6 Vurdering av omfang og konsekvenser

Transkript

1 Vurdering av omfang og konsekvenser 6 Vurdering av omfang og konsekvenser 6.1 Generelt Områdene som beskrives er vurdert i forhold til landskapsrommene som vist i romanalysen på Figur 5-2. Alle alternative veglinjer mellom Roa og Jaren følger i større eller mindre grad Viggavassdraget. Linjen følger hovedretningen til det overordnede landskapsrommet. Konfliktfylte inngrep i landskapet skapes først og fremst som følge av skjæringer og fyllinger i foten av dalsiden og gjennom småkupert terreng i dalbunnen. Firefelts veg gjennom terrenget i bunnen av dalen tegner en markert linje som vil være godt synlig fra dalsidene (fjernvirkning) og som omfangsrikt byggverk lokalt. Forskjellen mellom alternativene på strekning A utgjøres i hovedsak av om inngrepene ligger langs foten av dalsiden i øst eller i vest, eller om vegen blir synlig som byggverk i dalbunnen. Forskjellen i alternativene for strekning B utgjøres i hovedsak av lokalisering og lengde på tunnel passering av tettstedet Gran sentrum og Hov. Ingen av alternativene bryter viktige silhuetter i landskapet, da veglinjene kun skjærer helt i ytterkanten av disse markeringene. Skjæring i ytterkanten av silhuettlinjen ved kommunegrensen vil likevel merkes lokalt som en ytterligere åpning av dalen. Nærføring til, og berøring med, Vigga er vurdert å ha størst betydning for opplevelsen av landskapet i de områdene der elva går i sitt opprinnelige løp. Langs øvrige strekninger vil avbøtende tiltak ha god effekt. Særlige konfliktområder på strekningen er kryssområdene, passering av miljøet og silhuettlinje ved Holmen, passering av terrengsprang i overgangen mellom landskapsrommene Sand Volla og Dynna Hvalskvern, passering av gården Bjørge, fylling/skjæring ved passering av Hvalskvern, inngrep i lia øst for Gran sentrum (Hov) og inngrep med tunnelpåhugg ved Vassendenvika. Alle vegalternativene har felles føring, og dermed identisk omfang, innenfor landskapsrommet Grindeker Haug. Vurdering av tofelts veg Vurderingen av landskapsbildet er gjort med utgangspunkt i utbygging av firefelts veg. Etappevis løsning med tofelts veg vil medføre noe mindre omfang av skjæring og fylling, men forskjellen er marginal. Siden linjene er optimalisert for firefelts veg, er forskjellene mindre enn om man hadde optimalisert en tofelts veg uten tanke på framtidig utvidelse. Forskjellene, slik de framkommer nå, har ikke betydning for innbyrdes vurdering av alternativene. Støyskjerming Forslag til støyskjermingstiltak forelå ikke på utredningstidspunktet, og det er derfor bare gjort generelle antakelser om temaet. Tiltaket vil utløse krav om støyskjerming på flere steder langs strekningen. Dette gjelder i hovedsak ved passering av bebyggelsen ved Sand og Volla og ved passering av tettstedet Gran. Det vil også måtte gjøres mer spredte tiltak ved enkeltstående gårdstun og hus. Valg av type tiltak, plassering og utforming vil ha betydning for uttrykket av det totale inngrepet i landskapet. Tiltak for støyskjerming kan få både positive og negative konsekvenser for tilpasning av vegen/inngrepet i landskapet og eksponering/synbarhet innenfor de definerte landskapsrommene. Dette gjelder både nærvirkning og fjernvirkning. Aktuelle støyskjermingstiltak vil være langsgående voller/skjermer på kortere eller lengre deler av strekningen. Valg av vegalternativ som beveger seg gjennom bebyggelsen ved Gran sentrum vil utløse særlige tilpasninger av støyskjermingstiltak. Dette gjelder spesielt omkring eventuelle tunnelpåhugg. Støyskjerming omkring kryss kan utløse behov for spesielle tilpasninger. 41

2 Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport landskapsbilde Vegutstyr Det forutsettes at skilt, rekkverk og annet vegutstyr får en normalt god standard, og ellers utformes og plasseres slik at det ikke oppstår unødig konflikt i forhold til synbarhet i landskapsbildet. Innføring av slikt utstyr vurderes som lite problematisk i denne sammenhengen og er tilnærmet uten betydning for valg av veglinje. Belysning Den nye vegen vil få gjennomgående belysning. Dette medfører en markant forskjell i landskapsbildet mellom situasjon om dagen og situasjon om natten (vintersituasjon). Etter mørkets frambrudd vil vegens betydning som dominerende element med visuell føring gjennom landskapet øke. Med bakgrunn i at landskapets kvaliteter i området er vurdert å ligge i et bølgende, variert og sammenhengende kulturlandskap, vil sterkt fokus på veglinjen gjennom bunnen av dalen ha negativt omfang. Lyssetting av vegen har generelt negative konsekvenser for landskapsbildet, da synligheten av vegen øker markant og det rurale landskapet blir mer urbanisert. Forutsetninger Som bakgrunn for vurderingene av konsekvenser og avbøtende tiltak, forutsettes det at følgende er lagt inn som normal standard i tiltaket: I vegskråninger (fyllinger/skjæringer) blir det plantet vegetasjon som demper inngrepet og som harmonerer med omgivelsene gjennom årstidene. Alle tunnelpåhugg gis en utforming som begrenser omfanget av inngrepet i landskapet. Utforming og materialbruk skal harmonere med omgivelsene og bidra til å dempe synbarheten av inngrepet. Eksisterende vegetasjon ivaretas der denne ikke kommer i direkte konflikt med vegtraseen. Elva Vigga krysses på bru. Disse får en utforming som harmonerer med landskapet og omgivelsene på stedet. Bruene på strekningen bør ha en ens utforming. Elva legges ikke i rør, men flyttes eventuelt til nytt løp. Underganger tilstrebes plassert der de får en best mulig naturlig innpasning i terrenget. Alle kryssende bruer utformes med tanke på tilpasning til eksisterende og omkringliggende miljø med en gjennomgående visuell profil, og plasseres mest mulig diskret i landskapet. Ved bygging av ny veg og nytt kryss ved Sand, skal del av eksisterende rv 4 som blir liggende igjen fram mot Sand, fjernes. 6.2 Alternativ 0 0-alternativet er å beholde dagens veg uten større endringer. Forurensning fra vegen vil øke noe som følge av større trafikk. Alternativet har per definisjon ingen konsekvenser for området og de landskapsrommene som er beskrevet. 6.3 Alternativ A1 Sand Volla Vegen ligger på terrenget og tar utgangspunkt i eksisterende rundkjøring ved Sand. Inngrepet har ubetydelige negative landskapsmessige konsekvenser ut over dagens situasjon. Omlegging av lokal veg medfører minimalt med inngrep i området ved Sand. Alternativet ligger på terrenget og føres over dalbunnen mot dalsiden i vest. Mellom Sand og Volla ligger vegen med kontinuerlig skjæring/fylling av mindre omfang (+/- 2 6 m) i randen av dalsiden. Vegskråningene får størst utslag opp mot dalsiden. I forhold til vegens skala med 4 felt vurderes dette å ha lite landskapsmessig omfang. På en del av strekningen før Volla, deler vegen et mindre skogområde i bunnen av dalen. Skogen demper i stor grad fjernvirkningen av inngrepet, og demper også inntrykket av vegen lokalt i landskapsrommet mellom Sand og Volla. Ved Volla senkes vegen slik at fv 17 krysser over på bru omtrent på høyde med dagens veg. Plasseringen av skjæringen for senking av den nye vegen i bunnen av dalen, sammen med bygging av bru som bindeledd over, gjør at inngrepet trer naturlig inn i landskapets form. Kryssing av mindre lokal veg med 42

3 Vurdering av omfang og konsekvenser Figur 6-1: Alternativ A1 går ut fra dagens rundkjøring på Sand og legger seg på vestsiden av dalen nordover mot Gran undergang ved Volla, vil ha ubetydelig virkning for opplevelsen av det småkuperte landskapet. Fra Volla til Solum ligger vegen på mindre fylling over bunnen av dalen og vil være godt synlig fra den nærmeste bebyggelsen langs fv 17 og fra noe av bebyggelsen rett øst for eksisterende rv 4. Denne delen av vegen vil i liten grad eksponeres i landskapsrommet som er definert mellom Sand og Volla. Fordi vegen ligger på mindre fylling, vil den ha noe lokal, visuell barrierevirkning ved passering av gården Elveheim. Vegen følger linjen langs randen av dalsiden og underordner seg på en god måte de store linjene i landskapet. Vegen beveger seg gjennom kulturlandskap som til nå ikke er preget av sterke veglinjer. Ny, sterk linje som følger lengderetningen i det overordnede landskapsrommet mellom Roa og Jaren vil derfor utgjøre den største endringen med negativt fortegn i landskapsrommet Sand Volla. Omfang: Lite til middels negativt Konsekvens: Liten negativ Holmen Ved Holmen medfører sprang i det opprinnelige terrenget (25 m) en dyp skjæring med påfølgende høy fylling i overgangen til landskapsrommet som er definert mellom Dynna og Hvalskvern. Inngrepet og den nye terrengformen trer fram med en dominerende skala i forhold til eksisterende terreng ved Holmen. Forutsatt etablering av vegetasjon omkring inngrepet, vil det likevel i stor grad bare prege landskapet lokalt. 43

4 Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport landskapsbilde Figur 6-3: Alternativ A1 krysser under fv 14 ved Volla, ligger i forholdsvis dyp skjæring og blir lite synlig fra østsiden. Figuren under viser samme parti sett vegen rett til høyre for gården på bildet Ved Holmen rettes Vigga ut og flyttes ca. 10 meter mot øst over en strekning på omkring 200 meter. Vegen tangerer og berører et sårbart område med tydelig inngrep og vil dominere landskapet lokalt. Avbøtende tiltak langs nytt elveløp (terrengforming, vegetasjon) vil hindre at inngrepet eksponeres i landskapsrommene Sand Volla og Dynna Hvalskvern. Omfang: Stort negativt (lokalt) Dynna Hvalskvern Linjeføringen medfører et vesentlig inngrep i landskapet mellom Dynna og Hvalskvern. Vegen tegner en forholdsvis rett linje som i liten grad følger de små bølgebevegelsene i elva og småskalalandskapet i dalbunnen. Fram til passering av gården Bjørge ligger vegen med mindre utslag av skjæring og fylling ved foten av dalsiden i vest. Sett i forhold til vegens dimensjon har inngrepet et begrenset negativt omfang på denne strekningen. Vegen passerer i rett linje like under gården Bjørge. På grunn av vegens skala og fordi den bryter med den naturlige bevegelsen i landskapet forbi stedet, vil den være et vesentlig forringende element for det visuelle miljøet her. Omfang: Middels til stort negativt Figur 6-2: Alternativ A1 sett fra fv 14 på høyden ved Lieker mot Volla. Også fra dette standpunktet har vegen begrenset synlighet pga. den dype skjæringen. Sammenlign med illustrasjonen over 44

5 Vurdering av omfang og konsekvenser Figur 6-4: A1 skjærer forholdsvis rettlinjet gjennom ryggen mellom Bjørge og Vøien, vest for Hvalskvern Hvalskvern Ved passering vest for Hvalskvern går vegen inn i en lengre, tosidig dyp skjæring (opptil 10 meter) som blir synlig som et markert sår i landskapet. Den kraftige skjæringen vil likevel i noen grad dempes av terrengformen som danner en liten lokal dalformasjon. Atkomst til gården Bjørge føres i bru over ny riksveg ved inngangen til den store skjæringen, og blir en ytterligere markering av inngrepet. Fram mot kryssing av Vigga ved Vøien ligger vegen med stor ensidig skjæring ved foten av dalsiden. Omfang: Stort negativt Figur 6-5: A1 forbi Bjørge sett fra bakkenivå ved Vigga mot gården. Vegen kommer inn fra sør på lav fylling og fortsetter i dyp skjæring gjennom ryggen videre nordover. Synligheten fra øst er begrenset 45

6 Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport landskapsbilde Vegen får lite negativt omfang ved Sand og medfører liten konflikt ved passering gjennom skogsområde og tangering av dalsiden i vest fram til Holmen. Veglinjen medfører inngrep i Vigga i et sårbart område med stor verdi ved Holmen. Vegen beveger seg gjennom et område som ikke tidligere er berørt av veganlegg. Alternativet har stort negativt omfang med vesentlige inngrep av skjæring og fylling tvers gjennom landskapsrommet Dynna Hvalskvern. Vegen passerer gården Bjørge i rett linje som bryter med lokal terrengformasjon. Stor skjæring ved passering vest for Hvalskvern utgjør markert sår i terrenget, men dempes av lokal terrengform. Veglinjen underordner seg likevel på en god måte hovedlinjene i det overordnede landskapsrommet, men alternativet har en noe stiv linjeføring gjennom landskapsrommet Dynna Hvalskvern. Omfang: Middels til stort negativt Konsekvens: Middels til stor negativ Avbøtende tiltak Lokal visuell barriereeffekt kan minkes ved å senke vegen noe der den ligger på lav fylling over lengre strekninger, hvis dette er mulig med hensyn til flomvannsstand i Vigga. Forbi Holmen bør området omkring elva bevares mest mulig intakt. Det bør gis rom for reetablering av vegetasjon langs elva. Justering av traseen kan redusere området for inngrep i elva. Ved å legge vegen i en svak kurve forbi Bjørge, vil inngrepet mykes noe opp selv om høyden på fyllinger og skjæringer ikke endres. 6.4 Alternativ A2 Sand Volla Kryss ved Sand som alternativ A1. Fram til Volla ligger vegen på liten fylling (1 2 meter) og gjør små nye inngrep i landskapet. Endringen i forhold til dagens situasjon er en utvidet vegkorridor med to parallelle veger som vil tegne en markert rett linje over bunnen av dalen og tydelig markere lengderetningen i det overordnede landskapsrommet. Vegen krysser Vigga på en strekning hvor det tidligere er gjort inngrep. Mellom Sand og Volla ligger vegen 1 2 meter over eksisterende terreng og vil derfor sperre noe av utsynet for bebyggelse som ligger langs vegen. Eventuell støyskjerming vil Figur 6-6: Alternativ A2 er lagt langs dagens veg fra Sand og nordover mot Volla 46

7 Vurdering av omfang og konsekvenser forsterke effekten. Ny veg kommer fysisk i konflikt med Løkenmyra idrettsplass med tilhørende anlegg. Dersom arealet skal opprettholdes som idrettsplass, må det etableres ny adkomst til området. Dette er ikke vist. Løsning med bru vil bli et framtredende element i landskapet. Løsning med undergang vil ha liten visuell betydning i landskapet, sett fra litt avstand. Løsning med undergang vil likevel ha negativ visuell betydning lokalt. Vegføringen samler og omkranser det meste av bebyggelsen ved Volla på østsiden av vegen, men bryter vegforbindelsen til Lunner. (Forbindelsen opprettholdes med kryssende bru over ny veg.) Veglinjen medfører at bebyggelsen ved Volla i større grad vil oppfattes som en enhet. Den nye veglinjen medfører omlegging av atkomst til renseanlegget som ligger på vestsiden av Vigga. Ny atkomst føres parallelt med ny riksveg sørover fra fv 17. I forhold til ny riksveg, vil dette medføre ubetydelige inngrep i landskapet. Fra og med kryssing av fv 17 som alternativ A1. Omfang: Lite negativt Konsekvens: Ubetydelig negativ Holmen Ved passering av Holmen er alternativet identisk med A1. Omfang: Stort negativt (lokalt) Dynna Hvalskvern Videre til Hvalskvern og Vøien som alternativ A1. Omfang: Middels til stort negativt Hvalskvern Ved passering av Hvalskvern er alternativet identisk med A1. Omfang: Stort negativt Vegen får lite negativt omfang ved Sand og medfører små nye inngrep i landskapet før Volla. Vegen vil ha noe lokal visuell barriereeffekt for bebyggelse ved Sand og Volla. Parallelle veger fram til Volla tegner sterk linje i landskapet. Ny veg samler og omkranser eksisterende bebyggelse på østsiden av vegen ved passering av Volla og medfører at bebyggelsen her i større grad oppfattes som en enhet. Fra kryssing av fv 17 er alternativet identisk med A1. Konsekvens: Middels negativ Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak som for alternativ A Alternativ A3 Sand Volla Alternativet er identisk med A1 på denne strekningen. Omfang: Lite til middels negativt Konsekvens: Liten negativ Holmen Ved passering av Holmen er alternativet identisk med A1. Omfang: Stort negativt (lokalt) Dynna Hvalskvern Veglinjen er identisk med alternativ A1 fram til Dynnasvingen. Vegen følger videre Viggas og landskapets form og beveger seg forbi gården Bjørge uten at gårdstunet berøres. Standardkrav til vertikalkurvatur samsvarer imidlertid ikke med det kuperte småskalalandskapet i dalbunnen, og medfører stigende fylling (opp til 7 meter) fram mot Hvalskvern. Denne vil hindre sikten vestover for bebyggelsen på østsiden av vegen. Den store fyllingen på flaten i bunnen av dalen er et tydelig fremmedelement i landskapet. Fyllingen vil i mindre grad eksponeres som fremmedelement i landskapet dersom den knyttes til kollen mot nord med beplantning og bearbeiding av terrenget. Konsekvens: Middels til stor negativ 47

8 Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport landskapsbilde Figur 6-7: A3 følger Vigga og skjærer lengre nord gjennom kollen rett vest for Hvalskvern for å unngå inngrep langs elva Hvalskvern Ved passering av Hvalskvern går vegen inn i en dyp skjæring (16 m) som går over på fylling langs foten av dalsiden i vest. Skjæringen deler toppen av eksisterende kolle. Gjenliggende deler av kollen vil likevel begrense synbarheten av inngrepet fra bunnen av dalen. Inngrepet vil være mer tydelig med synspunkt høyere oppe i dalsidene. Vegen gjennom kollen vil bli best synlig fra Grini. Vegen videre langs foten av dalsiden vil være synlig fra bebyggelse på østsiden av dalen, men dette kan i stor grad dempes med terrengbearbeiding og beplantning. Vegalternativet har en bedre linjeføring enn alternativ A1 forbi gården Bjørge, men vurderes å ha større negativt omfang ved passering i skjæring vest for Hvalskvern. Begge alternativene medfører store skjæringer ved Hvalskvern. Omfang: Stort negativt Alternativet har for det meste samme omfang som A1, men tilpasses bedre landskapets form ved passering av gården Bjørge. Denne veglinjen medfører imidlertid skjæring med større negativt omfang ved passering av Hvalskvern. Alternativ A3 har likevel en linjeføring som i større grad følger den buktende bevegelsen i terrenget gjennom landskapsrommet Dynna Hvalskvern. Fjernvirkningen av veglinjen i alternativ A3 er derfor mindre uheldig. Konsekvens: Middels negativ Avbøtende tiltak Ved å senke vegen og samtidig legge vegen gjennom kort tunnel (kulvert) ved passering av Hvalskvern, vil omfanget av inngrepet her reduseres fra stort negativt til middels negativt. Den høye fyllingen før Hvalskvern bør gis sammenheng med eksisterende terrengformasjoner (kolle) ved hjelp av terrengforming og vegetasjon. 6.6 Alternativ A4 Sand Volla Alternativet er identisk med A1 fram til passering av Volla. Vegen går ut av 48

9 Vurdering av omfang og konsekvenser skjæringen ved Volla og krysser over dalbunnen mot øst. Vegen ligger på terrenget med mindre fylling, og krysser Vigga på skrå like nord for Volla. Kryssingen av dalbunnen og Vigga vil være et lite synlig inngrep og vil ha ubetydelig negativ betydning for landskapsbildet. Omfang: Lite til middels negativt Konsekvens: Liten negativ Holmen Vegen legges parallelt med og østenfor eksisterende rv. 4 forbi Solum/Holmen. Dette medfører høy (ensidig) skjæring ved foten av lia i øst. Terrenget og vegetasjonen på stedet medfører likevel at inngrepet i liten grad vil eksponeres i landskapsrommet. Eksisterende riksveg krysser i bru over ny veg ved samme sted. Dette blir et markert inngrep i terrenget. Kryssingen med eksisterende rv 4 vil særlig ha negativt omfang på vestsiden, der vegen rampes opp for å passere over motorvegen. Rampen vil kunne berøre Vigga. Dette er likevel en del av elva som ikke er vurdert å ha stor landskapsmessig verdi. Omfanget av inngrepet vil likevel øke synbarheten fra bebyggelsen mot sør. Vegen krysser gjennom silhuettlinje (høyderygg) ved Holmen på samme sted som eksisterende veg. Standardheving av vegen i forhold til eksisterende veg medfører imidlertid større inngrep i terrenget. Skjæring i dalsiden vil eksponeres i området. Skjæring innover silhuettlinjen åpner dalen på dette smaleste punktet, og endrer områdets karakter. Alternativet unngår stor fylling og kryssing av terrengsprang ved overgangen mellom landskapsrommene Sand Volla og Dynna Hvalskvern. Konsekvens: Middels negativ Dynna Hvalskvern Alternativet medfører planfri kryssing med atkomst til Dynnagårdene og ved kryssing av dagens rv 4. Vegen går i mindre skjæring ved passering av atkomst til Dynnagårdene og ved overgangen til lavere terreng ved Dynnabekken. Planfri kryssing med bru som atkomst til Dynnagårdene er lagt over skjæring i terrenget. Parallell veg langs ny riksveg sikrer atkomst til gården lengst sør. Kryssingen medfører lite terrenginngrep ut over de som forårsakes av ny riksveg. Kryssingen vil være synlig fra Dynnagårdene, men dempes av vegetasjon og eksisterende bebyggelse fra øvrige synsvinkler. Inngrepet vil ha lokalt negativt omfang i landskapsbildet slik det oppleves med ståsted nedenfor Dynnagårdene, ved eksisterende bebyggelse. Kryssing av eksisterende riksveg med bru over vegen følger terrengformen inn mot Dynnabekken og krysser over der den nye vegen ligger i skjæring. Kryssområdet vil i liten grad eksponeres i landskapsrommet og blir derfor lite synlig. Synbarheten dempes av terrengformene og vegetasjon i området. Mellom Dynna og Hvalskvern krysser vegen Vigga på lav bru i den sentrale delen av landskapsrommet. Inngrepet medfører ubetydelige terrenginngrep. Selv om synbarheten av inngrep i forbindelse med planfri kryssing av ny riksveg blir begrenset, vil kryssingen framstå som et markert element i landskapet. Konsekvens: Middels negativ Hvalskvern Ved passering av Hvalskvern er alternativet identisk med A3. Omfang: Stort negativt Fram til Volla har vegen få negative konsekvenser for landskapsbildet. Vegen vil medføre godt synlige inngrep i terrenget ved passering av Solum/Holmen. Skjæring i randen av silhuettlinjen åpner landskapsrommet og endrer siktforhold i området. Alternativet unngår passering av høydesprang i overgangen mellom landskapsrommene Sand Volla og Dynna Hvalskvern med påfølgende stor fylling. Alternativet medfører heller ikke inngrep i miljøet omkring Vigga ved Holmen. 49

10 Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport landskapsbilde Figur 6-8: Alternativ A4 veksler fra østsiden av dagens rv 4 og Vigga til vestsiden i området Dynna-Bjørge. Kollen ved Hvalskvern passeres som for alternativ A3 Planfri kryssing av eksisterende riksveg og atkomstveg til Dynnagårdene medfører store inngrep i det åpne landskapsrommet som er definert mellom Dynna og Hvalskvern. Det negative omfanget av inngrepene begrenses imidlertid av tilpasning av veglinjen, terrengform og vegetasjon og bebyggelse. Alternativet medfører stor skjæring forbi Hvalskvern (som A3). Veglinjen består av forholdsvis rette vegstrekk som følger hovedlinjen i landskapsrommene, men som i mindre grad tar hensyn til lokale endringer i terrenget. Konsekvens: Middels negativ Avbøtende tiltak Skjæring ved randen av silhuetten kan begrenses med bruk av mur/støttemur for å begrense omfanget av inngrepet (skjæringsutslag). Åpning langs randen av silhuetten kan dempes ved bruk av vegetasjon. Som for A3 ved passering av Hvalskvern. 6.7 Alternativ A5 Sand Volla Ny veg med kryssløsning øst for Sand medfører store inngrep i terrenget. Veglinjen skjærer seg gjennom terrenget litt oppe i dalsiden øst for Sand. Vegen ligger i dyp skjæring før den kommer opp på terrenget og legger seg på fylling fram mot tunnelpåhugg, som fører vegen inn i dalsiden midt mellom Sand og Volla. Ved Sand knyttes ny riksveg til lokalt vegnett med påkjøringsramper og flere kryssende bruer over vegen. Bruene krysser over vegen på begge sider ved inngang til dyp skjæring (10 12 m). Disse markerer skjæringen ytterligere. Inngrepet vil være synlig fra bebyggelsen oppe i lia sør for Roa sentrum. Det vil også eksponeres noe i forhold til bebyggelsen oppe i dalsiden sørover fra Lunner sentrum. Selve riksvegen ligger i skjæring og synbarheten kan derfor til en viss grad dempes av sideterreng og avbøtende tiltak i forhold til terrengbearbeiding og beplantning. Kryssing av vegen med bruer og tilkopling til lokalt 50

11 Vurdering av omfang og konsekvenser vegnett med ramper framhever inngrepet. Veglinje med kryssløsning nordøst for Sand medfører et svært omfattende inngrep som vil prege landskapsrommet lokalt og være noe synlig fra dalsidene omkring. Tunnelmunning i sør blir synlig fra sør i området. Tunnelmunning i nord blir liggende lite eksponert i bunnen av dalen ved Volla. Synligheten av tunnelmunningen er ikke problematisk i landskapet her og vil ha ubetydelig negativ konsekvens for landskapsbildet innenfor landskapsrommet. Fra tunnelmunning nord for Volla nærmer vegen seg en linje parallell med eksisterende rv 4 og er videre identisk med alternativ A4. Vegen ligger i ensidig skjæring langs foten av dalsiden. Omfang: Stort negativt Konsekvens: Middels til stor negativ Holmen Ved passering av Holmen er alternativet identisk med A4. Konsekvens: Middels negativ Dynna Hvalskvern Alternativet er identisk med alternativ A4 Konsekvens: Middels negativ Hvalskvern Ved passering av Hvalskvern er alternativet identisk med A4. Omfang: Stort negativt Omfattende inngrep i landskapet ved Sand har stort negativt omfang og vil særlig være synlig fra bebyggelse i lia sørvest for Roa sentrum. Veg i tunnel unngår konflikt ved passering av Volla. Alternativet gir inngrep av stort og middels negativt omfang på flere steder (kryssområdet Roa, kryssing av dagens veg ved Dynna og passeringen ved Hvalskvern). Omfang: Middels til stort negativt Konsekvens: Middels til stor negativ Figur 6-9: Alternativ A5 med kryss nordøst for Roa og tunnelmunning i dalsiden sørøst for Volla 51

12 Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport landskapsbilde Avbøtende tiltak Nord for Solum som for alternativ A4. Plastring av skjæringer kan minke omfanget av inngrepet ved Sand. Alternativ med ruterkryss Dersom det velges kryssløsning med ruterkryss i lia øst for Sand, vil omfanget av kryssområdet begrenses. Kryssområdet vil framstå som et mer kompakt og samlet inngrep i landskapet. Dette medfører totalt mindre inngrep i det eksisterende landskapet. Av- og påkjøringsramper må bygges noe opp i terrenget på nedsiden av vegen. På oversiden av vegen må disse skjæres ned i terrenget. Kryssende bru over ny rv 4 legges inn mellom profil og Atkomst til eksisterende rundkjøring ved Sand bøyer av mot sør og knyttes til rundkjøringen på samme måte som det er vist i alternativ A5. Løsningen forutsetter at lokal trafikk kan krysse ny rv 4 sammen med trafikk til og fra riksvegen. Det må etableres atkomst til lokale veger. Et ruterkryss samler inngrepet i terrenget, men etablerer stivere markerte linjer i landskapet enn alternativ A5. Linjeføringen i et ruterkryss harmonerer i mindre grad med de naturlige linjene i terrenget. 6.8 Alternativ A6 Sand Volla Vegen tar utgangspunkt i eksisterende rundkjøring ved Sand og ligger med mindre fylling på terrenget fram til tunnelpåhugg som i alternativ A5. Vegen følger landskapets form og gjør små inngrep i terrenget. Vegen tegner en markert linje fra rundkjøringen ved Sand og fram til tunnelpåhugget, som er identisk med alternativ A5. Vegstubben vil, særlig i mørket, være et sterkt fokuspunkt i landskapsrommet. Ut over dette vil vegen ha svært lokale negative konsekvenser. Fordi vegen er hevet 2 3 meter over eksisterende terreng, vil den utgjøre en visuell barriere foran bebyggelsen langs vegen nord for rundkjøring. Eksisterende rv 4 føres i bru over ny veg. Brua krysser vegen på strekning der ny riksveg ligger på mindre fylling og utgjør derfor et element som er dårlig forankret i landskapet og naturlige og eksisterende landskapsformer. Sett i sammenheng med hele landskapsrommet er inngrepet likevel beskjedent, og vurderes ikke å ha særlige negative konsekvenser for andre enn nærmest tilstøtende bebyggelse. Nordover fra tunnelpåhugg er alternativet identisk med alternativ A4. Omfang: Lite negativt Konsekvens: Ubetydelig negativ Holmen Ved passering av Holmen er alternativet identisk med A5. Konsekvens: Middels negativ Dynna Hvalskvern Alternativet er identisk med alternativ A4. Konsekvens: Middels negativ Hvalskvern Ved passering av Hvalskvern er alternativet identisk med A4. Omfang: Stort negativt Vegalternativet har lite negativt omfang ved Sand og fram til tunnelpåhugg. Videre som A4. Konsekvens: Middels negativ Avbøtende tiltak Ved å legge om dagens riksveg (lokal veg) og føre denne parallelt med og vest for ny veg det første stykket fra rundkjøringen ved Sand (kopling til rv 35), unngår man kryssing med bru over ny veg. Dette vil være positivt for landskapsbildet hvis det er trafikkmessig gjennomførbart. Senking av vegen nordover fra rundkjøringen ved Sand vil medføre mindre visuell barrierevirkning for den nærmeste bebyggelsen øst for vegen. Videre, som alternativ A4. 52

13 Vurdering av omfang og konsekvenser 6.9 Alternativ A7 Sand Volla For passering av Sand er omfang og konsekvenser som for alternativ A5. Herfra ligger vegen på ensidig fylling og ensidig skjæring (4 5 m) langs foten av dalsiden i øst. Størst utslag for sideterrenget har skjæring rett nord for Løkenmyra idrettsplass. Videre ligger vegen på lav fylling og krysser over til motsatt side av dalbunnen, sørvest for bebyggelsen ved Volla. Her krysser eksisterende rv 4 ny veg på bru. Kombinasjonen av ny veg som går på fylling med eksisterende veg kryssende i bru over, er ugunstig med tanke på tilpasning av inngrepet slik at det går inn som en del av det naturlige terrenget. Idet vegen krysser på skrå over elvesletta ved Volla, bryter den noe med eksisterende linjer i landskapet. Videre er omfang og konsekvenser som for alternativ A2. Omfang: Stort negativt Konsekvens: Middels til stor negativ Holmen Alternativet er identisk med A1. Omfang: Stort negativt (lokalt) Dynna Hvalskvern Alternativet er identisk med A1. Omfang: Middels til stort negativt Hvalskvern Alternativet er identisk med A1. Omfang: Stort negativt Område for omfattende inngrep ved Sand utvides med stor skjæring før Volla. Vegen krysser diagonalt over dalbunnen og bryter i noen grad med eksisterende linjer i landskapet. Videre som alternativ A1. Omfang: Middels til stort negativt Konsekvens: Middels til stor negativ Figur 6-10: Alternativ A7 krysser på skrå over Viggadalen ved renseanlegget og er sammenfallende med A1 videre nordover mot Gran 53

14 Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport landskapsbilde Avbøtende tiltak På aktuelle steder som A5 og A Alternativ A8 Sand Volla Omfang og konsekvenser i landskapsrommet som for alternativ A5. Omfang: Stort negativt Konsekvens: Middels til stor negativ Holmen Vegen legges ned på terrenget og krysser eksisterende rv 4 i overgangen til landskapsrommet som er definert mellom Dynna og Hvalskvern. Eksisterende veg føres over i bru og framhever inngrepet i silhuettlinjen. Alternativet medfører mindre fylling ved terrengspranget ved kommunegrensen enn A1. Veglinjen unngår direkte inngrep i sårbart område ved elva. Konsekvens: Middels negativ Dynna Hvalskvern Fra Dynnagårdene er omfang og konsekvenser som for alternativ A1. Omfang: Middels til stort negativt Hvalskvern Omfang og konsekvenser som alternativ A1. Omfang: Stort negativt Alternativet til linjeføring er en kombinasjon av alternativene A5 og A1. Bru for kryssing med eksisterende riksveg 4 blir merkbart inngrep ved overgangen mellom landskapsrommene Sand Volla og Dynna Hvalskvern. Omfang: Stort negativt Konsekvens: Middels til stor negativ Avbøtende tiltak Brua som fører eksisterende rv 4 over ny veg, kan utformes for å dempe inntrykket av skjæring i silhuetten ved kommunegrensen. Figur 6-11: Alternativ A8 krysser over Viggadalen nord for tunnelen 54

15 Vurdering av omfang og konsekvenser 6.11 Alternativ B1 Vøien Gran Vegen går inn mot kryssing med Vigga i dyp skjæring mot randen av dalsiden i vest. Fra Vøien følger vegen terrenget på 1 2 meter fylling i en rett linje mellom Vigga og eksisterende riksveg fram til tunnelpåhugg i Gran. Hevingen av vegen over terrengnivå forsterker den visuelle barrierevirkningen, men er nødvendig av hensyn til flomstigning i Vigga. Vegen blir en framtredende linje i bunnen av dalen. Dette leder fokus mot sentrum av tettstedet Gran. Vegen vil også ha betydning som lokal visuell barriere for bebyggelsen på østsiden. Kryssing i plan med rundkjøring like sør for Gran sentrum beslaglegger mye nytt areal til vegformål og vil i stor grad prege innkjøringen til Gran. Veganlegget her kan likevel også bidra positivt med markering av tettstedet. Omlegging av lokalt vegsystem og strukturering av bebyggelsen ved inngangen til Gran sentrum gir muligheter for en bedre utforming av sentrum og innlemming av riksvegen i sentrumsstrukturen. Disse mulighetene utredes i egen rapport om stedsutvikling av Gran tettsted. Fjernvirkning av veganlegget vil dempes av miljø med omkringliggende bebyggelse. Vegen ligger i kulvert under nordre delen av Gran sentrum og har derfor ikke konsekvenser for landskapsbildet på denne strekningen. Kulvertmunningen mot sør må innpasses mellom eksisterende bebyggelse. Den vil være fokuspunkt ved ankomst fra sør. Løsningen medfører ikke store landskapsmessige endringer for terrenget omkring tunnelpåhugget. Løsningen krever likevel lokale tilpasninger og fjerning av bygninger som kommer i direkte konflikt med veganlegget. Kulvertmunning for tofelts veg vil ha mindre omfang og bedre kunne tilpasses landskapet og eksisterende bebyggelse. Konsekvens: Liten negativ Jarenvatnet og lia vest for vatnet. Mot nord går vegen ut av tunnelen og over på fylling (7 9 m) i sidebratt terreng med påfølgende skjæring. Løsningen medfører omfattende inngrep i terrenget ved Vassenden. Området er lite eksponert i landskapsrommet, men blir noe synlig fra vestsiden av Jarenvatnet. Fjernvirkningen begrenses likevel av avstanden på tvers av vatnet. Lokalt har inngrepet svært stor negativt omfang, men det berører kun et lite hjørne av hele landskapsrommet som er definert omkring Jarenvatnet. Konsekvens: Middels negativ Figur 6-12: B1 krysser Vigga og fv 14 vest for Vøien og legger seg vest for dagens rv 4 inn mot Gran sentrum 55

16 Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport landskapsbilde Jarenvatnet og lia vest for vatnet. Mot nord går vegen ut av tunnelen og over på fylling (7 9 m) i sidebratt terreng med påfølgende skjæring. Løsningen medfører omfattende inngrep i terrenget ved Vassenden. Området er lite eksponert i landskapsrommet, men blir noe synlig fra vestsiden av Jarenvatnet. Fjernvirkningen begrenses likevel av avstanden på tvers av vatnet. Lokalt har inngrepet svært stor negativt omfang, men det berører kun et lite hjørne av hele landskapsrommet som er definert omkring Jarenvatnet. Konsekvens: Middels negativ Skjervumsmoen Mellom Vassenden og Nordtangen følger vegen lia ned mot Jarenvatnet, noe som medfører forholdsvis mye skjæring og fylling. Inngrepene blir noe synlige fra vestsiden av Jarenvatnet, men vil dempes av vegetasjon i området. Kryssing av lokale veger i undergang ved Nordtangen har liten betydning for inntrykket av vegen i landskapsrommet. Ved Nordtangen krysser vegen silhuettlinjen like innenfor eksisterende veg, uten at dette vil bli et særlig merkbart inngrep i terrenget. Omfang: Lite til middels negativt Konsekvens: Liten negativ Grindeker Haug Ny riksveg mellom Gran og Haug følger i hovedtrekk kurvaturen for eksisterende veg. Nord for Horgenvika følger ny rv 4 dagens trasé. Dagens rv 4 (ny lokalveg) føres inn på fylkesveg 53 like sør for Haugskrysset. Parallell framføring av ny riksveg og heving av lokalveg er et forholdsvis omfattende inngrep i landskapsrommet og blir noe eksponert mot vest. Området er imidlertid allerede preget av trafikkområder med krysset ved Haug, noe som gjør konsekvensene av nye Figur 6-13: B1 har avkjøring til Gran sentrum og tilknytning til dagens rv 4 i en rundkjøring sør for sentrum. Gjennom nordøstre del av sentrum legges ny rv 4 i betongtunnel (kulvert) under dagens veg 56

17 Vurdering av omfang og konsekvenser inngrep mindre framtredende. Konsekvens: Liten til middels negativ Stiv linjeføring fram mot Gran sentrum tegner en uheldig og markert rett linje i landskapsrommet. Kryss i plan medfører lite terrenginngrep, men tar mye areal til vegformål ved inngangen til Gran sentrum. Inngrepet kan benyttes til positiv gevinst ved strukturering av veg og bebyggelse inn mot sentrum. Føring av trafikken gjennom tunnel er positivt for tettstedet, men medfører stort inngrep med tunnelmunning som sterk fokuspunkt i sentrum. Skjæringer og fyllinger langs Jarenvatnet fra Vassenden og nordover utgjør lokalt et betydelig terrenginngrep. Inngrepet vil likevel ha liten fjernvirkning og vil i liten grad prege landskapsrommet som er definert omkring vannet. Konsekvens: Liten til middels negativ Avbøtende tiltak Vegen bør senkes mest mulig og legges på terrenget Alternativ B2 Vøien Gran Alternativet bøyer av mot øst etter kryssing av Vigga ved Vøien. Vegen ligger på terrenget med bare delvis liten fylling (1 2 m). Kryssing av eksisterende rv 4 medfører løsning med bru over ny veg. Dette blir en ytterligere markering i terrenget i forhold til samling av kryss før inngang i tunnel nærmere Gran sentrum (som alternativ B1). Alternativet medfører inngrep i ytterkanten av terrengformasjonen som danner silhuetten ned mot Vøien. Omfang av kryssløsning sør for Gran sentrum er tilnærmet som for alternativ B1. Figur 6-14: Nord for Gran sentrum kommer betongtunnel ut i dagen ved Vassenden og går mellom jernbanen og dagens rv 4 et stykke nordover 57

18 Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport landskapsbilde Tunnel gjennom Gran som alternativ B1. Konsekvens: Liten negativ Jarenvatnet og lia vest for vatnet Alternativet er identisk med B1. Konsekvens: Middels negativ Skjervumsmoen Alternativet er identisk med B1. Omfang: Lite til middels negativt Konsekvens: Liten negativ Grindeker Haug Veglinjen er identisk med alternativ B1. Konsekvens: Liten til middels negativ Alternativet har ikke visuell barrierevirkning av veg over dalbunnen før Gran. Kryssing av eksisterende rv 4 medfører oppbygging av bru på den flate dalbunnen og inngrep som tangerer silhuettlinjen. Alternativet medfører spredning av kryssområder i forhold til B1. Videre omfang som for B1. Konsekvens: Liten til middels negativ Avbøtende tiltak Ingen spesielle tiltak påpekes ut over de generelle som er nevnt innledningsvis Alternativ B3 Vøien Gran Etter kryssing av Vigga møtes eksisterende rv 4 og ny riksveg i et større planfritt kryss i dalbunnen ved Vøien. Ny riksveg 4 ligger på terrenget i dalbunnen, mens eksisterende riksveg (lokal veg) føres i bru over. Det anlegges ny rundkjøring på bakkenivå på begge sider av ny riksveg. Kryssområdet vil i stor grad prege landskapet lokalt, men fordi det ligger på flaten i bunnen av dalen, underordner det seg helheten i det overordnete landskapsrommet. Krysset er plassert ved forlengelsen av silhuetten som er markert ned dalsiden mot Vøien fra øst. Dette innebærer økt fokus på kryssområdet. Samtidig er Figur 6-15: Alternativ B2 krysser dagens rv 4 sør for Gran sentrum for så å tilknytte seg sentrum via en rundkjøring omtrent som alternativ B1 58

19 Vurdering av omfang og konsekvenser ny riksveg med kryssområde lagt omkring terrengformasjonen som danner silhuetten. Dette knytter kryssområdet og brua over ny riksveg til det naturlige landskapsbildet. Søndre Morstadgutua krysser ny riksveg på bru. Vegen ligger på terrenget og føres over mot østsiden av Gran sentrum, hvor den legges på 2 4 meter fylling over en strekning på omkring 200 meter. Deretter går vegen i en mindre skjæring og inn i tunnel. Fylling og skjæring dempes av omkringliggende miljø med vegetasjon, bebyggelse og stigende terreng. Alternativet medfører ubetydelige negative landskapsmessige konsekvenser for Gran sentrum og berører heller ikke området ved Hov. (Vegen går i tunnel under Hov.) Vegen kommer ut av tunnelen i dyp skjæring (10 15 m) nord for Hov og fortsetter i kontinuerlig dyp skjæring over en strekning på 600 meter. Dette er et omfattende inngrep i terrenget, men vil likevel i stor grad skjules av landskapsformen her, da vegen ligger i bunnen av en dal. Konsekvens: Liten til middels negativ Skjervumsmoen Skjæringene gjennom området har vekslende høyde på 0 10 meter. Vegen krysser åpent jordbrukslandskap og vil forårsake et dypt sår i terrenget. Fordi vegen ligger så lavt, vil den likevel i liten grad være synlig fra de fleste steder i dalen. Dette gjelder både nærvirkning og fjernvirkning. Skyggen som dannes av såret i landskapet vil likevel framstå som en tydelig linje i terrenget. Virkningen fra siste del av strekningen dempes av vegetasjon i området. Lokalt vegnett koples til ny rv 4 med planfritt kryss (bruer) ved Skjervum. Ny veg ligger i skjæring og bruene kan derfor tilpasses for å framtre minst mulig i terrenget. Konsekvens: Liten til middels negativ Grindeker Haug Veglinjen er identisk med alternativ B1. Konsekvens: Liten til middels negativ Figur 6-16: Alternativ B2 møter Gran sentrum på en måte som bevarer sammenhengen mellom sentrum og bebyggelsen langs dagens rv 4 bedre enn B1 59

20 Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport landskapsbilde Figur 6-17: Alternativ B3 har planskilt kryss sør for Gran, dreier øst for sentrum og krysser høyderyggen på Hov i tunnel Planfritt kryss ved Vøien innebærer et tydelig inngrep. Veg på terreng gir lite barrierevirkning i dalbunnen. Dype skjæringer nord for tunnel blir lite synlige på grunn av landskapsformen (terrenget former en dal) og har derfor lite visuell betydning i landskapsrommet. På tross av til dels store skjæringer nord for tunnelmunningen, vurderes inngrepet å ha lite til middels negativt omfang. Omfang: Lite til middels negativt Konsekvens: Liten negativ Figur 6-18: Kryssområdet sett fra jordet på Grini ovenfor fv 14 60

21 Vurdering av omfang og konsekvenser Figur 6-19: Alternativ B3 kommer ned daldraget fra Hov og går øst for dagens veg forbi Skjervumsmoen Avbøtende tiltak Ved å forme terrenget omkring vegen og innføre slakere vegskråninger på sterkningen mellom profil og 9.500, vil vegen framstå som et mindre markert inngrep i bunnen av dalsøkket her Alternativ B4 Vøien Gran Vegen er lagt i dyp skjæring på strekningen som er vist med tunnel i alternativ B3. Vegen skjæres dypt ned i terrenget og deler bebyggelsen ved Hov. Lokale veger krysser over på bruer i opprinnelig løp. Vegen bryter en rygg i terrenget og inngrepet vil derfor være tydelig som et markert sår, sett rett nordfra og rett sørfra. Inngrepet har ellers liten fjernvirkning, men er en betydelig visuell ulempe for bebyggelsen omkring Hov. Omfang: Stort negativt Skjervumsmoen Omfang og konsekvenser som for alt. B3. Konsekvens: Liten til middels negativ Grindeker Haug Veglinjen er identisk med alternativ B1. Konsekvens: Liten til middels negativ Inngrepet vil ha stor lokal visuell barriereeffekt og vil være et anlegg med svært dominerende skala gjennom tettstedet. Skjæringsutslag langs vegen videre fram til Skjervumsmoen blir mindre i tilfellet uten tunnel. Dette skyldes at vegen ligger høyere i terrenget. Omfang: Stort negativt 61

22 Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport landskapsbilde Avbøtende tiltak Lokk over skjæring (miljøtunnel) på strekningen fra Gran ungdomsskole til og med Hov vil dempe barriereeffekten av vegen gjennom Gran sentrum. (Alternativet vil da medføre mindre inngrep i form av skjæring før og etter tunnel enn alternativ A3.) 6.15 Alternativ B5 Vøien Gran Kryss ved Vøien som alternativ B3. Vegen føres på terrenget mot dalsiden i øst, hvor den går inn i dyp skjæring (opptil 16 meter). Inngrepet vil være godt synlig ved randen av dalsiden. Linjeføringen bryter med eksisterende linjer i terrenget, bebyggelsesmønster og vegmønster. Vegen går inn i toløps tunnel i underkant av Ål kapell. Inngrep omkring tunnelmunningen vil være synlig i lia nedenfor kapellet, sett fra dalsiden i vest. Nord for tunnelmunningen ligger vegen i dyp skjæring (6 8 meter) gjennom åpent jordbrukslandskap. Omfanget av inngrepet skjules i stor grad av landskapsformen. Omfang: Stort negativt Skjervummoen Omfang og konsekvenser som for alt. B3. Konsekvens: Liten til middels negativ Grindeker Haug Veglinjen er identisk med alternativ B1. Konsekvens: Liten til middels negativ Planfritt kryss ved Vøien utgjør et tydelig Figur 6-20: Alternativ B4 passerer høydedraget ved Hov i en åpen skjæring. Dette er et betydelig landskapsmessig inngrep 62

23 Vurdering av omfang og konsekvenser inngrep. Dyp skjæring på skrå gjennom terrenget sør for ungdomsskolen har stort negativt omfang i miljøet her. Vegens linjeføring bryter med gitte retninger og linjer forbi og gjennom Gran sentrum. Landskapsformen skjuler inngrep videre nord for tunnel. Videre som B3. Omfang: Middels til stort negativt Konsekvens: Middels til stor negativ Avbøtende tiltak Terrengforming med tilpasning av inngrepet til naturlig terreng kan begrense negativt omfang av skjæringer i lia sør for Hov Alternativ B6 Vøien Gran Kryss ved Vøien som alternativ B3. Vegen ligger på terrenget før den går inn i en liten skjæring og videre inn i tunnel. Tunnelmunningen ved foten av dalsiden vil ikke ha visuell betydning i landskapsrommet. Alternativet berører ikke Gran sentrum og har ikke negative konsekvenser for bebyggelsen ved Hov. Fra utgang av tunnel er omfang og konsekvenser som for B5. Omfang: Lite negativt Konsekvens: Liten negativ Skjervummoen Omfang og konsekvenser som for alt. B5. Konsekvens: Liten til middels negativ Grindeker Haug Veglinjen er identisk med alternativ B1. Konsekvens: Liten til middels negativ Store konflikter ved passering av Gran unngås med lang tunnel. Omfanget av inngrepet før og etter tunnel vurderes å være lite til middels negativt. Figur 6-21: Alternativ B5 dreier i en bue øst for Gran sentrum og passerer området ved Hov i en relativt kort tunnel 63

24 Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport landskapsbilde Omfang: Lite til middels negativt Konsekvens: Liten negativ Avbøtende tiltak Ingen spesielle tiltak påpekes ut over de generelle som er nevnt innledningsvis Alternativ B7 Vøien Gran Kryss ved Vøien som B3. Fram til tunnel er omfang av inngrepet som for B6. Figur 6-23: Alternativ B6 dreier i en bue øst for Gran sentrum og passerer Hov i en lang tunnel Figur 6-22: Alternativ B7 går inn i tunnel sørøst for Gran sentrum, dreier så mot vest og kommer ut ved Vassenden noe lengre mot nordøst enn B1 64

25 Vurdering av omfang og konsekvenser Alternativet berører ikke Gran sentrum eller bebyggelsen ved Hov (tunnel). Omfang: Lite negativt Konsekvens: Liten negativ Jarenvatnet og lia vest for vatnet Omfang og konsekvenser som alternativ B1. Den første delen av strekningen fra utgangen av tunnel ved Vassendenvika blir vegen likevel liggende meter nærmere Jarenvatnet. Konsekvens: Middels negativ Skjervumsmoen Omfang og konsekvenser som for alternativ B1. Omfang: Lite til middels negativt Konsekvens: Liten negativ Grindeker Haug Veglinjen er identisk med alternativ B1. Konsekvens: Liten til middels negativ Lang tunnel forbi Gran sentrum medfører minimalt omfang av inngrep her. Utgang av tunnel ved Vassendenvika medfører imidlertid omfattende inngrep i et lite og sårbart område. Konsekvens: Liten til middels negativ Avbøtende tiltak Ingen spesielle tiltak påpekes ut over de generelle som er nevnt innledningsvis. Figur 6-24: Alternativ B7 kommer ut ved Vassenden noe lengre mot nordøst enn B1 65

26 Konsekvensutredning rv 4 Roa Jaren. Delrapport landskapsbilde Figur 6-25: Konsekvenskart landskapsbilde 66

27 Vurdering av omfang og konsekvenser Tabell 6-1: Oppsummering av konsekvenser for landskapsbilde, strekning A KONSEKVENSGRUPPE: Oppsummering av konsekvensvurdering for: Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper MILJØ Landskapsbilde Viggadalen danner en vid U-dal mellom Roa og Jaren. Dalen er smalest sør for Roa og utvider seg mot nord. Hovedformen er en bred dalform med bølgende landskap. Området preges av et rikt, variert og sammenhengende kulturlandskap. Hvalbykampen er en markert silhuett i nordøst. Viktige landskapselementer er tettstedene Roa og Gran, Vigga med randsoner, Gjøvikbanen, dagens rv 4, kulturlandskapet og Jarenvatnet. Tettstedene Roa og Gran er knutepunkter i området. Det mangfoldige kulturlandskapet med velholdte gårdstun er det karakteristiske ved området. Kvantitativ og tekstlig beskrivelse av konsekvenser (omfang) (Positive beløp = Besparelse; Negative beløp = Kostnad) 0-alternativet: Dagens veg Strekning A Alternativ A1: Veg vest for Vigga. 0-alternativet opprettholder dagens situasjon med veg langs Vigga og gjennomkjøring av Gran sentrum. Roa Vøien Lite konflikt ved Sand. Vegen beveger seg gjennom område som ikke tidligere er berørt av veganlegg. Alternativet medfører flytting av Vigga i område med stor verdi og stor sårbarhet ved Holmen. Stort negativt omfang og vesentlige inngrep gjennom småkupert landskap mellom Dynna Hvalskvern. Vegen passerer like under gården Bjørge i rett linje som bryter med lokal terrengformasjon. Stor skjæring ved passering av Hvalskvern. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Vurdering av verdi: Liten Middels Stor c) Prissatte d) Ikke-prissatte Sammenligningsalternativet har per definisjon ingen konsekvenser c) Ingen d) Middels til stor negativ konsekvens - - (-) Alternativ A2: Veg parallelt med eksisterende fram til Volla. Skrår over mot vest. Som A1 fra Volla. Lite konflikt ved Sand. Veg parallelt med eksisterende veg tegner markert rett linje over dalbunnen. Linjeføringen gjør at bebyggelsen ved Volla i større grad oppfattes som en enhet. Alternativet medfører flytting av Vigga i område med stor verdi og stor sårbarhet ved Holmen. Stort negativt omfang og vesentlige inngrep gjennom småkupert landskap mellom Dynna Hvalskvern. Vegen passerer like under gården Bjørge i rett linje som bryter med lokal terrengformasjon. Stor skjæring ved passering av Hvalskvern. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt c) Ingen d) Middels negativ konsekvens - - Alternativ A3: Som A1, men følger Viggas form ved passering av Bjørge. Lite konflikt ved Sand. Vegen beveger seg gjennom område som ikke tidligere er berørt av veganlegg. Alternativet medfører flytting av Vigga i område med stor verdi og stor sårbarhet ved Holmen. Vegen følger Vigga forbi Bjørge og unngår å skape konflikt i forhold til gårdstunet. Alternativet medfører store fyllinger og skjæring ved passering av Hvalskvern. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt c) Ingen d) Middels negativ konsekvens - - Alternativ A4: Som A1 fram til Volla. Herfra på østsiden av Vigga. Som A3 fra passering av Bjørge. Lite konflikt ved Sand. Vegen beveger seg gjennom område som ikke tidligere er berørt av veganlegg. Skjæring langs foten av dalsiden i øst forbi Holmen. Skjæring/åpning i randen av silhuettlinje. Kryssing av eksisterende rv medfører planfri kryssing under Dynnagårdene. Vegen følger Vigga forbi Bjørge og unngår å skape konflikt i forhold til gårdstunet. Alternativet medfører store fyllinger og skjæring ved passering av Hvalskvern. Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt c) Ingen d) Middels negativ konsekvens