Kommunens ansvar for forebygging av naturskader

Like dokumenter
Kommunens ansvar for forebygging av naturskader. NVE fagsamling, Kongsberg 27. mars Jan W. Jensen Ruud

Kommunens ansvar for forebygging av skader

Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

ROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Klimatilpasning i plan

Forebygge naturskader - et kommunalt ansvar

Plan og overvann Tonje Fjermestad Aase

Kommunens ansvar Fagsamling NVE november Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold

Kommunen sitt ansvar og moglegheiter i lovverket

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

Lovhjemmel for ROS i arealplanlegging

ROS-analyser i kommunane

Kommunenes ansvar. Seniorrådgiver Asgeir Jordbru. Kommunal- og beredskapsavdelingen Fylkesmannen i Nordland

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Hvordan ta hensyn til risiko og sårbarhet i planlegginga?

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER

Kommunens ansvar for forebygging av naturskade

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse

Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog. Krav og hjelp. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Kommunenes ansvar. NVE Fagsamling på Scandic Hell september Jan-Åge Sneve Gundersen Kommunal- og justisavdelingen

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Helhetlig ROS og areal-ros

Klimatilpasning Lovkrav og kommunenes ansvar

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Helhetlig vannforvaltning- eksempler fra Sandnes kommune

Endelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Steigen kommune. Tilsynsdato:

ROS og håndtering av klimarisiko

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Klimatilpasning og planlegging

Samfunnssikkerhet og ROS!


Endelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Saltdal kommune. Tilsynsdato:

Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene

Spørreundersøkelse Status for klimatilpasningsarbeidet i kommunene i Rogaland

Overvann -risiko og sårbarhet

Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland Planprosess, organisering og medvirkning. Arbeidsverksted, v/prosjektleder Elin Valand

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Juridiske virkemidler. Juridisk rådgiver Elin Riise

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

KOMMUNEPLANBESTEMMELSER FOR OVERVANN I BERGEN KOMMUNE

Forebygge naturskader - et kommunalt ansvar

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging

Endelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Beiarn kommune. Tilsynsdato:

Ny planretningsline for lokalt klimaarbeid. Kva forventar staten av kommunane? Eivind Junker, #klimaomstilling2018, Sogndal

«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?»

Klimatilpasning og overvannshåndtering i arealplanleggingen

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOTAT Vurdering av flomutredning for Nodeland

GIS i helhetlig ROS etter sivilbeskyttelsesloven

SAMFUNNSSIKKERHET I PLANLEGGING OG BYGGESAKSBEHANDLING]

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet. PBL og Sivilbeskyttelsesloven. Guro Andersen Trondheim 8.april 2015

Ny lov og forskrift kommunenes rolle. Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef

Samfunnssikkerhet i kommunens planarbeid

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune

Klimatilpassing i arealplanlegging og handtering av havnivåstigning. Eline Orheim Rådgjevar Samfunnstryggleik og beredskap

Kommunen som aktør lokale utfordringer og løsninger

Kommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

Utredning, planlegging og gjennomføring. Kommunens ansvar etter planog bygningsloven.

Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging

Fra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap

Konsekvensutredning av planer. Dosent Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU

TEMA RETNINGSLINJER FOR FYLKESMANNENS BRUK AV INNSIGELSE. For å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

REGNFLOM I BY SCENARIOET. HVA NÅ? Live Johannessen Virksomhetsleder Vann og avløp, Drammen kommune

Øyer kommune reguleringsplan Kringelåslia nedre FB12 og FB13 høring

Plankonferansen 2018

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Jevnaker kommune

Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling

Overvann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

CHALLENGE KLIMATILPASNING

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune

Transkript:

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader Tonje Fjermestad Aase Rådgiver Samfunns- beredskaps- og kommunalavdelinga 12.04.2019

Kommunen er planmyndighet - Grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet - Først og fremst ved forebygging =planlegging Kommunen -lokal planmyndighet er ansvarlig for at samfunnssikkerhet blir ivaretatt i planlegging etter plan og bygningsloven. Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) Kommunen er også ansvarlig for å følgje opp krav til kommunal beredskapsplikt i sivilbeskyttelsesloven. Helhetlig ROS Fylkesmannen i Rogaland 2

Fylkesmannens rolle i dette Fylkesmannens viktigste oppgave er å følge opp kommunenes ansvar -Medvirke til at nasjonale og regionale krav og føringer til samfunnssikkerhet følges opp -kunnskapsdeling, råd og veiledning -deltakelse i planprosesser -tilsyn Fylkesmannen i Rogaland 3

Lovkrav - Sivilbeskyttelsesloven» Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen» Helhetlig ROS - Forskrift om kommunal beredskapsplikt - Plan- og bygningsloven - 3-1 - 4-3, jfr. 11-8 og 12-6. - 28-1 - Byggteknisk forskrift (TEK17) med veileder - Forurensingsloven - SPR for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging - SPR for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning - ++ 4

Forskrift om kommunal beredskapsplikt 2 Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse -kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Skal forankres i kommunestyret a. eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen. b. risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen. c. hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. d. særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. e. kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. f. behovet for befolkningsvarsling og evakuering. Vikeså under vann, Synne 2015 5

Forebygge naturfare tidlig avklaring 1. Unngå bygging i fareutsatte områder 2. Se til at sikkerheten er godt NOK ivaretatt etter TEK 17 (sikker byggegrunn, sikkerhetsklasser og gjentaksintervall) 3. Se til at utbygging ikke øker fare/ulempe for naboer/nedstrøms (bygg, infrastruktur, miljø, vassdrag) utenfor planområdet Unngå ressurskrevende planlegging og prosjektering av tiltak som viser seg å ikke være realiserbar Overvannshåndtering, støyhåndtering, stormflo/havnivå, flom- og skredsikring er eksempler på arealkrevende sikringstiltak som best ivaretas på overordnet plannivå 6

Forebygge med helhetlig tilnærming Få oversikt over området/nedbørsfeltet Tverrsektorielt arbeid Sårbare punkt? Endring ved utbygging/tette flater Hvor kommer vannet fra? Hvor går vannet videre til? Hvor passerer det? 7

8

Ved å følgje dagens regelverk er mye gjort Fare som kan plasseres geografisk skal vises som hensynssone i plankart (typisk for skred, flom, stormflo (virksomhetsfare), etter hvert overvann. Evt. påslag for klimaendringer skal inkluderes. Behov for tiltak må inn i bestemmelsene til planen Der kommuneplanens arealdel har hjemmel for direkte realisering uten krav om reguleringsplan, må kartleggingen og oppfølgingen av risiko- og sårbarhetsforhold tilsvare reguleringsplannivået 9

Hensynssoner i kommuneplan Sandnes (forslag) Forslag til bestemmelser: 1.11 Vannforvaltning a) Overvann skal disponeres lokalt. Overvann skal normalt gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier. b) Flomkapasitet: Tiltak eller endring i arealformål skal ikke medføre økt eller raskere avrenning til innsjø, vassdrag eller eksisterende avløpssystem. Flomkapasitet til vassdraget skal opprettholdes. Områder langs vassdrag som er utsatt for flom skal ikke bebygges. Dersom det skal skje tiltak i flomutsatte områder skal det sikres at tiltaket ikke påvirker flomkapasitet i andre deler av vassdraget eller nedslagsfeltet, eller at det har negativ påvirkning for miljøtilstand i eller langs vannforekomsten. f) Plankrav Reguleringsplaner skal identifisere, dimensjonere og sikre arealer for lokal overvannsdisponering og flomveier. Til førstegangsbehandling av alle reguleringsplaner skal det inngå rammeplan for vann og avløp. Planen skal vise prinsippløsninger for vann, avløp og flomveier i området samt sammenheng med eksisterende system. 10

11

Ros analyser i plan kommunens ansvar Kommunene må bli betre til å kreve kvalitet i ROSanalysene, les de med et kritisk blikk, inkl. rapporter Informasjon bak konklusjonene skal være dokumenterte og etterprøvbare Tverrfaglighet og profesjonalitet må bli ivaretatt og dokumentert Kommunen skal legge til rette for at utbygger/ forslagsstiller samarbeider med fagpersoner i brannvesenet, beredskapskoordinator, personer i kommunens plan- og byggesaksavdeling og innen VA/kommunal teknikk. 12

Rundskriv om samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling (H-5/18) Redegjør for reglene i plan- og bygningsloven som ivaretar hensynet til samfunnssikkerhet. Understreker at avklaring av reell fare skal skje på reguleringsplannivå. Det er ikke mulig å skyve nærmere avklaring av reell fare til byggesaksnivå. kravet til ROS-analyse i lovens 4-3 vil da ikke være oppfylt.

Endring og oppheving av plan Endrede forutsetninger innebærer behov for endring av gjeldende planer. Selv om det ikke har skjedd noen fysiske endringer i arealgrunnlaget, kan kommunen ut fra ny kunnskap, for eksempel nye beregninger av flomhyppighet og flomhøyde, skredhyppighet eller lignende, ha en plikt til å endre planen. Planmyndigheten skal vurdere behov for endring av eksisterende planer blant annet ved utarbeidelse av planstrategien oppheving! 14

Fortetting og transformasjon Ny ros Arealplaner med transformasjon eller fortetting vil legge opp til utbygging, og omfattes derfor av kravet om ROS-analyse Også uten endring av arealformål, fordi viktige faktorer som høyde, tetthet, antall mennesker, trafikk etc endres gjennom transformasjonen. Gamle ROS-analyser vil dermed ikke være dekkende, og må oppdateres Fylkesmannen i Rogaland 15

Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning Et livskraftig og variert naturmiljø er mindre sårbart for endringer, og kan medvirke til samfunnets tilpasning. høye alternativer fra nasjonale klimaframskrivninger legges til grunn Kommuneplanens samfunnsdel skal inkludere en overordnet vurdering av om klimaendringer vil påvirke langsiktige utfordringer, mål og strategier Kommunen bør kartlegge økosystemer og arealbruk med betydning for klimatilpasning. Spesielt viktige er våtmarker, myrer, elvebredder og skog som kan dempe effektene av klimaendringer Anbefalt klimapåslag på flomvannføring er minst 20 % for alle nedbørfelt i Rogaland Havnivåstigning: anbefalt å bruke fra 62-81 cm (avhengig av kommune) mot år 2100 inntil videre anbefalt klimapåslag på minst 40 % på regnskyll med varighet under 3 timer Fylkesmannen i Rogaland 16

SPR-klimatilpasning I kommuneplanens samfunns- og handlingsdel, samt andre relevante planer, bør kommunen vurdere hvordan endringer i klima lokalt kan påvirke bl.a. samfunnssikkerhet, kritisk infrastruktur, naturog kulturmiljø, helse, og berørte næringer, og hvordan dette skal følges opp. Ved planlegging av nye områder for utbygging, eller transformasjon, skal hensynet til et endret klima ivaretas. Det bør legges vekt på gode helhetlige løsninger og ivaretakelse av økosystemer og arealbruk med betydning for klimatilpasning, som også kan bidra til økt kvalitet i uteområder. Planer skal ta hensyn til behovet for åpne vannveier, overordnede blågrønne strukturer, og forsvarlig overvannshåndtering. Bevaring, restaurering eller etablering av naturbaserte løsninger bør vurderes. Dersom andre løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort. Fylkesmannen i Rogaland 17

Vi kan bli bedre på kompetanse på bl.a ROS, klima og vann Tverrsektorielt arbeid/organisering -dele Nettverk bruke hverandre mer Kartlegge viktige areal få tak i sammenhengene (vassdrag, vernskog, kantsoner, myr, fordrøying, terreng) (regionalplan klimatilpasning?) Gi vannet/naturen plass dimensjonere godt nok for framtidas flom. Meir fordrøyning oppe i vassdragene? Hensynssone fordrøying/klimatilpasning? Kartlegge flomveier -helt til sjøen unngå nedbygging der (ikdp forus temakart vann 18

Takk for meg! Tonje Fjermestad Aase rådgivar fmrotfa@fylkesmannen.no Facebook facebook.com/fylkesmannenrogaland/ Nettside fylkesmannen.no/ro 12.04.20 19