TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.
R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 213 Bruksnummer: 110 Tiltakshaver: Adresse: Mesta Eiendom AS Postboks 658, 1503 Moss Navn på sak: Glahaug fritidsboliger Saksnummer: 09 / 4499 Registrering utført: 07.08. Ved: Volker Demuth Rapport utført: 08.08. Ved: Volker Demuth Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 2 Merknader: - 1 -
INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 5 Tidligere registrerte kulturminner... 6 STRATEGI OG METODE... 6 UNDERSØKELSEN... 7 deltagere og tidsrom... 7 Automatisk fredete kulturminner... 7 Nyere tids kulturminner... 7 Automatisk fredete kulturminner utenfor planområdet... 7 KONKLUSJON... 8-2 -
Bakgrunn I sammenheng med ny planregulering, som omfatter oppføring av bygninger samt forskjellig infrastruktur ble det det nødvendig med en arkeologisk registrering. Figur 2: Planområdets beliggenhet i Telemark. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. - 3 -
En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 3 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Figur 3: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. - 4 -
Området Planområdet ligger i Skien kommune på et høydedrag mellom Fjærekilen innerst i Norsjø i sør og Farelva i nord. Den måler omtrent 40000 kvadratmeter og ligger sør for Elsetveien, på begge sidene av Gamle Fjærevegen. Mesteparten av planområdets nordlige er i dag brukt som næringsområde. Her er det tilsynelatende mye påfylte masser, asfalterte flater og enkelte næringsbygg. Resten av planområdet fremstår som ganske tett bebygd boligområde. Her er det eneboliger fra forskjellige perioder, velstelte hager og asfalterte veier. Figur 4: Frukthage og eneboliger langs med Elsetveien helt vest i planområdet. Sett mot SØ. Figur 5: Næringsområde sør for Elsetveien, øst i planområdet preges av forskjellige virksomheter. Sett mot NV. TERRENGET Som nevnt er terrenget preget av intensiv utbygging og bruk til bolig- og næringsformål. Terrenget ligger i en moderat skråning mot Sør-Sørøst og har derfor tilnærmet optimale bosetningsforhold. Det virker som om jordsmonnet er bra, ettersom det finnes gode vekstvilkår for frukttrær og annet i de mange hager. Terrengets opprinnelige karakter før den moderne utbyggingen er derimot vanskelig å rekonstruere. Sannsynligvis var det et ganske intensivt brukt jordbrukslandskap. Fra planområdet er det godt utsikt mot Nordsjø i vest og nordvest, det kan derfor tenkes at det har vært et sterk trafikkert område før i tiden. Figur 6: Eneboliger og hager i skråningen mot Fjærekilen, som skimtes i bakgrunnen. Sett mot S. Figur 7: Boligmiljøet ved Gamle Fjærevegen øverst i planområdet. Sett mot V. - 5 -
Figur 8: Detaljkart av planområdet med forskjellige kulturminner i umiddelbart nærhet. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke registrert kulturminner i planområdet fra før. I nærområdet finnes det imidlertid flere interessante automatisk fredete kulturminner, som viser at området har vært av betydning, spesielt i jernalderen og middelalderen. Umiddelbart sør for planområdet, på en hylle i skråningen ovenfor Fjærekilen, ligger et lite gravfelt (Askeladden ID 32927), som imidlertid også kan være et rydningsrøysfelt fra nyere tid. Omtrent 300 meter sørøst for planområdet, på et jorde ved gården Fjære innerst i Fjærekilen, ble det i 1927 utpløyd en forholdsvis rik kvinnegrav fra eldre jernalder (Askeladden ID 71243). Under vannet i Fjærekilen kunne Norsk Maritim Museum i 2007 påvise et havneanlegg for brynesteinshandelen (Askeladden ID 109151). Planområdet ligger derfor i et område hvor det må ha foregått betydelige aktiviteter i jernalderen og middelalderen. Strategi og metode Undersøkelsen gikk ut på å oppdage synlige kulturminner, primært fra jernalderen og middelalderen. Især var det mulighet for å finne gravminner i området. Registreringene ble derfor utført ved hjelp av visuell overflateregistrering. Dette betyr å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Det ble gått gjennom hele området med unntak av overbygde flater og oppdyrkede hager. Underveis ble det tatt bilde med digitalkamera for å dokumentere terrenget. - 6 -
Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen ble gjennomført av undertegnede som feltleder den 07. 09. Rapporten ble skrevet av undertegnende den 08.09. 2011 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner i planområdet. NYERE TIDS KULTURMINNER Ingen nyere tids kulturminner ble funnet i planområdet. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTENFOR PLANOMRÅDET Hulvei (Askeladden Id 147041) Direkte ved planområdets østlige avgrensing fortsetter Gamle Fjærevegen i skogen som en svært godt utpreget hulvei nedover skråningen til Fjærekilen. Hulveien er inntil 3 meter dyp og inntil 2 meter bred, den kunne forfølges i terrenget i over 200 meter. Den slutter ved gården Fjære, som ligger innerst i Fjærekilen. Ved gården er det funnet en kvinnegrav fra jernalderen (Askeladden 71243), som tyder på at gården har vært i bruk i svært lang tid. I det grunne vannet ved Fjærekilen er det dessuten funnet rester etter et havneanlegg for ilandføring av brynestein, deriblandt en antageligvis svært gammel trebåt, som inneholdt et lass av Eidsborg-bryner (Askeladden Id 109151). Det virker opplagt at den nyregistrerte hulveien fungerte som veitrase for brynesteinstransporten forbi Skotfossen over Åsen til Farelva. Ettersom brynesteinhandelen var en viktig næring allerede i jernalderen og flere graver fra denne tiden ligger i nær tilknytning til hulveien, er det rimelig å anta at hulveien har røtter tilbake til denne perioden, selv om den fikk sin nåværende utforming i senere tider. Figur 9: Den øvre del av hulveien (Askeladden Id 147041). Sett mot Ø. Figur 10: I den nedre delen blir flere løp av hulveien synlig. Sett mot V. - 7 -
Konklusjon Planen er ikke i konflikt med kulturminner. SKIEN 08.08.11... Feltleder - 8 -