Kvalitetsplan 2011-2015
Innledning Nasjonale og kommunale føringer danner grunnlaget for Kampen skoles virksomhet. Grunnlagsdokumentene for opplæringen er opplæringsloven, Kunnskapsløftet og God, bedre, best! Stavanger kommunes kvalitetsplan for 2011-2015. Kampen skoles kvalitetsplan for 2011-15 bygger på den kommunale kvalitetsplanen og er et redskap for å nå skolens målsettinger, nasjonale som kommunale. Idegrunnlaget bak innholdet i kvalitetsplanen ble utarbeidet i Praha på en todagers studietur i september 2011. Arbeidet derfra framkommer i «Skolens praksis etter 2015», s. 15. Kvalitetsplanen er i løpet av høsten 2011 bearbeidet av ledelsen i samarbeid med plan- og utviklingsteamet. Kvalitetsplanen er et forpliktende dokument og et styringsredskap for lærere, ledelse og driftsstyre. Den skal årlig evalueres blant det pedagogiske personalet. Kvalitetsplanen kvalitetssikres og evalueres årlig i skolens driftsstyre. På Kampen skole står læring, mestring og trivsel sentralt. Læringsarbeidet skal ivareta både elevenes danning og utdanning. Elevene skal gå ut av Kampen skole med gode grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter. Innhold Innledning Innhold Skolens visjon Læringsplakaten Lærerrollen Elevssyn Fokusområder i kommunal kvalitetsplan, «God, bedre, best» 2011-2015 og Kampen skoles Kvalitetsplan for 2011-2015: Lesing, språk og begreper, målsetting, suksessfaktorer, resultatoppnåelse og resultatmål Tilpasset opplæring og mestring, målsetting, suksessfaktorer, resultatoppnåelse og resultatmål Regning, målsetting, suksessfaktorer, resultatoppnåelse og resultatmål Vurdering for utvikling målsetting, suksessfaktorer, resultatoppnåelse og resultatmål Kampens skoles satsingsområder, 2011-12, 2012-13 og 2013-14 Lesing, språk og begreper Tilpasset opplæring og mestring Regning Vurdering for utvikling Kampen skoles praksis etter 2015 Lesing, språk og begreper Tilpasset opplæring og mestring Regning Vurdering for utvikling s. 2 s. 2 s. 3 s. 3 s. 4 s. 5 s. 6 s. 7 s. 9 s. 10 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 18 s. 20 s. 21
Skolens visjon Gjennom å være aktive, nysgjerrige og inkluderende, vil elevene på Kampen skole få en: Vi har tro på at: En elev som er:, får en: En elev som er:, kan: En elev som er:, har lyst til at: Læringsplakaten Skolen skal: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter, individuelt og sammen med andre Stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet Stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tekning Stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldre/foresatte medansvar i skolen Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte
Lærerrollen Jeg er en tydelig klasseleder Jeg bygger et godt klasse- og læringsmiljø ved å møte elevene med respekt og arbeide med relasjoner For å kunne sette relevante mål og krav til elevenes læring og utvikling, har jeg kunnskap om elevenes læreforutsetninger og nivå Jeg organiserer læringsarbeidet slik at elevene opparbeider seg et utvalg av lese- og læringsstrategier og utvikler gode arbeidsvaner Jeg er opptatt av elevenes trivsel, løser konflikter så raskt og grundig som mulig og involverer skolens ledelse i saker som omhandler mobbing Jeg er lojal mot felles bestemmelser og følger regler og rutiner på trinnet og ellers på skolen Jeg fremmer elevenes læring og danning Jeg bruker tydelige læringsmål og kriterier for måloppnåelse Jeg praktiserer underveisvurdering som bærer preg av konstruktive framovermeldinger Jeg gir elevene rom til å være aktive og deltakende slik at det kan fremme nysgjerrighet, kreativitet og selvstendighet Jeg rådfører meg med kolleger, foresatte og/eller ledelse dersom elevene ikke oppnår den forventede utviklingen, faglig og/eller sosialt Jeg møter foresatte med positive forventninger og samarbeider med dem om elevenes læring og trivsel Min holdning er at foresatte ønsker å samarbeide med skolen om elevenes læring og danning Jeg har tydelige forventninger til foresattes oppfølging av deres barn Jeg lytter til foresattes innspill og har selv en lav terskel for å ta kontakt med dem Jeg etterstreber å ha en god kontakt med foresatte og lar eleven få vite at hjemmet og skolen samarbeider om deres læring og danning Jeg møter forberedt og opptrer respektfullt og profesjonelt i møte med foresatte Jeg viser foresatte at jeg er interessert i elevene, deres arbeid og utvikling Jeg tilegner meg og tar i bruk ny kunnskap og varierte arbeidsmetoder for å fremme egen og elevenes læring Jeg stiller meg positivt til faglig påfyll og deltar på kurs, internt og eksternt Jeg bruker aktivt lærerveiledninger, faglitteratur og nettsteder Jeg utfordrer meg selv og tar i bruk nye arbeidsmetoder Jeg deler egen kunnskap og erfaring med kolleger på trinn, avdeling og i fellesmøter
Jeg møter elevene med respekt Skolens elevsyn Jeg møter forberedt til undervisningen Jeg er bevisst eget kroppsspråk, stemmebruk, språkbruk og egen holdning Jeg ser den enkelte elev Jeg lytter til elevene og tar dem på alvor Jeg viser omsorg Jeg møter eleven og deres foresatte med positive holdninger Jeg har ambisjoner på elevenes vegne, både faglig og sosialt Jeg legger til rette for et godt klasse- og læringsmiljø hvor den enkeltes trygghet, trivsel, læring og mestring er i høysetet Elevene arbeider etter konkrete mål og kriterier for måloppnåelse Jeg har tydelige forventninger til elevene og veileder og støtter dem, faglig og sosialt Jeg har tro på at elevene vil og har lyst til å lykkes Jeg gir bekreftende ros og konstruktive framovermeldinger i tråd med deres evner og forutsetninger Jeg tror at elever som er aktive og deltakende, lærer best Jeg benytter varierte arbeidsmetoder Jeg legger til rette for at elevene er aktive og bevisste i forhold til egen læring Jeg legger til rette for læresamtaler Jeg lar elevene benytte konkreter og halvkonkreter som støtte i læringsarbeidet Jeg modellerer og lærer elevene ulike lesestrategier: Førlesing, underveislesing og etterlesing Jeg modellerer og lærer elevene ulike læringsstrategier: Tegne- og tankekart og læresamtalen (1.trinn) Boksskjema og VØL skjema (2.trinn) Ordkart, venndiagram og matematikk skjema (3.trinn) Rammenotat og tokolonne skjema (4.trinn) Styrkenotat og spoletekst (5.trinn) Flerkolonneskjema (6.trinn) Alle læringsstrategier (7.trinn) Jeg gir elevene rom til å utvikle nysgjerrighet, kreativitet og selvstendighet Jeg gir elevene oppgaver som fremmer nysgjerrighet, kreativitet og selvstendighet Stiller åpne og undrende spørsmål Legger til rette for at elevene får treningsoppgaver i å stille undrende spørsmål og framsette hypoteser Vektlegger at elevene får åpne skriftlige oppgaver og problemløsingsoppgaver Jeg gir elevene positive tilbakemeldinger når de tar positive, kreative og/eller selvstendig valg Jeg gir rom for at elevene i fellesskap forklarer hvordan de har løst en oppgave Jeg legger til rette for positive opplevelser, individuelt og i grupper Jeg er en trygg og god klasseleder og rollemodell Jeg legger til rette for varierte aktiviteter og fellesopplevelser som fremmer: Læring og mestring Relasjoner og inkludering Jeg bruker aktivt positive tilbakemeldinger for å bygge opp det enkelte barns omdømme
Fokusområder kommunal kvalitetsplan: «God, bedre best» og Kampen skoles kvalitetsplan for 2011-15 Lesing, språk og begreper Lesing, språk og begreper Lesing, språk og begreper er viktige redskap for læring og utvikling i alle fag, og for å kunne delta i skole-, samfunns- og arbeidsliv Gode kommunikative ferdigheter er viktige for elevens personlige utvikling og allmenndannelse God begrepsforståelse er en grunnleggende forutsetning for all tenking og læring. I leseopplæringen må det arbeides parallelt med bokstavinnlæring, ordforråd og leselyst. Ordforrådet og begrepsforståelsen er grunnlaget for at leseferdigheten skal utvikle seg utover den rent tekniske lesingen og at elevene skal tilegne seg faglig stoff. Det er viktig at den enkelte elev, uti fra sine evner og forutsetninger, opplever at opplæringen støtter og stimulerer til god språk- begrepsutvikling og språklig kompetanse Skolen må gi oppfølging gjennom en tilrettelagt og tilpasset opplæring ved hjelp av ulike og varierte læringsstrategier Målsetting Elevene skal utvikle et begrepsapparat som fungerer som verktøy i læring og forståelse Elevene skal utvikle funksjonelle leseferdigheter Suksessfaktorer Elever tar utgangspunkt i og bruker egne erfaringer, opplevelser og kunnskaper i sin læring og sitt arbeid Elevene lærer om og benytter ulike lese- og læringsstrategier Alle lærere er leselærere og legger vekt på lesing, språk og begrepsutvikling og synliggjør dette i alle fagplaner Lærerne følger opp den enkelte gjennom kartlegging av lese- og skriveferdigheter og setter inn tiltak ved behov i samarbeid med foresatte Lærerne konkretiserer innholdet i samarbeidet med hjemmet for å gi elevene en god språk- og begrepsutvikling og gode leseferdigheter Foreldre og lærere samarbeider om å stimulere elevenes leseglede og elevene er aktive brukere av biblioteket Skolens ledelse har ansvar for at resultater fra kartlegginger og nasjonale prøver følges opp i skolens ressursteam med PPT og internt på skolen Resultatoppnåelse Resultatmål Resultatoppnåelse vurderes gjennom: Nasjonal lesekartlegging på 2. og 3.trinn Nasjonal prøve i lesing på 5. trinn Kampen skoles rapportering på kommunens plan for kvalitetsutvikling 2011-15 Resultatmål for Kampen skole: Lesekartlegging 2. - 3. trinn: 85 % av elevene skårer over kritisk grense NP i lesing: Maks 20 % av elevene på 5. og 8. trinn havner på nivå 1 (5. trinn) og nivå 1 og 2 (8. trinn) og min 30 % av elevene på 5. og 8. trinn havner på nivå 3 (5. trinn) og nivå 4 og 5 (8. trinn) Kampen skoles egenvurdering av suksessfaktorer innen fokusområdet Lesing, språk og begrepsutvikling: Mål: 5 (skala 1-6).
Tilpasset opplæring og mestring Tilpasset opplæring og mestring Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen. Opplæringen skal tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger Tilpasset opplæring innebærer god og variert undervisning, som er slik at flest mulig får utbytte av den og opplever mestring Å tilpasse undervisningen til elevenes evner og forutsetninger, innebærer at opplæringen tar hensyn til elevenes egenart, interesser og forutsetninger. Alle skal i arbeid med fagene møte realistiske utfordringer og krav som de kan strekke seg mot på egenhånd eller sammen med andre. Lærer formidler og synliggjør målsettingen for undervisningen. Jevnlige tilbakemeldinger fra lærer til elev gir støtte i læringsarbeidet og hjelper elevene til å vurdere egne prestasjoner Faglig og sosial læring er tett sammenvevd. Elevene skal mestre begge arenaer. Mestring av sosiale ferdigheter henger sammen med å føle tilhørighet, nærhet, vennskap og å delta aktivt i fellesskapet Klar og tydelig ledelse av fellesskapet er avgjørende for et godt klassemiljø. God klasseledelse med positive forventninger og krav, der alle er inkludert, gir grobunn for sosial mestring Samarbeid med foresatte er viktig for elevenes læring og trivsel Det er nødvendig å arbeide systematisk for å gi elever som strever faglig og sosialt, hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig. Tidlig innsats skal bidra til økt mestring i grunnleggende ferdigheter. Skolens ressursteam, i samarbeid med PPT, har en viktig rolle i forhold til tilretteleggingen av undervisningen. Resultater fra kartleggingsprøver og brukerundersøkelser danner grunnlag for drøftinger om hvordan skolen arbeider med tilpasset undervisning. Tilpasset opplæring for flerspråklige elever, innebærer at skolen klarer å skape gode språklige arenaer og bygge bro mellom elevens ulike språk for å bidra til god norskspråklig forankring Målsetting Elevene i Stavangerskolen skal oppleve mestring, utvikle sine talenter og få opplæring som er tilrettelagt i forhold til deres evner og forutsetninger Suksessfaktorer Suksessfaktorer Elevene skal oppleve trivsel og trygghet i skolehverdagen Elevene kjenner til kompetansemålene i de ulike fagene. Elevene vurderer egne prestasjoner Elevene lærer hvordan de selv lærer best, opplever mestring og bruker sine sterke sider for læring så ofte som mulig Elevene får presise, faglige tilbakemeldinger om kvalitet på eget arbeid og mottar råd om videre læringsarbeid Foresatte får informasjon om elevenes faglig og sosiale utvikling i forhold til målene og hvordan hjemmet kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse Læreren planlegger undervisningen på en slik måte at den enkelte får utfordringer på sitt nivå Læreren har positive relasjoner til elevene og gir emosjonell støtte til den enkelte elev Lærerne vektlegger tydelig klasseledelse og synliggjør faglige og sosiale målsetninger for opplæringen Skolens ledelse bruker resultater fra nasjonale prøver, karakterer, kartleggingsprøver og brukerundersøkelser som redskap for å utvikle egen virksomhet og for å sikre elevene hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig
Resultatoppnåelse Resultatmål Resultatoppnåelse vurderes gjennom: Elevundersøkelsen på 6. og 7. trinn Kommunal foreldreundersøkelse Nasjonale prøver på 5.trinn Kampen skoles årlige rapportering på God bedre best- Kvalitetsplan for 2011-15 Resultatmål for Kampen skole: Elevundersøkelsen: Kommunal foreldreundersøkelse Nasjonale prøver på 5.trinn Kampen skoles egenvurdering av suksessfaktorer innen fokusområdet tilpasset opplæring og mestring: Nivå5 (skala 1-6)
Regning Regning Regning er en av de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet Elevene skal oppleve å få brukt og øvd regneferdighetene sine i alle fag på skolen Regning er en grunnstamme i matematikkfaget. Elevene må kjenne godt til og mestre regneoperasjonene, ha evne til å bruke varierte strategier, gjøre overslag og vurdere hvor rimelige svarene er Regning forutsetter videre et annet språk enn verbalspråket. Faget matematikk skal gi elevene grunnlag for utvikling i dette språket. Sammen med norsk og de andre fagene skal språket og regneferdighetene utvikles og tas i bruk til fagets fordel Foreldre må få kunnskap om at felles innsats er viktig for å bidra til at elevene utvikler gode regneferdigheter Målsetting Elevene skal utvikle gode og funksjonelle regne- og tallferdigheter Elevene skal utvikle et begrepsapparat som verktøy i læring og forståelse Suksessfaktorer Skolen fokuserer på å øke lærernes kompetanse i matematikk/regning Lærerne følger opp den enkelte elev med kartlegging av regneferdigheter og setter inn tiltak ved behov Lærerne samarbeider med hjemmet for å gi elevene gode regneferdigheter Elevene benytter konkretiseringsmateriell og ulike læringsarenaer for å utvikle regneferdigheter Elevene lærer om og benytter ulike regnestrategier Alle lærere er regnelærere og synliggjør regning som ferdighet i alle fag Resultatoppnåelse Resultatmål Resultatoppnåelse vurderes gjennom: Kartleggingsprøve i regning for 1, 2. og 3. trinn Nasjonal prøve på 5. trinn (og 8.trinn) Resultatmål for Kampen skole: Regnekartlegging 1.-3.trinn: 85 % av elevene skårer over kritisk grense NP i regning: Maks 20 % av elevene på 5. og 8. trinn havner på nivå 1 (5. trinn) og nivå 1 og 2 (8. trinn) og min 25 % av elevene på 5. og 8. trinn havner på nivå 3 (5. trinn) og nivå 4 og 5 (8. trinn)
Vurdering for utvikling Vurdering for utvikling Vurdering for utvikling omhandler tilbakemeldinger til elever og foresatte, til ansatte og ledere Alt vurderingsarbeid som skjer i skolen har som mål å øke elevenes læring og utvikling Begrepet vurdering for utvikling brukes om det vurderingsarbeid som foregår mellom lærer og elev underveis i opplæringen. Forskning viser at elever lærer best når: De forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem De får tilbakemeldinger som forteller om kvaliteten på eget arbeid og prestasjon De får råd om hvordan de kan forbedre seg De er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Foresatte og lærere sammen støtter opp om elevenes læringsmiljø Underveisvurdering gis løpende i opplæringen. Gjennom underveisvurdering får lærer og elevinformasjon om elevens faglige progresjon og kan gjennom dette foreta tilpasninger i opplæringen God vurderingspraksis krever godt samarbeid med foresatte, som må kjenne til viktigheten av deres støtte og deltakelse i barnas læring og utvikling God vurderingspraksis stiller krav til skolens lærere, til skoleledelse og skoleeier. Det stilles krav til kompetanse hos ansatte og fokus på en vurderingspraksis som fremmer læring Målsetting Elevene i Stavangerskolen skal gjennom skolens vurderingsarbeid forstå hva de skal lære og hvordan de kan lære mer. Vurdering skal fremme læring Lærelyst, inspirasjon og motivasjon Suksessfaktorer Elevene vet hva de skal lære og kjenner til kompetansemålene i de ulike fagene Elevene og deres foreldre vet hva som vektlegges i vurderingen og hva som kreves på de ulike kompetansenivå Elevene får presise, faglige tilbakemeldinger om kvalitet på eget arbeid og mottar veiledning for å bedre sine prestasjoner Elevene trener i å vurdere kvaliteten på eget arbeid og om læringsmål er nådd Elevene opplever at underveisvurdering stemmer med sluttvurdering Foresatte får nødvendig informasjon i forkant av utviklingssamtalen Foresatte og skole avklarer ansvarsområder og forventninger til hverandre Lærerne synliggjør og formidler målsettinger for læringsarbeidet Lærerne samarbeider med foresatte for å støtte opp om elevenes læringsarbeid Lærerne har nødvendig kompetanse innenfor området vurdering Skolens ledelse stimulerer og tilbyr personalet kompetanseheving i vurdering Skolens ledelse støtter de ansatte og gir jevnlige tilbakemeldinger på utført arbeid Skolens ledelse sikrer at resultater brukes systematisk som grunnlag for videreutvikling av skolens praksis både individuelt og på avdeling/trinn Resultatoppnåelse Resultat- Resultatoppnåelse vurderes gjennom: Elevundersøkelsen på 6. og 7. trinn Foreldreundersøkelsen Medarbeiderundersøkelsen Kampen skoles årlige rapportering på God bedre best Kvalitetsplan for 2011-15 Resultatmål for Kampen skole:
mål Elevundersøkelsen på 7. trinn: Foreldreundersøkelsen: Målkravet til Stavanger kommune Medarbeiderundersøkelsen: Kampen skoles årlige rapportering på God bedre best Kvalitetsplan for 2011-15: Nivå 4/5 (skala 1-6). Kampens skoles satsingsområder innenfor fokusområdene
11-12 Lesing, språk og begrepsutvikling Elevene lærer om og benytter ulike lese- og læringsstrategier Elevene lærer om og benytter vedtatte læringsstrategier Lærer modellerer og benytter læringsstrategier i alle fag Elevene lærer om og benytter ulike lesestrategier: Førlesing medlesning høytlesing etterlesing refleksjonslesing Lærer benytter veiledet lesing som metode: Lærer og elev førleser og snakker om vanskelige ord/begreper, ser på bilder/illustrasjoner, grafer, overskrifter m.m. 12-13 Lærerne legger vekt på lesing, språk og begrepsutvikling og synliggjør dette i alle fagplaner Elevene få tilpassede leselekser Leselekser er hentet fra alle fag Leselekser/elevens lesing følges opp hver dag: Individuelt og/eller ved parlesing Lærer gir respons og veiledning på elevenes leseferdigheter Alle lærere jobber systematisk med ord og begreper i undervisningssituasjoner: Lærer forklarer, elever forklarer for klassen og/eller elever forklarer for hverandre Hvert trinn bygger opp en ordbank bestående av «Ukas ord» ord/begreper hentet fra alle fag 13-14 Elevene lærer om og benytter ulike lese- og læringsstrategier Lærer legger vekt på lesing, språk og begrepsutvikling Elevene lærer å lese og skrive en fagtekst (høst) Elevene gjør bruk av lese- og læringsstrategier Lærerne blir kurset i «Arbeid med fagtekst» av skolens to leseveiledere Leseveiledere deltar på en kursrekke knyttet til PPT/oppvekst Lærere på 1.-3.trinn deltar på kurs om lesing og skriving i regi av UiS/Stavangerprogrammet 14-15 Alle lærere er leselærere: Legger vekt på lesing, språk og begrepsutvikling og synligjør dette i alle fagplaner Elevene tar utgangspunkt i og bruker egne erfaringer, opplevelser og kunnskaper i sin læring og sitt arbeid Elevene lærer om og benytter ulike lese- og læringsstrategier Oppfølging av elever: Skolens ledelse har ansvar for å følge opp resultater fra kartlegginger og NP følges opp i skolens ressursteam med PPT og internt på skolen Lærerne følger opp den enkelte gjennom kartlegging og lese- og skriveferdigheter og setter inn tiltak ved behov i samarbeid med foresatte
11-12 Tilpasset opplæring og mestring Elevene skal oppleve trivsel og trygghet i skolehverdagen Elevene opplever faglig mestring: Lærer følger plan for tilpasset opplæring. (ITL) Oppgaver på skole og hjemme er i størst mulig grad tilpasset elevenes nivå Elevene tar utgangspunkt i og bruker egne erfaringer, opplevelser og kunnskaper i sin læring og sitt arbeid Lærer legger vekt på gode relasjoner: Lærer-elev og elev-elev Lærer er en tydelig voksen som vektlegger tydelig klasseledelse Lærere er kollegiale i forhold til vedtatte regler og rutiner Lærer legger vekt på å skape et godt lærings- og trivselsnivå: Elevene møter en forutsigbar skolehverdag og skoleuke: Ukeplan, dagsplan, mål for timen Trinnet har felles og tydelige regler og rutiner Voksne er årvåkne for elevers erting, plaging og mobbing Voksne prøver å ordne opp på lavest mulig nivå Klasser har «Respekttime» minimum hver 14.dag: Elevrådsarbeid, leker, aktiviteter, kjekke ting, gode fellesopplevelser Lærere utveksler erfaringer/ideer som kan gjøre klassemiljøet bedre Elevene kjenner til kompetansemålene i de ulike fagene. Elevene vurderer egne prestasjoner Kompetansemål ligger som vedlegg på hjemmesiden Læringsmål gjøres kjent via ukeplan og oppheng i klasserom Elevene blir kjent med læringsmålene i begynnelsen av perioden Elever og /eller lærer evaluerer læringsmålene underveis og i slutten av perioden 12-13 Læreren planlegger undervisningen på en slik måte at den enkelte får utfordringer på sitt nivå Lærer har læringsmålfokus Lærer legger til rette for at elevene får varierte arbeidsmåter /ulike læringsstiler og tilbyr tilpassede oppgaver, gjerne åpne oppgaver Elever får lov til å bruke egne opplevelser og erfaringer som utg.punkt for egen læring Lærere utveksler ideer og erfaringer på trinnivå 13-14 Elevene skal oppleve trivsel og trygghet i skolehverdagen Lærerne utvikler skolens plattform Lærerrollen Voksenrollen Elevsyn Fokus på elevenes psykososiale miljø: To lærerkurs om mobbing: Tove Flack og Pål Roland, begge UiS Planleggingsdag: Informasjon om: Kap 9A: Elevenes psykososiale miljø Arbeid med: Trivselstiltak: Individuelt, gruppe, trinn og skole på bakgrunn av trivselsundersøkelse, 1.-7.trinn og sosiogram
14-15 Elevene skal oppleve trivsel og trygghet i skolehverdagen Lærerne vektlegger tydelig klasseledelse og synliggjør faglige og sosiale målsettinger for opplæringen Lærerne planlegger undervisningen på en slik måte at den enkelte får utfordringer på sitt nivå Elevene lærer hvordan de selv lærer best, opplever mestring og bruker sine sterke sider for læring så ofte som mulig Skolens ledelse bruker resultater fra NP, kartleggingsprøver og brukerundersøkelser som redskap for å utvikle egen virksomhet og for å sikre elevene hjelp så tidlig som mulig 11-12 12-13 Regning Skolen fokuserer på å øke lærernes kompetanse i matematikk/regning Lærere deltar på kurs i regi av Oppvekst og levekår Lærere utveksler kunnskap og erfaringer på trinnmøter Lærere hospiterer på egen skole Elevene benytter konkretiseringsmateriell og ulike læringsarenaer for å utvikle regneferdigheter Skolen har egen matematikksamling med konkretiseringsmateriell Hvert trinn har en egen samling med basismateriell Elevene benytter ulike læringsarenaer både i skolebygget og i nærområdet Elevene lærer om og benytter ulike regnestrategier Elevene drilles i tier-venner, dobling, halvering, like, nesten like og posisjonssystemet Elevene visualiserer problemløsingsoppgaver Elever samarbeider/samtaler om matematikk- og/eller regneoppgaver Elevene lærer om og benytter «regnekart» ved tekstoppgaver Lærerne følger opp den enkelte elev med kartlegging av regneferdigheter og setter inn tiltak ved behov Elevenes regneferdigheter kartlegges gjennom kartleggings- og kapittelprøver Lærere setter i gang tiltak etter kartlegging: 1.-4.trinn: Tilpassede oppgaver på stasjonsarbeid, evt. kurs på trinn 5.-7.trinn: Matematikkurs/regnesiesta Styrkingstimer brukes i hovedsak i basisfag 13-14 14-15 Lærerne legger til rette og synliggjør regning som ferdighet i alle fag Ledelsen er ansvarlig for at elevene har lærere som har kompetanse i matematikk Elevene lærer om og benytter ulike regnestrategier Elevene benytter konkretiseringsmateriell og ulike læringsarenaer for å utvikle regneferdigheter Alle lærere er regnelærere: Bruker regning i undervisningen og synliggjør regning som ferdighet i alle fag Oppfølging av elever: Skolens ledelse bruker resultater fra NP og kartleggingsprøver som redskap for å utvikle egen virksomhet og for å sikre elevene hjelp så tidlig som mulig Lærerne følger opp den enkelte elev med kartlegging av regneferdigheter og setter inn tiltak etter behov
Vurdering for utvikling 11-12 Elevene vet hva de skal lære og kjenner til kompetansemålene i de ulike fagene Læringsmål i basisfag finnes på ukeplanen og er oppslått i klasserommet Lærer tydeliggjør målene i starten av uka, underveis og på slutten av målperioden Elevene får informasjon om hvilke mål elevene skal arbeide med i timene Lærer har en oppsummering knyttet til måloppnåelse i slutten av timen Foresatte får nødvendig informasjon i forkant av utviklingssamtalen Skolen har utarbeidet eget skjema for høst og vårsamtalen hvor halvårets læringsmål er samlet Foresatte og elever får utlevert skjema i god tid på forhånd Elever evaluerer seg selv i samarbeid med foresatte Skjema innleveres før samtalen med lærer 12-13 Skolens ledelse stimulerer og tilbyr personalet kompetanseheving i vurdering Ledelsen stimulerer og tilbyr personalet kompetanseheving i vurdering Elevene får presise, faglige tilbakemeldinger om kvalitet på eget arbeid og mottar veiledning for å bedre sine prestasjoner Lærer tydeliggjør kriterier for måloppnåelse slik at elevene vet hva som forventes av dem Elevene får muntlig/skriftlig tilbakemelding på skole- og hjemmearbeid tilbakemelding på hjemmearbeid: Relateres til kriterier som er kjent på forhånd og være positivt ladet og preget av tips til videre arbeid Elevene trener i å vurdere kvaliteten på eget arbeid og om læringsmål er nådd Elever evaluerer eget arbeid ved at de ser over /kontrollerer eget arbeid: Fasit, læringsmål og/eller kriterier for måloppnåelse Egenvurderingsskjema i tema og /eller arbeidsbok Elev og lærer skriver om hvordan det har vært hvordan/hva har vært greit etc. signatur av foresatte tilslutt 13-14 Elevene trener i å vurdere kvaliteten på eget arbeid og om læringsmål er nådd Elevene trener i å vurdere arbeid i forbindelse med arbeid med fagtekst Kriterier Elevvurdering Kameratvurdering Lærervurdering Tre lærere og to fra ledelsen deltar på kursrekken vurdering for utvikling i regi av Høyskolen på Lillehammer og Oppvekst 14-15 Elevene vet hva de skal lære og kjenner til kompetansemålene i de ulike fagene Lærere synliggjør og formidler målsettinger for læringsarbeidet Elevene trener i å vurdere kvaliteten på eget arbeid og om læringsmål er nådd Elevene får presise, faglige tilbakemeldinger om kvalitet på eget arbeid og mottar veiledning for å bedre sine prestasjoner
Målsetting: Kampens skoles praksis etter 2015 Målsetting Suksessfaktorer Lesing, språk og begrepsutvikling Elevene skal utvikle et begrepsapparat som fungerer som verktøy i læring og forståelse. Elevene skal utvikle funksjonelle leseferdigheter. Elever tar utgangspunkt i og bruker egne erfaringer, opplevelser og kunnskaper i sin læring og sitt arbeid Lærer legger til rette for at elever kan benytte erfaringer, opplevelser og kunnskap Elevene lærer om og benytter ulike lese- og læringsstrategier Elevene lærer om og benytter vedtatte læringsstrategier Mål på 7.trinn: Elevene overlærer de ulike strategiene, slik at de etter hvert kan vurdere hvilken strategi som passer best Lærer modellerer og benytter læringsstrategier i alle fag Elevene lærer om og benytter ulike lesestrategier: Førlesing medlesning høytlesing etterlesing refleksjonslesing Lærer benytter veiledet lesing som metode: Lærer og elev førleser og snakker om vanskelige ord/begreper, ser på bilder/illustrasjoner, grafer, overskrifter m.m. 5.-7.trinn: Elevene bruker tenkehatter når de leser ulike tekster Lærerne legger vekt på lesing, språk og begrepsutvikling og synliggjør dette i alle fagplaner Lærerne følger skolens egen leseplan. Planen evalueres hvert annet år. Elevene få tilpassede leselekser. Leseleksene er hentet fra alle fag Leseleksene følges opp hver dag: Individuelt og/eller ved parlesing. Lærer gir respons og veiledning på elevenes leseferdigheter Alle lærere jobber systematisk med ord og begreper i undervisningssituasjoner: Lærer forklarer, elever forklarer for klassen og/eller elever forklarer for hverandre Hvert trinn bygger opp en ordbank bestående av «Ukas ord» ord/begreper hentet fra alle fag Lærerne følger opp den enkelte gjennom kartlegging av lese- og skriveferdigheter og setter inn tiltak ved behov i samarbeid med foresatte
Elevenes lese- og skriveferdigheter kartlegges i tråd med bestemmelser i Stavanger kommune Etter kartlegging: Foresatte informeres og inviteres til samarbeid om tiltak på skolen og hjemme Alle trinn: Lesekurs 3.-7.trinn: Ekstra lesekurs organisert av ressurslærer Styrkingstimer brukes i basisfag Suksessfaktorer Lærerne konkretiserer innholdet i samarbeidet med hjemmet for å gi elevene en god språk- og begrepsutvikling og gode leseferdigheter Informasjon via ukeplan og hjemmeside: Trinnet har tydelige leselæringsmål Informasjon om hvordan og hvorfor leseleksen skal øves på: Samlesing, høytlesing og antall ganger leksen skal leses Signatur fra foresatte på utført leksearbeid Tema på trinnets foreldremøter: Lesing, språk og begrepsutvikling, samt viktigheten av foresattes oppfølging av barnas leseutvikling Individuell leseveiledning til foresatte via telefonkontakt, samarbeidsmøte og utviklingssamtale Foreldre og lærere samarbeider om å stimulere elevenes leseglede og elevene er aktive brukere av biblioteket Elevene får tilpassede lesetekster Lærer benytter førlesing som metode, foresatte følger opp barnas leseutvikling og lærer gir eleven respons og veiledning på elevens leseutvikling Skolen gir via ukeplan og hjemmeside informasjon om bøker, nettsteder, lydbøker, tegneserier, vitse/gåte-bøker og bok & bånd Skolen deltar i Årets Leselystaksjon, Årets bok og arrangerer Verdens bokdag Hvert trinn har egen biblioteks time minimum hver 14.dag. Skolens ledelse har ansvar for at resultater fra kartlegginger og nasjonale prøver følges opp i skolens ressursteam med PPT og internt på skolen Skolen har egen plan for oppfølging av resultater fra kartleggingsprøver og brukerundersøkelse
Målsetting Tilpasset opplæring og mestring Elevene i Stavangerskolen skal oppleve mestring, utvikle sine talenter og få opplæring som er tilrettelagt i forhold til deres evner og forutsetninger Elevene skal oppleve trivsel og trygghet i skolehverdagen Elevene opplever faglig mestring: Lærer følger plan for tilpasset opplæring Oppgaver på skole og hjemme er i størst mulig grad tilpasset elevenes nivå Elevene tar utgangspunkt i og bruker egne erfaringer, opplevelser og kunnskaper i sin læring og sitt arbeid Kampen skole er en Respekt skole: Lærer legger vekt på gode relasjoner: Lærer-elev og elev-elev Lærer er en tydelig voksen som vektlegger tydelig klasseledelse Lærer legger vekt på å skape et godt lærings- og trivselsnivå: Alle klasser har «Respekttime» minimum hver 14.dag som bl.a. inneholder leker, aktiviteter, kjekke ting, gode fellesopplevelser) Lærere utveksler erfaringer/ideer som kan gjøre klassemiljøet bedre Voksne er årvåkne for elevers erting, plaging og mobbing Voksne prøver å ordne opp på lavest mulig nivå Elevene møter en forutsigbar skolehverdag og skoleuke: Mål, innhold, aktiviteter og vurdering Regler og rutiner Lærere er kollegiale i forhold til vedtatte regler og rutiner Elevene kjenner til kompetansemålene i de ulike fagene. Elevene vurderer egne prestasjoner Kompetansemål ligger som vedlegg på hjemmesiden Læringsmål gjøres kjent via ukeplan og oppheng i klasserom Elevene blir kjent med læringsmålene i begynnelsen av perioden Elever og /eller lærer evaluerer læringsmålene i slutten av perioden Elevene lærer hvordan de selv lærer best, opplever mestring og bruker sine sterke sider for læring så ofte som mulig Skolen har egen læringsstrategiplan
Lærer presenterer, modellerer og benytter nye læringsstrategier hvert år Elevene blir kjent med og benytter ulike lesestrategier Lærere legger vekt på at elevene skal få tilpasset opplæring Elevene tar utgangspunkt i og bruker egne erfaringer, opplevelser og kunnskaper i sin læring og sitt arbeid Elevene arbeidet etter læringsmål: Elevene øves opp til å evaluere eget arbeid og sette seg nye mål Suksessfaktorer Foresatte får informasjon om elevenes faglig og sosiale utvikling i forhold til målene og hvordan hjemmet kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse Foresatte får informasjon via: Tilbakemeldinger på lekser og prøver To årlige utviklingssamtaler Enkeltelever: Foresatte får informasjon vi telefonkontakt, samarbeidsmøter og/ ansvarsmøter Læreren planlegger undervisningen på en slik måte at den enkelte får utfordringer på sitt nivå Lærer har læringsmålfokus ikke lærebokfokus Lærer legger til rette for at elevene får varierte arbeidsmåter /ulike læringsstiler og tilbyr tilpassede oppgaver, gjerne åpne oppgaver Elever får lov til å bruke egne opplevelser og erfaringer som utgangspunkt for egen læring Lærere utveksler ideer og erfaringer på trenivå Læreren har positive relasjoner til elevene og gir emosjonell støtte til den enkelte elev Lærer hilser på elevene hver morgen Lærer viser eleven respekt, er rettferdig, viser at han/hun liker eleven Lærer har klare grenser og rammer, men har også plass til humor! Eleven skal føle mestring faglig og sosialt gjennom skolehverdagen Lærer har tydeligere forventninger til elevene Lærer lytter til elevenes spørsmål og eventuelle bekymringer og prøver å svare/ veilede/ hjelpe elevene på best mulig måte Lærerne vektlegger tydelig klasseledelse og synliggjør faglige og sosiale målsetninger for opplæringen Skolen har skoleregler, trinnregler og Respektstandard Lærere er lojale over vedtatte regler og rutiner Ved brudd på regler, benytter lærer konsekvenstrappen Lærer er en tydelig voksen som benyttet «redskap» fra God skolestart og Respekt Hvert trinn har faglige læringsmål i basisfag Skolen har felles månedlige Respektmål Elever og lærer evaluerer elevens sosiale ferdigheter to ganger pr. år Elever og lærer evaluerer elevens faglige kunnskaper to ganger pr. år Skolens ledelse bruker resultater fra nasjonale prøver, karakterer, kartleggingsprøver og brukerundersøkelser som redskap for å utvikle egen virksomhet og for å sikre elevene hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig Skolen har egen plan for oppfølging av kartleggingsprøver og brukerundersøkelser
Målsetting Suksessfaktorer Regning Elevene skal utvikle gode og funksjonelle regne- og tallferdigheter Elevene skal utvikle et begrepsapparat som verktøy i læring og forståelse Skolen fokuserer på å øke lærernes kompetanse i matematikk/regning Deltakelse på kurs Utveksling av kunnskap og erfaringer på trinnmøter Hospitering på egen skole Lærerne følger opp den enkelte elev med kartlegging av regneferdigheter og setter inn tiltak ved behov Elevenes regneferdigheter kartlegges gjennom kartleggings- og kapittelprøver Etter kartlegging: 1.-4.trinn: Tilpassede oppgaver på stasjonsarbeid, evt. kurs på trinn 5.-7.trinn: Matematikkurs/regnesiesta Styrkingstimer brukes i hovedsak i basisfag Lærerne samarbeider med hjemmet for å gi elevene gode regneferdigheter Generell informasjon via foreldremøter, ukeplan og hjemmeside Individuell veiledning via tilbakemeldinger på leksearbeid, telefonmøte, samarbeidsmøte og utviklingssamtale Elevene benytter konkretiseringsmateriell og ulike læringsarenaer for å utvikle regneferdigheter Skolen har egen matematikksamling med konkretiseringsmateriell Hvert trinn har en egen samling med basismateriell Elevene benytter ulike læringsarenaer både i skolebygget og i nærområdet Elevene lærer om og benytter ulike regnestrategier Elevene drilles i tier-venner, dobling, halvering og posisjonssystemet Elevene visualiserer problemløsingsoppgaver Elever samarbeider/samtaler om matematikk- og/eller regneoppgaver Elevene lærer om og benytter «regnekart» ved tekstoppgaver Lærerne synliggjør regning som ferdighet i alle fag Elevene får regneoppgaver i alle fag
Målsetting Suksessfaktorer Vurdering for utvikling Elevene i Stavangerskolen skal gjennom skolens vurderingsarbeid forstå hva de skal lære og hvordan de kan lære med. Vurdering skal fremme læring Lærelyst, inspirasjon og motivasjon. Elevene vet hva de skal lære og kjenner til kompetansemålene i de ulike fagene Kompetansemål ligger på skolens hjemmeside Læringsmål i basisfag finnes på ukeplanen og er oppslått i klasserommet Lærer tydeliggjør målene i starten av uka, underveis og på slutten av målperioden Elvene får informasjon om hvilke mål elevene skal arbeide med i timene. Lærer tydeliggjør kriterier for måloppnåelse slik at elevene vet hva som forventes av dem Lærer har en oppsummering knyttet til måloppnåelse i slutten av timen Elevene og deres foreldre vet hva som vektlegges i vurderingen og hva som kreves på de ulike kompetansenivå Kompetansemål ligger på skolens hjemmeside Læringsmål i basisfag finnes på ukeplan og hjemmeside Høstens og vårerens læringsmål samles og tydeliggjøres gjennom trinnets utviklingssamtaleskjema Elever får tilbakemeldinger på leksearbeid og prøver Ved behov har skole og hjem en tett dialog Oppgaver på skolen og hjemme er knyttet til læringsmål: Lærer tydeliggjør kriterier for måloppnåelse Elevene får presise, faglige tilbakemeldinger om kvalitet på eget arbeid og mottar veiledning for å bedre sine prestasjoner Elevene får muntlig tilbakemeldinger mens elevene arbeider på skolen og skriftlig tilbakemelding på hjemmearbeid: Relateres til kriterier som er kjent på forhånd og være positivt ladet og preget av tips til videre arbeid Elevene trener i å vurdere kvaliteten på eget arbeid og om læringsmål er nådd Elever evaluerer eget arbeid ved at de ser over /kontrollerer eget arbeid: Fasit, læringsmål og/eller kriterier for måloppnåelse Egenvurderingsskjema i tema og /eller arbeidsbok
Elev og lærer skriver om hvordan det har vært hvordan/hva har vært greit etc. signatur av foresatte tilslutt Foresatte får nødvendig informasjon i forkant av utviklingssamtalen Skolen har utarbeidet eget skjema for høst og vårsamtalen hvor halvårets læringsmål er samlet Foresatte og elever får utlevert skjema i god tid på forhånd Elever evaluerer seg selv i samarbeid med foresatte Skjema leveres inn før samtalen med lærer Suksessfaktorer Foresatte og skole avklarer ansvarsområder og forventninger til hverandre Ansvarsområder og forventninger er tydeliggjort via ukeplanen, hjemmesiden, på foreldremøter, i utviklingssamtaler, gjennom samtaler med foresatte og i FAU Elevene får vite kriterier for måloppnåelse knyttet til oppgaver og/eller arbeidsmetode Lærer gir realistiske tilbakemeldinger bygget på kriteriene Elevene vurderer seg selv ut i fra gitte vurderingskriterier Oppsummerings økt i slutten av timen Lærerne synliggjør og formidler målsettinger for læringsarbeidet Læringsmål i basisfag på ukeplanen og oppslått på veggen i klasserommet: Elevene bevisstgjøres målene i starten av uka, underveis og på slutten av målperioden Lærerne samarbeider med foresatte for å støtte opp om elevenes læringsarbeid Skolen har en positiv holdning til foresattes rolle, men også klare forventninger Foresatte får generell informasjon om læringsarbeid på lekseark, ukeplan, hjemmesiden og via foreldremøter Skolen gir individuell informasjon via telefonsamtaler, utviklingssamtaler, samarbeidsmøter og ansvarsmøter Tidlig innsats på alle nivåer. Skolen tar tidlig kontakt med foresatte og prøver å løse eventuelle utfordringer på lavest mulig nivå Lærerne gir skriftlig tilbakemelding på skole- og leksearbeid og prøver Lærerne har nødvendig kompetanse innenfor området vurdering Lærerne får nødvending kompetanse innenfor området vurdering Skolens ledelse stimulerer og tilbyr personalet kompetanseheving i vurdering Ledelsen stimulerer og tilbyr personalet kompetanseheving i vurdering Skolens ledelse støtter de ansatte og gir jevnlige tilbakemeldinger på utført arbeid Individuell tilbakemelding: I det daglige, på avdelingsmøter og etter skolevandring Trinnsamtaler: To ganger pr. år Medarbeidersamtale: En gang pr. år Skolens ledelse sikrer at resultater brukes systematisk som grunnlag for videreutvikling av skolens praksis både individuelt og på avdeling/trinn Skolen har egen plan for oppfølging av resultater fra kartleggingsprøver og brukerundersøkelser