Prosjektveiledere Inger Vagle og Ellen Møller Høgskolen i Oslo og Akershus

Transkript

1 Prosjektveiledere Inger Vagle og Ellen Møller Høgskolen i Oslo og Akershus

2 Norsk bakteppe Yrkesfaglig opplæringsmodell Kjønnsfordeling Barrierer og potensial for kjønnsfriere yrkesvalg og yrkeskarrier

3 Hovedmodell for fagopplæring. To år skole: VG1 + VG2 To år læretid i bedrift Fagbrev.

4 Fagbrev er avslutning på en yrkesutdanning som ligger under videregående opplæring. I mange forskningsrapporter og handlingsplaner for likestilling sammenliknes høgskoleutdanninger og fagutdanninger.

5 Hvem har ansvaret for utdanningen? Fagutdanning = Fylkeskommunen (+ Næringslivet). Høyere utdanning = Staten.

6 Oversikt over bredden innen elektro- og bilfagfagbrev og fordeling av jenter i disse fagene i Norge. Avlagte fag- og svenneprøver innen bil og elektro, jenter År Automatiseringsfaget Avionikerfaget 1 Bilfaget, lette kjøretøy Bilfaget, tunge kjøretøy Billakkererfaget Bilskadefaget Dataelektronikerfaget Elektrikerfaget Elektroreparatørfaget 1 1 Energimontørfaget Energioperatørfaget Fjernstyrte undervannsoperasjoner 2 Flymotormekanikerfaget Flystrukturmekanikerfaget Flysystemavionikerfaget 1 Flysystemmekanikerfaget Heismontørfaget 1 2 Motormekanikerfaget 1 Motorsykkelfaget Produksjonselektronikerfaget Reservedelsfaget Serviceelektronikerfaget Signalmontørfaget 1 1 Tavlemontørfaget Telekommunikasjonsmontørfa get Vikler- og transformatørmontør 1 Karosserimakerfaget 1 Matrosfaget Togelektriker 1 Totalt avlagte fagprøver, jenter

7 Kjønnsandel per utdanningsprogram og trinn Vg1 Vg2 Vg3 Læreplass Totalt Jente Gutt Jente Gutt Jente Gutt Jente Gutt Jente Gutt Bygg/anleggstek BA nikk 4,7 % 95,3 % 3,3 % 96,7 % 2,5 % 97,5 % 3,6 % 96,4 % Design/håndverk DH sfag 86,8 % 13,2 % 90,2 % 9,8 % 93,5 % 6,5 % 91,5 % 8,5 % 89,0 % 11,0 % EL Elektrofag 5,4 % 94,6 % 5,6 % 94,4 % 5,9 % 94,1 % 4,4 % 95,6 % 5,3 % 94,7 % HS Helse- og oppvekstfag 83,7 % 16,3 % 86,3 % 13,7 % 96,2 % 3,8 % 83,6 % 16,4 % 85,2 % 14,8 % ID Idrettsfag 39,0 % 61,0 % 39,2 % 60,8 % 38,6 % 61,4 % 38,9 % 61,1 % Musikk/dans/dra MD ma 67,5 % 32,5 % 67,1 % 32,9 % 64,9 % 35,1 % 66,7 % 33,3 % Medier/kommuni MK kasjon 56,5 % 43,5 % 61,4 % 38,6 % 55,9 % 44,1 % 52,4 % 47,6 % 58,0 % 42,0 % NA Naturbruk 52,8 % 47,2 % 50,0 % 50,0 % 61,1 % 38,9 % 31,4 % 68,6 % 50,5 % 49,5 % Restaurant/matfa RM g 49,9 % 50,1 % 49,8 % 50,2 % 46,5 % 53,5 % 49,1 % 50,9 % Service/samferds SS el 47,8 % 52,2 % 33,9 % 66,1 % 29,1 % 70,9 % 37,3 % 62,7 % Studiespesialiseri ST ng 55,8 % 44,2 % 56,7 % 43,3 % 55,9 % 44,1 % 56,1 % 43,9 % TP Teknikk/industrie ll produksjon 12,2 % 87,8 % 10,6 % 89,4 % 2,8 % 97,2 % 9,0 % 91,0 % 10,8 % 89,2 % PB Påbygging 60,9 % 39,1 % 60,9 % 39,1 % AO Alternativ opplæring 53,3 % 46,7 % 53,3 % 46,7 % I alt 47,5 % 52,5 % 47,8 % 52,2 % 56,1 % 43,9 % 29,9 % 70,1 % 48,0 % 52,0 %

8 Søkerprosent jenter nasjonalt og i prosjektfylkene til VG1 TIP og Elektro.. Nasjonalt Oslo Telemark Sør-Trøndelag Nordland 2009 Elektrofag 6 % 1 % 6 % 5 % 7 % 2009 Teknikk Og Industriell Produksjon 12 % 5 % 15 % 16 % 13 % 2010 Elektrofag 5 % 2 % 7 % 9 % 9 % 2010 Teknikk Og Industriell Produksjon 12 % 6 % 17 % 13 % 17 % 2011 Elektrofag 5 % 3 % 6 % 7 % 9 % 2011 Teknikk Og Industriell Produksjon 12 % 2 % 17 % 11 % 14 % 2012 Elektrofag 6 % 2 % 8 % 9 % 9 % 2012 Teknikk Og Industriell Produksjon 13 % 7 % 18 % 12 % 12 %

9 Fra arbeidstakerregisteret over yrker og kjønn 2010 i Norge. Antall kvinner Prosentandel Bilmekanikere 352 2% Elektrikere %

10 Barrierer Kjønnstradisjoner Kjønnsidentitet og tidlige valg Kjønnede yrker Kjønnsblind veiledning Manglede samarbeid skole og bedrift eller trepart «Mandefagsstrategien» en arbeidsmarkedsstrategi i likestillingsklær

11 Potensial Møte med rollemodeller Opplevelser og erfaringer Partene i faget signaliserer ønske om kjønnsbalanse Trepartssamarbeid på fylkesnivå Etterspørsel etter arbeidskraft

12 «det har skjedd, derfor er det mulig» Arenaer og verktøy for endringsarbeid. Koalisjoner og trepartssamarbeid.

13 Minoritetsperspektivet. Viktig og utfordrende. Yrkesfagenes rolle i utdanningssystemet. Uendelig med muligheter underprioritert. Bedriftsutvikling. Ønsker flere kvinner, arbeider med endringer for å bedre image og rykte. Mangfoldsaspektet. Alle vil, men hvordan få det til?

14 Erfaringer med minoritetsperspektivet, mangfoldsaspektet og bedriftsutvikling. Mannlig tillitsvalgt: «Det er bedriften og ikke jentene som må endre seg for å skape et godt arbeidsmiljø for begge kjønn».

15 Skjematisk oppsummering. Sentrale erfaringer i bedriftene. Aktivt lederskap med jenter som minoritet. Fokus på omgangsform. Årvåkenhet mot mobbing og sjikane. Oppmerksomme baser, verksmestere, tillitsvalgte og evt. faddere. Forutsetninger for videreføring og spredning i bedrifter. Arbeid med «normalisering» og konstant innsats fram til jenter utgjør 20 % av arbeidsstokken. Sette tiltak i system og inn i generelle handlingsplaner. Aktive bransjeorganisasjoner og forbund. Fokusområder og verktøy i arbeidet. Bedriftskultur. HMS Synliggjøring av yrkene. Nettverksorganisering. Dialog og dialogarenaer. Handlingsplaner. Tilrettelegging og fleksibilitet ved graviditet, amming og i småbarnsfasen. Økt innsats innen HMS og vernetjeneste. Aktiv synliggjøring av yrkene med jenter som rollemodeller. Økt samarbeid om HMS spesielt angående sanitærforhold på byggeplasser. Trepartssamarbeid om synliggjøring av yrkene og rekruttering. Jentenettverkene har vært avgjørende for å framskaffe grunnleggende kompetanse for bedriftsutvikling, synliggjøring av

16 Samling av kvinnelige lærlinger og fagarbeidere. Jentenettverkene har vært avgjørende for å: - framskaffe grunnleggende kompetanse for bedriftsutvikling - synliggjøring av yrkene - og som sosiale fellesskap.

17 Sentrale erfaringer i bedriftene. Aktivt lederskap med jenter som minoritet. Fokus på omgangsform. Årvåkenhet mot mobbing og sjikane. Oppmerksomme baser, verksmestere, tillitsvalgte og evt. faddere. Tilrettelegging og fleksibilitet ved graviditet, amming og i småbarnsfasen. Økt innsats innen HMS og vernetjeneste. Aktiv synliggjøring av yrkene med jenter som rollemodeller.

18 Forutsetninger for videreføring og spredning i bedrifter. Arbeid med «normalisering» og konstant innsats fram til jenter utgjør 20 % av arbeidsstokken. Sette tiltak i system og inn i generelle handlingsplaner. Aktive bransjeorganisasjoner og forbund. Økt samarbeid om HMS spesielt angående sanitærforhold på byggeplasser. Trepartssamarbeid om synliggjøring av yrkene og rekruttering.

19 Fokusområder og verktøy i arbeidet. Bedriftskultur. HMS Synliggjøring av yrkene. Nettverksorganisering. Dialog og dialogarenaer. Handlingsplaner.

20 Tiltakskjede: Jenter i bedrift som trives og er gode ambassadører for sine yrker og bedrifter. Samlinger for jenter på videregående skoler med hverandre og kvinner i bedrift. Ungdomsskolejenter får tilbud om smakebitkurs gjennom Utdanningsvalg med jenter fra videregående og bedrift som instruktører.

21 Fire faser i prosjektutviklingen. Etableringsfasen 2008 og vår Gjennomføringsfasen høst 2009 og vår Koalisjonsfasen høst 2010 og Forankrings-og spredningsfasen 2012.

22 Etableringsfasen 2008 og vår Etablering av jentenettverk med samlinger i hvert fylke. Startkonferanse for bedriftene Bedrifter jobbet i forskjellig takt og med ulikt fokus Enten må vi klare å få en større jenteandel, eller så kan vi glemme alt sammen Toyotas første ut med handlingsplan Felles jentenettverkskonferanse

23

24 Arbeidsmiljøet Elektrikerjenters beskrivelse: De daglige arbeidsoppgavene er ikke fysisk krevende. Mer tenke -arbeid. Mye finmotorikk Team-arbeid Selvstendig arbeid

25 Eksempel fra evaluering fra jentenettverkssamling. «Det er topp å møte andre jenter i lignende bedrifter. Mye bra innhold, men det ble kanskje litt mye om hvor vi er og hva problemene er nå, og lite om hva vi skal gjøre fremover, og hvordan vi skal få inn nye jenter. Bra sosialt lagt opp, og kult med underholdning! Supert med oppbygging av selvtillit. Det trengs!»

26 Gjennomføringsfasen høst 2009 og vår Utvikling og kvalitetssikring av handlingsplaner. Handlingsplan som en del av virksomheten. Etablering av bedriftsnettverk Utvikling i jentenettverkene.

27 Skjematisk oversikt over modell for arbeid med bedriftsutvikling Kartlegging Ambisjoner / mål Jentenettverk Veileder Handlingsplan Bedriftsnettverk Evaluering Tiltak

28 Koalisjonsfasen høst 2010 og «Den norske arbeidslivsmodellen» som rettesnor. Formalisering av samarbeidet. Bedriftsutvikling i samspill med trepartssamarbeid og rekruttering. Dialogkonferanser som verktøy i koalisjonsarbeidet. Jentenettverksom avgjørende aktør i prosjektet. Utvikling av samarbeidsmodeller mellom partene, jentenettverkene og fylkene. Firepartssamarbeidets innvirkning på bedriftsutvikling

29

30 Jentenettverkene som avgjørende aktør i prosjektet. Kvinnelig fagarbeider: «Hovedmålet vårt er å normalisere det å være jente i fagene, og høyne statusen på det å jobbe i yrkesfag».

31

32 Hvorfor nettverk? 1. Sosialt. 2. Vi jentene har mange ting til felles. 3. Vi deler erfaringer. 4. Du kan bruke faguttrykk sammen med andre jenter. 5. Vi ønsker at flere jenter skal velge utradisjonelt og er derfor på ungdomskoler og forteller om arbeidshverdagen vår.

33 Utdanningsvalg i Oslo. Invitasjon til ungdomsskolene i Oslo med læreplan: Kurs i utdanningsprogram 2 dagers kurs TEKNIKK FOR JENTER Kurset er bare for jenter. Kvinnelige fagarbeidere og lærlinger i fagene er instruktører på kursene som rollemodeller og veiledere. Kurset bygger på kompetansemål fra læreplaner i programfagene Elenergisystemer (EL) og Produksjon (TIP) Vg1

34

35 Forankrings-og spredningsfasen Sentrale felt Potensial Barrierer Leder-og tillitsvalgtes Årvåken ledere og Ledere og tillitsvalgte ansvar. tillitsvalgte. som «lar ting skli». Fysisk arbeidsmiljø. God HMS. Dårlig HMS. Sosialt arbeidsmiljø. Inkluderende arbeidsmiljø. Ekskluderende arbeidsmiljø. Kjønnsbalanse på dagsordenen innen NHO og LO. Dialog i arbeidsorganisasjonen mellom jentene og partene. Regionale og sentrale organisasjoner tar initiativ. Arenaer og strukturer for dialog med jentene i organisasjonen som minoritet. Regionale og sentrale organisasjoner ignorer spørsmålet. Ingen eller tilfeldig og individuell dialog med jentene i organisasjonen.

36 Strukturer og verktøy Bedriftene /bransjene: Lokale og sentrale handlingsplaner under kontinuerlig utvikling. Jentenettverkene: Forankring i fagbevegelsen som faglige og sosiale arenaer. Digitale møteplasser. Trepartssamarbeid: Synliggjøring av yrkene gjennom rollemodeller og opplevelser.

37