SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunehuset Møtedato: 20.02.2014 Tid: 19:00-22:00 Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 14/1 14/71 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 14/2 13/1219 ETABLERING AV SNØSCOOTERLØYPER I SIGDAL 14/3 12/1355 BARNEHAGEPLAN: FREMTIDIG BARNEHAGEUTBYGGING 14/4 14/9 UTEOMRÅDE NERSTAD 14/5 09/675 GNR 147 BNR 1 REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE EGGEDAL SENTRUM 14/6 11/621 GNR 157 BNR 1 - REGULERINGSPLAN FOR JARESETER II EIENDOMMEN 157/1 14/7 07/1461 GNR 174 BNR 4, GNR 173 BNR 1 OG GNR 172 BNR 2 REGULERINGSPLAN FOR DEL AV EIENDOMMENE 14/8 13/1140 FESTEAVGIFT FOR GRAVER OG KIRKEGÅRDER 14/9 14/155 FORSKRIFT FOR BRUK AV KOMMUNEVÅPEN 14/10 14/147 MELDINGER 1

14/11 13/1155 PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN SIGDAL KOMMUNE Sakene er utlagt på * fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf. * Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, * * 2

Sak 1/14 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/71-2 Løpenr.: 836/14 Arkivnr.: MØTE 033 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret 20.02.2014 KS-14/1 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokollen fra møtet den 13.12.2013 godkjennes. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Møteprotokoll fra møtet 13.12.13 Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokollen fra møtet den 13.12.2013 godkjennes. SIDE: 3

Sak 2/14 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/1219-2 Løpenr.: 36/14 Arkivnr.: K01 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 23.01.2014 ND-14/4 Formannskapet 06.02.2014 FS-14/5 Kommunestyret 20.02.2014 KS-14/2 ETABLERING AV SNØSCOOTERLØYPER I SIGDAL Formannskapets forslag til vedtak: Sigdal kommune vedtar forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper i Sigdal kommune som vedlagt. Planprosessen med anleggelse av traseer for snøscooterløyper gjennomføres ved at brukergruppen gjennom den nylig opprettede Snøscooterklubben får ansvaret for å lage og bekoste reguleringsplan for snøscooterløypene, og Sigdal kommune foretar den formelle behandlingen av den framlagte reguleringsplanen. Det understrekes viktigheten av at de ulike hensyn balanseres i forslaget til trase for snøscooterløypene. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: - Forslag til forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper i Sigdal. Saksutredning Konklusjon: Sigdal kommune vedtar forskriften om deltagelse i forsøksordningen med snøscooterløyper. Brukergruppen/Snøscooterklubben får ansvaret for å utarbeide en reguleringsplanen for snøscooterløype i Sigdal. Med bakgrunn blant annet i Sigdal kommune som stor hyttekommune blir det svært viktig at de ulike hensynene balanseres i forslaget til trase for snøscooterløypene. Bakgrunn: Sigdal kommune søkte i august 2013 om å få delta i en annonsert forsøksordning med etablering av snøscooterløyper for rekreasjonskjøring. Opprinnelig ble det annonsert at det skulle være 40 kommuner som fikk delta i forsøket, men ny regjering bestemte at alle de 100 kommunene som hadde søkt skulle få være med i forsøket. Sigdal kommune fikk brev om at de får delta i ordningen 3. desember. Forsøksordningen er begrenset i tid fram til 31. desember 2018. Ordningen er utarbeidet som et forsøk etter forsøksloven. Miljøverndepartementet har utarbeidet en standardisert forskrift som gir nærmere bestemmelser for forsøket, herunder om SIDE: 4

Sak 2/14 planprosessen kommunen må gjennomføre og hvilke begrensninger og hensyn som gjelder for anlegging av løypene. Forslag til forskrift for Sigdal følger som vedlegg til saken. Sigdal kommune er formelt sett en del av forsøket når den lokale forskriften er vedtatt. Det vil være flere trinn i prosessen mot ferdig etablerte traseer for snøscooterkjøring i Sigdal. I denne omgang er det arbeidsfordeling og prosessen mot etablering av løypene som skal behandles. Vedtak om trase for løypene vil komme som en del av planbehandlingen på et senere tidspunkt. Vurdering: Miljøverndepartementet stiller visse formalkrav til hvilken prosess som må gjennomføres før det kan vedtas en trase for snøscooterløyper i forsøkskommunene. Disse framgår i forslaget til forskrift. For Sigdal kommune vil det passe best at det utarbeides en reguleringsplan for snøscooterløypene, som i prosessen har med seg nødvendig medvirkning med befolkningen og hyttebrukerne. I planarbeidet skal det tas hensyn til: - støy, og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø. - Sikkerheten for de som kjører og andre. Planforslaget skal: - Utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i berørte områder. - Kartlegge og verdsette friluftsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kommunen kan ikke fatte vedtak om snøscooterløype før private og offentlige grunneiere har samtykket i snøscooterkjøring over deres eiendom. Det er videre en del begrensninger i hvilke områder det vil bli tillatt å etablere snøscooterløyper. En snøscooterløype skal ikke: - Stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan. - Legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. - Kreve terrenginngrep. - Legges i skredutsatte områder eller bratt terreng. Hovedtrekkene i arbeidet med en reguleringsplan vil kunne være: 1. Arealsonderinger hvor områder av kommunen utelukkes på grunn av bolig- og hytteområder, verneområder og viktige friluftsområder. 2. Grunneierkontakt og avtaler om tillatelse til å etablere snøscooterløype i områder av kommunen som ikke er utelukket med bakgrunn i hensyn nevnt over. 3. Åpen medvirkningsprosess rettet mot innbyggere og hyttebrukere. 4. Innarbeiding av innspill fra medvirkningsprosess i trasevalg, og bruksinstruks. 5. Oversendelse av forslag til reguleringsplan til Sigdal kommune for formell behandling. 6. Formell behandling av reguleringsplan i Sigdal kommune med høring og endelig vedtak. Hvis Sigdal kommune skal gjennomføre denne planprossessen for egen regning vil dette være en svært kostnadskrevende prosess, som vil kreve en egen bevilgning. I den økonomiske situasjonen kommunen er i nå, vurderes det som vanskelig å kunne finansiere dette over de kommunale budsjettene. Det er i Sigdal en stor gruppe som har interesse av at det åpnes for å lage rekreasjonsløyper for snøscooter, og det ble dannet en Snøscooterklubb i bygda før jul. Vi mener derfor at det er riktig at brukergruppen gjennom Snøscooterklubben får ansvaret for å lage en reguleringsplan for snøscooterløypene. De kan da finansiere arbeidet gjennom en SIDE: 5

Sak 2/14 medlemsavgift i snøscooterklubben. Sigdal kommune vil da få ansvaret for informasjon om planpremissene i første fase, og en formell sluttbehandling av planen. Behandlingen av planen vil da måtte følge kommunens gebyrregulativ for behandling av reguleringsplaner. Vurderingene rundt hvor i bygda traseene for snøscooterløypene skal ligge må gjøres i forbindelse med arbeidet med reguleringsplanen. Sett i lys av blant annet hyttebrukerundersøkelsen, og direkte reaksjoner fra befolkning og hyttebrukere blir det veldig viktig at de ulike hensyn balanseres på en god måte. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune vedtar forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper i Sigdal kommune som vedlagt. Planprosessen med anleggelse av traseer for snøscooterløyper gjennomføres ved at brukergruppen gjennom den nylig opprettede Snøscooterklubben får ansvaret for å lage og bekoste reguleringsplan for snøscooterløypene, og Sigdal kommune foretar den formelle behandlingen av den framlagte reguleringsplanen. Det understrekes viktigheten av at de ulike hensyn balanseres i forslaget til trase for snøscooterløypene. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 4/14 den 23.01.2014 Behandling: Tidsperspektiv av en reguleringsplan samt kostnader og gebyr ble belyst og drøftet. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets forslag til vedtak: Sigdal kommune vedtar forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper i Sigdal kommune som vedlagt. Planprosessen med anleggelse av traseer for snøscooterløyper gjennomføres ved at brukergruppen gjennom den nylig opprettede Snøscooterklubben får ansvaret for å lage og bekoste reguleringsplan for snøscooterløypene, og Sigdal kommune foretar den formelle behandlingen av den framlagte reguleringsplanen. Det understrekes viktigheten av at de ulike hensyn balanseres i forslaget til trase for snøscooterløypene. Formannskapet behandlet saksnr. 5/14 den 06.02.2014 Behandling: Hovedutvalgets forslag til vedtak, enstemmig vedtatt. Formannskapets forslag til vedtak: Sigdal kommune vedtar forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper i Sigdal kommune som vedlagt. Planprosessen med anleggelse av traseer for snøscooterløyper gjennomføres ved at brukergruppen gjennom den nylig opprettede Snøscooterklubben får ansvaret for å lage og bekoste reguleringsplan for snøscooterløypene, og Sigdal kommune foretar den formelle behandlingen av den framlagte reguleringsplanen. Det understrekes viktigheten av at de ulike hensyn balanseres i forslaget til trase for snøscooterløypene. SIDE: 6

Sak 3/14 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/1355-9 Løpenr.: 6777/13 Arkivnr.: A10 &42 Saksbeh.: Berit Kathrine Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur 06.03.2013 OK-13/6 Kommunestyret 11.04.2013 KS-13/14 Hovedutvalget for oppvekst og kultur 22.01.2014 OK-14/2 Formannskapet 06.02.2014 FS-14/2 Kommunestyret 20.02.2014 KS-14/3 BARNEHAGEPLAN: FREMTIDIG BARNEHAGEUTBYGGING Formannskapets forslag til vedtak: Barnehageplanen for perioden 2014-2019 vedtas. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Barnehageplan 2016-2019 Saksutredning Konklusjon: Et godt utbygd barnehagetilbud er en viktig faktor for å kunne trekke mennesker i etableringsfasen til bygda, og dermed øke folketallet. Barnehageplanen for 2014-2019 danner grunnlag for en kunnskapsbasert tilnærming til Sigdal kommunes barnehagestrategi, og gir beskrivelse av nasjonale og kommunale føringer for barnehageområdet med vekt på kommunens rolle som barnehagemyndighet. Barnehageplanen er utformet av en gruppe bestående av representanter fra administrasjonen, politikere og eierstyrene. Planen gir beskrivelse av dagens situasjon, befolkningsprognoser i forhold til antall barn 1-5 år, og en vurdering av fremtidens behov for barnehageplasser. Planen legger til grunn at alle barn med rett til barnehageplass skal få tilbud om en full barnehageplass i nærheten av bosted. Med bakgrunn i disse faktorene har man drøftet reellt behov for utvikling av nye barnehageplasser, og kommet frem til at man fra 2016 har behov for 30 nye barnehageplasser. Det er lagt til grunn av barnehagetilbudet i Sigdal fortsatt utføres av private barnehageeiere. Barnehagegruppa har vurdert at behovet for flere barnehageplasser ligger i nedre del av bygda. I første omgang er behovet tenkt løst ved å utnytte eksisterende lokaler i Nerstad barnehage, og etablere nye plasser i samråd med eierstyret i Nerstad barnehage. Videre er det tenkt å stimulere til at det etableres andre former for barnehage eks. familiebarnehage, gårdsbarnehage eller utebarnehage. Ved ytterligere behov for SIDE: 7

Sak 3/14 barnehageplasser, vil det være aktuelt å få tilbud fra større barnehagetilbydere om etablering av barnehageplasser i bygda. SIDE: 8

Sak 3/14 Bakgrunn: Sigdal kommunes plan om fremtidig barnehagestruktur/tilbud i kommunen har ikke vært revidert siden den ble laget i 2005. På bakgrunn av endringene innen barnehagesektoren, og behov for revisjon av kommuneplanen, ble det fattet følgende t i av sak 14/13 den 11.04.2013: Det settes ned ei arbeidsgruppe for å utarbeide en ny barnehageplan for perioden 2014-2019 i Sigdal kommune. Arbeidsgruppa skal bestå av 4 politikere, 2 barnehagestyrere og 3 eierstyrerepresentanter. Representantene oppnevnes av de ulike partene. Administrasjonen innehar sekretærfunksjonen og er representert ved skolesjef og barnehagekonsulent. Arbeidsgruppa skal vurdere dagens situasjon ut fra brukernes behov og behovet for videre utvikling av barnehagetilbudet i kommunen. Arbeidsgruppa legger frem sin innstilling etter en tidsplan som følger av kommuneplanprosessen. Følgene politiske kandidatene ble foreslått av valgkomiteen og enstemmig vedtatt. Inger S. Andersen Ole Edvin Jokerud Sissel-Jorun Hoffart Eidal Rune Nikolaisen Eierstyrene valgte selv følgende representanter til gruppa: Randi Drolsum, Nerstad barnehage Tonje Kaugerud, Enger barnehage Kjersti Berglund: Prestfoss barnehage, Trine Holth, Båsheim barnehage og Leif Rossetvik: Eggedal barnehage Gruppa har hatt i alt fem møter. Det ble utformet et høringsutkast i begynnelsen av desember. Høringsinstansene har vært de private barnehagene, Utdanningsforbundet, Delta og Fagforbundet med frist 10.01.2014. Andre interesserte ble invitert til å komme med innspill til planen, ved at planen ble lagt ut til offentlig gjennomsyn på sentralbordet i Sigdal kommune og på nettsiden til oppvekstetaten. Det kom i høringsperioden inn en felles høringsuttalelse fra eierstyrene i de private barnehagene. I høringsuttalelsen fremgår det at det ikke vil være aktuelt å «inngå et samarbeid med eierstyret i Nerstad barnehage i forhold til å ta i bruk eksisterende kjellerlokaler i barnehagebygget barnehageåret 2013/2014». Sigdal kommune har vært i kontakt med daglig leder i Nerstad barnehage og fått oppklart at teksten har vært noe utydelig og har derfor blitt misforstått. Intensjonen til barnehagegruppa var at samarbeidet med barnehagen skulle inngås i barnehageåret 2013/2014 og at evt. utbedringer for å gjøre kjellerlokalene egnet til å ta i mot en gruppe barnehagebarn ville komme senere. I barnehageplanen er derfor punkt 1 under prioriterte tiltak ut fra forutsetning om privat drift presisert til: «Inngå et samarbeid med eierstyret i Nerstad barnehage, barnehageåret 2013/2014, i forhold til å ta i bruke eksisterende kjellerlokaler i barnehagebygget.» Barnehageplanen vil være en delplan til kommuneplanen. Evaluering av barnehageplanen igangsettes før utgangen av 2018. Vurdering: Sigdal kommune som barnehagemyndighet har ansvar for å gi alle barn med rett til barnehageplass en plass jf. 8 i Barnehageloven. Sigdal kommune har hatt full SIDE: 9

Sak 3/14 barnehagedekning i mange år, ut fra definisjonen om at alle som har rett og ønsker en plass, har fått en plass. Dette er sett ut fra erfaringer fra hovedopptak til barnehageplassene de siste årene. Kommunen har imidlertid ikke et barnehagetilbud som vil kunne gi alle barn som har rett til plass en fulltidsplass i sitt nærområde, slik barnehagegruppa definerer full barnehageplass. Dette kan illustreres slik; for våren 2014 ville det i alt vært 193 plasser i bruk av de 204 disponible barnehageplassene, dersom alle valgte en fulltidsplass. Det betyr en ledig kapasitet i barnehagene på 11 plasser. Plasser som da ikke nødvendigvis er i nærmiljøet til barnet. Dersom de barna som ikke går i barnehage også ville benytte seg av sine rettigheter til en barnehageplass, betyr det at det er ytterligere behov for 48 plasser. Totalt et behov for 241 plasser for å kunne gi et fullt barnehagetilbud til alle barna med rett til barnehageplass i Sigdal våren 2014. De siste års utvikling viser at barna begynner tidligere i barnehagen, og flere etterspør en større barnehageplass. Denne trenden antas å ville fortsette. I barnehageplanen er behovet for plasser etter nevnte definisjon sett opp mot erfaringer og befolkningsprognoser. Det er stipulert at det vil være 30-50 barnehageplasser for lite i Sigdal kommune i 2016. Med bakgrunn i at det er lite realistisk at alle velger en 5 dagers plass, har arbeidsgruppa kommet frem til at behovet er 30 nye barnehageplasser. Disse tallene må likevel tolkes med forsiktighet, da svingninger +/- i antall fødsler og etterspørsel vil gi store utslag i en liten kommune som Sigdal. Et godt utbygd barnehagetilbud vil kunne være med på å trekke mennesker i etableringsfasen til kommunen, noe som igjen vil bidra til både å holde og evt. øke folketallet. Det er viktig at kommunen kan tilby plasser som er i samsvar med småbarnsforeldrenes behov. Det betyr både at foreldrene skal få det antall dager de ønsker, og at foreldrene enten skal tilbys plass i nærmiljø eller i nabobarnehage. Mange foreldre er også opptatt av at barnet skal gå i barnehage sammen med barna som tilhører nærmiljøet og som de seinere skal gå på skolen med. Utviklingen de siste årene i forhold til søkere og ventelister, viser at hovedetterspørselen etter plassene er i nedre del av bygda. Barnehageplanen legger derfor opp til at nye plasser må prioriteres der. Flere nye barnehageplasser i nedre del av bygda kan være med på å bidra til at det vil være mer attraktivt for de som pendler ut av bygda på jobb, og for de som har valgt/velger barnehageplasser i en nabokommune. Sigdal kommune har de samme økonomiske forpliktelsene i forhold til utbetaling av kommunalt tilskudd, uavhengig om et barn fra kommunen har barnehageplass i en av de private barnehagene i Sigdal eller i en annen kommune. Sett i et persepektiv der kommunen er opptatt av å styrke generelle arbeidsplasser, er det derfor av betydning at Sigdal kommune kan gi tilskudd til næring i egen kommune. Barnehagetilbudet i Sigdal ivaretas av fem private, foreldredrevne barnehager. I alt er det 204 plasser til disposisjon. Sigdal kommune er forpliktet til å gi tilskudd etter nasjonalt fastsatte takster til alle private barnehager som var opprettet pr.1.1.2011. Kommunen har ikke hjemmel for å legge ned allerede etablerte barnehager så lenge barnehagene selv ønsker å drive, og har en drift i tråd med lover og forskrifter. Dersom en eller flere av eierstyrene ikke ønsker å drive videre, mener arbeidsgruppa at det ikke er stor utfordringer forbundet med at kommunen skulle ta over driften av barnehagene, da kommunen eier 4 av de 5 barnehagebygga. Dette ville kunne bidra til at man lettere kunne se barnehage og skoletilbudet under ett i kommunen. Det er imidlertid usikkert om hva som er mest lønnsomt for kommunen; å utvikle nye barnehageplasser i kommunal eller privat regi. Det vil komme an på hvorvidt man klarer å drifte et kommunalt barnehagetilbud mere lønnsomt enn et tilbud i privat regi. Dette må vurderes spesielt dersom det viser seg å bli behov for et større antall barnehageplasser. SIDE: 10

Sak 3/14 For å imøtekomme det økte behovet på kort sikt, har arbeidsgruppa sett på alternative løsninger for å dekke dette. Dette med forbehold om at dagens private barnehagetilbud opprettholdes. På bakgrunn av dette anbefaler arbeidsgruppa å dekke behov for mindre tiltak i nedre del av bygda ved i første omgang å utnytte eksisterende kjellerlokaler i samråd med Nerstad barnehage. Barnehagegruppa legger da opp til at plassene kan etableres ved en utvidelse av tilbudet ved Nerstad barnehage, men at Sigdal kommune står for tilrettelegging av lokalene. Dette må eventuelt legges inn som tiltak i kommunens økonomiplan ved budsjettbehandlingen i 2014. Videre er det tenkt å stimulere til at det etableres andre former for barnehage eks. familiebarnehage, gårdsbarnehage eller utebarnehage. For å imøtekomme behovet for ytterligere plasser kan det være aktuelt med en utbygging av Prestfoss barnehage med en tredje avdeling. Alle disse tiltakene er knyttet til behov for et mindre antall plasser. Ved behov for et stort antall plasser vil det være naturlig at kommunen tar kontakt med private barnehageaktører som både kan bygge og drifte en barnehage i Sigdal. Aktører på dette feltet er nettopp opptatt av å etablere seg i kommuner som har et behov for plasser som ikke kan dekkes opp fra kommunens side. Rådmannens forslag til vedtak: Barnehageplanen for perioden 2014-2019 vedtas. Formannskapet behandlet saksnr. 2/14 den 06.02.2014 Behandling: Hovedutvalgets forslag til vedtak, enstemmig vedtatt. Formannskapets forslag til vedtak: Barnehageplanen for perioden 2014-2019 vedtas. SIDE: 11

Sak 4/14 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/9-1 Løpenr.: 99/14 Arkivnr.: A20 Saksbeh.: Kari Anita Brendskag Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur 22.01.2014 OK-14/3 Formannskapet 06.02.2014 FS-14/3 Kommunestyret 20.02.2014 KS-14/4 UTEOMRÅDE NERSTAD Formannskapets forslag til vedtak: Prosjekt 020021 Uteområdet ved Nerstad skole justeres i tråd med innspill fra brukerne. Kostnadsøkningen i forbindelse med justeringen dekkes av avsatte prosjektmidler. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: skole. Brev av 06.09.2013 Støtte til trafikksikkerhetstiltak Sigdal kommune, Nerstad Referat fra befaring rundkjøring Nerstad 12.11.2013 Referat fra møte angående rundkjøringen ved Nerstad skole 13.01.2014 Saksutredning Konklusjon: Etter at Nerstad skole sto ferdig rehabilitert i 2010, ble det avsatt midler for å oppgradere uteområdet ved skolen. Et prosjekt ble utformet, med prioritering av sikkerhet for elevene. Ett av målene var å få buss og drosjetrafikken ut av skolegården. På grunn av at kommunen ikke eide grunnen rundt skolen, krevdes det samarbeid med flere aktører for å komme frem til en løsning. Løsningen ble å etablere en rundkjøring ved innkjøringen til området. Arbeidene ble utført sommeren 2013. Til tross for at rundkjøringen er dimensjonert etter gjeldende standard, opplever brukerne av området at løsningen gir nye utfordringer knyttet til trafikksikkerhet. De har i den forbindelse kommet med utbedringsforslag for å øke trafikksikkerheten. Mindre tiltak kan iverksettes umiddelbart, mens andre tiltak vil kreve noe mere utredning før iverksettelse. Rådmannen foreslår at løsningene blir kostnadsberegnet og gjennomført før prosjektet avsluttes. Kostnadene til utbedringene dekkes av allerede bevilgning og tilskudd i prosjektet. Bakgrunn: SIDE: 12

Sak 4/14 Nerstad skole sto ferdig rehabilitert i vinteren 2010-2011. I forbindelse med arbeidet var det ikke avsatt midler til å oppgradere uteområde. Det ble derfor i budsjett 2011 foreslått å avsette kr.100 000 for prosjektering av uteområde ved Nerstad skole. Trafikksikkerheten ved skolen hadde da lenge vært et tema både for foreldrene og de tilsatte ved skolen. Med skoleskyss som kjørte inn i skolegården for å hente elever i det samme området som ble benyttet til ball og leikeaktiviteter, hadde det til tider oppstått farlige situasjoner. I forbindelse med at man ønsket å oppgradere uteområdet, ble derfor trafikksikkerhetstiltak prioritert høyt. Det viste seg imidlertid at kommunen eide lite av grunnen rundt skolen. Det betydde at ulike interesser måtte forenes for å få til en løsning som alle kunne finne brukbar, og som kunne være økonomisk gjennomførbar for kommunen. Administrasjonen tok kontakt med privat grunneier, idrettsforrening og FAU, og det ble enighet om å utrede to ulike løsninger for å legge bil og busskjøring ut av skolegården. Det ene forslaget var å opparbeide dagens parkeringsplass til å inneholde rundkjøring for buss, samt parkeringsareal. Det ville medføre at dagens parkeringsplass ikke kunne fungere som avlastningsbane for idrettsklubben. Det andre forslaget var å anlegge en rundkjøring i fremre kant av skaukrullen, og legge inn en lomme for av og påstigning for bussene ved veien inn til rundkjøringen. Den siste løsningen fikk tilslutning fra interessegruppene. Etter at kommunestyret var på befaring den 17.06.2011, og uttrykte at de var positive til løsningen startet man prosjekteringsarbeidet. Forprosjektet ble utarbeidet av Asplan viak AS. Rundkjøringen ble dimensjonert etter standarder og i samråd med busselskapet. Ved leveranse gjorde Asplan AS oppmerksom på at det kunne være behov for omfattende masseutskifting i område,t og at vil inngrepsgrensen kunne bli utvidet en del etter at man begynte gravearbeidet. Dette fordi grunnlagsdokumentasjonene ikke gav tilstrekkelig informasjon om grunnforhold. På grunnlag av forprosjektet ble det lagt frem en sak for kommunestyret KS-74/11 der prosjektet ble anslått en kostnadsramme på kr. 753 000 inkl. prosjektering på 100 000. Det ble imidlertid gjort oppmerksom på i saken at arbeidet med å fastslå kostnadsrammen vil fortsette så langt prosjetkeringsmidlene rekker for å få et best mulig grunnlag å vurdere saken på ved budsjettbehandling. Kommunestyret vedtok under budsjettbehandlingen av budsjett 2012 i KS 11-97 en ramme på 1 million kroner. Prosjektet fikk dermed totalt en prosjektramme på kr. 1100 000. Prosjektet omfattet trafikksikkerhetstiltaket knyttet til rundkjøringen, men også nødvendige oppgraderinger til øvrig uteområde. Det dreide seg i første rekke å sikre gjerdet ned mot elva, samt en drenering for å få bort vann i skolegården. Disse arbeidene ble iverksatt av skolens ledelse. Tiltak for å bedre trafikksikkerheten ved Nerstad skole var lagt inn som tiltak i kommunens trafikksikkerhetsplan. Det var derfor grunnlag for å søkt midler til prosjektet fra Fylkeskommunen i 2012. Sigdal kommune ble innvilget kr. 750 000 som støtte til trafikksikkerhetstiltak ved Nerstad skole. På grunn av forsinkelser i prosjektet ble disse midlene seinere overført fra 2012 til 2013. Dette ble bekreftet i brev av 06.09.2013. Trafikksikkerhetsprosjektet ble prosjektert av Annleggsplan AS. Det ble utlyst en åpen anbudskonkuranse, og det kom inn tre tilbud. Sigdal kommune inngikk avtale med Strand og Enger AS som entreprenører for prosjektet 06.12.2012. For å unngå at man måtte stenge adkomst veien til skole og barnehage mens virksomhetene var i drift, ble det inngått avtale om at prosjektet skulle gjennomføres sommeren 2013. Rådmannen utnevnte byggeleder til prosjektet fra teknisk sektor i kommunen. SIDE: 13

Sak 4/14 Ved oppstart viste det seg å være behov for visse justeringer av det oppsatte prosjektet blant annet på grunn av grunnforhold. Det resulterte i at prosjektet fikk en kostnadsøkning, samtidig som det måtte gjennomføres noen endringer i forhold til den opprinnlige planen. Rundkjøringen ved Nerstad skole sto delvis ferdig til skolestart i august 2013. Etter at skolen startet opp, kom det innvendinger til kommunen om at rundkjøringen ikke fungerte etter hensikten både fra bussjåfør og foreldre. På bakgrunn av disse innspillene ble det foretatt visse justeringer og man iverksatte ulike tiltak som merking av oppstillingsplasser til drosjer og buss, istandsetting av gjerder mot barnehage og skaukrullen, samt at man ferdigstilte mur mot parkeringsareal. Det ble også utsendt et eget informasjonsskriv til brukerne av området for å avklare kjøre- og gåmønster i rundkjøringen. Det ble foretatt en egen befaring 12.11.2013 med Brakar AS som er ansvarlig for skoleskyssen, og med Nettbuss AS som er transportør. Dette for å få bekreftet at standardmålene for rundkjøringen også var tilpasset de nye bussene som var kjøpt inn for skoleskyssen.konklusjonen på denne befaringen var at rundkjøringen fungerer etter hensikten om alle viser velvilje og tar hensyn til hverandre. Etter en tid med få tilbakemeldinger fra brukerne, kom det nye tilbakemeldinger etter nevnte befaring. Brukerne uttrykte at de ikke var fornøyde med trafikksikkerheten i området rundt rundkjøringen. Det ble spesiellt satt fokus på at det var for lite skille mellom gående/syklende og bil/buss trafikken. I desember kom det en henvendelse fra FAU som ønsket et møte med kommunen om situasjonen rundt rundkjøringen på Nerstad. Det kom også en skriftlig henvendelse fra eierstyret i Nerstad barnehage der de uttrykte misnøye med den nye rundkjøringen. På bakgrunn av disse henvendelsene ble det avtalt et møte mellom Sigdal kommune, FAU ved Nerstad skole og eierstyret i Nerstad barnehage. Møtet ble gjennomført 13.01.2014. I møtet kom det frem at brukerne så utfordringer ved den nye rundkjøringen. De mente at kjøremønsteret på parkeringsplassen var blitt mere trafikkfarlig fordi man kun har en ut og inn kjøring. Dette resulterer i at det blir mye rygging inne på selve plassen, der barn og voksne ferdes. De mente også at det var for dårlig merking av selve rundkjøringen. Det viktigste for å ivareta trafikksikkerheten for brukerne av området mente de var å få et fysisk skille mellom kjørende og gående/syklende på deler av gangveien. I referat fra møtet ble det skissert ulike innspill til hvordan disse utfordringene kan løses. Ved årsavslutning viste prosjektet som har hatt en bevilgning på kr. 1100 000 fra Sigdal kommune og et tilskudd på kr. 750 000 fra Buskerud fylkeskommune at det er utgiftsført kr. 1 138 000 på prosjektet. Dette inkluderer et vedtak om å dekke mindreforbruk fra dreneringsarbeidet ved skolen innen prosjektet jf. KS 11/96. Vurdering: Sigdal kommune eier lite grunn ved Nerstad skole. Det ble derfor viktig å få til et samarbeid med de ulike interessegruppene i området da man skulle utarbeide en plan for uteområdet ved skolen. Hensikten med arbeidet var å få til en et estetisk og sikkert uteområdet for brukerne. De ulike interessegruppene satte ulike ramme for arbeidet. Idrettsforreningen satte premisser for at man ikke kunne ta noe av grunnen ved grusbanen som benyttes til parkering, uten at denne ble erstattet av en tilsvarende grusbane i samme område. Grunneier ønsket i utgangspunktet ikke å avse grunn til tiltaket, og skolen ønsket å beholde skaukrullen som lekeområde. Kommunen var også opptatt av at det ikke skulle tas areal fra uteområdet til barnehagen. Etter flere møter kom man frem til en løsning som alle kunne gå for, og som kunne la seg gjennomføre innen en SIDE: 14

Sak 4/14 akseptabel økonomisk ramme. Flere uttrykte imidlertid at valgte løsning ikke var den mest optimale løsningen for å få til et trafikksikkert og estetisk uteområde ved skolen. Prosjektet ble gjennomført sommeren 2013, men ble ikke ferdig til skolestart. Dette resulterte i at kjøre og gangmønsteret var utydelig, og det oppsto uheldige hendelser som ble rapportert til rektor. Samtidig kom det medieoppslag fra en bussjåfør som mente at rundkjøringen var uegnet for busskjøring. Dette bidro til at kommunen tok kontakt med busselskapet for avklaringer. De kunne informere om at de nye bussene er lenger og større, men på grunn av styringsystemet har de ikke problemer med å komme rundt i rundkjøringen. Dette ble også bekreftet av busselskapet under befaring 12.11.2013. De økonomiske rammene til prosjektet har vært gode som følge av at det ble tilført penger fra Buskerud fylkeskommune til trafikksikkerhetstiltak. Prosjekteringskostnadene har vært relativt lave, og man har benyttet byggeleder fra teknisk etat. Selv om skolen gir tilbakemelding på at de er fornøyde over å få buss og drosjetrafikken ut av elevenes lekeareal, påpeker foreldre gjennom FAU og eierstyret i barnehagen at det er utfordringer knyttet til trafikksikkerheten i løsningen. Rådmannen mener det er viktig å ta tak i disse momentene og justere prosjektet. Det betyr å ta kontakt med idrettslag for å få en bedre løsning for inn og ut kjøring på parkeringsområdet, og sette opp skilting av rundkjøringen. I tillegg må det foretas en utredning og kostnadsberegning av ulike løsninger for ytterligere å skille veibanen fra gående og syklende. Løsningene drøftes med brukerne av området, og tas innenfor den totale rammen som er satt til prosjektet. I tillegg til trafikksikkerhet bør estetikk legges til grunn for videre arbeid i prosjekt Uteområde ved Nerstad skole. Regnskap for prosjekt 020021 Uteområdet Nerstad skole trafikksikkerhet Bevilgning/tilskudd Kostnad Bevilgning 2011 KS 100 000 Bevilgning 2012 KS 11/97 1000 000 Tilskudd Fylkeskommunen 750 000 Forbruk 2011 138 522 Forbruk 2012 61 713 Forbruk 2013 792 800 Totalt 1 850 000 993 035 Av prosjektet 020021 Uteområdet ved Nerstad skole er kr. 145 000 av låneopptaket disponert til å dekke mindreforbruk knyttet til drenering rundt skolebygget som følge av uveret Frida høsten 2012 jf. vedtak KS 11/96.. Rådmannens forslag til vedtak: Prosjekt 020021 Uteområdet ved Nerstad skole justeres i tråd med innspill fra brukerne. Kostnadsøkningen i forbindelse med justeringen dekkes av avsatte prosjektmidler. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 3/14 den 22.01.2014 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt, SIDE: 15

Sak 4/14 Hovedutvalgets forslag til vedtak: Prosjekt 020021 Uteområdet ved Nerstad skole justeres i tråd med innspill fra brukerne. Kostnadsøkningen i forbindelse med justeringen dekkes av avsatte prosjektmidler. Formannskapet behandlet saksnr. 3/14 den 06.02.2014 Behandling: Hovedutvalgets forslag til vedtak, enstemmig vedtatt. Formannskapets forslag til vedtak: Prosjekt 020021 Uteområdet ved Nerstad skole justeres i tråd med innspill fra brukerne. Kostnadsøkningen i forbindelse med justeringen dekkes av avsatte prosjektmidler. SIDE: 16

Sak 5/14 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 09/675-28 Løpenr.: 48/14 Arkivnr.: GNR 147/1 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 24.06.2009 ND-09/63 Hovedutvalget for næring og drift 22.09.2010 ND-10/94 Kommunestyret 23.09.2010 KS-10/71 Hovedutvalget for næring og drift 23.01.2014 ND-14/5 Kommunestyret 20.02.2014 KS-14/5 GNR 147 BNR 1 REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE EGGEDAL SENTRUM Hovedutvalgets forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 27-2 og egengodkjenner reguleringsplan for Teigefeltet boligområde gnr 147 bnr 1 med plankart datert 25.06.13 og reguleringsbestemmelser datert 06.01.2014. Følgende bestemmelser ble stryket: 5. - 5.1 setningen «Bebygelse skal ha saltak med takvinkel mellom 22- og 35 grader.» Videre ønsket mann å stryke, Bebyggelse skal videre: Oppføres i tre, andere natuurmaterialer kan benyttes i tillegg. Kles med stående kledning med kraftig hjørnemarkeringer om boligen oppføres i bindingsverk, evt. Kan liggende, ukantet kledning tillates. Ha brede vindskibord. Ha taktekking av torv, bord, trespon, rød eller svart takstein eller taksteinlignende plater, ikke andre platematerialer og ikke shingel. Ha oppdelte vinduer Ha alt treverk utvendig, inkl. tretak, beiser i tjære- og jordfargeskala i mørke nyanser, vindskier bør beises i samme farge som vegg. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Kommunestyret Vedlegg: Oversiktskart Reguleringskart datert 25.06.2013 Reguleringsbestemmelser av 06.01.2014 Brev fra vegvesenet hvor de trekker innsigelse mottatt 04.12.2013 Vedtak KS-10/71, 23.09.2010 SIDE: 17

Sak 5/14 Saksutredning Konklusjon: Denne reguleringsplanen har vært egengodkjent i kommunestyret tidligere, KS-10/71, 23/9-2010, men da hadde ikke Statens vegvesen trukket innsigelsen sin, og vedtaket er derfor ikke gyldig. Det er gjort små endringer i plankartet og bestemmelsene mhp adkomstveier innenfor reguleringsplanområdet, og Statens vegvesen har nå trukket sin innsigelse. Planen kan derfor egengodkjennes med endret plankart og bestemmelser. Bakgrunn: Grunneier er Steinar Johan Bjerkman. Planområdet ligger mellom kjerka og vegen til Tempelseter i Eggedal sentrum. Planen ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 23.07.09 til 01.10.09. Det kom inn noen innsigelser og merknader (omtalt i «Vedtak KS-10/71»), og planen ble behandlet i hovedutvalg 22.09.2010 og egengodkjent i kommunestyret 23.09.2010. Det har i ettertid vist seg at innsigelsen fra Statens Vegvesen ikke var formelt trukket, og egengodkjenningen er derfor ikke gyldig. Vi har gjort små endringer i plankart og bestemmelser, og statens vegvesen har nå trukket sin innsigelse skriftlig. Endringene i bestemmelser og plankart går ut på at deler av vegen i planområdet er offentlig trafikkområde, noe som sikrer at beboere for ovenforliggende område også kan benytte den som gangvei ned til sentrum. Statens vegvesen jobber med å bedre kryssing av hovedveien i Eggedal sentrum for myke trafikkanter, noe som gjør at gangadkomsten ned til sentrum fra planområdet blir tryggere. Vurdering: Det er bare innsigelsen fra Statens Vegvesen som gjør at vedtak KS-10/71 ikke er gyldig. Når denne innsigelsen nå er trukket, kan planen egengodkjennes. Administrasjonen i Sigdal kommune anbefaler derfor at reguleringsplan for Teigefeltet boligområde egengodkjennes. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 27-2 og egengodkjenner reguleringsplan for Teigefeltet boligområde gnr 147 bnr 1 med plankart datert 25.06.13 og reguleringsbestemmelser datert 06.01.2014. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 5/14 den 23.01.2014 Behandling: Forslaget ble enstemmig vedtatt etter å ha fjernet noen bestemmelser. Følgende bestemmelser ble stryket: 5. - 5.1 setningen «Bebygelse skal ha saltak med takvinkel mellom 22- og 35 grader.» Videre ønsket mann å stryke, Bebyggelse skal videre: Oppføres i tre, andere natuurmaterialer kan benyttes i tillegg. Kles med stående kledning med kraftig hjørnemarkeringer om boligen oppføres i bindingsverk, evt. Kan liggende, ukantet kledning tillates. SIDE: 18

Sak 5/14 Ha brede vindskibord. Ha taktekking av torv, bord, trespon, rød eller svart takstein eller taksteinlignende plater, ikke andre platematerialer og ikke shingel. Ha oppdelte vinduer Ha alt treverk utvendig, inkl. tretak, beiser i tjære- og jordfargeskala i mørke nyanser, vindskier bør beises i samme farge som vegg. Hovedutvalgets forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 27-2 og egengodkjenner reguleringsplan for Teigefeltet boligområde gnr 147 bnr 1 med plankart datert 25.06.13 og reguleringsbestemmelser datert 06.01.2014. Følgende bestemmelser ble stryket: 5. - 5.1 setningen «Bebygelse skal ha saltak med takvinkel mellom 22- og 35 grader.» Videre ønsket mann å stryke, Bebyggelse skal videre: Oppføres i tre, andere natuurmaterialer kan benyttes i tillegg. Kles med stående kledning med kraftig hjørnemarkeringer om boligen oppføres i bindingsverk, evt. Kan liggende, ukantet kledning tillates. Ha brede vindskibord. Ha taktekking av torv, bord, trespon, rød eller svart takstein eller taksteinlignende plater, ikke andre platematerialer og ikke shingel. Ha oppdelte vinduer Ha alt treverk utvendig, inkl. tretak, beiser i tjære- og jordfargeskala i mørke nyanser, vindskier bør beises i samme farge som vegg. SIDE: 19

Sak 6/14 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 11/621-43 Løpenr.: 109/14 Arkivnr.: GNR 157/1 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 18.08.2011 ND-11/40 Hovedutvalget for næring og drift 23.01.2014 ND-14/6 Kommunestyret 20.02.2014 KS-14/6 GNR 157 BNR 1 - REGULERINGSPLAN FOR JARESETER II EIENDOMMEN 157/1 Hovedutvalgets forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-12 og egengodkjenner reguleringsplan for Jareseter II gnr 157 bnr 1 med bestemmelser datert 02.12.2013 og plankart datert 04.11.2013.. Merknader fra naboene avvises. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Kommunestyret Vedlegg: Bestemmelser datert 02.12.2013 Plankart datert 04.11.2013 Fylkesmannens trekking av innsigelse Saksutredning Konklusjon: Merknader fra naboer er vurdert, enkelte får medhold og andre merknader avvises. Planen kan egengodkjennes. Vurdering: På grunn av feil måtte deler av reguleringsplanen på eiendommen gnr 157 bnr 1 tas til ny behandling. Planen har vært til offentlig ettersyn hvor det har vært innsigelser som senere er trukket. Innsigelsene har omfattet følgende tema: NVE SIDE: 20

Sak 6/14 Har hatt innsigelse i forhold til skred og ras. Det er utarbeidet skredvurdering som lå til grunn for at innsigelsen ble trukket. STATENS VEGVESEN Har hatt innsigelse på at hytter var plassert utenfor formålsgrensen i kommuneplanen. Planen ble endret slik at det er kun to hytter som er utenfor formålsgrensen i kommuneplanen. Denne innsigelsen er trukket. FYLKESMANNEN I BUSKERUD Hadde innsigelse på tomter og høyder. Gjennom planarbeidet er bestemmelser, beskrivelser og plankart justert slik at denne innsigelsen også er trukket. Etter at innsigelsene ble trukket ble planen omarbeidet og det er gjennomført en høring til de som blir berørt av disse endringene. Naboer har hatt merknader til planen. Følgende merknader foreligger til planforslaget: Per Hasle Ønsker å flytte tomt 77 ved område 78 og 79. Begrunnelsen er at området er åpent på samme nivå som bnr 22 og 23, og at det ligger en gammel traktorvei som adkomsten til fjellet der tomt 77 er planlagt. Traktorveien som beskrives, går opp til adkomstveien på østsiden av hytteeiendom gnr 157 bnr 21. Adkomsten er flyttet slik at tomt 77 ikke kommer i konflikt med adkomsten. Else og Egil Elvestad Ber om at tomter blir konstruert etter skjøte på tomta. Dette har planlegger utført. Det vises til reguleringsplanen når festekontrakten ble inngått. En må kunne påregne fortettinger og endringer i en plan. Det vises til innsigelse som var til skred og ras. Dette er hensyntatt med rapporten fra NGI. Rapporten viser at foreslåtte tomter ikke ligger innenfor fareområde. De er i mot tomtene 77, 78 og 79. hvor det er særlig tomt 77 som blir i deres nærhet. Det vises til ovennevnte adkomstvei. Dette er hensyntatt i planforslaget. Det vises til at tomtene 78 og 79 vil ligge ved utfartsløypa til fjellet. Vi kan ikke se at det er en vesentlig ulempe siden dette er i område hvor man skifter fra ski til vei uansett og man er innenfor hva som oppfattes som hytteområde. De er i mot Fylkesmannens krav om byggeavstand til bekk. Siden skredrapporten faktisk dekker område som fører til at man må bygge lenger vekk enn store deler av byggeforbudsonen til vassdrag, vil ikke dette ha noen praktisk betydning. Carl Johan Thorsen Er i mot tomtene 77, 78 og 79. Det vises også til at tomtene 78 og 79 vil ligge ved en brønn. Forslagstiller bekrefter at tomtene ikke kommer i konflikt med brønnen som nevnt. Dersom utbygging kommer i konflikt med nevnte brønn vil dette være av privatrettslig art. Området som tomtene 78 og 79 ligger i blir brukt til rekreasjon, særlig av barn. Området er åpent med hellende terreng. Her vil det være flere muligheter for å etablere gode plasser til rekreasjon. Ole Henrik Gjeruldsen, på vegne av Ada Lisa og Sven Gjeruldsen SIDE: 21

Sak 6/14 Viser til merknad fra Carl Johan Thorsen og stiller seg bak denne. Merknaden er besvart under det punktet. Håkon Solvang Tomt 78 vil ligge ca 10 meter fra deres gjestehytte. Et nytt bygg vil her føre til at gjestehytta blir et malplassert bygg. Hyttearkitekturen på fjellet har tatt til seg den gamle seterarkitekturen. I den senere tiden har dog hytter blitt større, men form, farger og materialvalg underbygger den arkitekturen som har vært og er på fjellet. Vi deler derfor ikke denne bekymringen. Øvrige merknader er vurdert ovenfor. På bakgrunn av ovennevnte vurdering, anbefaler administrasjonen at planen egengodkjennes av Sigdal kommune. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-12 og egengodkjenner reguleringsplan for Jareseter II gnr 157 bnr 1 med bestemmelser datert 02.12.2013 og plankart datert 04.11.2013.. Merknader fra naboene avvises. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 6/14 den 23.01.2014 Behandling: Forslaget ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-12 og egengodkjenner reguleringsplan for Jareseter II gnr 157 bnr 1 med bestemmelser datert 02.12.2013 og plankart datert 04.11.2013.. Merknader fra naboene avvises. SIDE: 22

Sak 7/14 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK 174/4 Arkivsaknr.: 07/1461-50 Løpenr.: 7378/13 Arkivnr.: GNR 172/2, 173/1, Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 24.06.2009 ND-09/57 Hovedutvalget for næring og drift 13.06.2013 ND-13/30 Hovedutvalget for næring og drift 12.12.2013 ND-13/65 Kommunestyret 20.02.2014 KS-14/7 Hovedutvalget for næring og drift ND-/ GNR 174 BNR 4, GNR 173 BNR 1 OG GNR 172 BNR 2 REGULERINGSPLAN FOR DEL AV EIENDOMMENE SIDE: 23

Sak 8/14 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/1140-2 Løpenr.: 443/14 Arkivnr.: 221 &52 Saksbeh.: Knut Erik Kjemperud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 06.02.2014 FS-14/4 Kommunestyret 20.02.2014 KS-14/8 FESTEAVGIFT FOR GRAVER OG KIRKEGÅRDER Formannskapets forslag til vedtak: Avgift for feste av grav fastsettes for enkel grav/urnegrav til kr 100,- per år, mens dobbel grav (2 plasser) settes til årlig avgift på kr 200,-, med virkning fra 1. januar 2014. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Avgift for gravfeste vedtas økt i samsvar med forslag fra fellesrådet fra og med 01.01.2014. Bakgrunn: Avgift for bl.a. feste av grav skal i henhold til gravferdsloven 21 vedtas av kommunen etter forslag fra det kirkelige fellesråd. All den tid forholdet ikke inngår i administrativt delegasjonsreglement, avgjøres spørsmålet om eventuell økning av slik festeavgift ved politisk behandling. Det framgår av brev fra Sigdal kirkelige fellesråd v/kirkevergen av 12. november 2013 at det foreslås økning av festeavgift for graver på Holmen, Eggedal og Solumsmoen kirkegårder. Fellesrådet har i møte 07.11.2013 vedtatt forslag om økning av festeavgift for enkel grav/urnegrav til kr 100,- per år. Årlig avgift for feste av dobbel grav (2 plasser) er foreslått å utgjøre kr 200,-. Det ble fattet vedtak om forslag på at forhøyede avgifter skal gjøres gjeldende fra 1. januar 2014. Vurdering: Festeavgift for graver ble sist økt for to år siden, og selv med denne forsiktige økningen ligger nivået på denne avgiften forholdsvis lavt i Sigdal, blant annet sett i forhold til nærliggende og sammenlignbare kommuner. Det opplyses dessuten i brevet fra Sigdal kirkelige fellesråd at øvrige avgifter utenom sogns tjenester, så som for vigsler, begravelser/bisettelser og nedsettelse av kiste/urne, er vedtatt økt fra 01.01.2014, som et ledd i å styrke fellesrådets inntekter. SIDE: 24

Sak 8/14 Det vil derfor virke naturlig å forhøye festeavgift for graver med samme prosentvise økning fra samme tidspunkt. Rådmannens forslag til vedtak: Avgift for feste av grav fastsettes for enkel grav/urnegrav til kr 100,- per år, mens dobbel grav (2 plasser) settes til årlig avgift på kr 200,-, med virkning fra 1. januar 2014. Formannskapet behandlet saksnr. 4/14 den 06.02.2014 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak, enstemmig vedtatt. Formannskapets forslag til vedtak: Avgift for feste av grav fastsettes for enkel grav/urnegrav til kr 100,- per år, mens dobbel grav (2 plasser) settes til årlig avgift på kr 200,-, med virkning fra 1. januar 2014. SIDE: 25

Sak 9/14 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/155-1 Løpenr.: 889/14 Arkivnr.: 005 &00 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret 20.02.2014 KS-14/9 FORSKRIFT FOR BRUK AV KOMMUNEVÅPEN Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune vedtar med dette regler for bruk av Kommunevåpen basert på «Normalforskrifter for bruk av kommunevåpen», vedtatt av styret i KS 12.11.1976. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon Så langt det er brakt på det rene har ikke Sigdal kommune fattet vedtak om bruk av kommunevåpen. Med bakgrunn i dette er det sett hen til «Normalforskrifter for kommunenes bruk av kommunevåpen» vedtatt 12.11.1976 av styret i Norske Kommuners Sentralforbund. Disse synes å være dekkende og legges til grunn for en behandling i Sigdal kommune, noe som gjør bestemmelsene bindene for kommunens, og andres bruk av kommunens heraldiske våpenskjold. Bakgrunn Det er ikke noen egen lov for bruk av kommunevåpen i Norge. Vi har imidlertid regler om statsmyndighetenes godkjenning av våpen og flagg, forbudene mot misbruk og påbudene om korrekte bruksmåter. Praksis er at både kommunevåpen og kommuneflagg blir fastsatt i kongelig resolusjon. Først har kommunestyre eller fylkesting gjort sitt vedtak. Deretter godkjennes vedtaket i statsråd. Men bare heraldisk akseptable våpen og flagg blir godkjent. I Riksarkivet undergis derfor utkastene en historisk, kvalitetsmessig og heraldisk kontroll. Sentrale krav er at våpenet kan beskrives i samsvar med heraldisk terminologi, og at det ikke lett kan forveksles med andre våpen. Så langt det er brakt på det rene ble Sigdals kommunevåpen behandlet og godkjent på 1970-tallet. Normalforskrifter for kommunenes bruk av kommunevåpen ble vedtatt 12.11.1976 av styret i Norske Kommuners Sentralforbund (nå KS - kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon). Disse forskriftene angir utformingen av våpenet, samt bruk av våpenet i faner, vimpler etc. I forskriftene angis det også at det er kommunestyret/fylkestinget som bestemmer bruken av våpenet. I det følgende er Normalforskriften gjengitt i 7 paragrafer. SIDE: 26

Sak 9/14 2. Generelle bestemmelser om bruk Som hovedregel kan våpenet bare brukes av administrasjonen og institusjoner under utøvelse av kommunal myndighet og til dekorasjon. Bruk av våpenet på suvenirer for salg er ikke tillatt uten særskilt tillatelse. Våpenet må ikke brukes slik at det kan oppfattes som privat kjennetegn. Private kjennetegn må heller ikke sammenstilles med våpenet. 3. Bruk av våpenskjold Våpenskjold skal brukes med sine farger med mindre særskilt tillatelse foreligger. Våpenskjoldet kan brukes som eiermerke på bygninger, biler og andre gjenstander. Våpenskjoldet i farger kan etter nærmere bestemmelse brukes til jakkemerke m.v. 4. Bruk av kommuneflagg Flagget kan heises når kommunestyret/fylkestinget har møte og ellers etter nærmere bestemmelse. 5. Bruk av våpenet i faner, vimpler m.v. Våpenet kan utføres som bordflagg, tverrskåret eller i vimpelform, til bruk som dekorasjon ved kommunale tilstelninger. Til dekorativ bruk kan flagget utformes og brukes som hengende banner etter nærmere bestemmelse. 6. Bruk av våpen i stempel og segl Våpenet kan brukes uten skjoldinnfatning, med etatens eller institusjonens navn i en innskriftsring langs kanten. Segl kan fremstilles som oblatsegl til bruk på dokumenter, til lukking av konvolutter o.l. 7. Våpenets utforming og utførelse Våpenet kan gjengis i ulike typer teknikker og materialer, f.eks. plastisk i flatestil, malt, tegnet, vevd, brodert eller gravert. Enhver utføring av våpenet må følge de tekniske og heraldiske kvalitetsnormer med riktige farger, former og proporsjoner. Vurdering Kommunestyret anbefales å vedta denne forskriften som formelt bindende bestemmelse for bruk av kommunevåpenet i Sigdal. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune vedtar med dette regler for bruk av Kommunevåpen basert på «Normalforskrifter for bruk av kommunevåpen», vedtatt av styret i KS 12.11.1976. SIDE: 27

Sak 10/14 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/147-1 Løpenr.: 831/14 Arkivnr.: 060 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret 20.02.2014 KS-14/10 MELDINGER Rådmannens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: 1. Årsrapport skatteoppkrever 2013 2. NAV - nasjonale mål og hovedprioriteringer 2014 3. Rundskriv - Retningslinjder for satsning på komm barnevern 2014 Rådmannens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. SIDE: 28

Sak 11/14 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/1155-1 Løpenr.: 7104/13 Arkivnr.: 140 Saksbeh.: Johannes Michielsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 28.11.2013 FS-13/55 Kommunestyret 20.02.2014 KS-14/11 PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN SIGDAL KOMMUNE SIDE: 29