Saksframlegg. 13/88 Formannskapet SAK: Langsiktig flyplassløsning for Bodø status og muligheter. Forslag til vedtak

Transkript

1 Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv Saksnummer Utvalg Møtedato 13/88 Formannskapet SAK: Langsiktig flyplassløsning for Bodø status og muligheter Forslag til vedtak Bodø Bystyre vil: 1. I samarbeid med nasjonale myndigheter løse de fremtidige utfordringene for Bodø Lufthavn og få på plass en langsiktig flyplassløsning for sivil luftfart i Bodø. Løsningen må sikre Bodøs funksjon som luftfarts- sikkerhet og beredskapsby, og tilrettelegge for en utvikling av disse funksjonene på kort og lengre sikt. 2. Et av Bodøs fremste fortrinn er dagens rullebanelengde. Bodø har i dag kodeklasse E som tillater at Bodø kan ta ned noen av de største flytypene i verden. En rekke sikkerhets- og beredskapsfunksjoner Bodø har, og jobber med å etablere, forutsetter min. kodeklasse E. Bodø Bystyret stiller det, uavhengig av fremtidig løsning, som en absolutt forutsetning at det sikres en rullebane som tilfredsstiller kravene til kodeklasse E eller F, og er utstyrt med instrumentlandingssystemer i minimum kategori II. 3. Ved regulering av frigitt flyplassområde, avsettes sørvestre del av området til fremtidig flyplassutvikling for å muliggjøre en etablering av S2-løsningen. 4. Ved en ev. løsning med 60 meters forflytning, er det ønskelig det utredes en plassering så langt vest som mulig, slik at størst mulig arealer frigjøres og får redusert hinderflate. 5. Ved utvikling av Bodø Lufthavn på dagens plassering, i et kort eller lengre tidsperspektiv, er det ønskelig at det velges en robust og kvalitativ god løsning som forlenger levetiden vesentlig og som gir forutsigbarhet. 6. Sikre Bodøs status som én av Nord-Norges to nasjonale lufthavner. Sammendrag I saken har en forsøkt å dra gjennom de mest vesentlige momentene i saken, slik den står i dag. Saken peker mot en konklusjon hvor det vil bli behov for å myke opp tidligere vedtak for å kunne innvilge nødvendig handlingsrom i de prosesser kommunen er involvert i og vil bli involvert i fremtiden. Ordføreren har basert på en helhetlig vurdering med utgangspunkt og deltagelse i de løpende prosesser, bedt rådmannen legge frem en ny sak som belyser saken, slik den står nå. I valget av løsning for fremtiden, er tid en vesentlig faktor for planlegging av arbeidsstrategi for å oppnå kommunens målsettinger, samt for utviklingsplanlegging. Derfor er det viktig å understreke at det er lite som tyder på at en kan oppnå en rask realisering, altså innen få år, av en 60 meters forflytning eller S2, fordi:

2 Forsvarets tilstedeværelse vil være styrende. Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) har anbefalt at QRA (Quick reaction alert) videreføres frem til QRA F-35 kan etableres på Evenes. Stortinget vedtok i Forsvarets langtidsplan (LTP) at denne skulle flyttes til Evenes innen Anslått tidshorisont ved en ev. videreføring er /2. Det hviler stor usikkerhet rundt dette anslaget, da det ikke er avklart når F-35 vil kunne levere operativ kapasitet og drive styrkeproduksjon til erstatning for F-16. Mye tyder på at en videreføring av QRA F-16 og betydelig vedlikeholdsfunksjoner, vil bli en realitet. Dette antas å kunne sikre kritisk masse av teknisk kompetanse i overgangen fra nytt kampflyvåpenplattform og oppbygging av ny basestruktur. En ev. videreført tilstedeværelse vil kunne medføre konsekvenser for tidsperspektivet for en fremtidig flyplassløsning, bl.a. ved at: - Behovet for nødrullebane antas ikke å muliggjøre en realisering av 60 meters forflytning i dette tidsrommet. I tillegg har denne løsningen vist seg teknisk krevende. - Videreført bruk av kritisk infrastruktur og operative kapasiteter lokalisert i aktuelle områder for S2, vil vanskeliggjøre en anleggsstart for S2, med mindre disse flyttes. Det medfører kostnader og antas ikke å være sannsynlig at Forsvaret vil bære i en allerede krevende omstilling. - Frigjøring og avhending av areal vil etter all sannsynlighet, også i øst, ikke igangsettes før Forsvaret forlater. Fordelen ved videreført virksomhet ligger i et lengre tidsspenn og en mer fleksibel overgang for Bodøsamfunnet generelt og personellet på Bodø Hovedflystasjon (BHF) spesielt. Dette gir rom for grundig planlegging og langsiktig arbeid for ny utvikling for Bodø. Videreført virksomhet vil forutsette en robust rullebaneløsning med vesentlig levetid ved dagens lokalisering. Saksopplysninger vedtok Stortinget Innst. 388 S med utgangspunkt i Prop. 73 S ( ) Vedtaket innbefattet bl.a. nedleggelse av Bodø Hovedflystasjon. Stortinget ga en rekke føringer for gjennomføring og ivaretakelse av lokale hensyn. I Forsvarsdepartementets (FD) Iverksettelsesbrev (IVB) , er dette imidlertid ikke vektlagt fremhevet, men samarbeidet med iverksettelsesaktørene og kommunen er godt og konstruktivt. Kommunen har vært løpende involvert og orientert fra begynnelsen, i de prosesser som nå pågår. Bodø bystyre har gjort to vesentlige vedtak i 2012 om plassering av ny rullebane: Vedtak i mars 2012 (før avgjørelsen om valg av kampflybase) A. Bystyret stilte i PS 12/22, krav om flytting av dagens rullebane ca. 2 km sørvest, som utredet i FDs konseptuelle løsning for lokaliseringsalternativer for forsvarets nye kampfly F-35 (KL), uavhengig av beslutningen om basestruktur for nye kampfly. Vedtaket var: 1. Bystyret stiller som et absolutt krav til nasjonale myndigheter at dagens rullebane i Bodø flyttes ca. 2 km sørvest, som utredet i FDs konseptuelle utredning for Kampflybasevalget (KL), uavhengig av beslutningen om basestruktur for nye kampfly.

3 2. Etablering av ny rullebane i Bodø må inn i Nasjonal Transportplan. 3. Dersom Stortinget beslutter at Bodø ikke skal være base for de nye kampflyene, krever Bodø kommune at: a. det samtidig sikres en finansiering av en ny rullebane, for eksempel gjennom salg av arealer på dagens rullebane eller på dagens baseområde for øvrig. b. det samtidig gis åpning for at arbeidet med utbygging av en ny rullebane kan startes og gjennomføres så raskt som mulig, slik at ny rullebane kan stå klar og tas i bruk så snart det er praktisk mulig og senest når Bodø hovedflystasjon legges ned for godt. c. Forsvaret, etter nærmere avtale med Bodø kommune, tilbakestiller arealer på flyplassområdet til opprinnelig stand, og overlater arealene vederlagsfritt til Bodø kommune. d. arealer og eventuelle anlegg på dagens militære område frigjøres etappevis, etter hvert som Forsvarets virksomhet trappes ned. 4. Det opprettes en arbeidsgruppe bestående av gruppelederne, med unntak av H og FRP hvor ordfører og varaordfører vil være de som deltar. Arbeidsgruppen gis mandat å oppnevne referansegruppe Vedtak i oktober 2012 (etter at vedtaket om valg av kampflybase var fattet) B. Bystyret vedtok i sak PS 12/175 ny sak om lokalisering av sivil lufthavn i Bodø, som en oppfølging av Stortingets vedtak om å flytte kampflybasen til Ørland, S2 som foretrukket alternativ for realisering av ny rullebane. Det ble også stilt krav om at etablering av ny rullebane i Bodø måtte inn i Nasjonal Transportplan, fordi Bodøs sivile flyplassbehov ble overskygget av LTP-prosessen og dermed ikke rettmessig synliggjort i NTP-prosessen. Saken hadde også en omfattende vurdering av Bodøs behov for arealer for byutvikling i tilknytning til dagens kampflybase, hvor en skisserte muligheter for rask tilgang til arealer for sivil utnytting. Sak 12/175 legges ved til orientering. Vedtaket var: 1. Bystyrevedtak av 8/ forblir uendret. Bodø bystyre vedtar alternativ sør som ny framtidig lokalisering av lufthavn i Bodø. 2. Bodø bystyre vedtar oppstart av utviklingsprosjekt for planarbeid med ny sivil lufthavn og ny bydel i Bodø. Endelig prosjektplan legges fram til Formannskapet til godkjenning. 3. Bodø bystyre retter en anmodning til Forsvarsbygg om å få plass i styringen av prosjektet med oppgradering av dagens rullebane. Vurderinger I oppfølgingen etter 14.juni-vedtaket har en rekke korrespondanse og møter funnet sted mellom relevante aktører/parter. Siste møte fant sted mellom BK, Avinor, Luftforsvaret, Forsvarsbygg og Skifte Eiendom. I tillegg har det funnet sted flere enkeltmøter på politisk og administrativt nivå. Bodø Kommune sendte et brev datert 15.1, hvor kommunen anmodet om at regjeringen forpliktet seg til å utarbeide en langsiktig flyplassløsning for Bodø i løpet av NTP-perioden. Dette imøtekom regjeringen i sitt forslag til NTP. En rekke forhold utfordrer imidlertid Bystyrets vedtak i PS 12/175.

4 Saken vil forsøke å gi en nøktern beskrivelse av disse forhold, ut fra den kjennskap vi nå har. Saken viser også generelt til vedlagte beskrivelser i PS 12/175. Redegjørelse nåsituasjonen I det følgende vil en forsøke kort å oppsummere nåsituasjonen. Forsvaret/Forsvarsbygg: Forsvarsbygg har fått i oppdrag å rehabilitere rullebanen på dagens plassering. I FDs KL ble det anslått en restverdi på rullebane og tilstøtende areal pålydende ca mill. En må anta at dette forutsettes det at Avinor må betale ved overdragelse av lufthavnen i 2016, iht. foreslått overdragelsestidspunkt i GILs gjennomføringsordre (GO.) Unntaksvis dersom eieforhold videreføres ut F-16 og kun driftsansvaret videreføres. Det har ikke lyktes å få klarhet i dette spørsmålet på nåværende tidspunkt. I brev datert , skrev Avinor at verdien må settes til 0, fordi tilstanden til rullebanen krever store investeringer og miljøsanering. I tillegg er det anslått en restverdi på ca. 1.2 mrd. for frigjort areal på flystasjonsområdet forøvrig. I brev fra BK datert ønsker ikke FD å oppgi beregningsnøklene for dette arealet. Forsvarsbygg har anbefalt FD en såkalt epoxyløsning, en sammenliming av dagens rullebane som bl.a. vil hindre vann å trenge ned i sprekker og fragmentere opp rullebanen gjennom frostspreng, med en investeringskostnad beregnet til 162 mill. inkl. sikkerhetsområder m.m. Foreslått løsning vil gi rullebanen en anslått forlenget levetid på år. Dette finansieres som et spleiselag mellom Avinor og Forsvaret. Jfr. Prop. 136 S ( ): I samsvar med samarbeidsavtala mellom Forsvaret og Avinor om flyplass- og flytryggingsverksemd, vil drifts- og investeringskostnaden som følgjer av prosjektet bli fordelt mellom Forsvaret og Avinor over tid, basert på militære og sivile flybevegelsar. Forsvaret og Avinor støtter løsningen og prosjektet ligger inne i Prop. 136 S ( ) som ble behandlet i Statsråd og som nå er oversendt behandling i Stortinget, planlagt behandlet Avinors brev til Forsvarsbygg utvikling nord, datert , vedr. valgt løsning, innledes med følgende: Avinor har vurdert en sideforskyvning av rullebanen (60 meter, Rådmannens merknad) i forhold til dagens plassering, basert på de operative begrensninger som ligger på dagens rullebane/taksebane. Ut fra dette er det viktig ikke å iverksette tiltak som forlenger levetiden utover en tidsperiode på 7-10 år, da det er i dette tidsspennet det forventes å ha avklart og eventuell bygget på ny lokalisering. Tiltak som iverksettes med lengre levetid enn dette kan ikke støttes av Avinor, og må i sin helhet dekkes av Forsvaret. I konklusjonen i brevet sier Avinor følgende: Dersom andre alternativer enn alternativ 1 velges, anmoder Avinor om en vurdering av alternativ 5 opp mot alternativ 3 som andrevalg. Disse har en kostnadsramme på hhv. 313 og 348 mill. Forskjellen er at alt. 5 har en nærmest ubegrenset levetid, noe som står i motsetning til Avinors innledende krav til løsning. Alt. 3 har en levetid på ca. 15 år. Forprosjektet vedlegges saken.

5 Avinor: Avinor har gjenopptatt arbeidet med sin Masterplan for Bodø Lufthavn. De oppgir at de ikke kan avvente avgjørelse om plassering av ny lufthavn, før de legger planer for egen utvikling. Avinor avventet kampflybasesaken. Bodø Lufthavn ble for første gang lønnsom i 2012, og skal etter planen øke sin lønnsomhet i fremtiden og bidra til å finansiere landet øvrige bedriftsøkonomisk ulønnsomme lufthavner. Etter Avinors syn er eneste mulighet for å utvikle Bodø Lufthavn ved å tjene mer penger på Bodø Lufthavn. I dette bildet fremhever Avinor at en ny lufthavn (S2) vil ikke være lønnsom pga. investeringsnivået. Bl.a. påpeker de at ervervkostnadene kommer i tillegg til de mill. Avinor må kjøpe areal for på dagens rullebaneområde, hvor Forsvaret er grunneier. I tillegg kommer investeringene i ny rullebane, terminal og øvrig infrastruktur. Avinor har beregnet kostnadene ved denne løsningen som følger: Avinors eget investeringsbehov: 2,7 Mrd. kr (Spenn: 1,9 3,7 Mrd. NOK). Samlet investeringskostnad (inkl. flytting av Posten, flyfrakt, Helikopterhangar etc.): 3,3 Mrd. NOK (Spenn: 2,3 4,6 Mrd. NOK) Investeringskostnadene er brutto tall, dvs. at de ikke tar hensyn til mulige inntekter fra realisering av dagens terminalområde og bygninger. Beregningene bygger på Avinors rapport Utredning av ny sivil lufthavn i Bodø (intern analyse) datert Forsvarsbyggs (FB) Helhetlige gjennomføringsplan (HGP) vil avgjøre hvilken Eiendom, bygg og anlegg (EBA) Forsvaret skal beholde på BHF. Denne kartleggingen har avsluttet et innledende trinn 1 og vil videreføres i trinn 2. Dette innebærer at hvilken EBA Forsvaret ønsker å beholde på kort og lengre sikt, er uavklart i betydelig tid fremover. I FDs IVB står det riktignok at alt på Bodøhalvøyen (unntatt Bodin leir) skal utrangeres innen Dette vil naturligvis måtte fravikes, dersom det avdekkes nye behov og særlig ved en ev. gjennomføring av GILs GO, som det er redegjort for tidligere i saken, medfører en ønsket videreføring av QRA F-16, samt vedlikehold, i Bodø til /22. Uforutsigbarheten i dette harmonerer ikke med Avinors utviklingsstrategi, hvor målsettingen er økt lønnsomhet. I foreliggende Masterplan, som ikke er ferdig utarbeidet, innbefatter dette bl.a. horisontal utvidelse av dagens terminal og flyplasshotell innen en 10-årsperiode. Avinor understreker at ut fra et sivilt luftfartsbehov er problematikken med sikkerhetsavstander det som er nødvendig å løse. Dette kan løses ved en 60 meters forflytning. Denne viser seg imidlertid mer teknisk krevende enn først antatt. Avinor uttaler eksplisitt at de ikke behov for S2. Når denne i tillegg ikke gir nevneverdige flyoperative, fortrinn er det ikke en rasjonell løsning for Avinor. Ved valg av en løsning med 60 meters forflytning kan Avinor utvikle Bodø Lufthavn, på dagens plassering og med dagens senterlinje, i en overgangsperioden til ny rullebane (60 m.) kan etableres. Luftforsvaret har i fellesmøter mellom aktørene, slått fast at det sannsynligvis ikke kan realiseres en ny rullebane 60 m. før LF, har forlatt pga. beliggenheten til dagens nødrullebane.

6 Avinor har imidlertid antydet at det er mulig å drive flyplassen med dagens rullebaneplassering på lengre sikt. Dette vil bli ytterliggere omtalt senere i saken. Avinor vurderer å redusere dagens banelengde ved å korte inn fra øst og trekke banen vestover. Dette vil frigi areal i øst, men kan medføre at et av Bodøs fremste fortrinn, en lang rullebane, bortfaller. For den daglige sivile trafikkavvikling er det ikke behov for 3000 m. rullebane. Dagens rullebane er med tillegg og terskler ca m. Det alminnelige siviltrafikkbehovet ligger innenfor kodebokstav: D, m. Dagens charterflyvningene krever 2800 meter. Drift av en lengre rullebane vil gi høyere driftskostnader for Avinor når de overtar driftsansvaret og Forsvaret forlater og ikke lenger deler driftskostnadene. I ytterste konsekvens vil en opprettholdelse av dagen rullebanelengde gi økt flyplassavgifter. En beslutning om å sikre Bodø lang rullebane vil derfor ikke være rasjonell for Avinor. Økte investeringskostnader ved realisering av ny rullebane gir flyplassen lavere lønnsomhet gjennom høyere kapitalkostnader og høyere driftskostnader på grunn av større driftsområde. En slik beslutning om å opprettholde lengde på rullebanen, uavhengig av plassering, må begrunnes i samfunnsmessige forhold, herunder sikkerhet- og beredskapsfunksjoner og i fremtiden kanskje status som nasjonal lufthavn. Avinor har imidlertid gitt uttrykk for at de er opptatt av å levere en løsning i tråd med regionens behov. Dette gjelder ikke S2. Lengde eller plassering? Slik situasjonsbildet er nå og slik det vil være i årene som kommer, tyder alt på at Bodø står svært alene om å arbeide for flytting av lufthavnen til S2. Konkret er dette et alternativ som både Forsvaret og Avinor ikke vil realisere, og all planlegging ser i dag bort fra dette alternativet. Bodø er derfor i en situasjon der både dagens og framtidens eier planlegger ut fra alternativer bystyret ikke anbefaler, og situasjonen er derfor at Bodø nå er uten innflytelse på utviklingen av fremtidig lufthavn, samt disponering av evt. frigitte arealer. Lufthavn Nord: Det foregående samt understående taler derfor for at dersom kommunen står fast på et absolutt krav om S2, kan Bodø:

7 a) miste viktig funksjoner og fortrinn vi har i dag, som: - Nasjonal lufthavn/nav/knutepunkt (store konsekvenser for næringsliv og offentlig virksomhet, særlig for Bodø som møtested) - Nød-/beredskapslufthavn for transpolar flyving og petro - Widerøe (må ekspandere med ny vedlikeholdshall, trenger rask avklaring) - Andre aktørers etablering - Samlet sett et svekket luftfartsmiljø (ca. 10% av Bodøs sysselsatte jobber innenfor luftfartsrelatert virksomhet, teknisk, operativt, utdanning osv.) - Opplistingen er ikke uttømmende b) tape muligheten for nye funksjoner og positiv utvikling, som: - Cap and contain (krever kodebokstav E) - Helikoperbase for petroleumsvirksomhet - Vedlikehold/tungt vedlikehold F-35 - Større rolle innenfor flysikring - Remote Tower - Ev. Nasjonal ATA-fuelingkapasitet (air-to-air fuling) - Nye SAR-konsepter (Søk og redning) - Vertskap for nye løsning ved utfasing av utdaterte overvåking- og etterretningskapasiteter og moderne e-krigføringkonsepter. - Forhindre regulering av nye byutviklingsarealer - osv. Dermed blir det en avveining om hva som er viktigst å stille krav om til både en kort og langsiktig flyplassløsning; lengde eller plassering: S2 er i utredningen planlagt til 2400 meter (kan utvides til 2550). Et ev. videreføring av dagens vedtak, slik det foreligger, vil medføre at kommunens krav vil pålyde en investering i størrelsesorden 2,3 4,6 Mrd. NOK, anslått 3,3. I tillegg vil kjøp av areal fra Forsvaret, anslått til 1 mrd., måtte påregnes. Et krav om min. 3 km. rullebane vil gi et påslag på noen hundre millioner. Her foreligger det ikke beregninger. Oppsummert vil en samlet kostnad for realisering av S2 kunne anslås til å ligge rundt 5 mrd. Til sammenligning har Polarsirkelen lufthavn en ramme på inntil 1.2 mrd. Tidsperspektiv for en slik løsning er vanskelig å anslå. Tidsperspektivet kan imidlertid være en styrke mht. tid for grundigere utredning og utvikling av finansieringsløsninger. 6o meter forflytning. Kort løsning 2550 m (Kodebokstav: D) Kostnadsramme på mellom mill. Kjøp av areal fra Forsvaret kommer i tillegg på ca mill. Påslag for 3000 meter ikke beregnet, men vil sannsynligvis ikke samlet overstige 1 mrd. Tidsperspektiv: Gir raskere frigivelse av areal til byutvikling og tillater utvikling av dagens lufthavn og lufthavnsområde. I nylige møter med Avinor, som tidligere omtalt i saken, har det fremkommet at det i Masterplanarbeidet er beregnet at Avinor kan drive og utvikle flyplassen på dagens senterlinje i langsiktig perspektiv. Ved en flytting av taksebane nordover, vil en angivelig kunne løse utfordringene med sikkerhetsavstand. Avsettes det areal sør for rullebanen, vil disse kunne tjene som langsiktig ekspansjonsområde for lufthavnene med dagens plassering av rullebane. En slik løsning vil gi et betydelig lavere investeringsnivå for Avinor og følgelig økt lønnsomhet. Det har

8 ikke lyktes rådmannen å få disse opplysningene skriftlig verifisert av Avinor før fremleggelse av denne saken. I juni skal Prop. 136 S (Forsvarets investeringsproposisjon) og Nasjonal transportplan (Meld. St. nr )behandles i Stortinget. I førstnevnte er Bodø, som tidligere redegjort for, foreslått bevilget 162 millioner til midlertidig utbedring av rullebane (130 mill.) m.m. I nasjonal transportplan er Bodø omtalt med en forpliktende setning om å utrede en langsiktig flyplassløsning. Ved behandlingen av disse kan det foreligge et mulighetsrom for å utlede forpliktelser som sikrer at det velges en løsning som gir et lengre tidsperspektiv for planlegging og utvikling, samt mer tid til å arbeide frem S2 som løsning. Konklusjon veien videre Slik saken har utviklet seg og situasjonen er nå bør bystyret ta stilling til to alternativer: I) Holde fast ved dagens vedtak: PS12/175 - Dvs. å arbeide utelukkende for S2, med de utfordringer dette medfører vedr. kostnader, banelengde og tidspunkt for realisering. II) Eventuelt myke opp vedtaket og innvilge kommunen et fleksibelt mandat med mer handlingsrom, dvs. - Båndlegging av arealene i sørvest (S2) for ev. fremtidig flyplassutvikling. - Renovering/nybygg av rullebanen der den ligger i dag, med justering av taksebane. - Eventuell flytting av rullebanen 60 m. Rolf Kåre Jensen Rådmann Trykte vedlegg: PS 12/175 Forprosjekt rullebane Avinors utredning

9 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /6772 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø Bystyret Framtidig lokalisering av sivil lufthavn i Bodø. Sammendrag Målet med forarbeidet til denne saken er å legge fram et tilstrekkelig grunnlag for å kunne ta en av de viktigste beslutningene for framtida og for utviklingen av Bodø by. Det har vært et ønske fra politisk nivå å få en prinsipiell beslutning om lokalisering av framtidig sivil lufthavn på plass så snart som mulig etter vedtaket om kampflybasen i Stortinget i juni Som grunnlag for dette legges fram 2 alternativer for sivil lufthavn. 1. Lufthavn nord 2. Lufthavn i sør. En samlet vurdering viser at begge alternativene for lokalisering av flyplassen gir gode rammer for videre utvikling av Bodø. Begge alternativene kan gjennomføres ut fra den kunnskapen som foreligger nå. Det foreligger 2 gode alternativer for ny sivil lufthavn i Bodø. Rådmannen anbefaler ut fra en totalvurdering at alternativet lufthavn nord vedtas som framtidig ny lufthavn i Bodø. Saksopplysninger Bodø bystyre gjorde et vedtak om at man ønsker rullebanen flyttet til sørvest uansett om nye kampfly kommer til Bodø eller ikke. Dette vedtaket ble begrunnet med behovet til sivil luftfart, men må samtidig sees i sammenheng med den politiske situasjonen knyttet til valg av kampflybase. Denne saken er en gjennomgang av muligheter for Bodø etter vedtak om flytting av kampflybasen 14. juni Stortinget besluttet 14. juni 2012 at Luftforsvarets virksomhet på Bodø lufthavn skal opphøre. I etterfølgende iverksettingsbrev fra Forsvarsdepartementet, er det bestemt at begrepet Bodø hovedflystasjon skal avvikles innen 2016, og at Luftforsvaret skal ha forlatt Bodø hovedflystasjon innen Ved avvikling av Bodø hovedflystasjon, vil framtidig eierskap og drift av flyplassen i

10 Bodø overføres til en sivil aktør. Dette kan være aktuelt allerede i Det er åpnet for at det fortsatt kan bli noe vedlikehold av F16 i Bodø etter 2019, men dette vil være av begrenset omfang og vil ikke kreve opprettholdelse av hele Bodø hovedflystasjon. Det er dokumentert store mangler og utbedringsbehov på dagens rullebane. Så langt har det vært signalisert fra flyplassledelsen at det må foretas en reasfaltering seinest i Banelegemet er imidlertid i en så dårlig forfatning, at en større renovering kan være nødvendig. Uansett vil dagens rullebane ha en begrenset levetid, både som følge av dens alder, tilstand og plassering. Samlet sett gir dette store utfordringer for Bodø både knyttet til den videre utvikling av Bodø lufthavn, planlegging av arealer knyttet til Bodø hovedflystasjon/bodø lufthavn og utvikling av ny virksomhet i Bodø. Sistnevnte punkt tas ikke inn i denne saken. Det er avgjørende å få definert Bodø kommunes syn på lokalisering av framtidig sivil lufthavn. En slik beslutning vil gi administrasjonen og politisk nivå grunnlag for det videre arbeidet med å utvikle Bodø i et langsiktig perspektiv. Tema i denne saken er: a. Prinsipiell løsning for lokalisering av ny framtidig sivil lufthavn i Bodø b. Oppfølging av arbeidet med renovering av dagens rullebane c. Utviklingsprosjekt for etterbruk av frigjorte arealer. Bystyrets vedtak fra 8. mars i år var begrunnet med behovet til sivil luftfart, men må samtidig sees i sammenheng med den politiske situasjonen knyttet til valg av kampflybase. En rekke av de vurderingene som ble gjort i forbindelse med vedtaket 8. mars kan fortsatt gjøres gjeldende, men forutsetningene for vedtaket må likevel kunne sies å være betydelig endret når det er vedtatt at kampflybasen i Bodø skal legges ned. Det er også på det rene at det i mars-vedtaket ikke ble foretatt en fullgod analyse av de arealmessige og strategiske virkningene av en flytting av rullebanen. Grunnlag og rammer for beslutning. Det har vært et ønske fra politisk nivå å få en prinsipiell beslutning om lokalisering av framtidig sivil lufthavn på plass så snart som mulig etter vedtaket om kampflybasen i Stortinget i juni Som grunnlag for dette legges fram 2 alternativer for sivil lufthavn. 3. Lufthavn nord 4. Lufthavn i sør. Lufthavn Nord: Lufthavn Sør: Begge alternativene bygger på Avinors utredninger.

11 Dokumenter/vedlegg i saken: - Rapport med beskrivelser av alternativene dokumentet utdyper saksframlegget. - Egnethetsanalyse bolig - Egnethetsanalyse havn - PP-presentasjon Det anbefales å lese vedlegg nr. 1 i sin helhet da rapporten inneholder en mer utfyllende faktadel og vurderinger av de enkelte tema. Rapporten inneholder også sammendrag av vedlegg 2 og 3. Forberedelse til saken. Denne saken er utarbeidet ved byplankontoret i tett samarbeid med samfunnskontoret. Norconsult har vært innleid konsulent i saken. Avinor har bidratt med data og opplysninger til saken. Det har vært gjennomført møter med Avinor og Forsvaret og det har vært befaring på flystasjonsområdet. Det har vært gjennomført 2 idedugnader hhv og , med sikte på å få fram fordeler og ulemper med sør- og nord-alternativene med fokus på framtidig byutvikling. Resultatet fra idedugnadene ligger i vedlagte rapport. Saken tar ikke opp de uavklarte spørsmålene vedrørende dagens og framtidig eierskap av Forsvarets eiendom på flystasjonen. Disse spørsmålene blir en del av det videre arbeidet med utviklingen av ny lufthavn og ny arealbruk. Det gjøres oppmerksom på at det kan være noen avvik i arealoppgavene på de enkelte alternativene i de forskjellige rapportene. Dette skyldes noe forskjellige utgangspunkt for beregninger, og kort tid på utarbeiding av materialet. Det vurderes at disse avvikene ikke er av noen betydning for vurderingene av alternativene. Renovering av dagens rullebane. Når det gjelder dagens rullebane, pågår det et utredningsarbeid i regi av Forsvarsbygg med tanke på strakstiltak for å kunne forlenge rullebanens levetid. Det er foreløpig uavklart hvor omfattende en slik renovering vil bli. Man utreder både en ren reasfaltering og en mer omfattende utskifting av masse. Dette må sees i sammenheng med etablering av ny rullebane. Jo mer omfattende renovering som gjøres nå i de nærmeste årene, jo lengre levetid vil rullebanen få. Situasjonen pr dato er at Forsvaret eier og driver flyoperative flater, og har ansvar for sikkerhet, vedlikehold og drift. Sjef for 132 luftving er lokal flyplass-sjef på vegne av Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) og har ansvar for daglig drift, mens Forsvarsbygg eier og har ansvar for investeringer og større utviklingsprosjekt. Samtidig er Avinor klart største bruker av rullebanen, med rundt 80 % av flytrafikken. Bodø lufthavn er primær flyplass for ca beboere i Salten, og knutepunkt for en svært stor del av rutetrafikken i Nordland og deler av Troms. Lufthavna har svært stor betydning for befolkning, næringsliv og reiseliv. Bodø kommune har pr. i dag ikke en formell rolle knyttet til prosjektet med renovering av rullebane. Vurdering av alternativene. Målet med forarbeidet til denne saken er å legge fram et tilstrekkelig grunnlag for å kunne ta en av de viktigste beslutningene for framtida og for utviklingen av Bodø by.

12 Det henvises til rapporten (vedlegg 1) for nærmere beskrivelse av alternativene. I beskrivelsen under gis det en kortfattet gjennomgang av relevante tema som grunnlag for sluttvurderingen av alternativene for ny sivil lufthavn i Bodø: Muligheter for havn: Rapporten «Havneanalyse i Bodø» fra Norconsult viser at det ikke er egnet for havn på sør- og vestsiden av planområdet. Det er egnet for havn på nord-vestsiden i forlengelsen av Langstranda. Det er mulig for etablering av havn her for begge alternativene. Dette gjelder tyngre industrihavn. Valg av lufthavn sør gir de beste mulighetene for etablering av havn. Det er mulig å etablere mindre småbåthavner på sørsida, de beste muligheter gis ved valg av lufthavn nord. Egnethet for boliger. Denne rapporten ble bestilt for å få en vurdering av om sørsiden av planområdet er egnet til boliger, særlig med tanke på klima. Rapporten viser at det er egnet for boliger i sør og særlig i den østlige delen. Her kan det bygges boliger i sørvendte skråninger mot sør og vest og boligområdene vil få god utsikt. Lengst vest er det vist til at området er for eksponert til boligområder. Lufthavn sør gir sannsynligvis muligheter for tettere utbygging med flere boliger og et større netto utbyggingsareal, mens lufthavn nord gir muligheter for et attraktivt område for boliger i sør. Strandsone/grønnstruktur. Lufthavn nord åpner for at hele sørsiden av planområdet blir tilgjengelig for allmennheten med mulighet for kyststi og grøntområder langs sjøsiden der det er attraktive strender og noen skjermede viker. Begge alternativene gir god muligheter for etablering av en god grønnstruktur i en ny bydel. Resultatet fra idedugnaden 27.sept. viser at det er store muligheter for å legge til rette for en sammenhengende grønnstruktur fra Bodøsjøen til marka. Dette kan ivaretas i begge alternativene. Næring. Begge alternativene gir muligheter for store næringsområder, men med ulike kvaliteter. Fly-operative forhold. Lufthavn sør vil gi bedre fly-operative forhold enn dagens da innflyging fra øst kan skje over sjøen. Regulariteten på Bodø lufthavn er i dag på vel 98 %. Avinor mener de kan få en god framtidsrettet lufthavn med begge alternativene. Flystøy. Det er foretatt en foreløpig støysonekartlegging der rød sone som vist på illustrasjonene, begrenses til i hovedsak bare flyplassområdet. Det betyr at områder i sentrum av Bodø kan fortettes da restriksjonene på bygging av nye boenheter i dagens røde flystøysone opphører. Dette gjelder både alternativ sør og nord. For bydelene i øst (Grønnåsen, Bodøsjøen, Alstad, Hunstad) vil alternativ sør gi noe mindre flystøy enn med alternativ nord (slik det er i dag med sivile fly). Ved ny boligbygging i sør kan lufthavn sør gi flystøy mot uteoppholdsarealer. Kostnader. Nord: Avinor har beregnet at lufthavn nord med parallellforskyvning ca. 60 meter til ca. 700 mill. kr. Eksisterende terminalbygning kan brukes og bygges ut for framtidig bruk. Erverv av arealer fra Forsvaret er ikke tatt med i beregningen. Sør: Avinor har beregnet kostnader for ny lufthavn til ca. kr. 2,7 milliarder (1,9-3,7). Dette forutsetter at all infrastruktur flyttes til ny lufthavn. Avinors kostnader inneholder ikke kostnader for riving og fjerning av alle militære installasjoner i området og erverv av areal for bygging av flyplass.

13 Følgekostnader som kommer av flytting av sivile virksomheter som Widerøe, Posten med flere kommer i tillegg (0,4-0,9 milliarder kr). Finansiering: Avinor har i innspill til Nasjonal Transportplan signalisert et investeringsbehov i Bodø på mill kr ifm. at Forsvaret forlater Bodø. Selve investeringen i ny rullebane er i rapport fra oktober 2011 beregnet til ca 0,5 mrd kr. Det er dette beløpet de mener er nødvendig for en parallellforskyvning av rullebanen og flytting av terskel mot vest. Avinor har i Nasjonal Transportplan videre sagt følgende mht at Forsvaret forlater Bodø: Avinor har konkludert med at sivil luftfart da vil oppruste eksisterende arealer og at det ikke vil være behov for å bygge en helt ny sivil lufthavn. Utbedring dagens rullebane. Forsvarsbygg utreder renovering av dagens rullebane. Samtidig er det i hovedsak framtidige sivile behov som skal imøtekommes. Verken Avinor eller Bodø kommune vurderes å være invitert godt nok inn i de vurderings- og planleggingsprosesser som nå skjer i Forsvarsbygg. Dersom en større renovering blir nødvendig, må dette holdes opp mot en mulig rask realisering av en ny rullebane i nord. Bodø bystyre bør fatte et vedtak hvor man krever deltakelse i de vurderings- og planprosesser som nå skjer i regi av Forsvarsbygg. Lengde på rullebanen. Dagens rullebane er ca. 4 km. Bare Forsvaret bruker de siste 900 meter i vest. Avinor har i sine utredninger lagt til grunn at den nye rullebanen skal dimensjoneres for fly innenfor kodebokstav D (de største flytypene). Dette innebærer en banelengde på ca. 2500m 2600 m, samt at det etableres en parallell taksebane i hele rullebanens lengde. En utbygging med lenger rullebane, gir mindre arealer til andre formål. Det er flere forhold som tilsier at lengden med rullebanen bør vurderes i forhold til framtidige behov og som ikke er godt nok utredet ennå. Vurderingene av lengden på rullebanen må foretas som en del av utviklingsprosjekt for framtidig lufthavn.

14 Vurderinger 1. Byutvikling og arealvurdering. Byen kan utvikles videre på en god måte med begge alternativene for ny lufthavn. Tilgjengelig areal for lufthavn nord er ca dekar for byutvikling. Tilgjengelig areal for lufthavn sør er ca dekar. I vest er det muligheter for utfylling av et større areal i sjøen ved lufthavn nord. Dette kommer i tillegg til de 3000 dekar. Størrelsen på arealene er bruttoarealer, dvs det reelt utnyttbare arealet er mindre. Arealet som kan disponeres til ny bydel er stort. For å illustrere størrelsen er området tilsvarende areal tilgjengelig på flyplassen sammenlignet med areal i sentrum/rønvik lagt inn på kartet for sammenligning. For alternativet nord kan det frigis mer arealer i øst enn det som vises på skissene når rullebanen og terskel flyttes lenger vest. Lufthavn nord: Lufthavn sør: Konklusjon byutvikling. Utredningene og faktagrunnlaget for denne saken viser at begge alternativene for lokalisering av flyplassen gir gode rammer for videre byutvikling. Begge alternativene kan gjennomføres ut fra den kunnskapen som foreligger nå. Alternativene gir forskjellige muligheter og kvaliteter, men begge alternativene gir muligheter for å utvikle gode bolig- og næringsarealer. Begge alternativene gir fortettingsmuligheter i deler av sentrum som ligger i rød flystøysone i dag. 2. Tid og kostnad. Lufthavn nord: Dersom man legger til grunn at nord-alternativet er mer realistisk å bære gjennom beslutningsorganene kanskje allerede i 2013, oppnår man: - En rask beslutning og dermed en rask avklaring. - Rask tilgang til nye arealer (i sør) både for næring, boligbebyggelse og annet herunder også rask oppstart på eiendomsavklaring, opprydding, planarbeid osv. - Forutsigbarhet for dagens aktører nord for flyplassen. Det er investert mange hundre millioner i infrastruktur for Avinor, Posten, 330-skvadronen og ikke minst Widerøe. Flere av disse har også konkrete investeringsplaner som de må ha sikkerhet for blir på riktig sted.

15 Lufthavn sør: Dersom man legger til grunn sør-alternativet, er det en reell risiko for at beslutningsprosessen blir lang og komplisert, dvs.: - Ingen rask avklaring på hvor ny rullebane skal være. - I mellomtiden kan det bli nødvendig å investere tungt i dagens rullebane, noe som vil fryse situasjonen slik den er i dag. - En uavklart situasjon vil stoppe planprosessen, fordi man ikke vet hvilket område man skal planlegge eller starte bygging på. - Ingen rask tilgang på nye arealer til næring, bolig m.v. - En svært risikabel situasjon knyttet til at all videre utvikling av sivil terminal (Avinor), Widerøe og andre luftfartsaktører vil måtte stoppe opp. Det bør også tas med i vurderingen at dersom man velger nord, kan en utnyttelse av arealene i sør starte så snart Forsvaret begynner å trekke seg ut av området helt eller delvis. Det vil si at man trenger ikke å vente på at ny rullebane er bygget, fordi en ny rullebane i nord ikke vil komme i konflikt med dette området. Velger man alternativ sør, må man vente til ny rullebane er bygget og flyvirksomheten er flyttet, før man kan ta i bruk dagens rullebaneområde til andre formål. Den viktigste strategiske vurderingen er knyttet til tidsperspektivet og når realiseringen av ny lufthavn kan skje. Realisering avhenger av at det bevilges midler til gjennomføring av det ene eller andre alternativet. Det vurderes som sannsynlig at midler til realisering av alternativ nord kan finne sin løsning gjennom ny NTP som skal vedtas i Stortinget våren Forsvaret flytter ut av Bodø luftstasjon i 2019, men det kan være mulighet for å ta i bruk deler av området etter hvert som Forsvaret avvikler. Det er derfor viktig å spørre: Hvor står Bodø i 2019? Har Bodø planer for byutviklingen klar i 2019? Er bygging av ny lufthavn klar til gjennomføring? Som vist ovenfor, er det mange forhold som avgjør realismen for gjennomføring av de to alternativene. Det kan være en mulighet for å få vedtatt en utbygging i nord allerede i forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal Transportplan førstkommende vår. Dersom alternativ lufthavn sør velges, mangler det 2-3 milliarder ut fra den kunnskapen som foreligger i dag. Konklusjon. Ut fra en totalvurdering av alternativene bør alternativ nord anbefales som det valget det arbeides videre med å få realisert. Det som veier tyngst i forhold til denne anbefalingen er sannsynligheten for å kunne realisere ny lufthavn innenfor en tidsramme på 10 år. Realisering av lufthavn sør har ikke noe forutsigbart tidsperspektiv og kan føre til at planlegging og utvikling av Bodø blir satt på vent i lang tid. Det er likevel mange fordeler ved søralternativet, og dette alternativet gir også et godt grunnlag for utvikling av den framtidige byen Bodø. Dersom det anses som sannsynlig at alternativet kan finansieres innenfor en 10-årsperiode, bør dette velges. Dette vil kreve mye for å oppnå målet om nok midler til gjennomføring. Det er helt klart at det er behov for sentral finansiering for realisering av alternativ sør. Bodø vil få en godt fungerende lufthavn for framtida ved å arbeide for gjennomføring av alternativ nord.

16 3. Gjennomførbarhet. Gjennomføring av alternativ sør krever prioritering og bred støtte av prosjektet i eget fylke, både administrativt og politisk. Blant mange konkurrerende samferdselsprosjekter, må det være en klar enighet om å prioritere flytting av lufthavnen i Bodø til lokalisering i sør dersom dette skal kunne realiseres. Det må vurderes som en del av beslutningsgrunnlaget om det er realistisk å oppnå støtte for alternativ sør, da det for en helt annen kostnad kan bygges en godt fungerende lufthavn i Bodø ved gjennomføring av alternativ nord. 4. Utviklingsprosjekt for planarbeid av framtidig ny sivil lufthavn og ny bydel i Bodø. Dette prosjektet startes etter at Bodø bystyre har vedtatt en prinsipiell løsning for lokalisering av framtidig sivil lufthavn i Bodø. Det har ikke vært tid til å lage en fullstendig prosjektbeskrivelse til dette møtet, men bystyret inviteres til å gi administrasjonen i oppdrag å starte arbeide med utviklingsprosjektet. Kommunens overordnede planarbeid for denne 4-årsperioden er startet med vedtak av kommunens planstrategi. Det er nå under utarbeidelse planprogram for kommuneplanen som er grunnlag for utarbeiding av kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel. Utvikling av ny bydel innenfor flyplassområde blir en del av den overordnede planleggingen. Dette prosjektet er imidlertid så stort at det bør skilles ut som et eget utviklingsprosjekt. Utviklingsprosjektet bør organiseres med egen prosjektleder på heltid og egne prosjektmedarbeidere. Prosjektet vil inneholde flere delelementer som bl.a. arealbruk, eierskap, etterbruk av militære anlegg- og bygningsmasse og næringsutvikling. I utarbeidelsen av prosjektbeskrivelsen må det beskrives hvordan prosjektet skal organiseres og styres administrativt og hvordan forankring i politisk organer skal gjennomføres. Konklusjon. Bystyret inviteres til å vedta oppstart av utarbeiding av utviklingsprosjekt for området som omfattes av dagens militære arealer og området som omfattes av dagens lufthavn. Administrasjonen legger fram prosjektbeskrivelse til formannskapet så snart bystyret har fattet et endelig vedtak om lokalisering. Prosjektet skal ses i sammenheng med kommunens overordnede planverktøy og kommunens utarbeiding av ny kommuneplan. Konklusjon og anbefaling En samlet vurdering viser at begge alternativene for lokalisering av flyplassen gir gode rammer for videre utvikling av Bodø. Begge alternativene kan gjennomføres ut fra den kunnskapen som foreligger nå. Det foreligger 2 gode alternativer for ny sivil lufthavn i Bodø. Rådmannen anbefaler ut fra en totalvurdering at alternativet lufthavn nord vedtas som framtidig ny lufthavn i Bodø. Det som veier tyngst i forhold til denne anbefalingen er sannsynligheten for å kunne realisere ny lufthavn innenfor en tidsramme på 10 år. Realisering av lufthavn sør har ikke noe forutsigbart tidsperspektiv og kan føre til at planlegging og utvikling av Bodø blir satt på vent i lang tid. Det er likevel flere tungtveiende fordeler ved søralternativet. Dersom det anses som sannsynlig at alternativet kan finansieres innenfor en 10-årsperiode, bør dette velges. Bodø vil kunne miste en stor sjanse til nye etableringer i kommende 20-årsperiode dersom all planlegging må avvente en finansiering av alternativ sør. Kan Bodø ta sjansen på å vente på dette

17 før byen går videre etter F16? Bystyret inviteres til å velge et alternativ som viser at byen er villig til raskt å gå videre etter at Forsvaret forlater flystasjonen. Forslag til innstilling 1. Bodø bystyre vedtar alternativ nord som ny framtidig lokalisering av lufthavn i Bodø. 2. Bodø bystyre vedtar oppstart av utviklingsprosjekt for planarbeid med ny sivil lufthavn og ny bydel i Bodø. Endelig prosjektplan legges fram til Formannskapet til godkjenning. 3. Bodø bystyre retter en anmodning til Forsvarsbygg om å få plass i styringen av prosjektet med oppgradering av dagens rullebane. Annelise Bolland byplansjef Rolf Kåre Jensen rådmann Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Saksbehandlere: Annelise Bolland/Kjetil Christensen/Per- Gaute Pettersen Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Framtidig lokalisering av sivil lufthavn i Bodø- rapport. 2 Boliganalyse 3 Notat havneutvidelse i Bodø 4 Presentasjon Bodø etter F16

18 PS 12/175 Framtidig lokalisering av sivil lufthavn i Bodø. Komitè for plan, næring og miljøs innstilling: 1. Bystyrevedtak av 8/ forblir uendret. Bodø bystyre vedtar alternativ sør som ny framtidig lokalisering av lufthavn i Bodø. 2. Bodø bystyre vedtar oppstart av utviklingsprosjekt for planarbeid med ny sivil lufthavn og ny bydel i Bodø. Endelig prosjektplan legges fram til Formannskapet til godkjenning. 3. Bodø bystyre retter en anmodning til Forsvarsbygg om å få plass i styringen av prosjektet med oppgradering av dagens rullebane. Bystyrets behandling i møte den : Forslag Fra Trud Berg (AP): (Rådmannens innstilling pkt. 1) Bodø bystyre vedtar alternativ nord som ny framtidig lokalisering av lufthavn i Bodø. Fra Trud Berg (AP): 4. Bodø bystyre presiserer at følgende forhold må innarbeides i utviklingsprosjektet for ny sivil lufthavn og ny bydel i Bodø, og ber om at ordføreren følger opp dette. A. Bodø bystyre understreker at staten må finne gode og fremtidsrettede løsninger for overføring av flyplassen fra Forsvaret til sivile luftfartsmyndigheter når Bodø hovedflystasjon skal nedlegges. Det må sikres at flyplassen har mulighet til videreutvikling uavhengig av hvilken statlig sektor som eier arealene. B. Det etableres kontakt med statlige myndigheter for igangsetting av en prosess der Bodø kommune utarbeider ny samlet reguleringsplan for angitt areal. C. Bodø bystyre understreker at Fylkeskommunal og kommunal forkjøpsrett til arealer som staten avhender skal overholdes. D. På bakgrunn av ny regulering av området, diskuteres det videre med rett departement muligheten for deponering av masser på området. E. Det føres en tett dialog med Forsvarsdepartementet om miljøopprydding parallelt med at Hovedflybasen flytter. Ansvar for opprydding påligger forsvarsdepartementet. F. Det legges en strategi for å bevare anlegg 96, som er et viktig og unikt anlegg fra den kalde krigen. Anlegget kan bidra til en viktig videreutvikling av det nasjonale flymuseet, og Bodø kommune bør arbeide for at anlegget blir vurdert som et bevaringsverdig forsvarsverk. G. Det skal sikres bred medvirkning fra impliserte bedrifter og etater, samt at det skal legges til rette for en tett dialog med byens befolkning. Fra Brigt Kristensen (R): 14

19 Saka bearbeides videre av administrasjonen, bl.a. gis det ei nøyere vurdering av muligheten for byutvikling og netto areal for boliger og næringsareal, samt industrihavn og flystøyproblem i de to alternativene. Fra Trud Berg (AP) Protokolltilførsel: Bodø Arbeiderparti er enig i at arbeidet med å sikre byens fremtidige flystripe, er en for viktig sak for Bodøs utvikling til at byens politikere utad kan arbeide med hvert sitt alternativ. Bystyregruppa til Bodø Arbeiderparti vil derfor understreke at vi, så lenge alternativ sør har flertall i bystyret i Bodø, stiller oss bak arbeidet for å realisere dette alternativet. Votering Forslag fra Brigt Kristensen (R) fikk 18 stemmer (13AP, 3R, 2SV) og falt. Rådmannens innstilling pkt. 1 (tatt opp igjen av AP) fikk 13 stemmer (AP) og falt. Innstillingens pkt. 1 ble vedtatt mot 13 stemmer (AP). Innstillingens pkt. 2-3 ble enstemmig vedtatt. Tillegg fra AP fikk 18 stemmer (13AP, 3R, 2SV) og falt. Protokolltilførsel vedlegges. Vedtak 1. Bystyrevedtak av 8/ forblir uendret. Bodø bystyre vedtar alternativ sør som ny framtidig lokalisering av lufthavn i Bodø. 2. Bodø bystyre vedtar oppstart av utviklingsprosjekt for planarbeid med ny sivil lufthavn og ny bydel i Bodø. Endelig prosjektplan legges fram til Formannskapet til godkjenning. 3. Bodø bystyre retter en anmodning til Forsvarsbygg om å få plass i styringen av prosjektet med oppgradering av dagens rullebane. Protokolltilførsel: Bodø Arbeiderparti er enig i at arbeidet med å sikre byens fremtidige flystripe, er en for viktig sak for Bodøs utvikling til at byens politikere utad kan arbeide med hvert sitt alternativ. Bystyregruppa til Bodø Arbeiderparti vil derfor understreke at vi, så lenge alternativ sør har flertall i bystyret i Bodø, stiller oss bak arbeidet for å realisere dette alternativet.

20 FORPROSJEKT EBA serienummer: 2BS30435 Dato: Prosjektnr: Sider: 1 av 32 Etablissement/sted: Prosjekt: Bruker: Bodø hovedflystasjon Bodø hovedflystasjon - reparasjon av rullebanedekke 132 Luftving

21 Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon Reparasjon av rullebanedekke Innhold SAMMENDRAG... 5 FLYPLASSENS HISTORIE... 5 EIERSKAP OG ORGANISERING AV DRIFTEN... 5 RULLEBANENS TILSTAND OG UTVIKLING... 5 OPPDRAG FRA FORSVARSDEPARTEMENTET... 6 BEHOVSBESKRIVELSE... 6 KONSEKVENSER HVIS PROSJEKT 2BS30435 IKKE GJENNOMFØRES... 7 BESKRIVELSE AV PROSJEKT 2BS PROSJEKTKOSTNAD EBA, KAPITTEL 1710, POST PROSJEKTKOSTNAD INNREDNING, KAP. 1760, POST HUSLEIE OG DRIFT... 8 EV. FØLGEKOSTNADER... 8 NØKKELTALL FOR PROSJEKTET... 9 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET... 9 LOKAL DRØFTING/FORHANDLING... 9 KUTTLISTE... 9 Redusert kvalitet på utførelse... 9 Redusert omfang GENERELL BESKRIVELSE DOKUMENTLISTE FORKORTELSER PROSJEKTORGANISASJON OG DELTAKENDE SAMARBEIDSPARTNERE SAMMENDRAG AV ROMPROGRAM FRAMDRIFT PROSJEKTETS STATUS I FORHOLD TIL HELHETLIG GJENNOMFØRINGSPLAN BYGGETS UTFORMING BRANNTEKNISK VURDERING MILJØMÅL FOR ENERGI OG AVFALL Avfall Ytre Miljø UNIVERSELL UTFORMING STATUS OFFENTLIGE MYNDIGHETER VALGT ENTREPRISEFORM SIKKERHETSPLAN BUILDINGSMART FELLESKOSTNADER RIGG DRIFT AV BYGGEPLASS ENTREPRISEADMINISTRASJON (ENTREPRENØRENS ADM. AV SIDEENTREPRISER) ANDRE FELLESKOSTNADER HJELPEARBEIDER TEKNISKE INSTALLASJONER EL DIVERSE BYGNING VVS-INSTALLASJONER ELKRAFT ELKRAFT, GENERELT BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT HØYSPENT FORSYNING LAVSPENT FORSYNING LYS SIDE 2 : 32

22 Forprosjekt: EBA serienr: Etablissement/sted: Prosjekt: 2BS30435 Bodø Hovedflystasjon Reparasjon av rullebanedekke 45 ELVARME RESERVEKRAFT ANDRE ELKRAFTINSTALLASJONER TELE- OG AUTOMATISERING TELE- OG AUTOMATISERING, GENERELT BASISINSTALLASJON FOR TELE OG AUTOMATISERING INTERGRERT KOMMUNIKASJON TELEFONI OG PERSONSØKING ALARM OG SIGNAL LYD OG BILDE AUTOMATISERING INSTRUMENTERING ANDRE INSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING ANDRE INSTALLASJONER UTOMHUSANLEGG TILSTAND PÅ EKSISTERENDE BETONGDEKKE LØSNINGSFORSLAG SAMMENLIGNING AV LØSNINGSFORSLAG Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ 4 og ALTERNATIV 1: EPOXYBELEGG FASE 1: Forberedende arbeider Teknisk beskrivelse Tidsplan for utbedring av skader på eksisterende betongoverflate FASE 2: EPOXYBELEGG Teknisk beskrivelse Tidsplan Risiko Kostnader Total kostnadsvurdering GENERELLE KOSTNADER FORPROSJEKT PROSJEKTERING PROSJEKT-/BYGGELEDELSE OG PROSJEKTADMINISTRASJON BIKOSTNADER GEBYRER SPESIELLE KOSTNADER INVENTAR OG UTSTYR TOMT RIVEKOSTNADER MIDLERTIDIGE LØSNINGER KUNSTNERISK UTSMYKKING MILJØKONSEKVENSER YTRE MILJØ SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA) KOSTNADSBEREGNINGER BEREGNET PROSJEKTKOSTNAD SIDE 3 : 32