Fremtidens arbeidsliv: Hvor, hvordan og med hvem vil vi arbeide i fremtiden? Øystein T. Berg

Fremtidens arbeidsliv: Hvor, hvordan og med hvem vil vi arbeide i fremtiden? Øystein T. Berg Oppdrift 2013 16.10.2013

Sentrale drivere bak dagens trender: Globalisering og Teknologi

Driver: Globalisering Kina tar over teten - men veksten avtar Årstall for når Kinas økonomi går forbi (BNP, USD, nominelt) Årlig vekst i BNP i Kina (prosent) analyse IMF PwC National Bureau of Statistics of China Asian development Bank

Driver: Globalisering Kinas ambisjoner blir bare skjerpet President Xi Jinping: Den kinesiske drøm Folket skal mobiliseres Mål: Gjenvinne gammel storhet Fortsatt omfattende subsidier Eks billig kapital og råvarer Global jakt på ressurser Eks kritiske råvarer, jernmalm Gammel storhet: Kinas BNP som andel av verdens 30% 11% 1800-tallet I dag 1.500.000.000.000,- kroner i subsidier statseide selskap 1985-2005 Ressursjakt: Vil investere 14 mrd kroner i jernmalmgruve i Isua, Grønland analyse Economist

Driver: Globalisering Men økonomien blir stadig mer sammenvevd Vil gjerne beskytte arbeidsplasser Eks Offshoring av arbeidsplasser, fra forventninger om vekst til forventninger om nedgang Men drivkreftene for globalisering er sterke Nær en dobling i forventet differanse i timelønn mellom Norge og Kina Kunnskapsarbeidsplassene står for tur Forventninger til offshoring i 2010 Forventninger til offshoring i 2012 Differanse i timelønn Norge vs Kina (euro) DK: Andel selskaper som offshorer FoU når de offshorer produksjon (prosent) analyse Forrester Gartner BCG

Driver: Teknologi Teknologi utvikles raskere, og den tas raskere i bruk Teknologi tas raskere i bruk Markant nedgang i tid før ny teknologi blir allmenn Tempoet øker ytterligere Eks. EU minimum 30 Mbit/s-linje innen 2020 Eks. antall nettverkstilknyttede enheter 1900-1945: Eks telefon og kjøleskap 1946-1975: Eks oppvask og mikro 1976-2005: Eks PC og video Antall år (min/maks) før teknologi tas allment i bruk Antall enheter koblet til Internett (mrd) NY Times Cisco Siegers/DHL

Driver: Teknologi Teknologien tillater stadig mer Enorme datamengder Eks. billig lagring - forventningene øker Forventningsgap Økende gap mellom hva som er mulig og hva som leveres 4.500 kr HD som rommer all verdens musikk From the dawn of civilization until 2003, humankind generated five exabytes of data. Now we produce five exabytes every two days and the pace is accelerating. Eric Scmidt, styreformann Google analyse MGI TechCrunch

Dagens trender

Yngres forventninger Nye generasjoner arbeidstakere har store forventninger til sin yrkeskarriere Generasjon Y (f. 1981-1995) er nettinnfødte, den første generasjon med digitale tjenester og nettbruk som morsmål. Med nye generasjoner arbeidstakere på vei inn i arbeidslivet, vil spillereglene endres. Gen X (f. 1965-1980) og Y vil til sammen utgjøre over halve arbeidsstokken i 2020. Annen motivasjon enn etterkrigsgenerasjonen i. Jobbe for tilfredsstillelse, ikke primært penger ii. Være lojale til ferdigheter, ikke primært arbeidsgiver iii. Sette livsstil foran jobb Andre forventninger: Stor tro på egen forhandlingsmakt, vil være mer krevende, ustadige og sofistikerte Andre egenskaper: Bygger nære relasjoner over nett «Det du øver på er det du kan bli god til» Etterspurt: Digitale kanaler blir stadig viktigere for kommunikasjon og forretningsdrift analyse GenY-undersøkelse Fafo NIESR Hva så for norsk næringsliv? Hvordan bør norsk næringsliv møte yngre arbeidstakeres forventninger? Hvordan kan norsk næringsliv bedre nyttegjøre yngre arbeidstakeres egenskaper?

Timeglassindivid

Timeglassindivid Fremtidens arbeidstakere trenger både kunnskap og evne til anvendelse Fremtidens arbeidsliv stiller nye krav til kompetanse- og evnemiks hos arbeidstakerne Økt omskiftelighet krever økt evne til fleksibilitet og tilpasningsdyktighet hos arbeidstakerne. Arbeidet blir i større grad preget av UFOoppgaver Ny form for tverrfaglighet Timeglassindivid Aalto universitetet ønsker å være innovasjonsuniversitetet. Ett grep er å utdanne timeglassindivid Eks: Fremvekst av nye kombinasjonsutdanninger, som mekatronikk, molekylærbiologi og teknologisk sykepleier. Driveren er ønsket om å løse sammensatte problemer f.eks innen klima, medisin eller ingeniørfag. Eks Spredning av innovasjoner innen petroleum til andre områder, feks visualisering i medisin analyse MGI Intervjuer Fra T-individet til Timeglassindividet T-individet Kan litt om mye og mye om litt Timeglassindividet Evne til å kommunisere på tvers av disipliner Ha dyp kunnskap innen sitt spesialistfelt Evne til å praktisere teoretisk kompetanse innen et bredt sett av næringslivs- og samfunnsfunksjoner Hva så for norsk næringsliv? Hvordan kan norsk næringsliv bidra til å utvikle gode timeglassegenskaper? Hva kan den enkelte medarbeider gjøre selv?

De smås æra

De smås æra Små virksomheter kan ikle seg de stores klær Tradisjonelle stordriftsfordeler reduseres, og små virksomheter får en sterkere posisjon Infrastruktur: Digital infrastruktur kan leies i nettskyen av en profesjonell driftsorganisasjon Vareproduksjon: 3D-printing for prototype og småskalaproduksjon produksjonspartnere for volum Kapital: Lavere kapitalkrav, alternative kilder til kapital Kunnskap: Spesialister i nettverk. Det å samarbeide er innebygget i små virksomheters natur. Markedstilgang: Åpne markedsplasser på Internett demokratiserer tilgangen Eks applikasjoner: ulike app-stores, ink app-utvikling AppIncubator, Sweb Apps, App Breeder, +++ Eks tjenester: Amazon Mechanical Turk, Elance, +++ Eks varer: ebay, Amazon, finn.no, +++ Det blir langt enklere for små / nye selskaper å utfordre store / etablerte aktører Tradisjonelt overskygger stordriftsfordelene -ulempene men det er i ferd med å endre seg Hva så for norsk næringsliv? Kan nye norske selskaper utnytte mulighetene og utfordre etablerte selskap? Trenger små virksomheter nye formelle / uformelle nettverk for å lykkes i konkurransen?

Tjenesteinnovasjon blir viktigere Utvikling av tjenestekonsepter som neste generasjons innovasjonssatsing Tjenesteinnovasjon er ikke (bare) utvikling nye tjenester, men sammensatte konsepter gjerne med teknologi som innsatsfaktor. Slik konseptutvikling blir viktigere fremover Produktivitetsutvikling «Tjenestefisering» av økonomien Tjenester utgjør så stor del av økonomien at deres produktivitetsvekst blir stadig viktigere Mange av de store, globale utfordringene er knyttet til tjenester, eks et bærekraftig velferdssamfunn Eksponentiell teknologiutvikling gir forventningsrevolusjon Eks «helsegapet» Lang tids underinvestering i innovasjon innen ledelse, kunnskapshåndtering, kommunikasjon og samarbeid i kunnskapsintensive næringer. Estimert effektiviseringspotensial på 20%. Klar positiv sammenheng mellom produktivitet og bruk av IKT, særlig innen tjenesteyting. IKT fremmer produktivitet først og fremst der teknologi er innsatsfaktor, ikke hele løsningen. Konseptinnovasjoner: 1 krone i teknologi krever 8-9 kroner i komplementære investeringer. Akkumulert endring i bruttoprodukt pr. timeverk (1970=100) Hva så for norsk næringsliv? Kan norske virksomheter tydeligere ta rollen som utvikler av sammensatte konsepter? Kan vi tette «helsegapet» gjennom tjenesteinnovasjon? analyse CSI Innovasjon 2.0 Intervju MGI

Innovasjon som sparer kompetanse

Innovasjon som sparer kompetanse Økt arbeidsdeltakelse kan oppnås gjennom innovasjoner som «sparer kompetanse» Den industrielle revolusjon handlet om innovasjoner som sparte knapphetsressursen manuelt arbeid. Knapphetsressursen i årene som kommer er kompetanse. Det vi trenger nå er en bølge av innovasjoner som sparer kompetanse. 16-18 mill Underskudd på høyt utdannende frem mot 2020 i Vesten Vi vil få et stort overskudd av arbeidskraft med lav kompetanse I Norge har vi stort skolefrafall, og immigrasjon av ufaglærte arbeidstakere. Polarisert arbeidsliv med økt sosial uro, og utenforskap hos de med lav utdannelse Viktigere å skape arbeidsplasser med lavt kompetanseinnhold. Eks handelens kassasystemer: Langt mer avansert (større produktspekter, nye tjenester, statistikk, individuell prising knyttet til kundeprogrammer) men levert vha lav kompetanse analyse MGI SSB 32-35 mill Overskudd på lavt utdannende frem mot 2020 i Vesten Hva så for norsk næringsliv? Kan norske virksomheter redusere sitt eget kompetansebehov gjennom innovasjon? Kan innovasjon som sparer kompetanse være norsk næringslivs bidrag til økt arbeidsdeltakelse?

Just-in-time-kunnskap

Just-in-time-kunnskap Fra kunnskap just-in-case, til kunnskap just-in-time Kunnskapsevnen går opp holdbarheten går ned Det viktigste er ikke hva du kan, men hva du kan finne ut av Eks. åpne kunnskapsplattformer: Fremvekst av åpne kunnskapsplattformer Toppinstitusjoner + «dugnadsånd» Nye plattformer for nettbasert gruppeundervisning - MOOC Renessanse for fjernundervisning OECD: fjernundervisning øker motivasjonen og de akademiske resultatene Nye muligheter For den enkelte: Studie som buffé, egendrevet kunnskapsutvikling For arbeidsgivere: Internopplæring basert på toppkurs For samfunnet: Livslang læring, kompetanseparadokset Nye krav til ferdigheter, eks. informasjonskyndighet Research, kritisk analyse Toppinstitusjoner på itunes U Eks. nettbasert gruppeundervisning: Massive Open Online Courses (MOOC) 4 mill. brukere på 16 mnd 4000+ mikroforelesninger Hva så for norsk næringsliv? Kan norsk næringsliv anvende just-in-timekunnskap for å fornye sin kompetanse? Kan det legges til rette for at medarbeiderne blir mer selvdrevne i sin kompetanseutvikling?

Samarbeidsinnovasjon

Samarbeidsinnovasjon Åpne innovasjonsmodeller er i fremvekst, det utfordrer etablerte selskaper Åpne innovasjonsmodeller - basert på å samle interessenter på tvers av selskaper for å identifisere og realisere nye ideer - er i fremvekst. Utgangspunkt: Alltid flere talentfulle mennesker utenfor egen organisasjon enn innenfor. Samarbeid er kulturell innstilling: Til dels liten evne og vilje i tradisjonelle virksomheter, fordi det å dele informasjon og samarbeide utenfor organisasjon oppleves uvant. Alle ser behovet Behov 97% men få har evnen Evne 47% Selskap erkjenner behovet for samarbeid, men innser at det er en ferdighet de i liten grad besitter Eks: Innocentive.com Eks: Myelin Repair Foundation Programvare for «extended network enterprises», IBM Professional Marketplace, MS Distributed Engineering Alltid flere talenter utenfor egen organisasjon Hhv behov for og evne til samarbeid på tvers av organisasjonsgrenser Hva så for norsk næringsliv? Kan norsk næringsliv bli sterkere på samarbeidsinnovasjon? Hvordan utforme organisasjon og arbeidsplass for å stimulere til samarbeidsinnovasjon? Analyse Center for creative leadership Innocentive.com MRF

Større fleksibilitet Vi får mer jobb i fritiden og mer privatliv i jobben Det er et større behov for fleksibilitet i arbeidslivet. Normalarbeidsdagen blir mindre relevant. Behovet for økt fleksibilitet drives fra både arbeidstakers og arbeidsgivers side og går i begge retninger Allerede nå jobber 1 av 3 utenom normalarbeidstiden i Norge. I 2015 vil 1,3 milliarder mennesker jobbe virtuelt. Tjenester må ytes når det er behov eller marked for dem. Økte forventninger til offentlige og private tjenester driver utviklingen. Arbeidet blir tidsdrevet, ikke tidsbegrenset. Prosjektorganisering, just-in-time-produksjon og døgnkontinuerlig drift i multinasjonale selskaper medfører at arbeidet ikke blir begrenset arbeidstider, men drevet av tidsfrister. Livssyklusarbeid vokser frem ettersom flere vil ha varierende karrierefokus og stillingsgrad ila livsfasene. Fleksibiliteten kan også tenkes innført over karriereløpet, med en karrieretidskonto. analyse SSB Wake Forest University TUC Fremtidens arbeidsliv Normalarbeidstid stadig mindre normalt: 33% 1/3 jobber utenom normalarbeidstiden (15-74 år) Unge voksne forventer fleksibilitet: 60% Unge voksne: Rett til å jobbe virtuelt til 50% fleksible tider 1.3 mrd mennesker jobber virtuelt i 2015 og fleksibiliteten er viktig for dem: Unge voksne: Aksepterer lavere lønn mot mer fleksibilitet i arbeidssted og teknologi Hva så for norsk næringsliv? Kan norsk næringsliv finne modeller som bedre balanserer arbeidsgivers og arbeidstakers behov for fleksibilitet? Hvordan utforme organisasjon og arbeidsplass når normalarbeidsdagen blir mindre relevant?

Flere tilknyttede talenter

Flere tilknyttede talenter Grensene mellom virksomhetene og omverdenen blir mer flytende Det blir et økende omfang av virksomheter som har en kjerne av fast ansatte i kombinasjon med tilknyttede partnere, som ikke er en fast del av virksomheten. Vekst i timer fra bemanningsforetak, og EUs vikarbyrådirektiv Teknologi fremmer nye samarbeidsformer, eks nettskysamarbeid, distribuert kontaktsenterteknologi, juridisk freelance Arbeidsgiver søker fleksibilitet og spesialistkompetanse Arbeidstaker åpen for flere arbeidsgivere i parallell Arbeidstaker søker fleksibilitet og tilfredshet Eks selvstendig næringsdrivende Nye talent- og oppdragsmeglere Eks. Elance analyse Intervju NHO Fremtidens arbeidsliv Gen Y 2012 MGI Arbeidsgiver søker fleksibilitet: Hva er en utfordring ved rekruttering? Imøtekomme lønnskrav: Arbeidstakere åpne for flere arbeidsgivere: Andel som kan tenke seg flere arbeidsgivere i parallell: 33.6% 28.9% 25.8% Gen Y (f. 81-95) 44% vs. 70% Gen X (f. 66-80) Finne riktig spesialistkompetanse Etterkrigsgen. (f. 45-65) Hva så for norsk næringsliv? Kan norsk næringsliv styrke dekke mer av sitt kompetansebehov gjennom tilknyttede talenter? Hvordan utforme organisasjon og arbeidsplass, når tilknyttede talenter blir stadig vanligere?

Resultater fra deltakernes avstemning på trendenes viktighet for norsk næringsliv frem mot 2020: 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6 1 5,17 4,73 4,86 4,78 4,52 4,88 3 2 4,96 5,02 4,43

Takk for oppmerksomheten