38 91 60 63 81 I forsøksmeldingen ønsker vi å presentere de viktigste forsøkene vi har arbeidet med i 2008 på en slik måte at det skal være lettlest og raskt å finne frem.

6 GENERELLE ARTIKLER Været i vekstsesongen 2008 Bioforsk Øst Landvik v/lars T. Havstad Vekstsesongen 2008 ble relativt varm på Agder. På målestasjonene Landvik (Aust-Agder) og Lyngdal (Vest-Agder) endte gjennomsnittstemperaturen for perioden april oktober på 12,1 og 12,2 o C, dvs. henholdsvis 0,5 o C og 0,8 o C over normalen for de to stedene. I samme periode ble det notert 827 (Landvik) og 1083 (Lyngdal) mm med nedbør, som er henholdsvis 16 og 14 prosent mer enn 30- årsnormalen. Både i Aust- og Vest-Agder var det en mild etterjulsvinter og fine og tørre forhold i første del av mars. I Reddal (Grimstad) kom de første tidligpotetene i jorda allerede 17. mars. De fine våronnsforholda varte imidlertid ikke lenge, og i påska (20-24.mars) fikk vi væromslag med kuldegrader og et kraftig snøfall over det meste av Agder. Flere steder førte frosten til blomsterknoppskader, og dermed til redusert avlingsgrunnlag, spesielt hos en del frukt- og bærprodusenter i Aust-Agder. Snøen tinte imidlertid raskt og på Landvik var det bart på jordene rundt 1. april. Forsommertørke April var varm og preget av mye og hyppig nedbør. I Lyngdal falt det om lag 78 prosent mer nedbør enn normalt, mens middeltemperaturen endte hele 2, 0 o C høyere enn 30-årsnormalen (figur 2). De fuktige og varme værforholda gav god vekst i graset, men all nedbøren vanskeliggjorde arbeidet med våronna. Fuktigheten i jorda ble imidlertid stadig mindre uttover i mai og første halvdel av juni da nedbøren de fleste steder uteble. På Landvik og Lyngdal kom det totalt henholdsvis bare 28 og 36 mm nedbør i perioden fra 1. mai til 14. juni. På Landvik var fordampingen fra jorda i samme periode 120 mm. Nedbørsunderskuddet førte til et stort behov for vanning i de fleste vekster, spesielt på sandholdig jord. Flere steder gav tørken seg utslag i avlingssvikt innen grovfôrproduksjonen. På Landvik ble mai den tørreste på 15 år. Varmt i juli og vått i august Siste halvdel av juni, og både juli og august, var preget av gode fuktighetsforhold, samtidig som temperaturen holdt seg på nivå med (juni og august) eller i overkant (juli) av normalen. Juli ble varmeste måned på begge målestasjonene (figur 1 og 2). Til sammen ble det i løpet av sommeren notert tolv (Landvik) og seksten (Lyngdal) dager som kvalifiserte til betegnelsen høysommerdager med maksimumstemperatur over 25 o C. Aller varmest var det den 28. og 29. juli med maksimum 29.0 og 29.3 o C, henholdsvis i Lyngdal og på Landvik. Spesielt nedbørrik var august hvor det på Landvik falt hele 250 mm, som er mer enn dobbelt så mye som månedsnormalen (figur 1). De store nedbørsmengdene i august og første halvdel

7 av september skapte problemer for innhøstingen av frø og korn. Særlig førte den langvarige fuktigheten til at mye av kornet fikk redusert kvalitet. På Landvik må vi helt tilbake til 1986 for å finne en våtere august. I siste halvdel av september var det igjen en oppholdsperiode med gode innhøstingsforhold, mens oktober var preget av mye regn i de vestlige delene av Agder. I Lyngdal falt det hele 359 mm med nedbør i oktober, som er 64 prosent mer enn 30-årsnormalen (figur 2). Gjennom høsten (september og oktober) holdt temperaturen seg på nivå med eller litt i overkant av normalen for årstida på de to målestasjonene (figur 1 og 2). Figurtekst: Figur 1. Månedsmiddeltemperatur ( C) og månedsnedbør (mm) på Landvik, Aust- Agder, i perioden april oktober 2008. Figur 2. Månedsmiddeltemperatur ( C) og månedsnedbør (mm) i Lyngdal, Vest-Agder, i perioden april oktober 2008. Dato Temperatur 2008 - Lyngdal Normaltemp. Nedbør 2008 - Lyngdal Normalnedbør April 7,0 5,0 140,6 79 Mai 11,6 10,5 19,4 104 Juni 13,8 14,2 108 95 Juli 17,4 15,8 100 109 August 15,2 15,0 197,4 148 Sept. 11,9 11,2 158,6 198 okt. 8,4 8,0 358,8 219 12,2 11,4 1083 952

8 Nye rådgivingsprogram for mekaniseringsøkonomi innen husdyrgjødsel og gras. v/ Jan Karstein Henriksen Forsøksringen Agder har i 2008 utviklet to dataprogrammer innen mekaniseringsøkonomi. Det ene er for husdyrgjødselmekanisering og det andre for grasdyrkings- og grashøstingsmekanisering. Programmene er frem til nå testet ut hos en del brukere samt at de er brukt på en del fagmøter. De er nå klare til bruk og er blitt effektive rådgivingsverktøy for deg som medlem. Så dersom du går med tanke om endringer i opplegg og mekanisering på din gard ta kontakt med oss for en gjennomgang fullt tilpasset din gard med dine jorder og forutsetninger. Programmene er alt nå etterspurt i flere fagmiljø i andre deler av landet. Nedenfor presenteres kort opplegg og muligheter med programmene. Nye rådgivingsverktøy kobler alle opplysningene. Den siste tids store endringer i priser på gjødsel og innsatsfaktorer har ført til mange spørsmål som det har vært vanskelig å gi korrekte helhetlige svar på. To eksempler på slike spørsmål er: Er det totaløkonomisk lønnsomt å investere i dyrere husdyrgjødselutstyr som utnytter husdyrgjødsla bedre eller skal en fortsette med det utstyret en har i dag? Når gjødselprisen stiger er den mest totaløkonomiske lønnsomme tilpasningen i grasdyrkinga å drive mer ekstensivt på større areal eller er det andre tilpasninger som lønner seg bedre? Mange tidligere kalkyler og råd har vært basert på beregninger av delemner uten å kunne finne total økonomisk og arbeidsmessig effekt av alle momenter i fellesskap. Bakgrunnen for å lage programmene var derfor et ønske om og behov for bedre rådgivingsverktøy som kan gi svar på de totale økonomiske effekter av ulike valg, tilpasninger og ulike mekaniseringslinjer. Ulike mekaniseringslinjer har forskjellig kapasitet, traktorbehov, personbehov og investeringsbehov. Noen linjer har rimelige grunnlagsinvesteringer, men har gjerne lav transportkapasitet, og kan bli dyre ved lang transport og mange persontimer. En annen linje kan ha høye grunnlagsinvesteringer, men god effektivitet og lavere kostnader ved lang transport og på store gårder. For å kunne vurdere de ulike investerings- og mekaniseringsløsninger mot hverandre ut fra gårdens ressurser, kan rådgivingsprogrammene beregne følgende for hvert alternativ: Få fram arbeidsbehov og totalkostnad der det er tatt hensyn til gjødseleffekt, utstyrsbehov, kapitalutgifter, avskrivinger, vedlikehold og kostnader av persontimebruk. Vise totalkostnad pr tonn gjødsel eller pr Fem grovfor på gården uten transport altså den kostnaden vi har hvis jordet ligger rett utfor lageret/fjøset. Vise totalkostnad pr tonn gjødsel eller pr Fem grovfor som kun er relatert til transport og kjøreavstand. Tar økonomisk hensyn til diverse grunnlagsparametere som f.eks utnyttelsen av husdyrgjødsla, mulige sparte kostnader på mineralgjødsel, tilskuddsendringer ved endret areal, endringer i graskvalitet, tørrstoffnivå osv. Kobler alle opplysninger og finner ut hvilken metode som er billigst og best på gården. Har mulighet for å finne ut hvordan de ulike mekaniseringslinjer endrer seg økonomisk i forhold til hverandre dersom areal, effektivitet, gjødselpris, rentenivå, timebetaling, drivstoffpris eller annet forandres.

Forutsetningene i beregningsprogrammene bygger på kalkulerte forutsetninger og erfaringstall. Forutsetningene bygger på kunnskap vi har i dag med: arbeidsforbruk, arbeidstopper i sesongen, tid til transport, investeringsbehov, vedlikehold, faste kostnader. Disse opplysninger kan endres i forhold til de gårdene vi jobber med. Tonnkm og forenhetkm er nøkkelordene. For å kunne få fram kostnadene som er relatert til transportbehov og ulike transportavstander er nøkkelordene tonnkm for husdyrgjødsel og forenhetkm for gras. I beregningsprogrammene legger vi først inn alle gårdens skifter med areal og kjøreavstand. I husdyrgjødselprogrammet legger vi inn en fordelingsplan for optimal utnytting av husdyrgjødsel på ulike jorder, mens i grasprogrammet legges inn forventet avling og antall slåtter. Så innføres henholdsvis begrepene tonnkm/femkm for å finne fraktbehovet altså det gjennomsnittlige antall km hvert tonn gjødsel/fem gras fraktes. F.eks med husdyrgjødsel: Et jorde på 10 daa ligger 4 km fra gården og skal ha 3 tonn/daa, mens et annet jorde på 20 daa ligger 1 km fra gården og skal ha 3 tonn/daa. Utregningen blir da: 10 x 4 x 3 + 20 x 1 x 3 = 180 tonnkm totalt for totalt 90 tonn gjødsel. Da blir det 2 km frakt i gjennomsnitt pr tonn gjødsel. Når alle beregninger er satt sammen, får vi ut tabeller, kurver o.l. for hvert alternativ slik at vi kan få en sammenligning av kostnad pr tonn husdyrgjødsel eller pr forenhet gras ved alle aktuelle kjøreavstander. Ut fra den kjøreavstanden hver enkelt gård har, kan vi da finne billigste og beste mekaniseringsalternativ. Muligheter med husdyrgjødselprogrammet. Effekter av å utnytte utstyret på ulik størrelse på gård, bruk på en eller flere gårder, bedre eller dårligere utnyttelse av utstyret. Effekter av å investere i egne nye lagre hjemme eller nær jordene. Effekter av ulike transportavstander samt finne hvor langt det lønner seg å transportere? Kartlegge kostnad med å ha eget utstyr kontra å leie utstyr. Skal vi ha ett stort lager på gården eller mellomtransport til flere mindre lager? Effekter av ulikt utstyr/ ulik mekanisering som størrelse på traktor og tankvogn, lastebil med tank til transport, slanger fra tank ut til spreder, nedfellerutstyr, stripespredere? Hvor mye bedre N-utnyttelse eller meravling må en ha for at dyrere utstyr skal lønne seg? Effekt av og kostnader med vanntilsetting av husdyrgjødsel i forhold til utnyttelsesgraden Effekt av økonomiske endringer ved ulik pris på mineralgjødsel. Muligheter med grasdyrkingsprogrammet. Samme momentene som nevnt ovenfor for husdyrgjødselprogrammet. I tillegg kommer: Effekt av ulike mekaniseringsløsninger for gras som eget rundballeutstyr, leie til rundballer, finsnittere, lessevogner, slaghøster osv. Effekter av intensiv eller ekstensiv drift så som: redusert gjødsling, endret gjødslingspraksis, mer eller mindre belgvekster, endring i antall engår før en snur, ensileringsmiddel, forenhetskonsentrasjon, antall slåtter, ulikt areal i drift kombinert med ulik avling osv. Økonomisk effekt ved endringer i fortørkingsgrad. Kostnad og effekter av å ha eget utstyr med eller uten leiekjøring for andre. Effekt av å investere i siloanlegg og mer bruk av eksisterende maskiner opp mot å leie til mer rundballehøsting. Arbeidet med å utvikle programmene er i hovedsak gjort av Jan Karstein Henriksen og Torleiv Roland. 9

10 Økologisk landbruk øker v/inger Birkeland Slågedal Siden 1992 har økoarealet blitt 15-dobla, og har nå passert en halv million dekar, det utgjør ca 5 % av den dyrka marka i Norge. I fjor økte arealet også på Agder, men for å nå målet om 15 % økologisk areal må omlegginga tredobles innen 2015. Vest-Agder ligger omtrent på landsgjennomsnittet med 5 %, mens Aust-Agder har økt fra 3,7 % til 5,3 % økologisk jordbruksareal. Valle kommune ligger på topp i Agder med hele 22 % økologisk areal, Lyngdal har 12 %, Åseral 11 %, Iveland 10 %, Audnedal 9 % og Sirdal 8 % økologisk areal. Med økologisk areal menes her også jord under omlegging. Antall gårdsbruk som driver økologisk er ca 2700 på landsplan, 44 i Vest-Agder og 38 i Aust-Agder. Totalt er det 82 økologiske gårdsbruk på Agder. Mange nye produkter Det er nå over 5000 godkjente økologiske produkter på det norske markedet. Nortura har 25 økologiske produkter og Tine rundt 15. Omsetninga av økologiske produkter i Norge har nå passert 1 milliard kroner, den er dobla på to år. Dette bidrar i stor grad til verdiskaping i samfunnet. I en ny spørreundersøkelse svarer nesten halvparten at de ser etter Ø-merka produkter når de handler. 15 % sier at de alltid ser etter Ø-merke. Av butikkjedene er COOP Prix best på å ha et bredt utvalg av økologiske varer. Antall spisesteder med økologisk mat har også økt, fra bare 33 i 2007 til 118 i 2008. Økoløft i kommuner Regjeringen støtter Økoløftkampanjen med 10 millioner per år i 2008 og 2009. Det kommer forslag om at årets jordbruksforhandlinger skal bidra til å forlenge prosjektperioden for 2010. Arendal-Grimstad er de eneste kommunene på Agder som er i gang med Økoløftprosjekt. Georg Smedsland (92098651) er prosjektleder i 50 % stilling med kontor i Arendal. Målene med kampanjen er: Vekst i bruk av økologisk mat i kommunens storkjøkken og kantiner Vekst i antall økologiske produsenter Vekst i omsetningen av økologisk mat i dagligvaremarkedet i kommunen Flere økologiske virksomheter Økologisk skolefrukt i kommunens skoler og barnehager Ellers er det mulig for alle som driver økologisk å registrere sine produkter i en database på nettstedet www.oikos.no. Her kan man gå inn å se hva slags produkter som tilbys i alle kommuner i Norge. Andre viktige nettsteder for økologisk informasjon er www.debio.no og www.agropub.no

11 Kalking v/tønnes Hamar Mengde CaO i kg pr. dekar for å øke ph med 0,1. Jordart Innhold av organisk materiale 0-3% 4-6% 7-12% 13-20% Sand, siltig sand (<5% leire) 25 30 35 40 Silt (<5% leire) 30 35 40 45 Sand, siltig sand, silt (5-9%) 35 40 45 50 Lettleire (10-25% leire) 40 45 50 60 Mellomleire, stiv leire (25% leire) 40 50 55 65 Mineralblandet moldjord (21-40% org. mat.) 60 Organisk jord (41-75% org. mat.) 75 Organisk jord (>75% org. mat.) 90 Torvjord, lite omdannet (>75% org. mat.) 40 Kilde: Skøien og Krogstad, Norsk Landbruk 5/97. Regneeksempel: Heving av ph fra 5,5 til 6,1 på skap sandjord, kalk med kalkverdi 50%: (25*6)/ 0,5 = 300 kg kalk pr. dekar Ikke overdriv kalkingen der myrsvinn er et problem (jorda mye brukt til åpenåker). Vær varsom med for store kalkmengder om gangen kombinert med kalking til høg ph. Dersom Mg-AL er under 5 bør det kalkes med dolomitt eller annen Mg-holdig kalk. Det bør kalkes så ofte at en ikke behøver overstige følgende mengder ved vedlikeholdskalking (kg/daa). Jordart CaO Kalkstensmel kalkverdi 54* Grovdolomitt kalkverdi 38* Skjellsand kalkverdi 32* Skarp sandjord 200 370 525 625 Annen jord 400 740 1050 1250 Overflate eng 200 370 525 625 *Kalkverdi 1. år Passe ph for ulike vekster. Sand- og siltjord: Eng og beite generelt Bladfaks, kløver, luserne Timotei, rapp, frøblandinger Havre Hvete, bygg Potet Gulrot Purre Kålvekster, beter Leirjord: ph 5,7-6,2 6,3-6,6 6,0-6,3 5,7-6,1 6,1-6,5 5,4-5,8 5,8-6,0 6,1-6,7 6,2-6,9 Ingen kalking samme året. Ingen kalking samme året. Ved klumprot, kalk til >7 med rasktvirkende kalk. Kalking til rundt høyeste ph-verdi Organisk jord: Ligg i underkant. Kalsiuminnhold: 130-210.

12 Husdyrgjødsel v/tønnes Hamar Næringsinnhold og gjødselvirkning Gjødselvirkning av ett tonn husdyrgjødsel. Middels spredeforhold, nedmolding innen 12 timer i åker. NB! Det er stor variasjon i tørrstoffinnhold, og det betyr mye for virkningen. Type husdyrgjødsel Tørrstoff På åker På eng % N P K N Storfe Blautgjødsel 7,1 1,7 0,7 3,7 1,5 Gylle 1:1 3,5 0,9 0,35 1,9 1,0 Land 2 3,1 0 6 4,2 Halmtalle 30 1,2 0,9 4 0,9 Gris Blautgjødsel 8,5 3,3 1,7 2,7 2,6 Sau Spaltegolv 18 3,1 1,8 6,9 2,1 Talle 35 2,6 2,0 7,5 1,7 Fjørfe Høns, tørr 68 12,0 15 11 10,4 Kylling, m/flis 75 15,9 11 11 14,2 Pelsdyr Blårev 20 5,8 10 3,6 5,6 Silopressaft 4 0,9 0,5 4 1,0 Kilde: Gjødslingsplanleggingprogrammet Skifteplan, versjon 2.13. Ammoniakktap fra husdyrgjødsel Tap av ammoniakk fra storfeblautgjødsel ved ulike spredeforhold, og ulik tid før nedmolding i åker og på overflate eng. Sprede- forhold Umiddelbart Innen 2 t Innen 6 t Innen 12 t Innen 18 t Over 18 t Overflate eng Gode 0 % 10,5 % 17,5 % 28 % 35 % 45,5 % 40 % Medels 0 % 15 % 25 % 40 % 50 % 65 % 53,7 % Dårlege 0 % 19,5 % 32,5 % 52 % 65 % 84,5 % 66,7 % Gjødselmengder Maksimale tilrådde husdyrgjødselmengder til ulike kulturer, tonn gjødsel pr. dekar og år. Vekst Storfe Gris Sau Fjørfe Pelsdyr Vårgjenlegg Høstgjenlegg Ny eng Eldre eng Beite Raigras Rotvekster 6 2 (2+1,5) 3+2 2 7 7 5 2 2,5+1,5 1,5 6 6 5 2 2,5+1,5 1,5 Korn 3 2 1,5 Potet 2 1,5 6 6 3 1+0,5 1,5 3 3 3 2 1+1 2 3 3

13 GROVFOR Fakta om grovfôrdyrking v/tønnes Hamar Gjødslingsnormer Behov for nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) til gjenlegg, noen driftsopplegg for eng og beite og rot- og grønnfórvekster, kg pr. dekar. Gjødslingstider: TV = tidlig vår, V = om våren ved grønking, SV = sen vår, EB = etter beiting, S = sommer, H = ettersommer/høst Vekster, driftsopplegg Tid Ny eng, vanlig Ny eng, kløverrik God eldre eng Gj. N P K N P K N P K Vanlig eng, 1 slått V 13 1,8 8 8 2,0 9 10 1,4 6 Vanlig eng, 1 slått og beiting av gjenveksten V S 15 8 1,8 0,3 11 2 10 5 2,0 0,3 12 3 13 5 1,4 0,3 9 2 Vanlig eng, 2 slåtter V S 15 9 2,0 0,8 9 5 10 6 2,2 1,0 10 7 13 8 1,7 0,7 8 5 Vanlig eng, 2 slåtter og beiting om høsten V S 15 9 2,2 0,9 9 7 10 6 2,2 1,0 11 8 13 8 1,8 0,9 8 6 Vanlig eng, 3 slåtter Strandrøreng, 2 slåtter Hundegraseng, 3 slåtter H V S H V S V S H 3 15 9 5 17 13 11 11 7 2,3 1,2 2,5 1,0 1,8 1,7 Eng, vårbeiting med sau og 1 slått TV EB 6 12 0,8 1,3 9 4 8 0,8 1,4 2 9 6 11 0,8 1,1 2 8 Eng, vårbeiting med sau, 1 slått TV 6 0,9 2 4 0,9 3 5 0,7 2 og høstbeiting med sau eller EB 11 1,9 10 7 2,0 10 9 1,4 8 storfé S 6 0,2 2 4 0,2 2 6 0,2 1 Beite 1 gjødsling SV 10 1,1 7 7 1,2 8 8 0,9 6 Beite for storfé, V 9 1,2 4 6 1,3 5 8 0,9 3 2 gjødslinger S 11 0,8 6 7 0,9 6 9 0,8 5 Beite for flere dyreslag, TV 9 1,1 5 6 1,2 5 3 gjødslinger S 9 1,1 6 6 1,2 6 H 6 0,2 1 4 0,2 2 Gjenlegg uten dekkvekst om V 10 1,8 11 7 1,8 11 våren S 7 5 Gjenlegg med korngrønnfór om V 10 2,2 13 9 2,2 13 våren S 8 5 Gjenlegg m/korn til mod. V 9 1,7 8 8 1,7 8 Eldre eng, 1 slått og gjenlegg i V august H Grønnfórblanding og gjenlegg i V 14 2,4 13 august H 2 9 7 1 12 6 8 8 1 2 2 10 6 3 2,5 1,4 11 8 1 3 13 7 3 8 8 4 13 2 1,8 1,0 0,9 0,9 0,2 8 6 4 5 1 1,6 9

14 Vekster, driftsopplegg Tid N P K Kalkbehov Gjenlegg med erter V 4 2,4 8 S 4 2 Kålrot og formargkål, sådd V 15 3,6 25 (Må også tilføres bor) S 10 Grønnfórnepe, forraps sådd V 15 3 19 om våren S 7 Eng, ompløying etter V 13 0,8 8 1. slått og såing av S 11 2,6 9 grønnfórnepe, forraps H 4 1. og 2.-årig raigras V S H 14 12 6 3,5 11 9 3 På mineraljord bør ph være 5,7-6,1, og på mold- og myrjord bør kalsiuminnholdet være 130-210. Bladfaks og kløver er svært kalk-krevende og setter pris på et noe høgere nivå (6,1-6,4). Det årlige kalkforbruket i eng og beite, som er vanlig gjødslet, er ca. 40-60 kg CaO pr. dekar. Såtabell Dess betre spireforholdene er (såbed, fuktighet, frøugras), dess mindre frø kan en bruke. Ved blanding av flere arter bruker en prosentvis såmengde i reinbestand etter det blandingsforholdet en ønsker. For de viktigste artene er det også økologisk frø på markedet merket Ø. Arter, Sorter Kg såfrø pr. dekar Kostnad (FK-09) pr. daa Blandinger Arter sådd i reinbestand: Timotei Ø, Grindstad, Vega, Noreng... Engsvingel, Norild, Fure, Stella... Raisvingel, Hykor, Lofa, Perun... Flerår.raigras Ø, Calibra,Maurice,Napoleon Toårig raigras Ø, Meroa,Mondora,Danergo Ettårig raigras Ø, Barspectra,Clipper,Labelle Hundegras, Frisk.... Bladfaks, Leif... Strandrør, Lara. Engrapp, Knut, Oxford, Monopoly.. Rødsvingel, Leik, Pernille Radsåing Breisåing Radsåing Breisåing 1,9 3,0 3,0 2,8 3,2 3,2 3,2 4,0 3,2 2,0 2,5 2,4 3,8 3,8 3,6 4,0 4,0 4,0 5,0 4,1 2,5 3,1 78 138 102 84 86 86 (134) 220 250 114 98 175 129 108 108 108 (168) 275 320 143 Kløver til blanding med gras Ø.. + 0,3 + 0,4 26 34 Allsidige engfrøblandinger Ø. Beitefrøblandinger Ø.. Høyblanding... 3,2 3,6 2,0 4,0 4,5 2,6 150 184 90 188 230 117 Strandrør, Lara. + timotei, Grindstad.. Bladfaks, Leif + timotei, Grindstad... + rødkløver, Lea, Nordi, Bjursele.. Lusern, Daisy, Lesina, Live... + bladfaks, Leif.. + rødkløver, Lea, Nordi, Bjursele.. Dekkvekst til grønnfór: Bygg Ø, Ven, Edel, Helium.... Havre Ø, Belinda, Biri, Hudal.... Fórert Ø, Javlo, Julia, Pinociho... 1,7 + 0,9 2,7 + 0,8 + 0,3 1,5 + 2,0 + 0,2 11 12 15 2,0 + 1,2 170 205 3,4 + 1,0 + 0,4 207 262 2,0 + 2,5 + 0,3 199 259 13 15 53 56 135 62 71

15 Frøblandinger Grasarter i blanding gir som oftest større avling enn om en dyrker de i renbestand. Spire og Natura = Varemerker hos Felleskjøpet. (2009-pris). FM = Fiskå Mølle A/S (2009-pris). Samarbeider med Strand Unikorn. Økologiske blandinger er merket Økologisk Frøblandinger til ulike formål For områder helt ute ved kysten: Til surfôr og beite: Spire Surfôr Pluss 90 Spire Surfôr Pluss 100 FM: Frøblanding nr. 23 Flerårig raigras FM: Frøblanding nr. 19 Raigras/kløver Til beite: Spire Beite/Pluss 90 FM: Frøblanding nr. 20 Beitefrøblanding raigras For områdene ute ved kysten og opp til ca. 150 m over havet på godt drenert jord: Til surfôr og beite: Spire Surfôr Pluss 10 FM: Frøblanding nr.15 Silofrøblanding med raigras Spire Surfôr Raisvingel (mest Hykor) Natura Surfôr Pluss 10 Økologisk Til beite: Spire Surfôr/beite Pluss 10 FM: Frøblanding nr.16 Silo-/beitefrøblanding Natura Surfôr/Beite Pluss 10 Økologisk For områdene fra kysten og opp til ca. 300 m over havet på godt drenert jord: Til surfôr, høy og beite: Spire Surfôr Normal FM: Frøblanding nr.14 Silofrøblanding uten raigras FM: Frøblanding nr.12 Silo-/høyblanding uten kløver Natura Surfôr/Beite Vintersterk Økologisk FM: Frøblanding nr.30 - Økologisk Til beite: Spire Surfôr/Beite Normal Natura Surfôr/Beite Pluss 10 (med eng. raigras) Økologisk FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrø-blanding FM: Frøblanding nr.16 Silo-/beitefrøblanding (med eng. raigras) For de indre og høgereliggende områdene (over ca. 300 m) på godt drenert jord: Til surfôr, høy og beite: Spire Surfôr Normal Spire Surfôr/beite Vintersterk FM: Frøblanding nr.14 Silofrøblanding uten raigras FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrøblanding Til beite: Spire Surfôr/beite Vintersterk FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrøblanding Kostnad pr. daa radsådd 118 107 94 99 137 119 150 126 134 240 184 149 270 150 136 142 288 179 184 270 158 149 150 184 136 151 184 151

16 Frøblandinger til ulike formål forts Høyblanding Spire Høy FM: Frøblanding nr.17 Høyblanding For områder med dreneringsproblemer i hele distriktet For blanding med strandrør: Se såtabell foran. Aktuelle frøblandinger med engrapp: Spire Surfôr/Beite Normal Spire Surfôr/Beite Vintersterk FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrøblanding For tørkesvak jord uten vanningsmuligheter Bladfaks med noe timotei og kløver. Se såtabell foran. FM: 21 Silofrøblanding - tørkesterk (bland godt før såing) Kostnad pr. daa radsådd 90 82 184 184 158 207 182

17 Sortsforsøk i fôrmais Bioforsk Løken / Forsøksringen Agder og Aust-Agder Forsøksring v/jon Marvik Anvil er med for første gang og har gitt størst avling både i lokale felt og i middel for alle felt i 2008. Men den er noe seinere enn resten av sortene. Treasure og Destiny har i middel for fleire år gitt stabilt gode avlingar og er tidlige nok for store deler av maisdyrkingsområdet. Den varme og tørre forsommeren 2008 var gunstig for maisen og de fleste sortene oppnådde den beste utviklingen siden forsøkene på Agder startet i 2003. Ideel tørrstoffprosent for ensilering er 29-33 %. Til sammenligning lå tørrstoffprosenten i fjor på bare ca 25 %. Anvil skiller seg ut med størst avling, men også med lågere tørrstoffprosent enn de andre sortene. Vernal ga også stor avling, men hadde dårlig kolbekvalitet i år. Den hadde dårlig dekking av kolbene, og det fuktige været på ettersommeren førte til mye svertesopper i spissen på kolbene. Treasure og Destiny kom best ut i samlet vurdering av avling og tørrstoffinnhold, både i lokale felt og på landsbasis. Den nye sorten MAS09A ga dårlig avling, noe som trolig skyldes dårlig frøkvalitet som førte til dårlig spiring og tynn plantebestand. I praktisk dyrking gjorde MAS09A det bedre enn i forsøkene og den er blant de tidligste sortene. Resultat frå felt i Lyngdal og Grimstad 2008, middel 6 felt 2008 og middel 2002-2008. Lyngdal Grimstad 7 felt 2008 38 felt 02-08 Sør-/Østlandet Sør-/Østlandet Sort Kg ts /daa. Tørrst. % Kg ts /daa. Tørrst. % Kg ts /daa. Relativ avling Tørrst. % Kg ts og rel. Tørrst. % Avenir 1162 39,3 996 36,6 1172 100 31,1 1097 26,9 Vernal 1418 35,8 1246 34,5 1420 121 29,1 113 26,3 Treasure 1579 35,8 1244 35,5 1371 117 28,8 112 26,0 Destiny 1475 35,7 1256 35,8 1378 118 29,5 113 26,1 Eternity 1332 36,2 1132 35,3 1326 113 28,6 112 25,5 Anvil 1643 34,8 1435 32,4 1477 126 27,0 MAS09A 1220 35,4 995 38,5 1061 91 30,1 Forsøksdata 2007. Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Sådd Høstet Tellef Hodnebrog, Grimstad Blautgjødsel, storfe KVS - Lyngdal Sand Potet 6 t. blautgjødsel storfe 9/5 6-7/10

18 Ugrasmidler til fôrerter v/sigbjørn Leidal Både Basagran M75 og Gratil gir vesentlig bedre ugrasvirkning enn Basagran SG, men er dessverre mer aggressive i forhold til fôrertene. Tankblanding med Gratil og MCPA har gitt mindre skadevirkning på ertene og best ugraseffekt. Forsøksplan og avlingsresultat fra forsøk hos Trond Steinar Løvdahl, Øvrebø i 2008. Tørrstoffavling Middel Dose pr da Tørrstoff % % erter % gras % ugras Usprøyta 486 25 % 50 25 25 Basagran SG 80 g 524 26 % 55 33 15 Basagran M75 275 ml 465 19 % 50 45 5 Gratil + DP klebe 3 g + 10 ml 449 17 % 33 66 2 Gratil + MCPA 750 3 g + 50 ml 476 18 % 40 59 1 Forsøket ble sprøytet 12. juni når ertene var 5-8 cm og høstet 15 august. Såmengde erter 16 kg/daa. Det var sådd engfrøblanding sammen med ertene. Dominerende ugras var gjetertaske, meldestokk og linbendel, og meldestokken var på 2-4 blad-stadium ved sprøyting (se bilde nedenfor) Basagran SG er pr i dag eneste godkjente middel til bruk i fôrerter. Begrenset ugrasvirkning mot flere av våre vanligste ugrad og høy pris gjør at mange vegrer seg for å bruke fôrerter som dekkvekst i gjenlegget. I forsøket bekrefte Basagran SG at det er skånsomt i forhold til ertene, og avlingen av tørrstoff er litt høyere enn der det ikke er sprøyta. Ugrasmengden har gått ned fra 25 % av avlingen til 15 %. Både andel erter og gras har gått opp på bekostning av ugraset. Tørrstoffprosenten er omtrent uendra i forhold til usprøyta, og det forteller oss at Basagran SG ikke har påvirka utviklingen av ertene, ei heller forholdet erter / gras i nevneverdig grad. I praksis vil mange likevel føle at den ugrasmengden som står igjen er for høy. Basagran M75 viser i forsøket at den har bedre ugrasvirkning enn Basagran SG, men avlingen er blitt noe redusert. Andel erter av avlingen er ikke veldig negativt påvirket, men både noe forsinket utvikling av ertene og ikke minst det at graset har overtatt den ledige plassen når ugraset har blitt fjernet kan forklare at tørrstoffprosenten er vesentlig lavere enn for Basagran SG.

Gratil + klebemiddel har også gitt redusert avling. Ugraset er omtrent rensket bort, men det var veldig synlig i forsøket at ertene fikk en kraftig vekststagnasjon etter sprøyting. Utover i sesongen rettet dette seg noe opp, men det var hele tiden klart at ertene var kraftig satt tilbake i mengde og utviklingstid. Graset tok seg kraftig opp på disse rutene, og utgjør ved høsting 2/3 av bestandet. Dette ser vi også på tørrstoffprosenten som er veldig lav. Det bør nevnes at 3 gram Gratil + klebemiddel ble valgt bevisst for å stresse ertene. Vi kunne trolig redusert til 2 gram + klebe, og likvel fått tilfredstillende ugrasvirkning. Trolig hadde skadevirkningen på ertene blitt noe redusert. 19 Gratil + MCPA har også gitt redusert avling, men ikke så mye som Gratil + klebe. Vi ser også at andel erter i avlingen er litt høyere, og i feltet kunne vi visuelt se at ertene ikke ble så mye redusert i mengde og utviklingsstadium, jfr bilde til høyre. Dette fenomenet er også sett tidligere ved sprøyting av gjenlegg med kløver, der MCPA sammen med Gratil gir en mer skånsom effekt mot kløveren enn Gratil og klebemiddel. Samtidig ser vi at ugraseffekten bare blir enda bedre når vi gjør det på denne måten. Mest sannsynlig kunne 2 gram Gratil + 50 ml MCPA gitt en fullt tilfredstillende ugrasvirkning og trolig redusert skadevirkningen på ertene enda mer. Dette vil vi prøve å følge opp til neste sesong.

20 Raisvingel og raigras til slått og beite Bioforsk Fureneset/Forsøksringen Agder v/tønnes Hamar Hykor er den sorten som er mest stabil, og har gitt størst avling både til slått og beite. Den har god overvintringsevne. Men den kan være noe vanskelig å etablere, tåler liten konkurranse fra dekkvekst, andre grasarter og ugras. Ikke så for dypt. Den er tidlig i utvikling, slik at 1. slått/beiting må tas tidlig for å få god kvalitet. Avling i sum kg ts./dekar og sådd sort i % ved 1. slått i 2. engår. Flekkefjord Lyngdal 10 felt, 3. år Sorter Avling 2008, 3. år Avling Sum 3 år % ved 1.sl Avling 2008, 3. år Avling Sum 3 år % ved 1.sl Avling % ved 1.sl Slåtteregime, 3 slåtter Raisvingel Hykor Raisvingel Fojtan Raisvingel Perun Raisvingel Felopa Raisvingel FuRs9806 Hybridraigras Fenre Flerårig raigras Napoleon Flerårig raigras Baristra Beiteregime, 5 slåtter Raisvingel Hykor Raisvingel Fojtan Raisvingel Perun Raisvingel Felopa Raisvingel FuRs9806 Hybridraigras Fenre Flerårig raigras Napoleon Flerårig raigras Baristra 1132 1110 1174 1289 990 1075 1049 1026 913 810 892 787 623 875 948 900 3796 3613 3805 3823 3360 3642 3676 3584 3018 2760 2821 2568 2239 2739 2998 2836 88 73 89 94 78 83 85 88 97 95 91 92 90 89 95 88 1082 995 1024 858 915 1054 971 1049 903 867 803 694 862 835 809 837 3390 3030 2991 2419 2679 2944 2774 3105 2872 2683 2283 1949 2483 2324 2336 2480 93 15 93 55 45 55 75 90 65 30 85 30 80 75 90 93 1152 1030 1047 1010 972 1063 1001 1048 907 821 842 781 792 836 807 841 89 76 80 72 82 82 87 93 89 84 74 69 86 85 89 85 Raisvingel framkommer ved kryssing mellom ulike arter av raigras og svingel. Sorter av raisvingel kan være mellomsorter av foreldreartene eller avlet opp imot en av dem. Forskjellen mellom ulike raisvingelsorter kan derfor være større enn forskjellen mellom sorter av raigras og svingel. Dette gjelder skytingstidspunkt, vekst gjennom sesongen, avling og kvalitet. Denne serien ble startet i 2005 for å se på avling, fôrkvalitet og overvintring hos noen aktuelle raisvingelsorter sammenlignet med viktige markedssorter av flerårig raigras. Forsøksfelt: Oddvar Moen, Kongevold i Flekkefjord. Anlagt 4. mai i 2005 på moldrik sandjord 120 m o.h. Sådd uten dekkvekst og pusset av 2 ganger. God overvintring 1. vinter med 75-97% dekning om våren. Perun og Felopa dårligst og Hykor best. God overvintring også 2. og 3. vinter.

21 Høstetider i 2008: Slåttedelen: 4/6, 24/7, 18/9 Beitedelen: 23/5, 11/7, 30/7, 21/8, 17/9 KVS Lyngdal, Rosfjord i Lyngdal. Anlagt 28. april i 2005 på moldrik sandjord 5 m o.h. Sådd uten dekkvekst og pusset av 2 ganger, men 1. gang noe for sent som førte til ugrasproblemer, og for høg gjenvekst om høsten førte til dårlig overvintring 1. vinter. I rekkefølge var Felopa, Fenre og Perun dårligst med 5-13% dekning om våren og Hykor best med 65%. God overvintring 2. vinter. Middels overvintring 3. vinter. Høstetider i 2008: Slåttedelen: 27/5, 15/7, 17/9 Beitedelen: 15/5, 13/6, 15/7, 11/8, 17/9

22 Engavling ved ulik gjødselspredning v/inger Birkeland Slågedal og Torleiv Roland Storskalaforsøket ga ingen klare forskjeller i avling mellom ulike stripe- og nedfellingsmetoder av husdyrgjødsel. Breispredning ga dårligere avling på en av gårdene. Resultatene viser at både tørrstoffavling og fôrenhetsavling var desidert lavest ved breispredning på begge slåttene i Audnedal. Ved førsteslåtten var feltet med breispredning lysere i fargen enn de andre, men ved andreslåtten var det ingen forskjell. Tørrstoffavlinga var høyest ved stripespredning på begge slåttene, men pga forskjeller i fôrenhetskonsentrasjon blei fôrenhetsavlinga størst ved slepeskjærsnedfeller på førsteslåtten. DGI kommer godt ut på andreslåtten, men forskjellene mellom stripe- og nedfellingsmetodene er ikke sikre. Totalavlinga blei 650-900 Fem/daa. I Åseral var det lite eller ingen forskjell mellom breispredning og DGI på noen av slåttene. Fôrenhetskonsentrasjonen var høy, spesielt på førsteslåtten. Feltet var prega av sterk tørke og førsteslåtten blei lav. Totalavlinga blei 500-550 Fem/daa. Spredemetode og avling Spredemetode og slått Ts % Kg ts/daa Audnedal, 1. slåtten: 9/6 FEm/ kg ts FEm/daa Råprotein % av ts NDF fiber 1.Joskin Stripespreder, 12 m 24,3 539 0,86 464 9,5 62,3 2.Joskin Slepeskjærnedfeller, 26,9 530 0,91 482 10,3 57,1 6 m 3.Moi Doff DGI, 6,6 m 26,2 428 0,92 394 10,5 56,4 4.Reime tankvogn 26,4 318 0.91 289 9,9 54,6 Audnedal, 2. slåtten: 14/8 1. 23,7 543 0,83 451 10,0 59,5 2. 21,0 498 0.82 408 9,4 58,4 3. 23,6 535 0,79 423 10,0 60,4 4. 21,0 440 0,84 370 9,2 56,3 Åseral, 1. slåtten: 9/6 1.Moi DGI, 6 m 30,1 194 0,97 188 10,0 49,9 2. Moi Doff tankvogn, 11 m 31,6 191 0,97 185 10,1 51,6 Åseral, 2. slåtten: 26/8 1. 17,3 375 0,90 338 10,4 46,9 2. 16,9 402 0,91 366 11,8 45,6 Hvert spredefelt var 2 daa stort. Det var sol på spredetidspunktet begge steder. Det var sterk tørke i mai, og feltet i Åseral var tørkeskada ved førsteslåtten, mens feltet i Audnedal blei vanna. I Åseral slo bonden 2 uker etter at feltet blei slått, han fikk større avling da. Alle felta blei gjødsla etter førsteslåtten med ca 2 t/daa Forsøksdata: Feltverter Jordart Vekst Gjødselmengde Gjødsla 1.slått 2.slått Jan S Håland, Audnedal Siltig mell.sand Eng II 3 t storfegjøds/daa 23.april 9.juni 14.aug Lars Thorsland, Åseral Siltig finsand Eng III 2,8 storfegylle/daa 13.mai 9.juni 26.aug

23 Grønnfôr som dekkvekst v/inger Birkeland Slågedal og Jon Marvik Erter som dekkvekst trenger lite gjødsel og kan være et tiltak for å redusere gjødselkostnadene. Javlo ert ga stor avling med god fôrkvalitet. Ert i reinbestand hadde et svært høyt energiinnhold (FEm/kg ts), og ga også størst fôrenhetsavling (FEm/daa). Blandinga med ert/bygg/vikke ga nest størst avling. Blandinga ert/bygg hadde høyt energiinnhold. (Energiverdiene kan være for høye siden proteinrike vekster er vanskeligere å analysere enn reint gras). Blandinga ert/havre hadde mest protein med 18,7 %. At både den og blandinga med bygg hadde mer protein enn rein ert er uventa, og skyldes trolig at ertene ble høstet litt for tidlig i forhold til utvikling av belgene. Som alle belgvekster har erter relativt lavt innhold av NDF, men fiberkvaliteten er bra og har god vomfunksjon. Registrering av gjenlegget viste 143 FEm/daa. Totalt kan en regne at dekkvekst og gjenlegg i dette feltet har gitt 650-900 FEm/daa, og det i gjenleggsåret! Og dette er fôr av meget høy kvalitet. Resultater fra storskalafelt med ulike dekkvekster og gjenlegg uten dekkvekst 2008 Blandinger Ts % Kg ts/daa FEm/ kg ts FEm/ daa Råprotein % av ts NDF fiber A. Ert 16,5 639 1,01 639 16,8 41,8 B. Ert/bygg 15,6 538 0,98 527 17,2 44,3 C. Ert/havre 14,4 423 0,94 398 18,7 45,2 D. Ert/bygg/vikke 16,1 662 0,90 596 16,5 49,0 E. Grønnfôr m/mye bygg 18,0 329 0,86 283 14,9 52,8 F. Gjenlegg uten dekkvekst 14,4 144 0,99 143 18,5 42,4 Feltet var 2 daa og lå på et vårpløyd skifte sådd til med grønnfôr som dekkvekst og gjenlegg til eng. Jordanalysen viste ph 6,5, P-Al 4, K-Al 5 og Mg-Al 7. Det ble brukt Stokkelands såmaskin til å så de ulike blandingene i feltet. A. 16 kg ert (Javlo) B. 14 kg ert + 2 kg bygg (Edel) C. 14 kg ert + 2 kg havre (svensk sort) D. 6 kg ert + 6 kg bygg + 3 kg vikke (Nitra) E. Ert + 6-rads bygg + vikke (egen grønnfôrblanding; mest bygg, lite erter) F. Gjenlegg med 3,5 kg/daa av engfrø nr 30, Strand Unikorn Det var svært tørt ved såing, men regnet kom etter 3-4 dager og feltet spirte raskt og jevnt. Feltet ble slått etter 77 vekstdøgn, da sto det frodig og fint uten legde (70-80 cm). Kornet hadde skutt, halvdelen av ertene hadde belger og de fleste vikkene hadde skolmer. Gjenlegget sto friskt og tett med mye kløver. Avlingsprøver blei sendt til Bioforsk Løken til NIR-analyse. Forsøksdata: Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Sådd Høstet Lars Thorsland, Åseral Siltig finsand Eng 3 t storfegylle/daa 9.juni 26.aug

24 KORN OG FRØAVL Aktuelle kornsorter for Agder 2009 1 Veksttid. Antall dager til gulmodning. 2 Såmengde i kg/daa ved spireprosent = 90. Ved gjenlegg bør mengden reduseres med 2-4 kg/daa. 3 Verditall 1-10 for ulike egenskaper, der 1 = dårlig stråstyrke, låg hl-vekt, dårlig sykdomsresistens osv. B Y G G Sort /type Veksttid Såmengde Stråstyrke Strå/aksknekk Hlvekt Mjøldogg Byggbrunfl. Treskbarhet Tiril 94 17-20 8 5 2 3 8 6-rads Tidlig sort med høgt avlingsnivå i Midt-Norge. Veldig svak mot mjøldogg og brunflekk. Ven 97 17-20 7 6 5 6 4 7 6-rads Yterik og stabil. Noe svak mot sykdommer, men har klart seg bra uten sprøyting i forsøk. Edel 100 17-21 9 3 6 10 5 9 6-rads Svært yterik og stråstiv. Dårlig stråkvalitet og bør stråforkortes og soppsprøytes. Rekyl ca 100 21-23 2-rads Tidlig sort. Lite prøvd, men gjorde det bra i 2008, mye lik Kinnan. For midtre og indre strøk. Helium 104 22-25 9 9 7 9 6 5 2-rads Hovedsort.Svært yterik og stabil uten noen svakheter. Kort strå. Brukbar nematoderesistens. Gustav 106 21-23 9 9 7 7 5 2-rads Mye lik Helium, men enda kortere strå. Noe svak mot mjøldogg. God nematoderesistens. Mest aktuell på nematodejord og ellers for intensiv dyrking på god jord. Annabell 107 21-23 8 8 6 8 5 5 2-rads Sein sort, har skuffet de siste åra pga. svakere mot sykdommer. Gjør det best på frisk jord. Varberg ca 109 23-25 8-9 8-9 7 2-rads Lengre strå enn Helium. Svært ytrerik. Sammen med Gustav beste sort i Danmark. H A V R E Prot- Fett 3 Sort Vekst- Så- Strå- Hl- Skall tid 1 mengde 2 styrke 3 vekt 3 % 3 ein 3 Biri 100 18-20 5 5 3 4 4 Tidlig og yterik sort, men dårlig stråstyrke og kvalitet. På vei ut. Bør stråforkortes. Hurdal 101 18-20 6 3 6 6 8 Ny, tidlig sort med god kvalitet. Bør stråforkortes. Belinda 107 21-23 8 5 5 5 7 Sein sort, svært yterik og stabil. Hovedsort på Agder der veksttida er lang nok. Gunhild 107 20-22 8 6 5-6 Lik Belinda i mange egenskaper. Er resistent mot alle raser korncystenematoder og er aktuell på slike arealer. Men havre blir sterkere angrepet enn bygg, og det bør derfor ha vært dyrket resistente byggsorter eller andre vekster enn korn/gras i 2 år før Gunhild.

25 V Å R K V E I T E Sort Veksttid Såmengde Stråstyrke Hlvekt Mjøldogg Septoria Protein % 3 Falltall Bjarne 111 22-24 8 6 8 5 6 8 Halvsein, svært yterik og god kvalitet. Zebra 114 23-25 8 8 8 8 4 7 Sein sort, svært yterik. Beste sort i økologiske forsøk på Agder. Tilgangen på økologisk såkorn kan sjekkes på: www.okofro.no.

26 Havresorter for Sør-Vestlandet Bioforsk Øst Apelsvoll / Forsøksringen Agder v/jon Marvik Flere nye sorter har gitt minst like stor avling som Belinda. Ringsaker er en tidig sort, mens Nes har veksttid omlag som Belinda. Det blir såkorn tilgjengelig av de nye sortene tidligst i 2010. Til da må vi klare oss med tidligsortene Biri og Hurdal og den seine sorten Belinda. Resultater fra 2 felt Lista og Jæren 2008 og middel av 5 felt Agder og Jæren 2007 og 2008. Avling kg/daa 2008, middel 1 felt Lista og 1 felt Jæren 2007 + 2008, 5 felt Rel. Vann% Hlvekt Avling Reltiv avling v/høst. kg/daa avling Sein legde % Stråknekk % Gere 446 100 16,0 30 33 55,9 424 100 Hurdal 439 98 15,5 32 22 56,2 434 102 Ringsaker 472 106 16,6 7 10 59,0 464 109 Belinda 447 100 18,9 3 10 56,8 450 106 Nes 464 104 18,3 0 17 57,1 454 107 Aveny 423 95 18,3 28 22 57,0 443 104 GN04399 479 107 16,4 57 22 55,6 NK03079 462 104 16,7 7 13 58,7 Scorpion 482 108 18,9 5 30 57,8 Antall felt 2 2 2 1 1 2 5 5 Feltet på Lista fikk en uheldig plassering med hensyn på tørken og forskjellene mellom sortene ble av den grunn nokså tilfeldig. Derfor er det i tabellen bare satt opp middeltall for begge forsøkene som var i 2008. Flere nye sorter ga noe større avling enn Belinda, men forskjellene er ikke store. I middel for 2007 og 2008 har de nye sortene Ringsaker og Nes gitt minst like stor avling som Belinda. Det er satt i gang oppformering av disse sortene, men såkorn blir tilgjengelig først i 2010. Forsøksdata 2008. Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Sådd Høstet Audun Stålesen, Lista Sand Gulrot 2,5 t hdg + 25-2-6 7/5 5/9

27 Byggsorter for Sør-Vestlandet Bioforsk Øst Apelsvoll / Forsøksringen Agder v/jon Marvik Edel skuffet stort i år og hadde lågest avling både på Lista og Jæren. Men disse forsøkene er ikke soppsprøytet eller stråforkortet. I middel for alle feltene ga den nye 6- radssorten Habil størst avling med 585 kg, 22 % mer enn Edel. Det skilte relativt lite mellom 2-radssortene i sammendraget. Størst avling på Lista hadde Gustav med 664 kg, hele 54 % mer enn Edel. Av kjente sorter gjorde Helium det best med 616 kg. Resultater fra lokalt felt på Lista og middel av 1 felt Lista og 3 felt på Jæren 2008. 4 felt 2008 1 felt Lista 2008 Sort Avling kg/daa Rel. avling Avling kg/daa Rel. avling Vann% v/høst. Strålengde Stråknekk% Hlvekt Edel 6r 479 100 431 100 17,3 61 17 68,4 Ven 6r 532 111 525 122 16,8 65 8 71,0 Habil 6r 585 122 569 132 17,2 74 17 68,2 Heder 6r 501 105 480 111 16,6 58 10 67,7 Famke 6r 530 111 498 116 17,2 56 7 69,7 Iver 535 112 579 134 17,7 51 15 71,5 Annabell 532 111 507 118 17,9 53 10 67,7 Helium 551 115 616 143 18,7 46 7 70,0 Tocada 556 116 594 138 19,1 57 10 67,7 Axelina 546 114 535 124 18,4 61 30 72,3 Gustav 540 113 664 154 19,0 44 2 70,4 Marigold 527 110 636 148 18,6 52 33 68,8 LP 1036.5.00 547 114 623 145 19,4 51 12 70,1 Varberg (kant) 634 147 19,5 57 25 70,0 Feltet på Lista ble sådd etter det siste regnet i april-mai. Veksten stoppet opp før regnet kom i juni og det ble mye grønnskudd på de fleste sortene. Men avlingene ble gode, med unntak av Edel. Gustav ga størst avling med 664 kg, men har veldig kort strå. Den skal være sterk mot korncystenematoder og er aktuell på slik jord. Også Marigold, Helium og LP 1036.5.00 ga over 600 kg. Annabell gjorde det dårlig i forhold til Helium. Det har vært bygg i 6 år og Helium takler nok dette bedre enn Annabell. Av 6-radssortene ga Habil størst avling, men den er dessverre svak mot mjøldogg. Habil har langt strå og er relativt svak mot stråknekk. Etter innspill fra Jens Øiestad ble sorten Varberg sådd som ekstra kantruter rundt feltet. Avlingsverdien for Varberg er ikke like sikker som for de andre sortene pga. plasseringen i feltet, men den hevdet seg godt og lå mellom Gustav og Helium i avling. Varberg har svært store korn, enda større enn Helium. I forhold til Helium har Varberg lenger strå og er noen dager seinere. Forsøksdata 2008. Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Sådd Høstet Stanley Nilsen, Lista Sand Bygg 60 kg 18-3-15 + 5/5 22/8

28 Byggsorter, soppsprøyt. og stråforkorting Bioforsk Øst Apelsvoll / Forsøksringen Agder v/jon Marvik Avlingsnivået var høgt både på Lista og Jæren. Det var lite sykdommer og relativt små utslag for soppsprøyting. Lagvarig tørke på forsommeren førte til redusert strålengde og flere sorter reagerte på stråforkorting med avlingsnedgang. Uten sprøyting ga Tocada størst avling med 14 % over Edel på Lista og 15 % over Edel i middel av alle 3 felt. På Lista ga Annabell nesten like stor avling som Tocada, mens Helium skuffet noe dette året. I middel lå Annabell og Helium nokså likt, med 8 % og 6 % over Edel. Den nye 6- radssorten Heder har mange likhetstrekk med Edel, men har mindre stråknekk. I 2007 ble det startet en forsøksserie der aktuelle byggsorter prøves i 3 ulike dyrkingssystemer: System Middel brukt i 2008 Dato 1. Uten soppsprøyting og stråforkorting 2. Soppsprøyting før skyting Acanto Prima 100 g 16/6 3. Soppsprøyting + stråforkorting før skyting Som over + 30 ml Cerone 1) 16/6 1) Dosen Cerone ble redusert fra opprinnelig 50 ml til 30 ml pga. tørken. Som i det andre byggforsøket ble sorten Varberg sådd som ekstra kantruter rundt feltet. Varberg ga større avling enn de andre sortene og virker interessant. Se også det andre byggfeltet. Feltet på Lista Sommeren 2008 var svært spesiell med langvarig forsommertørke etterfulgt av en fuktig ettersommer. Det var lite soppsykdommer og feltet på Lista lå i tillegg på ompløyd eng, slik at smitte fra jorda skulle være eliminert. Jorda var ikke spesielt tørkesvak og kornet klarte seg brukbart gjennom tørkeperioden. Det var relativt lite grønnskudd her i forhold til kornet ellers denne sesongen. Men strået ble kort og det var ikke legde i noen sorter. Stråforkortinga reduserte stråknekk i Edel fra 20 til 3 %, men utslaget på avlinga ble negativt i forhold til bare soppsprøyting. Stråforkorting førte til avlingsøkning bare i sorten Heder. I praksis ville det neppe blitt anbefalt stråforkorting slik forholdene var i år. Uten soppsprøyting ga den nye sorten Tocada størst avling med 691 kg, som er 14 % mer enn Edel. Annabell overrasket positivt i år og ga hele 12 % over Edel. En annen ny sort, Axelina, gjorde det også bra med 10 % mer enn Edel. Helium utmerket seg ikke i dette feltet i år og lå omtrent likt med Edel i avling. Soppsprøyting ga bare små avlingsutslag i 4 av 6 sorter, unntakene var Edel med 66 kg og Axelina med 33 kg per dekar. Netto avlingsverdi var størst for Tocada uten soppsprøyting og stråforkorting med 1389 kr per daa. I tillegg til preparatkostnader kommer verdi av nedkjørt avling og sprøytearbeid, som ikke er tatt med her. Middel av 3 felt Også i middel ga Tocada størst avling, her var den suveren med 755 kg, som er 15 % mer enn Edel. Annabell og Helium gjorde det også godt med 8 og 6 % mer enn Edel. I middel ga soppsprøyting små utslag, størst avlingsøkning ble det i Edel med 36 kg per dekar. Som på Lista førte stråforkorting til avlingsøkning i sorten Heder, og i tillegg en viss økning i Axelina.

29 1 felt Lista 2008, avlingsresultater med byggsorter, soppsprøyting og stråforkorting. Sort/ Ubehandla Soppsprøyting Soppsprøyting behandling + stråforkorting Kg Rel. Kg Rel. Utslag Kg Rel. Utslag korn avl. korn avl. 1) korn avl. 1) Edel 6r 608 100 674 100 +66 613 100 +5 Annabell 682 112 706 105 +24 697 114 +15 Helium 618 102 631 94 +13 586 96-32 Heder 6r 582 96 593 88 +11 624 102 +42 Tocada 691 114 709 105 +18 703 115 +12 Axelina 666 110 699 104 +33 688 112 +22 Varberg (kant) 753 753 1) Utslag +/- kg korn i forhold til ubehandla 3 felt Jæren+ Lista 2008. Sort/ Ubehandla Soppsprøyting Soppsprøyting behandling + stråforkorting Kg Rel. Kg Rel. Utslag Kg Rel. Utslag korn avl. korn avl. 1) korn avl. 1) Edel 6r 655 100 691 100 +36 673 100 +18 Annabell 705 108 722 104 +17 731 109 +26 Helium 693 106 714 103 +21 709 105 +16 Heder 6r 648 99 672 97 +24 695 103 +47 Tocada 755 115 767 111 +12 771 115 +16 Axelina 667 102 679 98 +12 699 104 +32 1) Utslag +/- kg korn i forhold til ubehandla 1 felt Lista 2008, avlingsverdi kr/daa minus utgifter til soppmiddel, kr 38 og stråforkorting, kr 7. Målpris kr 2,01 per kg, sortstillegg 1 øre for Helium og trekk 2 øre for Edel. Sort/ behandling Ubehandla Soppsprøyting Soppsprøyting + stråforkorting Avlingsverdi, kr/daa Avlingsverdi, kr/daa Utslag, kr/daa Avlingsverdi, kr/daa Utslag, kr/daa Edel 6r 1210 1303 +97 1175-35 Annabell 1371 1381 +10 1356-15 Helium 1248 1237-11 1139-109 Heder 6r 1170 1154-16 1209 +39 Tocada 1389 1387-2 1368-21 Axelina 1339 1369 +30 1338-1 Forsøksdata 2008. Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Sådd Høstet Arne & Sven Gunnar Kolnes, Farsund Moldholdig sand Eng 45 kg 18-3-15 + 30 kg 22-0-11 23/4 16/8

30 Ertesorter 2008 Bioforsk Øst Apelsvoll / Forsøksringen Agder v/jon Marvik Den nye sorten Jetset ga større avling enn Faust, er relativt tidlig og har bedre bestandshøyde ved høsting. Ragtime ga mindre avling og er for sein. Resultater fra lokalt felt på Lista 2008. Sort Avling kg/daa (15 % vann) Relativ avling Vann% v/høst. Råprotein, % av tørrst. Sein legde % Bastandshøyde v/høst, cm Faust 541 100 17,8 22,3 83 33 Jetset 581 107 18,8 24,1 80 37 Ragtime 515 95 23,4 24,5 83 30 Pinochio (kant) 553 18,5 23,0 85 30 Det er første år med ordinær ertedyrking på Lista, og avlingsnivået både i feltet og åkeren omkring var bra. Ertene spirte raskt og utviklet seg fint utover i mai og juni og tørken tok slutt like før blomstring. Erter er regnet som tørkesvake, men det gjelder særlig fra begynnende blomstring. Det ble sprøytet mot frøugras med Fenix + Basagran SG, og dette ga god virkning. Mange dager med regn i august gjorde at åkeren la seg mye og det var kun noen dager med opphold omkring 20/8 som gjorde det mulig å høste med såpass låg vann% som 17-18 %. Jetset ga 581 kg per dekar, 40 kg over målestokksorten Faust. Ragtime ga mindre avling enn Faust. Pinochio var med som ekstra kantruter og ga omtrent samme avling som Faust. Tørrstoffinnholdet ved høsting viser at Faust er tidligst med ca en prosentenhet lågere vanninnhold enn Jetset og Pinochio. Ragtime er klart seinere enn de andre. Jetset har også høgt proteininnhold og høgere bestandshøyde enn Faust og Pinochio. Det er ellers interessant å legge merke til at ertene har produsert 17-19 kg protein per dekar uten nitrogengjødsel. Det var også to tilsvarende felt på Østlandet. Det ene feltet er ikke med pga. låge avlinger, mens det andre hadde veldig store avlinger. Gjennomsnitt av dette feltet og feltet på Lista viser mye av det samme som enkeltfeltet på Lista. Sammendrag 1 felt Lista og 1 felt Apelsvoll 2008. Sort Avling kg/daa (15 % vann) Relativ avling Vann% v/høst. Råprotein, % av tørrst. Sein legde % Bastandshøyde v/høst, cm Faust 610 100 17,8 22,5 86 25 Jetset 677 111 18,8 24,0 75 34 Ragtime 569 93 25,3 24,7 73 25 Antall felt 2 2 2 2 2 2 Forsøksdata 2008. Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Sådd Høstet Stanley Nilsen, Østre Hauge Sand Bygg 40 kg OPTI-PK 0-5-17 5/5 23/8

31 POTETER Fakta om potetsorter Aktuelle bruksområder for potetsorter, samt knollbeskrivelse. Sortsnavn som er i kursiv er ikke godkjente enda. Bruksområde 1) Egenskaper Pommes Skrel- Knoll- Grohull- Farge 4,5) Tidlighet 6,7) Sort Konsum frites Chips ling Form 2) dybde 3) Kjøtt Knoll Gruppe Modning Rutt X (X) O 6 Lg R T 5 Ostara X (X) O 7 Lg H T 6 Aksel X R 4 Lg R T 6 Juni X R 3 Lg R T 8 Berber X O 7 Lg H T 7 N89-3-5 X R 6 Hv R T 6 Laila X X Lo 7 Lg R HT 5 Brage X Ro 7 Hv R HT 7 Grom X (X) Ro 8 Hv R HT 7 Hamlet X X Ro 8 Lg H HT 8 Ottar X Ro 7 G R HT 6 Liva X O 8 Hv H HT 7 Berle (x) X O 8 Lg R HT 6 Beate X X X Lo 7 Hv R HS 5 Saturna X Ro 5 Lg H HS 6 Peik X X X Lo 8 Lg R HS 4 Mandel X (X) Ml 7 G H HS 5 Gulløye X Ro 4 Lg H HS 6 Oleva X X O 5 Lg R HS 8 Troll X (X) Ro 6 G R HS 7 Pimpernel X Lo 6 G R HS 3 Kerrs Pink X TvO 3 Hv R HS 4 Asterix X X X L 8 Lg R HS 5 Satu X X O 8 Lg H HS 7 Folva X X Ro 8 Lg H HS 8 Santana X L 8 Lg H HS 7 Bruse X R 5 Lg R HS 8 Jupiter X Lo 8 Lg H HS 5 Rustique X X Lo 8 Lg R HS 5 Sava X X Lo 9 G H HS 7 Innovator X L 8 Hv H HS 7 Tivoli X R 5 Lg H HS 7 Secura X X O 9 G H HS 8 Lady Claire X Ro 5 Lg H HS 7 Dorado X L 8 Lg H HS 7 N93-7-20 X X Ro 8 Hv R HS 5 Fakse X X O 8 Lg H HS 8 Van Gogh X X O 6 Lg H HS 7 Redstar X O 7 Lg R HS 6 Mozart X O 6 G R HS 5 Lady Jo X R 5 G H HS 6 1) x = viktig bruksområde for sorten (x) = noe aktuelt eller brukt bruksområde for sorten, 2) Ml = meget lang, L= lang, Lo = lang oval, O = oval, Ro = rundoval, R= rund, TvO = tverroval, 3) 1 er dypest grohull, 9 er grunnest, 4) Hv = hvit, Lg = lysegul, G = gul, 5) R = rød, H= hvit, 6) T = Tidlig, HT = Halvtidlig, HS = Halvsein, 7) 1 er seinest, 9 er tidligst. Tallene må bare sammenlignes innen hver tidlighetsgruppe

Potetsortenes resistensegenskaper For potetkreft betyr R resistent, LM litt mottakelig og M mottakelig. For potetcystenematode (PCN) står Ro og Pa for resistens mot henholdsvis gul (rostochiensis) og hvit (pallida) PCN. Tallet bak Ro og Pa står for aktuell patotype (rase). For de andre sykdommene er 9 best resistens og 1 dårligst. For alle betyr ikke testet Potet- Cyste- Tørråte Flat- Fusa- Potet- Rust pga. Sort kreft Nematode ris knoller skurv Foma rium virus Y TRV PMTV Godkjente sorter Ostara R M 4 6 5 7 2 7 7 8 Rutt R Ro1 3 5 4 2 1 7 6 3 Aksel R Ro1 3 6 6 8 6 7 8 5 Juni R Ro1 2 4 4 7 5-8 6 Berber R Ro1 3 3 4 4 6-4 8 Brage R Ro1 3 7 1 6 6 7 5 6 Grom R M 4 8 5 7 2 4 3 6 Laila R M 4 4 4 6 5 5 5 6 Hamlet R Ro1 2 6 8 6 5-4 6 Liva R Ro1 3 5 4 6 5-8 8 Berle R Ro1 5 5 3 8 7-9 8 Asterix R Ro1 3 7 4 6 6 7 6 6 Beate R M 6 7 8 2 3 6 2 5 Santana R Ro1 4 5 7 4 8-3 6 Satu R Ro1 4 5 4 6 5 7 4 8 Innovator R Pa 2,3 4 6 5 4 7 5 7 7 Kerrs Pink R M 6 3 3 7 3 5 2 7 Mandel M M 2 2 6 6 1 2 3 - Oleva R Ro1 4 5 4 3 3 2 8 8 Sava R M 4 6 5 5 5-8 6 Jupiter R Ro1,4 4 2 4 7 7-5 8 Ottar R M 5 6 1 6 3 6 6 - Peik R Ro1 7 7 3 7 4 8 4 7 Pimpernel R M 7 7 4 7 5 7 6 7 Tivoli R Ro1,4 7 8 7 7 4 8 7 7 Lady Claire R Ro1 4 5 6 7 8 7 5 6 Dorado R Ro1 4 4 2 6 6-7 7 Secura R Ro1 3 4 4 6 7-6 6 Saturna R Ro1 5 6 6 7 4 6 7 2 Troll R M 6 8 3 8 6 6 7 7 Rustique R M 5 6 8 7 7-9 7 Folva R Ro1,5 3 5 6 6 5-4 4 Bruse R LM 3 5 6 5 3 7 3 7 Gulløye M M 2 1 1 5 1 2 3 - Ikke godkjente sorter N89-3-5 R Ro1 5 6 5 7 6 6 9 8 N93-7-20 R Ro1 6 7 4 7 - - 9 6 Fakse* R Ro1,4 4 4 7 4 6 4 9 8 Van Gogh R Ro1,4,5 4 3 7 5 5 4 7 6 Redstar* R Ro1 4 3 6 5 3 7 9 8 Mozart R Ro1,4 5 5 8 8 6 6 9 7 Lady Jo R Ro1 4 7 7 7 5 5 2 6 * Få tester - usikre tall 32

Kvalitetsegenskaper ved ulike anvendelser Verditallene gir uttrykk for kvaliteten ved ulik bruk. 9 er best kvalitet. 6 er nedre grense for akseptabel kvalitet. - = ikke aktuell/ikke testet. Koketype: A = fastkokende, B = middels melen, C = melen. Konsum Pommes frites Chips Skrelling Sort Vasket koketype ferdigpotet rå Tidlige Rutt 7 BC - - - - Aksel 4 B - - - - Hamlet 7 A - - 7 - Juni 6 B - - - - Ostara 7 A - - - 7 Berber 8 A - - - - N89-3-5 - B - 8 - - Halvtidlige Laila 7 B 6 - - - Grom 7 C - - - 7 Brage 5 BC - - - - Ottar 6 C - - - - Berle 7 C - 8-7 Liva - C - 7 - - Halvseine Beate 6 B 6-6 6 Peik 6 BC 7 - - 7 Folva 8 A - - 7 8 Sava 8 A - - 8 7 Asterix 8 AB 6-7 7 Oleva 5 C 6 - - - Pimpernel 6 C - - - - Kerrs Pink 5 C - - - - Troll 5 C - - - - Mandel 6 C - - - - Gullauge 6 C - - - - Satu 7 C 6 - - - N93-7-20 7 BC - - - 7 Secura 8 A - - 8 7 Fakse 8 A - - 7 - Van Gogh 8 B - - 6 - Redstar 7 BC - - 6 - Mozart 7 A - - - 7 Chips og pommes frites Saturna - C - 6 - - Bruse - C - 7 - - Lady Claire - C - 8 - - Tivoli - C - 6 - - Rustique 5 C 6 7 - - Santana - B 7 - - - Dorado 7 B 7 - - - Innovator - B 7 - - - Jupiter 6 BC - 8 - - Lady Jo C - 8 - - 33

34 Kilde: Bioforsk Apelsvoll, v/ Per Møllerhagen Potetsorter til skrelling v/sigbjørn Leidal Van Gogh og Asterix har gitt høyest avling etter sortering. Folva har høy bruttoavling, men mye vekstsprekker trekker ned. Ekstra gjødsling med Kali- Magnesia har gitt liten effekt på avling og kvalitet. Beising med Prestige har gitt en tendens til meravling og bedre kvalitet i forhold til beising med Monceren. Resultat fra forsøk med ulike sorter, ulik K-Mg gjødsling og ulik beising i skrellepoteter Sorter Total - Under-str. Over-str. Salgbar str. Salgbar str. Tørrbr. avling br. avling br. avling br. avling nto. avling stoff kg/daa kg/daa kg/daa kg/daa kg/daa % Asterix 6134 1487 529 4117 3782 24,2 Fakse 4861 1347 728 2785 2462 19,7 Folva 6506 1005 1307 4194 2781 22,5 Sava 4147 1314 36 2797 2481 20,9 Van Gogh 4759 642 313 3803 3725 23,9 Gjødsling Normal 5148 1335 244 3568 3201 22,5 Ekstra K-Mg 5415 983 922 3510 2891 22,0 Beising Monceren 4876 1033 433 3410 2788 22,1 Prestige 5686 1285 733 3669 3304 22,3 Forsøket lå hos Harald Egeland i Kvinesdal. Settedato. Grunngjødsling 110 kg fullgjødsel 11-5-18 og 25 kg Kalimagnesia. Ekstra gjødsling med Kali- Magnesia er gitt før slutthypping. Beising ble utført ved å dyppe settepotetene like før setting. Forsøket er sortert på 45 mm og 65 mm. Det er svært høyt avlingsnivå i forsøket, og vi legger merke til at både Asterix og Folva har en bruttoavling på over 6 tonn pr daa. Det er svært interessante utslag mellom sortene når vi tar hensyn til størrelsesortering og kvalitetssortering. Til tross for Folva sin overlegne bruttoavling gjør stor spredning i størrelse og generelt dårlig kvalitet at vi sitter igjen med knapt 3 tonn av salgbar størrelse og kvalitet. Sava som har klart mindre bruttoavling greier å oppnå ca 2,5 tonn. Vinnerene er derimot Van Gogh og Asterix som begger gir 3,5 4 tonn pr dekar netto. Fakse kommer ut på omtrent samme resultat som Sava, men vi må gjøre oppmerksom på at det trolig har vært noe forstyrrende virussmitte i settepotetene av Fakse. Det kan se ut som ekstratilførselen med Kali-Magnesia har gitt noe høyere bruttoavling, men dette har i hovedsak gitt mer store poteter slik at antall kilo i salgbar størrelse er omtrent likt. Siden kvalitetsvirkningen av Kali- magnesia faktisk er negativ sitter vi igjen med litt lavere nettoavling etter sortering. Beising med Prestige ser ut til å ha gitt klart høyre bruttoavling enn Monceren, men også her viskes noe av forskjellen vekk i form av for små eller for store poteter. Imidlertid ser kvalitetseffekten av Prestige ut til å ha vært bedre enn for Monceren slik at det faktisk er en forskjell på drøyt 500 kg pr dekar i favør Prestige når vi kommer til nettoavling etter sortering. Dette er imidlertid vanskelig å forklare, se mer kommentarer nedenfor.

Når det gjelder tørrstoffinnhold er det klart høyere innhold i Asterix og Van Gogh enn i Fakse og Sava. Folva inntar en mellomstilling. Det er tendens til at ekstratilførselen av Kali- Magnesia har gitt litt lavere tørrstoff, men det er små utslag. 35 Årsak til frasortering av poteter i salgbar størrelse og sum frasortert Sorter Grønne Kjølmark Sprekk Råte Misform Frasortert kg/daa kg/daa kg/daa kg/daa kg/daa kg/daa Asterix 79 136 57 34 23 330 Fakse 102 63 38 51 68 323 Folva 39 117 944 87 226 1412 Sava 71 11 140 9 210 441 Van Gogh 0 0 0 0 78 78 Gjødsling Normal 48 49 241 4 75 416 Ekstra K-Mg 68 82 231 69 167 618 Beising Monceren 61 92 288 58 171 670 Prestige 55 39 184 15 71 363 Det vi først og fremst legger merke til den veldig store forskjellen mellom sortene når det gjelder kvalitet. I positiv retning er det Van Gogh som utmerker seg, mens Folva har ekstremt mye feil og skavanker i dette forsøket. Det er først og fremst sprekker som er årsak til frasortering. Når det gjelder gjødsling er det ingen sikre utslag, men det er tendens til at ekstra Kali- Magnesia har gitt noe mer feil, først og fremst i form av mer poteter med misform, men det er små og usikre utslag. Det er en tendens til at beising med Prestige har gitt mindre frasortering enn beising med Monceren. Dette er derimot ikke først og fremst i form av mindre poteter skadet av kjølmark slik vi hadde forventet, men mindre sprekker og misform. At insektseffekten i Prestige skal ha gitt slike effekter er vanskelig å se for seg. Denne typen skader har tvert imot ofte sammenheng med svartskurv, og det gjør det ekstra vanskelig å forklare resultatet siden effekten mot svartskurv skal være like god for begge preparatene.

36

37 Tidligsorten Berber settetid / høstetid Bioforsk Landvik/ Forsøksringen Agder, v/sigbjørn Leidal Ved dyrking av Berber som ferskpotet er det viktig å tilpasse settetidspunkt i forhold til ønsket høstetid. Poteter som skal høstes i juli måned bør ikke settes for tidlig for å oppnå ønsket kvalitet. Forsøk viser dessuten at de høyeste avlingene ved høsting i juli oppnås med litt utsatt setting. Resultat fra tre forsøk gjennomført på Agder 2007-2008. % friskt Avling, kg pr. dekar Rel. % gram/ Skall Høstetid Settetid ris Total <40mm Salgb avl. t.s. knoll 1-3 1 1 95 3455 379 3075 100 19,0 63 2,0 1 2 99 3102 458 2643 86 18,9 57 1,0 1 3 98 2658 535 2122 69 18,1 48 1,0 2 1 82 3804 408 3396 110 20,8 69 2,9 2 2 93 4001 425 3575 116 20,7 69 2,0 2 3 95 3263 394 2869 93 20,6 65 1,6 3 1 61 4099 337 3762 122 21,8 76 4,1 3 2 76 4270 399 3870 126 21,5 75 3,7 3 3 90 3879 372 3507 114 21,5 72 2,1 Det lokale feltet lå hos Knut Jarle Repstad i Reddal, Grimstad. Det er ca 7 dager mellom hver settetid og tilsvarende mellom høstetidene. Ved første høstetid har man oppnådd klart størst avling ved tidlig setting. Det er dessuten tendens til litt høyere tørrstoffinnhold, men forskjellene er mindre enn man skulle tro siden det tross alt dreier seg om 14 dager forskjell i veksttid. Ved andre høstetid har første og andre settetid i praksis lik avling. Dette må forklares ved at potetene som ble satt ei uke etter første settetid har fått en mer ideell temperatur og dermed raskere vekst når de først kom skikkelig i gang. Siste settetid har imidlertid på dette tidspunktet fortsatt noe lavere avling enn de to andre, men henger forbløffende godt med. Vi ser også at det praktisk talt ikke er forskjell i tørrstoffinnhold mellom de ulike settetidene. Bedømming av skallstyrke viser at det er forskjell mellom første og siste settetid. Ved siste høstetid er det ingen sikre forskjeller i avling mellom de tre ulike settetidene, ei heller i tørrstoffinnhold. Til tross for 2 uker seinere setting har planteveksten blitt så mye bedre at de sist satte potetene har oppnådd samme utviklingstrinn. Det er imidlertid forskjell på skallet ved at de først satte potetene har nådd å utvikle et kraftigere skall. I forhold til ønsket ferskvarekvalitet er dette ikke et pluss, heller tvert imot. Dette fordi man uansett ikke er i nærheten av å høste skallfaste poteter, men får problemer med delvis avflassede knoller som gir ujevn visuell kvalitet etter sårheling i omsetningsperioden. Riktig strategi for å oppnå best mulig ferskkvalitet utover sommeren er derfor utsatt settetid på våren.

38 Settepotetstørrelse/setteavstand i Berber Bioforsk Landvik/ Aust-Agder Forsøksringen Agder, v/sigbjørn Leidal Årets forsøk viser at fornuftige kombinasjoner av settepotetstørrelse og setteavstand gir jevnstor salgbar avling og avlingsverdi i sorten Berber. Resultat fra felt hos Knut Salve Lunden, Reddal 2008. Knollvekt Setteavstand Avling, kg/dekar Gram Cm Total Salgbar Små % ts. G/knoll Knoll/pl Avl.verdi* 50 20 5079 4852 226 20,3 81 9,5 24499 50 30 5322 4964 359 19,8 104 11,7 25843 50 40 4761 4392 369 20,2 109 13,2 23062 70 20 5030 4557 473 20,8 70 10,9 22001 70 30 5051 4739 311 20,5 81 14,4 24023 70 40 4883 4483 400 19,6 94 15,8 23125 90 20 5401 4831 570 20,9 76 10,8 22633 90 30 5087 4582 504 20,6 74 15,9 22576 90 40 5259 4808 450 20,2 79 20,1 24475 Feltet hos Lunden lå på sandjord. Gjødslet 120 kg 11-5-18 pr daa. Satt 18.april og høstet 27. juni. Sprøytet mot frøugras og regelmessig vannet og sprøytet mot tørråte. Statskontrollert Berber settepotet. Forsøket er sortert på 40 mm. sold. Det er verdt å merke seg at det lokale feltet har svært høy avling, og betydelig høyere enn gjennomsnitt for andre felt i serien, noe som forklares med svært god potetjord og litt sein høsting i forhold til planen. Størst totalavling ble ikke uventet oppnådd ved tett setting og store settepoteter. Når vi sorterer på 40 mm ser vi at små settepoteter på 20-30 cm avstand, middels store settepoteter på 30 cm avstand og store settepoteter på 40 cm avstand har gitt temmelig lik salgbar avling. At tett setting med store settepoteter også har gitt stor salgbar avling får stå på kontoen for overraskende utslag.. Antall knoller pr plante øker for stigende setteavstand og for økende settepotetstørrelse. Generelt er effekten størst for setteavstanden, men spesielt ved store setteavstander ser vi at store knoller har vesentlig større potensiale enn små knoller. Vi er helt opp i 20 knoller pr plante ved 40 cm avstand og 90 grams settepoteter, og dette beviser Berber sitt store potensiale i forhold til knollansetting når forholdene ligger til rette for det. Når det gjelder knollvekta gjenspeiler dette knollansettet, dvs den øker for stigende setteavstand og minker for økende settepotetstørrelse. Ved beregning av avlingsverdi er det avgjørende hvilke forutsetninger som legges til grunn for regnestykket. Her er det lagt inn en oppgjørspris på kr 5,50 pr kg og en settepotetpris på kr 7,- pr kg. Som for kilo salgbar avling er det de samme tre kombinasjoner som kommer best ut: små settepoteter på 20-30 cm avstand, middels store settepoteter på 30 cm avstand og store settepoteter på 40 cm avstand. Dette går frem av figuren nedenfor.

Forsøket har gått i tre år og er nå avsluttet. 39

40 Potetsorter til chips v/sigbjørn Leidal Lady Jo er en ny chipssort som har både høy avling, god kvalitet og høyest tørrstoffinnhold av de prøvde sortene. Resultat fra ett forsøk gjennomført i 2008. Sort Totalavling Små Salgbar størrelse Salgbar kvalitet Tørrstoff kg/daa kg/daa kg/daa kg/daa % Lady Claire 3870 683 3187 2490 25,6 Lady Jo 3780 680 3100 2971 27,3 Liva 3972 1000 2972 2049 25,1 Saturna 3781 1450 2331 2067 26,8 Forsøket lå på Bergemoen i Grimstad og ble satt 25. april og høstet 15. august. Sandjord. Det ble gjødslet med 100 kg 11-5-18 ved setting + 20 kg ved hypping. Forsøket er sortert på 35 mm. Det er liten forskjell på sortene når det gjelder totalavling, Saturna har mest småpoteter, og kommer dermed dårligst ut når vi snakker om salgbar størrelse. Lady Claire, Lady Jo og Liva ligger omtrent likt rundt 3 tonn pr dekar. Det er i dette forsøket mer feil og skavanker hos Lady Claire og Liva i forhold til Lady Jo og Saturna. For Lady Claire var det en del vekstsprekk og grønne, mens for Liva var det også en del misfasong (muligens pga svartskurv) i tillegg til vekstsprekk og grønne. Lady Jo gir derfor klart best avling av salgbar kvalitet, med nesten 3 tonn netto pr daa etter kvalitet-sortering. Lady Clair inntar posisjonen som nest best med ca 2,5 tonn pr dekar, mens Liva og Saturna ligger likt rundt 2 tonn. Tørrstoffinnholdet i alle sortene ligger høyt, fra 25 til 27 %. Det er også her Lady Jo som kommer best ut med 27,3 %, deretter Saturna og med Liva og Lady Jo lavest. Det vil også bli vurdert indre defekter i prøvene etter vinterlagring (ikke vist her).

41 Nitrogengjødsling til Berber Bioforsk Landvik/ Forsøksringen Agder, v/sigbjørn Leidal Tidligsorten Berber har i årets forsøk fått økt avling for nitrogenmengder opp til 15 kg pr dekar. Tørrstoffprosenten holder seg oppe til tross for sterk gjødsling. Resultat fra tre forsøk gjennomført i 2008. Forsøksledd % frisk farge Avling,kg/daa % Gram/ Kg ris/ (kg N pr. daa) ris 10-100 Totalt Salgbar t.s. knoll daa 6+3 kg N 93 84 2663 2322 19,0 60 1529 9+3 kg N 92 90 2883 2535 19,2 61 1659 12+3 kg N 93 90 3114 2801 19,0 65 1851 15+3 kg N 97 93 3149 2788 19,1 62 2030 Forsøksleddene var 9,12, 15 og 8 kg N pr daa, der 3 kg N ble gitt som delgjødsling når plasten ble tatt av. Det lokale feltet lå hos Kåre Dybesland i Songdalen, men ble hemmet av Mangan- mangel. Forsøkene ble satt andre uka i april og høstet siste uka i juni. Kommentar fra Erling Stubhaug, Bioforsk Landvik: Økende N-gjødsling har ført til større risvekst og noe grønnere og frisker ris. Videre har en fått sikkert utslag for gjødsling opp til 15 kg N/dekar på to av feltene. Gjennomsnittstallene viser også at det har vært god avlingsrespons for så sterk gjødsling. Dette ser en også på gjennomsnittlig knollvekt, som også har økt opp til 15 kg N. Avlingsnivået her, ca. 2,5 tonn salgbar pr. dekar, er forholdsvis høyt, og i praksis vil det bli høstet ved langt lågere avling enn dette ved den tidligste levering. Men det ser ikke ut til at dette har hatt betydning for resultatene. Sterk N-gjødsling har ikke hatt nevneverdig innvirkning på tørrstoffprosenten. Muligens reagerer sorten Berber mindre på sterk N-gjødsling enn flere andre sorter, slik en har sett i tidligere forsøk.

42 Potetvirus Y i tidligsorten Juni Bioforsk Plantehelse/ Forsøksringen Agder, v/sigbjørn Leidal Tidligsorten Juni har også i årets forsøk fått ekstreme vekstsprekker som følge av potetvirus Y i settepotetene. Resultat fra forsøk hos Tom Sigurd Dokkedal i 2008. Totalavling Små <35mm Store, >35 mm Salgbar kvalitet, > 35 mm kg/ daa kg/ daa kg/ daa kg/ daa Prosent salgbar Friske miniknoller 3633 150 3483 3052 88 % Smitta miniknoller 2674 287 2388 304 13 % Egne settepoteter 2992 1080 1974 735 37 % Bioforsk Plantehelse har stått for smitting av meristemplanter slik at vi har fått tilgang til miniknoller med smitte av Potetvirus Y fra lokal stamme i Grimstad. Egne settepoteter er avlingen fra smitta miniknoller fra 2007. Resultatene viser at både totalavling og avling over 35 millimeter er kraftig redusert ved bruk av smitta miniknoller og for egne settepoteter, samtidig som det er mer småpoteter. Det er likevel først etter kvalitetssortering at vi ser de helt store utslagene. Potetvirus Y gir så ekstreme vekstsprekker i sorten Juni at vi kun oppnår ca 10 % salgbar avling der det er brukt smitta miniknoller i forhold til der det er brukt friske settepoteter. Egne settepoteter gir ikke fullt så kraftig utslag, det skyldes trolig noe ufullstendig oppsmitting, men utslagene er like fullt dramatiske, jfr. bilde til høyre.

43

44 Sortsforsøk i sein potet Bioforsk Apelsvoll/ Forsøksringen Agder v/sigbjørn Leidal Årets forsøk viser at de nye sortene Fakse, Redstar og Van Gogh har både sterke og svake sider. Det blir spennende å prøve spesielt Fakse til skrellepotet på lett sandjord. Van Gogh har også mange positive egenskaper, og kan utfordre Folva som hvit matpotet. Redstar er vi mer usikker på, den er utsatt for støtblått og misfarging. Mozart er derimot også i år svært pen og blir spennende å følge videre. Chipssorten Lady Jo kan bli et godt alternativ til Saturna. Resultat frå felt hos Tore Dahl, Øyslebø og gj.snitt for 3 felt på Sør-Vestlandet 2008 Sort Avling > 42 mm Kg/daa og relativt Sortering Vekt % småpotet Tørrstoff % Kvalitetsfeil % Dahl 3 felt Dahl 3 felt Dahl 3 felt Dahl 3 felt Beate 4399=100 4125=100 25 18 23,9 24,9 11 12 Kerrs Pink 117 97 9 9 24,7 24,8 8 10 Asterix 107 119 16 8 23,2 23,7 12 6 Folva 146 137 7 7 20,5 21,3 17 25 Fakse 79 106 25 13 19,1 19,3 10 18 Van Gogh 127 104 4 7 23,2 24,3 19 21 Redstar 93 109 14 7 20,7 22,6 11 6 Mozart 80 127 11 4 18,3 19,9 3 3 Saturna 85-21 - 23,5-34 - Lady Jo 92-12 - 25,0-16 - Feltet hos Dahl lå på siltig sandjord. Gjødslet 110 kg 11-5-18 pr daa. Satt 7. mai og høstet 16. september. Sprøytet mot frøugras og regelmessig vannet og sprøytet mot tørråte. Det var noe høy forsøksfeil i det lokale feltet. Det var ingen nye sorter i verdiprøvingen i 2008. Fakse, Redstar og Van Gogh har vært prøvd i tre år og kan søkes godkjent. Mozart og Lady Jo har vært prøvd i to år. De andre sortene er allerede godkjente, og omtales ikke i detalj nedenfor. Fakse er en dansk sort med hvite ovale knoller, grunne grohull og lysegult kjøtt. Avlingen i det lokale feltet er lav, men på Jæren ligger den 6 % over Beate. På Østlandet ligger faktisk Fakse 18 % over Beate i gj.snitt for tre år. Tørrstoffet er ca 4 %-enh. lavere enn Beate, og 1 %- enh. lavere enn Folva. Fakse er dermed utpreget fastkokende, men smaker overraskende bra. Spirer seinere enn Beate, men modner av tidligere. Som Folva har den litt problemer med grønne poteter. Sorten er foredlet spesielt for danske sandjorder, og er sterk mot rust som følge av jordboende virus. Svak mot potetvirus Y. Glatte og pene knoller gjør den egnet til skrelling. Redstar er en hollandsk konsumsort med røde ovale knoller, relativt grunne grohull og lysegult kjøtt. Avlingen har ikke helt slått til i vårt felt, men på Jæren ligger den 9 % over Beate. På Østlandet er Redstar 8-10 % høyere enn Beate, men TS-innh. er 1-2 % enh. lavere. Likevel oppleves sorten som litt melen. Den ansetter færre knoller enn Beate, og har betydelig høyere knollvekt. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til den spesielle svakheten som går ut på misfarging/nekroser i kjøttet nær navle-enden. Man har også fått bekreftet at sorten er utsatt for støtblått og skjemmende flekker ved hard håndtering.

45 Van Gogh er en hollandsk konsumsort med hvite ovale knoller, middels dype grohull og lysegult kjøtt. Avlingen i vårt felt var svært høy, og i gj.snitt for 3 år på Østlandet har den vært 17 % over Beate, og TS bare 0,5 %-enh lavere. Den har lavest småpotetandel av alle prøvde sorter i 08. Er litt tidligere enn Beate, men mer utsatt for grønne knoller. Utsatt for potetvirus Y. Aktuelt bruksområde er som en middels melen matpotet, men den nevnes også som aktuell skrellepotet. Litt dårligere knollfasong enn Folva og spesielt i forhold til Fakse vil gi et litt høyere skrelletap enn ønskelig. Mozart er en hollandsk konsumsort med røde ovale knoller, middels dype grohull og gult kjøtt. Avlingen i det lokale feltet er overraskende lav, men på Jæren ligger den hele 27 % over Beate. På Østlandet er avlingen hele 29 % høyere enn Beate i gj.snitt for 3 år. Tørrstoffinnholdet er samtidig ca 4 %-enheter lavere. Den er typisk fastkokende, og smaken er bra. Den ansetter ganske få knoller, ergo høy knollvekt og lite småpoteter. Spirer seint, men modner tidligere enn Beate. Sterk mot flatskurv. Lite utsatt for enzymatisk mørkfarging gjør den aktuell til skrelling. Kvalitetsanalysene har generelt vært meget bra, med unntak av vekstsprekk. Lady Jo er en hollandsk chipssort med hvite runde knoller, middels dype grohull og gult kjøtt. Avlingen er ganske lik med Saturna, og TS ca 1-2 %-enh. høyere. Spirer like hurtig som Saturna, modner av samtidig. Utsatt for grønne knoller, men sterk mot rust og indre defekter. Svak mot potetvirus Y. Har litt mer vektsvinn, og gror litt lettere på lager enn Saturna. Den har gitt bedre og mer stabil chipsfarge enn Saturna. Totalvurderingen er at den blir spennende å prøve videre. Magne Gitmark & Co AS Lillesand Tlf. 37 26 89 00 www.gitmark.no Forhandler av Case IH, New Holland og Jinma traktorer, og et bredt redskapsprogram. Kontakt Alf Ivar (97 16 84 50) eller Viggo (99 10 80 78) for en traktorprat! Hver onsdag og fredag er vi å treffe på

46 Tidligpotetsorter v/sigbjørn Leidal Den norske nummersorten N97-5-23 har i årets forsøk gitt god avling i forhold til Juni og Berber. Sorten har kvite knoller med bedre fasong enn Juni, men ikke så pene som Berber. Dessverre synes sorten å være veldig utsatt for flatskurv. Resultat fra forsøk gjennomført hos Arvid Skeime, Vanse, i 2008. Totalavling, kg/ daa Salgbar størrelse, kg/daa Knollvekt, gram pr knoll Tørrstoff prosent Sort Første høsting: Berber 1741 1694 89 18,7 Juni 1882 1833 84 19,9 N97-5-23 2205 2133 97 18,8 Andre høsting: Berber 2365 2341 119 21,7 Juni 2321 2284 106 21,5 N97-5-23 3203 3190 145 21,2 Forsøket ble satt 24. april. Ikke dekket med plast eller fiberduk. Jordart morene. Første høstetid 7. juli. Andre høstetid 25. juli. Høy ph på feltet ga mye flatskurv (ikke vist) og mangelsymptom av mangan / zink. N 97-5-23 er en hvit matpotetsort med rundovale knoller. Formen er bedre enn Juni, men ikke like bra som Berber. Problemet med svak flatskurvresistens vises med all tydelighet i bildet. Forsøket bekrefter at sorten har ekstrem tidlighet, fullt på høyde med Juni som er tidligste sort i dagens sortiment. Gjennomsnittlig knollvekt er høyere enn for både Juni og Berber. Tørrstoffet ligger i følge dette forsøket litt lavere enn Juni. Siden det ikke kjøres ordinære verdiprøvingsfelt i tidligpotet de seneste årene har vi svært begrenset med erfaring fra andre områder. Resultat fra ett felt som dette må ikke tillegges for stor vekt, men sorten har vist såpass lovende takter i forhold til tidligavling at den bør prøves videre.

47 Økologisk potet - kaliumgjødsling v/inger Birkeland Slågedal Resultatene viser at 12 kg tilført kalium per daa i form av Kalimagnesia ga økt avling for alle potetsortene. Kalium ga også økt knollstørrelse for alle sortene. Det blei økt avling for alle sortene med tilførsel av Kalimagnesia (K-Mg). I gjennomsnitt var økningen på ca 500 kg/daa. Rutt og Folva ga størst avling med over 3 tonn/daa, og Asterix minst med 2,5 tonn/daa. Salgsavlinga var også høyere ved bruk av K-Mg, med ca 350 kg/daa i meravling. Salgsavlinga var ca 70 % av totalavlinga. Tilførsel av K-Mg ga fleire storpoteter, ca 300 kg mer per daa i gjennomsnitt for alle sortene. Det var en tendens til at mengde småpoteter minka litt når det blei tilført K-Mg; andel av totalavling var 24 % uten og 15 % med K-Mg. Det er naturlig siden kalium fører til bedre vekst og større knoller. Dette gjelder alle sortene unntatt Asterix som hadde mye småpoteter og ikke noe utslag for K-Mg. Også Folva hadde mye småpoteter. Det er en tendens til at Marihønegjødsel ga høyere totalavling enn kjøttbeinmel. Beinmel inneholder lite kalium, og det kan være årsaken til noe dårligere avling. Potetriset bar tydelig preg av kaliummangel på ruter uten Kalimagnesia (K-Mg). Sort Totalavling kg /daa Salgsavling 42-57 mm Storpoteter > 57 mm Småpoteter <42 mm Asterix 2137 1375 15 747 Asterix + K-Mg 2510 1601 96 813 Folva 2409 1496 49 865 Folva + K-Mg 3222 2330 348 544 Oleva 2094 1523 110 461 Oleva + K-Mg 2584 1994 255 335 Peik 2434 1726 294 414 Peik + K-Mg 2769 1804 753 213 Rutt 2559 1826 265 468 Rutt + K-Mg 3334 2247 733 354 Troll 2300 1747 145 408 Troll + K-Mg 2575 1836 484 255 Feltet var 0,5 daa stort. Halve feltet blei gjødsla med Marihøne 4-1-2, pelletert kyllinggjødsel med 8 % nitrogen. Den andre halvdelen blei gjødsla med kjøttbeinmel, 8-9 % nitrogen. Halve feltet fikk ekstra kaliumgjødsel i form av kalimagnesia (K-Mg). Feltet blei drilla opp med potetsetter og satt for hånd. Det blei hyppa samtidig som resten av potetåkeren rundt. Forsøksdata: Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Setting Opptak Georg Smedsland, Audnedal Siltig finsand Eng Marihøne: 4-1-2, 200 kg/daa Kjøttbeinmel: 100 kg/daa K-Mg: 50 kg/daa 19.mai 15.sept

48 Økologisk tidligpotet med dobbel dekking v/inger Birkeland Slågedal Resultatene viser at det blei store avlinger, over 3 t/daa i gjennomsnitt der det var gjødsla med 12 kg N/daa. Dekking med fiberduk i tillegg til plast ga ingen avlingseffekt. Det blei gode avlinger for alle fire sortene, fra 2500 til 3200 kg/daa totalavling. Rutt hadde høyest og nummersorten lavest avling. Gjennomsnittsavlinga blei ca 700 kg høyere ved å tilføre 12 kg N/daa i forhold til å tilføre 8 kg N/daa som er grensa for tilført ikke-økologisk N ved økologisk dyrking. Dobbeldekking med fiberduk etter plast, hadde ingen effekt på avlinga, sjøl om det kom frost som satte tilbake den delen av feltet som ikke var dekka med fiberduk. Rutt hadde minst skurv og nummersorten mest. Det blei arrangert markdag på feltet på Landvik 2. juli der Tom Roterud fra Bama deltok. Sort Totalavling Storpoteter Småpoteter Knollvekt Ts % Skurv* kg /daa > 40 mm <40 mm Rutt 3242 2942 300 74 21,8 8,0 Berber 2934 2562 372 64 19,7 7,4 Juni 2624 2307 317 60 20,5 7,3 N 97-5-23 2565 2358 207 79 18,7 3,3 Gjødsling 8 kg N 2499 2258 241 69 20,0 6,5 12 kg N 3183 2827 357 69 20,4 6,5 Dekking Plast 2949 2632 318 69 19,7 6,7 Plast + fiberduk 2733 2453 280 69 20,6 6,3 * 1 = mye skurv, 9 = lite skurv Feltet var 1 daa stort, og blei gjødsla med Marihøne 4-1-2, pelletert kyllinggjødsel med 4 % nitrogen. Den ene halvdelen fikk 8 kg N/daa og resten fikk 12 kg N/daa. Hele feltet fikk ekstra kaliumgjødsel i form av kalimagnesia (K-Mg). Feltet blei drilla opp med potetsetter og satt for hånd. Det blei hyppa og vanna samtidig som resten av potetåkeren rundt. Riset blei fjerna 28. juni. Det ble ikke observert tørråte i feltet. Forsøksdata: Feltvert Bioforsk Landvik Gjødsling Setting Plast Fiber Opptak 10.april 10.april- 8.mai Jordart Forgrøde Siltig Eng? Marihøne: 4-1-2, finsand? 200 og 300 kg/daa K-Mg: 40 kg/daa 8.mai- 24.mai 3. juli

49 BÆR Faktadel kort nytt og aktuelt om jordbær. v/ Jan Karstein Henriksen Sorter. Kort oversikt over egenskaper og erfaringer med de 4 mest aktuelle sorter (*) og 4 andre Sorter er satt opp etter tidligste sort øverst og seineste sort nederst. Sort Kort omtale *Honeoye Tidlig og bør drives med fiberduk, åpen plantebestand, svak mot meldogg, sterk mot gråskimmel. Kun på mattekultur, liker dårlig plast. Dårlig smak. Babette (PL98-88) *Polka *Korona Senga Sengana Frida Bounty *Florence Tidligsort aktuell til prøving. 1 dag senere enn Honeoye, større avling, større bær enn Honeoye/Polka særlig 2.bærår, lite meldogg, middels mot råte, sterkere skall og fastere enn Korona, smaken er bare litt bedre enn Honeoye. Sterktvoksende, må gjødsles forsiktig fra våren men sterk gjødsling rett oppi plukking, tåler tidligdriving, får fort små bær i 2-3 bærår, noe svak mot gråskimmel, middels mot meldogg. Meget god smak og ganske faste bær. Spisebær og til kokt syltetøy. Kan hende svak/lite tolerant mot rotnematoder? Topp smak og fine store bær, myk og dårlig bæroverflate, svak for meldogg og øyeflekk, middels mot gråskimmel. Konsum og frysetøy, dårlig til kokt syltetøy. Rask kjøling og rask omsetning. Tåler dårlig varme og regn. Forsiktig tidligdriving - max 1 fiberduk frem til blomstring. Meget svak for rotsnutebiller. På veg ut - andre sorter gir større avling og større bær. Sterk mot mange sykdommer, men meget svak mot gråskimmel. Har best farge. Ekstremt store bær og stor avling. Sorten har skuffet de siste 2 sesonger særlig på grunn av bærkvaliteten. Meget svak mot meldogg på blad og bær. Middels mot gråskimmel, svak mot rotstokkråte og lærråte. Bra ved tidligdriving, har tidlig start og lang høsteperiode. N-gjødsling må være meget forsiktig frem til kartdanning. Brukbar smak, men svakt bærskall. Bærene modner meget ujevnt og dårlig modnede bær er særdeles lite attraktive i korgene. Må kjøles raskt. Kun for indre strøk i sein produksjon. Frisk sort med særdeles god smak, bær har middels fasthet, men mye små bær. Mindre aktuell - bør erstattes av Florence 0-300 m.o.h. og Polka > 300 m.o.h. Meget sein sort. Sein i etablering og sein i bærknoppdanning. Ved kald høst og > 300 m.o.h blir avlingen for dårlig. Helst vårplanting og bør kanskje dekkes med fiberduk om høsten fra 1/9. Store bær, stor avling, sterk mot gråskimmel og meldogg. Vekstkraftig, må vårgjødsles meget forsiktig. Bærene er normalt blanke med bra akseptabel smak. Under kalde fuktige forhold på tyngre jord kan smaken bli dårlig. Svak overvintringsevne og må vinterdekkes.

Viktig nytt - farlige/vanskelige sykdommer og skadedyr i jordbær. Jordbærsvartflekk Svartflekk er funnet også i Agder. De viktigste tips for om mulig å unngå tap og smitte vurderes til følgende: Jordbærsvartflekk overvintrer inni plantens rotstokk og innsmitting på eiendommen skjer normalt med infiserte planter. Sporer er klebrige og har lang levetid på hud, tøy etc. Kjøp bare sertifiserte planter eller bruk av egne nye felt når du skal plante nytt. Vurder å dyppe plantene før utplanting i en løsning med 15 g Signum/10 liter vann (se under midd). Unngå samarbeid med andre om maskiner og plukkere. Midlene Switch og Signum virker både kurativt og forebyggende mot svartflekk og er viktige midler å bruke i gråskimmelbekjempelsen. 1 sprøyting med 100 g Signum/daa i august i planteåret tilrås. Sprøyting hjelpe ikke hvis først smitten bryter ut i varmt fuktig vær. Rød marg. På Sørlandet ble det sommeren og høsten 2006 bekreftet 2 funn av rød marg i Søgne. I 2008 tok Mattilsynet prøver hos de aller fleste større jordbærdyrkere i hele landet. Prøvene i 2008 viste ingen nye funn på Sørlandet. Rød marg er en alvorlig soppsykdom som hovedsaklig smitter med infiserte planter. Den angriper rotsystemet og ødelegger vann- og næringsopptaket i plantene. Smitten kan ligge latent en tid i plantene før den bryter ut. Angrepet blir verst i fuktige partier og søkk i feltet. Sporene fra soppen kan smitte nye planter ved å følge med vannstrømmen eller med fottøy og jordsmitte på redskap. Soppen kan danne hvilsporer med levetid i jord på minst 15 år. Enhver har meldeplikt hvis det er mistanke om sykdommen. Viktige tiltak mot rød marg: Ved funn av rød marg: Smittet jordbærfelt må saneres. Det må ikke dyrkes jordbær på feltet de neste 20 år. Best er å ha gras eller korn på feltet i 15-20 år videre. Hele gården blir lagt med restriksjoner med at det ikke blir lov å selge planter for videre dyrking samt at felt med helling mot naboers jorder eller der elva går opp kan få grensebelter med restriksjoner der det ikke kan dyrkes jordbær. For å unngå sykdommen må en unngå samarbeid med andre om maskiner og plukkere. Vurder plantekvalitet ved nyplanting. Ta/kjøp aldri planter av andre bærprodusenter. Bruk sertifiserte planter eller bruk egne planter fra nye friske morfelt. Sprøyting av jordbærfelt om våren før blomstring eller på høsten med Aliette kan forebygge utbrudd eller hemme utviklingen av sykdommen. Jordbærmidd. Ca 65-70% av feltene har jordbærmidd og bekjempelsen må tas meget alvorlig. Hvis jordbærmiddproblemet er stort på din gard, bør du gjøre følgende: Ved nyplanting bør en vurdere å dyppe plantene i en blanding av 30 ml Mesurol + 15 g Signum/10 liter vann før de plantes ut. Bekjemp minst 1 gang om høsten i nyplanta felt med enten Vertimec eller Mesurol se under. I etablerte felt som skal fortsette, bør en snarest etter avhøsting svi ned bladverk mellom radene. Når dette er dødt, bekjempes 2 ganger med 7-10 dagers mellomrom med å sprøyte med jordbærbom med høgt trykk. Vertimec prioriteres i første sprøyting og Mesurol i andre sprøyting dersom det også er spinnmidd. Opplegget blir da: 1.gang brukes 100 ml DPklebemiddel + 175 ml Vertimec i 150 liter vann/1000 m rad. 2. gang brukes 100 ml DPklebemiddel + 300 ml Mesurol i 150 liter vann/1000 m rad. Hvis det ikke er spinnmidd, brukes Mesuroloppsettet i begge sprøytingene. 30 ml Topas/1000 m rad mot meldogg kan blandes sammen Mesurol. Topas er ikke blandbar med med Vertimec. 50

51 Iris og Gudleif 2 nye jordbærsorter v/jan Karstein Henriksen. Iris (PK 98.204) og Gudleif (PK 98.12) ble plantet 2007 og sammenlignet med Polka og Korona i konvensjonelt felt. De samme sortene inngår i de økologiske utprøvinger. Iris er meget sterk mot meldogg og øyeflekk og er middels mot gråskimmel. Iris dannet svært mange kroner og gav stor avling av små, middels faste, lite velsmakende bær. Gudleif er middels pluss mot meldogg og øyeflekk og ganske bra mot gråskimmel. Gudleif gav middels avling av middels bærstørrelse, og hadde faste bær med middels smak. Disse sortene synes ikke å være aktuell forbedring i forhold til det vi har og høstinga i det konvensjonelle feltet ble derfor stoppet midt i bærsesongen Gudleif testes videre i økologisk dyrking. Resultatene fra økologisk felt blir presentert på fagmøter i mars 2009 samt etter 2.bærår 2009. Avlinger og bæregenskaper i konvensjonelle jordbærsorter 15-20/6 1. bærår 2008. Egenskap Polka Korona Iris Gudleif % salgsvare > 28mm 90 93 88 88 Bærstørrelse gram gj.snitt 16 25 13 16 Kronetall/plante vår 2008 5 5 8 5 Begynnende blomstring 2008 dato 14.05. 14.05. 12.05. 13.05. Meldogg blad 1-9* 1 2 1 1 Fasthet bær 1-9* 6 4 5 6 Smak 1-9* 8 9 5 6 Helhetsinntrykk bær 1-9* 8 7 5 6 *1-9: 9= mest meldogg, faste bær, best smak og best helhetsinntrykk. Forsøksdata. Feltvert Jordart Forgrøde Plantet/plantesystem Søgnejordbær Moldhold. sand Korn 2007, enkeltrad 115-85-115 matte

52 Biologisk bekjempelse av snegler v/ana Solberg Snegler er et økende problem i grønnsaker og bær og det er gjort svært få forsøk om bekjempelse av snegler. Hovedmålet har vært å prøve ut det nye biologiske midlet Nemaslug, og å sammenligne med de aktuelle kjemiske midlene Skipper, Judge og Ferramol. Pga for lav sneglepopulasjon i forsøksperioden er det ikke mulig å ta en konklusjon på virkning av Nemaslug til bekjempelse av snegler enda at det var en tendens til færre snegler ved 2 ganger behandling med Nemaslug (halv dose ved hver behandling) i 2008. Forsøkene har vært i samarbeid med Bioforsk v/ Solveig Haukeland. 2006: Utprøving av biologisk middel mot snegler (Nemaslug) i jordbær under tak 2 stk franske tunneler ble brukt for utprøvingen: En tunnel ble behandlet med standard dose Judge (0,5 g pr kvm) mens den andre tunnelen ble behandlet med 250.000 stk parasitterende nematoder av arten Phasmarhabditis hermaphrodita pr kvm. Produktet Nemaslug (P. hermaphrodita) ble manuelt vannet ut i jordbærraden, mens Judge ble strødd i planteraden. Behandlingene ble gjentatt med 6 ukers mellomrom utover i sesongen. Det var ikke mulig å se forskjell på angrep av snegler mellom de to behandlingene, hverken ved registrering av snegleskader på bærene eller ved telling av snegler fanget i sneglerfeller. Begge midlene syntes å virke like bra i 2006. 2007: Forsøksfelt for utprøving av biologisk middel mot snegler (Nemaslug) i salat Forsøksfeltet ble delt inn i ruter à 10 kvm med 4 ledd: ubehandlet, 250.000 Nemaslug nematoder pr m 2, 2,5 g Ferramol pr m 2 og 0.5 g Judge pr m 2. Det var 5 gjentak i forsøket. Det ble utført to behandlinger, den første ved planting og den andre ca. 4 uker senere. Ferramol og Judge ble strødd jevnt ut for hånd i hele ruten. Ved behandling med Nemaslug ble en pakke à 12 mill løst opp i vann og tynnet ut slik at konsentrasjonen ble 1,2 mill. nematoder pr liter. Det ble vannet slik at ruten fikk 100 ml/plante. Ved høsting av plantene (ca. 8 uker fra planting) ble det registrert for snegler under eller i planten. Det totale antall snegler per rute ble registrert. Det ble registrert 10 tilfeldige planter pr forsøksrute. I tillegg ble det satt ut 6 stk sneglerfeller, i og i umiddelbar nærhet av forsøksfeltet, for registrering av sneglepopulasjonen. Sneglefellene ble registrer med 1 uke mellomrom. Det ble ikke funnet snegler under fellene på noe av forsøkets tidspunkt. Det ble funnet 1 stk snegle i en forsøksrute som var ubehandlet. Pga for lav sneglepopulasjon i løpet av forsøkstiden var det ikke mulig å ta en konklusjon på virkning av Nemaslug til bekjempelse av snegler i 2007. 2008: Forsøksfelt for utprøving av biologisk middel mot snegler (Nemaslug) i salat Forsøket var en videreføring av forsøksopplegg i 2007. Forsøksfeltet ble delt inn i ruter à 25 kvm med 5 ledd og 5 gjentak. i forsøket. Det ble utført to behandlinger, den første ved planting og den andre ca. 4 uker senere. Ved høsting, ca. 8 uker fra planting, ble det registrert for snegler under eller i planten. Det totale antall snegler per rute ble registrert. Det ble registrert 10 tilfeldige planter pr forsøksrute. I tillegg ble det satt ut 6 stk sneglerfeller, i og i umiddelbar nærhet av forsøksfeltet, for registrering av sneglepopulasjonen. Sneglefellene ble registrer med 1 uke mellomrom.

Gjennomsnitt snegler per rute 53 Forsøksplan: Ledd Preparat Virksomt stoff Dose pr kvm Dose / 25kvm rute 1 Ubehandlet --- --- --- 2 Nemaslug Phasmarhabditis hermaphrodita 300 000 8 mill p/rute p/behandling 3 Ferramol Jernfosfat 2,5 g 63 g p/rute p/behandling 4 Judge Tiodikarb 0.5 g 13 g p/rute p/behandling 5 Nemaslug Phasmarhabditis hermaphrodita 150 000 (x 2) 4 mill p/rute p/behandling Det ble ikke funnet snegler under fellene på noe av forsøkets tidspunkt. Resultatene fra forsøket (diagram 1) viser at det ikke var signifikant forskjell mellom de ulike behandlingene enda at det var en tendens til færre snegler ved 2 ganger behandling med Nemaslug (halv dose ved hver behandling). Åkersnegl i salat 2008 3 2,5 2 1,5 1 0,5 control nemaslug ferramol judge nemaslug halv 0 Behandlinger Diagram 1. Antall snegler funnet i salat ved ulike behandlinger DITT LOKALE ALTERNATIV Kortreist og lokal mat Kåret til Norges beste pølser i NM 2008 4790 Lillesand, Tlf.; 37 27 02 28 www.slaktereide.no

54 Effekt av bladgjødsling på bærkvalitet v/ana Solberg Det ble etablert forsøksfelt for å teste hvordan næringsstoffer i ulike bladgjødslingsmidler påvirker jordbærkvaliteten ved høsting og etter 5 dagers lagring (fasthet, glans, skade, holdbarhet og smak), samt å vurdere lagringsevne, næringsstoffinnhold i blad, melduggangrep og plantenes overvintringsevne. Konklusjonen er at det er viktig å ta bladanalyser rett før begynnende blomstring og helst også en gang etter høsting for evt. korrigering. Bladgjødsling med Bortrac om våren og høsten, i tillegg til Zintrac om høsten er også å anbefale. Forsøksplan: I forsøket ble det brukt 1 fransk tunnel med 5 enkelte rader, der hver rad var et ledd. Det ble gjort 3 gjentak for hver behandling. Rad 1: Vår: 1 X Bortrac 10 ml/5 l vann Høst: 1 X Bortrac 10 ml/5 l vann 1 X Zintrac 5 ml/5 l vann 3 X Calcinit 50 g/5 l vann 3 X Superba 50 g/5 l vann Rad 2: Vår: 1 X Bortrac 10 ml/5 l vann Høst: 1 X Bortrac 10 ml/5 l vann 3 X Stopit 3 X Krista-K Plus 50 g/5 l vann Rad 3: Vår: Ingen Behandling Høst: Ingen behandling Rad 4: Vår: 1 X Bortac 10 ml/5 l vann Høst: 1 X Bortrac 10 ml/5 l vann 3 X Krista-K Plus 50 g/5 l vann 1 X Zintrac 5 ml/5 l vann Rad 5: Vår: 1 X Bortrac 10 ml/5 l vann Høst: 1 X Bortrac 10 ml/5 l vann 1 X Zintrac 5 ml/5 l vann 1 X Zintrac 5 ml/5 l vann 3 X Seniphos 50 ml/5 l vann Tidspunkt for behandling: Bortrac og Zintrac: Før blomstring om våren og 4-6 uker etter høsting. Stopit, Seniphos, Calsinit, Rød Superba og Krista K: En gang i uke fra kartdannelse til en uke før høsting, totalt 3 ganger. Prosedyre for registrering av plante- og bærkvalitet og produktenes lagringsevne: 3 korger med bær fra hver ledd ble veid ved innhøsting og bærstørrelse registret. Sukkerinnhold ble avlest med refraktormeter. Bærenes fasthet ble registrert (kolbe med 1 l bær og 1 kg vektbelastning på toppen av bærene ble stående i 1 t). Bærene ble lagret ved 2-4 o C i 3 dager etterfulgt av lagring ved 15 o C i 2 dager. Følgende ble registrert etter lagring: Vekttap, glans, skader og friskhet på hamsen. Innhold av næringsstoffer i blad ble registrert ved å ta bladprøver fra hver behandling første uke i høstingsperioden og 2 uker etter avsluttet høstbehandling. Mjøldoggangrep og sviskader ble registrert for hver behandling og ble gradert i tall fra 1 til 9, der 9 er størst skade. Overvintringsevnen ble registrert ved å telle antall plantekroner etterfølgende vår.

55 Resultater av bladgjødslingsforsøket: Det ble ikke registrert sviskader på ingen av behandlingene. Ingen forskjell i refraktormeterverdier mellom behandlingene. Flere misdannet bær ved høsting i behandlingen 3 (ingen bladgjødsling). Ingen forskjeller på lagringsevnen for de ulikke behandlinger. Rad 3 (ingen behandling) hadde større angrep av mjøldogg. Bedre overvintring i rad 4, etterfulgt av rad 5. Dårligste overvintring i rad 3. Innhold av næringsstoffer i blad, tendenser: N: Ingen statistisk forskjell B: Lavest innhold i rad 3 P: Ingen statistisk forskjell S: Ingen statistisk forskjell K: Lavest innhold i rad 3 og 5 Mn: Ingen statistisk forskjell Mg: Ingen statistisk forskjell Zn: S tørst innhold i rad 5 Ca: Størst innhold i rad 2 etterfulgt av rad 5, likt i rad 1, 3 og 4 En generalisert konklusjon som kan tas fra dette forsøket er at ved en god balansert gjødsling gjennom dryppvanningssystemet vil det gjerne være en fordel å: Ta bladanalyse rett før begynnende blomstring og helst også en gang etter høsting. Bladgjødsle med Bortrac (bor) en gang om våren og en gang etter høsting. Bladgjødsle med Stopit (kalsium) flere gangen om våren, spesielt i kjølige perioder. Bladgjødsle med Zintrac (zink) en gang om høsten. Passe på at det er god tilgang på kalium enten i gjødselvannet eller ved bladgjødsling.

Bruk av Nemasys H i dryppvanningsanlegg v/ana Solberg Det ble etablert forsøksfelt i jordbær på friland i 2006 og i tunnel i 2007. Begge feltene var sterk infisert med rotsnutebille. Resultatene viser at for å oppnå en god resultat må alle filter i gjødselinjektor fjernes og det må røres kontinuerlig i stamløsningen mens utvanningen pågår. Radlengde på rett over 100 m ga en reduksjon på 25% i antall nematoder i dryppet uten at dette ga utslagg på antall infiserte larver. Forsøksopplegget var i samarbeid med Bioforsk v/solveig Haukeland. Forsøksfelt i jordbær på friland 2006 Våren 2006 ble det etablert et forsøksfelt i et jordbærfelt på friland der det var sterkt angrepet av rotsnutebillelarver. Formålet var å undersøke om det gir god resultat å vanne nematodene gjennom dryppvanningssystemet, om konsentrasjon av nematoder i vanningsløsningen er avhengig av lengde på dryppslangen og om rotsnutebillelarvene ble infisert. Det var 3 ledd i forsøket: Ubehandlet, manuell vanning av nematoder (Nemasys H) etter skåring av plasten og automatisk vanning av nematoder (Nemasys H) i dryppslange via Dosatron. Feltet ble behandlet 2 ganger med standard dose og væskemengde på ca. 1 dl per plante med 1 uke mellomrom. Det ble tatt prøver fra bruksløsningen direkte fra dryppslangen i bruksløsningen og ved 0 m, ved 18 m, 45 m og 107 m. Antall larver ble registrert ca. 4 uker etter siste behandling og de ble sendt til laboratoriet for å undersøke om de var smittet med nematoder. Ubehandlet felt var referanse. 56 Bilde 1. Jordbærfelt angrepet av rotsnutebille (Foto: A. Solberg, Forsøksringen Agder) Resultatene fra forsøket viser at ved en rad lengde på 45 m vil konsentrasjonen av nematoder i dryppet tilsvare det samme konsentrasjon som i bruksløsningen. Ved en radlengde på 107 m var konsentrasjonen av nematodene omtrent 75% av i bruksløsningen. Det var ikke forskjell i prosentvis antall infiserte larver med de to ulikke tilførselsmetodene. Ved manuell vanning var 94,68 % av larvene smittet, mens ved vanning via dryppslangen var 93,16 % av larvene smittet med nematoder. Forsøket viser at i jordbærfelt som er infisert med larver av rotsnutebille kan behandling med nematoder via dryppvanningsanlegget anbefales. Dette forutsetter at alle slags filter i gjødselinjektoren blir fjernet og at lengde på planteraden ikke overstiger 100 m. Forsøksfelt i jordbær dyrket i tunnel - 2007

I 2007 ble det applisert Nemasys H gjennom Dosatron gjødslingsinjektor og trykkregulerte dryppslange med 30 cm dryppavstand mot larver av rotsnutebille som hadde overvintret fra 2006. Det var 3 gjentak og 3 ledd i forsøket: Ubehandlet, Nemasys H enkel dose (25 000 nematoder pr plante) og Nemasys H, dobbel dose (50 000 pr plante). Feltet ble behandlet med standard væskemengde på ca. 1 dl per plante. Det ble behandlet 2 ganger med 1 uke mellomrom (uke 14 og 15). Et forsøksrute tilsvarte en planterad à 50 m. I hver rad ble det tatt prøver av vanningsløsningen på 3 punkter: A, B og C. Punkt A var plassert 1 m fra radens begynnelse, punkt B var plassert 25 m inn i raden og punkt C var plassert 49 m inn i raden. Det ble tatt 3 prøver fra hver av de nevnte punktene i raden: Ved start av vanningen (1), midt i vanningen (2) og ved slutt av vanningen (3). Det ble tatt prøver av vanningsløsningen ved behandling (uke 14 og 15). Det ble ikke tatt prøver av vanningsløsningen på ubehandlete ruter. For hver dato ble det tatt 54 prøver av vanningsløsningen som kom ut i drypp, totalt 108 prøver. Prøvene ble tatt på små plastbeger som ble satt inn i merkede plastposer. Prøvene ble sendt til analyse for telling av nematoder til Bioforsk Plantevernet, ved Solveig Haukeland. Formålet med forsøket var å undersøke hvordan konsentrasjonen av nematoder i dryppet forandret seg med vanningstid og lengde på planteraden. 57 Bilde 2. Prøvetaking av bruksløsningen fra dryppet (Foto: A. Solberg, Forsøksringen Agder) Resultater fra forsøket viser at: Konsentrasjonen av nematoder i dryppet var stabil ved en radlengde på 50 m på en bestemt tidspunkt av behandlingen. Konsentrasjonen av nematoder i et bestemt drypp var ujevnt. Det var færre nematoder ved begynnelse av behandlingen enn mot slutten. Dette betyr i praksis at en bør la vanningsanlegget stå på litt lengre, etter at stamløsningen med nematodene er brukt opp, slik at en får ut riktig mengde nematoder. Rent praktisk fungerte utvanningen av nematodene ved bruk av Dosatron: nematodene som kom ut i drypp var levedyktige og infiserte rotsnutebillelarvene. Viktig med god omrøring hele tiden mens vanningen med nematoder står på da de har en tendens til å synke til bunns i blandingskaret. Alle filtre tilknyttet gjødselinjektoren må fjernes i forbindelse med behandlingen.

58 Havre mot rotnematoder i jordbær Forsøksringen Agder/Bioforsk Plantehelse v/ Jan Karstein Henriksen FAg Flere års vekstskifte med havre reduserer mengden nålnematoder i jorda, men. kan opprettholde eller øke mengden av rotsårnematoder og andre nematoder. Dyrking av enkelte havresorter og godt ugrasrenhold har tidligere vist effektiv sanering av nematoden Longidorus elongatus. Vi vet derimot lite om hvordan dagens markedssorter av havre påvirker nematodemengden. Feltet følges opp med jordprøver vår og høst for å sjekke nematodeutviklingen, men bare høstprøvene presenteres. På lettere jord tåles lite nematoder før det blir vekstproblemer i jordbær og øvre grense før planting er ca 3 nålnematoder/250 g jord. På tyngre jord tåles noe mer nematoder før det blir vekstproblemer. Nålnematoder ser ut til å kunne leve i minst 4 år og 4 5 års brakk/riktig vekstskifte er derfor nødvendig for å sanere jorda. Havre har gitt kraftig reduksjon i mengden nålnematoder i begge felt, men nematodenivået er enda på grensen til at ny jordbærplanting er tilrådelig i 2009. Rotsårnematoder kan også gi problem i flere vekster. Havre har gitt økning i/opprettholdt mengden rotsårnematoder, stubbrotnematoder og stuntnematoder. Grensen for skade av rotsårnematoder er betydelig høgere enn for nålnematoder, men ikke godt nok utprøvd og kjent. Foreløpig er det ukjent hvilken betydning andre nematoder har i jordbærdyrkinga. Nematodetall/250 g jord ved vekstskifte med havre 2005-2008 hos Kristen Steinsland. Tidspunkt Vekst i året Nålnematode L. elongatus Nålnematode L. elongatus Rotsårnematoder Pratylencus sp. A +B (lett jord) C (tyngre jord) A+B+C (gj.snitt) Høst 2004 Oppstart 20 69 147 Høst 2005 Biri havre 6 58 Ikke målt Høst 2006 Biri havre 5 53 79 Høst 2007 Biri havre 7 0 236 Høst 2008 Hurdal havre 2 5 116 Feltdata Kristen Steinsland, Vennesla: Jordbærfelt pløyd ned i august 2004 med nålnematoden Longidorus elongatus. Prøve er tatt på faste steder på 4m2. Jord på A og B er moldfattig sandjord, sted C er moldholdig siltrik sandjord. Hurdal havre sådd 22/4-2008. Kalkingsmiddel Skjellsand Siktet skjellsand garantert fri for stein, singel og store skjell. Kalkverdi 1-5 år 30-34, Mg ca. 0.8%. Pris: På kai Øye/Agnefest kr 280,- per tonn Levert inntil 50 km kr 320,- per tonn Ferdig spredd kr 350,- tonn per tonn v/helge Birkeland, Lyngdal, tlf. 38340032, og Henning Kolnes, Lista, tlf. 91146586 Rimelig transport over lengre avstand kan ordnes, samt gratis leie av Bredal spredevogn. Andreas Mygland, Mygland, 4480 Kvinesdal, tlf. 38355114, 91107163

59

60 FRUKT Faktastoff frukt v/wenche Rundsag Høgetveit Antall trær pr. dekar med ulike planteavstander Avstand mellom Radavstand i meter trær i raden 2,5 3 3,5 4 4,5 1,5 266 222 190 167 148 1,75 228 190 163 127 127 2,0 200 167 143 125 111 2,25 177 148 127 111 99 2,5 160 133 114 100 89 Behov for bier og pollentrær. Fra Gustav Redalen. Steinfrukt Kjernefrukt Antall daa per bikube 2 7 Avstand til pollentrær som står i hele rader 12-15 m 25-30 m Avstand til pollentrær som står enkeltvis 8-10 m 12-15 m Prosentandel av pollentrær ved bruk av enkeltvis pollentrær 15-20% 10-12% Ved bruk av pollensorter i hele rader bør det i steinfrukt være maksimalt tre rader av hver enkelt sort. Ved dyrking i værverntunnel må det være pollentrær inne i samme tunnel, og 1 bikube i midten av hver tunnel. Selv om anbefalingen i for eksempel steinfrukt i tabellen går på 1 bikube/2 dekar, så kan det være en fordel med flere kuber, for eksempel 1 kube/dekar. Ved dårlige værforhold under blomstring, vil en med oppholdsdager få dobbel effekt av pollineringen, med flere bier ute i feltet, og dermed bedre ansetning. Anbefalt sortsvalg til søtkirsebær moreller. Grunnstamme Giselal 5. Rangert e. ModnTid Avling Frukt Frukt- Sjøl- Pollen- Smak Anbefalt modn.tid +/- Van -vekt fasthet fertil sort Ulster -3 Middels 7,7 Fast Nei Van, God (?) Regina Techlovan -3/+1 Høy 10,1 Fast Nei Lapins GOD Bør prøves Van 0 Svært høy 8,1 Fast Nei Ulster, God Ja Lapins Lapins +9 Svært høy 8,1 Fast Ja SF God Ja Kordia +13 Høy 8,7 Fast Nei Regina? Prøvesort Regina +16 Høy 8,9 Svært fast Nei Ulster? Prøvesort Sweetheart +22 Høy 8,6 Svært fast Ja SF? Prøvesort Merk: Lapins er den sorten som er årviss, og som gir mest stabile avlinger. I områder der en er utsatt for frostskade, må en hovedsakelig plante Lapins. Dersom en ønsker å plante noen av prøvesortene, må det gjøres i begrenset omfang. Tidligsorter:Merchant, Moreau og Burlat. Værvern: Søtkirsebær skal dyrkes under værvern, i form av tunnel eller regntak. Plasten skal stå oppe hele vekstsesongen fra før blomstring til medio september.

61 Registrering av kirsebærfluge Bioforsk Vest Ullensvang v/gunnhild Jaastad, Forsøksringen Agder v/wenche Rundsag Høgetveit Det er i 2008 gjort registreringar ved hjelp av gule limefeller med og utan luktkapsel. Målet er å halde oppsikt med populasjonsstorleik og utbreiing, og undersøkje om luktstoff saman med gule feller aukar fangst av fluger. Registreringane vart gjennomført i Agder, Lier, Telemark og Ullensvang. Resultat frå i år og tidlegare år tyder på at feller med lukt IKKJE fanger meir enn feller åleine. Registrering av kirsebærfluge I 3 felt på Agder vart det hengt ut 5 feller med luktkapsel (TMC-card) og 5 feller utan. Fellene vart sjekka ein gong i veka, og samstundes vart utvikling av bæra registrert. Opplegget er finansiert av VIPS (handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidlar). Konklusjon/diskusjon Denne typen registreringar er svært nyttige for å ha oversikt over populasjonsstorleik og utbreiing i dei aktuelle søtkirsebær områda. I tillegg er registreringane nyttige for å kunne varsle når eventuelle tiltak bør setjast inn. Resultat frå i år og frå tidlegare år tyder på at feller med lukt ikkje fangar meir enn feller åleine. Kanskje bør luktstoff frå andre leverandørar prøvast ut til neste år.

62 Fjerning av råtesoppsmitte i moreller Bioforsk Vest Ullensvang v/jorunn Børve, Forsøksringen Agder v/wenche Rundsag Høgetveit Formålet med forsøket var å finne ut om det går an å redusere smittepresset av råtesopper i moreller under tunnel ved å gå over felta og fjerne råtesmitte 4 uker og 6 uker før høsting. Sesongen 2008 hadde lite råteproblemer, en kan derfor ikke gi et godt nok svar på hvilket tidspunkt som er best å fjerne råtesoppsmitte på, og hvor godt tiltak dette er. Vi vet fra før at dette virker, men har ikke erfaringer fra tunnel og usprøyta trær. Resultat og diskusjon. Tunnelene var dekket med plast fra før blomstring. Det var ikke mumier eller andre synlige tegn på soppsmitte i trea. Ingen trær var sprøytet mot sopp. Det ble fjernet råtesoppsmitte 4 uker før høsting og 6 uker før høsting. I 2008 var råteproblemet lite, og det var en mye tørrere værtype enn i 2007. Det vil si at vi fikk ikke store utslag av å fjerne råtesopp, da ubehandla ledd også hadde lite råte. Gjennomsnitt råtning i 2 felt på ubehandla ledd var ca 2,1 %. (felt 1: 3,5%; felt 2:0,8%). Det var allikevel en nedgang i råtning på alle ledd der det var fjernet råtesoppsmitte. Det er ikke mulig ut fra forsøket i 2008 å si noe om det er 4 eller 6 uker før høsting som er det beste tidspunktet for å fjerne råtesoppsmitte. Tidsforbruk En del av forsøket var å registrere tidsforbruk på ulike operasjoner. Følgende er gjennomsnittstall: Avling: 6,1 kg/tre (Variasjon; 3,7 kg-8,3 kg) Fjerne råtesoppsmitte: Det tar 3 min og 22 sekunder å fjerne råtesoppsmitte på ett tre. 125 trær/dekar; 7 t og 1 min. 150 trær/dekar; 8 t og 25 min. Høstekapasitet: 499 gram/min; 29,95 kg/time Sortering: 778 gram/min; 46,69 kg/time. Fullstendig rapport fra dette forsøket kommer fra Bioforsk Ullensvang i løpet av våren.

63