Hvor ble det av jentene? Inger Vagle - OsloMet Lene Storrø - Melhus videregående skole
Kjønnsdelt fag- og yrkesfagopplæring er et samfunnsproblem som veltes over på ungdommen
St. meld 44 (2012-2013) og St. meld 7(2015-2016) om likestilling Begge stortingsmeldingene trekker frem gutters og jenters kjønnstypiske utdanningsvalg som en utfordring. Politisk enighet på stortinget Jeløya plattformen : Stimulere til at flere skal velge utradisjonelle utdanninger og karrierer for å bidra til et mindre kjønnsdelt arbeidsliv, blant annet ved å gjøre ordninger som «Menn i helse» og «Jenter og teknologi» til landsdekkende ordninger
Jenter som fullfører utdannelsen «blir» i bransjen
Miljø. Låner vi øret til de som har valgt på tvers av kjønnsbarrierene innen yrkesfag, enten det er menn i omsorgsyrker eller kvinner i tekniske yrker, sier de aller fleste at de trives med innholdet i jobbene. Det som eventuelt trekker ned er det kjønnsskjeve arbeidsmiljøet/skolemiljø som kan gi mange ulike utfordringer for både minoritet og majoritet.
#METOO i yrkesfagene #METOO har satt arbeidsmiljø i et kjønnsperspektiv ettertrykkelig på dagsordenen i de siste månedene. Hva er akseptabel adferd? Hva betyr skjeve maktbalanser for relasjoner? I vårt arbeid med jenter som minoritet i det yrkesfaglige feltet har disse spørsmålene vært sentrale i forståelsen av hvilke undertrykkelsesmekanismer som kan oppstå for kvinner som minoritet i et mannsdominert arbeidsmiljø/skolemiljø
Minoritet- majoritet Det relative antallet jenter medfører at minoritetsforståelse blir overordnet kjønnsforståelse og kjønnsulikheter Egne mekanismer oppstår i relasjoner mellom majoritet og minoritet på under 20%
Majoritet minoritet. 10 30 % Minoritet 0 10 % Merket gruppe (token)
Roller jenter som token kan få i mannsdominerte miljøer Madonna Mamma Maskot Hakkekylling Babe (Fritt etter Rosabeth Moss Kanter 1977)
Mekanismer som forståelse og verktøy for å beholde jentene Synlighet Generalisering Utestengning For mye hjelp eller for lite hjelp Hakkekylling Trakassering (Møller og Vagle 2003)
Erfaringer fra forbedringer i skole og lærernes rolle - Klasseromsledelse og et godt og inkluderende klassemiljø må prioriteres. Lærer: Det gjelder ikke bare å lære å takle jentene, men også det å takle gutter som får jenter i klassen - Kontaktlærer og alle klassens lærere bør legge vekt på å bli kjent med jentene som minoritet. Jente: Jeg føler meg helt usynlig i noen timer - Å arbeide kritisk med sine egne forutinntatte og generaliserende holdninger for å se jenters mangfold er nødvendig. Lærer: Ekstra ros til jenter kan også fungere negativt, det er viktig å se an hver enkelt jente. - Årvåkenhet for skjult trakassering er nødvendig Forsker: Trakasseringen vil som regel knytte seg til det som er det mest åpenbare symbolet for den utstøtte, som kjønn eller rase. Den blir sexistisk, rasistisk osv.
Sentrale erfaringer i bedriftene. Aktivt lederskap med jenter som minoritet. Fokus på omgangsform. Årvåkenhet mot mobbing og sjikane. Oppmerksomme baser, verksmestere, tillitsvalgte og evt. faddere. Tilrettelegging og fleksibilitet ved graviditet, amming og i småbarnsfasen. Økt innsats innen HMS og vernetjeneste. Aktiv synliggjøring av yrkene med jenter som rollemodeller.
Tiltak fra vår forskning som har betydning for rekruttering og beholde jentene Nettverk skaper i seg selv ønske om synliggjøring og rekruttering Likestillingsansvarlig i fylkene Jentelunsjer på skolene Jentesamlinger i fylkene for Vg1 og Vg2 Lærerkompetanse /ledelseskompetanse LO ansvarlig / kontaktperson for nettverkene Samarbeidsavtaler med bedrifter Handlingsplaner i bedriftene /opplæringskontor Bedriftskompetanse
Hvilken betydning kan nettverk for jenter i teknikk og håndverk ha? Rollemodeller Folkeopplysere Samhold, støtte, vennskap gjennom felles opplevelser Samfunnsinnflytelse Informanter til egne skoler, bedrifter og bransjene Samarbeidspartnere for fagbevegelsen Samarbeidspartner for fylkeskommunene
Hva kan gjøres? Hvordan kan opplærings- og arbeidsmiljøet innen tekniske yrker framstå og være attraktivt for jenter og tilby trygge og gode miljøer?
TILTAKSKJEDE FOR Å REKRUTTERE OG BEHOLDE JENTENE Jenter i bedrift som trives og er gode ambassadører for sine yrker og bedrifter. Samlinger for jenter på videregående skoler med hverandre og kvinner i bedrift/opplæringskontor Ungdomsskolejenter får tilbud om smakebitkurs gjennom Utdanningsvalg med jenter fra videregående og bedrift som instruktører.
Eksemplet Trøndelag 4 jenter fra bedrifter som deltok i prosjektet «Jenter i bil og elektro»
Kvinner i teknikk og håndverk
Nettverk er viktig
Melhus VGS Totalt 150 elever på BA, TiP og EL: 2013-14: 10 jenter 2014-15: 15 jenter 2015-16: 19 jenter 2016-17: 12 jenter 2017-18: 14 jenter Flest jenter på Elektro. TiP har og bra andel. BA har få eller ingen. Bilde: 2015-16
STFK og KITH samler jentene på VGS i fylket
Nettverk på Melhus Startet for 4 år siden Et pilotprosjekt i samarbeid med STFK Resulterte i Veileder - Bedre kjønnsbalansert arbeidsmarked Samler jentene på TiP, Bygg og anlegg og Elektrofag Skolenettverk er en god støtte til jentene Ivareta jentene i skolen slik at de fullfører En identitetsskapende periode i livet. Å sette egne grenser er bra! Godt med en liten pause fra gutta.
Sosiale samlinger
Hospitering fra ungdomsskolen
Erfaringer fra nettverk på skolen Jentene har støtte i hverandre. De forteller lettere om uheldige situasjoner/ hendelser Viktig med samlinger på høsten Mat senker terskelen for og møtes Alle jenter har forskjellige behov Jentene tar kontakt også i ettertid Viktig med støtte fra rektor og skoleeier. Frivillig arbeide av lærer/ildsjel
Suksesskriterier Nettverk for lærlinger og fagarbeidere Nettverk på videregående skole Økonomiske midler for å kunne jobbe med nettverk Velvilje fra bedrift til nettverksbygging Samarbeid mellom alle trinn i opplæringen Ungdomsskole Videregående Videregående Opplæringskontor / bedrift Bedrifter Ungdomsskole Nettverk og alle parter
Hva kan dere som bedrift/opplæringskontor gjøre? Linker i presentasjon https://www.kvinnerith.no/ https://www.stfk.no/documents/utdanning/bedre%20kj%c3%b8nns balansert%20arbeidsmarked.pdf
Takk for oppmerksomheten!