Skolens arbeid med læringsmiljøet

Skolens arbeid med læringsmiljøet - -de praktiske grepene Regelsamling 24/10 2013 v/inger Bergkastet

Mitt bidrag Forankret i forskning og mine erfaringer Behov for bakteppe; hvilket og hvordan arbeide med det? Hvilke skyggefaktorer må identifiseres og arbeides med?

Du trenger ikke å være dårlig for å bli bedre.. K.Halvorsen

Formiddagen, hva forventer vi? Mål: Ledelsen skal få konkrete ideer til hvordan best mulig skape og vedlikeholde et trygt læringsmiljø på skolen. Hva skal til for at du kl 14.00 tenker: Dette har vært en nyttig formiddag? Reflektere individuelt Diskuter i gruppe Oppsummering i plenum Think-pair-share

Mål: Å skape og vedlikeholde en læringskultur der både elever og lærere; 1. føler seg trygge 2. kan bruke tid på læring læringsfremmende timer

Hva fremmer god læringskultur? Ansvarlig og pedagogisk involvert ledelse Lærere med høye forventninger til hva elever kan prestere Trygt forutsigbart skolemiljø Målrettet fokus på elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter Jevnlig oppfølging av elevenes kunnskapsutvikling Skaalvik/Skaalvik 2005, Klette 2003

Skolekultur Skolekultur kan oversettes til et begrep om hvordan skoleleder, lærere og stab fungerer som en enhet, om de trekker i samme retning og om de levendegjør skolens overordnede verdier gjennom møtene med elevene i det daglige arbeidet. Bakken og Danielsen 2011 Rutter 2009

Klasseledelse Undervisningsledelse Den gode timen godt læringsmiljø effektivt læringsutbytte Kommunikasjon og relasjon

SYSTEMATISK, VERDIBASERT ARBEID GIR RESULTATER EN LÆRER arbeider systematisk = BRA LÆRERTEAMET arbeider systematisk= BEDRE SKOLEN arbeider systematisk= BEST

INSIDE THE BLACK BOX Bakgrunnen for et internasjonalt fokus: Forskningsprosjektet Assessment Reform Group (ARG) Elevenes læringsutbytte kan kun forbedres ved hjelp av endringer som gjøres av lærere og elever i klasserommet (Black og William 1998: 19 oversatt Trude Slemmen)

Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte? Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag. Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev (Nordenbo mfl. 2008)

Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. 2009: Visible learning) Hattie bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 millioner elever 27.10.2013

Enkeltfaktorers effekt på læring (Hattie) Egenvurdering ( 1.44). Microteaching, standarder (0,88) Lærerens struktur og formidling av forventning (0,80) Håndtering av elevens atferd i undervisningen (0,80) Tilbakemeldinger ( 0.73) Lærer-elev-relasjon ( 0.72) Vise eksempler på gode prestasjoner (0.57)

Lekser (0.29) Nivådelte grupper ( 0.12) Åpen vs. lukket romløsning ( 0.01) Skolebytte ( -0.34)

Hva er et godt læringsmiljø? (Nordahl) Relasjon lærer/elev Vennskap Lærers ledelse av klasser og undervisningsforløp Normer og regler Elevsyn og forventninger til læring Det fysiske miljøet Samarbeid mellom hjem og skole

Relasjoner og problematferd Elevenes opplevelse av relasjonen til læreren synes å være den enkeltfaktoren i skolen som har sterkest sammenheng med omfanget av lærings- og undervisningshemmende atferd. T.Nordahl

Skolverkets utvärdering hva har effekt mot mobbning?mars-11 Hva skal til for å lykkes: Systematikk Hele skolen involveres Elevene deltar Positivt skoleklima A. Hjelm VOKSNE SKAPER VENNSKAP u.dir.

Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Godt læringsmiljø

En vanlig klasse.et vanlig personale? 1-5% 10-15% 80%

Skolens oppgave Formidle forventninger Mål, rammer Synliggjøre støtte Kommunikasjon, relasjon, strukturer

Lærere og elever trenger ulik grad av støtte

Ledelsens oppgave bør være å legge til rette for at lærerne kan fungere og utvikle seg best mulig T. Nordahl

Behov for pedagogisk ledelse Tett på i alle faser fra ansettelser til oppfølging -sette av tid årshjul Sikre kortest mulig avstand mellom ledelse og lærere for å øke kvalitet, motivasjon og ansvar hos den enkelte lærer

Rammer Bygge legitimitet vi må kunne Identifiser skyggefaktorer. Arbeid med hver og en av dem i team og på fellestid Plan (årshjul) for systematisk refleksjon over praksis -individuelt og på team

Skyggefaktorer Trenger større repertoar for tydeligere i undervisnings-/ klasseledelse og kommunikasjon i klasserommet Foreldresamarbeid Håndtering av uønsket atferd elever med mest utfordrende atferd OBS leders modellering Ulik oppfatning av praksis/skolens visjon/den gode timen Utrygg relasjon til leder/kolleger Lav motivasjon for endring/veiledning

Bakteppe Skolen utarbeider dokumentet Den gode timen Team- og fellestid benyttes til å fylle den gode timen med innhold (NB: alle tre dimensjoner.) Teamdialogen. Den gode timen er et dynamisk dokument Et godt verktøy for å skape en mest mulig felles forståelse for god praksis

Læringsøkt 4-7 sekunder 4-7 minutter startaktivitet introduksjon aktivitet 1 og 2 Oppsummering faglig/sosialt avslutning Timer bør ligne på hverandre, forutsigbarhet øker læringsutbytte T Nordal

Læringsøkt; 3 dimensjoner i alle sirkler 4-7 sekunder 4-7 minutter startaktivitet introduksjon aktivitet 1 og 2 Oppsummering faglig/sosialt avslutning Timer bør ligne på hverandre, forutsigbarhet øker læringsutbytte T Nordal

Sjekkliste Den gode timen Hvordan ser ledelse/plangruppe for seg Den gode timen? Er alle tre dimensjoner ivaretatt? Er det satt av tid til refleksjon og evt forbedringer?

Relasjon; Kjennetegn Hilse Bruke navn RELASJON Reflektert korrigering Blikk for den enkelte

Elevenes opplevelse av den voksnes støtte er avgjørende for voksnes innflytelse på eleven

Gode beskjeder Det verktøyet du bruker mest! Samle oppmerksomhet Gi instrukser Informasjon Når noen må hjelpes tilbake på sporet Det gis et sted mellom 35 og 70 beskjeder i halvtimen i et klasserom.

STARTERE 2-5 minutter Alle skal mestre Sette elever i læringsmodus Innlede til aktivitet/mål Motivasjonsfremmende Samlende for gruppa og lærende

En starter kan være: Bingo bokstaver, tall figurer Hvem skal ut? Ordskyer Påstand: høna kom før egget Enig eller uenig? Tegneserie mangler et bilde hva skjer i bildet som mangler? Regnestykker (vis utregning) Finn mønster, tallrekke Tell figurer i bilder Bruk hverdagen, aviser, nyhetsklipp på NRK Youtube Musikk med oppgave Let etter ord Quiz Et ord: hva tenker du på?

Tenåringshjernen Nesten voksen eller nesten barn? Ombyggingsarbeid pågår, en del besvær må påregnes! Resonere, tenke logisk, se konsekvenser, hemme impulser, Planlegge, strukturere (Lisbeth Iglum Rønhovde 2011, Og noen går det trill rundt for )

Gode beskjeder øker mestring, minsker avmakt Sikre oppmerksomhet Gi gjøre -beskjeder (teddybjørnregelen) Unngå spørsmål i beskjeder Formuler deg kort og enkelt Vær vennlig og bestemt Det første først, det siste sist Begrense antallet beskjeder i beskjeden Tid til fordøyelse korrigering med empati

Korrigering av Henrik Pass på farten i ankomsten Ikke vær sur ikke sammenligne med andre i klassen Generelt: Ikke ultimatum Match rosen til innsatsen Bevegelse i klasserommet eller bruke blikk? Resten av klassen vil se på det som empati og bli tryggere

Dempende tiltak Unngå advarsler ( da ringer jeg hjem ) (nå må vi tenke litt på hva vi skal gjøre dette er alvorlig husk å følge opp!) Unngå å sammenligne med andre ( se, hele klassen jobber ) (gi pause der og da, arbeidsamnesti, elevsamtale etterpå) Unngå å trekke frem egne følelser ( nå ble jeg skuffet dette er jeg lei av ) (dette ble en lei/vanskelig situasjon) Unngå konfrontasjoner ( hva gjør du her nå? ) (mild, naiv: hva har skjedd?) Unngå å fordele skyld ( nå må du si unnskyld ) (Her er det flere som er fortvila nå ) Unngå å trekke deg selv inn når du ikke har relasjon til eleven ( nå vil jeg at du setter deg ned ) ( det er lurt å sette seg nå, fint om du setter deg )

Prøv heller: Startsetninger inn i vanskelige situasjoner: Hva har skjedd Oj, dette ble ikke lett Nå ser jeg det er mange som trenger en pause Trenger du tid? Bekrefte emosjoner fremfor å snakke om situasjonen: Nå ser jeg du er lei deg, Nå ser jeg du er frustrert Gi pause: dette finner vi ut av senere, trenger du litt tid Spørsmål fremfor forklaringer: hva har skjedd? Oversett voldsomme utspill/følelser: ÅÅÅ, Det er så urettferdig! svar: Jeg skjønner dette er vanskelig Alltid rolig stemme, rolig kroppsspråk og rolig fart inn i alle type situasjoner

Å oversette atferd Negativ atferd Slutt å skrike Slutt å mase Ikke forlat skolegården Ikke lek med maten Ikke sitt og heng Ikke vær uforskammet Positiv oppfordring Snakk lavt (modeller og hvisk selv) Spør pent (gi et eksempel og smil) Bli her i skolegården (vennlig og bestemt) Spis ordentlig (vennlig og bestemt) Rett deg opp (smil og vis med kroppen) Vær hyggelig (smil og si det vennlig) aldri med et snev av ironi og negativitet

Selvkontroll forbered deg på egne nederlag og situasjonsbestemthet i møte med enkeltelever Hvordan reagerer du utenpå? Inni? Hva kan du gjøre neste gang?

Positiv kommunikasjon Læreren er et forbilde Ha bevissthet rundt kommunikasjon; verbal og nonverbal Læreren har muligheter til å modellere en inkluderende væremåte gjennom god klasseledelse.

Betydningen av voksen barn relasjoner i skolen (Drugli 2012) Kvaliteten på relasjon mellom barn og voksen påvirker også samspill og relasjoner mellom barna. Barn følger nøye med på hvordan de voksne forholder seg til andre barn dette påvirker hvordan de selv forholder seg til disse barna. Denne observasjonen har større effekt på hvordan barna oppfatter et barn enn for eksempel barnets negative atferd. De bruker de voksne som en referanse

Hvordan merker dere at en lærer ikke liker en elev? (Gruppeintervju av elever - Drugli 2012) Behandler eleven urettferdig Er sur på eleven uansett om hun/han ikke har gjort noe galt Hører det på stemmen, ser det på blikket eller kroppen Gir ikke trøst, gir ikke ros Går ikke bort og hjelper eleven Ser oppgitt ut Kjefter, er sint Lasse Dahl 46

Gode beskjeder Ryddighet/Oversikt over fysisk miljø/lekser Oppstart av timen Overgangssituasjoner Avslutning av timer Forberedelse til økter med løsere struktur

Formidle forventninger Synliggjøre støtte

KLASSELEDELSE KJENNETEGN

FORVENTNING KJENNETEGN

SAMVÆR ut etter timen FORVENTNING KJENNETEGN

Hvordan inkludere hverandre? Tar to skritt tilbake hvis noen står utenfor ringen. Skifter tema eller sier heller noe positivt hvis noen sier noe stygt om andre. Sier ikke noe stygt for så å si tulla etterpå. Unngår ikke andre bevisst.

Hvordan inkludere hverandre? Gjør plass ved kantinebordet dersom det er plass og mulig. Lar alle delta i samtalen og baksnakker ikke andre. Inkluderer andre uansett hvilket forhold vi har til hverandre.

God klasseledelse reduserer: Usikkerhet Elever som utfordrer lærerens lederskap Mistillit hjem/skole Negativitet Utestenging/mobbing VERKTØY: Mer proakive Mindre reaktive

Foreldresamarbeid Viktig å huske på at ansvaret for samarbeidet ligger på skolen/læreren Informasjon til foreldre: 3-1 regelen: for hver utfordring/reglebrudd som informeres om til foreldrene må lærer presentere 2-3 tiltak skolen har valgt for å møte utfordringen «Det er viktigere å ha relasjon enn å ha rett» Catch the child being good og ring hjem!

Utarbeidelse av klasseregler Hvilke klasseregler ønsker vi at elevene skal mestre? 1. Hvordan ønsker jeg at den optimale læringssituasjon skal være? 2. Hvilken atferd ønsker jeg at elevene skal vise mot hverandre og mot lærerne? Lærerne reflekterer individuelt og i team skriftliggjør innspillene

Elevinnspill til klassereglene Elevene besvarer to spørsmål (skriftlig): 1. Hva er viktig for at jeg skal oppleve det trygt på skolen og i klassen? 2. Hva skal til for at jeg skal lære mest mulig? Det er viktig at elevene kan se spor etter sine innspill i klassens nye regler Utarbeid 3-6 klasseregler som er knyttet opp mot sosialt samvær, arbeidsro og orden

Modell for strukturen i miljøene (S. Størksen, Senter for atferdsforskning) Periferien Gråsonen Kjernen

På hvilke områder trenger vi regler? Når vi er sammen i klasserommet Når vi spiser I garderoben I leksetiden/studietiden I friminuttene /På tur

1. Vi skal si hyggelige ting til hverandre 2. Vi følger beskjed fra voksne 3. Vi skal ha matro 4. Vi skal holde orden

Slik vil vi ha det Komme presis til timene Vi skal ha arbeidsro Følg beskjeder fra lærerne Hold god orden Vis respekt for hverandre

Positivt formulerte regler Negativt formulert Ikke gå rundt i rommet når vi spiser Ikke prat høyt eller rop Det er ikke lov til å gå fra bordet før de voksne har sagt fra Ikke plag eller snakk stygt til andre Positivt formulert Vi sitter rolig på plassene når vi spiser Vi snakker med lav stemme Vi kan gå fra plassen når de voksne gir beskjed om det Vi snakker hyggelig til de andre

Utarbeid TIPSPLAKATER eller kriterier sammen med elevene Elevene besvarer skriftlig eller muntlig: Hva må vi huske på for å følge reglene vi har laget?

Tipsplakat 6 Det skal være trygt for alle å snakke i klassen Tenk på ansiktsutrykket ditt og kroppspråket ditt Dersom du er uenig trenger du ikke å vise det Dersom du er enig vis det ved å smile eller nikke Oppmuntre andre til å snakke Ikke hvisk med sidemannen når andre snakker La være å himle med øynene Har du ikke noe hyggelig å si, ti stille Du må ikke være venner med alle, men du skal være hyggelig

Tipsplakat for nettvett Hvordan kan jeg bidra til at dagen/kvelden til de rundt meg blir hyggelig? - Tenk først, skriv etterpå. - Les meldingen før du sender den. - Skriv hyggelige ting. - Ikke send bilder av noen som ikke ønsker det.

Tipsplakat for Facebook: sier hei eller hva skjera? på chatten til noen man ikke snakker med så ofte. inviterer venner til å treffes. legger igjen hyggelige meldinger i innboks, på veggen eller chatten. tenker hva ville jeg følt om noen skrev dette til meg? før man skriver til noen.

å hjelpe Læreren er alltid ute etter meg

Regler bør ses på som ferdigheter som lærerne har ansvar for å øve elevene opp i.

Undervisning; Kjennetegn. Læringspartner/k ameratvu rdering Tankekart UNDERVISNING Viser/disk uterer eksempler Gode spørsmål + Oppsum- mering

Startere!

Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen VFL Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg Elevene er involvert i eget læringsarbeide ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

MÅL Målene må være forankret i læreplanen og være tydelige Målene må være lette å forstå for elevene Elevene bør få mål for perioden, mål for utvalgte oppgaver og timer Målene skal styre læringsaktivitetene vi planlegger Målene skal bestemme hvordan vurderingen skal skje Kompetansemål sammen med kollegaer Læringsmål sammen med elevene

MÅLET Vi må alltid spørre oss selv om målet er: Tydelig? Konkret? Elevvennlig? Synlig? Målbart? Kommunisert?

ulike elevtyper C.G Jungs typelære om mennesker Ekstrovert Mot den ytre verden Aktiv Utover Sosial Tale-tenke Handle-tenke-handle Uttrykksfull Lærer ved utprøving Får energi gj. andre Introvert Mot den indre verden Reflekterende Innover Reflekterende Tenke-tale Tenke-handle-tenke Stille Vil forstå før utprøving Får energi gj. alenetid

2/3 ytringer i et klasserom kommer fra læreren 0,8-1,5 sek ventetid på spørsmål Lærer svarer ofte selv Black og William TID

Lærere stiller ofte faktaspørsmål og velger spørsmål elever kan svare riktig eller galt på innen akseptert tid 70% av svarene er kortere enn 5 sekunder og inneholder færre enn 3 ord Mange elever lar være å tenke fordi de vet svaret kommer fra andre elever innen kort tid Black og William

Hva kan vi gjøre? Ingen hender Jeg venter ti sek Alle svar på lapper Snakk med sidevennen i 30 sek Skriv det du tenker på nå i boka di to-tre ord Alle svar inn og vi ser etter: Interessante feil Øve på spørsmål som er åpne og krever refleksjon

Aktive elever på slutten av timen: Sette av tid Effektiv læringsprosess Bruk svarene i videre planlegging Skap trygghet til å svare feil, være i prosess Elevaktivisering

Hva motiverer ungdom i læringsarbeidet? St.meld.22: Motivasjon-Mestring-Muligheter

Refleksjonsnotat Hva var bra? Hvorfor? Hva kan bli bedre? Hvordan?

Den gode timen Refleksjonsnotat Team/fellestidarbeid Trygt, utviklingsrettet klima

Hovedmål Tro på at du har evnen til å påvirke egen utvikling og eget liv Selfefficacy Bandura 1998

MOTIVASJON Faglig motivasjon Grunnleggende motivasjon

Betydning av empati Høy grad av empati i relasjoner er muligens det mest potente og helt sikkert en av de mest potente faktorene for å kunne frembringe endring og læring 1975) (C. R. Rogers

Empati overgår alle teknikker Stor forskningsmessig enighet om betydningen av empati i hjelpesamtaler og veiledning (Cato Bjørndal) Omfanget av funnene er intet mindre enn overveldende (Bentley 2007) Den som mottar empati vurderer det som viktigere enn den som uttrykker empati 2003) (Hakansson og Montgomery

GRUNNLEGGENDE MOTIVASJON (Ben Furman, LØFT) Anerkjennelse Gi anerkjennelse. (f.eks. Hvilke av de tre dimensjonene klasseledelse, undervisningsledelse og relasjon/kommunikasjon tenker du at du behersker best? ) Det som går bra Fokuser på det som går bra, bevissthet rundt kommunikasjon, refleksjon, hvorfor det gikk det bra Det du fokuserer på får du mer av Sørg for å feire suksess Humor Skap tilhørighet Helsefremmende effekt, kurerer stress Omtanke Se de du veileder Gi støtte når det trengs, vi trenger alle støtte fra tid til annen og vi trenger ulik støtte

Hold spenningsnivået nede Unngå å utløse fight or flight-modus Hold frontallappen operativ

Hva trenger ulike lærertyper? Desillusjonert Motivert nybegynner Kompetent, men usikker Sikker, men på feil spor.. Panic Zone Learning Zone Comfort Zone Source : Colvin 2009

????? Hva trenger de ulike lærertypene.

VIKTIG Å HUSKE PÅ Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative 2007 Hattie and Timperley,

LEDER LÆRER LÆRER... feedback is most powerful when it is from the student to the teacher... ( John Hattie, 2009)

Håper jeg har kunnet inspirere Ledelsen skal få konkrete ideer til hvordan best mulig skape og vedlikeholde et trygt læringsmiljø på skolen.

TAKK FOR MEG! Utgivelser: Læreren lagleder og veiviser (Andersen/Bergkastet) PedLex 2006: Elevenes læringsmiljø-lærerens muligheter (Bergkastet, Dahl, Hansen) Universitetsforlaget 2009: Uro i skolen-hva gjør vi? (Amundsen, Bergkastet, Skjæret) PedLex 2010: Klasseledelse varme og tydelighet (Andersen/Bergkastet) PedLex 2013: