På lag med deg for din helse

Foretaksadministrasjon Parkveien 84, 6407 MOLDE Telefon: 71 12 09 50 Faks: 71 12 09 51 postmottak@helsenr.no www.helsenr.no Kristiansund sykehus, Herman Døhlens vei 1, 6508 KRISTIANSUND Sentralbord: 71 12 00 00 Molde sjukehus, Parkvegen 84, 6407 MOLDE Sentralbord: 71 12 00 00 Molde sjukehus, Psykiatriske avdelinger Hjelset, 6450 HJELSET Sentralbord: 71 12 00 00 Eide psykiatriske senter, Slettaveien, 6490 EIDE Telefon: 71 29 84 00 Nordlandet psykiatriske senter, Norddalsvn. 37, 6516 KRISTIANSUND Telefon: 71 58 19 11 Tingvoll psykiatriske senter, 6630 TINGVOLL Telefon: 71 53 20 60 TRB kommunikasjon Foto: Torstein Dalemark, Torleif Hjellset, Svein Magne Harnes, Roland Mauseth. På lag med deg for din helse Aure Opptreningssenter, 6690 AURE Telefon: 71 64 79 00 www.aure-opptreningssenter.no

Sykehus og behandlingsinstitusjoner i Helse Nordmøre og Romsdal Innhold Aure opptreningssenter Nordlandet psykiatriske senter (i Kristiansund) Kristiansund sykehus Administrerende direktør Eirik Heggemsnes har ordet 3 Å vise frem kvalitet 4 Den som venter... 4 Dette er Helse Midt-Norge 6 Dette er Helse Nordmøre og Romsdal 7 Molde sjukehus psykiatriske enheter på Hjelset Molde sjukehus Distriktsteam Indre Nordmøre på Halsa Eide psykiatriske senter Tingvoll psykiatriske senter Dialysestasjonen i Fræna Ønsker realistiske utfordringer 8 Et foretak i endring 8 Bedre sykehus for pasienten 9 Vi tar felles ansvar for pasienten 10 Kirurgisk avdeling 12 Medisinsk avdeling 13 Psykiatritilbudet i Nordmøre og Romsdal 14 Avdeling for barn og unge 16 Avdeling for fødselshjelp og kvinnesykdommer 16 Øye/Øre-nese-hals/Tann-kjeveavdelingen 17 Rehabiliteringsavdelingen 18 Nevrologisk avdeling 19 Akuttmedisinsk avdeling 20 Radiologisk avdeling 20 Avdeling for laboratoriemedisin 21 Avdeling for driftsservice 22 Stabsavdelinger 22

- På lag med deg for din helse - Omorganisering med pasienten i fokus Sykehusreformen med etablering av Helse Nordmøre og Romsdal, er fortsatt i en innføringsfase, og kan fortsatt kjennetegnes med tittelen på DeLillos cd som kom ut i 2002: «Midt i begynnelsen». Utfordringene våre er utallige knyttet til våre 4 hovedoppgaver; pasientbehandling, undervisning, forskning og pasientinformasjon. Hovedmålsettingen i 2003 var som i 2002, god styring og kontroll på økonomien, fjerne uverdig venting og redusere antall korridorpasienter. I arbeidet med å nå hovedmålsetningene har vi gjort relativt store endringer i 2003. Hovedmålsettingen skal oppnås i en tid med stramme økonomiske rammevilkår. Helseforetaket ble fra 1. juni 2003 organisert i 13 linjeavdelinger, der 11 avdelinger utfører tjenester på flere geografiske steder. De 13 linjelederne sammen med direktør utgjør lederteamet. Omorganiseringen har fokus på ledelse, og skal vi lykkes med å nå våre målsettinger, må alle ledere og organisasjonen for øvrig arbeide etter klare mål. I den sammenheng startet vi høsten 2003 et opplæringsprogram for mellomledere i vårt foretak. Programmet videreføres i 2004. Pasientene skal ha tjenester med høg kvalitet. Vi er avhengig av å utnytte kompetansen i hele organisasjonen for å få dette til. Vi er avhengig av at alle er med på å tenke nytt, og er konstruktive til utfordringer vi blir stilt overfor på alle nivå. Samtidig som kravene øker, kommer også usikkerheten om hvordan framtiden faktisk blir. Medarbeiderne i helseforetaket har tatt utfordringen, og har gjennom stor omstillingsvilje og fleksibilitet vist resultater. Dette er svært gledelig. Som eksempel kan nevnes at vi i 2003 behandlet flere pasienter enn vi noen gang tidligere har gjort. Ventetiden er redusert fra 312 dager ved reformens begynnelse til 86 dager ved utgangen av 2003. Styret vedtok høsten 2003 at helseforetaket skal ha to sykehus; ett i hver bykommune. Nye Molde sjukehus skal etableres på Hjelset. Helse Midt-Norge har i 2004 fulgt opp dette vedtaket. Selv om mye fortsatt er uavklart som finansieringsspørsmålet, intensiveres nå det videre planleggingsarbeidet gjennom engasjementet av Helsebygg Midt-Norge. Årsberetningen viser hvordan de ulike avdelinger har arbeidet med å løse de største utfordringene. Nytenkning og engasjement er nøkkelord. Selv om vi fortsatt har mange uløste oppgaver, er det viktig å si at vi etter to år har oppnådd mye som sikrer pasientene stadig bedre tilbud. I dette arbeidet er det viktig å gi stor honnør til de ansatte for det arbeid og engasjement som legges ned. Vi er generelt for lite flinke til å gi ros for godt utført arbeide. Denne endringen bør være den letteste å få til. 3 Eirik Heggemsnes Adm. direktør

4 Å vise frem kvalitet Å fjerne all uverdig venting var et viktig fokus da helsereformen ble innført. Men hvor god er den behandlingen som pasienten venter på, og hvordan får han vite det? Når pasienten kommer til oss, skal han være trygg på at han får behandling og oppfølging av høy kvalitet, sier administrerende direktør Eirik Heggemsnes. At Helse Nordmøre og Romsdal har mange dyktige fagfolk ved sine to sykehus, er han overbevist over. Likeledes vet fagmiljøene selv hva de er gode på men vet pasienten det? - Helsedepartmentet innførte i 2003 et sett med kvalitetsindikatorer for sykehusene, forteller Eli Sjo, fag- og organisasjonssjef i Helse Nordmøre og Romsdal. Indikatorene skal være en hjelp for pasienter, pårørende, fastleger og andre til å vurdere hvor pasienten kan få god behandling for det som feiler ham. Sykehusene blir dermed målt på kvalitet på en helt annen måte enn tidligere, og den største forskjellen er at denne informasjonen blir tilgjengelig for pasientene selv, gjennom nettstedet for Fritt Sykehusvalg. - Pasientene spør oftere om hvor den beste kompetansen finnes. Det kan virke som om pasienter/pårørende er blitt mer bevisste på å kreve god kvalitet fremfor for eksempel nærhet, sier Astrid Mollan, pasientombud for Møre og Romsdal. Kvalitetsindikatorene som ble innført i 2003 gir en pekepinn om kvalitet på noen områder, men er foreløpig for ufullstendige til å gi et godt bilde av behandlingen ved sykehusene. Høsten 2004 utvides indikatorene til å dekke flere områder. Det har fagfolkene merket seg: - Vi ønsker å ligge i forkant av utviklingen som nå kommer med stormskritt, blant annet gjennom innføring av kvalitetsindikatorer for vårt fagfelt, sier Terje Hasselgård. Han er sjef for kirurgisk avdeling, der kirurgene nå diskuterer hvordan de kan heve og dokumentere sin faglige kvalitet. Ett av forslagene er å samle en del kirurgiske inngrep til det sykehuset som gjør mest av dem, slik at den som opererer har mest mulig erfaring med samme type operasjon. KVALITETSINDIKATORER 2003 Andel epikriser sendt ut innen 7 dager, gj.snitt (%) 34,1 Korridorpasienter, gj.snitt antall pr. døgn i foretaket 4,6 Forekomst av sykehusinfeksjoner, snitt av fire målinger (%) 5,2 Psykiatrisk tvangsinnleggelse (antall) 31 Gjennomsnittlig ventetid, ved årsslutt (dager) 86 Fritt sykehusvalg finner du på www.sykehusvalg.net eller grønt nummer 800 41 004. Den som venter... Det viktigste er ikke hvor mange som står i kø og vil ha behandling, men hvor lenge de må vente. Så i 2003 fortsatte vi jobben fra 2002, og kuttet gjennomsnittlig ventetid fra 150 til 86 dager. I 2004 skal den ytterligere ned. - De ansatte har stått på enormt for å bevise hva avdelingen er god for. Dette kommer nå pasientene til gode, forteller Odd Emil Hanneseth, overradiograf ved røntgen i Kristiansund. Det samme kunne nok en rekke andre mellomledere ha sagt om sine ansatte etter den innsatsen som ble utrettet i 2003. Rundt om i Helse Nordmøre og Romsdal har det blitt jobbet hardt med å redusere ventetiden og mange har lykkes tross små ressurser. - Vi nådde målene som Helse Midt- Norge hadde satt, konstaterer Trygve Aune. Øre-nese-hals-avdelingen innførte 6 ukers planleggingsperioder for operasjoner og poliklinikk og for personellfravær. Dette ble særlig aktualisert ved innføringen av individuelle behandlings-frister 1. september 2003. Samtidig ble operasjonsstuer, sengeplasser og pleiepersonell de ikke trengte for øyeblikket overlatt til andre. - Vi gjennomførte også i langt større grad enn tidligere rene operasjonsdager og rene poliklinikkdager, noe som medførte at begge deler ble mer effektive, forklarer Aune. Tross at to overleger sluttet og man hadde to ferske assistentleger gikk ventetiden kraftig ned og var ved årsskiftet på 10-12 uker, fordi alt fokus var på disse oppgavene. - Dette gikk selvsagt på bekostning av andre oppgaver med mindre og lavere prioritet, og vi klarer oss ikke i lengden med en slik bemanning, påpeker Aune. På røntgen i Kristiansund forsøkte de også å tenke nytt. Hanneseth og hans medarbeidere snudde opp ned på gamle arbeidsformer, la om driften og sto på for å skaffe nytt utstyr. I løpet av 2003 ble røntgentjenestene digitalisert, og ventetidene redusert fra flere måneder til et par uker. Når dette skrives har de ansatte åpnet et eget «drop in»-laboratorium. Nei da, du får ikke hårklipp på sykehuset. Men i de fleste tilfeller kan du komme direkte med henvisning fra primærlegen og få røntgentime samme dag etter bare kort tid på venterommet. Røntgentjenestene ved Kristiansund sykehus er en del av en ny felles Radiologisk avdeling som går på tvers av sykehusene. Ventelistekuttene i Kristiansund gir svaret på hvorfor dette var et riktig grep da organisasjonsstrukturen ble lagt om. For dette hadde ikke vært mulig uten samarbeid på tvers av sykehusene, påpeker Hanneseth fra Kristiansund. - Det har vært et hardt kjør på røntgenlegene som kommer hit fra Molde, og de har virkelig stått på for å få ventelistene ned.

5

- På lag med deg for din helse - Dette er Helse Midt-Norge Helse Midt-Norge RHF er ett av fem regionale helseforetak i Norge. De regionale helseforetakene eies av staten ved Helsedepartementet og får fastlagt sin økonomi over statsbudsjettet. Rammer for virksomheten er gitt i Lov om helseforetak og gjennom årlige styringsdokumenter fra Helsedepartementet. 6 Helse Midt-Norge har overordnet ansvar for spesialisthelsetjenesten i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. De fire fylkene har til sammen 640 000 innbyggere. Spesialisthelsetjenesten omfatter de offentlig eide sykehusene, institusjoner innen psykisk helsevern, ambulansetjenesten, nødmeldingstjenesten, sykehusapotekene, laboratorier og noen institusjoner innen rusbehandling. Hovedoppgavene for helseforetakene i Midt-Norge er pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Vår visjon er «På lag med deg for din helse». Virksomheten er organisert gjennom helseforetak med egne styrer og ansvar for økonomi og drift. Under finner du en oversikt over foretaksstrukturen. Den endelige strukturen er på plass fra 2004. Helseforetakene eies av Helse Midt-Norge. Rammen for virksomheten gis gjennom budsjett og årlige styringsdokumenter. Foretaksgruppen Helse Midt-Norge skal gjennom samordning bidra til økt kvalitet og bedre ressursutnyttelse. Resultatet av vårt arbeid evalueres av foretaksmøtet innen utgangen av juni hvert år. Virksomhetskart i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF har det overordnede ansvar for spesialisthelsetjenestene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. HELSE NORD-TRØNDELAG HF består av Sykehuset Namsos og Sykehuset Levanger samt distriktspsykiatriske sentre. Hovedkontoret ligger i Stjørdal. Dessuten er disse avdelingene en del av det regionale helseforetaket: Helsebygg Midt-Norge er en utbyggingsorganisasjon med ansvar for bygging av nytt universitetssykehus i Trondheim. Helse Midt-Norge IT (HEMIT) er en regional IT-enhet som leverer tjenester til helseforetakene i regionen og ivaretar utviklingen av Midt-Norsk Helsenett. ST. OLAVS HOSPITAL HF er universitetssykehus med regionfunksjoner for de tre midtnorske fylkene. Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag er en del av helseforetaket. Fra 2004 er også Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus innlemmet. HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF består av Molde sjukehus og Kristiansund sykehus samt distriktspsykiatriske sentre. SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE HF består av Sykehusapoteket i Kristiansund, Sjukehusapoteket i Ålesund, Sjukehusapoteket i Molde og Sykehusapoteket i Trondheim. RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF i Stjørdal har ansvar for rusbehandling ved Vestmo Behandlingssenter (Ålesund), Veksthuset Molde, Nidarosklinikken (Trondheim) og Senter for medikamentassistert rehabilitering i Trondheim (MARiT) samt praktisering av avtaler med private institusjoner og behandlingstilbud. HELSE SUNNMØRE HF består av Ålesund sjukehus og Volda sjukehus samt distriktspsykiatriske sentre.

Dette er Helse Nordmøre og Romsdal HF Helse Nordmøre og Romsdal dekker opptaksområdet fra grensen mot Sør-Trøndelag i nord til Rauma og Vestnes kommuner i sør, og behandler også andre pasienter som søker seg til oss gjennom Fritt Sykehusvalg. Vi har også fylkesdekkende funksjoner som innbærer tilbud til hele befolkningen i Møre og Romsdal. Helseforetaket skal gi helsetjenester av god kvalitet, til riktig tid, tilpasset befolkningens og den enkelte brukers behov. I møte med våre tjenester skal pasientene og deres pårørende oppleve kvalitet, trygghet og respekt. Hovedtyngden av vårt tilbud finnes ved Molde sjukehus og Kristiansund sykehus. Vi har også psykiatriske sentra på Eide, Tingvoll og på Nordlandet i Kristiansund, opptreningssenter på Aure og dialysestasjon i Fræna. I vårt område har vi ansvaret for bil- og båtambulansetjenesten i en rekke kommuner, og avtale med privatpraktiserende psykologer og psykiatere. Helseforetaket ble omorganisert i 2002-2003 for å gjøre oss bedre i stand til å møte økonomiske og kvalitative utfordringer i de kommende årene, og oppfylle kravene som stilles til oss gjennom helsereformen. Her har vi allerede gjort en stor innsats, blant annet gjennom å redusere gjennomsnittlig ventetid fra 312 til 86 dager på to år. Samdata-tall fra 2003 viser at vi driver effektivt, samtidig som vi har store økonomiske utfordringer i årene som kommer. I 2005 skal helseforetaket gå i budsjettmessig balanse, i tillegg til å oppnå en rekke mål innen pasientbehandling. Mer om hva vi har utrettet så langt, finner du på side 4. På side 10 finner du oversikt over hvordan vi er organisert, og på innbretten bakerst i denne brosjyren finner du et enkelt kart over de geografiske enhetene våre. 7 Styremedlemmene pr. 31.12.2003 Styreleder Tore Skåltveit Rolf Eidsæter Svein Anders Grimstad Anne Grete Klokset Kirsten Stensø Skaget Synnøve Farstad Oluf Herlofsen Tordis Hovde Iver Kåre Mjelve Adm. dir. Eirik Heggemsnes Viseadm. dir. Einar Myklebust Følgende personer var også med i styret i 2003 og gikk ut i løpet av året: 2003 2002 Antall senger/døgnplasser 479 445 Antall liggedøgn (somatikk) 86 976 87 006 Antall behandlede innlagte pasienter (som./psyk.) 20 990 20 812 Antall polikliniske behandlinger (somatikk) 97 759 92 337 Antall polikliniske behandlinger (psykisk helsevern) 29 730 24 602 Antall nyhenvisninger (somatikk) 36 725 35 863 Antall nyhenvisninger (psykisk helsevern) 2 104 2 028 Gjennomsnittlig ventetid (dager) 86 150 Antall pasienter på venteliste 6 088 7 308 DRG-poeng totalt 20 124 19 675 DRG-poeng dagbehandling 2 358 2 066 DRG-indeks (heldøgnspasienter) 1,04 1,06 Antall årsverk 1 912 1 875 Driftskostnader (mill. kr) inkl. avskrivninger 1 346 1 235 Resultat (mill. kr) - 112-30 Steinar Dahl Anders Grimsmo

Ønsker realistiske utfordringer - også på IT-fronten. Et foretak i endring. Helsereformen kom som et friskt pust over landet, og blåste gammelt løv opp i luften. Men flyttet løvet virkelig på seg, eller falt det ned på nøyaktig samme sted igjen? 8 Sensommeren 2003 gjennomførte Helse Midt-Norge en stor arbeidsmiljøundersøkelse, der også ansatte i Helse Nordmøre og Romsdal var med. Der kom det frem at ledelse faktisk har betydning for hvordan vi driver, hvor effektivt vi utnytter ressursene og hvor høy kvalitet det er på tilbudet. For dem som ennå trodde at ledelse er det samme som administrasjon var dette noe å tygge på. Det kom også frem i undersøkelsen at mange ansatte faktisk ønsker tydelige mål og utfordringer men at de må være realistiske. Det kan være inspirerende å ha noe å strekke seg etter men inspirasjonen forsvinner hvis det ikke er mulig å strekke seg så langt at man når målet. Det er en utfordring for ledere på alle nivå å finne den riktige balansen når man setter seg mål for driften. Apropos realisme: De fleste utfordringer blir mer realistiske når man har hensiktsmessige verktøy. Arbeidsmiljøundersøkelsen ble besvart ved at de ansatte fylte ut et spørreskjema via internett, og gjennomføringen viste oss meget tydelig hvilke utfordringer foretaket har på IT-siden en lærdom vi har tatt med oss videre. I etterkant av undersøkelsen er det blitt fokusert på tre områder i avdelingene: sykefravær, intern kommunikasjon og å få på plass nye organisasjonsplaner. I juni 2004 gjennomføres neste undersøkelse, for å se hvordan vi har utviklet oss siden den forrige. Helsereformen er blitt sagt å være en ledelsesreform, men det er etter hvert blitt klart for mange at hvis det kun er en toppledelsesreform, vil de fleste konkrete endringene utebli. Det er ute i avdelingene på sykehuset at pasientbehandlingen utføres, og det er der de hverdagslige, men viktige avgjørelsene tas. For å få gjennomført målene med helsereformen satte Helse Nordmøre og Romsdal derfor i gang mellomlederopplæring i 2003, som første foretak i Midt-Norge og et av de første i landet. Målet var å bevisstgjøre avdelingssykepleiere, seksjonsoverleger, poliklinikkledere og andre mellomledere om hvordan hovedmålene våre skulle oppnås i praksis, og trekke dem mer aktivt med i utviklingen av helseforetaket. Fokus var både på overordnede utfordringer og på konkrete ledelsesoppgaver i avdelingene. I 2004 fortsetter vi dette arbeidet, der over 100 ledere i foretaket er med. Opplæringen veksler mellom adferdsmessige spørsmål omkring ledelse og formalopplæring i lov og avtaleverk. Hovedtema i 2003 var «Avklaring av egen lederrolle» og arbeidsgivers styringsrett. Fokus i 2004 er rettet mot utvikling av selvledede medarbeidere, desentraliserte beslutningssystemer og kommunikasjon, samtidig som formalopplæringen fortsetter.

- På lag med deg for din helse - Bedre sykehus for pasienten Sykehusstrukturen i Nordmøre og Romsdal har vært gjenstand for heftig debatt i en årrekke. Det er derfor viktig å klargjøre hva dette handler om. I 2002 spurte Helse Midt-Norge pasienter ved alle sykehusene i Midt-Norge om hvor tilfredse de var med blant annet pleiekvalitet og informasjon og om hvordan de opplevde bygningsmessig standard. Molde sjukehus kom dårlig ut på standard, tross at personale og behandlingskvalitet fikk gode skussmål. Kristiansund sykehus 9 Bedre behandling Molde sjukehus er ikke bare uhensiktsmessig, det er også dyrt å drive. Kristiansund sykehus er mer moderne og praktisk, men også der trengs et lite løft for å gi pasientene tidsmessig standard. Med mer moderne og effektive sykehus kunne vi gitt pasienten en enda bedre behandling, og en bedre opplevelse av oppholdet. Vi kunne redusert sykefraværet hos de ansatte, og spart både penger og plager. Molde sjukehus To sykehus Styret gikk i 2003 inn for en løsning hvor det fortsatt vil være to sykehus med et bredt tilbud. Ett i Kristiansund, og et nytt Molde sjukehus på Hjelset. Første planlagte trinn er at psykiatrien ved Molde sjukehus samles på Hjelset. Dermed frigjør man plass i dagens trangbodde bygninger. Så er planen å bygge nytt somatisk Molde sjukehus på Hjelset. Men økonomien tilsier at vi må være nøkterne, og utnytte eksisterende ressurser godt. Finansiering er nøkkelen Vi har fått signal om at det vil bli vanskelig med statlige finansieringsmidler før nye St. Olavs Hospital står ferdig i 2014. Det er lenge å vente for pasienter og ansatte. Finansieringsspørsmålet vil derfor være hovedutfordringen vår fremover. Molde sjukehus - psykiatriske avdelinger Hjelset

- På lag med deg for din helse - Vi tar felles ansvar for pasienten Helsereformen handler svært mye om ansvar. Noen må ta ansvar for at pasientene ikke skal ligge i korridoren, at de ikke skal måtte vente uverdig lenge på behandling, og for at vi gir behandling med høyest mulig kvalitet og utnytter ressursene best mulig. 10 Selvsagt tok en ansvar under fylkeskommunen også, og fagfolkene følte at de sto på for å gi pasientene et best mulig tilbud. Men når hver sitter på sin egen tue og skal ta ansvar uten å kjenne de andres utfordringer, blir det vanskelig å drive sykehus effektivt innenfor budsjettrammene. Derfor var helhetstenkning et av nøkkelordene da helsereformen etter hvert nådde avdelingsnivå i Helse Nordmøre og Romsdal. Våre totalt 31 avdelinger varierte i størrelse fra en håndfull personer til over 100 ansatte. Direktøren hadde mer enn 70 mennesker som rapporterte direkte til ham, og dermed veldig mange ansvarslinjer å holde styr på. Med andre ord: Et stort potensiale for å gjøre ting enklere og mer helhetlig. I 2002 omorganiserte vi stabspersonellet, og gjennomførte så en bred høringsrunde der temperaturen til tider var høy om hvordan linjeavdelingene skulle organiseres. I januar 2003 falt man ned på en endelig løsning som trådte i kraft fra 1. juni: 13 felles linjeavdelinger på tvers av sykehusene for å utnytte ressurser og kompetanse best mulig. De 3 stabsavdelingene skulle støtte disse. De nye avdelingssjefene sitter i lederteam med direktør og har i tillegg til egen avdeling også felles ansvar for at foretaket som helhet drives best mulig. Mange var uenige underveis, og en del ansatte vil nok fremdeles være uenig i løsningen som ble valgt. Det er imidlertid stadig flere som innser at felles avdelinger har gitt oss store muligheter. Uten et felles lederteam hadde vi ikke greid å lage et budsjett for 2004 der vi planlegger å spare over 44 millioner kroner uten å redusere pasienttilbudet eller gå til oppsigelser. Vi hadde heller ikke greid å avdekke så mange forskjeller og få sykehusene til å lære så mye av hverandre. Omorganiseringsprosessen er ennå ikke ferdig. Høsten 2003 og våren 2004 fokuseres det på organiseringen internt i avdelingene, og vi har satt i gang et omfattende program for å utdanne mellomlederne våre videre. Allerede nå merker vi at endringen er i ferd med å gi et bedre resultat for pasientene. På de neste sidene får du møte avdelingene som ble resultatet av den nye strukturen, og får vite mer om hvordan de har hatt felles ansvar for å møte utfordringene Helse Nordmøre og Romsdal står overfor. ORGANISASJONSKART Administrerende direktør Viseadministrerende direktør Personal Økonomi Fag- og Org-avd Med. fagsjef Info Akuttmedisinsk avdeling Radiologisk avdeling Avdeling for Laboratoriemedisin Avdeling for fødselshjelp og kvinnesykdommer Nevrologisk avdeling Øye -ØNH- Tann- Kjeveavd. Kirurgisk avdeling Medisinsk avdeling Avdeling for Barn og unge Avdeling for driftsservice Distriktspsykiatrisk avdeling (DPA) Avd for voksenpsykiatri Rehabiliteringsavdeling

11

Kirurgisk avdeling En kirurgisk avdeling på to ben De kirurgiske avdelingene i Molde og Kristiansund er to stolte avdelinger med rike tradisjoner. Den første dagen i juni 2003 opplevde de en ny virkelighet: De to var blitt til en! Antall stillinger: 180 Budsjett (mill. kroner): 96,9 Pasienter: Innlagt 5 887 Poliklinisk 30 283 Avdelingssjef er Terje Hasselgaard. 12 I første omgang betydde det at de hadde fått felles sjef og at det ble etablert et lederråd på hvert sted. Det var etablert to brohoder og et brospenn, et slags «Krifast-samband». Men ambisjonene var større i retning av integrering. Et «prosjekt sjumilsstøvel»*, der folk i avdelingen fikk være med på å legge premisser for integreringen, leverte sine utredninger før årets utgang. Allerede som en følge av selve prosjektet kunne vi se hvordan ledere i avdelingen begynte å bruke broens muligheter for kontakt. Denne første organisasjonen vil ikke bli stående. Det eneste bindeleddet mellom enhetene var avdelingssjefen. Kontortjenesten var en egen avdeling i Kristiansund frem til årsskiftet da kirurgisk avdeling fikk en felles kontorenhet med en kontorleder - integreringen var i gang. Den neste utfordring blir å bringe mellomlederne nærmere ledelsen, samt finne en plass for legene og den medisinsk faglige ledelse i organisasjonsplanen. Dette kommer på plass i 2004. De kirurgiske avdelingene i Molde og Kristiansund ble slått sammen til en felles avdeling 1. juni 2003. En kirurgisk avdeling på vår størrelse og med vår plassering i helse-norge er en kompetansebedrift, som skal ta vare på spesialisert og generell kirurgisk behandling samtidig. Våre folk skal strebe etter spesielle kunnskaper samtidig som de skal ha generelle ferdigheter langt utover sin hovedinteresse slik at pasienten skal kunne møte få, men kompetente behandlere. Vi har en visjon om å være en «90 % avdeling» som kan diagnostisere og ferdigbehandle de fleste pasienter som velger oss. Samtidig skal vi ha kunnskap nok til å forstå når pasienten trenger henvisning videre til regionsykehus. *«Prosjekt sjumilsstøvel» henspiller på at det er syv mil mellom Molde og Kristiansund. For å kjøre mellom byene må man benytte Krifast-sambandet (tunnel og bro). De ansatte har gjort en formidabel innsats i 2003. Ventetidene har gått betydelig ned, men det har kostet: Vi pådro oss et samlet underskudd på ca. 4 millioner kroner. I 2004 blir det en stor utfordring å holde kostnader ved ekstra lønnsutgifter nede, ettersom vi i tillegg skal spare 5 millioner kroner i forhold til 2003-budsjettet. På flere fagområder befinner vi oss i fremste linje i utviklingen: Arthroscopisk kirurgi i skulder og kne Brystkreftbehandling med bruk av «sentinel node»- diagnostikk, i samarbeid med Avdeling for laboratoriemedisin Endokrin kirurgi i samarbeid med Avdeling for laboratoriemedisin Kateterbaserte behandlingsteknikker ved karsykdom, i samarbeid med Radiologisk avdeling Kikkhullskirurgi i bukhulen Leddproteser Ryggkirurgi. Vi forbereder også å ta i bruk laserkirurgi ved prostataoperasjoner og kikkhullskirurgi ved sykdommer i de øvre urinveier. Mer om våre fagfolk, seksjoner og sengeposter finner du på helseforetakets nettside: www.helsenr.no.

- På lag med deg for din helse - Medisinsk avdeling Bred kompetanse to steder Medisinsk avdeling ble felles for Molde sjukehus og Kristiansund sykehus 1. juni 2003, og drar veksel på to sterke fagmiljø som er startet på veien til å bli ett. Sammen forsøker vi å løse økende utfordringer i en hektisk hverdag. Antall stillinger: 207,5 Budsjett (mill. kroner): 121 Pasienter: Innlagt (inkl. dialyse) 8 526 Poliklinisk (inkl. hud) 20 734 Avdelingssjef er Ivar Blix. Vi er langt fremme og har bred kompetanse på alle indremedisinens områder. Spesielt kan nevnes det brukervennlige i vår oppbygging av spesialpoliklinikker for pasientgrupper med særskilte eller omfattende oppfølgingsbehov. Eksempler på dette er hjertesvikt, diabetes, lunge- kreft- og nyresykdommer. I tillegg er Hudpoliklinikk og Reumatologisk poliklinikk i Kristiansund tilknyttet avdelingen. Begge opererer med kort ventetid og har mange pasienter fra andre opptaksområder. Vi samarbeider med kirurgisk poliklinikk om småkirurgi på hudlidelser og startet ved årsskiftet opp fotodynamisk behandling for enkelte former for hudkreft, som gir godt resultat uten komplikasjoner eller arr. Dialyseenheten i Fræna kommune ble i 2003 organisert felles med dialyseenheten ved Kristiansund sykehus, noe som har gitt optimale betingelser for samordning av innkjøp og utnyttelse av fagfolk og utstyr. Personellet har et nært og tillitsfullt samarbeid med nyrespesialist ved Ålesund sjukehus. Om lag 95 prosent av våre inneliggende pasienter er øyeblikkelig hjelp, og vi opplever i perioder overbelegg ved sengepostene i Molde og Kristiansund. Vi er motivert for å kunne strukturere denne store og jevnt økende strømmen av pasienter til våre avdelinger. Praktisk samarbeider vi fra dag til dag for å fordele pasienter mellom avdelingene, for å unngå belegg på korridorene. Vi er også i ferd med å få til et bedre samarbeid med kommunene om hvilke pasienter som behøver spesialistbehandling og hvilke som kan behandles ute. For å oppnå godt avstemt samarbeid med primærhelsetjenesten er vi i ferd med å ansatte en primærlege i deltids stilling som praksiskonsulent. Vi har etablert fruktbart samarbeid med Rokilde sykehjem omkring terminal kreftbehandling og ser videre samarbeid med sykehjemmene som et spennende område for felles satsing. Rekrutteringssituasjonen er god for spesialister, noe mindre gunstig for assistentleger. Vi har derfor måttet belaste disse i perioder i meste laget. Når vi har stor pågang er vi avhengige av og har vært velsignet med pleiepersonell med stor innsatsvilje og fleksibilitet. Sykefraværet ved sengepostene er tidvis høyt, og vi har blant annet satt i gang bemannings- og ergonomitiltak for å redusere fraværet. Vi arbeider videre med dette i 2004. Best mulig livskvalitet for pasienter med kroniske sykdommer er et viktig fokus for oss, og vi driver utstrakt pasientopplæring knyttet til mange fagområder. I 2002 opprettet vi den første enheten for lindrende kreftbehandling i Møre og Romsdal, noe som har blitt et viktig og utviklende tilbud. 13

Psykiatritilbudet i Nordmøre 14 Bred kompetanse på ADHD Over tid har psykiatriavdelingene våre bygget opp bred kompetanse på behandling av ADHD hos voksne og barn. Lidelsen er utbredt og problemstillingene ofte komplekse. - Mellom en tredel og halvparten av barna som henvises til oss kommer på grunn av adferdsvansker og eller hyperaktivitet/konsentrasjonsvansker, sier psykolog Henrik Sollie ved Barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Kristiansund. ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder blant folk flest kalt hyperaktivitet, en betegnelse som er lite dekkende. Store konsentrasjonsvansker og impulsivitet er typiske for dem som har lidelsen, men en del av disse er ikke nødvendigvis hyperaktive. Bred vurdering - En overvekt av denne kategorien er jenter, som ofte overses. Ofte er det også nødvendig med en bred vurdering fordi andre vansker enn ADHD kan skape uro, påpeker Gyrid Gylseth, Barne- og ungdomspsykiater ved Barne og ungdomspsykiatrisk avd. (BUA) i Molde. Både BUA og BUP er en del av Avdeling for barn og unge, som gir et helhetlig tilbud til de under 18 år (se mer på side 16). Hjelp til selvhjelp Også for voksne er det et bredt tilbud i foretaket. Det kan være en utfordring å mestre ADHD i hverdagen. Derfor har psykolog Sverre Hoem ved voksenpsykiatrisk poliklinikk i Kristiansund (VOP) skrevet den første norske selvhjelpsboken for personer med ADHD. - Stoffet er forenklet så det skal være lett tilgjengelig. Tekstene er skrevet med korte avsnitt og setninger og oversiktlig layout, tilpasset konsentrasjonsvanskene som ofte følger med ADHD, sier Hoem, som har fått meget positiv respons på boken så langt. Nasjonalt prosjekt Både VOP, BUP og BUA, er med i et nasjonalt gjennombruddsprosjekt om ADHD. Det er også Habiliteringsteamet, som i likhet med VOP hører til Distrikts-psykiatrisk avdeling. Hver enhet har sitt delprosjekt. - Målet med vårt delprosjekt er bedre brukertilfredshet med informasjon til pasienter og pårørende, sier Sverre Hoem ved VOP. Ved BUA i Molde utvikler man samarbeidet med primærhelsetjenesten, og ved BUP i Kristiansund fokuserer de på å forbedre foreldreveiledning etter at et barn har fått ADHD-diagnose. Avdeling for voksenpsykiatri Omorganisering kvaliteten Avdelingssjef Svein K. Skålhavn Fokus på kvalitetshevning Avdeling for voksenpsykiatri ble etablert som ny avdeling sommeren 2003, og har ansvaret for all voksenpsykiatri i foretaket med unntak av distriktspsykiatri og alderspsykiatri. Om lag 50 prosent av driften er knyttet til fylkesdekkende funksjoner innen rehabilitering for yngre og sikkerhetspsykiatri. Et omfattende omstillingsarbeid med vektlegging på å heve kvaliteten på arbeidet er satt i gang. Arbeidet med ny organisering av virksomheten startet i september 2003. Ny organisasjonsplan er klar for iverksetting våren 2004, med ni underenheter og felles lederteam, inntaksteam, kvalitetsråd og forsknings-og fagutviklingsenhet. Personalplanen er foreløpig ikke oppfylt på alle områder. En del stillinger er bemannet med personell som ikke har nødvendig formalkompetanse, noe vi har satt fokus på. Vi har en mål-setning om både å heve kompetansen og øke bredden i den, og vil jobbe målrettet og tidsbegrenset med dette. Den nye personalplanen vil medføre krav om vesentlig færre ansatte (reduksjon med 38 årsverk), men samtidig krav om høyere/mer spesialisert kompetanse (minimum 75 prosent av ansatte med utdanning på høyskole-/universitetsnivå). Som ledd i dette er det opprettet en egen forsk- - På lag med deg for din helse -

og Romsdal for å heve Distriktspsykiatrisk avdeling Bedre livskvalitet til flere Gir tilbud til flere enn før nings- og fagutviklingsenhet i avdelingen. De viktigste utfordringene de nærmeste årene: Tilpasning til mindre ressurser/innstramming i økonomiske rammer samtidig som kvaliteten skal heves vesentlig Overføring av ressurser tilsvarende en rehabiliteringspost til Helse Sunnmøre Få til et vesentlig løft av den samlede kompetansen i avdelingen Få til en bedring av tverrfaglighet/ faglig mangfold i avdelingen Etablering av en gjennomgående virksomhet innenfor faglig utvikling og forskning Utarbeiding av strategier og tiltak innenfor opplæring av brukere og pårørende i samspill med brukerorganisasjonene Mer presisjon i pasientbehandlingen Bedre kvaliteten vesentlig innen akuttpsykiatri Få til et godt psykiatrisk rehabiliteringsarbeid i samarbeid med brukere og kommuner Få til et løft innen sikkerhetspsykiatri med mer vekt på observasjon, utredning og rehabilitering. Antall stillinger: 261 Budsjett (mill. kroner): 137,2 Pasienter: Innlagt 781 Poliklinikk 36 Vi har forsøkt å tenke nytt for å gi våre brukere bedre livskvalitet og utnytte ressursene bedre enn før. Det har gitt resultater. Distriktspsykiatrisk avdeling består av voksenpsykiatriske poliklinikker i Molde og Kristiansund, psykiatriske sentra i Kristiansund, Eide og Tingvoll, alderspsykiatrisk poliklinikk og sengepost på Hjelset og habiliteringsteamet i Molde. Som det fremgår av navnet arbeider vi mye Avdelingssjef Anders Pladsen. utadrettet og har et nært samarbeid med mange kommuner, blant annet gjennom vårt distriktsteam på Halsa. Flere av satsningene våre er resultat av opptrappingsplanen for psykiatri (se egen sak på denne siden), og gjør oss i stand til å gi tilbud til stadig flere brukere. Gjennom tiltak som felles inntaksmøter og tverrfaglige team vil vi også gi brukeren et bedre tilbud. Vårt ambulante akutt-team har som delmålsetning å heve kvaliteten på innleggelser i sengeavdeling. Rekrutteringen er god for de fleste faggrupper, med høy kompetanse på en rekke felt, noe som har gjort oss i stand til også å starte opp mer spesialisert behandling for rus, spilleavhengighet etc. - Etableringen av alderspsykiatrisk poliklinikk økte antallet som får utredning og behandling fra 40-50 pr. år i 2000 til om lag 340 i 2003, sier Anne Marie Rokstad, leder for Alderpsykiatrisk enhet. Poliklinikken er gjort mulig gjennom opptrappingsplanen for psykiatri. De fleste som henvises til Alderspsykiatrisk sengepost får også poliklinisk vurdering i forkant. - Slik sikrer vi også at sengeplassene våre brukes til de som trenger det mest, påpeker Rokstad, som også får gode tilbakemeldinger fra primærhelsetjenesten. - Vi holder nær kontakt med førstelinjetjenesten gjennom utstrakt oppsøkende virksomhet, undervisning, hospitering og veiledning. Antall stillinger: 193,5 Budsjett (mill. kroner): 98 Pasienter: Innlagt 527 1) Poliklinisk 18 108 1) Inkludert 12 opphold voksenhabilitering (somatisk) 15

16 Avdeling for barn og unge Pasienten i sentrum et helhetlig tilbud til barn og unge Avdeling for barn og unge snur gamle tanker på hodet, og har organisert behandlingen rundt pasientens behov. Nesten alle barn i vårt dekningsområde får tilbud hos oss. Avdelingssjef er Anne Marie Andersson. Antall stillinger: 100 Budsjett (mill. kroner): 51,8 Pasienter: Innlagt (somatikk) 1 247 Poliklinisk (somatikk) 3 795 Poliklinisk (psykiatri) 11 600 Avdeling for fødselshjelp og kvinnesykd 2 store utf 2003 ble preget av 2 utfordringer. 1 juni ble avdelingene ved sykehuset i Molde og Kristiansund slått sammen til en enhet under felles ledelse. Like etter stengte avdelingene vekselvis i ca. 1 md. hver for å oppnå økonomisk innsparing. Avdelingssjef er Christian Bjelke. Mange barn og unge har sammensatte behov og trenger hjelp fra ulike faggrupper. Ofte er det sammenheng mellom somatiske og psykiske vansker. Som en av få avdelinger i landet har vi derfor bygget opp et helhetlig tilbud med barnesengepost, poliklinikker, barnehabilitering og barne- og ungdomspsykiatri. Dette gir resultater: Et aktivt forskningsmiljø i avdelingen, spesielt innen barne- og ungdomspsykiatri, har gitt oss spisskompetanse på blant annet adferdsvansker, tidlig forebyggende arbeid i sped- og småbarnsfamilier og familieterapi Støtte og veiledning overfor kommunene gir bedre kvalitet også i lokale hjelpeinstanser - Samme behandler hver gang gir barnet og familien trygghet Lærings- og mestringssenteret i foretaket har sitt utspring hos oss, og er et eksempel på vår tenkning rundt behandling Gjennom flere år har vi utviklet et nært samarbeid med barnevernet Etter omorganiseringen av Helse Nordmøre og Romsdal 1. juni 2003 er vi en sammenslått avdeling bestående av både barne- og ungdomspsykiatriske og barnemedisinske poliklinikker i Molde og Kristiansund, barnesengepost og habiliteringstjeneste i Kristiansund, og familieenhet i Molde. Den barne- og ungdomspsykiatriske familieseksjonen på Sagbakken i Molde er et fylkesdekkende tilbud til familier som har behov for innleggelse under behandlingstiltak. Avdelingen har utstrakt utadvendt virksomhet, spesielt innen barne- og ungdomspsykiatri og barnehabilitering. Sammenslåingen gir oss nye muligheter, og lar de ulike fagmiljøene bryne seg på hverandre for å få frem ny kreativitet. Vi håper dette skal gi et enda bedre tilbud til barn og unge, uavhengig av type behov. Fleksibel ressurstenkning på tvers av avdelingen er viktig for å få dette til. I 2003 jobbet vi blant annet med et prosjekt for overvektige barn, bedring av samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, barn med diabetes, astma og allergi og barn med ADHD og andre adferdsvansker. Disse aktivitetene videreutvikles i 2004. Vi deltar også i SIU - et større forskningsprosjekt om samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten. Se også mer om vår ADHD-satsning på side 14. Vi planla og informerte nøye om den vekselsvise sommerdriften. Målet var økonomisk innsparing under sikre forhold for pasientene. Pasientene ga oss tilbakemelding i en egen evaluering. Resultatet viste ikke ventet innsparing, men vi mener likevel at stengningen ga oss god informasjon når vi skal planlegge drift fremover. Etter sammenslåingen til en avdeling har driften ved begge sykehusene fortsatt stort sett som tidligere planlagt. Vi har startet med mellomledermøter og lagt frem ny organisasjonsplan samt stillingsbeskrivelser. Bortsett fra avdelingssjef, spesialrådgiver og sekretær var alle andre ansatte knyttet til ett sykehus i 2003. Avdelingen gir pasientene i nærområdet spesialisttjeneste i fødselhjelp og kvinnesykdommer. I løpet av 2003 var de fleste spesialstillingene besatt og avdelingen har den kompetanse som ventes. Vi samarbeider i tilegg til de andre avdelingene lokalt, spesielt med neonatalavdelingen i Ålesund og kvinneklinikken ved St.Olav. mht. for tidlig nyfødte, underlivskreft, barnløshet og ultralyd. Vi ønsker å drive videre med 2 fødeenheter og 2 gynekologiske enheter. Det arbeides med felles rutiner og prosedyrer. 1 kontorleder for hele avdelingen er ansatt. Vi arbeider med funksjonsdeling for å - På lag med deg for din helse -

ommer ordringer Antall stillinger: 88 Budsjett (mill. kroner): 46,1 Pasienter: Innlagt 1 867 Poliklinisk 8 995 Øye/Øre-nese-hals/Tann-kjeveavdelingen Omlegging gir redusert ventetid Avdelingen ble slått sammen 1. juni 2003 av tidligere separate avdelinger for hver spesialitet. Ved å legge om driften og sette inn andre tiltak har vi redusert ventetidene betraktelig. Avdelingssjef er Einar Myklebust. Antall stillinger: 39,5 Budsjett (mill. kroner): 19,6 Pasienter: Innlagt 829 Poliklinisk 33 679 17 oppnå øket kvalitet på pasientbehandling, og spesielt innen urinveisgynekologi og kikkehullsteknikker. Vi kan tilby korte ventetider for de fleste operasjoner, og får en del pasienter fra andre steder. Avdelingen har i 2003 hatt god kontroll på budsjettet. Ventetidene har gått ned på alle inngrep. Korridorpasienter har ikke vært noe problem. Også ventetidene på poliklinikkene har vært under god kontroll, selv om avdelingen ønsker å redusere denne. Det ble derfor startet et prosjekt sent på høsten 2003 som også vil fortsette i 2004. Vi består av små, men høykompetente fagmiljøer som dekker et stort befolkningsområde, samt tar imot en del pasienter fra andre områder enn Nordmøre og Romsdal. Avdelingen har et desentralisert øre-nese-hals-tilbud, med hørselssentraler i Molde, Kristiansund og på Sunndalsøra, og poliklinikk i Molde og Kristiansund (sistnevnte drives i 50 prosent som privat praksis). Det utføres dagkirurgiske inngrep i Molde og Kristiansund. Molde har også sengeavdeling, og der utføres det operative inngrep. Øye- og tann/kjeve-enhetene er lokalisert i Molde, mens Kristiansund gir tilbud i tannbehandling med narkose. På tann/kjeve-siden samarbeider vi med tannhelsetjenesten i fylket. Øye-enheten har utvidet sitt tilbud de siste årene og tar nå mot pasienter som tidligere måtte til universitetssykehusene. Iherdig innsats fra alle tre spesialiteter i 2003 gjør at vi har blant regionens korteste ventetider på flere områder, tross plassmangel, relativt liten bemanning og noe rekrutteringsproblemer. Målrettet planlegging, fleksible løsninger og et godt arbeidsmiljø har vært viktige faktorer for å få til dette. Vi har imidlertid utfordringer på områder som kataraktkirurgi (øye - grå stær) og tannbehandling i narkose, hvor behovet er stadig økende og det må påregnes en god del ventetid. For tiden har vi flere vakante legestillinger, men det rekrutteres aktivt og vi antar at situasjonen vil bedre seg i løpet av 2004. Spesielt på øyesiden er lokalene små og trange og representerer en utfordring for de ansatte.

Rehabiliteringsavdelingen Arbeid på tvers for bedre livskvalitet Rehabiliteringsavdelingen er opptatt av å gi et godt faglig tilbud på alle tjenester vi gir. Vi har som mål å hjelpe våre pasienter til best mulig funksjons- og mestringsevne og god livskvalitet. Vi er opptatt av å få kartlagt: «Hvor er vi hvor skal vi». Avdelingssjef: Turid Schjoll Hertzberg. Antall stillinger: 48 Budsjett (mill. kroner) 19,4 Innleggelser, Aure Opptreningssenter: 510 Behandling: Innlagte 17 628 Polikliniske 4 209 Ergoterapi (pasienter) 244 Ernæringsfysiolog (pasienter) 738 18 Som serviceavdeling er vi opptatt av det tverrfaglige samarbeidet med de kliniske avdelinger og kommunehelsetjenesten. Alle enheter deltar i ulike tverrfaglige team og grupper og undervisning i og utenfor sykehusene. Vi er med i «Svimmelhetsprosjektet» ved nevrologisk avdeling, og Aure Opptreningssenter har drevet populære kursopplegg i «Læring og mestring» for yngre grupper med kroniske smerter. Ernæringsfysiologen samarbeider med Barne- og ungdomspsykiatrien i Molde om behandling av spiseforstyrrelser. Aure opptreningssenter (AOS) ble en del av foretaket januar 2003. Et fra før veldrevet senter er nå en del av spesialisthelsetjenestetilbudet i foretaket. Vi samarbeider nå med de kliniske avdelingene, spesielt nevrologisk avdeling, for å utnytte senteret bedre. Konkrete planer for oppgradering er klare våren 2004, slik at vi på sikt vil kunne motta noen pasientgrupper tidligere i behandlingsforløpet. Dette vil igjen medføre kortere liggetid ved våre sykehus, og frigjør senger til nye pasienter. De fleste seksjoner økte sin polikliniske aktivitet i 2003. Dette ga merinntekter, men også redusert tilbud til inneliggende pasienter. Fremover fokuserer vi spesielt på egen ressursforvaltning sett opp mot rehabilitering som regional og nasjonalt satsingsområde. Vi har et sykefravær på bare 3,73 prosent, og arbeider nå med nye HMS-tiltak for å sikre at fraværet holder seg lavt og at arbeidsmiljøet forbedres ytterligere. Vi fikk ny organisasjonsstruktur 1. juni 2003, og rehabiliteringsavdelingen er slått sammen av tidligere separate enheter. Siste halvdel av 2003 gikk med til å finne en samarbeidsform og felles plattform, men også se på de utfordringer avdelingen som helhet står foran, også i forhold til styrings- og strategidokument. I 2004 vil vi vil arbeide videre med egen organisering og felles målsetting, og delta aktivt i videre utvikling av foretaket. Med brukeren som lagspiller for bedre livskvalitet Tross flinke fagfolk glemmer sykehusene ofte en viktig kompetanse: Brukerens. Derfor har vi etablert et Læringsog mestringssenter (LMS), og slik satt fokus på bedre livskvalitet for personer med kroniske eller langvarige lidelser. En av helseforetakenes hovedoppgaver er informasjon og opplæring av pasienter. Lærings- og mestringskonseptet gjør dette på en ny måte, ved at fagfolk og brukere sitter sammen og planlegger opplæringen ut fra brukerens ståsted. LMS-leder Kari Strøm bruker slagpasienter som et eksempel på hvor viktig og hvor vanskelig god kommunikasjon mellom fagperson og bruker kan være: - Fagpersonen kan forsøke å forklare hva som skjer i hjernen under et slag, mens pasientens eneste tanke er: «Hvordan skal jeg forholde meg hvis et nytt slag inntreffer? Hvordan skal jeg få sagt fra til dem rundt meg at noe har skjedd?» Da blir ikke kommunikasjonen god nok. Vi må begynne med det fokuset brukeren har, mener Strøm. LMS ble startet opp som et prøveprosjekt i 2003, etter et forprosjekt som startet i Avdeling for barn og unge. I løpet av prøveprosjektet har en rekke fagfolk og brukere lært mye om hvordan de sammen kan gi brukeren en bedre hverdag. I 2004 blir senteret permanent etablert i Kristiansund og lagt under Avdeling for rehabilitering. LMS-virksomheten vil foregå i hele foretaket og samarbeide nært med brukerorganisasjoner og pasientbehandlere i alle kliniske avdelinger.

Nevrologisk avdeling Tverrfaglig og stabilt Nevrologisk avdeling har vært i drift fra 1960.Vår sengeavdeling skal dekke også Helse Sunnmøre mens poliklinikken vesentlig dekker eget foretaksområde. Målsetningen vår er å gi best mulig tilbud med høy faglig kvalitet til pasienter med nevrologiske sykdommer. Antall stillinger: 48,5 Budsjett (mill. kroner): 24,6 Pasienter: Innlagt 1 218 Poliklinisk 4 107 19 Avdelingssjef er Tove Hauge. Gjennom effektivisering og styrking av spesialiststaben har vi i 2003 lykkes med å redusere utilfredsstillende lange ventelister til et akseptabelt nivå. Nye uprioriterte polikliniske henvisninger får nå time innen 3 måneder, og den polikliniske aktiviteten har vært rekordstor dette året. Sengeavdelingen har kort ventetid for planlagte, uprioriterte innleggelser. Utviklingen går mot korte, planlagte utredningsopphold, samtidig som det også blir flere innleggelser for øyeblikkelig hjelp. En enhet i sengeavdelingen er strukturert for å ta mer langvarig, omfattende utredning med bred, tverrfaglig tilnærming. Vi arbeider strukturert og tverrfaglig med pasientopplæring, blant annet gjennom vårt populære ryggskolesenter, og har utvidet opplæringstilbudet vårt i 2003. Vi deltar også i et opplegg med skriftlig tilbakemelding fra innlagte pasienter etter avsluttet opphold. Disse er overveiende svært gode. Avdelingen har stabil bemanning, god rekruttering og stor faglig tyngde både i legegruppen og sykepleiegruppen. Vi arbeider målrettet med intern undervisning og har bevisst satset på kompetansehevende tiltak for sykepleiere og helsesekretærer. I september 2003 var vi vertskap for et 2-dagers nasjonalt epilepsimøte med parallelle sesjoner for sykepleiere og leger, og avdelingen har også deltatt i internasjonale medikamentutprøvingsstudier. I 2003 har vi fokusert på god økonomikontroll og lykkes. Som et ledd i det har vi arbeidet med sykefraværet og redusert dette i årets siste måneder. I tillegg til et faglig sterkt miljø har vi et åpent, inkluderende arbeidsmiljø i avdelingen.

Akuttmedisinsk avdeling På lag med de operative avdelingene Akuttmedisinsk avdeling 2003 var preget av omorganiseringen med sammenslåing av virksomhetene ved sykehuset i Kristiansund og Molde. Avdelingen er i stor grad avhengig av aktiviteten ved de andre operative avdelingene. Avdelingssjef er Kjell Erik Strømskag. Radiologisk avdeling Nye digitale mulig For Radiologisk avdeling har 2003 vært et merkeår. Å ta farvel med den gamle røntgenfilmen som har vært røntgenfaget sitt formidlingsmedium for sine funn helt tilbake til 1895 er en betydelig endring både for vår avdeling og de kliniske avdelingene. Avdelingssjef er Oddbjørn Hauge. 20 Aktiviteten har vært stabil på et høyt nivå og vi har tatt i bruk nye medikamenter og nye teknikker både i mottagelsesavdelingene, intensivavdelingene og ved anestesiavdelingene. Spesielt spennende har det vært å starte samarbeidet mellom Kristiansund og Molde som ved slutten av året hadde en positiv utvikling. Både ved avdelingen i Kristiansund og i Molde hadde man i høst et såkalt BEST-kurs som hadde som mål å utvikle samarbeidet omkring den multiskadde pasient. Dette er et kurs som de fleste sykehus i landet etter hvert gjennomfører slik at samarbeidet rundt behandlingen av disse pasientene blir optimal. Det var med tilfredsstillelse at avdelingsledelsen registrerte at nivået for behandlingen var god ved begge sykehusene og man vil også i år gå videre med denne utdannelsen i mottak av skadde pasienter. Antall stillinger: 225 Budsjett (mill. kroner): 217,5 De første månedene av året var for alle i Radiologisk avdeling en kort og svært hektisk planlegging og forberedelsesperiode som måtte gjennomføres i kombinasjon med den vanlige driften. I månedskiftet mai/juni var det slutt med å benytte røntgenfilm og all bildeinformasjon gikk over til å bli formidlet på dataskjerm. Å gå over til denne nye teknologien har ikke vært problemfritt, men stor samlet innsatsvilje har likevel gjort dette til et vellykket prosjekt. Digitaliseringen gir oss en rekke nye muligheter når det gjelder tilgangen til bildeinformasjon fra røntgenundersøkelse. Dette er ikke minst viktig når en har avdelinger på tvers av to sykehus. Du trenger ikke lenger den «gamle posen» med røntgenbilder, men bildene fra undersøkelsene kan hentes opp på PCskjermen der du sitter. Foto: Bjørn Hansen, Tidens Krav