Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Sørborgen skole i Klæbu kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring gjennom bruk av arbeidsplan/ukeplan og varierte arbeidsmåter Dato: 02.03. 05.03.2009 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008
Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 OM SKOLEN... 5 3 VURDERINGSOMRÅDE... 6 4 VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE... 6 5 DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET... 8 6 TIDSBRUK... 9 7 METODER... 11 8 SKOLEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET... 12 9 SKOLEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER... 15 10 IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE... 19 11 RAPPORTERING TIL SKOLEEIER... 20 12 VEDLEGG... 21 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-2/29-
1 Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-3/29-
Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ti personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-4/29-
2 Om skolen Visjon: Skolens hovedmål Skolens ansatte skal sammen med elever og foresatte arbeide for å gjøre skolen til en god og trygg arbeidsplass for alle. Skolen skal stimulere elevene i å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse, samt kunnskap om og forståelse for det samfunn de lever i. Lærestoff og varierte arbeidsmåter skal være tilpasset den enkelte og gi lyst og mulighet til læring, videre utforsking og kreativitet Fakta: Sørborgen skole er en barneskole med 444 elever fordelt på 1. 7. trinn. I påvente av nye Sletten skole har Sørborgen beholdt det gamle klassesystemet og har i dag 20 klasser. Skolen ble bygd i 1967, men i løpet av 1996 ble skolen utbygd og rehabilitert. Høsten 2003 ble det satt opp en paviljong ved siden av skolen for å avlaste trangboddheten. Sørborgen skole er en delvis åpen skole der hver klasse har sitt eget hjemmeareal, og hvert trinn har et fellesareal. Arbeidspultene til elevene er plassert i fellesarealet. Hjemmearealet brukes mest til muntlige aktiviteter. Skolen har pr. dato: 30,66 årsverk (34 lærere) i undervisningsstillinger 2,3 årsverk (rektor + 2 fagledere) i administrasjonen 1,4 årsverk (8 barne- og ungdomsarbeidere, 1 vernepleier, 2 barnevernpedagoger) til annet elevrettet arbeid Selve skolegården er ikke stor i forhold til elevtallet, men skolen ligger fint til med tanke på tur- og aktivitetsdager. 1. trinn har fast uteskoledag hver uke og 2. 7. trinn har uteskole en dag i måneden. De ulike trinnene har friminutt til ulike tider slik at det blir bedre plass i skolegården. Dette betyr at skolen har læringsøkter på 90, 70 eller 45 minutter. Innenfor disse øktene legges det inn daglig fysisk aktivitet i 30 minutter de dagene elevene ikke har kroppsøving eller uteskole. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-5/29-
3 Vurderingsområde Sørborgen skole har bedt om vurdering på følgende område: Tilpasset opplæring gjennom bruk av arbeidsplan/ukeplan og varierte arbeidsmåter Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Opplæringsloven og Kunnskapsløftet legger vekt på at skolen skal gi elevene tilpasset opplæring og bruke varierte arbeidsmåter. Sørborgen skole har hatt fokus på disse temaene siden Kunnskapsløftet ble innført og ønsker en vurdering på hvor godt skolen har fått dette til. 4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av skolen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-6/29-
Glansbilde: Kriterier/ tegn på god praksis GLANSBILDE Tilpasset opplæring gjennom bruk av arbeidsplan/ukeplan og varierte Kriterium Arbeidet med arbeidsplaner og varierte arbeidsmåter er forankret i skolens overordnede planer Kunnskapsløftet prinsipper for opplæringen Arbeidsplanene har god struktur og er et verktøy for tilpasset opplæring Opplæringslova 1.3 Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Skolen nytter varierte arbeidsmåter Kunnskapsløftet - Prinsipper for opplæringen og generell del arbeidsmåter Tegn på god praksis Det ligger en felles tanke i bunnen for utforming og bruk av arbeidsplanene/ukeplanene på det enkelte trinn. Arbeidsplanene/ukeplanene blir vurdert og utviklet jevnlig. Arbeidsplaner/ukeplaner blir brukt systematisk som arbeidsredskap på alle klassetrinn. Lærerne får opplæring i og deler kunnskap om ulike arbeidsmåter Personalet har kompetanse på metoder som kan brukes som middel for tilpassa opplæring Personalet nytter fellestida på en strukturert måte, til erfaringsutveksling, refleksjon og produksjon av arbeidsplaner/ukeplaner der alle fag er med Arbeidsplanen/ukeplanen er oversiktlig, informativ og lett å forstå Planen gir anledning til valg av vanskelighetsgrad. Felles fagtema og læringsmål, men ulike veier til målet. Arbeidsplanen/ukeplanen gir elevene mulighet til å planlegge eget arbeid og oppgaver Arbeidsplanen/ukeplanen gir rom for variasjon av arbeidsmåter Elevene får systematisk opplæring i ulike arbeidsmåter. Elevene arbeider på ulike måter, f.eks uteskole, storyline, leik/spill, prosjektarbeid, stasjonsundervisning, praktiske og kunstneriske arbeidsformer Elevene får opplæring i ulike læringsstrategier og anledning til å nytte disse for å nå måla. Elevene får uttrykke seg på ulike måter, f.eks dans, drama/rollespill, foredrag, lyd/bilde, praktiske/ kunstneriske uttrykksformer Elevene kan jobbe alene, i par eller i grupper Elevene har god tilgang til digitale hjelpemiddel Elevene har tilgang til variert undervisningsmateriell. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-7/29-
Arbeidsplan og arbeidsmåter skal hjelpe elevene til å nå læringsmålene Opplæringslova 1.2 Kunnskapsløftet prinsipper for opplæringen Arbeidsplanen fremmer et godt samspill mellom heimskole Opplæringslova 1-2 Forskrift 3-2 Kunnskapsløftet prinsipper for opplæringen Undervisningsarealene er hensiktsmessige i forhold til å bruke ulike arbeidsmåter møblering, størrelse og antall. Elevene spesielt på 5.-7. trinn opplever mestring når de arbeider med arbeidsplanen/ukeplanen. Elevene kjenner læringsmålene Arbeidsplanen/ukeplanen gir elevene anledning til å ta medansvar for egne valg og egen læring Lærerne har tid til kontakt/oppfølging/vurdering av arbeidsplanen/ukeplanen med den enkelte elev, både underveis og etter avsluttet arbeidsplan/ukeplan Arbeidsplan/ukeplan og arbeidsmåter fremmer læring i forhold til læringsmålene Foresatte kjenner til bruken av arbeidsplaner/ukeplaner Planen gjør foresatte til støttespillere i arbeidet med tilpassing Arbeidsplanen/ukeplanen viser tydelig hva barnet skal lære 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Eksterne deltakere Ingrid Selbæk og Signy Ramsem Bente Bleivik og Marianne Bostad De to sistnevnte er med som hospitanter da de er under opplæring som vurderere i barnehagene. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-8/29-
6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driver informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Informasjon ut til Vurderergruppa kommunene/skolene Uke 45-08 Melde inn vurderingsområde Rektor Uke 49-08 Overlevering av dokumentasjon Rektor Uke 49-08 Valg av vurderere Vurderergruppa Uke 49-08 Utarbeidelse av glansbilde Vurdererne Uke 49-08 Kontakt med skolen - framdriftsplan Vurdererne Uke 4-09 Godkjenning av glansbilde Rektor/lærere Uke 4-09 Utarbeidelse av skjema, påstand, Vurdererne intervjuguide, observasjonsskjema etc Uke 4 09 Skissere innhold for vurderingsuka Vurdererne Uke 7-09 Utfylling og returnering av påstandskjema Kontaktlærere/ Rektor Uke 9-09 Skolen lager en plan for Rektor vurderingsuka Uke 10-09 Vurderingsuke Mandag, 2.mars Kl. 08.00-08.30: Omvisning og presentasjon for lærerne på de ulike team Kl. 08.30-09.00: Møte med rektor Kl. 09.15-10.45: Observasjon i klasser (5.trinn) Kl. 10.45-11.15: Matpause Kl. 11.15 12.00: Samtale med elever på 5.trinn Kl. 12.30 13.15: Samtale med elever på 6.trinn Kl. 13.20 14.05: Samtale med lærere på 1.trinn Evt. møte med rektor Vurdererne Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-9/29-
Kl. 18.00 19.00: Foreldremøte Tirsdag, 3.mars Kl. 08.00 08.45: Samtale med lærere på 6.trinn Kl. 09.00-10.00: Observasjon i klasser (1. og 2. trinn) Kl.10.10 10.55: Samtale med elever på 3. og 4.trinn Kl. 11.00 11.30: Matpause Kl. 11.30 13.00: Observasjon i klasser ( 3. og 4.trinn) Kl. 13.20-14.05: Samtale med lærere på 5.trinn Kl. 14.15 15.00: Samtale med lærere på 7.trinn Kl. 15.00 16.00: Samtale med lederteamet Onsdag, 4.mars Kl. 08.00 08.45: Samtale med lærere på 4.trinn Kl.09.00 10.00: Observasjon i klasser (7.trinn) Kl.10.10-10.55: Samtale med elever på 7.trinn Kl. 11.00 11.30: Matpause Kl. 11.30 12.15: Samtale med elever på 1. og 2.trinn Kl. 12.30 13.15: Observasjon i klasser (6. trinn) Kl. 13.15 14.00: Samtale med lærere på 2.trinn Kl. 14.15 15.00: Samtale med lærere på 3.trinn Evt. møte med rektor Torsdag, 5.mars Kl. 14.30 16.00: Framlegging av rapport i personalet Uke 11-09 Tilbakemelding til vurdererne Rektor Oktober 09 Rapportering om oppfølging av Rektor vurderingsuka Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-10/29-
7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandsskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Bruk av påstandsskjema Bruk av samtaleguider Observasjon Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-11/29-
8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Vårt hovedinntrykk etter besøket ved skolen er at måten lærerne underviser på i dag, vitner om at de har et godt grep om det de holder på med, og at den til dels lærerstyrte undervisningen sånn sett fungerer godt. Trygge og engasjerte lærere, god klasseledelse og gode relasjoner lærer- elev vet vi gir trygge og rolige elever. Både elever og foreldre gir uttrykk for at de er tilfredse med skolen sin. De sier at de har dyktige lærere og at elevene lærer mye. Foreldrene opplever at skolen er blitt bedre til å tilpasse til den enkelte elev og at skolen har utviklet seg positivt. Elever, foreldre, lærere og ledelse omtaler skolen på en positiv måte og gir uttrykk for at de ser på Sørborgen skole som en god skole og et godt sted å være for alle. Kriterium: Arbeidet med arbeidsplaner og varierte arbeidsmåter er forankret i skolens overordnede planer Tegn: Det ligger en felles tanke i bunnen for utforming og bruk av arbeidsplanene/ukeplanene på det enkelte trinn. Arbeidsplaner/ukeplaner blir brukt systematisk som arbeidsredskap på alle klassetrinn. Administrasjon og lærere forteller at de har arbeidet systematisk med arbeidsplanene både innhold og utforming - forrige skoleår. Skolens ledelse setter krav om at arbeidsplanene skal inneholde læringsmål, timeplan, informasjon til heimen og lekser. Dette ser vi er fulgt opp på alle trinns arbeidsplaner. Ukeplaner/arbeidsplaner er i bruk på alle trinn. Lærerne sier at de har brukt arbeidsplaner i flere år. Dette blir bekreftet i samtale med elevene. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-12/29-
Tegn: Arbeidsplanene/ukeplanene blir vurdert og utviklet jevnlig. Lærerne sier at arbeidsplanene ble arbeidet med og drøftet for ett år siden. De fleste sier at de har tatt planene i bruk slik de har vært, men de drøfter, evaluerer og kan gjøre små endringer gjennom året. Tegn: Lærerne får opplæring i og deler kunnskap om ulike arbeidsmåter Personalet har kompetanse på metoder som kan brukes som middel for tilpassa opplæring Personalet nytter fellestida på en strukturert måte, til erfaringsutveksling, refleksjon og produksjon av arbeidsplaner/ukeplaner der alle fag er med Noen lærere sier at de har fått kursing. Administrasjonen beskriver et bevisst arbeid gjennom flere år for å gi personalet opplæring i arbeidsmåter, læringsstrategier, utvikling av arbeidsplaner og læringsmål. Spesielt fokus på arbeidsplaner med læringsmål forrige skoleår. Lærerne sier i påstandsskjema at de har god kunnskap om ulike arbeidsmåter og metoder. Det foregår erfaringsutveksling og kollegalæring mest på trinn, men også på tvers av trinn. Kriterium: Arbeidsplanene har god struktur og er et verktøy for tilpasset opplæring Tegn: Arbeidsplanen/ukeplanen er oversiktlig, informativ og lett å forstå Vi ser arbeidsplaner med god oversikt og som er lette å forstå. Elevene gir uttrykk for at de synes det er greit å forstå arbeidsplanen og bli ferdig med arbeidet på planen. Foreldrene gir uttrykk for både i påstandsskjema og i samtale at de er svært fornøyde med trinnenes arbeidsplaner som de mener er både informative og tilpasset i arbeidsmengde. Kriterium: Skolen nytter varierte arbeidsmåter Tegn: Elevene får systematisk opplæring i ulike arbeidsmåter. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-13/29-
Elevene arbeider på ulike måter, f.eks uteskole, story-line, leik/spill, prosjektarbeid, stasjonsundervisning, praktiske og kunstneriske arbeidsformer Elevene får opplæring i ulike læringsstrategier og anledning til å nytte disse for å nå måla. Elevene kan jobbe alene, i par eller i grupper Elevene gir i samtale uttrykk for både kjennskap til og bruk av ulike arbeidsmåter, noe som også blir stadfestet i påstandsskjema. Lærerne har kjennskap til og sier at de bruker mange ulike arbeidsmåter, noe tilpasset de ulike elevgruppenes forutsetninger. Elevene og lærerne beskriver bruk av ulike arbeidsmåter og metoder slik som uteskole, story-line, stasjonsarbeid, drama, sang, musikk, bildeuttrykk, bruk av IKT, rollespill og språkleker. Både elever og lærere har god kjennskap til ulike læringsstrategier og gjør rede for hvordan de arbeider for å gjøre dette til et godt verktøy. Vi observerte gjennom hele perioden elever som arbeidet individuelt, i par og i grupper. Tegn: Elevene får uttrykke seg på ulike måter, f.eks dans, drama/rollespill, foredrag, lyd/bilde, praktiske/ kunstneriske uttrykksformer Vi har sett kunstneriske elevuttrykk og plakater med faglig innhold. Lærerne sier både i samtale og i påstandskjema at elevene får uttrykke seg på mange ulike måter dramatisering, dans, presentere egne tekster, Power-Point, bildeuttrykk, formingsuttrykk og veggavis. I samtale bekrefter elevene dette. Kriterium: Arbeidsplan og arbeidsmåter skal hjelpe elevene til å nå læringsmålene Tegn: Elevene spesielt på 5.-7. trinn opplever mestring når de arbeider med arbeidsplanen/ukeplanen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-14/29-
Elevene kjenner læringsmålene Arbeidsplan/ukeplan og arbeidsmåter fremmer læring i forhold til læringsmålene Påstandsskjema viser at eleven som oftest blir ferdige med arbeidsplanen/ukeplanen. Dette indikerer at de mestrer arbeidet på arbeidsplanen. I samtale sier elevene at det er passe arbeidsmengde og at de føler at de mestrer oppgavene på planen. Elevene sier i samtale og i påstandsskjema at de bruker læringsmålene aktivt i arbeidet som fører fram til læringsmålene. Dette gir også foreldrene uttrykk for. Vi ser at oppgavene på arbeidsplanen/ukeplanen samsvarer med læringsmålene. De eldste elevene gir i samtale uttrykk for bevissthet i forhold til at arbeidet de gjør gir mer enn bare kunnskap om læringsmålene og at det også er andre måter enn det som er beskrevet på arbeidsplanen som kan føre fram til læringsmålene. Kriterium: Arbeidsplanen fremmer et godt samspill mellom heim-skole Tegn: Foresatte kjenner til bruken av arbeidsplaner/ukeplaner Planen gjør foresatte til støttespillere i arbeidet med tilpassing Arbeidsplanen/ukeplanen viser tydelig hva barnet skal lære Foreldrene uttrykker både i påstandsskjema og samtale at de kjenner godt til arbeidsplanene og at de opplever arbeidsplanene som et godt redskap for å holde seg oppdatert om hva deres barn skal lære og til å kunne gi støtte i skolearbeidet. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-15/29-
9 Skolen sine utviklingsområder Kriterium: Arbeidsplanene har god struktur og er et verktøy for tilpasset opplæring Tegn: Felles fagtema og læringsmål, men ulike veier til målet. Planen gir anledning til valg av vanskelighetsgrad. De arbeidsplanene vi har sett gir ikke elevene valgmuligheter i arbeidet med å nå målene. Vi opplever heller ikke at elever eller lærere gir uttrykk for at dette er mulig. Begge parter beskriver et sterkt fellesskap i arbeidet mot målene. Noen lærere uttrykker at for mange valgmuligheter for elevene, kan skape uro og kaos. Vi ser at elevene bruker ulike arbeidsmåter i arbeidet på skolen, men dette kommer ikke alltid like godt fram på arbeidsplanen/ukeplanen. Foreldrene uttrykker at hadde de hatt større kjennskap til arbeidsmåtene som brukes på skolen, kunne de ha støttet elevene på en bedre måte og skapt større engasjement i hjemmearbeidet. Vi har sett at 5. og 7. trinn har tre ulike spor på sine arbeidsplaner. Ellers viser arbeidsplanene liten differensiering i vanskelighetsgrad. Lærerne forteller at de legger opp til større differensiering i undervisningssituasjonen enn det arbeidsplanene viser. Tegn: Arbeidsplanen/ukeplanen gir elevene mulighet til å planlegge eget arbeid og oppgaver Vi har sett at arbeidsplanene gir elevene en viss mulighet til å velge når de vil gjøre heimeleksa. Arbeidet på skolen er for de fleste trinn meget enkelt beskrevet på arbeidsplanen. Lærerne sier at det er de som planlegger og disponerer tida på skolen. Dette med unntak av 7. trinn. Prinsipper for opplæringa I arbeidet med fagene bidrar elevmedvirkning til at elevene blir mer bevisst egne læringsprosesser Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-16/29-
Tegn Arbeidsplanen/ukeplanen gir rom for variasjon av arbeidsmåter De arbeidsplanene vi har sett, inneholder stort sett oversikter over lesing og oppgavearbeid i ulike bøker og sier lite om arbeidsmåter og eventuell variasjon. Arbeidsplanene åpner i liten grad for at elevene kan velge mellom ulike arbeidsmåter. Kriterium: Skolen nytter varierte arbeidsmåter Tegn: Elevene har god tilgang til digitale hjelpemiddel Elevene har tilgang til variert undervisningsmateriell Vi så CD-spillere i de fleste rom, og vi har fått vite at det finnes 3 smartboardtavler. Skolen har et datarom med 14 PC er, ei tralle med 16 bærbare PC er og 8 stasjonære PC er i biblioteket. I tillegg er det plassert noen stasjonære PC er rundt på arealene, men få av disse fungerer. Ny tralle med 16 PC er er under anskaffelse. Elever og lærere gir litt ulike signaler om hvorvidt dette er godt nok. Overveiende er nok oppfatningen at det burde vært flere PC er. Lærerne gir uttrykk for at de har lite konkretiserings- og differensieringsmateriell, og dette ønsker de seg mer av. Kjenner alle lærere til hva som finnes på skolen? Tegn: Undervisningsarealene er hensiktsmessige i forhold til å bruke ulike arbeidsmåter møblering, størrelse og antall Vi så fellesrom og hjemmeareal som stort sett var møblert på samme måte. Vi så en god del hemsareal som det ble sagt var lite brukt, og som vi ikke så noen bruk av. Lærerne sier at de opplever at arealene er lite hensiktsmessig utformet med tanke på ulike arbeidsmåter. De føler også at det er lite plass, dette peker også foreldrene på. Lærerne sier i samtale at det blir støy på grunn av nærhet til andre og gjennomtrafikk. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-17/29-
Kriterium: Arbeidsplan og arbeidsmåter skal hjelpe elevene til å nå læringsmålene Tegn: Arbeidsplanen/ukeplanen gir elevene anledning til å ta medansvar for egne valg og egen læring Vi ser arbeidsplaner på 5. og 7. trinn med tre ulike spor/løyper som elevene kan velge mellom. Både elever, foreldre og lærere sier at elevene får støtte i valg av spor og at sporene differensierer i mengde. Litt ulike meninger om hvor vidt sporene differensierer i vanskegrad. Foreldrene opplever sporene mest som en tilpasning i mengde og ønsker tydeligere differensiering i vanskegrad slik at det kan bli større utfordringer for enkelte elever. Vi ser liten variasjon i vanskegrad på arbeidsplanen, og vi har med få unntak ikke sett elever på samme trinn som arbeider med ulike oppgaver. Også i stasjonsarbeid gjør alle elevene de samme oppgavene. Arbeidsplanene gir elevene mulighet til å disponere leksearbeidet til en viss grad. Tegn: Lærerne har tid til kontakt/oppfølging/vurdering av arbeidsplanen/ukeplanen med den enkelte elev, både underveis og etter avsluttet arbeidsplan/ukeplan Elever og lærere forteller om ukesluttprøver som sjekker læringsmål. Prøvene blir rettet, noen kommentert og sendt hjem til orientering og underskrift. Litt tilfeldig oppfølging av mål som ikke nås. Foreldrene føler at de får for lite tilbakemelding på sitt barns ståsted og utvikling i forhold til læringsmålene. Vi hører lite om underveisvurdering, og lærerne sier at de har for lite tid til utviklingssamtaler underveis (underveisvurdering). Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-18/29-
10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområder Underveisvurdering og oppfølging av arbeidsplan Underveisvurdering og oppfølging av arbeidsplanarbeidet er en viktig del i bruk av arbeidsplan, men det oppleves for mange lærere noe uoverkommelig i hverdagen å få det godt nok til. Foreldrene påpeker også viktigheten av dette arbeidet, og at vurdering av elevens utvikling og ståsted er noe de kan tenke seg tydeligere tilbakemeldinger på. Skolen som organisasjon i samarbeid med lærerne må prøve å legge til rette for at det blir tid og rom til dette arbeidet. Noen lærere har et system på dette som bør deles med resten av lærerne. Slik at det ikke blir enkeltlæreres kompetanse men systemkompetanse. Skolen må finne frem til en organisering der det er tid og rom for løpende vurdering og veiledning. Elevene må aktiviseres, og delta i både planlegging og vurderingsarbeid. Dette kan gi effekt på både motivasjon og selvtillitt, og gi et bedre utgangspunkt for tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring hvilke valg gjør vi? Vi opplever i samtale med lærerne at det er noe forskjellig syn på tilpasset opplæring og hvordan den best ivaretas. Det finnes neppe noe fasitsvar på dette. Vi registrerer nye signaler fra forskningsmiljø om hva som er god tilpassing og om når tilpasning kan virke mot sin hensikt. Hvilke valg og hvor mye valg kan eleven håndtere uten at det fører til usikkerhet og uro hos eleven? Vi har ingen bastant mening om dette, men vil anbefale at skolen som organisasjon drøfter og kommer fram til en del felles holdninger på området. Vi tror at elevene kan profitere på å få mulighet til å velge litt ulike veier fram til læringsmålene ut fra egne forutsetninger, interesser og læringsstiler. Elevene må få et metoderepertoar å spille på. Da blir det lettere å tilpasse til den enkelte. (Erling Lars Dale) Mestring og utfordring Eleven må hele tiden være i en flytsone, med balanse mellom mestring og utfordring. Elevene gir uttrykk for at de mestrer oppgavene på arbeidsplanen/ukeplanen og at arbeidsmengden er passe. Elever som arbeider etter arbeidsplaner med spor/løype antyder at 2/3 av elevene velger spor 3. De sier også at de nok kunne ha mestret noe vanskeligere oppgaver. Noen foreldre stiller også spørsmål om de mest ressurssterke elevene får nok utfordringer. Vi har forstått at det er tatt tak i dette, spesielt innenfor matematikkfaget. Kanskje kan dette også gjøres innenfor andre fag. Drøfting av arbeidsplaner/ukeplaner Vi ser forholdsvis like arbeidsplaner/ukeplaner som inneholder de samme hovedområdene. I tillegg har trinnene etter hvert utviklet planene og tatt med Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-19/29-
noen nye momenter. Tiden for erfaringsdeling og kollegalæring er kanskje kommet. Møblering og arealbruk Vi ser at skolen har behov for større areal og bygningsmessige justeringer. Dette påpeker både foreldre og lærere. I påvente av budsjetter til dette anbefaler vi at lærerne på de ulike trinn ser på det de har og vurderer om rommene kan møbleres og brukes på nye måter. Må alle hjemmeareal se likedan ut og brukes på samme måte? Kan hemsene brukes til noe som ikke fører til støy på fellesarealet. Kanskje kan biblioteket få et enda mer fleksibelt bruk? Læringsstøtte på veggene Vi har sett eksempel på læringsstøttende bruk av veggene på noen trinn. Vi foreslår at alle trinn tar i bruk veggene til læringsstøtte og inspirasjon for elevene i tillegg til utstilling av elevenes bildeuttrykk Slik at alle som kommer inn på trinnet ser hva elevene arbeider med akkurat nå. 11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Ingrid L. Selbæk Ekstern vurderer Signy Ramsem Ekstern vurderer Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-20/29-
12 Vedlegg Påstandsskjema lærere Påstandsskjema elever 5. 7. trinn Påstandsskjema foresatte fra alle trinn Samtaleguide - 1. 4. trinn Samtaleguide - 5. 7. trinn Samtaleguide pedagogisk personale Observasjonsskjema Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-21/29-
Påstandsskjema for lærere Tema: Tilpasset opplæring gjennom bruk av arbeidsplan/ukeplan og arbeidsmåter Kryss av på en skala fra 3 til 0, 3 dersom du er enig i påstanden, glidende nedover mot 0 dersom du er mindre enig eller uenig i påstanden. Takk skal du ha! Fyll ut: Jeg går på trinn. Påstand 3 2 1 0 1. Jeg har vært med å drøfte utforming og innhold på arbeidsplanene/ukeplanene på tvers av trinn 2.Jeg gir elevene tydelige læringsmål 3.Elevene kan gjøre valg med hensyn til vanskelighetsgrad 4.Jeg følger opp arbeidsplanen/ukeplanen med den enkelte elev 5.Jeg legger opp til varierte arbeidsmåter 6.Elevene får uttrykke seg på ulike måter 7.Elevene mine kjenner til ulike læringsstragerier 8.Vi vurderer arbeidsplanene/ukeplanene jevnlig både på trinn og på tvers av trinn 9.Det er arbeidsro i gruppen min 10.Jeg har god kjennskap til ulike arbeidsmåter/metoder, 11.Skolens personale utveksler kunnskap om ulike arbeidsmåter 12.Arbeidsplanen/ukeplanen gjør foresatte til støttespillere i arbeidet med tilpasning Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-22/29-
Påstandsskjema for elever 5.-7. trinn Tema: Tilpasset opplæring gjennom bruk av arbeidsplan/ukeplan og arbeidsmåter Kryss av på en skala fra 3 til 0, 3 dersom du er enig i påstanden, glidende nedover mot 0 dersom du er mindre enig eller uenig i påstanden. Takk skal du ha! Fyll ut: Jeg går på trinn. Påstand 3 2 1 0 1.Jeg kan velge oppgaver som er passe vanskelige for meg på arbeidsplanen/ukeplanen 2.Jeg får mulighet til å arbeide på ulike måter, f.eks uteskole, storyline, leik/spill, prosjektarbeid, stasjonsundervisning, formingsaktiviteter 3.Jeg kjenner læringsmålene og vet hva jeg skal gjøre for å nå målene 4.Jeg kan noen ganger velge om jeg vil jobbe alene, sammen med andre i par eller grupper 5.Jeg kan bruke ulike læringsstrategier 6.Arbeidsplanen/ukeplanen ser lik ut fra skoleår til skoleår 7.Jeg blir vanligvis ferdig med arbeidet på arbeidsplanen/ukeplanen 8.Jeg får være med å planlegge innholdet på arbeidsplanen/ukeplanen og komme med ønsker 9.Jeg får ofte tilbakemelding på arbeidet mitt 10.Jeg får fortelle om og vise fram arbeid jeg har gjort for resten av klassen Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-23/29-
Påstandsskjema for foresatte Tema: Tilpasset opplæring gjennom bruk av arbeidsplan/ukeplan og arbeidsmåter Kryss av på en skala fra 3 til 0, 3 dersom du er enig i påstanden, glidende nedover mot 0 dersom du er mindre enig eller uenig i påstanden. Takk skal du ha! Fyll ut: Jeg har elev(er) på trinn. Påstand 3 2 1 0 1. Jeg vet at mitt barn bruker arbeidsplanen/ukeplanen aktivt 2.Arbeidsplanen/ukeplanen gjør det enkelt for meg å være støttespiller for barnet mitt 3. Gjennom arbeidsplanen/ukeplanen får jeg kjennskap til hva barnet mitt skal lære 4.Barnet mitt får gjøre valg ut fra arbeidsplanen/ukeplanen når det gjelder vanskegrad og arbeidsmengde 5.Jeg kjenner til ulike arbeidsmåter som blir brukt på skolen Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-24/29-
Samtale med elever på 1.-4. trinn SPØRSMÅL Hva synes dere er fint med Sørborgen skole? Hvordan vet dere hva dere skal gjøre i løpet av dagen eller uka? Vet du hva dere skal lære i løpet av dagen eller uka? Hvordan får dere vite det? Kan dere velge oppgaver selv på ukeplanen? Må alle gjøre samme oppgaver? Fortell litt om hva dere gjør i norsktimene. Fortell litt om hva dere gjør i samfunnsfag/tema. Hvor ofte får dere bruke data? Hva gjør dere? Hvordan får læreren vite at dere har gjort arbeidet deres? Hvordan arbeider dere med skolearbeid hjemme? Får dere hjelp? SVAR Samtale med elever på 5. 7. trinn SPØRSMÅL Hva synes dere er fint med Sørborgen skole? Synes dere at arbeidsplanen/ukeplanen er lett å forstå? Hvordan arbeider dere for å nå læringsmålene på arbeidsplanen/ukeplanen? Hvordan rettleder og kontrollerer læreren arbeidet deres? Må alle arbeide med det samme eller kan dere velge ulike oppgaver på ukeplanen/arbeidsplanen? SVAR Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-25/29-
Fortell litt om hva dere gjør i norsktimene. Fortell litt om hva dere gjør i matematikktimene. Fortell litt om hva dere gjør i samfunnsfagstimene. Fortell litt om hva dere gjør i engelsktimene. Hvilke læringsstrategier kjenner dere til? Fortell om hvordan dere får vise fram/presentere arbeid dere har gjort for resten av klassen. Hvor ofte får dere bruke data? Hva gjør dere? Hvordan arbeider dere med skolearbeid hjemme? Får dere hjelp? Samtale med lærere SPØRSMÅL Hva gjør dere for å gi elevene oppgaver med ulik vanskegrad? Hvordan følger dere opp arbeidsplanen/ukeplanen? Hvilke arbeidsmåter benytter dere i ulike fag? Føler dere at dere har fått god nok opplæring i ulike arbeidsmåter og metoder. Hvilke læringsstrategier bruker dere? Hvordan får elevene presentere arbeid de har gjort? Har dere samme mal på arbeidsplanene/ukeplanene? Hvordan har dere kommet fram til denne malen? Blir malen drøftet og evaluert? Hvordan deler dere erfaring og kunnskap i personalet? Hva legger dere i begrepet SVAR Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-26/29-
tilpassa opplæring? Føler dere at dere har god nok kompetanse? Hvordan samarbeider dere med heimen om elevene og deres utvikling? Hvordan synes dere tilgangen på digitale hjelpemidler er på skolen? Hva er bra med Sørborgen skole.? Drømmer for framtida? Samtale med foresatte Gruppe A Hvordan synes dere arbeidsplanen/ukeplanen fungerer? Gir den nok informasjon? Er den til hjelp for dere i elevens heimearbeid? Får dere tilbakemelding om hvordan eleven står i forhold til læringsmålene på planen Har elevene mulighet til å gjøre egne valg på planen? Hvordan er samarbeidet med skolen? Er det lett å ta kontakt med skolen? Tar dere ofte kontakt? Føler dere at dere blir hørt? I hvilke sammenhenger tar skolen kontakt med dere? Hva er bra med Sørborgen skole? Drømmer for skolen? Gruppe B Skolen bruker varierte arbeidsmåter. Hvilke arbeidsmåter blir brukt på skolen i ulike fag? Passer arbeidsmåtene ditt barn? Har dere fått informasjon/kunnskap om ulike arbeidsmåter? Hvordan er samarbeidet med skolen? Er det lett å ta kontakt med skolen? Tar dere ofte kontakt? Føler dere at dere blir hørt? I hvilke sammenhenger tar skolen kontakt med dere? Hva er bra med Sørborgen skole? Drømmer for skolen? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-27/29-
Observasjonsskjema ARBEIDSPLANER Observasjoner Arbeidsplaner/ukeplaner blir brukt systematisk som arbeidsredskap på alle klassetrinn. Arbeidsplanen/ukeplanen er oversiktlig, informativ og lett å forstå Planen gir anledning til valg av vanskelighetsgrad. Felles fagtema og læringsmål, men ulike veier til målet. Arbeidsplanen/ukeplanen gir elevene mulighet til å planlegge eget arbeid og oppgaver Arbeidsplanen/ukeplanen gir rom for variasjon av arbeidsmåter Arbeidsplanen/ukeplanen gir elevene anledning til å ta medansvar for egne valg og egen læring Arbeidsplan/ukeplan fremmer læring i forhold til læringsmålene ARBEIDSMÅTER Observasjoner Elevene arbeider på ulike måter, f.eks uteskole, story-line, leik/spill, prosjektarbeid, stasjonsundervisning, praktiske og kunstneriske arbeidsformer Elevene får uttrykke seg på ulike måter, f.eks dans, drama/rollespill, foredrag, lyd/bilde, praktiske/ kunstneriske uttrykksformer Elevene kan jobbe alene, i par eller i grupper Elevene har god tilgang til digitale hjelpemiddel Elevene har tilgang til variert undervisningsmateriell. Undervisningsarealene er hensiktsmessige i forhold til å bruke ulike arbeidsmåter møblering, Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-28/29-
størrelse og antall. Lærerne er engasjerte og motiverende Arbeidsmåtene fremmer læring i forhold til læringsmålene Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-29/29-