Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk

Desember 2002 Rv 4 Roa - Jaren Konsekvensutredning Temautredning: Landbruk

Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk Forsidefoto: Fra Holmen mot Dynna Skråfoto: Fotonor Øvrige foto: Fjellanger Widerøe Plan AS og Statens vegvesen Region øst Kartgrunnlag: Statens kartverk, tillatelse LKS82003 2

Forord Forord Statens vegvesen Region øst, som er tiltakshaver, arbeider med plan for ny rv 4 mellom Roa i Lunner kommune og Jaren i Gran kommune. Planarbeidet skjer i nært samarbeid med de to kommunene, som også er ansvarlig myndighet i denne saken. Målet med det pågående planarbeidet er å få fastlagt trasé for ny rv 4 mellom Roa og Jaren, inklusive nødvendige tilknytninger og tiltak på lokalt vegnett. Som grunnlag for valg av alternativ skal det utarbeides en konsekvensutredning (KU) etter plan- og bygningslovens kap. VII-a. Formell avklaring av prinsippløsning for ny veg-trasé skal skje gjennom kommunedelplan som godkjennes av Lunner og Gran kommune. Foreliggende delrapport dokumenterer registreringer og verdivurdering for temaet landbruk og vurderer konsekvensene av de ulike vegalternativene. Fagpersoner i de to berørte kommunene, fylkeskommunale og statlige fagetater samt lokale lag og organisasjoner har gitt innspill til arbeidet med rapporten. Spesielt har landbrukskontoret i Gran og Lunner bidratt. Hos Statens vegvesen Region øst har senioringeniør Bjørn Hjelmstad og landskapsarkitekt Grete Kongshaug ledet arbeidet med konsekvensutredningen. Til å gjennomføre utredningen for geo- og vannressurser har Statens vegvesen Region øst engasjert Fjellanger Widerøe Plan AS. Arbeidet ble utført i perioden juli 01- desember 2002. Prosjektleder og ansvarlig for kvalitetssikringen hos Fjellanger Widerøe Plan AS har vært siv.ing. Lars Hjermstad. Rapporten er utarbeidet av naturforvalter Vegard Meland. Fornebu, desember 2002 3

Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk Innhold FORORD... 3 INNHOLD... 4 0 SAMMENDRAG... 5 0.1 Verdier...5 0.2 Omfang og konsekvenser...5 1 INNLEDNING... 12 1.1 Bakgrunn for prosjektet...12 1.2 Mål...13 1.3 Planprosess...13 1.4 Utredningsprogrammet...14 2 FORHOLDET TIL ANNEN PLANLEGGING... 15 2.1 Overordnede retningslinjer...15 2.2 Fylkesplan...15 2.3 Kommunale planer...15 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET... 16 3.1 Generelt...16 3.2 Beskrivelse av alternativene...17 3.3 Trafikk på framtidig vegnett...21 4 METODE... 22 4.1 Avgrensing...22 4.2 Innsamling av grunnlagsinformasjon...22 4.3 Arealberegninger...24 4.4 Vurdering av verdi og sårbarhet...24 4.5 Vurdering av omfang og konsekvenser.26 5.1 Områdebeskrivelse...27 5.2 Inndeling og beskrivelse av delområder 30 5.3 Samlet vurdering av verdi...30 6 VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENSER... 35 6.1 Generelt...35 6.2 Alternativ 0...37 6.3 Alternativ A1...37 6.4 Alternativ A2...39 6.5 Alternativ A3...40 6.6 Alternativ A4...41 6.7 Alternativ A5...42 6.8 Alternativ A6...43 6.9 Alternativ A7...44 6.10 Alternativ A8...45 6.11 Alternativ B1...46 6.12 Alternativ B2...47 6.13 Alternativ B3...49 6.14 Alternativ B4...50 6.15 Alternativ B5...51 6.16 Alternativ B6...52 6.17 Alternativ B7...53 6.18 Sammenstilling...54 6.19 Oppfølgende undersøkelser...54 REFERANSER... 60 VEDLEGG... 61 Vedlegg 1. Arealbeslag...61 Vedlegg 2. Drenering...93 Vedlegg 3. Vanningsanlegg fra Vigga...93 5 REGISTRERINGER OG VERDIVURDERING... 27 4

Sammendrag 0 Sammendrag 0.1 Verdier 0.1.1 Naturgrunnlag Dagens rv 4 går gjennom et kulturlandskap med jordbruksproduksjon i en dal omgitt av skogkledde åsrygger. I kulturlandskapets dalbunn renner Vigga. Fjellgrunnen består for det meste av sandstein, skifer og kalkstein. Dette gir grunnlag for en god landbruksproduksjon. Hele planområdet ligger over marin grense (her ca. 190 m.o.h.). Løsmassene i området er preget av lag med silt, leire og organisk materiale over morene i dalbunnen. I liene er det tykke moreneavsetninger som går over til tynnere avsetninger mot skogsområdene. Området har typisk innlandsklima med stabilt lave vintertemperaturer og relativt høye sommertemperaturer. 0.1.2 Landbruksproduksjon Landbruket innenfor influensområdet er preget av mange forholdsvis små bruk. Produksjonen er variert med både korn (bygg og noe hvete), husdyr (storfe, gris, hest og høns), gras, bær (jordbær og bringebær) og grønnsaker (potet). Noen supplerer også med sportshester og gårdsturisme. 0.1.3 Vurdering av verdi Geografiske og geologiske forutsetninger har Antall eiendommer 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Berørte landbrukseiendommer A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 B1 B2 B3 B4 B5 B6 B7 Alternativ Figur 0-1. Antall berørte landbrukseiendommer langs de to strekningene. gitt gode betingelser for et variert landbruk i influensområdet. Litt under halvparten av det dyrkede arealet i influensområdet er klassifisert med stor verdi, mens resten er gitt middels verdi. Bare små restarealer og beiter er gitt liten verdi. Innenfor influensområdet er det bare mindre arealer med større skogteiger. Disse har middels verdi. Mindre skogarealer er gitt liten verdi. I Lunner kommune er områdene øst og nedenfor jernbanen gitt stor verdi. Den østvendte beliggenheten gir gode vilkår for landbruksproduksjon. I Gran kommune er jorda ved Bjørge og Dynna gitt stor verdi, i tillegg til arealene ved Morstad. Arealet langs Vigga og i dalsida øst for Vigga er gitt middels verdi. Problemer med flom/høy grunnvannstand ved Vigga gjør at denne jorda bare har middels verdi. 0.2 Omfang og konsekvenser 0.2.1 Samlet arealtap Ny rv 4 vil føre til store konsekvenser for landbruket i Viggadalen. Mye av vegen må nødvendigvis gå på dyrket jord. Av alle vurderte tema i forbindelse med ny rv 4, har landbruk de største negative konsekvensene. Arealforbruk fordelt på hvilke type arealer som går tapt er beregnet for hver eiendom for samtlige alternativer. På strekning A er A7 det mest arealkrevende med samlet arealbeslag på 276 daa, mens A6 kommer best ut med et beslag på 190 daa. På strekning B er B4 og B5 mest arealkrevende med samlet arealbeslag på 261 daa, mens B1 kommer best ut med 182 daa. Som det går fram av den grafiske fremstillingen tar alle A-alternativene beslag i en forholdsmessig stor andel dyrket mark (82 til 89 %), mens andelen ikke er like høy på strekning B (48 til 62 %). 5

Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk 300 300 250 250 200 200 Dekar 150 Dekar 150 100 100 50 50 0 A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 Alternativ Dyrket mark Beite Skog Annet Restareal 0 B1 B2 B3 B4 B5 B6 B7 Alternativ Dyrket mark Beite Skog Annet Restareal Figur 0-2. Arealtap 4-felt strekning A. 0.2.2 Strekning A Alternativ A1 Firefeltsalternativet tar beslag i 226 daa. Av dette er 196 daa dyrket jord. I tillegg blir omtrent 13 daa dyrka jord stående igjen som ikke drivverdig restareal. I alt må 30 landbrukseiendommer avgi dyrket jord. Ved Flatlagårdene og forbi Bjørge til Vøien tas det beslag i mye jord med stor verdi. Foruten det rene arealtapet fører alternativet til at driftsforhold blir dårligere siden mange jorder deles av vegen. Alternativ A2 Firefeltsalternativet tar beslag i 219 daa. Av dette er 184 daa dyrket jord. I tillegg blir omtrent 9 daa dyrka jord stående igjen som ikke drivverdig restareal. I alt 34 eiendommer må avgi dyrket jord. En føring øst for Vigga i starten fører til noe mindre beslag av dyrket mark enn A1. Denne føringen har også en mindre oppsplittende virkning enn A1, slik at alternativet har noe mindre negativt omfang enn A1. Forskjellen er imidlertid ikke veldig stor, alternativet har det samme store arealtapet som A1 fra Flatla og Bjørge. Alternativ A3 Firefeltsalternativet tar beslag i 227 daa. Av dette er 195 daa dyrket jord. I tillegg blir omtrent 16 daa dyrka jord stående igjen som ikke drivverdig restareal. I alt 28 eiendommer må avgi dyrket jord. A3 kommer ut med samme konsekvens som A1. Arealtapet er omtrent det samme. De driftsmessig ulempene vurderes også å være like. A3 fører til at det blir liggende et tungdrevet areal mellom vegen og Vigga helt Figur 0-3. Arealtap 4-felt strekning B. fra kommunegrensa til Hvalskvern, mens A1 fører til at arealer rett vest for alternativet blir vanskelig å drive grunnet topografien. Alternativ A4 Firefeltsalternativet tar beslag i 229 daa. Av dette er 191 daa dyrket jord. I tillegg blir omtrent 6 daa dyrka jord stående igjen som ikke drivverdig restareal. I alt 27 eiendommer må avgi dyrket jord. A4 har et gjennomsnittlig arealbeslag. Kryssing av Vigga ved Volla sparer jorda med stor verdi på Flatla. Alternativet tar på den andre siden beslag i mye jord med stor verdi fra Dynnagårdene, og fører til at det blir liggende restarealer mellom Vigga og alternativet ved Hvalskvern. Alternativ A5 Firefeltsalternativet tar beslag i 240 daa. Av dette er 205 daa dyrket jord. I tillegg vil omtrent 21 daa dyrka jord bli stående igjen som ikke drivverdig restareal. I alt 22 eiendommer må avgi dyrket jord som en følge av alternativet. Bare et alternativ beslaglegger mer areal enn A5. Noe av forklaringen på dette ligger i at alternativet er noe lengre siden det starter lengre sør enn de foregående, og at mye areal går tapt til kryss ved Sand. Tunnel gjør at konsekvensen begrenses fram til Volla. Fra kommunegrensa og videre nordover går alternativet på jord med stor verdi, og det blir liggende arealer mellom alternativet og Vigga ved Hvalskvern som blir vanskelig tilgjengelig. Selv om arealtapet er stort, bedømmes alternativet å ha begrenset konsekvens fram til kommunegrensen. Herifra til Vøien er konsekvensen stor med beslag av mye areal med stor verdi. 6

Sammendrag Alternativ A6 Firefeltsalternativet tar beslag i 190 daa. Av dette er 157 daa dyrket jord. I tillegg blir omtrent 19 daa dyrka jord stående igjen som ikke drivverdig restareal. I alt 22 eiendommer må avgi dyrket jord som en følge av alternativet. A6 har det minste arealbeslaget. Fram til Dynna er konsekvensene små og uten beslag av jord med stor verdi. Fra Dynna til Vøien tar A6 som de andre alternativene beslag i mye areal med stor verdi. Som A5 vil det bli liggende et areal mellom ny veg og Vigga ved Hvalskvern som blir vanskelig tilgjengelig. Siden A6 har et lite arealbeslag bedømmes omfanget å være noe mindre negativt enn alternativ A5. En bedre føring av A6 ville vært å ta av ved kommunegrensa, følge A8 over Vigga og A3 videre forbi Bjørge ved Vigga. Alternativet vill da ha unngått den uheldige føringen forbi Dynnagårdene. Alternativ A7 Firefeltsalternativet tar beslag i 276 daa. Av dette er 245 daa dyrket jord. I tillegg vil omtrent 14 daa dyrka jord bli stående igjen som ikke drivverdig restareal. I alt 26 eiendommer må avgi dyrket jord som en følge av alternativet. A7 har det største arealbeslaget av A- alternativene. Årsaken til dette er at de to andre alternativene med søndre startpunkt går i tunnel. Fram til Volla tas det beslag i et lite jorde med stor verdi. Fra Volla til Vøien er mesteparten av traseen lagt på dyrket jord med stor verdi, og traseen deler opp mange jorder. Alternativ A8 Firefeltsalternativet tar beslag i 239 daa. Av dette er 207 daa dyrket jord. I tillegg blir 14 daa dyrka jord bli stående igjen som ikke drivverdig restareal. I alt 27 eiendommer må avgi dyrket jord. Fra parsellstart til Helgeland er konsekvensene for landbruk begrenset grunnet tunnelføring og bare beslag av landbruksarealer med middels verdi. Fra Helgeland til Vøien har nesten alt arealet som beslaglegges stor verdi, og konsekvensen blir følgelig stor på denne strekningen. Alternativet er av de som tar beslag i mest areal. En noe bedre løsning for A8 ville vært å fulgt alt. A3 fra kommunegrensa til Vøien. Da ville A8 unngått den uheldige føringa i nærheten av Bjørge. 0.2.3 Strekning B Alternativ B1 Firefeltsalternativet tar beslag i 182 daa. Av dette er 89 daa dyrket jord. I tillegg blir omtrent 17 daa dyrka jord stående igjen som ikke drivverdig restareal. I alt 20 landbrukseiendommer berøres av alternativet. Bare små landbruksarealer med stor verdi beslaglegges av alternativet. Flere eiendommer splittes, men ved makeskifte og driftsveger vil oppdelte arealer fortsatt kunne drives forholdsvis rasjonelt, selv om situasjonen forverres i forhold til i dag. Tap av skog med god bonitet forekommer ved Skjervumsmoen, men det bedømmes ikke å ha store konsekvenser for framtidig landbruksdrift. Alternativ B2 Firefeltsalternativet tar beslag i 211 daa. Av dette er 107 daa dyrket jord. I tillegg blir omtrent 22 daa dyrka jord stående igjen som ikke drivverdig restareal. I alt 28 landbrukseiendommer berøres av alternativet. Bare små landbruksarealer med stor verdi beslaglegges av alternativet. I forhold til B1 tar B2 beslag i noe mer areal grunnet mer østlig føring og mer arealkrevende kryssløsning og omlegging av lokalvegnettet. Flere eiendommer splittes, men ved makeskifte og driftsveger vil oppdelte arealer fortsatt kunne drives forholdsvis rasjonelt, selv om situasjonen forverres i forhold til i dag. Tap av skog med god bonitet forekommer ved Skjervumsmoen, men det bedømmes ikke å ha store konsekvenser for framtidig landbruksdrift. Alternativ B3 Firefeltsalternativet tar beslag i 245 daa. Av dette er 137 daa dyrket. I tillegg blir omtrent 22 daa dyrka jord stående igjen som ikke drivverdig restareal. I alt 29 landbrukseiendommer må avgi dyrket jord. Bare små landbruksarealer med stor verdi beslaglegges av alternativet. I forhold til de to foregående alternativene tar B3 beslag i noe mer landbruksareal med middels verdi grunnet mer østlig føring og et arealkrevende kryssområde ved Vøien. Flere eiendommer splittes, men ved makeskifte og nye drifts- 7

Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk veger vil oppdelte arealer fortsatt kunne drives forholdsvis rasjonelt, selv om situasjonen forverres i forhold til i dag. Mellom tunnelen og Skjervumsmoen vil jorder som splittes av vegen fortsatt bli tilgjengelige om det anlegges driftsveger. Tap av skog med god bonitet forekommer ved Skjervumsmoen, men det bedømmes ikke å ha store konsekvenser for framtidig landbruksdrift. Alternativ B4 Firefeltsalternativet tar beslag i 261 daa. Av dette er 151 daa dyrket jord. I tillegg vil 23 daa dyrka jord bli stående igjen som ikke drivverdig restareal. I alt 34 eiendommer må avgi dyrket jord. Bare små landbruksarealer med stor verdi beslaglegges av B4, men noe mer enn de foregående grunnet at alternativet er uten tunnel. Sammen med B5 forbruker B4 mest areal av B-alternativene. Flere eiendommer splittes, men ved makeskifte og driftsveger vil oppdelte arealer fortsatt kunne drives forholdsvis rasjonelt, selv om situasjonen forverres i forhold til i dag. Tap av skog med god bonitet forekommer ved Skjervum, men det har ikke store konsekvenser for framtidig landbruksdrift. Alternativ B5 Firefeltsalternativet tar beslag i 261 daa. Av dette er 152 daa dyrket jord. I tillegg blir omtrent 19 daa dyrka jord stående igjen som ikke drivverdig restareal. I alt 26 eiendommer må avgi dyrket jord. B5 har omtrent samme arealkrav som B4, og forbruker også like mye jord med stor verdi som B4. Flere eiendommer splittes, men ved makeskifte og driftsveger vil oppdelte arealer fortsatt kunne drives forholdsvis rasjonelt, selv om situasjonen forverres i forhold til i dag. Tap av skog med god bonitet forekommer ved Skjervumsmoen, men det bedømmes ikke å ha store konsekvenser for framtidig landbruksdrift. Alternativ B6 Firefeltsalternativet tar beslag i 228 daa. Av dette er 125 daa dyrket jord. I tillegg blir omtrent 19 daa dyrka jord stående igjen som ikke drivverdig restareal. I alt 22 eiendommer må avgi dyrket jord. Grunnet lang tunnelføring har B6 noe mindre arealbeslag enn B5 og B4. Tunnelen gjør at dyrket jord med stor verdi ved Morstad og ungdomsskolen ikke berøres. Flere eiendommer splittes, men ved makeskifte og driftsveger vil oppdelte arealer fortsatt kunne drives forholdsvis rasjonelt, selv om situasjonen forverres i forhold til i dag. Tap av skog med god bonitet forekommer ved Skjervumsmoen, men det bedømmes ikke å ha store konsekvenser for framtidig landbruksdrift. Alternativ B7 Firefeltsalternativet tar beslag i 191 daa. Av dette er 111 daa dyrket jord. I tillegg vil omtrent 24 daa dyrka jord bli stående igjen som ikke drivverdig restareal. I alt 19 eiendommer må avgi dyrket jord. B7 avviker fra de andre alternativene ved en østlig føring i starten før alternativet går i lang tunnel som svinger vestover under Gran sentrum og kommer ut ved Vassendvika. Den lange tunnelføringen gjør at beslaget av dyrket jord er lite i forhold til de andre alternativene, bare B1 og B2 kommer bedre ut. Forholdsvis få landbrukseiendommer berøres også av alternativet. Tap av skog med god bonitet forekommer ved Skjervumsmoen, men det bedømmes ikke å ha store konsekvenser for framtidig landbruksdrift. 0.2.4 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er beskrevet for de enkelte alternativer i fagrapporten. Generelt er følgende forhold vurdert: Planfrie kryssinger og driftsveger (det forutsettes at atkomst til alle jorder som fortsatt skal drives inngår i anleggskostnadene). Jordskifte (kan redusere driftsulemper, oppkjøp kan gi større enheter). Tilbakeføring av midlertidig beslaglagte arealer (matjord fjernes, mellomlagres og føres tilbake). Jordbruksvanning (dagens anlegg forutsettes oppretthold, inngår som en del av anleggskostnadene). Drenering (omlegging av eksisterende og ev. behov for nyanlegg inngår som en del av anleggskostnadene). Forurensing (vurdert å være uten kvalitetsmessig betydning, nærhet til motorveg kan bety noe for attraktivitet for selvplukk av bær). Bakkeplanering (aktuelt der ny rv 4 fører til en oppdelig av dyrket jord som gir vanskelige driftsforhold). 8

Sammendrag 0.2.5 Oppfølgende undersøkelser Når endelig trasè er bestemt, må plassering av landbruksoverganger, nye driftsveger, makeskifte, anleggsveger, massedeponier med mer utredes mer detaljert. Tabell 0-1. Oppsummering av konsekvenser for landbruk, strekning A, del 1 av 2. KONSEKVENSGRUPPE: Oppsummering av konsekvensvurdering for: Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper NATURRESSURSER Landbruk influensområdet er det et variert landbruk med produksjon av husdyr, fôr, bær, grønnsaker og korn. Vest for Vigga er mesteparten av den dyrkede jorden av stor verdi. Øst for Vigga har den dyrkede jorden stort sett middels verdi, men ved Dynna finnes det store arealer med stor verdi. Det er ikke større sammenhengende skogsområder i området, bare mindre arealer. Noen beiter finnes også. For temaet landbruk er området gitt middels til stor verdi Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av konsekvenser (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) 0-alternativet: Dagens veg. Strekning A Alternativ A1: Veg vest for Vigga. 0-alternativet opprettholder dagens situasjon med veg langs Vigga og gjennomkjøring av Gran sentrum. Roa Vøien Fra startpunktet til Liæker deler traseen opp noe dyrket jord med middels verdi og forverrer driftsforholdene. I tillegg berøres en skogteig med høg bonitet. Liækergårdene mister jord med stor verdi. Herifra til Vøien har nesten alt arealet som berøres av alternativet stor verdi, bl.a. blir vegen liggende i nærheten av bærproduksjonen på Helgeland og deler opp jord med stor verdi på Bjørge. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Vurdering av verdi: Liten Middels Stor Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke-prissatte Pr. def. ingen konsekvenser a) Ingen b) Stor negativ konsekvens - - - Alternativ A2: Veg parallelt med eksisterende fram til Volla. Skrår over mot vest. Som A1 fra Volla. Alternativet følger dagens riksveg og tar beslag i noe jord med middels verdi. Alternativet svinger vestover og passerer Vigga ved Volla, og sammenfaller med A1. Fra startpunktet til Volla er arealbeslaget av dyrket jord forholdsvis lite, og driftsforholdene forverres ikke i samme grad som A1. Fra Volla til Vøien er nesten all jord som beslaglegges av stor verdi, og konsekvensen er stor negativ. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt a) Ingen b) Stor negativ konsekvens - - - Alternativ A3: Som A1, men følger Viggas form ved passering av Bjørge. Alternativet sammenfaller med A1 til Bjørge. Herifra er alternativet lagt nærmere Vigga, noe som bedømmes å ha noe mindre konsekvens enn A1/A2-føringen siden den fragmenterende effekten er noe mindre, vekstsesongen ved elva er kortere og gårdsturismeaktiviteten ved Bjørge nedre blir noe mindre berørt. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt a) Ingen b) Stor negativ konsekvens - - - 9

Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk Tabell 0-2. Oppsummering av konsekvenser for landbruk, strekning A, del 2 av 2. Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av konsekvenser (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) Alternativ A4: Som A1 fram til Volla. Herfra på østsiden av Vigga. Som A3 fra passering av Bjørge. Fra startpunktet til Volla deler traseen opp noe dyrket jord med middels verdi og forverrer driftsforholdene. Fra Volla fram til Dynnagården er arealet som beslaglegges av middels og liten verdi. Alternativet legger beslag på mye jord med stor verdi fra Dynnagårdene, og alternativet fører til at det blir stående igjen restarealer mellom ny og gammel riksveg. Alternativet fortsetter å ta beslag i jord med stor verdi helt til Vøien. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke-prissatte a) Ingen b) Stor negativ konsekvens - - - Alternativ A5: Ny veg øst for Sand. Tunnel gjennom dalsiden øst for Volla. Som A4 fra Holmen. A5 starter lenger sør enn A1-A4 og A6, noe som fører til beslag av areal med middels verdi. Tunnel gjør at konsekvenser for landbruket begrenses fram til nord for Volla. Fra tunnelen til Dynna berøres areal med liten og middels verdi for landbruket. Alternativet legger beslag på mye verdifull dyrket jorda fra Dynnagårdene, og alternativet fører til at det blir stående igjen restarealer mellom ny og gammel riksveg. Alternativet fortsetter å ta beslag i jord med stor verdi fra Bjørge og helt til Vøien. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt a) Ingen b) Middels negativ konsekvens - - Alternativ A6: Veg med utgangspunkt i eksisterende kryss på Sand føres inn i tunnel som alt. A5. A6 tar beslag i noe dyrket jord med middels verdi før det går i tunnel. Grunnet tunnelføring er A6 alternativet med minst arealbeslag. Fra startpunktet til kommunegrensa berøres arealer med liten og middels verdi for landbruket. Ved Dynna legger alternativet beslag på mye jord med stor verdi fra Dynnagårdene, og alternativet fører til at det blir stående igjen restarealer mellom ny og gammel riksveg. Alternativet fortsetter å ta beslag i verdifull jord helt til Vøien. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt a) Ingen b) Middels negativ konsekvens - - Alternativ A7: Ny veg øst for Sand med kryssløsning som A5. Før inngang til tunnel krysser vegen vestover, faller sammen med A2 og koples til alternativ A1 vest for Volla. Alternativ A8: Alternativet er identisk med A5 fram til kommunegrensen. Herfra krysser A8 over dalbunnen mot vest og er identisk med A1 fra Dynna. Utelatte konsekvenser A7 tar beslag i dyrket jord med middels verdi ved Sand. Fra Volla til Vøien er nesten all jord som beslaglegges av stor verdi, og konsekvens og omfang er følgelig negativt. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Fra startpunktet til Helgeland er konsekvensene av A8 begrenset grunnet tunnel og middels og liten verdi på arealet som beslaglegges. Fra Helgeland til Vøien er nesten alt arealet som berøres definert med stor verdi, bl.a. blir vegen liggende i nærheten av bærproduksjonen på Helgeland, og splitter opp jordene ved Bjørge. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvenser av massedeponier som følge av overskuddsmasser er ikke vurdert. a) Ingen b) Stor negativ konsekvens - - - a) Ingen b) Middels negativ konsekvens - - 10

Sammendrag Tabell 0-3. Oppsummering av konsekvenser for landbruk, strekning B. KONSKVENSGRUPPE: Oppsummering av konsekvensvurdering for: Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper NATURRESSURSER Landbruk I influensområdet er det et variert landbruk med husdyrbruk og produksjon av fôr, bær, grønnsaker og korn. Innen delstrekning B er landbruksarealene hovedsakelig gitt middels verdi, bortsett fra dyrket jord vest for Vigga og ved Morstad som er gitt stor verdi. Nord for Gran sentrum er landbruksarealene i hovedsak skogsområder. Disse har en viss utstrekning, og boniteten er god, noe som gjør at de er gitt middels verdi for landbruket. Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av konsekvenser (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) Strekning B Alternativ B1: Kryss i plan med rundkjøring før Gran. Veg i tunnel under Gran sentrum. Veg mellom jernbanen og eksisterende riksveg fram mot Tangen. Vøien Haug Bare små landbruksarealer med stor verdi berøres. Videre blir noe dyrket jord liggende mellom ny veg og Vigga, og blir mer tungdrevet enn i dag. Trasé gjennom Gran sentrum gjør at forholdsvis lite dyrket mark går tapt. Etter tunnelen er det hovedsakelig skogsarealer som berøres av traseen Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Vurdering av verdi: Liten Middels Stor Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke-prissatte a) Ingen b) Liten til middels negativ konsekvens - (-) Alternativ B2: Vegen skrår over mot øst etter passering av Vigga og kommer inn mot Gran sentrum øst for eksisterende veg. Videre som B1. B2 tar beslag i mer dyrket jord enn B1 grunnet en mer østlig føring og kryss. Etter tunnelen gjennom Gran sentrum er det hovedsakelig skogsarealer som berøres av traseen. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt a) Ingen b) Liten til middels negativ konsekvens - (-) Alternativ B3: Planfritt kryss ved Vøien. Veg i kort tunnel øst for Gran sentrum. Alternativet tar omtrent beslag i like mye dyrket jord som B2 fram til tunnelmunning. Etter tunnelen deles og beslaglegges dyrket jord av middels verdi før alternativet legges på skogsmark. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt a) Ingen b) Middels negativ konsekvens - - Alternativ B4: Som alternativ B3, men med veg i skjæring i stedet for tunnel. B4 er det eneste B-alternativet uten tunnel og er sammen med B5 det B- alternativet som tar mest jord med stor verdi. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt a) Ingen b) Middels til stor negativ konsekvens - - - Alternativ B5: Kryss ved Vøien som B3. Videre går vegen inn i dyp skjæring og til kort tunnel under Ål kapell. Over Skjervumsmoen som alternativ B3. B5 tar beslag i noe verdifull jord ved ungdomsskolen. Tunnel begrenser konsekvensen noe, men den østlige føringen gjør likevel at B5 er det B- alternativet som har størst arealbeslag. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt a) Ingen b) Middels til stor negativ konsekvens - - - Alternativ B6: Kryss ved Vøien som B3. Vegen krysser over til dalsiden i øst og går inn i lang tunnel. Fra tunnelmunning mot nord som B5. Alternativ B7: Kryss ved Vøien som B3. Vegen krysser over til dalsiden i øst og går inn i lang tunnel som ender ved Vassenden. Fra tunnelmunning som B1. Utelatte konsekvenser Alternativet tar beslag i lite jord med stor verdi, og har en lang tunnel som begrenser konsekvensen i forhold til landbruk. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt B7 har en lang tunnel som begrenser konflikten i forhold til landbruk betraktelig. Alternativet har også et lite arealtap. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvenser av massedeponier som følge av overskuddsmasser er ikke vurdert a) Ingen b) Middels negativ konsekvens - - a) Ingen b) Liten til middels negativ konsekvens - (-) 11

Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Rv 4 er hovedinnfartsåren til Oslo fra store deler av Vest-Oppland. Folkemengden i denne regionen utgjør vel 50 % av innbyggerne i fylket, mens regionen har ca. 70 % av alle industriarbeidsplasser i Oppland. Vegen har spesielt stor betydning for kommunene på Hadeland, i Gjøvik-, Land- og Totenregionen og Etnedal. Etter utbygging av den nye tverrforbindelsen mellom Lunner og Nannestad vil rv 4 sammen med rv 35 også være regionenes viktigste tilknytning til Gardermoen. Vegen er også mye brukt som et alternativ til E6 ved stor utfart til og fra Oslo. Den 11 kilometer lange strekningen mellom Roa og Jaren har ikke tilfredsstillende standard i forhold til vegens funksjon og trafikkbelastning, og den er svært ulykkesbelastet. Vegen går gjennom Gran sentrum og har ellers randbebyggelse på flere strekninger. Det er mange avkjørsler, både til boliger og landbrukseiendommer. Nær 3,5 kilometer av strekningen har nedsatt fartsgrense til 50 og/eller 60 km/t, ca. 6,5 km har 70 km/t, mens bare noe over 1 km har 80 km/t. Gjennomsnittlig vegbredde er 7-9 meter. Med unntak av to strekninger ved Gran sentrum er det ikke separat gang- og sykkelveg langs rv 4. Vegen har ikke tilfredsstillende kurvatur. Trafikkmengden i år 2001 varierte fra 7 800 til 10 000 kjøretøyer per døgn. Størst trafikk har vi like sør for Gran sentrum. Det er både gjennomgangstrafikk og lokal trafikk som her er henvist til å bruke rv 4. Landbrukseiendommer inntil vegen fører til trafikk med saktegående landbruksmaskiner både på tvers og langs av riksvegen. Dette fører til forsinkelser og trafikkfarlige situasjoner. Det er beregnet at over 160 personer er utsatt for uakseptabelt støynivå innendørs. Rv 4 mellom Roa og Jaren er svært ulykkesbelastet. Ulykkesfrekvensen (antall ulykker pr. million kjøretøykilometer) er 2-3 ganger høgere på rv 4 i Viggadalen enn gjennomsnittet på riksvegnettet i Oppland. I perioden 1995 2000 var det totalt 76 politiregistrerte personskadeulykker. Totalt ble tre personer drept, 17 personer fikk meget alvorlig og/eller alvorlig skader og 106 personer ble utsatt for lettere skader i disse ulykkene. Figur 1-1. Oversiktskart rv 4. 12

Innledning 1.2 Mål Som en del av forberedelsene til planlegging av ny rv 4 mellom Roa og Jaren, fant kommunene og Statens vegvesen Region øst det hensiktsmessig å bli enige om en felles forståelse av mål og overordnede planforutsetninger for utbyggingen. Representanter for fylkesmannen og Oppland fylkeskommune deltok også i denne prosessen. Resultatet er oppsummert gjennom dokumentet Felles mål og planforutsetninger /A-1/ av mars 1998, som definerer hovedmålet slik: Planlegge og bygge ny rv 4 mellom Roa og Jaren innen år 2010 med god framkommelighet og trafikksikkerhet, reduserte miljøulemper fra vegtrafikken og løsninger som fremmer god samfunnsmessig ressursutnyttelse og arealbruk. Felles mål og planforutsetninger ble vedtatt av kommunestyrene i Lunner og Gran i 1998. Målet med foreliggende delrapport er å dokumentere landbruksressursene i området, og klarlegge hvilke virkninger de ulike vegalternativene vil ha for disse. Dette skal sikre at det tas hensyn til landbruksinteressene i området ved valg av endelig trasè. 1.3 Planprosess 1.3.1 Forklaring av plansystemet Formålet med en konsekvensutredning er i henhold til plan- og bygningslovens 33.1 /I-1/ : "å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkninger blir tatt i betraktning under planlegging av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket skal gjennomføres". Plan- og bygningslovens kap. VII-a med forskrifter inneholder bestemmelser om hvilke tiltak som skal konsekvensutredes, hvordan en konsekvensutredningsprosess skal gjennomføres og krav til innholdet i en konsekvensutredning /I-2/, /I-3/, /I-4/. Planer for motorvegutbygging skal alltid konsekvensutredes. Rv 4 mellom Roa og Jaren skal bygges ut som motorveg klasse B, og prosjektet kommer derfor inn under tiltak som skal konsekvensutredes. I første fase inngår utarbeiding av melding med utredningsprogram. Formålet med meldingen er å gi myndigheter og berørte parter anledning til å uttale seg om og kunne påvirke det videre planarbeid. Utredningsprogrammet skal fastsette hvilke alternativer og hvilke konsekvenser som skal utredes, og hvordan utredningsarbeidet skal legges opp. Konsekvensutredningen utarbeides med grunnlag i fastsatt utredningsprogram. Konsekvensutredningen skal gjøre rede for tiltaket med aktuelle alternativer og konsekvenser knyttet til miljø, naturressurser og samfunn. Under disse hovedtemaene skal det utredes konsekvenser innen en rekke forskjellige deltemaer slik utredningsprogrammet fastlegger. En konsekvensutredning skal inneholde anbefaling med hensyn til valg av prinsippløsning for vegtrasè. Formell godkjenning av vegtrasè skjer gjennom vedtak av kommunedelplan. En kommunedelplan skal inneholde plankart som viser alternative løsninger. Etter at det er fattet vedtak på en trasè, vil valgt vegtrasè bli innarbeidet på kommunedelplan- /kommuneplankart. Gjennom tilhørende planbestemmelser og retningslinjer kan det videre fastsettes plankrav og eventuelle vilkår mht. gjennomføringen. Arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning går parallelt. Formell behandling av kommunedelplanen vil bli samordnet med behandling av konsekvensutredningen med samtidig utlegging til offentlig ettersyn. Lunner og Gran kommunestyrer skal sluttbehandle planen og fatte formelt vedtak om valg av prinsippløsning. Planvedtaket kan først fattes etter at konsekvensutredningen er godkjent. Med utgangspunkt i vedtatt kommunedelplan skal det seinere utarbeides detaljert reguleringsplan som grunnlag for grunnerverv og bygging. Reguleringsplanen skal vedtas av Lunner og Gran kommuner. 1.3.2 Organisering av planarbeidet Plan- og bygningslovens 9.4 gir Statens vegvesen anledning til å utarbeide og fremme forslag til oversiktsplaner for vegtiltak. Etter avtale med Lunner og Gran kommune har Statens vegvesen Region øst, som tiltakshaver for vegprosjektet, fått ansvaret 13

Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk for utarbeidelse av konsekvensutredning og kommunedelplaner. Planarbeidet skjer imidlertid i nært samarbeid med kommunene. I dette tilfellet har de to kommunene, som er ansvarlig myndighet i henhold til plan- og bygningslovens 33-12, også gitt Vegvesenet fullmakt til å legge ut meldingen og konsekvensutredningen til offentlig ettersyn. Det er lagt opp til en omfattende planprosess med bred lokal medvirkning. Det er lagt vekt på å ha jevnlig dialog med personer og grupper som kan bli berørt av og få befatning med vegprosjektet. I tillegg har det vært god kontakt mot offentlige etater på statlig og fylkeskommunalt nivå. Samarbeid og medvirkning i planarbeidet ivaretas gjennom flere ulike fora, bl.a. samordningsgruppe, prosjektgruppe, referansegruppe og lokale arbeidsgrupper (se konsekvensutredningens hovedrapport for nærmere beskrivelse av gruppenes sammensetning og mandat). 1.4 Utredningsprogrammet Melding og forslag til utredningsprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn i februar/mars 2001, og utredningsprogrammet ble sluttbehandlet og godkjent av ansvarlig myndighet, Lunner og Gran kommuner, i juni 2001. Utredningsprogrammets kapittel 4 om vegstandard er endret gjennom en egen behandlingsprosess (mars 2002) etter beslutningen om å utrede firefelts veg. Fastsatt utredningsprogram setter rammer for hvilke alternativer som skal utredes. Beskrevne alternativer er i samsvar med utredningsprogrammets krav. Relevante avsnitt fra utredningsprogrammet for denne delrapporten er /A-2/ : Konsekvenser for naturressurser 8.4.1 Landbruk Det skal beskrivers hvor store arealer som blir berørt av vegprosjektet fordelt på dyrket mark beite skog av ulik bonitet annet areal Også eventuelle restarealer som følge av vegutbyggingen skal beskrives. Kvaliteten på jorda beskrives ut fra kriterier som lettdrevet/tungdrevet, jordsmonn og dyrkingskvaliteter. Det skal framgå hvilke landbrukseiendommer som blir berørt og hvordan dette påvirker eiendommene. Eiendommenes totale ressurser skal vurderes i forhold til arealtap og annen ulempe knyttet til bygging av ny veg. Drifts- og arronderingsmessige forhold skal vurderes for den enkelte eiendom. Mulige drifts- og miljøulemper skal synliggjøres, slik som atkomst til ulike skifter, beiteterskler, behov for beitegjerder, rettigheter og atkomst til vanningsvann og mulige produksjonsbegrensninger på arealer inntil vegen som følge av forurensning fra denne. Konsekvensene for landbruk vurderes i hovedsak med bakgrunn i arealforbruk og barrierevirkning. Forslag til avbøtende tiltak skal vurderes. Eksempler på dette kan være overeller underganger, bygging av atkomstveger for jordbruket, bakkeplanering og jordskifte. [ ]. 8.5.7 Konsekvenser i anleggsperioden Kortsiktige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn i anleggsperioden skal beskrives under det enkelte fagtema. Følgende temaer kan være aktuelle: [ ]. midlertidig bruk av landbruksarealer driftsulemper for landbruket i anleggsperioden. [ ]. 14

Forholdet til annen planlegging 2 Forholdet til annen planlegging 2.1 Overordnede retningslinjer 2.1.1 Stortingsmeldinger Stortingsmelding 19 1999 2000: Landbruksmeldinga Landbruksmeldinga /I-5/ slår fast at hensynet til jordvernet skal ligge som en premiss i arealplanleggingen. Det er særlig viktig at sammenhengende arealer i de beste klimasonene og med den beste jordkvaliteten blir vernet mot nedbygging og oppstykking. Utbyggingsretningen bør styres mot de minst verdifulle arealene for landbruket. Arealer som er egnet til matkorndyrking er av nasjonal interesse, og skal ha et særlig sterkt vern. Jordvernet skal være langsiktig og praktiseres strengest for de mest produktive arealene. Stortingsmelding 29 1996 1997: Regional planlegging og arealpolitikk I stortingsmeldingen er arealforbruk og mulighet for strukturrasjonalisering vektlagt /I- 6/. Meldingen forutsetter et sterkt jordvern. Det er jordbruksarealene som er den mest verdifulle ressursen. Dyrket mark gir bedre inntjening enn skog og utmark, og det er her det er størst knapphet på arealer. Dyrket mark er det markslaget som rammes hardest av forverret arrondering og omkjøringer mellom driftssentrum og avskårete teiger. 2.1.2 Jordpolitisk areal- og verdivurdering Det er ikke foretatt en jordpolitisk arealvurdering (JAV) i Oppland. JAV er en vurdering som utføres av fylkesmanne som deler jordbruskområder inn i tre kategorier, områder med meget sterke, sterke og mindre sterke jordverninteresser. 2.2 Fylkesplan Under utarbeidelse av fylkesplanen for Oppland ble landbruk vektlagt. I planen heter det bl.a. at jordvernet skal stå sterkt og at utbygging på verdifull dyrket eller dyrkbar jord bør unngås /C-1/. 2.3 Kommunale planer 2.3.1 Kommuneplan for Lunner I kommuneplan for Lunner heter det at /E-1/ : Naturgrunnlaget skal forvaltes slik at det gir grunnlag for livskvalitet og arbeidsplasser. Naturens egenverdi skal sikres. I kommuneplanen vektlegges jordvern, og kommunen vil være svært restriktiv med å legge til rette for utbyggingsområder i sammenhengende jordbruksområder. 2.3.2 Kommuneplan for Gran Gran kommune sier i sin kommuneplan at det skal være en restriktiv holdning til omdisponering av verdifulle landbruksarealer /D-1/. 15

Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk 3 Beskrivelse av tiltaket 3.1 Generelt 3.1.1 Hva som inngår i tiltaket I tiltaket inngår: ny rv 4 mellom Roa og Jaren kryss med rv 35 og lokalt vegnett ved Roa kryss med tilknytning til Gran sentrum sammenhengende lokalt vegsystem. Dagens kryss ved Haugsbakken beholdes i prinsipp som før. 3.1.2 Vegstandard Kravet om utbygging av rv 4 til tofelts motorveg ble avklart gjennom Felles mål og planforutsetninger /A-1/ og dette ble lagt til grunn for utredningsprogrammet. På bakgrunn av nye trafikkprognoser og reviderte stamvegnormaler (2002) er det senere bestemt at firefelts veg skal utredes, og det ble gjort en formell endring av utredningsprogrammet på dette punktet. Følgende vegstandard legges nå til grunn i planarbeidet: Avkjørselsfri hovedveg (standardklasse H1 motorveg klasse A) med gjennomgående parallell lokalveg. Vegbredde 20 m med to kjørefelt i hver retning og fysisk midtdeler. Som første etappe kan det være aktuelt å bygge ut rv 4 som tofelts veg med 10 meter bredde, men forberedt for senere utvidelse til fire felt. Tunneler anlegges med to separate løp, hvert med to kjørefelt og bredde 9,5 m (T9,5-profil) Kryss bygges planskilte med fartsendringsfelt, eller som rundkjøring i alternativer der det ligger til rette for dette (se beskrivelsen) Dimensjonerende hastighet 100 km/t, antatt fartsgrense 90 km/t 1 Dette gir følgende krav til geometrisk standard: - min. horisontalradius 450 m - største stigning 5 % - min. vertikalradius i høybrekk 8 800 m - min. vertikalradius i lavbrekk 5 000 m. 3.1.3 Lokalveg og samleveger Eksisterende rv 4 vil som nevnt i stor grad fungere som lokalveg, men det er nødvendig med tiltak på strekninger hvor ny veg kommer i konflikt med den gamle. Dette gjelder bl.a. der ny veg krysser eksisterende veg og strekningen gjennom Gran sentrum (alternativ B1 og B2). De viktigste kryssinger av fylkesveger, kommunale veger og større atkomstveger er omtalt og vist på kart. Det vil også være behov for bygging/omlegging av jordbruksveger og mindre atkomstveger, men disse er foreløpig ikke omtalt eller vist. 3.1.4 Valg av alternativer for utredning Gjennom en søkefase tidlig i planprosessen ble det foreslått en rekke alternative løsninger for ny rv 4. Alle alternativene er vurdert, og gjennom to silingsrunder, som begge er politisk behandlet i Lunner og Gran kommuner, er uaktuelle løsninger fjernet. Disse blir ikke behandlet videre i selve konsekvensutredningen. 3.1.5 Kombinasjon av alternativer Parsellen er delt i to delstrekninger med skille ved Vøien. Her går alle alternativer i en felles korridor på vestsiden av dalen. Alternativer innen delstrekningen sør for Vøien har nummer som begynner med A, mens alternativer innen delstrekningen nord for Vøien har nummer som begynner med B. Alle A-alternativer kan fritt kombineres med alle B-alternativer. 1 Dette må vurderes i forhold til eventuelle nye retningslinjer for fastsetting av fartsgrenser. 16

Beskrivelse av tiltaket 3.2 Beskrivelse av alternativene 3.2.1 Alternativ 0 Alternativ 0 innebærer at vegnettet beholdes som i dag. Det gjennomføres ikke tiltak ut over det som vedtatte planer og gjeldende lover og forskrifter krever. 0-alternativet er med som referanse ved vurdering av konsekvensene. 3.2.2 Delstrekning A: Roa Vøien Alternativ A1 Alternativ A1 starter i eksisterende rundkjøring ved Roa. Tilknytningen til rv 35 og lokalt vegnett på Roa blir via eksisterende rundkjøring. En ny femte arm fra rundkjøringen gir forbindelse til lokalvegen nordover. Ny veg legges over på vestsiden av Løkenmyra og vest for Lunner renseanlegg. Vegen krysser under fv 17 vest for gamle Hadeland meieri og fortsetter på vestsiden av Vigga. Ved Holmen krysser vegen en slyng på Vigga, og elva foreslås her omlagt på østsiden av ny veg. Forbi gården Bjørge nedre ligger veglinjen innunder skråningen nedenfor gården. Det vil bli planskilte kryssinger for atkomstveger til Helgeland og Bjørge nedre. Alternativ A2 Alternativ A2 starter i dagens rundkjøring og ny veg blir liggende parallelt med og på vestsiden av eksisterende veg forbi idrettsplassen og fram til Myrvang. Her svinger ny veg vestover, krysser Vigga, går øst for renseanlegget og under fv 17 ved det gamle meieriet. Fortsettelsen nordover er identisk med alternativ A1. Tilknytning til rv 35 og kryssinger av lokale veger blir som for alternativ A1. Alternativ A3 Alternativ A3 er identisk med alternativ A1 unntatt strekningen forbi gården Bjørge nedre. Her følger veglinjen i prinsippet Vigga fram til Hvalskvern, men svinger så vestover igjen i noe større avstand fra elva for å unngå bebyggelse og et urørt parti av Vigga. Kryss ved Roa og kryssinger av lokale veger blir som for alternativ A1. Alternativ A4 Alternativ A4 er identisk med alternativ A1 fram til fv 17 ved gamle Hadeland meieri. Derfra krysser veglinjen over Vigga og eksisterende rv 4. Videre nordover er alternativet identisk med alternativ A5 (se under). Alternativ A5 Alternativ A5 tar av fra eksisterende rv 4 ved fylkesvegen til Nordre Oppdalen, dvs. ca. 600 meter sør for dagens rundkjøring på Roa. Tilknytning til rv 35 og lokalt vegnett via et planskilt kryss ved Sand/Sannstad, eventuelt en delt kryssløsning sør og nord for Sannstad. Dagens rv 4 fjernes mellom parsellstart og rundkjøringen på Sand slik at den gamle vegstrukturen i området kan gjenopprettes. Ny veg blir liggende oppe i bakken øst for Sand og fortsetter på østsiden av nåværende rv 4 fram til Sør Engen. Herfra føres vegen i tunnel fram til og med kryssing av Flågenvegen. Lengden på denne tunnelen blir ca. 1 100 meter. Nordover fra Flågenvegen blir ny veg liggende på østsiden av eksisterende fram til Dynnasvingen. Her krysses eksisterende riksveg og Vigga, og veglinjen faller videre sammen med alternativ A3. Alternativ A6 Alternativ A6 starter i dagens rundkjøring og svinger inn mot dalsiden nord for Sannstad. Forbi Volla legges vegen i tunnel fra Sør Engen som alternativ A5. Alternativ A6 er identisk med alternativ A5 videre nordover. Tilknytningen til rv 35 og lokalt vegnett på Roa blir som for alternativ 1. Alternativ A7 Alternativ A7 er identisk med alternativ A5 til forbi Sannstad og fortsetter videre langs foten av lia nordover. Alternativ A7 krysser eksisterende riksveg nord for Myrvang og fortsetter i en sving over på vestsiden av Volla. Etter kryssing av fv 17 er alternativ A7 identisk med alternativ A1. Alternativ A8 17

Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk Alternativ A8 er identisk med alternativ A5 fram til Holmen. Her krysses eksisterende rv 4 og Vigga, og alternativet fortsetter på vestsiden som alternativ A1. Kryss ved Roa og kryssinger av lokale veger blir som for alternativ A5. Figur 3-1. Oversiktskart med vegalternativene strekning A. 18

Beskrivelse av tiltaket 3.2.3 Delstrekning B: Vøien Jaren Alternativ B1 Alternativ B1 krysser Vigga og fv 14 vest for Vøien og fortsetter mellom elva og bebyggelsen fram til Granstunet. Tilknytning til Gran sentrum og lokalt vegnett skjer gjennom ei rundkjøring sør for Granstunet. Gjennom Gran sentrum følges i prinsipp dagens vegtrasé fram til Schwabødalen, men ny veg legges i en nedgravd betongtunnel. Lengden på tunnelen blir ca. 500 meter. Gjennom sentrum legges lokalvegen oppe på denne betongtunnelen. Fra Schwabødalen føres ny veg i en trasé mellom jernbanen og eksisterende riksveg fram til svingen ved Tangen. Her krysses eksisterende riksveg to ganger, og ny veg føres videre på vestsiden fram til Kolstadsvingen hvor en kobler seg inn på eksisterende veg. Ny lokalveg i forlengelse av dagens riksveg (som blir framtidig lokalveg) føres på skrå opp på fv 53 øst for Haugsbakkenkrysset. Alternativ B2 Alternativ B2 krysser Vigga og fv 14 omtrent som alternativ B1, men svinger så østover og krysser dagens riksveg like sør for Texacostasjonen. Videre ligger vegtraseen på østsiden av bebyggelsen, krysser over idrettsplassen og kommer inn mot dagens veg ved Skeidar. Videre nordover er alternativ B2 identisk med alternativ B1. Tilknytning fra rv 4 til Gran sentrum skjer via rundkjøring i samme område som for alternativ B1. Alternativ B3 Alternativ B3 starter som alternativ B2, men svinger inn mot idrettslagets klubbhus og legges i tunnel som kommer ut på nordsiden av fv 53 ved Hov. Lengden på denne tunnelen blir ca. 650 meter. Fra tunnelmunningen føres ny veg nedover dalen øst for Hovsmarken, krysser under vegen til Gran sykehjem og fortsetter på østsiden av dagens riksveg fram til svingen ved Tangen. Videreføringen mot Haugsbakken er som for alternativ B1. Tilknytning fra rv 4 til Gran sentrum skjer via et planskilt kryss ved Vøien. I tillegg vil det være avkjøring sørover mot sentrum og påkjøring nordover fra sentrum i området vest for Gran sykehjem. Søre Morstadgutua føres over ny riksveg på bru og bindes sammen med Nordre Morstadgutua på østsiden. Alternativ B4 Alternativ B4 følger i prinsipp samme trasè som alternativ B3, men går i dagen på hele strekningen. Søre Morstadgutua, atkomstvegen til ungdomsskolen og fv 53 føres over den nye riksvegen på bruer. Tilknytning fra rv 4 til Gran sentrum blir som for alternativ B3. Alternativ B5 Alternativ B5 starter som alternativ B2. Etter å ha krysset dagens riksveg føres ny veg nordøstover og inn i dalen bak Gran ungdomsskole. Herfra legges vegen i en tunnel som ender på nordsiden av fv 53. Lengden på tunnelen blir ca. 450 meter. Videre fortsetter alternativ B5 som alternativ B3. Tilknytninger fra rv 4 til Gran sentrum blir som for alternativ B3. Nordre Morstadgutua føres over ny riksveg på bru og bindes sammen med Søre Morstadgutua på østsiden. Alternativ B6 Alternativ B6 starter som alternativ B2. Etter å ha krysset dagens riksveg føres vegen inn mot bakkeskråningen sør for Søre Morstadgutua. Derfra legges vegen i tunnel under Morstadgårdene og Ål kapell for så å komme ut i dagen på nordsiden av fv 53. Lengden på tunnelen blir ca. 1 400 meter. Videre nordover er alternativ B6 identisk med alternativ B5. Tilknytning fra rv 4 til Gran sentrum som for alternativ B3. Alternativ B7 Alternativ B7 starter som alternativ B6 og fortsetter i tunnel på ca. 1 560 meter fra området ved Søre Morstadgutua. Tunnelen dreier vestover, passerer under Gran ungdomsskole og kommer ut mellom eksisterende rv 4 og jernbanen i Schwabødalen. 19

Konsekvensutredning rv 4 Roa - Jaren. Delrapport landbruk Videre nordover er traseen for alternativ B7 tilnærmet lik traseen for alternativ B1. Tilknytning fra rv 4 til Gran sentrum skjer via et planskilt kryss ved Vøien. I tillegg vil det være avkjøring til sentrum fra nord i Schwabødalen og påkjøring nordover fra sentrum i området vest for Gran sykehjem. 3.2.4 Lokalveg Foreløpige vurderinger tyder ikke på behov for store tiltak som vil ha vesentlig betydning for konsekvensvurderingene. Figur 3-2. Oversiktskart med vegalternativene strekning B. 20