Kliniske konsekvenser av HOPE-studien. Advocatus Diaboli. Kirurgi. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital



Like dokumenter
Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Kliniske konsekvenser av HOPE-studien. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Djevelens advokat Hvordan vurdere studiene

Advocatus Diaboli. Djevelens advokat Hvordan vurdere studiene. Arteria mammarialigatur. Kirurgi. CAST studien. CAST studien

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Bør vi aktivt senke homocysteinnivået hos de eldre pasientene?

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Neuroscience. Kristiansand

BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK. Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Dokumentasjon for bruk av andre beta-blokkere enn atenolol i blodtrykksbehandling

Stabil angina pectoris

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

Blodtrykksbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Hjertesvikt og nye europeiske retningslinjer. Dagens medisin 7/9-2016

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Antioksidanter: mat eller tilskudd?

HJERTEREHABILITERING Sykehuset Østfold. Wenche Fongaard Hjerterehabilitering SØ, Fredrikstad

Kardio-onkologi, hjertebivirkning av brystkreftbehandling

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

Stabil angina pectoris

Forebyggende behandling

Fredag Kl Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum Siri Carlsen

Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål?

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Kapittel 5: Vurdering før utskrivning etter akutt hjerteinfarkt

Kvinner og hjertesykdom

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Nordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer. Kåre I. Birkeland Professor, overlege

RASJONALE FOR STATINER VED BEHANDLING AV AKUTT HJERTE-KAR SYKDOM

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Kliniske studier innen diabetes og hjerte-/kar ved Endokrinologisk avdeling/hormonlaboratoriet

Ny blodprøve viser sykdomsrisiko The 2009 L'Aquila earthquake. Forholdet mellom forebyggende medisin og vitenskap

ATRIEFLIMMER Hva er nytt? Knut Gjesdal, Arytmisenteret OUS Ullevål 5.november 2010

Atrieflimmer: politiske bølger

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Diabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes Hildegunn Aarsetøy

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

NSTEMI-behandling. Mere aktiv også for de eldste? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

ROSA-4: Hva vet vi om kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis?

Hypertrofi og hjertesvikt

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Koronarsykdommens epidemiologi

Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS

Nye antidiabetika 2013

Inflammasjonens betydning for endotel dysfunksjon og atherosklerose

Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+

Hypertensiv hjertesykdom

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

- A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L. Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Koronarsykdommens epidemiologi

Sykdom flere ganger i året over hele verden Shift: endring av H eller N Drift: mindre endringer

Hjerte og kar og diabetes type I. Lars Gullestad Diabetesforum Oslo 22/8-2013

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Kan ALLOPURINOL beskytte HJERTET?

ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

Hva er et kvalitetsregister?

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

HUMIRA (adalimumab) Pasienten i fokus

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Ved seksjonsleder Tor Ole Klemsdal, Avdeling for Endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Preventiv Kardiologi, OUS

Serum totalkolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer

Omega-3 fettsyrer, behov og helseeffekter. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk St. Olavs Hospital

Prosjektleder Dag Olav Dahle MD PhD Stipendiat Nina Langberg MD OUS Rikshospitalet, KIT, nyremedisinsk avdeling

HJERTESKOLEN. Hjerteinfarkt Oppfølging Sirkulasjonsfysiologi

HEMOSTASE Reversere heparin med protamin?

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Medikamentell behandling av hypertensjon - hva har de siste store randomiserte kliniske studiene lært oss?

Gjennomføring av studier - fra planlegging til avslutning. Line Bjørge

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka,

Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge. Marianne Klemp Forskningsleder

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt

Rådsavgjørelse : Klage på Boehringer Ingelheim/Pfizers annonse for Spiriva i Dagens Medisin samt Spiriva KOLS-brosjyre (R0709)

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk

Transkript:

Kliniske konsekvenser av HOPE-studien Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Perspektiv 1 Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert av pave Sixtus V i 1587 Offisiell tittel: Promotor Fidei I medisinen bør vi også ha et slikt embede Bør stilles store krav til de medikamenter og behandlingsstrategier som velges Slå fast med det samme: studier er viktige Perspektiv 1 Kirurgi Angina pectoris Mange fantasifulle operasjonsmetoder 50 tallet innførte man a.mammarialigatur Bedre blodsirkulasjonen til hjertet Studie 1957 effekt hos 68 % Studie 1959 lik effekt av hudincisjon Fulgt opp i 3 mnd/ bedret arbeids EKG

Perspektiv 1 Arteria mammarialigatur Entusiastiske leger hadde 4 x mer Complete relief enn skeptikerene En pasient med dette inngrepet forbedret arbeidstoleransen fra 4 til 10 minutter uten EKG forandringer eller smerter Perspektiv 1 CAST studien Ventrikulære ekstrasystoler/ løp etter hjerteinfarkt gir økt dødelighet Flekainid reduserer denne tendensen Derfor er det rimelig å anta at dødeligheten vil gå ned Behandle slike arytmitendenser var vanlig Perspektiv 1 CAST studien Cardiac Arrhythmia Suppression Trial 75% effekt av flekainid/enkainid 10 mnd oppfølging (1989): Totaldødelighet 56 av 730 (7,7%) flekainid Totaldldelighet 22 av 725 (3,0%) placebo Konsekvens at arrytmibehandling ble vurdert på nytt- en ny era STUDIER ER VIKTIGE

Perspektiv 2 Akutt hjerteinfarkt Pasient med stort FVI Trombolyse av allmennlegen død 52% (GREAT 101 vs. 240 minutter/ 311 pas/sykehistorie < 4 t- 1 års oppfølging) ASA død 23% (ISIS 2/ sykehistorie <24 t/17187 pas/ 15 mnd. oppfølging) ACE hemmer død 27% (AIRE/2006 pas/3-10 d/15 mnd.oppfølging) I.V. nitroglycerin små studier død 49% Betablokker i.v. død 29% første døgn (ISIS 1/16027) Nærmere 200% økt overlevelse KRITISKE VURDERINGER ER VIKTIGE Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD & Atherosclerosis progression - precursor of clinical CVD. & Modifying known risk factors (diabetes, dyslipidaemia, hypertension smoking) does not fully reduce CVD risk. & Need to identify (and modify) additional risk factors to lower morbidity and mortality even further. & Evidence that RAS activation and lipid oxidation have important roles in atherosclerosis progression. & Role for ACE inhibition and antioxidants in CVD prevention? HOPE Study Investigators Can J Cardiol 1996;12:127-137. Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 4 ACE inhibition in CVD (II) Laboratory and experimental evidence that ACE inhibitors may have multiple mechanisms (of benefit) in CVD: - Antihypertensive effect - Antiproliferative actions - Hormonal/vascular effects - Anti-atherogenic action Lonn E et al. Circulation 1994;90:2056-2069.

Ramipril and Vasoprotection, Part 2, slide 10 HOPE - inclusion criteria Eligible: Men and women Age 55 years History of CVD (coronary artery disease, stroke, peripheral vascular disease) or Diabetes plus at least 1 other CV risk factor: - Hypertension - Total cholesterol > 5.2 mmol/l - HDL cholesterol 0.9 mmol/l - Microalbuminuria - Current smoking Ineligible: HF or low EF (< 0.40) Uncontrolled hypertension Recent MI or stroke (< 1 month) Use of/hypersensitivity to ACE inhibitors or vitamin E Overt nephropathy HOPE Study Investigators New Engl J Med 2000;342:145-153. Ramipril and Vasoprotection, Part 2, slide 11 HOPE - design Study design: Randomised, double-blind, 2 X 2 factorial Study sample: 10,576 patients - 1035 (subsequently excluded) 9541 patients Randomisation: Ramipril 10 mg/day n = 4645 Placebo (i.e. no ramipril) n = 4652 Total n = 9297* and Vitamin E 400 IU/day n = 4761 Placebo (i.e. no vitam in E )n = 4780 Total n = 9541 Follow-up: 4.5 years (visits at 6 months) *Excludes 244 patients randomised to low-dose ramipril (2.5 mg/day) in SECURE substudy HOPE Study Investigators New Engl J Med 2000;342:145-153. Ramipril and Vasoprotection, Part 2, slide 16 HOPE (ramipril) concomitant medications Medication Ramipril Placebo (n = 4645) (n = 4652) Beta-blockers 1820 (39.2%) 1853 (39.8%) Acetylsalicylic acid or other antiplatelet agents 3497 (75.3%) 3577 (76.9%) Hypolipidaemic drugs 1318 (28.4%) 1340 (28.8%) Diuretics 713 (15.3%) 706 (15.2%) Calcium-channel blockers 2152 (46.3%) 2228 (47.9%) Patients were already medically well-managed according to their underlying disease HOPE Study Investigators New Engl J Med 2000;342:145-153.

Ramipril and Vasoprotection, Part 2, slide 19 HOPE (ramipril) - BP SBP/DBP (mm Hg) Baseline 1 month 2 years Final visit Ramipril 139/79 133/76 135/76 136/76 Placebo 139/79 137/78 138/78 139/77 Extremely small decrease in BP in the ramipril group (3/3 mmhg) and even less in the placebo group (0/2 mmhg) HOPE Study Investigators New Engl J Med 2000;342:145-153. Ramipril and Vasoprotection, Part 2, slide 21 HOPE (ramipril) - primary outcomes (II) Outcome Ramipril Placebo Relative risk p (n = 4645) (n = 4652) (95% CI) Composite (MI, 651 (14.0%) 826 (17.8%) 0.78 (0.70-0.86) < 0.001 stroke, CV death) - MI 459 (9.9%) 570 (12.3%) 0.80 (0.70-0.90) < 0.001 - Stroke 156 (3.4%) 226 (4.9%) 0.68 (0.56-0.84) < 0.001 - CV death 282 (6.1%) 377 (8.1%) 0.74 (0.64-0.87) < 0.001 Non-CV death 200 (4.3%) 192 (4.1%) 1.03 (0.85-1.26) 0.74 Total mortality 482 (10.4%) 569 (12.2%) 0.84 (0.75-0.95) 0.005 Reduction of the primary composite endpoint of 22% in the ramipril group and highly significant reductions in individual endpoints also HOPE Study Investigators New Engl J Med 2000;342:145-153. Risikofaktorer Diabetes Hypertensjon Koronarsykdom Nevrohormonal aktivering Mekanisk load Hjerteinfarkt Nyresvikt Hjertesvikt Død Økende myokard dysfunksjon/ remodellering

Økende myokard dysfunksjon/ remodellering Adrenerg stim. Økning HR/ kontraktilitet Toksisk effekt, vekst, apoptose, remodellering Angiotensin II Volum økning/ hypertrofi Apoptose, vekst, remodellering, endret genekspresjon Økende myokard dysfunksjon/ remodellering Endotelin Hypertrofi Vekst og remodellering, endret genekspresjon TNF Hypertrofi Apoptose, inflammasjon, vekst, remodellering, endret genekspresjon Økende myokard dysfunksjon/ remodellering Strekk/ Veggstress Volumekspansjon, hypertrofi Apoptose, vekst, remodellering, endret genekspresjon

Utvidet indikasjon?? ETTER HJERTEINFARKT- Dagens tekst på St. Olavs Hospital: 4.4 ACE- hemmere Pasienter med symptomer og tegn på hjertesvikt og dårlig venstre ventrikkel bør vurderes for ACE- hemmer. Asymtomatiske pasienter med dårlig venstre ventrikkel (EF < 40 %) må også vurderes. HVOR ET AV FORSLAGENE ER: Ramipril (Triatec ). Startdose 1.25-2.5 mg x 2. Vedlikeholdsdose 5 mg x 2.

Utvidet indikasjon?? Otterstad og Sleight skrev 2001 artikkel i European Heart J: The HOPE study: Comparison with other trials of secondary prevention Sammenlikning med statinstudiene 4 S n= 4444 vs. HOPE n= 9279 Alder: 58 (± 7) 66 (± 7) Varighet: 64 (59-76) 50 P. endepunkt TM CVD+NFMI+S Placebo inc. 256/2223 826/4652 Treatment inc.182/221 651/4645 Diff. 74 175 NNT 30 26 NNT adjusted to the average 1y NNT-M P ly-m P SOLVD tr. 22 22 76 76 SAVE 24 24 86 86 AIRE 19 19 24 24 4S 30 30 159 159 CARE 125 33 694 173 LIPID 33 52 174 265 HOPE 55 26 221 111

Vurderingen/ Otterstad-Sleight It is a matter of clinical judgement whether the absolute risk reduction is worthwhile in lower risk patients Konklusjon 1/Otterstad-Sleight The HOPE study has provided us with unusually secure indications for ACE inhibitor treatment in the prevention of serious cardiovascular complications in a relatively high risk population without LV dysfunction or uncontrolled hypertension. Konklusjon 2/Otterstad-Sleight The benefits of ramipril were additive to (and of similar magnitude to) those from other proven prophylactic treatments, such as aspirin, statins, beta-blockers, or other antihypertensive agents. Preliminary analyses suggest that this strategy is highly cost effective

Evidence grad B En studie er gjennomført Flere studier følger, ved koronarsykdom: Prevention of Events with ACE-inhibition (PEACE)- studien (trandolapril- Gopten) European Trial of Reduction of Cardiac Events with Perindopril in stable Coronar Arterial Disease (EUROPA)- n=12236/ publiseres 2002 Min foreløpige konklusjon ACE hemmere bør brukes noe mer liberalt ved kjent aterosklerotisk sykdom Det bør fortsatt foretas en vurdering av pasientens risiko som ved annen sekundærprofylakse Vi vet ikke om det er en gruppe-effekt, men personlig tror jeg det HOPE kan være HÅP for noen flere

Norsk elektronisk legehånbok ACE-hemmere Det er dokumentasjon for effekt av oppstart av ACE-hemmer behandling så tidlig som mulig etter den første stabiliserende fasen (0-2 dager) Dersom det ikke er kontraindikasjoner, bør behandlingen vurderes opprettholdt for alle uavhengig av myokardfunksjon Pasienter med små infarkter, uten iskemi eller holdepunkter for signifikant aterosklerose, har god prognose og nytten av ACE-hemmer behandling er usikker