Saksbehandler: Rannveig Dahlen Wesnes Vår dato: Vår referanse: 28.08.2014 2014/3138 Deres dato: Deres referanse: Plus-Skolen Ba ved styrets leder Postboks 26 1629 Gamle Fredrikstad TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens forvaltningskompetanse avgjørelser om elevers rettigheter og plikter Plus- Skolen Ba Org.nr. 986 843 337 Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: +47 23 30 12 00 Telefaks: +47 23 30 12 99 E- post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: www.utdanningsdirektoratet.no Bankgiro: 7694 05 10879 Org.nr.: NO 970 018 131
Side 2 av 12 1 Innledning............ 3 1.1 Tema for tilsynet......... 3 1.2 Om gjennomføring av tilsynet......... 3 1.3 Om tilsynsrapporten......... 4 2 Kort om Plus-Skolen Ba......... 4 3 Rettslig grunnlag......... 5 4 Utdannin gsdirektoratets observasjoner og vurderinger...... 8 4.1 Avgjørelser om inntak......... 8 4.2 Avgjørelser om bortvisning av elever...... 9 4.3 Avgjørelser der en elev eller foreldre ber om tiltak som angår det psykososiale miljøet............ 10 5 Utdanningsdirektoratets reaksjoner........ 11 6 Oppfølgning av tilsynsre sultatene......... 11 7 Klageadgang........... 11
Side 3 av 12 1 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd 1. Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven (psl.), forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektorate t reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presente res Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Plus-Skolen Ba, heretter også omtalt som Plus-Skolen eller skolen, i perioden fra og med 13. mai 2014 til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet Det overord nede tema for dette tilsynet er skolens forvaltningskompetanse avgjørelser om elevers rettigheter og plikter. Under denne overskriften har Utdanningsdirektoratet kontrollert følgende undertemaer: Avgjørelser om inntak av elever, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd Avgjørelser om bortvisning av elever, jf. privatskoleloven 3-10 siste ledd Avgjørelser der en elev eller foreldre ber om tiltak som angår det psykososiale miljøet, jf. opplæringsloven 9a -3 tredje ledd, jf. privatskoleloven 2-4 andre ledd Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Om gjennomføring av tilsynet Tilsyn med Plus-Skolen Ba ble åpnet gjennom pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon brev 13. mai 2014. Skolen ble i brevet for Utdanningsdirektoratet. Styret har etterkommet Utdanningsdirektoratets pålegg om dokumentasjon i den grad dokumentasjonen faktisk finnes. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret 12. august 2014. I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpi ge vurderinger og konklusjoner. Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten innen 27. august 2014. Skolen 1 I loven er tilsynsmyndighet gitt til Kunnskapsdepartementet. Departementet har delegert denne myndigheten til Utdanningsdirektoratet.
Side 4 av 12 sendte inn sin tilbakemelding den 25. august 2014, der det fremgikk at styret ikke hadde noen innvendinger på det varslede vedtake t. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. Med lovbrudd menes forhold som er i str id med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp lovbruddene. Hjemmelen for pålegg om rett ing er privatskoleloven 7-2a første ledd. I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.3 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) data fra Brønnøysundregistrene informasjon på skolens nettsted Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette nedenfor. 2 Kort om Plus - Skolen Ba Plus-Skolen er lokalisert i Fredrikstad kommune i Øst fold fylke. Skolen er godkjent etter den gamle friskoleloven, og er dermed ikke godkjent på noe særskilt grunnlag. Skolen er godkjent for inntil 73 elever, og per 1. april 2014 gikk det 53 elever ved skolen. Utover årlig kontroll av skolens årsregnskap, har Utdanningsdirektoratet ikke tidligere ført tilsyn med skolen.
Side 5 av 12 3 Rettslig grunnlag Private skoler skal følge forvaltningsloven i saker som gjelder elevenes rettigheter eller plikter ved skolen. Forvaltningsloven stiller krav til forberedelse av enkeltvedt ak og krav til innholdet i enkeltvedtak. Med enkeltvedtak menes avgjørelser som treffes under utøving av myndighet og som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel IV og V inneholder generelle regler om hvordan et enkeltvedtak skal begrunnes og hvilken informasjon som skal gis i vedtaket. Forvaltningslovens krav til enkeltvedtak gjelder blant annet for avgjørelser om inntak av elever, bortvisning av elever, tiltak etter opplæringsloven 9a -3 tredje ledd knyttet til en elevs psykososiale miljø og permisjon fra den pliktige grunnskoleopplæringen, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd, 3-10 fjerde ledd, 2-4 andre ledd og 3-13. Forhåndsvarsel om enkeltvedtak Skolen skal varsle part som ikke allerede har uttalt seg i saken før det fattes enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 16 første ledd. For elever under 18 år innebærer dette at foreldre skal varsles. Når eleven er over 15 år, skal også eleven varsles selv om eleven blir representert av foreldrene. Det betyr at forhåndsvarsel som hovedregel skal gis til elever over 15 år og foreldre som ikke har uttalt seg i saken før vedtak fattes. Tilfeller der forhåndsvarsel kan unnlates Varsel kan unnlates dersom eleven eller foreldrene har søkt eller anmodet om vedtaket, jf. forvaltningsloven 16 første ledd. I slike tilfeller har de allerede hatt anledning til å gi sine synspunkter i saken. Varsel kan også unnlates når eleven eller foreldrene allerede på annen måte har fått kjennskap til at ved tak skal fattes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig. Dette følger av forvaltningsloven 16 tredje ledd bokstav c. I praksis innebærer disse unntakene at det ofte ikke er nød vendig med forhåndsvarsel når skolen fatter vedtak innenfor temaene som er inkludert i dette tilsynet. Ved avgjørelse om inntak eller permisjon fra den pliktige grunnskoleopplæringen har eleven eller foreldrene hatt anledning til å uttale seg ved søknad. Det er derfor ikke nødvendig med forhåndsvarsel i slike saker, jf. forvaltningsloven 16 første ledd. Når det gjelder avgjørelser om bortvisning, er det i privatskoleloven 3-9 andre ledd stilt krav om at eleven skal gis anledning til å uttale seg muntlig før det fattes vedtak. Hvis skolen oppfyller dette kravet, kan forhåndsvarsel unnlates overfor eleven. Skolen må likevel forhåndsvarsle foreldrene om vedtaket dersom foreldrene ikke har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg i saken. Forhåndsva rsel til foreldrene kan unnlates dersom varsel er åpenbart unødvendig, jf. forvaltningsloven 16 tredje ledd bokstav c. I saker der foreldre eller elever ber om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet, vil det som regel heller ikke være krav om forh åndsvarsel, fordi eleven eller foreldrene selv har bedt om tiltak. Unntaket fra kravet til forhåndsvarsel gjelder selv om tiltaket som vedtas, er et annet enn det eleven eller foreldrene anmodet om. Et eksempel der behovet for forhåndsvarsel likevel vil være nødvendig er hvis anmodningen om tiltak kommer fra én av partene (elev over 15 år eller foreldre) og den andre parten ikke har fått uttale seg. I disse tilfellene må skolen sørge for at den andre parten blir forhåndsvarslet.
Side 6 av 12 Krav til forhåndsvarselet Forhåndsvarselet skal redegjøre for hva saken gjelder, og ellers inneholde det som anses påkrevd for at eleven og foreldrene på forsvarlig måte skal kunne ivareta sine interesser, jf. forvaltningsloven 16 andre ledd. For at eleven og foreldrene skal kunne ivareta sine interesser, og få grunnlag for å uttale seg, må det opplyses om hva saken gjelder og det rettslige grunnlaget for det varslede vedtaket. Forhåndsvarsel om enkeltvedtak skal inneholde: a) Hvilke bestemmelser i loven avgjørelsen bygger på. b) Hvilke faktiske forhold som er grunnlaget for avgjørelsen. Dersom skolen skal varsle elever og foreldre før avgjørelse om bortvisning, skal det framgå av varselet hvilke bestemmelser i ordensreglementet og loven avgjørelsen bygger på. I tillegg skal varsel et inneholde informasjon om hvilken situasjon eller handling fra eleven som er grunnlaget for bortvisningen. I tilfeller der skolen skal forhåndsvarsle elever og foreldre før avgjørelser om tiltak etter opplæringsloven 9a -3 tredje ledd, skal det informer es om hvilke bestemmelser i loven avgjørelsen bygger på, og hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for tiltaket. Begrunnelse i vedtaket Et enkeltvedtak skal i utgangspunktet være skriftlig, jf. forvaltningsloven 23. Enkeltvedtak sk al grunngis, jf. forvaltningsloven 24. Forvaltningsloven 25 stiller krav til begrunnelsens innhold. Kravet til begrunnelse bidrar til å sikre at saksbehandlingen blir forsvarlig, og at eleven og foreldrene får god informasjon. Eleven eller foreldrene har rett til å klage på enkeltvedtaket og for å gi dem en reell mulighet til å argumentere for sitt syn, må vedtaket være begrunnet. Begrunnelse kan unnlates dersom vedtaket innvilger en søknad og det ikke er grunn til å tro at elev og foreldre vil være mis fornøyd med vedtaket, jf. forvaltningsloven 24 andre ledd. Dette innebærer at begrunnelse kan unnlates ved vedtak om inntak og innvilgelse av permisjon. Når det gjelder vedtak om bortvisning og vedtak etter opplæringsloven 9a-3 er det alltid et krav om begrunnelse i tråd med beskrivelsen under 2. I de tilfellene hvor enkeltvedtakene krever en begrunnelse, må det vises til: a) Hjemmelen for enkeltvedtaket b) Faktiske forhold som er lagt til grunn I begrunnelsen skal det vises til regelen som vedtaket byg ger på. I den utstrekning det er nødvendig, skal innholdet i regelen utdypes. Som eksempel på dette kan nevnes at et avslag på søknad om inntak der vilkårene ikke er oppfylt, skal vise til aktuelle vilkår i loven. Dersom søknaden avslås som følge av oversø king, må det henvises til privatskoleloven 3-1 og hvilke prioriteringsregler som er lagt til grunn for avslaget. I vedtak om bortvising av en elev skal det vises til privatskoleloven 3-10 og den aktuelle regelen i ordensreglementet som eleven har brut t. Ved avslag på søknad om permisjon skal det vises til privatskoleloven 3-13. Ved tiltak etter opplæringsloven 9a-3 tredje ledd skal vedtaket vise til bestemmelsen i loven. 2 Se rundskriv Udir -2-2010 Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a, punkt 5.2.2.4 og 5.2.2.5.
Side 7 av 12 Begrunnelsen skal også inneholde de faktiske forholdene som er lagt til grunn i vedtaket. Som eksempel på dette kan nevnes at i avslag om inntak skal opplysninger om søkeren som er lagt til grunn, fremgå av vedtaket. Tilsvarende skal opplysninger om søkeren og søkerens læringssituasjon som er lagt til grunn, komme frem i vedtak som gjelder avslag om permisjon. Ved bortvisning av en elev, må det fremgå opplysninger om hvilken situasjon/hvilke handlinger fra eleven som er lagt til grunn. Tilsvarende skal forholdene som er lagt til grunn rundt elevens skolesituasjon fremkomme i vedtaket ved tiltak etter opplæringsloven 9a -3 tredje ledd. Informasjon i vedtaket For at eleven eller foreldre skal få en reell mulighet til å klage på vedtak, må enkeltvedtaket eller underretningen om enkeltvedtaket inneholde informasjon om klageadgangen. Det følger av forvaltningsloven 27 at enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) skal inneholde informasjon om: a) Retten til å klage, jf. forvaltningsloven 28 b) Klagefrist, jf. forvaltningsloven 29 c) Klageinstans, jf. forvaltningsloven. 28 d) Framgangsmåten ved klage, jf. forvaltningsloven 30 og 32 Kravene til informasjon innebærer at enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) som gjelder inntak av elever, bortvisning av elever, tiltak etter opplæringsloven 9a -3 tredje ledd og permisjon fra den pliktige grunnskoleopplæringen alltid skal informere om klagerett, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klage. Informasjonen som fremgår må være korrekt, og skolen kan ikke sette vilkår eller på annen måte sette egne begrensninger i denne retten. Forvaltningsloven sonderer ikke mellom avslag og innvilgelser på dette punkt, og loven må forstås slik at kravene til informasjon om klageadgang også gjelder for innvilgelser. Dette innebærer blant annet at vedtak om inntak og innvilgelse av permisjon også må oppfylle disse kravene. Det er også et krav om at enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18 flg. Foreldrene og eleven har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene som inngår i saken, med mindre det foreligger grunner for at det skal gjøres unntak. Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om denne retten. Informasjonen som fremgår må være korrekt, og skolen kan ikke sette vilkår eller på annen måte sette egne begrensninger i denne retten. Hva som kan unntas fra innsyn fremgår av forvaltningsloven 18 og 19. Dersom et vedtak kan tenkes gjennomført til skade for parten før en eventuell klagesak er avgjort, skal det også informeres om adgangen til å be om at gjennomføringen utsettes, jf. 42. Av de temaene som er kontrollert i dette tilsynet, vil retten til å be om utsatt iverksetting bare være aktuelt i saker om bortvisning.
Side 8 av 12 4 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vu rderinger 4.1 Avgjørelser om inntak Plus-skolen har sendt inn kopi er av seks vedtak om inntak - én innvilgelse og fem avslag. I tillegg har vi mottatt en kopi av skolens inntaksreglement. Alle vedtakene om inntak som skolen har fattet er gjort i skriftlig form. Alle vedtakene inneholder også informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans, fremgangsmåten ved klage og retten til å se sakens dokumenter. Dette er i tråd med forvaltningsloven. Forvaltningsloven krever at vedtak om avslag skal inneholde en begr unnelse som viser til hjemmelen for enkeltvedtaket og de faktiske forholdene som er lagt til grunn for avgjørelsen. Med hjemmel menes både lovhjemmelen i privatskoleloven, samt hvilke prioriteringsregler i inntaksreglementet som er lagt til grunn. I sine vedtak om avslag på inntak har skolen i vedtakene vist til at det har vært oversøking til skolen, og at avslaget er blitt gjort i henhold til inntaksreglementet 2 og har vært basert på karaktersnitt og håndverksmessige forutsetninger. I skolens inntaksreg lement er karaktersnitt nevnt som prioritering, men håndverksmessige forutsetninger er ikke nevnt. En henvisning til et kriterium som ikke er nevnt i skolens inntaksreglement vil ikke være relevant som en begrunnelse for et avslag på inntak. I sine vedta k viser skolen ikke til lovhjemmelen i privatskoleloven. Det er i denne sammenheng ikke tilstrekkelig at det vises til lovhjemmelen i inntaksreglementet, hjemmelen i privatskoleloven skal fremgå av selve vedtaket. Kravene til begrunnelse, jf. forvaltningsl oven 24 og 25, er dermed ikke oppfylt. Oppsummering og konklusjon Plus-skolen skolen har fattet skriftlige vedtak om inntak som inneholder informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans, fremgangsmåten ved klage og retten til å se sakens dokument er. Dette er i samsvar med kravene i forvaltningsloven 23 og 27 tredje ledd. Vedtakene om avslag inneholder ikke en begrunnelse som viser til de faktiske forholdene som er lagt til grunn for avgjørelsen, i og med at det vises til prioriteringsregler som ikke fremgår av inntaksreglementet. Vedtakene mangler også en henvisning til lovhjemmelen i privatskoleloven. Dette er et brudd med forvaltningsloven 24 og 25.
Side 9 av 12 4.2 Avgjørelser om bortvisning av elever Plus-skolen beskriver skolens praksis for avgjørelser om bortvisning i sin redegjørelse til Utdanningsdirektoratet, og at det de siste ti årene ikke har vært tilfeller der det har vært behov for å vise bort en elev. Skolen har derfor sendt inn en kopi av sitt ordensreglement, samt mal for enkeltvedtak om bor tvisning og mal for intern registrering og arkivering av bortvisningssakene. Forhåndsvarsel Ordensreglementets 8 omtaler reaksjoner ved brudd på reglementet. Der nevnes bortvisning som et særskilt tiltak ved alvorlige eller gjentatte brudd på ordensregle mentet. Videre omtaler 9 i reglementet hvordan saksbehandlingen av særskilte tiltak foregår. Her står det at forvaltningslovens regler for enkeltvedtak følges når særskilte tiltak iverksettes, og at vedkommende skal varsles om dette på forhånd, jf. forva ltningsloven 16. I skolens redegjørelse fremgår det at ved alle saker hvor bortvisning vurderes, blir det avholdt møte mellom skolen og gjeldende elev. Foresatte innkalles også til dette møtet hvis eleven er under 18 år. Eleven får anledning til å legge frem sin side av saken sammen med evt. foresatte, og når parten eller partene har uttalt seg, tar skolen ved rektor en avgjørelse om det skal fattes vedtak om bortvisning. Fremgangsmåten som skolen har beskrevet oppfyller kravet i forvaltningsloven 16. Vi gjør oppmerksom på at dersom det skulle oppstå tilfeller hvor elev eller foresatte ikke har fått mulighet til å uttale seg, skal skolen sende et forhåndsvarsel, jf. forvaltningsloven 16 andre ledd. Vi viser til det rettslige grunnlaget ovenfor, som beskriver hva et eventuelt forhåndsvarsel skal inneholde. Enkeltvedtak Skolens mal for enkeltvedtak om bortvisning har en rubrikk hvor det skal fylles ut hvilken hendelse som ligger til grunn for avgjørelsen og hvilken paragraf i ordensreglementet som er br utt. For at kravet i forvaltningsloven 24 og 25 skal være oppfylt, må begrunnelsen også vise til lovhjemmelen i privatskoleloven. Foruten dette inneholder malen informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans, fremgangsmåten ved klage, retten til å se sakens dokumenter og retten til å be om utsatt iverksetting slik forvaltningsloven 27 tredje ledd krever. Disse kravene til innholdet i et enkeltvedtak omtales også i 9 i skolens ordensreglement. Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratet har ikke grunnlag for å konkludere på om Plus-Skolen sin praksis for vedtak om bortvisning er i tråd med forvaltningslovens krav, ettersom skolen ikke har fattet slike vedtak. Vi viser forøvrig til våre vurderinger ovenfor og hvorvidt fremgangsmåten som sko len beskriver, vil være egnet til å oppfylle kravene i forvaltningsloven.
Side 10 av 12 4.3 Avgjørelser der en elev eller foreldre ber om tiltak som angår det psykososiale miljøet Plus-skolen skriver i sin redegjørelse at de, verken fra inneværende eller tidligere skoleår, har konkrete varsler eller avgjørelser om tiltak knyttet til enkeltelevers psykososiale miljø. Skolen har derfor sendt inn en kopi av tiltaksplan for elevenes skolemiljø, der det inngår en mal for enkeltvedtak om tiltak og diverse maler og skjemaer for intern registrering og arkivering av saker som angår det psykososiale miljøet ved skolen. I tiltaksplanen omtales opplæringsloven 9a -3 siste ledd og behandling av meldinger om "krenkende ord og handlinger". Videre omtales også at slike henstillinger fra elev eller foreldre skal behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Når det gjelder forhåndsvarsel jf. forvaltningsloven 16 viser vi til det rettslige grunnlaget ovenfor, som omtaler i hvilke særlige tilfeller det er krav om å forhåndsv arsle elev og foresatte før det fattes enkeltvedtak om tiltak. Skolens mal for vedtak om tiltak om psykososialt miljø viser til lovhjemmelen i opplæringsloven, og har også lagt opp til at de faktiske forholdene som er lagt til grunn for avgjørelsen skal fr emkomme av vedtaket. Dette vil være egnet til å oppfylle kravet til begrunnelse i forvaltningsloven 24 og 25. Videre inneholder malen informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans, fremgangsmåten ved klage og retten til å se sakens dokumenter, slik forvaltningsloven 27 tredje ledd krever. Vi vil imidlertid gjøre oppmerksom på at det ikke er anledning til å kreve at en klage må være begrunnet. I forvaltningsloven 32 heter det at en klage bør begrunnes. Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirek toratet har ikke grunnlag for å konkludere på om Plus-Skolen sin praksis for vedtak om tiltak som angår det psykososiale miljøet er i tråd med forvaltningslovens krav, ettersom skolen ikke har fattet slike vedtak. Vi viser forøvrig til våre vurderinger ove nfor og hvorvidt fremgangsmåten skolen beskriver, vil være egnet til å oppfylle kravene i forvaltningsloven.
Side 11 av 12 5 Utdanningsdirektoratets reaksjoner På bakgrunn av det som framgår av kapitlene ovenfor vedtar Utdanningsdirektoratet følgende pålegg, jf. privats koleloven 7-2a første ledd: Avgjørelser om inntak av elever 1. Styret ved skolen skal sørge for at det ved beslutninger om inntak og avslag på inntak fattes enkeltvedtak som oppfyller forvaltningslovens kap. IV og V, jf. privatskoleloven 3-1 sjette led d. Pålegget innebærer følgende: At enkeltvedtak om avslag på inntak inneholder informasjon om lovhjemmelen for enkeltvedtaket og de faktiske forhold som er lagt til grunn for avgjørelsen. 6 Oppfølgning av tilsynsresultatene Tiltak for å rette lovbruddene ska l iverksettes umiddelbart. Når påleggene er oppfylt skal styret ved Plus-Skolen bekrefte dette ved en erklæring til Utdanningsdirektoratet der skolen redegjør for hvordan de har rettet påleggene. Frist for å sende inn slik erklæring er 1. oktober 2014. Der som senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse. 7 Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er kommet fram til styret, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Det kan søkes om å få utsatt iverksettelse inntil klagefri sten er ute eller klagen er endelig avgjort, jf. forvaltningsloven 42. Om utforming av klage vises det til forvaltningsloven 32. Parten har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Bente Barton Dahlberg avdelingsdirektør Rannveig Dahlen Wesnes rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent.
Side 12 av 12 Vedlegg: Liste over dokumentasjon sendt inn av skolen Én avgjørelse om inntak og fem avgjørelser om avslag på søknad om inntak (anonymisert) Inntaksreglement En redegjørelse for skolens fremgangsmåte for å vise en elev bort fra skolen Skolereglement Mal for enkeltvedtak om bortvisning Mal for intern registrering og arkivering av bortvisningssaker En redegjørelse for skolens fremgangsmåte for tiltak etter 9a -3 tredje ledd Tiltaks plan for elevenes skolemiljø Mal for enkeltvedtak om tiltak som angår det psykososiale miljøet Maler og skjemaer for intern registrering og arkivering av saker som angår det psykososiale miljøet