Kommuneplan for DYRØY 2009 2021 Forslag til planprogram ved rullering av kommuneplanens arealdel, landdelen Forslag til planprogram Side 1 av 8
Innhold: 1. Generelt om arealplanen 1 2. Aktuelle problemstillinger Hovedproblemstillinger ved rulleringen o Langsiktig utbyggingsstrategi o Utvikling av tettstedene i kommunen o Boligbygging og behov for nye boligområder o Fortetting/ nye hyttefelt/ LNF områder hvor spredt fritidsbebyggelse er tillatt o Utvikling av nye næringsområder o Ny infrastruktur 3. Rammer for planarbeidet o Kommuneplanen o Regionale retningslinjer 2 o Nasjonale retningslinjer 3 4. Utredningsprogram Utredningstema 4 o Landskap og kulturlandskap o Landbruk (jord og skogbruk) o Naturverdier og biologisk mangfold o Inngrepsfrie naturområder o Nye sand- og grustak o Kulturminner og kulturmiljø o Reindrift o Samisk natur- og kulturgrunnlag o Friluftsliv og rekreasjon o Folkehelse o Barn og unges interesser o Samfunnssikkerhet o Infrastruktur Temakart 5 Verdi- og konsekvensvurdering 6 5. Planprosess 7 1 Bakgrunn for rulleringen, formål, utviklingsbehov m.m. 2 Fylkesplan for Troms 2008 2009 http://www.tromsfylke.no/dokumentarkiv/fylkesplanfortroms200820090000.pdf 3 Aktuelle rikspolitiske retningslinjer, stortingsmeldinger 4 Liste over tema som er aktuelle ved verdi- og konsekvensvurdering av områder hvor det er foreslått endret arealbruk. I planprogrammet bør det vurderes om det er behov for ny kunnskap om de enkelte tema. 5 For enkelte tema kan det utarbeides temakart. Temakartene omfatter vanligvis kommunens egne registreringer og fagdata fra statlige og regionale baser. 6 Beskrivelse av metoden som skal benyttes ved verdi- og konsekvensvurderingen. 7 Beskrivelse av organisering av planprosessen, herunder samarbeid med statlige og regionale myndigheter, medvirkning, framdrift m.m. Forslag til planprogram Side 2 av 8
1. Generelt om arealplanen 1 Planprogrammet for kommuneplanen gjelder revideringen av arealdelen. Programmet legges ut på kommunens hjemmesider. Kommuneplanens arealdel landdelen er fra 1994. Vi ønsker oss flere innspill til plan fra offentlige myndigheter, næringsliv, organisasjoner og enkeltpersoner. Husk å kartfeste innspillene. Vedtak i Kommunestyret - 17.03.03: 1. Kommunestyret slutter seg til at det igangsettes prosess med revisjon av kommuneplanens arealdel i samsvar med de prinsipp som plan- og naturutvalget har foreslått. 2. Det er et uttalt mål for kommunestyret å legge til rette for styrket bosetting i bygdene, og planene skal være et hjelpemiddel til hurtig og effektiv saksbehandling. Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet, og vurdere om det skal foretas endringer i den. Dette er forutsetning for denne revisjonen at kommunestyret skal ha planen til behandling før neste valg. Kommuneplanen er grunnleggende for kommunens styringssystem og skal legges til grunn for annen sektorplanlegging i kommunen. Den skal være et bindeledd mellom kommunen, næringslivet, organisasjoner og befolkningen. Kommunen skal på et tidlig tidspunkt under forberedelsen søke samarbeid med offentlige myndigheter, organisasjoner m.v. Kommuneplanen skal se til en rimelig balanse mellom vekst og vern og videreutvikle Dyrøys beste sider. Revisjonen faller inn under nye regler for konsekvensutredninger der kommuneplanens arealdel er utredningspliktig. Forslag til veileder for konsekvensutredninger tar opp at kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel fortrinnsvis kan utarbeides som en plan og dermed ha et felles planprogram. Planprogrammet skal være grunnlaget for utarbeidelse av selve planen og tydeliggjøre hva som skal revideres. Planen involverer mange enheter i kommunen men det er teknisk sektor som har hovedansvaret for utarbeidelse av planprogrammet og senere planutkastet. To høringsrunder med revisjonsforslag og 5 grendemøter har gitt oss godt grunnlag for å gå videre med planprogrammet. Hogne Eidissen Rådmann Inge Bones Avd.ing. Forslag til planprogram Side 3 av 8
Status Kommuneplanen for Dyrøy er fra 1994. Den skal egentlig revideres hvert 4.år. Lovgrunnlaget i plan- og bygningslovens 20-1 pålegger en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling. Planen har vært ute til høring og uttalelse to ganger. For mange innsigelser til planen har gjort at vi prøver på nytt gjennom bruk av planprogram. Det er et uttalt mål at planen skal ha bærende elementer av folkeviljen i kommunen. Gjennom aktiv medvirkning vil vi legge opp til en prosess som gjør at innbyggerne og politikere følger oss helt fram. Avgrensing av planområde Denne revisjonen omfatter landarealet i Dyrøy med unntak av arealer i kystsonen, kystsoneplanen og kommunedelplanen for Brøstad/Finnland. 2. Aktuelle problemstillinger Hovedfokus er nedgang i folketallet og momenter som kan bremse dette. Likeså nedleggelse av gårdsbruk. Mål for denne revisjon Hovedmål, delmål og strategier fra de nevnte kommunale planene er viktig for arealdelen: Dyrøy skal utvikles videre ved å være attraktiv og en god tjenesteyter for innbyggere og virksomheter i kommunen. Dyrøy skal utvikles videre med fokus på å være imøtekommende og nyskapende i en lærende atmosfære. Kommunen har Finnlandmoen som sentrum med mange aktive bygdesamfunn. Langsiktig utbyggingsstrategi Gjennom tilrettelegging for boligbygging på de best egnede områdene i bygda. Bedre vannkvalitet gjennom utbygging av vannverk Bedre veier å ferdes på gjennom bevilgninger Sikre gode kommunikasjoner land- og sjøveis Fiberkabel til alle grender skal gi nærhet til hverandre og verden Utvikling av tettstedene i kommunen Sentrum ligger i kommunedelplan for Brøstad/Finnland og er ikke med i denne rulleringen. Boligbygging og behov for nye boligområder Dyrøy kommune har i dag følgende boligfelt ikke fullt utbygd: Korgedalen Brøstadbakken Kastnes Forslag til planprogram Side 4 av 8
Skogstadveien Bjørkebakken Vi ser for oss at boligfeltet på Brøstad utvides nordvestover mot Brøstadelva ( ligger i Brøstad/Finland-planen). Områdene dekker en del av behov som vi ser i dag i arealplanperioden. Det bør legges opp til flere attraktive boligtomter i distriktene. Fortetting/ nye hyttefelt/ LNF områder hvor spredt fritidsbebyggelse er tillatt Gjennom å lage en plan for landbruket-landbruksplan- i denne revisjonen vil det være lettere å peke ut områder for både næring-, boligområder og fritidsbebyggelse. Målet er å få ned antallet dispensasjoner fra planen. Innspill hittil har vist ønske om flere bolig- og fritidstomter langs veiene våre. Utvikling av nye næringsområder Næringsarealer er stor sett lokalisert til sentrumsplanen. Ny områder for friluftsliv og turistfiske bør pekes ut i planen. Ny infrastruktur Flere gang- og sykkelstier bør anlegges inn mot sentrum. Plan for slike stier skal utarbeides i planperioden. 3. Rammer for planarbeidet Kommuneplanen Planen ble sist revidert i 1994. Hvert 4.år skal planen tas opp til behandling med sikte på å avklare behovet for revisjon. Kommuneplanens overordna tekstdel. Vedtatt 1994. Økonomiplan Strategisk næringsplan. Regionale retningslinjer 2 Fylkesplan for 2008-2009; Kompetansesamfunnet Troms. Fylkesdelplan for kjøpesenter. Denne erstatter tidligere RPR om midlertidig etablerings-stopp for kjøpesenter. Handlingsplan for klima og energi. I plan-hierarkiet vil likevel vedtatte fylkesplan stå over kommunale planer. Nasjonale retningslinjer 3 Den nasjonale politikken blir blant annet formidlet i stortingsmeldinger, rikspolitiske bestemmelser, rikspolitiske retningslinjer og rundskriv. Disse mål og rammer skal legges til grunn for kommuner, fylkeskommuner og statlig fagmyndighet i deres planlegging og forvaltning. Etter plan- og bygningslovens 9-3 har fylkesmannen og andre statlige sektormyndigheter ansvar for å følge opp Forslag til planprogram Side 5 av 8
målene og rammene ovenfor kommunene. Avvik fra retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelser til kommunale planer fra fylkeskommunen, nabokommune eller statlig fagmyndighet. Relevante rikspolitiske retningslinjer for planlegging i Dyrøy kommune: RPR for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. RPR for samordnet areal- og transportplanlegging. Stortingsmeldinger gir føringer for kommuneplanleggingen: St.mld. nr. 17 (2001-2002) om samfunnssikkerhet. St.mld. nr. 39 (2001-2002) - Friluftsliv- En vei til høyere livskvalitet. St.mld. nr. 16 (2002-2003) - Folkehelsemeldingen - skal styrke folkehelseperspektivet. St.mld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Nasjonal politikk, jfr. rundskriv T5-99 - Om tilgjengelighet, pålegger kommunene å planlegge med tanke på en utforming som er tilpasset alle grupper. Det vil si at funksjonshemmedes og eldres interesser må ivaretas i planarbeidet. I tillegg er det i brev fra Miljøverndepartementet av 11.11.99 Skjerping av plan- og dispensasjonspraksis i strandsonen/100-metersbeltet og 08.03.02 Skjerping av planpraksis og dispensasjonspraksis i strandområdene påpekt nødvendigheten av beskyttelse av strandsonen. I St.melding nr.26 (2006-2007) har regjeringen med støtte i Stortinget uttalt at den årlige omdisponeringen av produktive jordbruksareal skal halveres innen 2010. 4. Utredningsprogram Utredningstema 4 Det er behov for å utrede temaer for en del arealer i kommunen. Landskap og kulturlandskap Dyrøy kommune har et kulturlandskap mellom fjorden og fjellet som en bør ta vare på. Det typiske her er fiskerbondens påvirkning gjennom tidenes skiftende ressurstilgang. Vi ønsker å videreføre strukturen i bygging og deling langs veiene våre både med bolig- og fritidsbebyggelse. Foreløpige innspill på grendemøtene har vist at å blande bolig- og fritidsbebyggelse er ønskelig. Planen bør avklare områder som egner seg best til disse formålene. Landbruk (jord og skogbruk) Landbruket har hatt en nedgang i antall bruk som i resten av landet. 6 melkebruk og 1 geitbruk er status i dag. Gjennom utarbeidelse av landbruksplan for kommunen ønsker vi å legge grunnlaget for landbruket fremover og også peke på arealer som er mindre viktig for driften. Forslag til planprogram Side 6 av 8
Naturverdier og biologisk mangfold Det har vært utredet gjennom Botaniske verdier i Dyrøy kommune Tromsø Museum 2002. Gjennom arbeid utført av Magne Selbervik ble det fullført viltkartlegging i Dyrøy. Inngrepsfrie naturområder Område i Pålsfjorden og Faksfjord er i kystsoneplanen utpekt som inngrepsfrie soner langs sjøen. I planen bør nye områder utredes. Det pekes på område Betholmen til Finnlandsnes og Hagenesområde. Sand- og grus Evertmoen grustak er i sluttfasen for uttak. Ny områder må innarbeides i planen. Blindfinnmoen er foreslått. Moen-Forstrand bør vurderes. Grunnlaget er sand- og grusregistret. Kulturminner og kulturmiljø Rike funn av fortidsminner viser at her har det vært tidlig bosetting. Reindrift Reindriften må sikres plass hva gjelder beite-, kalvingsland og trekkleier. Reindriftens egne kart skal videreføres i planen. Samisk natur- og kulturgrunnlag Bosettingsområder og offerplasser må sikres gjennom kartlegging. Friluftsliv og rekreasjon Områder for allmennheten tilgang til sjøen må sikres bedre gjennom denne planen. Fra Betholmen til Finnlandsnes, Faksfjord-Pålsfjorden og Hagenesområde utpeker seg som viktige områder i så måte. Folkehelse Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak i mange samfunnssektorer med sikte på å: -Utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil. -Fremme trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstvilkår for barn og ungdom. -Forebygge sykdommer og skader. Barn og unges interesser Barn klatrer, løper, sykler, hopper strikk, skater, danser, hopper tau, bygger sandslott i sandkassa og på stranda, vasser, aker og går på ski. Barn liker å sitte på gresset eller grusveien å leke med biler eller dukker og leke butikk med en pappkasse. Barn Forslag til planprogram Side 7 av 8
ligger på gresset og leser eller bare prater. Barn trenger arealer for å utfolde seg. Disse interessene må en ha for øye under planleggingen. Samfunnssikkerhet ROS-analyse for kommunen er utarbeidet og skal revideres jevnlig. Beredskapsplaner for viktige områder er utarbeidet. Skredkartlegging er foretatt for kommunen og er grunnlag for saksbehandling. For leirskred i Brøstadbotn og Espenesområde. Infrastruktur Det er den underliggende strukturen som trengs for å få samfunnet til å fungere. Dette innbefatter blant annet veier, flyplasser, havner, jernbaner, telekommunikasjonsmidler. Infrastrukturen må overvåkes, styres og holdes vedlike. Temakart 5 Det vil bli utarbeidet temakart for landbruk der det differensieres viktige og mindre viktige områder for landbruket. En vil benytte GIS for å presentere ulike temakart i utarbeidelsen av nye formål. Verdi- og konsekvensvurdering 6 Nye byggeområder skal konsekvensutredes. En vil se på områdenes sårbarhet ved utbygging, eventuelt hvilke forbedrende tiltak ei utbygging kan avstedkomme i positiv retning. Temaer for utredning: Naturmiljø, kulturlandskap, naturressurser, kultur, samfunnssikkerhet, transport, allemannsretten, barn og unges oppvekstmiljø. 5. Planprosess 7 Kommunestyret er ansvarlig myndighet for kommuneplanlegging etter pbl. 9. Planutvalget innstiller til kommunestyre og er styringsgruppe for arealdelen. Offentlige myndigheter, organisasjoner, næringsliv og personer m.m. bør komme med innspill tidligst mulig i planprosessen. Framdriftsplan Forslaget til planprogram skal sendes til uttalelse til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner, samt legges ut til offentlig ettersyn. Uttalelsesfristen er satt til seks uker i henhold til forskriften om konsekvensutredning 6. Etter dette vil vi se på en fremdriftsplan. Forslag til planprogram Side 8 av 8