Barns møte med tre Evaluering, rapportering og oppfølging Trenger noen barn å motiveres til aktivitet når trær er tilgjengelig? Trær kan gi store sanselige opplevelser til alle årstider, gjennom estetiske inntrykk, mye å undre seg over, grunn til å utforske. Det er mye å gjøre med trær, med blad, med bark, i skyggen av trær. Trær har funksjon i klatrelek, gjemsel, en venn i leik. Hva betyr det for barn og hva betyr det for vår natur at barn utvikler en relasjon til trær. Trær er samlingspunkt kulturelt, sosialt og som læringsarena, derfor treprosjekt. Trær et samlingspunkt, trær er til å undersøke, til å bruke krefter, måle krefter, til å gledes i. Hvordan involveres ansatte i treprosjektet? Med utgangspunkt i barns interesse for trær, ble dette valgt som årets prosjekt av personalgruppen på idedugnad. Treprosjektet ble så tatt opp igjen på første planleggingsdag etter sommeren, der alle ansatte bidro med ideer til hva vi kunne knytte til tre tilpasset de forskjellige alderstrinn. Prosjektet har vært et fast innslag på avdelingsmøter, personalmøter og senere planleggingsdager. Personalet har evaluert underveis, evt. noe vi kunne ha gjort annerledes, nye ideer, hvordan fungerer det for barna. Vi har vært på turer utenfor barnehagen for å besøke trær, og det har vært faste turer til Estenstadmarka.
Positive miljøeffekter. Hvorfor tror dere det fins trær? Med utgangspunkt i barns interesse for trær, og bruk av tre som materiale, har vi stilt barn spørsmål om dette temaet. Svarene vi fikk, viser at barna bryr seg mye om dem som er avhengige av trærne. Som for eksempel fuglene som bygger reir og bor i trærne, at det hadde blitt kjedelig å gå tur i skogen hvis det ikke fantes trær. Trær kan gi mat til både mennesker og dyr, og trær gir oss ren luft. Et tre kan lukte godt, de er så fine, og vi kan lage parfyme av blomstene. Og, ikke minst, trær er supre å klatre i! Vi så at barna fikk et ekstra forhold til eget tre, de plukket søppel rundt treet da snøen forsvant, og sa at det var ikke bra å kaste søppel på treet vårt. Disse verdiene tror vi barna tar med seg også når de slutter i barnehagen. Vi ser at det handler om barnas relasjon til trær og omgivelsene gjennom den kontakten de får i møte med dem. Det gir håp for fremtiden når det gjelder å ta vare på trærne våre, og miljøet rundt som kan påvirke dem. Hvordan involveres barna i treprosjektet. Barna var opptatt av temaet allerede før prosjektet startet. Gjennom året har vi sett at barna har brukt trær til klatring, til gjemmested og som materiale til lek ved å bruke pinner, blad, blomster og bær. I tillegg har vi tatt med trematerialer inn i barnehagen for lek og utforskning. En periode hadde vi et eget «skogrom» der vi i tillegg til trematerialer hadde bøker, bilder av dyr og trær på veggene, dyrefigurer, hånddukker, utkledningsklær og opptak av lyder som vi forbinder med skogen. Interessen for tjuker som nevnes senere er en interesse barna selv har tatt initiativ til og som har ført til videre utforsking. Det har vært en vekselvirkning mellom barns og pedagogers initiativ som har drevet prosjektet. Daglig leder har hatt intervju med de største barna der de ble spurt om hvorfor de tror det fins trær? Trær for uglan, for de bor inni stammen å hakkespetten ska hakk for å få sæ reir i stammen» og «føglan gjemme reira sin så in gen tar eggan demmers».
Å ta med skogen inne, gir det flere muligheter til å bli kjent med rognebæra. Fingrene er gode graveredskap, kjenne på mudderet, kjennes ikke som sand, ikke som jord..merkelig!
Plommetrær har mye godt å by på! Så fine farger, så forskjellige farger, hvem smaker best? Hva skal vi lage etterpå? Noen plommer henger så høyt at det er umulig å rekke opp! Hvordan involveres foreldre Før prosjektperioden startet fikk alle barn brev i posten, med årets sommeroppdrag. Dette sommeroppdraget var stilet til barna, men var vel så mye til foreldrene, der vi presenterte neste års prosjekt og ga familiene en oppgave i forbindelse med dette. I tillegg fikk foreldrene et lite skriv der vi utdypet våre verdier og våre grunner til valg av prosjekt. Da barna kom tilbake etter sommerferie hadde flere med seg bilder av trærne de hadde lekt med, og disse bildene ble så hengt opp godt synlig for både barn og foreldre. Foreldrene får jevnlig tilsendt planer, samt bilder og annen dokumentasjon om hva vi gjør i forbindelse med prosjektet. Vi henger også dokumentasjon godt synlig i inngangspartiet til hver avdeling. Vi oppfordrer barn og foreldre til å snakke sammen om bildene. Relasjon til Rammeplan Kunst, kreativitet og kultur
Barn har brukt trær som materiale i leken og i estetisk skapende aktiviteter. Blader i forskjellige farger og former, bær og pinner- korte og lange, tykke og tynne, krokete og rette pinner er blitt brukt til å lage flotte kunstverk eller som «mat» i restaurantleik. Vi har benyttet redskaper som hammer og sag på trematerialene og lært noe om hvordan trærne er bygd opp, og vi fikk nye materialer å utforske, f. eks sagflis og konglefrø. Går det an å «male» bare ved hjelp hammer og blader? Jovisst, når vi banker på bladene får vi farge på papiret. Det ble faktisk en hel kunstutstilling av denne aktiviteten. Men går det an å lage et tre da? Jo, fireårsgruppa lagde bilder av trær- høyere enn barna selv. I intervju sier et barn, «vi vil ha trær fordi det er fint», andre sier «vi kan ikke få epla og plomma hvis vi ikke har trær», en tredje «det har ikke vært skog uten trær, ikke fint heller». Barnas utsagn viser at de er bevisst på omgivelsene og at trær forbindes med noe fint. Likeså uttrykker barna at det ville vært begrenset med opplevelser på tur uten trær, som et barn uttrykker det: Da har vi ikke kunna ta ned blad, ikke klatra i trær, ikke lange pinna å lek med som kan vær en fløyte, eller pistol eller sverd, eller lag nån ting. Vi tolker utsagnet som et uttrykk for en sterk relasjon til trær og opplevelser i skogen. O, så vakkert, så fine farger, estetisk sans får stimuli!
Barken tegnes med blyant, vanskelig Kropp, helse, bevegelse Barna har opplevd og sanset trær gjennom høsting av bær og plommer, brukt hele kroppen med klatring i trær, men også utforsket detaljer og det nære. Barna har plukket bark, studert livet under barken, samlet pinner, spikket og gravd ut jord fra små trevelt. På barnehagens uteområde har barna tatt i bruk trepaller, stokker, staur og planker som de har brukt aktivt i leiken. For barna har det betydd mye å få muligheten til å klatre i trær, hvor de kan utfordrer seg selv og kjenne på sine egne grenser, balanse og smidighet. Pedagogene har lag til rette for opplevelser gjennom oppdrag hvor noe av innholdet har vært det artigste æ veit e det æ næstn ikke tør.
Klatre, undersøke, sammenligne, dele teorier. Trær gir næring til å inkludere hele fagområdene i Rammeplanen. Natur, miljø, teknikk Vi har forsket på hva en tjuke er, nettopp fordi barna har vært opptatt av tjuker og studert den gjennom usb-mikroskop. Vi har forsket ute og innendørs med verktøy som tang, sag, hammer, tappjern og saks på ulike ting som kommer fra trær; hasselnøtt, blader, bark, kongler etc. To avdelinger har fulgt et tre gjennom et år, og dokumentert forandringer gjennom årstidene. Vi har også tatt inn et lite grantre og sett hva skjer når det ikke får vann. Vi ser at barn reflekterer over at andre enn dem selv er avhengige av trær: «Bra at det finnes trær for uglan, for de bor inni stammen å hakkespetten ska hakk for å få sæ reir i stammen» og «føglan gjemme reira sin så ingen tar eggan demmers».
Undersøkelser av bark med usb-mikroskop Språk, kommunikasjon, tekst Vi har lånt bøker på biblioteket om trær og skog og bøker om småkryp som lever i og rundt trær. Vi har brukt samfortelling/tur-i-skogen-eventyr med barna som hovedpersoner, der barna sammen med voksne og andre barn har brukt fantasien og fortalt sin historie. Vi har lest/hørt Hakkebakkeskogen, og spilt det som teater. Det viktigste er likevel tilstedeværende pedagoger som fanger opp barnas interesse, stiller spørsmål, holder samtalen gående, er nysgjerrige og leter etter svar sammen med barna.
Hammer er et godt verktøy til å finne ut hva som er inni bladet. Hva skjer når det bankes på et gult blad? Etikk/filosofi Vi har hatt mange samtaler/refleksjon rundt forskjellige temaer. F.eks. har barna sett film om gammeldags tømmerkjøring, og ble opptatt av hvordan dyr gjør en jobb. Hesten kan ta seg fram der ingen traktor kan kjøre. På Voll gård har vi sett store hauger av sagflis, og snakket om hvordan sagflisen er et restmateriale. «Sagflis er ikke bra nok til å lage papir av». Hvilken nytte kan vi ha av sagflis? «Det er senga til hesten!» Vi har snakket om bladene på trærne og filosofert rundt hva det er som gjør at de kommer tilbake hver vår, hvor kommer de fra? Vi mennesker har hår som vokser, blir det litt det samme? Vi har snakket mye om sporløs ferdsel når vi er på tur i skogen, så vi kan ha ren miljøsamvittighet. Vi rydder og plukker opp søppel, så det er finere når vi drar enn da vi kom. Det er viktig for miljøet, dyra OG for vår velvære og hygge. Antall, rom, form Tre som materiale har vært tilgjengelig for barna, særlig utendørs. Mange planker, pinner og rester av tre har blitt brukt som rekvisitter i konstruksjonslek og rollelek. Også inne har vi brukt store og små treklosser til ulike byggeaktiviteter. Barna har fått erfaring med hvordan
de skal bruke klossene og hvordan de må planlegge bygget f.eks. ved at det er bredere nederst enn øverst, slik at det balanserer og ikke raser. Vi har også jobbet med lafteklosser og gamledagers byggteknikk. Vi har målt lengde på pinner, kjent på tyngde. Vi har snakket om størrelse lite og stort, høye trær og lave busker. Vi har sett på symmetri og mønster, f.eks. i blader, tverrsnitt av trestamme. Vi har talt årringer i trestamme (i treskulpturutstillingen fra Trondheim Kunstmuseum). De største barna har blitt utfordret med tanke på form i estetiske aktiviteter, f.eks. ved å lære japansk teknikk for å male trær, der hver grein hadde et visst antall kvister. Vi har ved hjelp av flyte/synkeforsøk erfart at tre flyter. Når barna venter på bussen, kan en finne på mye morsomt; vakkert med høstblad, herlige farger! Trærne beriker!