Langsiktig flyplassløsning for Bodø - status og muligheter

Like dokumenter
Saksframlegg. 13/88 Formannskapet SAK: Langsiktig flyplassløsning for Bodø status og muligheter. Forslag til vedtak

Krav om ny rullebane i Bodø

Komite for plan, næring og miljø

Viktige nasjonale og regionale oppgaver for Bodøregionen i valgkampen 2013.

Organisering av utviklingsprosjekt for ny bruk av flyplassområdet, inkl. ny rullebane i sørvest

Orientering om utarbeidelse av prosjektplan for arealplanlegging av eksisterende flyplassområde

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Nye samferdselsprioriteringer - Salten Regionråd

Framtidig lokalisering av sivil lufthavn i Bodø.

Nordland Musikkfestuke - forlengelse av samarbeidsavtale

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1

Sluttbehandling reguleringsplan med konsekvensutredning for Deponi i Jensvolldalen.

Vedtak om oppstart av kommuneplanen og høring av planprogram.

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Forslag til områderegulering for Hunstad Sør. Utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn

Vedtak om oppstart av kommunedelplan for ny bydel og høring og offentlig ettersyn av planprogram

Leie av tomt på Rønvik leira - Bodø Energi AS

Byrådssak 1572 /13. Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen ESARK

Planlegging av Rønvikjordene.

LINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Kommunereformen - invitasjon til deltakelse i utredning fra Lyngdal og Farsund kommuner

Ljøsenhammeren næringspark. Kommunaltekniske anlegg. Avvikling som kommunale anlegg.

Møteinnkalling. Planstyret - Flyplass Grøtnes. Utvalg: Møtested: Kvalsund rådhus, kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 08:00

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030.

Eventuell ny lufthavn i Bodø - Skisse til gjennomføringsplan

Byrådssak /11. Dato: 10. august Byrådet. Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen SARK Hva saken gjelder:

Planlegging Rønvikjordene.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING

Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 122 N Arkivsaksnr.: 16/310. Formannskapet

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

Maskinering AS - fastsettelse av tomtepris mv.

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PID Arkivsaksnr.: 17/848

Samlokalisering i Bergen:

NTP - Luftfart. Sperrefrist 12.april 2013 kl.13.00

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram

Søknad om kjøp av tomt Langstranda - Seabird eiendom AS og Nordland Betong Holding AS

Avinor AS. Vadsø Per Lillemark OSLO LUFTHAVN

Saksframlegg. Kartlegging standard og langsiktige utbedringsbehov for trikken i Trondheim Arkivsaksnr.: 08/17384

Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet

Søknad om kjøp av tilleggsareal til Skiviklia 29

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Inger Jonsgård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 06/3977

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT

Orientering om planveileder for utarbeiding av kommunedelplan for etterbruk av flyplassområdet

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune

Bodø legevakt - evaluering

Søknad om å anlegge sykkelløyper i Stordalen - Bodø Freeride Team

Rammer for saksbehandling ved endring av vedtatte reguleringsplaner.

Høringsuttalelse - Planprogram for regional transportplan

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402

RANA KOMMUNE Sak 52/12. Saksbehandler: Gislaug Øygarden Arkiv: U01 &01 Arkivsaksnr.: 12/230. / Kommunestyret /12 Formannskapet

Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan Kristiansund 20. mars Margrethe Snekkerbakken. Sammen for framtidens luftfart

Møteinnkalling. Innstranda Bydelsutvalg. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Saksliste

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/ Arkiv: GNR/B 26/594 Saksbehandler: Øyvind Strømseth GAKORIMYRA SØR BOLIGFELT - FASTSETTELSE AV TOMTEPRISER

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 102/12 Fylkestinget

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

Høringssvar-Strategisk plan Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan for Høgskolen i Narvik.

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg Sammendrag.

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Planutvalget. Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&&

Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for bussveg mellom Bjørnhaugen og Lahaugen, Tverlandet

Buskerud fylkeskommune

Godkjenning av samarbeidsavtale mellom Staten v/forsvarsbygg, Avinor AS og Bodø kommune om gjennomføring av samfunnsprogram Bodø «Ny by - ny lufthavn»

Søknad om nye lokaler til Kreativt gjenbrukssenter i Salten - Bodøsjøen barnehage salg av Smålia 13 og 15

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

Mindre endring planid Langstranda utfylling i sjø

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 022/12 Fylkestinget

Styret Helse Sør-Øst RHF 16. desember 2010

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/ Roger Andersen, P

Én kampflybase vil kunne fungere tilfredsstillende med gjeldende ambisjonsnivå og antall fly.

INNHOLD. 0. Forord. 1. Bakgrunn og hensikt. 2. Eksisterende forhold. 3. Dimensjoneringskriterier

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

FORSKRIFT OM SNØSCOOTERLØYPER I SØR-VARANGER KOMMUNE

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009

Erverv av 0403/1/1187 tidligere Hamar trafikkstasjon (biltilsynstomta)

Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum

Kommunaldirektør, oppvekst og kultur. Konst. kommunaldirektør, utvikling og eiendom

Forsvarsbygg kampflybase Planprogram/KU. Orienteringsmøter mars 2013

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Bodø kirkelige fellesråd. Budsjett 2013.

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Stokmarknes lufthavn, Skagen

Bodø Industri AS - leie av areal til parkering og parkområde

Utvikling av Vollsletta.

Saksframlegg til styret

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Kommunereformen - forhandlinger om sammenslåing Storfjord- og Balsfjord kommune

Rådmannens innstilling:

Vedtak om oppstart av kommuneplanens arealdel og høring og offentlig ettersyn av planprogram. - kommuneplanens arealdel

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 14/ Saksbehandler: Tom F. Hansen OPPGRADERING VEILYS ORIENTERING

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Steinar Strøm Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 09/855 GNR 136 BNR 5 REGULERINGSPLAN FOR SØLAND-LANGSETERMARK KLAGE PÅ VEDTAK

Møteprotokoll. Utvalg: Komite for utvikling Dato: Møtetid: 10:00 12:30 Møtested: Hadsel rådhus, formannskapet

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/527

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/ Kommunestyret 31/

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189

Transkript:

Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.05.2013 32052/2013 2012/6772 Q65 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/88 Formannskapet 16.05.2013 13/88 Bystyret 20.06.2013 Langsiktig flyplassløsning for Bodø - status og muligheter Forslag til vedtak Bodø Bystyre vil: 1. I samarbeid med nasjonale myndigheter løse de fremtidige utfordringene for Bodø Lufthavn og få på plass en langsiktig flyplassløsning for sivil luftfart i Bodø. Løsningen må sikre Bodøs funksjon som luftfarts- sikkerhet og beredskapsby, og tilrettelegge for en utvikling av disse funksjonene på kort og lengre sikt. 2. Et av Bodøs fremste fortrinn er dagens rullebanelengde. Bodø har i dag kodeklasse E som tillater at Bodø kan ta ned noen av de største flytypene i verden. En rekke sikkerhets- og beredskapsfunksjoner Bodø har, og jobber med å etablere, forutsetter min. kodeklasse E. Bodø Bystyret stiller det, uavhengig av fremtidig løsning, som en absolutt forutsetning at det sikres en rullebane som tilfredsstiller kravene til kodeklasse E eller F, og er utstyrt med instrumentlandingssystemer i minimum kategori II. 3. Ved regulering av frigitt flyplassområde, avsettes sørvestre del av området til fremtidig flyplassutvikling for å muliggjøre en etablering av S2-løsningen. 4. Ved en ev. løsning med 60 meters forflytning, er det ønskelig det utredes en plassering så langt vest som mulig, slik at størst mulig arealer frigjøres og får redusert hinderflate. 5. Ved utvikling av Bodø Lufthavn på dagens plassering, i et kort eller lengre tidsperspektiv, er det ønskelig at det velges en robust og kvalitativ god løsning som forlenger levetiden vesentlig og som gir forutsigbarhet. 6. Sikre Bodøs status som én av Nord-Norges to nasjonale lufthavner. Formannskapets behandling i møte den 16.05.2013: Forslag Endringsforslag fra Tom Cato Karlsen, Frp og Trud Berg, Ap Punkt 3. endres til : Ved regulering av frigitt flyplassområde, avsettes sørvestre del av området til fremtidig flyplassløsning. Punkt 4. endres til: Ved en evt. løsning med forflytning av rullebane og/ eller taxi-bane, er det ønskelig at det utredes en plassering så langt vest som mulig, slik at størst mulig arealer frigjøres og får redusert hinderflate.

Votering Forlag, med de foreslåtte endringer i pkt 3 og 4, ble enstemmig tiltrådt. Formannskapets innstilling Bodø Bystyre vil: 1. I samarbeid med nasjonale myndigheter løse de fremtidige utfordringene for Bodø Lufthavn og få på plass en langsiktig flyplassløsning for sivil luftfart i Bodø. Løsningen må sikre Bodøs funksjon som luftfarts- sikkerhet og beredskapsby, og tilrettelegge for en utvikling av disse funksjonene på kort og lengre sikt. 2. Et av Bodøs fremste fortrinn er dagens rullebanelengde. Bodø har i dag kodeklasse E som tillater at Bodø kan ta ned noen av de største flytypene i verden. En rekke sikkerhets- og beredskapsfunksjoner Bodø har, og jobber med å etablere, forutsetter min. kodeklasse E. Bodø Bystyret stiller det, uavhengig av fremtidig løsning, som en absolutt forutsetning at det sikres en rullebane som tilfredsstiller kravene til kodeklasse E eller F, og er utstyrt med instrumentlandingssystemer i minimum kategori II. 3. Ved regulering av frigitt flyplassområde, avsettes sørvestre del av området til fremtidig flyplassløsning. 4. Ved en evt. løsning med forflytning av rullebane og/ eller taxi-bane, er det ønskelig at det utredes en plassering så langt vest som mulig, slik at størst mulig arealer frigjøres og får redusert hinderflate. 5. Ved utvikling av Bodø Lufthavn på dagens plassering, i et kort eller lengre tidsperspektiv, er det ønskelig at det velges en robust og kvalitativ god løsning som forlenger levetiden vesentlig og som gir forutsigbarhet. 6. Sikre Bodøs status som én av Nord-Norges to nasjonale lufthavner. Sammendrag I saken har en forsøkt å dra gjennom de mest vesentlige momentene i saken, slik den står i dag. Saken peker mot en konklusjon hvor det vil bli behov for å myke opp tidligere vedtak for å kunne innvilge nødvendig handlingsrom i de prosesser kommunen er involvert i og vil bli involvert i fremtiden. Ordføreren har basert på en helhetlig vurdering med utgangspunkt og deltagelse i de løpende prosesser, bedt rådmannen legge frem en ny sak som belyser saken, slik den står nå. I valget av løsning for fremtiden, er tid en vesentlig faktor for planlegging av arbeidsstrategi for å oppnå kommunens målsettinger, samt for utviklingsplanlegging. Derfor er det viktig å understreke at det er lite som tyder på at en kan oppnå en rask realisering, altså innen få år, av en 60 meters forflytning eller S2, fordi: Forsvarets tilstedeværelse vil være styrende. Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) har anbefalt at QRA (Quick reaction alert) videreføres frem til QRA F-35 kan etableres på Evenes. Stortinget vedtok i Forsvarets langtidsplan (LTP) at denne skulle flyttes til Evenes innen 2016. Anslått tidshorisont ved en ev. videreføring er 2018-2021/2. Det hviler stor usikkerhet rundt dette anslaget, da det ikke er avklart når F-35 vil kunne levere operativ kapasitet og drive styrkeproduksjon til erstatning for F-16. Mye tyder på at en videreføring av QRA F-16 og betydelig

vedlikeholdsfunksjoner, vil bli en realitet. Dette antas å kunne sikre kritisk masse av teknisk kompetanse i overgangen fra nytt kampflyvåpenplattform og oppbygging av ny basestruktur. En ev. videreført tilstedeværelse vil kunne medføre konsekvenser for tidsperspektivet for en fremtidig flyplassløsning, bl.a. ved at: - Behovet for nødrullebane antas ikke å muliggjøre en realisering av 60 meters forflytning i dette tidsrommet. I tillegg har denne løsningen vist seg teknisk krevende. - Videreført bruk av kritisk infrastruktur og operative kapasiteter lokalisert i aktuelle områder for S2, vil vanskeliggjøre en anleggsstart for S2, med mindre disse flyttes. Det medfører kostnader og antas ikke å være sannsynlig at Forsvaret vil bære i en allerede krevende omstilling. - Frigjøring og avhending av areal vil etter all sannsynlighet, også i øst, ikke igangsettes før Forsvaret forlater. Fordelen ved videreført virksomhet ligger i et lengre tidsspenn og en mer fleksibel overgang for Bodøsamfunnet generelt og personellet på Bodø Hovedflystasjon (BHF) spesielt. Dette gir rom for grundig planlegging og langsiktig arbeid for ny utvikling for Bodø. Videreført virksomhet vil forutsette en robust rullebaneløsning med vesentlig levetid ved dagens lokalisering. Saksopplysninger 14.6.2012 vedtok Stortinget Innst. 388 S med utgangspunkt i Prop. 73 S (2011-2012.) Vedtaket innbefattet bl.a. nedleggelse av Bodø Hovedflystasjon. Stortinget ga en rekke føringer for gjennomføring og ivaretakelse av lokale hensyn. I Forsvarsdepartementets (FD) Iverksettelsesbrev (IVB) 2013-2016, er dette imidlertid ikke vektlagt fremhevet, men samarbeidet med iverksettelsesaktørene og kommunen er godt og konstruktivt. Kommunen har vært løpende involvert og orientert fra begynnelsen, i de prosesser som nå pågår. Bodø bystyre har gjort to vesentlige vedtak i 2012 om plassering av ny rullebane: Vedtak i mars 2012 (før avgjørelsen om valg av kampflybase) A. Bystyret stilte 8.3.2012 i PS 12/22, krav om flytting av dagens rullebane ca. 2 km sørvest, som utredet i FDs konseptuelle løsning for lokaliseringsalternativer for forsvarets nye kampfly F-35 (KL), uavhengig av beslutningen om basestruktur for nye kampfly. Vedtaket var: 1. Bystyret stiller som et absolutt krav til nasjonale myndigheter at dagens rullebane i Bodø flyttes ca. 2 km sørvest, som utredet i FDs konseptuelle utredning for Kampflybasevalget (KL), uavhengig av beslutningen om basestruktur for nye kampfly. 2. Etablering av ny rullebane i Bodø må inn i Nasjonal Transportplan. 3. Dersom Stortinget beslutter at Bodø ikke skal være base for de nye kampflyene, krever Bodø kommune at: a. det samtidig sikres en finansiering av en ny rullebane, for eksempel gjennom salg av arealer på dagens rullebane eller på dagens baseområde for øvrig. b. det samtidig gis åpning for at arbeidet med utbygging av en ny rullebane kan startes og gjennomføres så raskt som mulig, slik at ny rullebane kan stå klar og tas i

bruk så snart det er praktisk mulig og senest når Bodø hovedflystasjon legges ned for godt. c. Forsvaret, etter nærmere avtale med Bodø kommune, tilbakestiller arealer på flyplassområdet til opprinnelig stand, og overlater arealene vederlagsfritt til Bodø kommune. d. arealer og eventuelle anlegg på dagens militære område frigjøres etappevis, etter hvert som Forsvarets virksomhet trappes ned. 4. Det opprettes en arbeidsgruppe bestående av gruppelederne, med unntak av H og FRP hvor ordfører og varaordfører vil være de som deltar. Arbeidsgruppen gis mandat å oppnevne referansegruppe Vedtak i oktober 2012 (etter at vedtaket om valg av kampflybase var fattet) B. Bystyret vedtok 24.10.2012 i sak PS 12/175 ny sak om lokalisering av sivil lufthavn i Bodø, som en oppfølging av Stortingets vedtak om å flytte kampflybasen til Ørland, S2 som foretrukket alternativ for realisering av ny rullebane. Det ble også stilt krav om at etablering av ny rullebane i Bodø måtte inn i Nasjonal Transportplan, fordi Bodøs sivile flyplassbehov ble overskygget av LTP-prosessen og dermed ikke rettmessig synliggjort i NTP-prosessen. Saken hadde også en omfattende vurdering av Bodøs behov for arealer for byutvikling i tilknytning til dagens kampflybase, hvor en skisserte muligheter for rask tilgang til arealer for sivil utnytting. Sak 12/175 legges ved til orientering. Vedtaket var: 1. Bystyrevedtak av 8/3-2012 forblir uendret. Bodø bystyre vedtar alternativ sør som ny framtidig lokalisering av lufthavn i Bodø. 2. Bodø bystyre vedtar oppstart av utviklingsprosjekt for planarbeid med ny sivil lufthavn og ny bydel i Bodø. Endelig prosjektplan legges fram til Formannskapet til godkjenning. 3. Bodø bystyre retter en anmodning til Forsvarsbygg om å få plass i styringen av prosjektet med oppgradering av dagens rullebane. Vurderinger I oppfølgingen etter 14.juni-vedtaket har en rekke korrespondanse og møter funnet sted mellom relevante aktører/parter. Siste møte fant sted 21.3.2013 mellom BK, Avinor, Luftforsvaret, Forsvarsbygg og Skifte Eiendom. I tillegg har det funnet sted flere enkeltmøter på politisk og administrativt nivå. Bodø Kommune sendte et brev datert 15.1, hvor kommunen anmodet om at regjeringen forpliktet seg til å utarbeide en langsiktig flyplassløsning for Bodø i løpet av NTP-perioden. Dette imøtekom regjeringen i sitt forslag til NTP. En rekke forhold utfordrer imidlertid Bystyrets vedtak i PS 12/175. Saken vil forsøke å gi en nøktern beskrivelse av disse forhold, ut fra den kjennskap vi nå har. Saken viser også generelt til vedlagte beskrivelser i PS 12/175. Redegjørelse nåsituasjonen I det følgende vil en forsøke kort å oppsummere nåsituasjonen.

Forsvaret/Forsvarsbygg: Forsvarsbygg har fått i oppdrag å rehabilitere rullebanen på dagens plassering. I FDs KL ble det anslått en restverdi på rullebane og tilstøtende areal pålydende ca. 4-500 mill. En må anta at dette forutsettes det at Avinor må betale ved overdragelse av lufthavnen i 2016, iht. foreslått overdragelsestidspunkt i GILs gjennomføringsordre (GO.) Unntaksvis dersom eieforhold videreføres ut F-16 og kun driftsansvaret videreføres. Det har ikke lyktes å få klarhet i dette spørsmålet på nåværende tidspunkt. I brev datert 9.1.2012, skrev Avinor at verdien må settes til 0, fordi tilstanden til rullebanen krever store investeringer og miljøsanering. I tillegg er det anslått en restverdi på ca. 1.2 mrd. for frigjort areal på flystasjonsområdet forøvrig. I brev fra BK datert 13.6.2012 ønsker ikke FD å oppgi beregningsnøklene for dette arealet. Forsvarsbygg har anbefalt FD en såkalt epoxyløsning, en sammenliming av dagens rullebane som bl.a. vil hindre vann å trenge ned i sprekker og fragmentere opp rullebanen gjennom frostspreng, med en investeringskostnad beregnet til 162 mill. inkl. sikkerhetsområder m.m. Foreslått løsning vil gi rullebanen en anslått forlenget levetid på 10-15 år. Dette finansieres som et spleiselag mellom Avinor og Forsvaret. Jfr. Prop. 136 S (2012 2013): I samsvar med samarbeidsavtala mellom Forsvaret og Avinor om flyplass- og flytryggingsverksemd, vil drifts- og investeringskostnaden som følgjer av prosjektet bli fordelt mellom Forsvaret og Avinor over tid, basert på militære og sivile flybevegelsar. Forsvaret og Avinor støtter løsningen og prosjektet ligger inne i Prop. 136 S (2012 2013) som ble behandlet i Statsråd 26.4.2013 og som nå er oversendt behandling i Stortinget, planlagt behandlet 17.6. Avinors brev til Forsvarsbygg utvikling nord, datert 15.3.2013, vedr. valgt løsning, innledes med følgende: Avinor har vurdert en sideforskyvning av rullebanen (60 meter, Rådmannens merknad) i forhold til dagens plassering, basert på de operative begrensninger som ligger på dagens rullebane/taksebane. Ut fra dette er det viktig ikke å iverksette tiltak som forlenger levetiden utover en tidsperiode på 7-10 år, da det er i dette tidsspennet det forventes å ha avklart og eventuell bygget på ny lokalisering. Tiltak som iverksettes med lengre levetid enn dette kan ikke støttes av Avinor, og må i sin helhet dekkes av Forsvaret. I konklusjonen i brevet sier Avinor følgende: Dersom andre alternativer enn alternativ 1 velges, anmoder Avinor om en vurdering av alternativ 5 opp mot alternativ 3 som andrevalg. Disse har en kostnadsramme på hhv. 313 og 348 mill. Forskjellen er at alt. 5 har en nærmest ubegrenset levetid, noe som står i motsetning til Avinors innledende krav til løsning. Alt. 3 har en levetid på ca. 15 år. Forprosjektet vedlegges saken. Avinor: Avinor har gjenopptatt arbeidet med sin Masterplan for Bodø Lufthavn. De oppgir at de ikke kan avvente avgjørelse om plassering av ny lufthavn, før de legger planer for egen utvikling. Avinor avventet kampflybasesaken. Bodø Lufthavn ble for første gang lønnsom i 2012, og skal etter planen øke sin lønnsomhet i fremtiden og bidra til å finansiere landet øvrige bedriftsøkonomisk ulønnsomme lufthavner. Etter Avinors syn er eneste mulighet for å utvikle Bodø Lufthavn ved å tjene mer penger på Bodø Lufthavn.

I dette bildet fremhever Avinor at en ny lufthavn (S2) vil ikke være lønnsom pga. investeringsnivået. Bl.a. påpeker de at ervervkostnadene kommer i tillegg til de 400-500 mill. Avinor må kjøpe areal for på dagens rullebaneområde, hvor Forsvaret er grunneier. I tillegg kommer investeringene i ny rullebane, terminal og øvrig infrastruktur. Avinor har beregnet kostnadene ved denne løsningen som følger: Avinors eget investeringsbehov: 2,7 Mrd. kr (Spenn: 1,9 3,7 Mrd. NOK). Samlet investeringskostnad (inkl. flytting av Posten, flyfrakt, Helikopterhangar etc.): 3,3 Mrd. NOK (Spenn: 2,3 4,6 Mrd. NOK) Investeringskostnadene er brutto tall, dvs. at de ikke tar hensyn til mulige inntekter fra realisering av dagens terminalområde og bygninger. Beregningene bygger på Avinors rapport Utredning av ny sivil lufthavn i Bodø (intern analyse) datert 14.03.2012. Forsvarsbyggs (FB) Helhetlige gjennomføringsplan (HGP) vil avgjøre hvilken Eiendom, bygg og anlegg (EBA) Forsvaret skal beholde på BHF. Denne kartleggingen har avsluttet et innledende trinn 1 og vil videreføres i trinn 2. Dette innebærer at hvilken EBA Forsvaret ønsker å beholde på kort og lengre sikt, er uavklart i betydelig tid fremover. I FDs IVB står det riktignok at alt på Bodøhalvøyen (unntatt Bodin leir) skal utrangeres innen 2019. Dette vil naturligvis måtte fravikes, dersom det avdekkes nye behov og særlig ved en ev. gjennomføring av GILs GO, som det er redegjort for tidligere i saken, medfører en ønsket videreføring av QRA F-16, samt vedlikehold, i Bodø til 2018-21/22. Uforutsigbarheten i dette harmonerer ikke med Avinors utviklingsstrategi, hvor målsettingen er økt lønnsomhet. I foreliggende Masterplan, som ikke er ferdig utarbeidet, innbefatter dette bl.a. horisontal utvidelse av dagens terminal og flyplasshotell innen en 10-årsperiode. Avinor understreker at ut fra et sivilt luftfartsbehov er problematikken med sikkerhetsavstander det som er nødvendig å løse. Dette kan løses ved en 60 meters forflytning. Denne viser seg imidlertid mer teknisk krevende enn først antatt. Avinor uttaler eksplisitt at de ikke behov for S2. Når denne i tillegg ikke gir nevneverdige flyoperative, fortrinn er det ikke en rasjonell løsning for Avinor. Ved valg av en løsning med 60 meters forflytning kan Avinor utvikle Bodø Lufthavn, på dagens plassering og med dagens senterlinje, i en overgangsperioden til ny rullebane (60 m.) kan etableres. Luftforsvaret har i fellesmøter mellom aktørene, slått fast at det sannsynligvis ikke kan realiseres en ny rullebane 60 m. før LF, har forlatt pga. beliggenheten til dagens nødrullebane. Avinor har imidlertid antydet at det er mulig å drive flyplassen med dagens rullebaneplassering på lengre sikt. Dette vil bli ytterliggere omtalt senere i saken. Avinor vurderer å redusere dagens banelengde ved å korte inn fra øst og trekke banen vestover. Dette vil frigi areal i øst, men kan medføre at et av Bodøs fremste fortrinn, en lang rullebane, bortfaller. For den daglige sivile trafikkavvikling er det ikke behov for 3000 m. rullebane. Dagens rullebane er med tillegg og terskler ca. 4000 m. Det alminnelige siviltrafikkbehovet ligger innenfor kodebokstav: D, 2500-2600 m. Dagens charterflyvningene krever 2800 meter.

Drift av en lengre rullebane vil gi høyere driftskostnader for Avinor når de overtar driftsansvaret og Forsvaret forlater og ikke lenger deler driftskostnadene. I ytterste konsekvens vil en opprettholdelse av dagen rullebanelengde gi økt flyplassavgifter. En beslutning om å sikre Bodø lang rullebane vil derfor ikke være rasjonell for Avinor. Økte investeringskostnader ved realisering av ny rullebane gir flyplassen lavere lønnsomhet gjennom høyere kapitalkostnader og høyere driftskostnader på grunn av større driftsområde. En slik beslutning om å opprettholde lengde på rullebanen, uavhengig av plassering, må begrunnes i samfunnsmessige forhold, herunder sikkerhet- og beredskapsfunksjoner og i fremtiden kanskje status som nasjonal lufthavn. Avinor har imidlertid gitt uttrykk for at de er opptatt av å levere en løsning i tråd med regionens behov. Dette gjelder ikke S2. Lengde eller plassering? Slik situasjonsbildet er nå og slik det vil være i årene som kommer, tyder alt på at Bodø står svært alene om å arbeide for flytting av lufthavnen til S2. Konkret er dette et alternativ som både Forsvaret og Avinor ikke vil realisere, og all planlegging ser i dag bort fra dette alternativet. Bodø er derfor i en situasjon der både dagens og framtidens eier planlegger ut fra alternativer bystyret ikke anbefaler, og situasjonen er derfor at Bodø nå er uten innflytelse på utviklingen av fremtidig lufthavn, samt disponering av evt. frigitte arealer. Lufthavn Nord: Det foregående samt understående taler derfor for at dersom kommunen står fast på et absolutt krav om S2, kan Bodø: a) miste viktig funksjoner og fortrinn vi har i dag, som: - Nasjonal lufthavn/nav/knutepunkt (store konsekvenser for næringsliv og offentlig virksomhet, særlig for Bodø som møtested) - Nød-/beredskapslufthavn for transpolar flyving og petro - Widerøe (må ekspandere med ny vedlikeholdshall, trenger rask avklaring) - Andre aktørers etablering

- Samlet sett et svekket luftfartsmiljø (ca. 10% av Bodøs sysselsatte jobber innenfor luftfartsrelatert virksomhet, teknisk, operativt, utdanning osv.) - Opplistingen er ikke uttømmende b) tape muligheten for nye funksjoner og positiv utvikling, som: - Cap and contain (krever kodebokstav E) - Helikoperbase for petroleumsvirksomhet - Vedlikehold/tungt vedlikehold F-35 - Større rolle innenfor flysikring - Remote Tower - Ev. Nasjonal ATA-fuelingkapasitet (air-to-air fuling) - Nye SAR-konsepter (Søk og redning) - Vertskap for nye løsning ved utfasing av utdaterte overvåking- og etterretningskapasiteter og moderne e-krigføringkonsepter. - Forhindre regulering av nye byutviklingsarealer - osv. Dermed blir det en avveining om hva som er viktigst å stille krav om til både en kort og langsiktig flyplassløsning; lengde eller plassering: S2 er i utredningen planlagt til 2400 meter (kan utvides til 2550). Et ev. videreføring av dagens vedtak, slik det foreligger, vil medføre at kommunens krav vil pålyde en investering i størrelsesorden 2,3 4,6 Mrd. NOK, anslått 3,3. I tillegg vil kjøp av areal fra Forsvaret, anslått til 1 mrd., måtte påregnes. Et krav om min. 3 km. rullebane vil gi et påslag på noen hundre millioner. Her foreligger det ikke beregninger. Oppsummert vil en samlet kostnad for realisering av S2 kunne anslås til å ligge rundt 5 mrd. Til sammenligning har Polarsirkelen lufthavn en ramme på inntil 1.2 mrd. Tidsperspektiv for en slik løsning er vanskelig å anslå. Tidsperspektivet kan imidlertid være en styrke mht. tid for grundigere utredning og utvikling av finansieringsløsninger. 6o meter forflytning. Kort løsning 2550 m (Kodebokstav: D) Kostnadsramme på mellom 480-770 mill. Kjøp av areal fra Forsvaret kommer i tillegg på ca. 400-500 mill. Påslag for 3000 meter ikke beregnet, men vil sannsynligvis ikke samlet overstige 1 mrd. Tidsperspektiv: 2018-2025. Gir raskere frigivelse av areal til byutvikling og tillater utvikling av dagens lufthavn og lufthavnsområde. I nylige møter med Avinor, som tidligere omtalt i saken, har det fremkommet at det i Masterplanarbeidet er beregnet at Avinor kan drive og utvikle flyplassen på dagens senterlinje i langsiktig perspektiv. Ved en flytting av taksebane nordover, vil en angivelig kunne løse utfordringene med sikkerhetsavstand. Avsettes det areal sør for rullebanen, vil disse kunne tjene som langsiktig ekspansjonsområde for lufthavnene med dagens plassering av rullebane. En slik løsning vil gi et betydelig lavere investeringsnivå for Avinor og følgelig økt lønnsomhet. Det har ikke lyktes rådmannen å få disse opplysningene skriftlig verifisert av Avinor før fremleggelse av denne saken. I juni skal Prop. 136 S (Forsvarets investeringsproposisjon) og Nasjonal transportplan 2014-2023. (Meld. St. nr. 25 2012-2013)behandles i Stortinget. I førstnevnte er Bodø, som tidligere redegjort for, foreslått bevilget 162 millioner til midlertidig utbedring av rullebane (130 mill.) m.m. I nasjonal transportplan er Bodø omtalt med en forpliktende setning om å utrede en langsiktig flyplassløsning. Ved behandlingen av disse kan det foreligge et mulighetsrom for å utlede

forpliktelser som sikrer at det velges en løsning som gir et lengre tidsperspektiv for planlegging og utvikling, samt mer tid til å arbeide frem S2 som løsning. Konklusjon veien videre Slik saken har utviklet seg og situasjonen er nå bør bystyret ta stilling til to alternativer: I) Holde fast ved dagens vedtak: PS12/175 - Dvs. å arbeide utelukkende for S2, med de utfordringer dette medfører vedr. kostnader, banelengde og tidspunkt for realisering. II) Eventuelt myke opp vedtaket og innvilge kommunen et fleksibelt mandat med mer handlingsrom, dvs. - Båndlegging av arealene i sørvest (S2) for ev. fremtidig flyplassutvikling. - Renovering/nybygg av rullebanen der den ligger i dag, med justering av taksebane. - Eventuell flytting av rullebanen 60 m. Rolf Kåre Jensen Rådmann Trykte vedlegg: PS 12/175 Forprosjekt rullebane Avinors utredning

Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.09.2012 56491/2012 2012/6772 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø 11.10.2012 Bystyret 24.10.2012 Framtidig lokalisering av sivil lufthavn i Bodø. Sammendrag Målet med forarbeidet til denne saken er å legge fram et tilstrekkelig grunnlag for å kunne ta en av de viktigste beslutningene for framtida og for utviklingen av Bodø by. Det har vært et ønske fra politisk nivå å få en prinsipiell beslutning om lokalisering av framtidig sivil lufthavn på plass så snart som mulig etter vedtaket om kampflybasen i Stortinget i juni 2012. Som grunnlag for dette legges fram 2 alternativer for sivil lufthavn. 1. Lufthavn nord 2. Lufthavn i sør. En samlet vurdering viser at begge alternativene for lokalisering av flyplassen gir gode rammer for videre utvikling av Bodø. Begge alternativene kan gjennomføres ut fra den kunnskapen som foreligger nå. Det foreligger 2 gode alternativer for ny sivil lufthavn i Bodø. Rådmannen anbefaler ut fra en totalvurdering at alternativet lufthavn nord vedtas som framtidig ny lufthavn i Bodø. Saksopplysninger Bodø bystyre gjorde et vedtak 08.03. 2012 om at man ønsker rullebanen flyttet til sørvest uansett om nye kampfly kommer til Bodø eller ikke. Dette vedtaket ble begrunnet med behovet til sivil luftfart, men må samtidig sees i sammenheng med den politiske situasjonen knyttet til valg av kampflybase. Denne saken er en gjennomgang av muligheter for Bodø etter vedtak om flytting av kampflybasen 14. juni 2012. Stortinget besluttet 14. juni 2012 at Luftforsvarets virksomhet på Bodø lufthavn skal opphøre. I etterfølgende iverksettingsbrev fra Forsvarsdepartementet, er det bestemt at begrepet Bodø hovedflystasjon skal avvikles innen 2016, og at Luftforsvaret skal ha forlatt Bodø hovedflystasjon innen 2019. Ved avvikling av Bodø hovedflystasjon, vil framtidig eierskap og drift av flyplassen i

Bodø overføres til en sivil aktør. Dette kan være aktuelt allerede i 2016. Det er åpnet for at det fortsatt kan bli noe vedlikehold av F16 i Bodø etter 2019, men dette vil være av begrenset omfang og vil ikke kreve opprettholdelse av hele Bodø hovedflystasjon. Det er dokumentert store mangler og utbedringsbehov på dagens rullebane. Så langt har det vært signalisert fra flyplassledelsen at det må foretas en reasfaltering seinest i 2013. Banelegemet er imidlertid i en så dårlig forfatning, at en større renovering kan være nødvendig. Uansett vil dagens rullebane ha en begrenset levetid, både som følge av dens alder, tilstand og plassering. Samlet sett gir dette store utfordringer for Bodø både knyttet til den videre utvikling av Bodø lufthavn, planlegging av arealer knyttet til Bodø hovedflystasjon/bodø lufthavn og utvikling av ny virksomhet i Bodø. Sistnevnte punkt tas ikke inn i denne saken. Det er avgjørende å få definert Bodø kommunes syn på lokalisering av framtidig sivil lufthavn. En slik beslutning vil gi administrasjonen og politisk nivå grunnlag for det videre arbeidet med å utvikle Bodø i et langsiktig perspektiv. Tema i denne saken er: a. Prinsipiell løsning for lokalisering av ny framtidig sivil lufthavn i Bodø b. Oppfølging av arbeidet med renovering av dagens rullebane c. Utviklingsprosjekt for etterbruk av frigjorte arealer. Bystyrets vedtak fra 8. mars i år var begrunnet med behovet til sivil luftfart, men må samtidig sees i sammenheng med den politiske situasjonen knyttet til valg av kampflybase. En rekke av de vurderingene som ble gjort i forbindelse med vedtaket 8. mars kan fortsatt gjøres gjeldende, men forutsetningene for vedtaket må likevel kunne sies å være betydelig endret når det er vedtatt at kampflybasen i Bodø skal legges ned. Det er også på det rene at det i mars-vedtaket ikke ble foretatt en fullgod analyse av de arealmessige og strategiske virkningene av en flytting av rullebanen. Grunnlag og rammer for beslutning. Det har vært et ønske fra politisk nivå å få en prinsipiell beslutning om lokalisering av framtidig sivil lufthavn på plass så snart som mulig etter vedtaket om kampflybasen i Stortinget i juni 2012. Som grunnlag for dette legges fram 2 alternativer for sivil lufthavn. 3. Lufthavn nord 4. Lufthavn i sør. Lufthavn Nord: Lufthavn Sør: Begge alternativene bygger på Avinors utredninger.

Dokumenter/vedlegg i saken: - Rapport med beskrivelser av alternativene dokumentet utdyper saksframlegget. - Egnethetsanalyse bolig - Egnethetsanalyse havn - PP-presentasjon Det anbefales å lese vedlegg nr. 1 i sin helhet da rapporten inneholder en mer utfyllende faktadel og vurderinger av de enkelte tema. Rapporten inneholder også sammendrag av vedlegg 2 og 3. Forberedelse til saken. Denne saken er utarbeidet ved byplankontoret i tett samarbeid med samfunnskontoret. Norconsult har vært innleid konsulent i saken. Avinor har bidratt med data og opplysninger til saken. Det har vært gjennomført møter med Avinor og Forsvaret og det har vært befaring på flystasjonsområdet. Det har vært gjennomført 2 idedugnader hhv 07.09 og 27.09.12, med sikte på å få fram fordeler og ulemper med sør- og nord-alternativene med fokus på framtidig byutvikling. Resultatet fra idedugnadene ligger i vedlagte rapport. Saken tar ikke opp de uavklarte spørsmålene vedrørende dagens og framtidig eierskap av Forsvarets eiendom på flystasjonen. Disse spørsmålene blir en del av det videre arbeidet med utviklingen av ny lufthavn og ny arealbruk. Det gjøres oppmerksom på at det kan være noen avvik i arealoppgavene på de enkelte alternativene i de forskjellige rapportene. Dette skyldes noe forskjellige utgangspunkt for beregninger, og kort tid på utarbeiding av materialet. Det vurderes at disse avvikene ikke er av noen betydning for vurderingene av alternativene. Renovering av dagens rullebane. Når det gjelder dagens rullebane, pågår det et utredningsarbeid i regi av Forsvarsbygg med tanke på strakstiltak for å kunne forlenge rullebanens levetid. Det er foreløpig uavklart hvor omfattende en slik renovering vil bli. Man utreder både en ren reasfaltering og en mer omfattende utskifting av masse. Dette må sees i sammenheng med etablering av ny rullebane. Jo mer omfattende renovering som gjøres nå i de nærmeste årene, jo lengre levetid vil rullebanen få. Situasjonen pr dato er at Forsvaret eier og driver flyoperative flater, og har ansvar for sikkerhet, vedlikehold og drift. Sjef for 132 luftving er lokal flyplass-sjef på vegne av Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) og har ansvar for daglig drift, mens Forsvarsbygg eier og har ansvar for investeringer og større utviklingsprosjekt. Samtidig er Avinor klart største bruker av rullebanen, med rundt 80 % av flytrafikken. Bodø lufthavn er primær flyplass for ca. 80.000 beboere i Salten, og knutepunkt for en svært stor del av rutetrafikken i Nordland og deler av Troms. Lufthavna har svært stor betydning for befolkning, næringsliv og reiseliv. Bodø kommune har pr. i dag ikke en formell rolle knyttet til prosjektet med renovering av rullebane. Vurdering av alternativene. Målet med forarbeidet til denne saken er å legge fram et tilstrekkelig grunnlag for å kunne ta en av de viktigste beslutningene for framtida og for utviklingen av Bodø by.

Det henvises til rapporten (vedlegg 1) for nærmere beskrivelse av alternativene. I beskrivelsen under gis det en kortfattet gjennomgang av relevante tema som grunnlag for sluttvurderingen av alternativene for ny sivil lufthavn i Bodø: Muligheter for havn: Rapporten «Havneanalyse i Bodø» fra Norconsult viser at det ikke er egnet for havn på sør- og vestsiden av planområdet. Det er egnet for havn på nord-vestsiden i forlengelsen av Langstranda. Det er mulig for etablering av havn her for begge alternativene. Dette gjelder tyngre industrihavn. Valg av lufthavn sør gir de beste mulighetene for etablering av havn. Det er mulig å etablere mindre småbåthavner på sørsida, de beste muligheter gis ved valg av lufthavn nord. Egnethet for boliger. Denne rapporten ble bestilt for å få en vurdering av om sørsiden av planområdet er egnet til boliger, særlig med tanke på klima. Rapporten viser at det er egnet for boliger i sør og særlig i den østlige delen. Her kan det bygges boliger i sørvendte skråninger mot sør og vest og boligområdene vil få god utsikt. Lengst vest er det vist til at området er for eksponert til boligområder. Lufthavn sør gir sannsynligvis muligheter for tettere utbygging med flere boliger og et større netto utbyggingsareal, mens lufthavn nord gir muligheter for et attraktivt område for boliger i sør. Strandsone/grønnstruktur. Lufthavn nord åpner for at hele sørsiden av planområdet blir tilgjengelig for allmennheten med mulighet for kyststi og grøntområder langs sjøsiden der det er attraktive strender og noen skjermede viker. Begge alternativene gir god muligheter for etablering av en god grønnstruktur i en ny bydel. Resultatet fra idedugnaden 27.sept. viser at det er store muligheter for å legge til rette for en sammenhengende grønnstruktur fra Bodøsjøen til marka. Dette kan ivaretas i begge alternativene. Næring. Begge alternativene gir muligheter for store næringsområder, men med ulike kvaliteter. Fly-operative forhold. Lufthavn sør vil gi bedre fly-operative forhold enn dagens da innflyging fra øst kan skje over sjøen. Regulariteten på Bodø lufthavn er i dag på vel 98 %. Avinor mener de kan få en god framtidsrettet lufthavn med begge alternativene. Flystøy. Det er foretatt en foreløpig støysonekartlegging der rød sone som vist på illustrasjonene, begrenses til i hovedsak bare flyplassområdet. Det betyr at områder i sentrum av Bodø kan fortettes da restriksjonene på bygging av nye boenheter i dagens røde flystøysone opphører. Dette gjelder både alternativ sør og nord. For bydelene i øst (Grønnåsen, Bodøsjøen, Alstad, Hunstad) vil alternativ sør gi noe mindre flystøy enn med alternativ nord (slik det er i dag med sivile fly). Ved ny boligbygging i sør kan lufthavn sør gi flystøy mot uteoppholdsarealer. Kostnader. Nord: Avinor har beregnet at lufthavn nord med parallellforskyvning ca. 60 meter til ca. 700 mill. kr. Eksisterende terminalbygning kan brukes og bygges ut for framtidig bruk. Erverv av arealer fra Forsvaret er ikke tatt med i beregningen. Sør: Avinor har beregnet kostnader for ny lufthavn til ca. kr. 2,7 milliarder (1,9-3,7). Dette forutsetter at all infrastruktur flyttes til ny lufthavn. Avinors kostnader inneholder ikke kostnader for riving og fjerning av alle militære installasjoner i området og erverv av areal for bygging av flyplass.

Følgekostnader som kommer av flytting av sivile virksomheter som Widerøe, Posten med flere kommer i tillegg (0,4-0,9 milliarder kr). Finansiering: Avinor har i innspill til Nasjonal Transportplan signalisert et investeringsbehov i Bodø på 480 770 mill kr ifm. at Forsvaret forlater Bodø. Selve investeringen i ny rullebane er i rapport fra oktober 2011 beregnet til ca 0,5 mrd kr. Det er dette beløpet de mener er nødvendig for en parallellforskyvning av rullebanen og flytting av terskel mot vest. Avinor har i Nasjonal Transportplan videre sagt følgende mht at Forsvaret forlater Bodø: Avinor har konkludert med at sivil luftfart da vil oppruste eksisterende arealer og at det ikke vil være behov for å bygge en helt ny sivil lufthavn. Utbedring dagens rullebane. Forsvarsbygg utreder renovering av dagens rullebane. Samtidig er det i hovedsak framtidige sivile behov som skal imøtekommes. Verken Avinor eller Bodø kommune vurderes å være invitert godt nok inn i de vurderings- og planleggingsprosesser som nå skjer i Forsvarsbygg. Dersom en større renovering blir nødvendig, må dette holdes opp mot en mulig rask realisering av en ny rullebane i nord. Bodø bystyre bør fatte et vedtak hvor man krever deltakelse i de vurderings- og planprosesser som nå skjer i regi av Forsvarsbygg. Lengde på rullebanen. Dagens rullebane er ca. 4 km. Bare Forsvaret bruker de siste 900 meter i vest. Avinor har i sine utredninger lagt til grunn at den nye rullebanen skal dimensjoneres for fly innenfor kodebokstav D (de største flytypene). Dette innebærer en banelengde på ca. 2500m 2600 m, samt at det etableres en parallell taksebane i hele rullebanens lengde. En utbygging med lenger rullebane, gir mindre arealer til andre formål. Det er flere forhold som tilsier at lengden med rullebanen bør vurderes i forhold til framtidige behov og som ikke er godt nok utredet ennå. Vurderingene av lengden på rullebanen må foretas som en del av utviklingsprosjekt for framtidig lufthavn.

Vurderinger 1. Byutvikling og arealvurdering. Byen kan utvikles videre på en god måte med begge alternativene for ny lufthavn. Tilgjengelig areal for lufthavn nord er ca. 3000 dekar for byutvikling. Tilgjengelig areal for lufthavn sør er ca. 3400 dekar. I vest er det muligheter for utfylling av et større areal i sjøen ved lufthavn nord. Dette kommer i tillegg til de 3000 dekar. Størrelsen på arealene er bruttoarealer, dvs det reelt utnyttbare arealet er mindre. Arealet som kan disponeres til ny bydel er stort. For å illustrere størrelsen er området tilsvarende areal tilgjengelig på flyplassen sammenlignet med areal i sentrum/rønvik lagt inn på kartet for sammenligning. For alternativet nord kan det frigis mer arealer i øst enn det som vises på skissene når rullebanen og terskel flyttes lenger vest. Lufthavn nord: Lufthavn sør: Konklusjon byutvikling. Utredningene og faktagrunnlaget for denne saken viser at begge alternativene for lokalisering av flyplassen gir gode rammer for videre byutvikling. Begge alternativene kan gjennomføres ut fra den kunnskapen som foreligger nå. Alternativene gir forskjellige muligheter og kvaliteter, men begge alternativene gir muligheter for å utvikle gode bolig- og næringsarealer. Begge alternativene gir fortettingsmuligheter i deler av sentrum som ligger i rød flystøysone i dag. 2. Tid og kostnad. Lufthavn nord: Dersom man legger til grunn at nord-alternativet er mer realistisk å bære gjennom beslutningsorganene kanskje allerede i 2013, oppnår man: - En rask beslutning og dermed en rask avklaring. - Rask tilgang til nye arealer (i sør) både for næring, boligbebyggelse og annet herunder også rask oppstart på eiendomsavklaring, opprydding, planarbeid osv. - Forutsigbarhet for dagens aktører nord for flyplassen. Det er investert mange hundre millioner i infrastruktur for Avinor, Posten, 330-skvadronen og ikke minst Widerøe. Flere av disse har også konkrete investeringsplaner som de må ha sikkerhet for blir på riktig sted.

Lufthavn sør: Dersom man legger til grunn sør-alternativet, er det en reell risiko for at beslutningsprosessen blir lang og komplisert, dvs.: - Ingen rask avklaring på hvor ny rullebane skal være. - I mellomtiden kan det bli nødvendig å investere tungt i dagens rullebane, noe som vil fryse situasjonen slik den er i dag. - En uavklart situasjon vil stoppe planprosessen, fordi man ikke vet hvilket område man skal planlegge eller starte bygging på. - Ingen rask tilgang på nye arealer til næring, bolig m.v. - En svært risikabel situasjon knyttet til at all videre utvikling av sivil terminal (Avinor), Widerøe og andre luftfartsaktører vil måtte stoppe opp. Det bør også tas med i vurderingen at dersom man velger nord, kan en utnyttelse av arealene i sør starte så snart Forsvaret begynner å trekke seg ut av området helt eller delvis. Det vil si at man trenger ikke å vente på at ny rullebane er bygget, fordi en ny rullebane i nord ikke vil komme i konflikt med dette området. Velger man alternativ sør, må man vente til ny rullebane er bygget og flyvirksomheten er flyttet, før man kan ta i bruk dagens rullebaneområde til andre formål. Den viktigste strategiske vurderingen er knyttet til tidsperspektivet og når realiseringen av ny lufthavn kan skje. Realisering avhenger av at det bevilges midler til gjennomføring av det ene eller andre alternativet. Det vurderes som sannsynlig at midler til realisering av alternativ nord kan finne sin løsning gjennom ny NTP som skal vedtas i Stortinget våren 2013. Forsvaret flytter ut av Bodø luftstasjon i 2019, men det kan være mulighet for å ta i bruk deler av området etter hvert som Forsvaret avvikler. Det er derfor viktig å spørre: Hvor står Bodø i 2019? Har Bodø planer for byutviklingen klar i 2019? Er bygging av ny lufthavn klar til gjennomføring? Som vist ovenfor, er det mange forhold som avgjør realismen for gjennomføring av de to alternativene. Det kan være en mulighet for å få vedtatt en utbygging i nord allerede i forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal Transportplan førstkommende vår. Dersom alternativ lufthavn sør velges, mangler det 2-3 milliarder ut fra den kunnskapen som foreligger i dag. Konklusjon. Ut fra en totalvurdering av alternativene bør alternativ nord anbefales som det valget det arbeides videre med å få realisert. Det som veier tyngst i forhold til denne anbefalingen er sannsynligheten for å kunne realisere ny lufthavn innenfor en tidsramme på 10 år. Realisering av lufthavn sør har ikke noe forutsigbart tidsperspektiv og kan føre til at planlegging og utvikling av Bodø blir satt på vent i lang tid. Det er likevel mange fordeler ved søralternativet, og dette alternativet gir også et godt grunnlag for utvikling av den framtidige byen Bodø. Dersom det anses som sannsynlig at alternativet kan finansieres innenfor en 10-årsperiode, bør dette velges. Dette vil kreve mye for å oppnå målet om nok midler til gjennomføring. Det er helt klart at det er behov for sentral finansiering for realisering av alternativ sør. Bodø vil få en godt fungerende lufthavn for framtida ved å arbeide for gjennomføring av alternativ nord.

3. Gjennomførbarhet. Gjennomføring av alternativ sør krever prioritering og bred støtte av prosjektet i eget fylke, både administrativt og politisk. Blant mange konkurrerende samferdselsprosjekter, må det være en klar enighet om å prioritere flytting av lufthavnen i Bodø til lokalisering i sør dersom dette skal kunne realiseres. Det må vurderes som en del av beslutningsgrunnlaget om det er realistisk å oppnå støtte for alternativ sør, da det for en helt annen kostnad kan bygges en godt fungerende lufthavn i Bodø ved gjennomføring av alternativ nord. 4. Utviklingsprosjekt for planarbeid av framtidig ny sivil lufthavn og ny bydel i Bodø. Dette prosjektet startes etter at Bodø bystyre har vedtatt en prinsipiell løsning for lokalisering av framtidig sivil lufthavn i Bodø. Det har ikke vært tid til å lage en fullstendig prosjektbeskrivelse til dette møtet, men bystyret inviteres til å gi administrasjonen i oppdrag å starte arbeide med utviklingsprosjektet. Kommunens overordnede planarbeid for denne 4-årsperioden er startet med vedtak av kommunens planstrategi. Det er nå under utarbeidelse planprogram for kommuneplanen som er grunnlag for utarbeiding av kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel. Utvikling av ny bydel innenfor flyplassområde blir en del av den overordnede planleggingen. Dette prosjektet er imidlertid så stort at det bør skilles ut som et eget utviklingsprosjekt. Utviklingsprosjektet bør organiseres med egen prosjektleder på heltid og egne prosjektmedarbeidere. Prosjektet vil inneholde flere delelementer som bl.a. arealbruk, eierskap, etterbruk av militære anlegg- og bygningsmasse og næringsutvikling. I utarbeidelsen av prosjektbeskrivelsen må det beskrives hvordan prosjektet skal organiseres og styres administrativt og hvordan forankring i politisk organer skal gjennomføres. Konklusjon. Bystyret inviteres til å vedta oppstart av utarbeiding av utviklingsprosjekt for området som omfattes av dagens militære arealer og området som omfattes av dagens lufthavn. Administrasjonen legger fram prosjektbeskrivelse til formannskapet så snart bystyret har fattet et endelig vedtak om lokalisering. Prosjektet skal ses i sammenheng med kommunens overordnede planverktøy og kommunens utarbeiding av ny kommuneplan. Konklusjon og anbefaling En samlet vurdering viser at begge alternativene for lokalisering av flyplassen gir gode rammer for videre utvikling av Bodø. Begge alternativene kan gjennomføres ut fra den kunnskapen som foreligger nå. Det foreligger 2 gode alternativer for ny sivil lufthavn i Bodø. Rådmannen anbefaler ut fra en totalvurdering at alternativet lufthavn nord vedtas som framtidig ny lufthavn i Bodø. Det som veier tyngst i forhold til denne anbefalingen er sannsynligheten for å kunne realisere ny lufthavn innenfor en tidsramme på 10 år. Realisering av lufthavn sør har ikke noe forutsigbart tidsperspektiv og kan føre til at planlegging og utvikling av Bodø blir satt på vent i lang tid. Det er likevel flere tungtveiende fordeler ved søralternativet. Dersom det anses som sannsynlig at alternativet kan finansieres innenfor en 10-årsperiode, bør dette velges. Bodø vil kunne miste en stor sjanse til nye etableringer i kommende 20-årsperiode dersom all planlegging må avvente en finansiering av alternativ sør. Kan Bodø ta sjansen på å vente på dette

før byen går videre etter F16? Bystyret inviteres til å velge et alternativ som viser at byen er villig til raskt å gå videre etter at Forsvaret forlater flystasjonen. Forslag til innstilling 1. Bodø bystyre vedtar alternativ nord som ny framtidig lokalisering av lufthavn i Bodø. 2. Bodø bystyre vedtar oppstart av utviklingsprosjekt for planarbeid med ny sivil lufthavn og ny bydel i Bodø. Endelig prosjektplan legges fram til Formannskapet til godkjenning. 3. Bodø bystyre retter en anmodning til Forsvarsbygg om å få plass i styringen av prosjektet med oppgradering av dagens rullebane. Annelise Bolland byplansjef Rolf Kåre Jensen rådmann Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Saksbehandlere: Annelise Bolland/Kjetil Christensen/Per- Gaute Pettersen Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Framtidig lokalisering av sivil lufthavn i Bodø- rapport. 2 Boliganalyse 3 Notat havneutvidelse i Bodø 4 Presentasjon Bodø etter F16

FORPROSJEKT EBA serienummer: 2BS30435 Dato: 08.03.2013 Prosjektnr: 2455409 Sider: 1 av 32 Etablissement/sted: Prosjekt: Bruker: Bodø hovedflystasjon Bodø hovedflystasjon - reparasjon av rullebanedekke 132 Luftving

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke Innhold SAMMENDRAG... 5 FLYPLASSENS HISTORIE... 5 EIERSKAP OG ORGANISERING AV DRIFTEN... 5 RULLEBANENS TILSTAND OG UTVIKLING... 5 OPPDRAG FRA FORSVARSDEPARTEMENTET... 6 BEHOVSBESKRIVELSE... 6 KONSEKVENSER HVIS PROSJEKT 2BS30435 IKKE GJENNOMFØRES... 7 BESKRIVELSE AV PROSJEKT 2BS30345... 7 PROSJEKTKOSTNAD EBA, KAPITTEL 1710, POST 47... 8 PROSJEKTKOSTNAD INNREDNING, KAP. 1760, POST 45... 8 HUSLEIE OG DRIFT... 8 EV. FØLGEKOSTNADER... 8 NØKKELTALL FOR PROSJEKTET... 9 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET... 9 LOKAL DRØFTING/FORHANDLING... 9 KUTTLISTE... 9 Redusert kvalitet på utførelse... 9 Redusert omfang... 10 0 GENERELL BESKRIVELSE... 11 DOKUMENTLISTE... 11 FORKORTELSER... 11 PROSJEKTORGANISASJON OG DELTAKENDE SAMARBEIDSPARTNERE... 11 SAMMENDRAG AV ROMPROGRAM... 12 FRAMDRIFT... 12 PROSJEKTETS STATUS I FORHOLD TIL HELHETLIG GJENNOMFØRINGSPLAN... 12 BYGGETS UTFORMING... 12 BRANNTEKNISK VURDERING... 12 MILJØMÅL FOR ENERGI OG AVFALL... 12 Avfall... 12 Ytre Miljø... 12 UNIVERSELL UTFORMING... 13 STATUS OFFENTLIGE MYNDIGHETER... 13 VALGT ENTREPRISEFORM... 13 SIKKERHETSPLAN... 13 BUILDINGSMART... 14 1 FELLESKOSTNADER... 14 RIGG... 14 DRIFT AV BYGGEPLASS... 14 ENTREPRISEADMINISTRASJON (ENTREPRENØRENS ADM. AV SIDEENTREPRISER)... 14 ANDRE FELLESKOSTNADER... 15 HJELPEARBEIDER TEKNISKE INSTALLASJONER EL... 15 DIVERSE... 15 2 BYGNING... 15 3 VVS-INSTALLASJONER... 15 4 ELKRAFT... 15 40 ELKRAFT, GENERELT... 15 41 BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT... 15 42 HØYSPENT FORSYNING... 15 43 LAVSPENT FORSYNING... 15 44 LYS... 15 SIDE 2 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke 45 ELVARME... 15 46 RESERVEKRAFT... 15 49 ANDRE ELKRAFTINSTALLASJONER... 15 5 TELE- OG AUTOMATISERING... 15 50 TELE- OG AUTOMATISERING, GENERELT... 16 51 BASISINSTALLASJON FOR TELE OG AUTOMATISERING... 16 52 INTERGRERT KOMMUNIKASJON... 16 53 TELEFONI OG PERSONSØKING... 16 54 ALARM OG SIGNAL... 16 55 LYD OG BILDE... 16 56 AUTOMATISERING... 16 57 INSTRUMENTERING... 16 59 ANDRE INSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING... 16 6 ANDRE INSTALLASJONER... 16 7 UTOMHUSANLEGG... 16 TILSTAND PÅ EKSISTERENDE BETONGDEKKE... 16 LØSNINGSFORSLAG... 17 SAMMENLIGNING AV LØSNINGSFORSLAG... 17 Alternativ 0... 18 Alternativ 1... 18 Alternativ 2... 19 Alternativ 3... 19 Alternativ 4 og 5... 19 ALTERNATIV 1: EPOXYBELEGG... 20 FASE 1: Forberedende arbeider... 20 Teknisk beskrivelse... 20 Tidsplan for utbedring av skader på eksisterende betongoverflate... 21 FASE 2: EPOXYBELEGG... 21 Teknisk beskrivelse... 21 Tidsplan... 22 Risiko... 22 Kostnader... 23 Total kostnadsvurdering... 24 8 GENERELLE KOSTNADER... 25 FORPROSJEKT... 25 PROSJEKTERING... 25 PROSJEKT-/BYGGELEDELSE OG PROSJEKTADMINISTRASJON... 25 BIKOSTNADER... 25 GEBYRER... 25 9 SPESIELLE KOSTNADER... 25 INVENTAR OG UTSTYR... 25 TOMT... 25 RIVEKOSTNADER... 25 MIDLERTIDIGE LØSNINGER... 25 KUNSTNERISK UTSMYKKING... 25 10 MILJØKONSEKVENSER... 26 YTRE MILJØ... 26 SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA)... 26 11 KOSTNADSBEREGNINGER... 27 BEREGNET PROSJEKTKOSTNAD... 27 SIDE 3 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke KOSTNADSDEKKENDE HUSLEIE OG TILLEGGSKOSTNAD DRIFT... 28 12 USIKKERHETSANALYSE... 28 13 VURDERTE ALTERNATIVER... 28 ALTERNATIVSVURDERING PÅ KONSEPT... 28 LØSNINGSFORSLAG 0, UTBEDRING AV SKADER I BETONGDEKKET... 28 kostnader... Feil! Bokmerke er ikke definert. LØSNINGSFORSLAG 2: 50 MM ASFALTLAG... 29 LØSNINGSFORSLAG 3: 200 MM ASFALTDEKKE... 29 LØSNINGSFORSLAG 4: RAPID BETONGDEKKE... 30 LØSNINGSFORSLAG 5: AVSPENNINGSKNUSNING OG 200 MM ASFALTDEKKE... 31 FØLGEKOSTNADER VED ALTERNATIVENE MED 200 MM NYTT DEKKE... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. ALTERNATIVSVURDERING PÅ PROSJEKT... 32 KUTTLISTE... 32 Redusert kvalitet på utførelse... 32 Redusert omfang... 32 14 VEDLEGG... 32 SIDE 4 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke Sammendrag FLYPLASSENS HISTORIE Det ble besluttet å bygge ny flyplass i Bodø i etterkrigstiden. Det ble etablert en rullebane av betong som åpnet offisielt for sivil trafikk i 1952. Deler av rullebanen ble forsterket og forlenget i 1958-1959. I 2004-2005 ble rullebanen forlenget med 900 meter mot vest (inkludert 300 meter sikkerhetsområde). Denne delen består av asfalt og brukes kun av militær trafikk. Betongdekket omfatter ca. 126 000 m2 og har en alder på 54-61 år. EIERSKAP OG ORGANISERING AV DRIFTEN Begrepet Bodø flyplass omfatter den militære delen, Bodø hovedflystasjon, og den sivile delen, Bodø Lufthavn. Forsvaret er flyplassoperatør og eier, mens Avinor eier det sivile ekspedisjonsområdet. Sjef for 132 Luftving er flyplassjef. Forsvaret innehar den teknisk/operative godkjenningen av flyplassen. Denne er gyldig til 1. oktober 2015 og den må søkes fornyet hos Luftfartstilsynet etter dette. Det er Avinor som har konsesjon for å drive Bodø lufthavn. Konsesjonen går frem til juni 2027. Flyplassen drives i henhold til samarbeidsavtalen mellom Forsvaret og Avinor om flyplass- og flysikringsvirksomhet. Bodø lufthavn er definert som en nasjonal lufthavn av Avinor og er den 5. største flyplassen i Norge i antall flybevegelser. I 2012 var det i gjennomsnitt 154 flybevegelser pr. dag hvorav 29 var militære. Bodø hovedflystasjon er base for to jagerflyskvadroner (F-16) og én redningsskvadron som opererer Sea Kingredningshelikoptre, og en rekke støtteskvadroner og avdelinger. Pr. i dag er Bodø Norges største militære flystasjon. Stortinget har vedtatt proposisjon 73 S som anbefaler at Bodø hovedflystasjon skal legges ned. GIL ønsker å legge ned hovedflystasjonen som kampflybase innen utgangen av 2016, men ønsker at flystasjonen opprettholdes som fremskutt operasjonsbase (QRA) frem til nye kampfly er på plass og Evenes flystasjon er klargjort for å overta QRA-ansvaret, antatt i ca. 2022. Forsvaret ønsker å overføre driftsansvaret og den teknisk operative godkjenningen til Avinor i forbindelse med fornying av godkjenning i 2015. Forsvaret ønsker etter dette å være leietaker hos Avinor som flyplassoperatør. Det vil være Avinor som får vedlikeholdsansvaret på flyplassen når de overtar teknisk/operativ godkjenning. Forsvaret er ansvarlig for at det opprettholdes en forsvarlig tilstand på rullebanen, herunder også sikkerhetsområdene, så lenge Forsvaret innehar den teknisk/operative godkjenningen. RULLEBANENS TILSTAND OG UTVIKLING Det stilles strenge krav til flyplassdekker. De skal tåle påkjenninger fra start, landing og bakkeoperasjoner med luftfartøy og utsettes også for belastning og slitasje fra andre kjøretøy og brøyte- og kosteutstyr. Det er svært viktig for flysikkerheten at det ikke er løse gjenstander på og i dekket. Slike kan i ytterste konsekvens skape katastrofale problemer for materiell og personell. Det er gjennom flere år utført løpende reparasjoner av betongdekket og større prosjekttiltak på flyplassen i Bodø. Skadeutviklingen på dekket har akselerert de senere år, og den generelle kvaliteten på betongdekket er så dårlig at det er iverksatt utvidet inspeksjon flere ganger daglig for å sjekke betongoverflaten. Skadene som oppstår består i hovedsak av at fragmenter i dekket løsner. Inntil nå har man likevel i hovedsak kunnet reparere skader på tider av døgnet slik at sivil rutetrafikk ikke har blitt påvirket i for stor grad. Forsvarsbygg har vedlikeholdsansvar for de flyoperative arealene ved Bodø hovedflystasjon på oppdrag fra Forsvaret. Det har blitt utført jevnlige tilstandskartlegginger av rullebanedekket. Disse har frem til 2009 blitt foretatt av SINTEF og etter dette har Veiteknisk institutt (VTI) overtatt arbeidet. VTI gjorde den foreløpig siste kartleggingen i november 2011. Rapporten konkluderer med at man ikke kan se bort fra at skadeomfanget kan bli slik at banen til tider må stenges helt eller delvis for trafikk, i kortere eller lengre perioder. Dette vil kunne få store konsekvenser for sivil og militær flytrafikk. Basert på alder og tilstand på hovedrullebanen vurderer VTI det dithen at hovedrullebanen snart har nådd slutten av sin levetid. Dette støttes også av Avinor sin tilstandsvurdering av rullebanen som ble utarbeidet i 2012. Flyplassdrift har i 2011 utarbeidet en egen risiko- og sårbarhetsanalyse, sitat: «Analysen konkluderer med at det kun er et nytt banedekke som vil føre til at restrisikoen vil være akseptabel. De andre tiltakene som er nevnt som risikoreduserende vil ikke gi akseptabelt nivå» Rullebanen på Bodø Hovedflystasjon ble renovert sommeren 2000. Renoveringsarbeidene bestod i fresing som ga riller tett i tett med ca.2 mm dybde, og overflatebehandling med impregnering. Levetiden for impregnering er blitt anslått til ca. 8 år. Luftfartstilsynet har gjennomført revisjon i juni 2010 i forbindelse med søknad om fornyet SIDE 5 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke teknisk/operativ godkjenning. Det ble avdekket avvik på rullebaneoverflaten, disse gikk på forvitring som enkelte steder utgjorde fare for FOD (Foreign Object Damage), samt at rullebanens overflate hadde liten tekstur og dårlig friksjon. Sommeren 2011 og 2012 ble det gjennom prosjekt 2BS30386 Bodø Fuging og rilling av banedekke gjennomført rilling ved å sage ca. 10 mm dype spor på tvers med 125 mm mellomrom for å forbedre drenering. Rullebanedekket ble også overflatebehandlet med små stålkuler under høyt trykk (blastring) for å bedre friksjonen. Ca 85 % av fugene på rullebanen ble også byttet. Prosjektet ble godkjent av FD 15. april 2011 med en forventningsverdi og kostnadsramme på henholdsvis 42,3 mill. kroner og 44,7 mill. kroner med kostnadsnivå pr. 1. juli 2013. OPPDRAG FRA FORSVARSDEPARTEMENTET Forsvarsdepartementet har gitt Forsvarsbygg i oppdrag å utarbeide et forprosjekt for å asfaltere betongdelen av hovedrullebanen iht. alternativ 1 (legge asfaltdekke på hele banen) i Forsvarsbyggs brev av 19. april 2012. I forprosjektet skal det også gis en utfyllende beskrivelse av de andre vurderte alternativene og en begrunnelse for anbefalt løsning. Prosjektet ligger inne i anskaffelsesplanen for 2013 med prioritet 113 og en planramme på 85 mill. kroner. Forsvarsbygg er spesielt bedt om å koordinere prosjektet med Avinor og deres interesser for løsningens kostnad og levetid.. Da Forsvarsbygg sendte brev til FD i 2012 var asfaltering vurdert til å være den beste løsningen. Dette samsvarte også med anbefaling fra VTIs siste rapport fra tilstandskartlegging. Epoxydekke var ikke blitt vurdert som et alternativ. Differansen fra planrammen i IVB på 85 MNOK til estimatet på alternativ 2 skyldes økning i omfang og estimatnivå og at noen flere arbeider er tatt med. BEHOVSBESKRIVELSE Bestemmelser for sivil luftfart (BSL) E 3-2 2-6 angir krav til rullebanens bæreevne og overflate: 2-6. Rullebanens bæreevne og overflate (1) En rullebane skal over det hele ha tilstrekkelig bæreevne i forhold til den trafikk som skal tillates og de variasjoner i bæreevnen som kan forekomme under de årstider den skal benyttes. Bæreevnen skal kunngjøres i henhold til 16-10. (2) En rullebanes overflate skal være uten uregelmessigheter eller annet som kan forårsake nedsatt bremsevirkning eller på annen måte virke uheldig på kontrollen av luftfartøy under start og landing. Overflaten skal også være fri for stein eller annet som kan skade luftfartøy. (3) En rullebane med fast dekke skal ha slik overflate at det oppnås god bremsevirkning når rullebanen er våt. Den gjennomsnittlige overflateteksturen skal enten være over 1,0 mm eller så skal overflaten være rillet, det vil si ha spor skåret i overflaten, med jevnhet, bredde, dybde og innbyrdes avstand som sikrer god bremsevirkning når overflaten er våt. (4) Dersom rullebanen har forskjellige typer overflate (betong, asfalt, grus) skal overgangen mellom overflatetypene være jevn og plan. Eventuell forskjell i overflatetypenes rullemotstand og bremsevirkning skal være slik at det ikke medfører fare for flysikkerheten. Forsvaret har som flyplassoperatør ansvaret for at forskriftene overholdes. Behovet for å iverksette tiltak på rullebanedekket er dokumentert i Flyplassdrifts risikoanalyse fra 2011, Tilstandskartlegginger fra SINTEF og VTI, Avinors tilstandskartlegging fra 2012 og oppsummert i prosjektets styringsdokument. Disse behovene kan oppsummeres slik: Forprosjektet skal anbefale en løsning for å renovere rullebanen slik at operative krav til sikkerhet og funksjon oppfylles Løsningen skal redusere risiko for at deler av rullebanedekket løsner og skaper farlige situasjoner for flytrafikk til et akseptabelt nivå Løsningen skal redusere behovet for inspeksjon og vedlikehold av rullebanen i forhold til dagens nivå Forprosjektet skal anbefale en løsning som gir tilfredsstillende sikkerhet og funksjon for rullebanen i 10-15 år. Styringsgruppa i prosjektet har bedt om at forprosjektet også utreder en løsning med ca. 7 års levetid SIDE 6 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke Den anbefalte løsningen og utbedringsmetoden skal i minst mulig grad påvirke samfunnet og flytrafikk negativt i gjennomføringsfasen Den anbefalte løsningen skal være tilpasset lokale forhold og ha dokumentert kvalitet fra tilsvarende anlegg KONSEKVENSER HVIS PROSJEKT 2BS30435 IKKE GJENNOMFØRES Dersom prosjekt 2BS30435 ikke blir gjennomført, vil det ha følgende konsekvenser: Sannsynlig at skadehyppighet og skadeomfang akselererer Økt risiko for at rullebanens operative krav til sikkerhet og funksjon ikke kan oppfylles Økt risiko for at FOD kan skape problemer for flytrafikk Regularitet og tilgjengelighet på flyplassen kan gå ned Det vil være behov for økende inspeksjon og vedlikehold av rullebanen med tilhørende kostnader Luftfartstilsynet kan kreve ytterligere kompenserende tiltak eller trekke tilbake teknisk/operativ godkjenning av flyplassen slik at flyplassjef må stenge flyplassen helt eller delvis for trafikk BESKRIVELSE AV PROSJEKT 2BS30345 Forsvaret og Avinor har et sterkt ønske om å komme i gang med reparasjon av rullebanen. De har også gitt innspill på hvilken levetid de ønsker på løsningen. Forsvarets har et relativt kortsiktig perspektiv (3-8 år) i Bodø, og Avinor ønsker en middels lang levetid (fra 7 år). Den anbefalte løsningen balanserer dette slik at investeringen gir funksjon og restverdi ut over perioden Forsvaret har behov, samtidig som investeringsnivået begrenses. Det legger heller ikke føringer eller begrensninger for Avinors og Bodø kommunes fremtidige planer om en videreutvikling av flyplassen i Bodø. Prosjektet har vurdert følgende mulige renoveringsalternativer: 0. Fortsette som i dag (løpende drift, større vedlikeholdstiltak og hyppige investeringer for å reparere skader i betongdekket) 1. Epoxyforsegling med friksjonsdekke 2. Overlag med 50 mm asfaltdekke 3. Overlag med 200 mm asfaltdekke 4. Overlag med rapid betong 5. Avspenningsknusning av betongplater og overlag med 200 mm asfalt De vurderte alternativene er beskrevet i kapittel 13 i dette dokumentet og i vedlagte tilleggsdokument som går nærmere inn på detaljene i de ulike løsningene. Prosjektet anbefaler alternativ 1. En slik rehabilitering av rullebanen skal sikre at normal drift kan opprettholdes i 10-15 år. Løsningen omfatter en tynn overflatebehandling med epoxybelegg med et friksjonslag av fin grus (Antiskid eller tilsvarende). Løsningen er relativ billig, øker overflatens friksjon betydelig og beskytter betongdekkets overflate mot vanninntrenging og påfølgende frostskader. Løsningen skal også være diffusjonsåpen slik at fuktighet slipper ut av betongen, reduserer vanninnholdet og problemet med frysetineskader. Den eksisterende overflaten skal utbedres for å sikre jevnhet og heftegenskaper før den påføres epoxyforsegling. Prosjektet skal gjennomføre følgende på rullebanedekket: Oppdatert tilstandskartlegging med prøvetaking og tester Kontroll og utbedring av gamle og nye skader hvor det er nødvendig. Dette dreier seg om forvitret og oppsprukket betongdekke, revner, krakkeleringer, knekte hjørner på betongplatene, avskallet overflate, reparasjonslapper i dårlig stand, ujevnheter og evt. setningsskader Lage et testfelt på et begrenset område med anbefalt løsning for å bekrefte egenskaper under lokale forhold SIDE 7 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke Gjennomføre tiltak for å optimalisere tilgjengelighet på flyplassen og tilgjengelig tid for anleggsarbeid Gjennomføre overflatebehandling PROSJEKTKOSTNAD EBA, KAPITTEL 1710, POST 47 Beregnet prosjektkostnad for EBA med kostnadsnivå pr 1. juli 2013 fremkommer av følgende tabell: Foreløpige tall fra usikkehetsanalysen Prosjektkostnad (35 %) (mill. kroner) Prosjektkostnad (50 %) (mill. kroner) Prosjektkostnad (65 %) (mill kroner) Prosjektkostnad (85 %) (mill kroner) 130 162 PROSJEKTKOSTNAD INNREDNING, KAP. 1760, POST 45 Ikke relevant. HUSLEIE OG DRIFT Beregnet kostnadsdekkende husleie og tilleggskostnad drift pr 1. juli 2013 fremgår av tabellen under. Arbeidet med denne pågår fra uke 8. Sammendrag vedr kostnadsdekkende husleie og tilleggskostnader Kostnadselementer Kapitalkostander Forvaltningskostnader (F) Løpende drift (D) Planlagt vedlikehold / utskiftninger (V) Utvikling (U) Sum kostnadsdekkende husleie (NOK/år) Kostnader for anbefalt løsning Renhold Energi Vann og avløp Avfall Vakt / sikring Utendørs Sum tilleggskostnad drift (NOK/år) Signert intensjonsavtale om leie er vedlagt forprosjektet. EV. FØLGEKOSTNADER Prosjektet er tett knyttet til prosjekt 2BS30395 Bodø hovedflystasjon - Strakstiltak på sikkerhetsområder og banedekke som skal renovere de dårligste delene av betongdekket. Reparasjoner utført gjennom dette prosjektet skal teknisk sett utføres slik at de tilfredsstiller krav til forarbeidene til utbedring av rullebanen. Dette kan gi en gevinst i form av redusert risiko og omfang på forarbeidene på rullebanerenoveringen, men kostnadene i dette forprosjektet tar SIDE 8 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke kun høyde for den effekten i usikkerhetsanalysen. Prosjekt 2BS30395 Bodø hovedflystasjon strakstiltak på sikkerhetsområder og banedekke er godkjent, og oppstart av dette tiltaket er planlagt våren/sommeren 2013. Prosjekt 2BS30396 Bodø hovedflystasjon utbedring av sikkerhetsområde er forventet å pågå i 2013 og 2014. Det er samme rådgivergruppe på disse prosjektene og i all hovedsak de samme prosjektdeltakerne og prosjektledelse. Prosjektarbeidene på flyplassen vil foregå samtidig i 2014 og må styres og koordineres under utførelse selv om arbeidene foregår på separate arealer. Prosjektene har en synergieffekt på personellsiden ved å utføres samtidig, spesielt innenfor byggeledelse og administrasjon. NØKKELTALL FOR PROSJEKTET Rullebanen har en lengde på ca. 2.800 m og en bredde på 45 m, svarende til et areal på ca. 126.000 m 2. Følgende nøkkeltall er beregnet for prosjektet: Objekttype BTA (m2) Ant. plasser Prosjektkostnad (p50) mill. kr Arealkostnad kr/m2 BTA Rullebane 126.000 130 1030 Arealetall m2 BTA/plass FSj normtall GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Prosjektet har lagt en plan der forberedende arbeider utføres i 2013 og nytt epoxydekke legges på i 2014: Aktivitet Dato start Dato slutt Oppdrag om forprosjekt 12.06.12 15.03.13 Kravdokument 15.12.12 15.03.13 Innsendt forprosjekt til Forsvarsdepartementet 15.03.13 15.03.13 Detaljprosjektering 01.07.13 31.10.13 Anbudsfase 01.11.13 15.02.14 Byggefase 01.04.14 01.10.15 Overlevering 31.12.15 Oppstart av detaljprosjektering bør skje så snart som mulig. Denne vil omfatte detaljer på forberedende arbeider og selve renoveringen med epoxydekke. Det er viktig at dette og anbudsfasen blir avsluttet senest i 1. kvartal 2014 slik at entreprenør kan sikres, og byggefasen kan starte så snart værforholdene tillater dette i 2. kvartal 2014. Forsvarsbygg må som byggherre ta ansvar for å koordinere alt arbeidet ute på flyplassen herunder også entreprenører som arbeider på ulike prosjekter samtidig på flyplassen. Dette medfører at Forsvarsbygg må ha en byggherreorganisasjon som er rigget spesielt for dette. LOKAL DRØFTING/FORHANDLING Lokal drøfting/forhandling av forprosjektet vil bli gjennomført, ref. vedlagte protokoll. Det kommer innspill fra markedsområdet, flyplassdrift, 132 Luftving og LOI KUTTLISTE tekst kommer REDUSERT KVALITET PÅ UTFØRELSE Kuttliste Pri Beskrivelse av tiltak Beløp (p50) kr Beskrivelse av konsekvenser SIDE 9 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke REDUSERT OMFANG Kuttliste Pri Beskrivelse av tiltak Beløp (p50) kr Beskrivelse av konsekvenser SIDE 10 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke 0 Generell beskrivelse DOKUMENTLISTE Brev fra FB til FD, 19. April 2012, ref 2012/00261-004/FB/839 Brev fra FD 12. juni 2012, 12/01002-2/FD IV 3/BCL/860-B Tilstandsrapporter, SINTEF/ VTI Risikovurdering, 17 11 2011, Flyplassdrift på oppdrag fra Flyplassjef FOR 2006-07-06 nr 968: Forskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2). FOR 2003-06-27 nr 935: Forskrift om bakketjeneste ved flyplasser (BSL E 4-1) FOR 2004-04-27 nr 670: Forskrift om plasstjeneste (BSL E 4-2) T/O godkjenning for Bodø Lufthavn inkl. vedlegg og etterfølgende rapporter, Luftfartstilsynet, 23. sept 2010, LT ref: 201002708-5/605/PNB Samarbeidsavtalen mellom Forsvaret og Avinor om flyplass- og flysikringsvirksomhet Bodø lufthavn Tilstandsvurdering av rullebane, Avinor 21.03.2012 Styringsdokument datert 05.01.12 Kravdokument datert xx.03.2013 Referat fra prosjekteringsmøter FORKORTELSER Oversikt over forkortelser som er brukt i forprosjektdokumentet: Forkortelse Forklaring FB Forsvarsbygg FLO Forsvarets logistikkorganisasjon BHF Bodø Hovedflystasjon BSL E 3-2 Forskrift om utforming av store flyplasser FOD Foreign object damage/debries PROSJEKTORGANISASJON OG DELTAKENDE SAMARBEIDSPARTNERE Følgende personer har deltatt i utarbeidelsen av forprosjektet: Funksjon Navn Organisasjon Prosjektleder FBUN John Eivind Skogøy FBUN Prosjektleder (innleid) Johannes Hanssen FBUN FBMO representant Kurt Carlsen FB Utleie Avinor representant Olav Vinjerui Avinor Avinor representant Roger Henriksen Avinor Avinor sjefsflygeleder Bjørnar Hegreberg Avinor LTT Avinor flynavigasjon Terje Olsen Avinor FNT Sjef Flyplassdrift - 132 Luftving Bent Hanssen BHF RIA PGL Lars Kvernmo Rambøll RIA Dekker Jesper Sundahl Rambøll RIA Sikkerhetsområder Ernst Kolding Rambøll SIDE 11 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke RIE Lasse Zahl Johansen Rambøll RIOvervann Trond Arne Bonslett Rambøll SAMMENDRAG AV ROMPROGRAM Ikke relevant. FRAMDRIFT Oppstart av detaljprosjektering bør skje så snart som mulig i 2013. Denne vil omfatte detaljer på forberedende arbeider og selve renoveringen med epoxydekke. Detaljprosjektering tar 4 måneder Anbudsfasen og kontrahering tar 3 måneder Byggefasen forventes å ta 3-6 måneder Det er viktig at anbudsfasen blir avsluttet senest i 1. kvartal 2014 for å kunne sikre entreprenør og oppstart av byggefasen så snart sesongen/værforholdene tillater dette i 2. kvartal 2014. En godkjenning av prosjektet i Stortinget i desember 2013 vil medføre at det blir vanskelig å ferdigstille byggefasen med utlegg av epoxydekke i 2014. Risiko ved værforholdene på høsten øker betydelig. Dette betyr at prosjektet vil gå over i 2015 før det blir ferdigstilt. Dette vil øke kostnadene i Forsvarsbygg, fra entreprenør og rådgivere. PROSJEKTETS STATUS I FORHOLD TIL HELHETLIG GJENNOMFØRINGSPLAN Stortinget har vedtatt proposisjon 73 S som sier at Bodø hovedflystasjon skal legges ned. Prosjektet har i samarbeid med flyplassjefen anbefalt en løsning som skal ivareta Forsvarets behov på flyplassen frem til ca. 2020. Forsvaret ønsker å la Avinor søke om og overta teknisk/operativ godkjenning når den skal fornyes i 2015. Tilstanden på rullebanen skal holdes forsvarlig og sikker så lenge Forsvaret har ansvaret for dette. Avinor stiller krav til at tilstanden også kan videreføres når de overtar teknisk/operativ godkjenning uten behov for store investeringer. På denne bakgrunn anbefaler prosjektet en løsning som oppfyller kravene i et 10-års perspektiv. Avinor har vært involvert i prosessen og har gitt sin tilslutning til denne løsningen og forventet levetid på den. Bodø Kommune har også vært representert i styringsgruppa, blitt informert om løsningen og sluttet seg til levetiden for denne. BYGGETS UTFORMING Byggeobjektet er en flyplass, bestående av rullebane, taksebaner og sikkerhetsområdet, samt tilhørende lysanlegg og instrumentering. Rullebanen består av et dekke med betongplater som er ca. 6x5 meter hver. Det er et ensidig fall på rullebanedekket mot sør. Taksebanene har i hovedsak asfaltdekke, men deler av disse og avkjøringsrampene består av betong. Sikkerhetsområdene består av gresskledde løsmasser, men det er fjellgrunn noen steder. Overvannssystem finnes på begge sider av rullebanen med avrenning mot sjøen i sør og vest. BRANNTEKNISK VURDERING Ikke relevant. MILJØMÅL FOR ENERGI OG AVFALL AVFALL Produksjon av avfall skal minimeres. Alt avfall som produseres skal tas hånd om på forskriftsmessig måte. Avfall skal sorteres og transporteres til autorisert mottaksstasjon for avfall. YTRE MILJØ Prosjektet skal gjennomføres uten å skade miljøet. Byggherrens overordnede miljøkrav kan sammenstilles som følgende: SIDE 12 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke Spesielle tiltak ift. arbeider på flyplass avklares med avdeling for flyplassdrift i forkant av gjennomføring Avfall skal kildesorteres og håndteres forskriftsmessig. Gjenbruk av materialer skal tilstrebes i den grad det er mulig innenfor prosjektets kvalitetsmål (f.eks. gjenbruk av evt. fresemasser, knust betong osv.) Miljøfarlig avfall/stoffer skal behandles og sikres iht. forskrifter Forurensning av luft, jord og vann/grunnvann skal unngås. Naturmiljøet skal ivaretas og inngrepene skal begrenses til det som er nødvendig for å etablere tiltaket. Beredskapsplaner skal utarbeides for eventuelle tilfeller med akutte forurensninger ved utslipp av olje, drivstoff eller kjemikalier, samt rutiner for varsling dersom eksisterende forurensninger påtreffes. Avvik fra kravene skal rapporteres umiddelbart til byggherren For å skaffe oversikt over omfanget av evt. forurensninger i betongen, vil det bli tatt prøver og gjort undersøkelser av disse. UNIVERSELL UTFORMING Ikke relevant. STATUS OFFENTLIGE MYNDIGHETER Kommunale søknader Arbeidstilsynet Luftfartstilsynet Fylkesmannen og Klif Lov og forskrifter Prosjektet har fått bekreftet fra kommunen at tiltaket anses som ordinært vedlikehold og at det ikke er søknadspliktig. Prosjektet har sjekket behovet for tillatelser for nattarbeid. Arbeidstilsynet har bekreftet at så lenge det er spesielle grunner til å utføre arbeidet om natten, og flyplass er en slik grunn, så er det ikke noe en trenger å søke eller orientere dem om. Bruker og Forsvarsbygg har kalt inn til et orienteringsmøte med Luftfartstilsynet 20. mars der løsningene og planene vil bli presentert for dem.. Prosjektet har kontaktet og orientert fylkesmannen og Klif. De hadde ikke spesielle innsigelser til arbeidene og var fornøyd med at prosjektet tar miljøprøver av jord og betong. Sikkerhetsloven i forhold til anskaffelser og gjennomføring. Involvere sikkerhetsfaglig kompetanse i FB. BSL, BFL, PBL Bestemmelser om flyplassutforming mv, jf. pkt. 1.2 VALGT ENTREPRISEFORM Prosjektets spesielle karakter, med bestemte krav til utførelse og gjennomføring medfører at generalentreprise anbefales. Byggherren må uansett lage en detaljert spesifikasjon, gjennomføringsplan og tiltak, og det er ikke ønskelig at valg av løsning skal overlates til en entreprenør. NS 8405 bør benyttes som kontrakts standard. Et annet forhold er at det er et begrenset antall firma som kan levere denne typen epoxydekke, og disse befinner seg ikke i Norge. Prosjektet skal i detaljprosjekteringen vurdere om det er hensiktsmessig å gjøre en prekvalifisering og deretter gå inn i en dialog med slike spesialfirma. SIKKERHETSPLAN Prosjektet har utarbeidet en sikkerhetsplan som inneholder en graderingsspesifikasjon og beskriver hvordan gradert informasjon skal behandles. Dette kan være aktuelt hvis arbeidene medfører at gradert infrastruktur på og ved rullebanen blir berørt. Det er videre beskrevet hvordan prosjektet skal håndtere adgang for personell fra entreprenører som potensielt er utenlandske. Arbeider og ferdsel på flyplassen er underlagt bestemmelser gitt i forskrift (BSL). Personell som skal ferdes på flyplassen skal ha tjenstlige behov og skal autoriseres på forhånd. I autorisasjonen legges til grunn en SIDE 13 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke redegjørelse/egenerklæring om vandel. Før autorisasjon gis skal grunnkurs i security, airside safety og lokalt regelverk gjennomføres og bestås. Innenfor flyplassens område er det enhver arbeidsgivers plikt å forsikre seg om at personell er kjent med de lokale bestemmelser. Dette fritar dog ikke den enkelte ansatte for ansvaret for sine egne handlinger under oppholdet. Vedlagt forprosjektet ligger en sikkerhetsplan som beskriver disse forholdene. Vedlegg kommer BUILDINGSMART Ikke relevant. 1 Felleskostnader RIGG Entreprenøren skal få anvist område for sin anleggsrigg, med tilknytning til strøm og VA-ledninger. Det vil ikke bli tillatt med forlegning innenfor flyplassgjerde. Siden man befinner seg innenfor flyplassgjerdet, blir det ikke behov for spesiell inngjerding av riggområdet. I forbindelse med tilrigging blir det stilt følgende spesielle krav til entreprenørens personell: Gjennomført air side safety og security kurs Gjennomført ferdsels- og radiokurs Opplæring i spesielle rutiner og krav for prosjektet DRIFT AV BYGGEPLASS Gjennomføringen av prosjektet vil være krevende, fordi valgte entreprenører må påregne nattarbeider i store deler av anleggsperioden. Det planlegges nattestengning av rullebanen i 6 timer i sommersesongen i 2014, for å slippe avbrudd i anleggsdriften. Det er flyplassjef som treffer beslutning om stengning og operatørene må orienteres om dette. Forsvarsbygg utreder i tett samarbeid med Flyplassdrift mulige løsninger for å stenge deler av rullebanen på dagtid i 2014, dvs. forkortet rullebane. Dette kan ha stor betydning for effektiviteten mht. fremdrift og kostnader samt risiko. Stengning av deler av rullebanen må forankres i luftfartens varslingssystem. Løsningen avklares i første halvår 2013. Dette vil medføre kostnader på midlertidige løsninger slik at en kost-nytteanlyse skal gjennomføres før beslutning tas. For enkelte deler må det dessuten gjennomføres Sikker jobb-analyser (SJA) i samarbeid med flyplassjef for å minimalisere muligheten for uønskede hendelser som kan ha sikkerhetsmessig betydning for avviklingen av sivil og militær flytrafikk i anleggsperioden. Forsvarsbygg vil som byggherre stille krav til hvordan entreprenørene skal ta seg inn på byggeplassen, hvordan arbeidet organiseres og hvordan man forlater det etter avsluttet arbeidsøkt. Dette er det tatt hensyn til i kostnadene. Forsvarsbygg utarbeider en SHA-plan som danner grunnlag for entreprenørenes SHA-plan i gjennomføringsfasen. Det vil også bli utarbeidet kontrollplaner for detaljprosjekteringsfasen og Forsvarsbygg vil i konkurransegrunnlaget kreve at entreprenørene lager kontrollplaner for sine aktiviteter. ENTREPRISEADMINISTRASJON (ENTREPRENØRENS ADM. AV SIDEENTREPRISER) Det vil etter all sannsynlighet pågå flere prosjekter samtidig ved Bodø flyplass de nærmeste årene. Disse omfatter utbedring av rullebanedekke, strømforsyning, strakstiltak, sikkerhetsområder, utskifting av navigasjonsutstyr (Localiser) og løpende drift- og vedlikeholdsarbeid. Det er stilt krav om å begrense antall aktører som samtidig skal kommunisere med tårnet, så det kan bli aktuelt å tiltransportere administrasjon av sideentreprenører til en av disse entreprenørene. SIDE 14 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke ANDRE FELLESKOSTNADER Prosjektet administreres av FBUN, og administrasjonskostnad fordeles etter forbruk på budsjettposten fra FBUN og FBMO. Disse er tatt med i del 83- prosjektadministrasjon. Forsvarsbygg må som byggherre ta ansvar for å koordinere alt arbeidet ute på flyplassen herunder også entreprenører som arbeider på ulike prosjekter samtidig på flyplassen. Dette medfører at Forsvarsbygg må ha en byggherreorganisasjon som er rigget spesielt for dette. Forsvarsbygg skal også lage en SHA-organisasjon i sin prosjektadministrasjon som ivaretar krav innenfor dette området. HJELPEARBEIDER TEKNISKE INSTALLASJONER EL Hjelpearbeider vil kunne omfatte montering/demontering av lys, montering av kummer, tilkobling av midlertidige lysinstallasjoner etc. Hjelpearbeidene er medtatt under anleggsarbeidene. DIVERSE Ikke relevant. 2 Bygning Ikke relevant. 3 VVS-installasjoner Ikke relevant. 4 Elkraft Det er ingen tiltak som medfører høydejustering av lyskummene. Kummer og lys berøres ikke, men må beskyttes under utføring av tiltakene. 40 ELKRAFT, GENERELT 41 BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT 42 HØYSPENT FORSYNING 43 LAVSPENT FORSYNING 44 LYS 45 ELVARME 46 RESERVEKRAFT 49 ANDRE ELKRAFTINSTALLASJONER 5 Tele- og automatisering Utbedring av rullebanedekker vil kunne berøre banelyskummene som beskrevet i kapittel 4. Ut over det vil ikke rullebanedekkene generere arbeider som berører elektrotekniske installasjoner. SIDE 15 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke 50 TELE- OG AUTOMATISERING, GENERELT 51 BASISINSTALLASJON FOR TELE OG AUTOMATISERING 52 INTERGRERT KOMMUNIKASJON 53 TELEFONI OG PERSONSØKING 54 ALARM OG SIGNAL 55 LYD OG BILDE 56 AUTOMATISERING 57 INSTRUMENTERING 59 ANDRE INSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING 6 Andre installasjoner Ikke relevant. 7 Utomhusanlegg TILSTAND PÅ EKSISTERENDE BETONGDEKKE Forprosjektet har identifisert hvilke typer skader som finnes på betongdekket, og det er tatt prøver av betong som er analysert av Norsk betong- og tilslagslaboratorium (NTBL). Formålet med undersøkelsen var å fastslå typen av skader og årsaken til at disse har oppstått. Resultatene foreligger i rapporten fra NBTL «Vurdering av tilstanden og skadeårsaker i betongdekker, Bodø hovedflyplass, 7. februar 2013». Rapporten konkluderer med at hovedårsaken til at det har oppstått skader er fryse-tine prosesser i betong med høy fuktighet. Dette vil medføre skader som avskallinger og rissdannelser i betongen, og de medfører volumutvidelser som gir oppsprekking ved platekanter og fuger. Frostnedbrytingen vurderes av NBTL til å ha overskredet et initialt stadium og vurderes å kunne akselerere over tid pga. høy vannmetning. Skadetypene som er konstatert er primært: Avskallinger hvor stein i betongen har løsnet Kantavskallinger hvor kanten av betongplater har revnet og løsnet Hjørnesprekker i plater som gjør at betongbiter løsner fra betongplaten Riss i plater som medfører at betongbiter løsner fra betongplaten. NBTL vurderer ikke nedbrytingsmekanismer i betongen (alkalireaksjoner) som rissdannende på nåværende stadium, men en kan ikke utelukke at disse kan medvirke til rissdannelser og volumutvidelser i betongen. Forsvarsbygg har de to siste årene gjennomført ca. 1000 reparasjoner av betongdekket, og omfanget og lokalisering av skader er dokumentert. Ut fra tilgengelige opplysninger og befaringer vurderes det at det ikke er lokale områder hvor konsentrasjonen av skadene er større enn andre områder. Det er derfor ikke hensiktsmessig å gjennomføre reparasjoner kun på delarealer. Det er like fullt ikke alle plater som viser samme omfang av skader. Det finnes skader som er reparert med en metode som i ettertid viser seg ikke å holde så mange år. Det er derfor viktig å velge riktig reparasjonsmetode for å kunne gi en holdbar løsning. I forbindelse med befaringen av banedekket vurderes den eksisterende bæreevne til å være tilstrekkelig på mesteparten av arealet. Der er muligens enkelte plater som ikke har tilstrekkelig bæreevne, og der vil det være nødvendig med lokale forsterkninger. Det skal gjennomføres bæreevneundersøkelser på banedekket i detaljprosjekteringsfasen for å lokalisere plater som krever forsterkning. Omfanget av dette vurderes til å være mindre, og basert på vurderingene ved befaringen vil antallet plater være omkring 10 stk. SIDE 16 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke Friksjonen på rullebanen var ikke tilfredsstillende ved Luftfartstilsynets revisjon i 2010. Friksjonen er forbedret i 2011/2012 med rilling og blastring og målt til å være tilfredsstillende etter tiltakene. Erfaring viser at friksjonen må forbedres med få års mellomrom. Konklusjonen er derfor at hovedproblemet med betongdekket at det er fryse-tine prosesser som medfører at det oppstår skader på betongdekket som krever reparasjoner. Fryse-tine prosessene fortsetter å øke pga. ny tilførsel av vann til overflaten og høy fuktighet i betongen. LØSNINGSFORSLAG På bakgrunn av resultater fra undersøkelser av årsaken og omfanget av skader på det eksisterende betongdekket, har prosjektet vurdert mulige metoder for å utbedre dette. Forslagene avhjelper situasjonen i forskjellig grad og på forskjellig måte. Følgende mulige renoveringsforslag har blitt vurdert: 0. Fortsette som i dag (løpende drift, større vedlikeholdstiltak og hyppige investeringer for å reparere skader i betongdekket) 1. Epoxyforsegling med friksjonsdekke 2. Overlag med 50 mm asfaltdekke 3. Overlag med 200 mm asfaltdekke 4. Overlag med rapid betong 5. Avspenningsknusning av betongplater og overlag med 200 mm asfaltdekke Løsningsforslagene er rangert i forhold til at de blir mer og mer omfattende, slik omfatter løsningsforslag 0 kun utbedringer av skader i eksisterende betongplater, mens løsningsforslag 5 omfatter en maskinell knusning av betongplatene for å knekke disse i mindre deler, samt et nytt 200 mm asfaltoverlag. Ved utarbeidelse av tidsplaner er det lag til grunn at rullebanen nattestenges i ca. 6 timer. Hvis det er mulig å stenge rullebanen i lengre perioder, kan tidsplanene justeres til en raskere gjennomføring og gi mulighet for å redusere kostnader. Kostnadsoverslagene på forarbeidene er utarbeidet på overordnet nivå, basert på foreliggende skaderapporter, opplysninger om tidligere reparasjoner og enkle befaringer. Disse vil bli revurdert når detaljeringsgraden på prosjektet øker. Alle forslagene er vurdert med en 7 års og 15 års tidshorisont. De ulike alternativene har forskjellig forventet levetid og krever ulike tiltak og evt. reinvesteringer for å sikre at rullebanen skal kunne holdes operativ i tidsperioden. Kostnadene for dette er tatt med i vurderingene. SAMMENLIGNING AV LØSNINGSFORSLAG I nedenstående tabell er de forskjellige forslag sammenlignet ut fra et økonomisk synspunkt ved å sammenligne nåverdi for 7 år og 15 år. Alternativ Prosjektkostnad P50 Nåverdi (7 år) Nåverdi (15 år) Alternativ 0: reparasjon 17,0 MNOK 179,4 MNOK 284,8 MNOK Alternativ 1: Epoxy 130 MNOK 142,3 MNOK 168,8 MNOK Alternativ 2: 50 mm asfaltdekke 171,0 MNOK 323,9 MNOK 451,7 MNOK Alternativ 3: 200 mm asfaltdekke 313,0 MNOK 305,2 MNOK 308,5 MNOK Alternativ 4: Rapid betong 378,0 MNOK 363,8 MNOK 374,3 MNOK Alternativ 5: Avsp + 200 mm asfaltdekke 348,0 MNOK 338,9 MNOK 342,1 MNOK SIDE 17 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke Vurderingen av alternativene er basert på en økonomisk vurdering, risiko og levetid.. Nedenfor er en samlet vurdering av løsningene rangert, og rekkefølgen er lik både i 7 og 15 års perspektiv: 1. Alternativ 1: Epoxybelegg 2. Alternativ 3: 200 mm asfaltdekke 3. Alternativ 5: Avsp. + 200 mm asfaltdekke 4. Alternativ 4: Rapid betong 5. Alternativ 2: 50 mm asfaltdekke 6. Alternativ 0: Kun reparasjon ALTERNATIV 0 Konklusjon: Dette forslaget anbefales ikke på grunn av meget høy risiko ut over 4-5 års sikt. Dette gjelder både kostnads- og operativ risiko. Risiko: Flyplassdrifts risikoanalyse fra 2011 utelukker dette som et realistisk alternativ pga. flyoperativ sikkerhet, flyplassens regularitet og potensielle samfunnsmessige kostnader. Rapporten fra VTI (2011) oppsummerer dette slik: Det er etter vår mening ikke mulig å forutsi det fremtidige skadeomfanget på hovedbanen. Vi er derfor fraskåret fra å gi noe estimat over det fremtidige vedlikeholdsbehovet dersom dagens bane opprettholdes Kostnadsvurdering: Basert på erfaringstall de siste årene, har prosjektet estimert en kostnadsutvikling på drift og investeringer. I et kortsiktig perspektiv (<4 år) kunne dette alternativet ha tilfredsstilt behovet for å holde rullebanen operativ. Nåverdien med kostnader til ekstra vedlikeholdstiltak på drift og investeringsprosjekter er estimert til 72,5 MNOK etter 4 år. I et slikt alternativ vil det etter 4-6 år være behov for å gjøre tilsvarende tiltak som i 2000 med fresing, rilling og fuging for å utbedre rullebanens overflate. Dette tiltaket er i 100 MNOK-klassen og forventes 2 ganger i 15 års perioden. I et 10-15 års perspektiv estimeres denne løsningen til å bli svært dyr. ALTERNATIV 1 Konklusjon: Forsvarsbygg anbefaler at rullebanen ved Bodø hovedflystasjon utbedres i henhold til alternativ 1 - epoxybelegg. En slik rehabilitering av rullebanen sikrer at normal drift kan opprettholdes i 10-15 år. Løsningen er relativ billig, øker overflatens friksjon og beskytter betongdekkets overflate mot vanninntrenging og påfølgende frostskader. Løsningen skal også være diffusjonsåpen slik at fuktighet slipper ut av betongen, reduserer vanninnholdet og problemet med fryse-tineskader. Risiko: Løsningen er vurdert til å ha lav operativ risiko i et 7 års perspektiv. Det forventes at det vil oppstå noen sprekker i betongen som slår gjennom epoxybelegget slik at dette må repareres. Dette håndteres på samme måte som for alternativ 0 og reparasjonen forsegles med ny epoxy eller fuge. Løsningen har økende kostnads- og driftsrisiko i et 10-15 års perspektiv fordi det er usikkert hvordan betongens restlevetid og utvikling vil være da. Løsningen gir ikke restlevetid ut over 15 år. Løsningen har relativt kort gjennomføringstid og vil i liten grad forstyrre flytrafikk. Kostnadsvurdering: Denne løsningen er den rimeligste i et 10-15 års perspektiv. Forsvaret som bruker og Avinor ønsker å minimere investeringsbehovet og samtidig sikre operativ tilgjengelighet og lave driftskostnader i en 10 års periode. Dette alternativet oppfyller dette best. Det er estimert ekstra driftskostnader med 2 MNOK pr år når det ikke kjøres vedlikeholdsprosjekter med investeringer. Det er lagt inn forventede investeringer hvert 4. år. SIDE 18 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke ALTERNATIV 2 Konklusjon: Dette var den anbefalte løsningen da FB sendte brev til FD 19.04.2012. Løsningen har blitt videre utredet og vurdert i et 10-15 års perspektiv. Prosjektet kan ikke anbefale denne løsningen i et 10 års perspektiv eller lengre. Konklusjon og erfaringer fra andre flyplasser, VTIs rapport og anbefaling fra FBs tekniske kvalitetsgruppe er at en slik løsning kan gi sprekker over betongens fuger allerede etter 3-6 måneder og vil kreve betydelig vedlikehold etter 2-4 år. Fryse-tineprosesser i betongen vil fortsette, og skader i betongen vil slå gjennom asfalten og gi større risiko for FOD enn løsningsforslag 0. Risiko: Løsningen gir en operativ og driftsmessig høy risiko fordi man forventer svinnsprekker i asfalten og behov for reparasjoner etter kort tid. Det er høy risiko for at alternativet ikke har levetid ut over 7 år slik at det vil kreve full reasfaltering etter dette. Det vil også være behov for å reasfaltere deler av dekket en gang i 7 års perioden. Løsningen har middels gjennomføringstid og noe kompleksitet. Den vil kreve en rekke arbeider på lysanlegg, taksebaner og skuldre for å heve disse. Den vil i noen grad forstyrre flytrafikk. Kostnadsvurdering: Løsningen er den dyreste i et 15 års perspektiv fordi den vil kreve legging av fullt nytt asfaltdekke 3 ganger i perioden og delvis reasfaltering mellom dette. Selv med bare 2 nye hele dekker er den dyrest. ALTERNATIV 3 Konklusjon: 200 mm asfaltdekke er en god løsning og den prosjektet alternativt vil anbefale som teknisk og levetidsmessig nest best. Kostnadene er over 300 MNOK, og det er for høyt til at prosjektet kan anbefale den. Risiko: Løsningen gir teknisk sett ny styrke til betongen og vil også hindre at betongsprekker slår gjennom asfaltdekket. Levetiden forventes å ligge rundt 15 år. Den vil operativ og driftsmessig være god og gi besparelser på drift og bedre regularitet. Løsningen har lang gjennomføringstid og høy kompleksitet. Den vil kreve en rekke arbeider på lysanlegg, taksebaner og skuldre for å heve disse. Den vil forstyrre flytrafikk. Kostnadsvurdering: Løsningen har høye kostnader og middels usikkerhet knyttet til følgekostnader på øvrig infrastruktur pga. heving av dekket. Driftskostnadene vil bli lavere enn dagens nivå pga. redusert inspeksjon og vedlikehold. ALTERNATIV 4 OG 5 Konklusjon: 200 mm asfaltdekke med knusing av underliggende betong og nytt betongdekke er teknisk sett gode og varige løsninger. Med disse løsningene vil rullebanen i praksis fremstå som ny og ha levetid langt ut over 15 år. Kostnadene er over 300 MNOK, og levetiden er ut over det som er prosjektets oppgave slik at alternativene ikke kan anbefales. Risiko: Løsningene vil operativt og driftsmessig være gode og gi besparelser på drift og bedre regularitet. Løsningene har lang gjennomføringstid og høy kompleksitet. De vil kreve en rekke arbeider på lysanlegg, taksebaner og skuldre for å heve disse. Den vil forstyrre flytrafikk. Kostnadsvurdering: SIDE 19 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke Kostnadene er over 300 MNOK og levetiden er ut over det som er prosjektets oppgave slik at de ikke kan anbefales. Nedenfor følger en beskrivelse av anbefalt løsning, alternativ 1 Epoxybelegg. For nærmere beskrivelse av de andre vurderte alternativene, se punkt 13. ALTERNATIV 1: EPOXYBELEGG FASE 1: FORBEREDENDE ARBEIDER Legging av epoxybelegg forutsetter at overflaten har en viss kvalitet. Rullebanen må derfor klargjøres. Dette vil bli gjort ved at skader på dagens rullebaneanlegg vil bli kartlagt og utbedret. TEKNISK BESKRIVELSE Dagens dekke har sprekker, krakeleringer, knekte hjørner og avskalninger i overflaten. Prosjekt 2BS30386 Bodø Fuging og rilling av banedekke har byttet 85 % av alle fuger (ca. 35 000 meter) i 2011-2012. Fuger har en levetid på inntil 10 år, så disse forventes å være i god stand. Det er to langsgående fuger som ikke er byttet, siden disse ble funnet til fortsatt å ha tilfredsstillende kvalitet. Følgende reparasjonsarbeider vil bli gjennomført: Riss Krakeleringer Knekte hjørner Riss renses opp og evt. skjæres. Riss fylles deretter med rissforsegling av epoxymasse. Krakeleringer utbedres ikke spesifikt, siden årsaken vurderes å skyldes alkalireaksjoner som ikke kan utbedres uten å utskifte betongplatene. Krakeleringene er ikke gjennomgående. Det vil si at rissene kun er i overflaten. Knekte kanter ved hjørnene renskjæres og materiale fjernes ned til underliggende lag som er intakt. Rengjorte kanter klebes og hjørnet utbedres med epoxylapper. Fuger mellom lapper og de øvrige tilstøtende betongplater retableres. Avskallet overflate Overflaten renses godt og det sikres at alle løse deler og stein er fjernet. Alle avskalninger, uansett tykkelse, utbedres med epoxylapper. Tidligere reparasjonslapper som er i dårlig stand Hele lappen fjernes og evt. renskjæres langs kanten. Rengjorte kanter klebes og hullet repareres ved etablering av epoxylapper. Fuger mellom lapper og de øvrige tilstøtende betongplater retableres. Evt. skadde eller manglende fuger Alle fuger gjennomgås, og der det mangler fugemateriale reetableres disse. Fugene reetableres i forbindelse med utførelsen av løsningsforslaget. Det skal sikres at rullebanens overflate etter de forberedende arbeider fremstår helt jevn og uten nivåsprang, siden det ikke lages oppretting ved selve utlegningen av epoxy. SIDE 20 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke TIDSPLAN FOR UTBEDRING AV SKADER PÅ EKSISTERENDE BETONGOVERFLATE Det endelige omfanget av de forberedende arbeider fremkommer ikke før det er foretatt en oppdatert registrering av skadene (skadetype og -omfang) som en del av detaljprosjekteringen. Det er avsatt totalt 4 uker til forberedende arbeider. Vurdering av nødvendig tid er basert på opplysninger om omfang og befaring av arealet. Det anbefales at hovedtyngden av de forberedende arbeidene gjennomføres i 2013 og videreføres i 2014. Dette forprosjektet tar tids- og kostnadsmessig høyde for å reparere alle forventede skader. Prosjekt 2BS30395 Bodø Strakstiltak på sikkerhetsområder og banedekke vil starte med å utbedre betongskader i 2013 og kan gi en gevinst i form av redusert omfang, kostnad og risiko på forarbeidene på rullebanerenoveringen Avhengig av det reelle omfanget av skader skal Forsvarsbygg spesifisere nødvendig kapasitet til entreprenørene i konkurranseunderlaget slik at arbeidet kan uføres på 4 uker. Dette vil kreve et antall arbeidslag av 2-3 personer. Etapper (uker) Periode Aktiviteter Bemerkninger 1-4 4 uker Utbedring av skade på eksisterende betongoverflate: Sprekker Krakeleringer Knekte hjørner Avskallet overflate Lapper i dårlig stand Skadde fuger Forberedende arbeider FASE 2: EPOXYBELEGG Løsningsalternativ 1 omfatter en overflatebehandling med epoxybelegg med friksjonsdekke. Løsningen beskytter betongdekkets overflate mot ny vanninntrenging og vil hindre ytterligere frostnedbryting i overflaten. Løsningen er også relativ billig og øker overflatens friksjon betydelig. Prosessen for legging av epoxybelegg er slik at det først påføres et epoxylim hvoretter det strøs med spesialstein slik at vedheft av stein til epoxylimet blir optimal. Det er derfor nødvendig å benytte spesielle materialer. Epoxyforsegling av betongoverflater er tidligere anvendt på rullebaner andre steder i verden bl.a. i Tyskland og Nederland. En aktuell leverandør har levert ca. 130 slike løsninger rundt om i verden. Det pågår etablering av tilsvarende løsninger på deler av oppstillingsplass og taksebaner på Værnes og Evenes. Det er også etablert et slikt dekke i Arvidsjaur i nord-sverige. Prosjektet planlegger å etablere et prøvefelt for å testes løsningen på betongen i Bodø og under lokale driftsforhold før man legger det på hele rullebanen. Dette bør etableres i 2013 slik at holdbarheten og funksjonsegenskapene kan analyseres i detalj. Det finnes mange forskjellige epoxytyper, og det er viktig at det ved renoveringen av rullebanen blir benyttet spesialprodukter som har dokumenterte egenskaper fra tilsvarende arealer. Dette gjelder både materialer og metode for utførelsen. Det er derfor viktig at konkurransegrunnlaget stiller krav til at løsningen har gode referanser og dokumentasjon fra bruk på flyplasser. Forprosjektet har sjekket at en europeisk leverandør tilfredsstiller dette. Ved anvendelse av Epoxyforsegling vil overflaten rent visuelt fremstå som renovert, men rullebanedekket vil ikke bli tilført ny strukturell styrke. Eksisterende betong har tilfredsstillende styrke, og epoxydekket vil hindre ytterligere frostsprengning. TEKNISK BESKRIVELSE Den tekniske beskrivelsen er oppdelt i aktiviteter: forberedende arbeider, utlegging av epoxy og avsluttende arbeider. Forberedende arbeider Evt. tildekking eller demontering av kantlys mens epoxy utlegges for at disse ikke tilgrises. Utlegging av epoxy SIDE 21 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke Dersom valgt type epoxybelgg krever det, skal den grove overflaten freses for å sikre en jevn overflate. I så fall skal det freses bort ca. 10 mm av betongplatene for å sikre dette. Hvorvidt dette er nødvendig, vil avhenge av typen av epoxybelegg som anvendes, siden det vil være forskjellige krav til overflaten mht heft. Eksisterende fugemateriale tas opp, og fuger renses grundig for rester av fugemateriale samt jord og lignende som ligger i fugene. Opprensningen kan skje ved høytrykksspyling av fugene. Overflaten rengjøres grundig med sugemaskiner. Dette gjøres for å sikre at overflaten er helt ren og tørr før klebing med epoxyforseglingen. En ren og tørr overflate sikrer en best mulig vedheft av epoxyforseglingen. Den rengjorte overflaten klebes, innenfor banens kantlinjer. Epoxyforsegling påføres med en spesiell utlegger. Etter hver etappe skal markeringen reetableres før åpning av rullebanen. Avsluttende arbeider Nye fuger etableres ved opprensning av epoxy/skjæring av fugene i en bredde svarende til underliggende fuger mellom betongplatene. Siden det ved epoxyforsegling anvendes et tynt materiale vil forseglingen renne ned i sprekkene fra eksisterende fuger, og fugene vil deretter være synlige i overflaten og lette å lokalisere ved en opprensning. Ved etablering av nye fuger skal det anvendes klebebrytende bunnlist samt primer på sidene før fugene fylles opp med varm fugemasse. Kantlys gjennomgås/renses for evt. rester av klebemateriale/epoxy. evt. utskiftes Ved denne løsningen vil det ikke være nødvendig å gjennomføre hevning av arrestgear for stopp av jagerfly, samt etablering av overganger til takseveier. Denne løsningen har ikke behov for å gjøre utbedringer på skulder/sikkerhetsområde. TIDSPLAN En planlegger å legge epoxybelegget i 2014. Ut fra erfaringer med anleggsarbeider uført ved andre lufthavner, er det vurdert at det kan uføres et areal svarende til ca. 3.300 m 2 pr. natt pr. utlegger. Utleggerkapasiteten pr. natt er isolert sett det dobbelte av dette. Planen nedenfor tar noe høyde for stopp pga. værforhold. Etapper Periode Aktiviteter Bemerkninger 1-4 4 uker Forberedende arbeider - Utbedring av skader - Demontering av kantlys 5-12 8 uker Epoxyforsegling - Fresing - Fjerning av fugemateriale - Rengjøring av overflate - klebing - Forsegling med epoxy - Markering 9-16 8 uker Avsluttende arbeider - Nye fuger - Montering av kantlys Den samlede tidsplan for anleggsarbeidet i 2014 er på ca. 16 uker. Forberedende arbeider Asfaltarbeider Avsluttende arbeider RISIKO Siden overflatebehandlingen er tynn, oppstår det ingen problemer med nivåsprang mellom renoverte og ikkerenoverte deler av banen, og overflaten vil fremstå med en tilsvarende eller forbedret friksjon gjennom hele anleggsarbeidet. Dessuten vil det ikke være nødvendig å heve installasjoner og sikkerhetsområder. SIDE 22 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke Da epoxybelegget er en tynn overflatebehandling, tilføres betongdekket ingen ny strukturell styrke, og den forventede strukturelle restlevetid vil forbli uendret. Underliggende overganger mellom de forskjellige reparasjoner må kunne forventes over tid å slå igjennom overflaten, og disse nye sprekker vil utgjøre en fare for steinslipp i lokale områder som derfor krever vedlikehold. Utlegging av epoxybelegget er værfølsomt siden epoxy ikke kan utlegges på fuktig overflate. Løsningen er derfor mer avhengig av værforholdene under utførelse enn de øvrige løsningsforslagene, noe som gjenspeiles i risikovurderingen. Sannsynlighet Høy Middel Lav Ingen Under renoveringsarbeidet: Nedgradering av bane Behov for døgnstengning av rullebane Forsinkelse av 'morgenåpning' av rullebane Behov for midlertidige overgangsutkilinger Behov for heving av installasjoner Behov for heving av sikkerhetsområder Midlertidig flytting av terskel Utilstrekkelig friksjon Forsinkelse av arbeider på grunn av vær Overskridelse av kostnadsoverslag Anvendelse av 'ukjente' arbeidsmetoder/materialer Etter renoveringsarbeidet: Utilstrekkelig friksjon Svinnsprekker Fare for steinslipp, FOD Reparasjon av nye skader < 1 år Reparasjon av nye skader < 7 år Reparasjon av nye skader < 15 år Antatt restlevetid < 7 år Antatt restlevetid < 15 år X X X X X X X X X X X X X X X X X X X KOSTNADER Kostnadsberegningen er laget som 'Suksessiv kalkulasjon' hvor det tas høyde for usikkerheter i mengder og i priser, og ut fra dette beregnes en sannsynlig pris. Posten for rigg og drift omfatter etablering av rigg inkl. verk samt drift av arbeidsplass i perioden for anleggsarbeidene. Overslagspris for anleggskostnader P50 Rigg og drift Forberedende arbeider Epoxyforsegling Reetablering av fuger 10 MNOK 10 MNOK 43 MNOK 14 MNOK SIDE 23 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke Regulering av sikkerhetsområder Gjennomføringskostnad Totalt 0 MNOK 63 MNOK 130 MNOK TOTAL KOSTNADSVURDERING For å kunne sammenligne de forskjellige løsningsalternativene er kostnadene for tiltaket vurdert nedenfor over en samlet 15 års periode. År Løsningsforslag Renovering, Overslagssum 2013 Utbedring av skader 16 MNOK 2014 Epoxyforsegling 114 MNOK 2015 Utbedring av skader 2 MNOK 2016 Utbedring av skader 2 MNOK 2017 Utbedring av skader 2 MNOK 2018 Renovering 10 MNOK 2019 Utbedring av skader 2 MNOK 2020 Utbedring av skader 2 MNOK 2021 Utbedring av skader 2 MNOK 2022 Renovering 20 MNOK 2023 Utbedring av skader 2 MNOK 2024 Utbedring av skader 2 MNOK 2025 Utbedring av skader 2 MNOK 2026 Renovering 10 MNOK 2027 Utbedring av skader 2 MNOK Men en rentesats på 4 %, svarende til dages rentenivå i Norge blir nåverdien for løsningsforslag 1 for 7 år 142,3 MNOK og for 15 år 168,8 MNOK. Som det fremgår av vurderingen av nødvendige vedlikeholdskostnader så vurderes det at investeringen kun gjennomføres i 2014, hvoretter de resterende arbeider vil bestå av utskiftning av de delområder som blir belastet mest. Det er derfor vurdert at de ytterste arealene langs rullebanen ikke skal vedlikeholdes innenfor 15 års perioden. Det er forventet at det må kjøres prosjekter på områdevis renovering hvert 4. år. Dette er investeringskostnader som kommer i tillegg til et normalt drifts- og vedlikeholdsprogram. Kostnadene fordeles mellom Forsvaret og Avinor iht. Samarbeidsavtalen mellom Forsvaret og Avinor om flyplass- og flysikringsvirksomhet. SIDE 24 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke 8 Generelle kostnader FORPROSJEKT I forprosjektet er kostnader på innleid prosjektleder, egne timer i FBUN og FBMO medtatt. Posten inkluderer videre kostnad for betonganalyse fra NBTL og kostnader til rådgivergruppe. PROSJEKTERING Posten inneholder kostnader til: Egne timer i FBUN og FBMO Kostnader til detaljprosjektering fra rådgivergruppa Kostnader til detaljprosjektering fra andre i prosjektet (Flyplassdrift og Avinor) Kostnader til analyse og undersøkelser Kostnader til undersøkelser samt testfelt PROSJEKT-/BYGGELEDELSE OG PROSJEKTADMINISTRASJON Posten inneholder kostnader til: Egne timer i FBUN og FBMO Kostnader til prosjektoppfølging fra rådgivergruppa Kostnader til byggeledelse Stabskostnader Kostnader til oppfølging fra andre i prosjektet (Flyplassdrift og Avinor) BIKOSTNADER Posten inneholder kostnader til reiser, kopiering og andre mindre utgifter. GEBYRER Det er ikke identifisert kostnader knyttet til gebyrer. 9 Spesielle kostnader INVENTAR OG UTSTYR Ikke relevant. TOMT Ikke relevant. RIVEKOSTNADER Det er ikke planlagt riving. MIDLERTIDIGE LØSNINGER Prosjektet har ikke kostnader til midlertidige løsninger. KUNSTNERISK UTSMYKKING Ikke relevant. SIDE 25 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke 10 Miljøkonsekvenser YTRE MILJØ Prosjektet har tatt prøver av betongdekket og sendt disse til miljøundersøkelser. Resultatet forventes å foreligge i mars-april 2013. Laboratoriet har uttalt at de ikke forventer å finne miljøgifter som f.eks. FPOS SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA) Det er utarbeidet en SHA-plan for forprosjektet som er blitt fulgt opp. Denne vil bli videreført og utviklet i prosjekteringen. Videre skal entreprenøren utarbeide SHA-plan for utførelsen iht. byggherreforskriften og Forsvarsbyggs krav i konkurransegrunnlaget. Det skal i prosjekteringsfasen utarbeides en kontrollplan for å følge opp aktiviteter i detaljprosjekteringen og dette skal også videreføres i gjennomføringsfasen SIDE 26 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke 11 Kostnadsberegninger BEREGNET PROSJEKTKOSTNAD Beregnet prosjektkostnad fremkommer av tabellen nedenfor. Kostnadsopptilling på 1-siffernivå NOK NOK/m2 BTA 1 Felleskostnader 10 057 824 2 Bygning 3 VVS-installasjoner 4 Elkraftinstallasjoner 5 Tele- og automatiseringsinstallasjoner 6 Andre installasjoner 1-6 HUSKOSTNAD 10 057 824 7 Utendørs arbeid 66 815 200 1-7 ENTREPRISEKOSTNAD 76 873 024 8 Generelle kostnader 81 Tidligfase (inkl forprosjekt) 2 545 000 82 Prosjektering 3 780 000 83 Administrasjon 4 590 000 836 Administrasjon lokal og sentral stab 6 520 000 84 Bikostnader 510 000 1-8 BYGGEKOSTNAD 94 818 024 9 Spesielle kostnader 92 Tomt 96 Merverdiavgift 22 237 506 99a Rivekostnad 99b Midlertidige løsninger 99c Kunstnerisk utsmykking 99d Garantioppfølging 652 000 1-9 PROSJEKTKOSTNAD pr 01.07.2013 117 707 530 Forventede tillegg 12 292 470 PROSJEKTKOSTNAD (50/50) 130 000 000 Margin for sikkerhet 32 000 000 PROSJEKTKOSTNAD (85/15) 162 000 000 SIDE 27 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke KOSTNADSDEKKENDE HUSLEIE OG TILLEGGSKOSTNAD DRIFT Beregnet kostnadsdekkende husleie og tilleggskostnad drift pr 1. juli 2013 fremgår av tabellen under. Sammendrag vedr kostnadsdekkende husleie og tilleggskostnader Kostnadselementer Kapitalkostander Forvaltningskostnader (F) Løpende drift (D) Planlagt vedlikehold / utskiftninger (V) Utvikling (U) Sum kostnadsdekkende husleie (NOK/år) Kostnader for anbefalt løsning Renhold Energi Vann og avløp Avfall Vakt / sikring Utendørs Sum tilleggskostnad drift (NOK/år) 12 Usikkerhetsanalyse Prosjektet har gjennomført usikkerhetsanalyse 27. februar fasilitert av Terramar. Kostnadsberegningene fra denne er inn i tabellen i kapittel 11 jf. vedlegg XX. 13 Vurderte alternativer ALTERNATIVSVURDERING PÅ KONSEPT LØSNINGSFORSLAG 0, UTBEDRING AV SKADER I BETONGDEKKET Dagens dekke har sprekker, krakeleringer, knekte hjørner og avskalninger i overflaten. Under vurderingene av løsninger til reparasjon av skadene i dette forslaget, er det forutsatt at skadetypene blir reparert slik at det er en mulighet å benytte løsningsforslag 0 alene. Forsvarsbygg utleie og Flyplassdrift hadde i 2012 merkostnader på ca. 4 MNOK for ekstra vedlikeholdsarbeider som følge av rullebanens dårlige tilstand og krav til kompenserende tiltak. Det understrekes at dette er kostnader ut over normal drift. Utviklingen over tid og forventningen fremover tilsier at behovet for ekstra vedlikeholdsarbeid vil øke. Denne utviklingen skjer i parallell med at det de siste år har blitt brukt prosjektmidler på å få opp kvaliteten og holdbarheten på rullebanedekket. Renoveringsarbeidet ved løsning 0 vil være mer omfattende enn det ekstra vedlikeholdsarbeidet som er uført av FB utleie tidligere, for å sikre at alle skader utbedres. De samlede utbedringskostnader estimeres til ca. 17 MNOK inkl. byggherrekostnader. De foreslåtte reparasjonsmetoder er noe annerledes enn hva som tidligere er blitt benyttet, siden en del av arbeider også består av utskiftning av tidligere reparasjoner. SIDE 28 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke Overslagspris for anleggskostnader P50 Rigg og drift Reparasjon av skader Uforutsette utgifter Gjennomføringskostnader Totalt 1 MNOK 8 MNOK 2 MNOK 6 MNOK 17 MNOK Men en rentesats på 4 %, svarende til dages rentenivå i Norge blir nåverdien for løsningsforslag 0 for 7 år 179,4 MNOK og for 15 år 284,8 MNOK. LØSNINGSFORSLAG 2: 50 MM ASFALTLAG Løsningsforslag 2 omfatter en renovering bestående av et asfaltlag på 50 mm utlagt på det eksisterende betongdekket. Renoveringen vil øke overflatens friksjon (etter rilling) og beskytter betongoverflaten mot frostskade, samtidig så tilføyes belegningen en styrke så banens strukturelle restlevetid økes. Løsningsforslaget omfatter en heving av installasjoner, overvannsrenne, arrestgear (bremsewire for å stoppe jagerfly) samt en regulering av nivået for sikkerhetsområdet. Løsningsforslaget er nærmere beskrevet i vedlagte dokument vedr alternative utførelsesmetoder. Følgende kostnader fremkommer: Overslagspris for anleggskostnader Rigg og drift 10 MNOK Forberedende arbeider 16 MNOK 50 mm asfaltdekke 50 MNOK Etablering av fuger 15 MNOK Overvann 5 MNOK Hevning av arrestgear 10 MNOK Regulering av sikkerhetsområder 5 MNOK Gjennomføringskostnader 60 MNOK Totalt 171 MNOK Men en rentesats på 4 %, svarende til dages rentenivå i Norge blir nåverdien for løsningsforslag 2 for 7 år 323,9 MNOK og for 15 år 451,7 MNOK. Denne løsningen vurderes som et dårligt valg ut fra en teknisk vurdering. Når også økonomien og størrelsen på investeringen tas i betraktning, så fremgår det at forslaget ikke bør tas i betraktning. LØSNINGSFORSLAG 3: 200 MM ASFALTDEKKE Løsningsforslag 3 omfatter en renovering bestående av et asfaltdekke på 200 mm utlagt på eksisterende betongdekket, utlagt i tre omganger. Renoveringen vil øke overflatens friksjon og beskytter betongoverflaten mot frostskader, samtidig tilføyes belegget en styrke så banens strukturelle restlevetid økes. SIDE 29 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke Løsningsforslaget omfatter en heving av installasjoner, drensrenner, arrestgear samt en regulering av nivå for sikkerhetsområdet. Følgende kostnader fremkommer: Overslagspris for anleggskostnader Rigg og drift Forberedende arbeider 20 MNOK 8 MNOK 200 mm asfaltdekke 150 MNOK Overvannsanlegg Hevning av arrestgear Justering av sikkerhetsområder Gjennomføringskostnader Totalt 5 MNOK 10 MNOK 5 MNOK 115 MNOK 313 MNOK Med en rentesats på 2 %, svarende til dages rentenivå i Norge blir nåverdien for løsningsforslag 2 for 7 år 311,5 MNOK og for 15 år 315,5 MNOK. Denne løsningen vurderes som et godt valg ut fra en teknisk vurdering, men når økonomi og størrelsen på investeringen tas i betraktning, så er ikke forslaget den beste løsningen. LØSNINGSFORSLAG 4: RAPID BETONGDEKKE Løsningsforslag 4 omfatter utlegging av betongdekket i ca. 200 mm tykkelse på rullebanedekket, mens det mot eksisterende taksebaner og baneender lages asfaltutkilinger som overgang til den renoverte rullebane. Løsningsforslaget omfatter en hevning av installasjoner, overvannssystem, arrestgear samt en regulering av nivå for sikkerhetsområdet. Betongen skal være spesiell rapid betong for å sikre at herdningen kan foregå innenfor tidsperioden hvor arbeidene er mulige Følgende kostnader fremkommer: Overslagspris for anleggskostnader Rigg og drift Forberedende arbeider 20 MNOK 5 MNOK 200 mm betongdekket 175 MNOK Etablering av fuger Overvann Hevning av arrestgear Regulering av sikkerhetsområder Gjennomføringskostnader Totalt 15 MNOK 5 MNOK 10 MNOK 5 MNOK 140 MNOK 375 MNOK Men en rentesats på 2 %, svarende til dages rentenivå i Norge blir nåverdien for løsningsforslag 2 for 7 år 370,7 MNOK og for 15 år 383,3 MNOK. Denne løsningen vurderes som et brukbart valg ut fra en teknisk vurdering, og et dårlig valg når økonomien og størrelsen på investeringen tas i betraktning. Forslaget anbefales ikke. SIDE 30 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke LØSNINGSFORSLAG 5: AVSPENNINGSKNUSNING OG 200 MM ASFALTDEKKE Løsningsforslag 5 omfatter en renovering bestående av avspenningsknusing av betongplatene samt pålegging av et asfaltdekke på 200 mm, utlagt i tre omganger. Renoveringen vil bedre overflatens friksjon (etter rilling) og beskytter betongoverflaten mot frostskader. I tillegg tilføyes dekket en styrke så banens strukturelle restlevetid økes. Løsningsforslaget omfatter en hevning av installasjoner, overvannssystem, arrestgear, samt en regulering av nivå for sikkerhetsområdet. Ved avspenningsknusing av betongplatene, vil omfanget av forberedende arbeider vil være minimale. Det er derfor ikke behov for utbedring av sprekker, krakeleringer, avskallet overflate, lapper i dårlig stand og manglende fuger. Følgende kostnader er beregnet: Overslagspris for anleggskostnader Rigg og drift Forberedende arbeider Avspenningsknusning 20 MNOK 5 MNOK 10 MNOK 200 mm asfaltdekke 160 MNOK Overvann Hevning av arrestgear Utbedring av sikkerhetsområder Byggherrekostnader Totalt 5 MNOK 10 MNOK 5 MNOK 130 MNOK 348 MNOK Men en rentesats på 2 %, svarende til dages rentenivå i Norge blir nåverdien for løsningsforslag 2 for 7 år 345,8 MNOK og for 15 år 349,8 MNOK. Denne løsningen vurderes som et godt valg ut fra en teknisk vurdering, og et dårlig valg når økonomien og størrelsen på investeringen tas i betraktning. Løsningsforslaget anbefales ikke. SIDE 31 : 32

Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon 2455382 Reparasjon av rullebanedekke ALTERNATIVSVURDERING PÅ PROSJEKT Tekst kommer KUTTLISTE Tekst kommer. REDUSERT KVALITET PÅ UTFØRELSE Tekst kommer Kuttliste Pri Beskrivelse av tiltak Beløp (p50) kr Beskrivelse av konsekvenser REDUSERT OMFANG Beskriv mulige realistiske kutt. Kuttliste Pri Beskrivelse av tiltak Beløp (p50) kr Beskrivelse av konsekvenser 14 Vedlegg Liste over vedlegg vil bli utarbeidet. SIDE 32 : 32

Utredning av ny sivil lufthavn i Bodø Intern analyse Avinor AS Dronning Eufemias gate 6 NO-0154 OSLO Tel: +47 81 53 05 50 Faks: +47 64 81 20 01 Dokumentkontroll Prosjekt Utredning av ny sivil lufthavn i Bodø Versjon 2.0 Status Endelig utgave Dato siste endring 14.03.2012 Dato uttrykk N/A Forfattere Bronger/Nybak Lagringssted http://internt/prosjekt/ntp2014-24/shared Documents/Prosjektdokumenter/Teknisk flyoperative vurderinger og arealplanforhold/20_prj Nye Bodø lufthavn/ny_sivil_ lufthavn_bodø.doc

Endringskontroll: Versjon Dato Endret av Endringer Status 0.1 14.12.11 Cees Bronger Nytt dokument 0.2 14.12.11 Elin Nybak Plantall lagt inn 0.3 09.01.12 Nybak/Bronger Revidering/korrektur 0.4. 19.01.12 Nybak/Bronger Revidering/korrektur Høringsutkast 0.5 31.01.12 Nybak/Bronger Revidering etter SGs behandling 0.6 02.02.12 Bronger Trafikktall oppdatert for 2011 0.7 03.02.12 Bronger Kommentarer fra Larsen & Lunde 0.8 14.02.12 Bronger Endret tabell 5.2 0.9 23.02.12 Bronger Kvalitetssikring / gammel tabell 5.1. fjernet 1.0. 29.02.12 Bronger Endelig versjon 2.0 14.03.12 Nybak Korrektur, revidering av sammendrag Godkjenning: Firma Navn Funksjon Cees Bronger Prosjektleder Jan Ivar Lunde Prosjektkoordinator mot SG Rapporten er utarbeidet av Elin Nybak og Cees Bronger. Oversikt over samlete kostnadstall mv er utarbeidet av Olav Vinjerui. Tor Henrik Sømme (Archus Arkitekter AS) har utarbeidet kostnadstall for bygningsmassen. Innspill til driftsforhold er gitt av Terje Selnes. Utredning av ny flyplass i Bodø Side 2 av 36

Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag... 4 1 Innledning... 5 Oppdrag og leveranse...5 2 Overordnete forutsetninger... 6 2.1. Forholdet til konsesjon og teknisk operativ godkjenning...6 2.2. Krav til dimensjonering og utforming av flyplasser...6 2.3. Trafikkutvikling og prognoser...8 2.4. Andre overordnete føringer og lokaliseringsforutsetninger... 10 3 Lokalisering av ny flyplass i Bodø... 14 3.1. Bakgrunn... 14 3.2. Eksterne planforhold... 14 3.3. Arealbruk og eventuelle arealkonflikter... 16 3.4. Flyoperative forhold... 17 3.5. Plantall... 18 3.5.1. Banesystem... 19 3.5.2. Flyoppstilling... 20 3.5.3. Terminal... 20 3.5.4. Publikumsparkering... 21 3.6. Masse- og arealberegninger... 23 3.7. Flysidens arealer... 23 3.8. Lufthavnbebyggelsen... 27 3.9. Landsiden... 29 4 Planforslag... 30 4.1. Alternativ 1 reetablering av dagens virksomhet... 30 4.2. Alternativ B ny offshore relatert virksomhet... 31 5 Investeringskostnader... 34 6 Oppsummering / konklusjon... 36 Utredning av ny flyplass i Bodø Side 3 av 36

0 Sammendrag Som et ledd i å sikre at alle alternativer for sivil luftfart er utredet på et overordnet nivå dersom Forsvaret forlater Bodø har Avinor også vurdert en ny sivil lufthavn med tilhørende infrastruktur lokalisert i det området som var forutsatt benyttet til ny rullebane for ny kampflybase. Utredningen bygger på samme mal som er benyttet ved Nasjonal Transportplan 2014-2023 hva gjelder temaene flyoperative og teknisk-operative forhold. Utredningen gir ikke uttrykk for at Avinor/sivil luftfart har behov for å fraflytte den eksisterende virksomheten på dagens lufthavnlokalitet. Deler av utredningen bygger på Avinors egen utredning av konsekvenser for sivil luftfart i fm lokalisering av ny kampflybase, samt Avinors masterplanarbeid for Bodø lufthavn. Utredningen viser at det er mulig å etablere en ny sivil lufthavn i Bodø på de arealene som i dag eies og disponeres av Forsvaret sør for det eksisterende flyplassområdet. Rapporten beskriver en ny rullebane på 2400 m, men med mulighet for ytterligere forlengelse ved behov. Prosjektet har utredet to alternativer. Hovedalternativet forutsetter at den virksomhet som finnes ved den sivile Bodø lufthavn i dag reetableres på «ny» lufthavn, mens det andre alternativet forsøker å illustrere en lufthavn der det også har kommet til en helikopterbase for offshore virksomhet. I utredningen er det lagt til grunn at ny lufthavn kan stå ferdig 2023 2025. Den virksomhet som finnes på Bodø lufthavn i dag (Widerøe, Lufttransport, Posten m.fl. ) kan ha endret vesentlig karakter innen dette tidspunktet. Vi har i utredningen ikke hatt forutsetninger for å vurdere slike endringer. Det er dermed dagens virksomhet som er forutsatt relokalisert og som inngår i kostnadsanslagene. De samlete investeringskostnadene er grovt anslått til å ligge i området 2,3 4,6 Mrd NOK med et basistall på ca. 3,3 Mrd NOK. Dette overslaget inneholder flytting av Widerøe, Lufttransport, Posten, 330 Skvadronen, m.fl. Investeringsbehov til en ny sivil lufthavn alene er grovt anslått til å ligge i området 1,9 3,7 Mrd NOK og med et basistall på 2,7 Mrd NOK. Tallene inkluderer ikke eventuelle kostnader ved grunnerverv eller salgsinntekter fra areal som kan frigjøres. Utredningen er utarbeidet på svært kort tid, og presisjonsnivå og detaljeringsgrad er derfor begrenset. Det gjøres oppmerksom på at det er betydelig usikkerheter knyttet både til kostnadstallene og til de underliggende beregningene og dokumentasjonen som følger med kostnadstallene. Tallene bygger på 2012-tall og det er ikke utført økonomiske usikkerhetsanalyser av de beregnete verdiene. Videre gjøres det oppmerksom på at kostnader til grunnerverv, eventuell grunnforurensning samt opprydding fra tidligere virksomheter ikke er tatt med i kostnadstallene. Utredning av ny flyplass i Bodø Side 4 av 36

1 Innledning Oppdrag og leveranse Målsetting med denne rapporten er å presentere et planforslag med et grovt kostnadsestimat for en ny sivil lufthavn i Bodø. Det er valgt å ta utgangspunkt i det såkalte S2 rullebanealternativet i Forsvarets utredning om kampflybase. En forutsetter at Forsvarets flyoperative utredninger kan legges til grunn i forhold til inn- og utflyging til den nye rullebanen. Det har ikke vært mulig innenfor den korte fristen for utredningen, å gjøre operative analyser av alternative plasseringer av rullebanen. Avinor konsentrerer utredningen omkring de bygge- og anleggstekniske forholdene for et slikt flyplassprosjekt. Det gis kun grove vurderinger av hinderforholdene i fm en ny rullebane, samt problemstillinger knyttet til de meteorologiske forholdene på lokaliteten. Rapporten skal beskrive de arealmessige konsekvensene av en eventuell ny sivil lufthavn med bakgrunn i nasjonale og fremtidige felles europeiske krav til utforming. Det skal så langt som mulig i denne fasen av arbeidet redegjøres for spesielle anleggstekniske utfordringer og forhold av betydning, bl.a. med sikte på videre kostnadsberegninger. Prosjektet utarbeider planskisser av flyplasslokaliteten for å illustrere mulig plassering av byggeområder med tilstrekkelig arealkapasitet. Det gis en beskrivelse av dagens arealtilstand i området, med hensyn til arealbruk og bebyggelse. For øvrig vil Avinor måtte henvise til Forsvarets egen utredning hva angår ytterligere detaljer omkring støymessige utfordringer, vernestatus, forekomst av spesielle miljøinteresser, biologisk mangfold og forekomst av kulturminner. Utredning av ny flyplass i Bodø Side 5 av 36

2 Overordnete forutsetninger I dette kapitlet redegjøres det for de generelle forutsetningene som legges til grunn i fm vurderingen. 2.1. Forholdet til konsesjon og teknisk operativ godkjenning Den eksisterende flyplassen i Bodø er militær hovedflystasjon med et sivilt lufthavnområde. Det sivile området er lokalisert på nordsiden av rullebanen. Forsvaret har betydelige arealer til disposisjon til sin jagerflyvirksomhet, avdeling 132 Luftving og luftvern. 2.1.1 Teknisk operativ godkjenning Forsvaret er innehaver av den teknisk operative godkjenningen av Bodø lufthavn. Godkjenningen er gyldig frem til 2015 og er gitt med hjemmel i bl.a. forskriften BSL E 3-2, «Forskrift om utforming av store flyplasser». Etter gjeldende forskrift gis teknisk operativ godkjenning normalt hvert 5. år, men når EASAs nye sertifiseringskrav innføres fom 01.01.2014, vil det være disse som legger føringer for en eventuell godkjenning og sertifisering av en ny sivil lufthavn i Bodø. 2.1.2 Konsesjon Avinor innehar konsesjon til å drive og inneha Bodø lufthavn. Konsesjonen er utstedt av Luftfartstilsynet og varer frem til 1.7.2027. Konsesjonshaver skal bare tillate landingsplassen brukt så lenge den teknisk operative godkjenningen av landingsplassen i ht luftfartslovens 7-11 står ved makt for den flytrafikk og virksomhet som drives på landingsplassen. Dersom Forsvaret trekker seg ut fra Bodø lufthavn, eller det skjer endringer av juridisk karakter som innebærer endringer av landingsplassen eller dens nære områder, skal Luftfartsmyndigheten varsles og eventuelt vurdere om endringene er av en slik karakter at det kan kreves ny konsesjonsbehandling. En eventuell etablering av ny sivil lufthavn i Bodø må ha ny konsesjon. For å kunne søke om konsesjon for det nye flyplassområdet, må det eksistere en godkjent reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning. Bodø kommune har vedtatt oppstart av arbeid med områdeplan for hele Bodø flystasjon. Avinor forutsetter at dette arbeidet også ivaretar arealbruk for en ny sivil lufthavn. 2.2. Krav til dimensjonering og utforming av flyplasser Krav til dimensjonering og utforming av flyplasser følger i Norge «Forskrift for utforming av store flyplasser (BSL E 3-2)» som igjen bygger på ICAOs Annex 14 («Standards and recommended practices»). BSL E 3-2 er i all hovedsak strengere enn ICAOs standarder ved at de fleste av ICAOs anbefalinger i Annex 14 er gjort om til forskriftskrav i Norge. Nytt felles europeisk regelverk, utarbeidet av EASA vil om få år komme til erstatning for BSL E 3-2. Utredning av ny flyplass i Bodø Side 6 av 36

Figur 2.2 Plantegning av instrumentert flyplass referansenr 3 og 4. 2.2.1. Myndighetskrav og nye felles europeiske bestemmelser EASA som er EUs byrå for flysikkerhet ble etablert i 2002 og arbeider med nye felles europeiske bestemmelser for luftfarten. Gjennom EØS-avtalen er Norge automatisk medlem av EASA. Norge kan ikke fastsette eget regelverk på de luftfartsområdene hvor EASA utgir regelverk.. I stor grad forholder EASA seg til de standarder og anbefalinger som er nedfelt i ICAO s Annexer. På lik linje med den nasjonale forskriften BSL E 3-2, legger EASA opp til å følge ICAOs anbefalinger på en rekke av områdene som berører flyplassutforming. For tiden pågår en prosess i EASA med å utvikle implementeringsregler for EU som skal vedtas både av EU parlamentet og EU kommisjonen. Konsekvensene av EASAs nye bestemmelser vil i all hovedsak være marginale for utformingen av de aller fleste flyplassene i landet. En viktig del av EASAs arbeid består i å beskrive hvordan lufthavnoperatørene skal implementere de overordnete kravene som skal gjelde innenfor EU. Et viktig element i disse består bl.a. i å utarbeide regler for hvordan eventuelle avvik fra bestemmelser for krav til dimensjonering og utforming av flyplasser skal kunne kompenseres for, - enten i forhold til en akseptabel minstestandard AMC (Acceptable Means of compliance) eller i forhold til et sertifiseringskrav (Certification Specifications). Utredning av ny flyplass i Bodø Side 7 av 36